7/11/2024

Sølvgruvene på Kongsberg – fra bergbryting til krutt og dynamitt

Teknisk Sett tar deg med til Kongsberg Sølvverk og snakker med Per Halvor Selbakke om sølvgruvenes historie, fra oppdagelsen av sølv i 1623 til gruvens nedleggelse i 1805. Vi hører om hvordan gruvedriften utviklet seg, fra håndmeisel til bruk av overfallsjul og hestevandringer, og hvordan Kongsberg ble et sentrum for berggrunnskunnskap og utdanning.

00:03

Podcasten utforsker historien og teknologien bak Kongsbergs sølvgruver, særlig fokusering på oppdagelsen av sølvet i 1623.

11:00

Sølvverket i Kongsberg opplevde hestevandring, tysk ekspertise og høyere utdanning, men endte i nedgang og nedleggelse i 1805.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er på Kongsberg. I dag har jeg vært inne i sølvgruene i Kongsberg, og det er spesielt interessant, ettersom vi er inne i 400-årsfeiringen av Kongsberg by. Teknologibyen Kongsberg, får jeg legge til.

Og det er helt fantastisk å være inne i gruene, men vi har også vært og sett på selve funnstedet som skjedde året før, altså i 1623, der Sølle ble rett og slett opptaget da, i 1623. Og med oss for å snakke mer om dette, så har vi ingeniør og pensjonert museumsdirektør Per Halvor Selbakke. Velkommen!

Takk. Dette er jo superspennende. Du må dra oss gjennom historien. Hvem fant Sølle, og hva førte det til? Trakkene rundt Kongens Gruve var den gang rett og slett en setegrenn. Hvor langt utenfor Kongsberg sentrum er det da? Det er vel da 3-4 kilometer sør-vestover. Der finner vi Kongens Gruve i dag, og det var altså en setegrenn.

på første halvdelen av 1600-tallet. Det har da vært slik at historien forteller at det var bønder, først og fremst et par jetebarn som fant noe i setemarka som de syntes var litt mistenkelig, tok det med seg hjem på gården hvor far oppdaget at dette lot seg smelte til sølv i smiesa.

Og på den måten så de første månedene så var det vel en litt illegal drift med fremstilling av sølv. Og så solgte noen sølvsmeder rundt i traktene. Men det er jo en inskripsjon det funnstede, så det ble rimelig fort kongelig besøk. Ja, det gjorde det, for det tok ikke lenge tiden før Kristian IV. fikk rede på dette sølvfunnet i Setemarka oppe i Sandsverg.

Han kommer da opp til Bragnes med båt i slutten av april 1624. Da er vi i Drammen. Da er vi i Drammen, ja. Og så redan på Vårbløttestier sannsynligvis oppover Eikebygdene for å ta de nyoppdagede herlighetene i nærmere Øyesyn. Og da skal han ha vært og besøkt funnstede som da var besatt av noen få bergmenn i 27. april 1624, år etter sølvfunnet.

Og så på denne turen skal han ha stanset med god utsikt over byen og utpekt beliggenheten for Bergstaben Kongsberg. Og det var da spesielt fossefallene midt i byen som var interessante.

De drivkraftene for både smeltdytter og tekniske innladninger som verket rang. Men det var sølvet som lokket ham til byen? Det var det helt sikkert. For samtidig med at han var her på Kongsberg den våren, så ble det samtidig sendt ned de første sølvpostene fra gruvene her oppe. Og de ble da smeltet om og preget om til de første spesiedalerne i København i 1624.

Ja, det gjorde jo ekstra inntrykk. Men altså, nå, jeg var jo inne i gruene her tidligere i dag, og vært på funnstedet, altså gruve, det er jo utrolig mye gruveganger og antall gruver, og det er jo voldsomt. Ja, hele det vi kaller for Kongsparatsestrikt er vel omkring 30 kilometer i nordkydelig retning, og kanskje 10 kilometer i østvestlig retning. Og innen dette området så finner vi sannsynligvis tusenvis av påhøgg og skjerp,

og hvor det da også er store gruver som har vært drevet gjennom mange hundre år, men altså det har vært en herskar med forekomster som har vært undersøkt og som ikke har gitt noe særlig sølv. Nei, og det må jeg bare spørre om litt tidlig i podcasten, men hvis man fant mer enn nå, ville det vært drivverdig i dag? Jeg tror det er nettopp sølvprisen ligger nå i unnekant av 10 000 kroner kiloen.

Og når det sølvgruene her var i drift på 16-1700-tallet, så må vi være oppmerksom på at på den tiden så kunne en kilo sølv betale lønningene for en bergmann omtrent i ett år. Wow.

Så kan du tenke ut hva slags kostnader du vil få i dag. Så det var høyere på rangstigen den gangen? Det var nok det. Det var andre verdier med sølje på den tiden. Men det er jo et perspektiv. Vi skal snakke litt om teknologi, men i denne delen av podcasten, vi må jo dele dette opp per alvor for at du har så mye kunnskap, men det er jo store dyp her og ting skal fraktes inn og ut og

Vi har jo vært og sett på et egentlig kjempestort grunnmør til et såkalt overfallshjul.

Og du er bøs og sier at det var jo egentlig starten på den industrielle revolusjonen og ikke dampmaskinen? Det er riktig, for Kongsberg var det overfallsjulet som sørget for driften og de hadde klart å følge sølvforekomsten nedover i dypet. Forklar litt der nede hva overfallsjulet er. Ja, det er vannjul med diameter fra kanskje 8-10 meter helt opp til 16 meter i diameter som er det største vi har på Kongsberg.

og vannet faller inn på lukkede skovler på oversiden av vannhjulet og gir da et ganske stort dreivmoment til drift av pumpinnretninger og heisinretninger. Og dette sto jo da på toppen av fjellet, eller på toppen av gruvene her, ikke sant? Det er riktig, og hele Knutefjellet som er stedet for gruvedriften,

Det ble da regulert utover slutten av 1600-tallet og 1700-tallet med takrendesystem som da på slutten av 1700-tallet rommet

Cirka 60 kunstige dammer og 60 kilometer med vannrenner til drift av overfallsjulene. Og i området her så er det vel registrert drøyt 100 vannjul til drift av sølvverkets pumpe og heisesystemer nedover i grøvene. Fordi dammene og noen av disse grunnmurene, kaller jeg det, til disse overfallsjulene, er det fortsatt selv om vannrennene er borte. I hvert fall de som...

Vannrønne står, men de leder ikke vann, og flere av dammene står fortsatt, og mange av dammene har fortsatt vann. De største dammene er fortsatt intakte, og holder seg like som bevaringen av kulturlandskapet Kongsbergs Vellverk.

- Litt om omfanget av hva vi snakker om her, som både disse vannhjulene og på vannpumpene og heisene skulle brukes til. Altså vi snakker jo om store dyp, det er jo dype gruver og det er mye kilometer med gruver. - Det er det, og det er slik at sølvforkomstene de sto omtrent vertikalt nedover i dypet. - Ja riktig, du gikk nedover og gikk ikke over samtalen. - Ja, man gikk fra dagen og nedover i dypet, fulgte sølvforkomstene.

og endte opp med store avgrunner og store dyp. Så allerede midt på 1700-tallet så opererte de jo Segen-Gottes-skruet som ligger her nede, som da hadde veldig dyp på 540 meter. 540, halv kilometer rett ned? Ja, halv kilometer rett ned. Fantastisk, og da måtte man ha pumper og heiser. Hvordan fungerte det egentlig? Hvor kom vannet fra?

Vannet kommer fra dam- og rennesystemet som ligger innover motionsknuten, på plateau over gruvefeltene. Dette ble ledet ned i vannrenner ned til gruvene. Det var ikke alltid mulig å få vannet ned der hvor gruvene lå, slik at disse hjulstundene kan ligge opptil 600-700 meter.

fra selve gruopningen. Kraftoverføring da? Ja, det skjedde med veivaksler på vannhjulene, eksentriske kromtapper. Altså på overflaten, rett og slett i landskapet ble dette overført? Ja, så hadde de stangfelter som stod på bukker nedover i landskapet og overførte det med bevegelser ned til gruopningene hvor det ble vinklet nedover i dypet.

Det har jeg ofte lurt på, altså hvordan man klarte å holde koll på hvor du var enn inne i fjellet, og det må ha vært noen landmålinger, altså hvordan holdt man styr på dette her da? Ja, når de da begynte med disse store stålanleggene midt på 1700-tallet, hvor de skulle...

punkterer gruene nede på dypet med flere kilometer lange stoller. - Hva betyr punktering? - De laget rett og slett tunneller som gikk på stigning inn til gruvefeltene for å kunne drenere det. Det var det viktigste å få vannet ut av gruene. Da måtte det gå på stigning inn til gruvesaktene. - Derfor går slagstigningen? - Den går på slagstigning på noen få meter.

Og til dette så hadde de da markskjædere, gruvemålere. De var spesielt gode i matematikk, spesielt trygonometri. Og satt og regnet på dette, og hadde sannsynligvis noen søvnløse netter når de nærmet seg gjennomslagene. Ja, at de traff. Og tok vel de siste kontrollregningene.

Og vi ser jo at de kunne vel ha noen avvik, men i det store og det hele så lykkes det. Når du nevner det, det var ikke så mye svingninger på det gruvetoget igjen. Nei, det er noen. Går vi i underbergstollen som da startet opp på 17-20-tallet, så ser vi nok at de har...

At de har slingret litt i grann. Men de hadde jo da flere angrepspunkter samtidig. De lagde jo faktisk røyksjakter ned til stollen for å bli kvitt røyken fra fyrsettingen. Og fra disse røyksjaktene så kunne de da jobbe mot hverandre. Så de hadde hele tiden motstoller. Og det var jo da her utfordringen lå. Det var at de skulle helst treffe hverandre. Men du snakker om en by som ble egentlig etterpå.

Etablert, det var ikke en by. Og her satte man i gang, det er jo egentlig et, altså hvor mange mennesker snakker vi om som jobbet i dette systemet? Ja, det utviklet seg voldsomt da utover 1700-tallet. I 1770 så var det vel drøyt 4000 mann som var ansatt ved Kongsberg Sølverk. I tillegg til andre. I tillegg så kom jo da alle de som forsynte Sølverket med tømmer og trevirke i bygdene rundt omkring.

Sølvverket hadde ikke hester, og det var et stort behov for hestetransport, og det driftet hestevandringen med gruvesaktene. Når kom hestevandringen? Det kom i 1860-tallet, da begynte de for alvor med hestevandringer. Det var en ny energikilde for gruvedriften? Det var det, og så for å avløse bergmennene som sveibet opp sølvmalmen på håndkraft, så kunne de nå bruke hestevandringer.

Men Sølverket hadde ikke hester, så dette ble da fremsatt på licitasjon til bønnene rundt omkring for å da drive heisesystemet ved gruene. Så det rant litt på bønnene her også? I aller høyeste grad. Men vi må snakke litt om, vi er jo inne på teknologi og du er jo selvingenør, hva med kompetansen da? Hentet man dette? Da er det mye tyske navn på disse gruene. Hva er bakgrunnen?

Ledelsen i Sølvverket var nok dominert av tyskere til langt ut på 1700-tallet, og den første norske berggatmannen, han heter egentlig Mikkel Hellesen, men han fortyska navnet sitt til Mikael Helsen. Ok, for å få innpass. Også et kjent navn i fjellspringningskretsene. Nettopp. Anders Helsen er jo en av slekningene til vår første norske overbergatmannen.

Så det var tysk ekspertise som kom opp hit og ble da omvandlet til norske forhold. Og på mange måter så ble jo Kongsberg Sveldeveik med sine gruvemaskiner og innretninger og det å håndtere store dyp og så videre spredde seg da rundt til de andre norske bergverkene.

Sølvverket var nok et spredningspunkt for teknologi utover 1700-tallet. Men så fikk man da behov for å lokalisere kompetanseoppbyggingen? Ja, gruvedriften utover 1700-tallet ble nå også avansert, og det ble jo oppdaget andre barnforekomster rundt omkring i landet, og en følte vel nå at det var på tide å sørge for en høyere utdanning for bergoffisere.

Så da ble det Kongelig Norske Bergseminarium etablert på Kongsberg i 1757. Og da er vi rundt ved Kirketorvet, er vi det? Det ligger på Kirketorvet i dag. Altså den bygningen er fra 1786. Og rommet av bibliotek, modellsamlinger og ikke minst mineralsamlinger. Og det ble vist da i bergvidenskap. Vår sentrale fag var jo markseideri, dette med gruvmåling som vi snakket så vidt om.

Men også mineralogi, lære å kjenne malmer og mineraler. Og hvordan du skulle frembringe metallen ut fra dette. Det var jo sentrale fag ved

Det er vel ikke alle som liker å høre det, men det var jo forløperen til teknologisk utdannelse i Norge. Det er det. Norges tekniske høyskole feiret i 1957 200 års jubileet for høyere teknisk utdanning i Norge, nettopp. Det startet her. Det er helt riktig. Ja.

Det er fantastisk. Vi skal ha en episode til, men før vi tar og deler det opp. Det ble en nedgangstid. Ja, de investerte kolossalt. Altså 4 000 ansatte i gruvsystemet. I 1770. De hadde i gang satt store stålprosjekter hvor de hadde håpet på å sølge på dypet.

Dette ble ikke innfridet, og utover 1700-tallet, sluttet av 1700-tallet, så var det dårlig tilgang på sølv, og dette endte opp i en katastrofe for Kongsberg Sølvverk, som da ble nedlagt i 1805. Det var en 17-1800-måned som ble avskediget. Og så skulle de kompensere noe på denne tragedien og etablere et jernverk som et...

Ja, nærmest et sysselsetningsprosjekt. Ja, riktig. Og dette jernverket ble etablert midt i byen, og Masån ble påblåst i 1809, og kom da i drift med jernproduksjon. Og det er forløperen til...

Og det er forløperen til Kongsberg våpenfabrikk. Fantastisk. Det er litt av en historie. Absolutt. Vi kommer tilbake med en episode om brytningsteknologi, og hvordan man fikk malmen løs fra fjellet, for jeg sier det på litt sånn ukyndig språk. Men enn så lenge, Per Halvor Selbakke, takk for din kunnskap. Bare hyggelig.

Nemnt i episoden

Kongsberg Sølvverk

Sølvverket er temaet for episoden, og Selbakke forteller om dets historie og teknologi.

Kongsberg

En by som ble etablert i 1624 på grunn av sølvfunnet, og stedet for episodens intervju.

Sølv

Sølv var det viktigste produktet fra gruvene, og det som drev utviklingen av Kongsberg.

Overfallsjul

En type vannjul som ble brukt for å drive pumpe- og heisesystemer i gruvene.

Kristian IV.

Kong Kristian IV. besøkte sølvfunnstedet i 1624 og bestemte seg for å etablere Kongsberg.

Bergseminarium

En skole for bergoffisere, grunnlagt på Kongsberg i 1757, som var en forløper for teknologisk utdanning i Norge.

Teknisk Sett

Podcasten hvor intervjuet finner sted.

Den tekniske ukebladet som lager Teknisk Sett.

Jan Moberg

Programlederen for Teknisk Sett.

Per Halvor Selbakke

Gjesten i episoden, pensjonert museumsdirektør og ingeniør.

Segen-Gottes-skruet

En gruve på Kongsberg med en dybde på 540 meter.

Kongsberg Våpenfabrikk

Et jernverk som ble etablert på Kongsberg i 1809, og som var forløperen til Kongsberg Våpenfabrikk.

Mikael Helsen

Den første norske berggatmannen, som fortyska navnet sitt for å få innpass.

Anders Helsen

En slekning av Mikael Helsen, et kjent navn i fjellspringningskretser.

Norges Tekniske Høyskole

En teknisk høyskole i Trondheim, som feiret 200 års jubileum for høyere teknisk utdanning i Norge i 1957.

Deltakarar

Host

Jan Moberg

Guest

Per Halvor Selbakke

Lignende

2/22/2024

Teknisk sett

Vil utvinne mineraler fra havbunnen

Verdifulle mineraler på norsk havbunn kan bli et nytt industrieventyr. NTNU-forsker Egil Tjåland mener det vil være riktig å utvinne ressursene, «så vi ikke blir et gissel i en større geopolitisk rivalisering».

Sjå mer

4/25/2022

Wolfgang Wee Uncut

Sturla Ellingvåg | WWU Miniserie (5:6) Jernalderen og Vikingtiden

Wolfgang Wee Uncut miniserie med Sturla Ellingvåg: "12.000 År Med Norsk Historie. Arven Fra Jegere, Krigere og Vikinger." Sturla Ellingvågs Youtube-kanal: @VikingStories Sturla Ellingvåg...

Sjå mer

7/9/2024

Teknisk sett

Sølvet var starten for teknologibyen

Ingeniør og pensjonert museumsdirektør Per Halvor Sælbakke forteller om den sølvbelagte starten for teknologibyen Kongsberg.

Sjå mer

7/25/2024

Teknisk sett

Norges første fabrikk

Kongsberg Våpenfabrikk ble etablert i 1814 – som Norges første fabrikk. 210 år senere er Kongsberg-Gruppen med på den fjerde industrielle revolusjon. – Vi har alltid hatt nesa utover inni skauen her, sier Even Aas.

Sjå mer

1/19/2023

Teknisk sett

Snart klart for Norges første gruve på nesten 40 år | #472

Da gruveselskapet Nordic Mining ble startet i 2006, så de etter grunnstoffer det vill bli stort behov for. De falt ned på titan og litium. Norges geologiske undersøkelse (NGU) pekte på Engebøfjellet mellom Førde og Florø som en gigantisk titanforekomst, og Nordic Mining kjøpte seg inn i en finsk litiumforekomst. Den siste har de solgt seg ut av med god fortjeneste og konsentrert seg om Engebøfjellet.

Sjå mer

9/23/2018

Teknisk sett

Episode 145 - Sort kull i hvitt landskap

Podcasten Teknisk sett har tatt turen til Svalbard! Dette er episode 1 av 3 fra besøket. Fra å være en norsk bastion i nord, der penger ikke spilte noen rolle så lenge vi kunne markere norsk virksomhet på Svalbard, er Store Norske Spitsbergen Kullkompani i dag en mye mindre virksomhet. De driver ut mellom 130 og 150 000 tonn kull fra Gruve 7, ikke langt fra Longyearbyen. Vi har vært på Svalbard og snakket med direktør Jan Morten Ertsaas om fortid, nåtid og fremtid for kulldriften og energiforsyningen i Longyearbyen.

Sjå mer

11/9/2023

Teknisk sett

Blåser i stål, satser på betong til havvindfundamenter

Tidlig i oljealderen bygde Norge gigantplattformer med betong. Det kan vi gjenta med masseproduserte fundamenter for havvind. Og kanskje også flytende turbiner senere, for dyp under 80 meter. Det satser i hvert fall Kjell Rune Nakkestad i Amon på.

Sjå mer

4/13/2023

Teknisk sett

Han lykkes med gruvedrift der Edison feilet | #484

Rana Gruber i Dunderlandsdalen ble startet opp på den samme forekomsten som Thomas Alva Edison prøvde seg på i 1901 – og feilet. Nå går det så det dundrer.

Sjå mer

Lastar