Tekna-president Elisabet Haugsbø presenterer årets lønnsstatistikk: teknologimedlemmer tjener i snitt 1,1 millioner i privat sektor, ferske sivilingeniører har høyest lønnsvekst, bytte jobb lønner seg, og det er 2-3 prosent uforklarlig kjønnsforskjell i lønn. Også syv feil å unngå i lønnssamtalen.
03:31
Lønnsforskjeller mellom bransjer påvirkes av kompetansebehov, med olje- og gasssektoren fortsatt dominerende, mens den grønne bransjen sliter.
06:58
Kommunene sliter med å beholde kompetansegrupper, noe som kjønnsmessig viser en 2-3% uforståelig lønnsforskjell.
Transkript
Nevnt i episoden
Tekna
Fagforbundet for teknologer, står bak den årlige lønnsstatistikken som er episodens hovedtema.
Elisabet Haugsbø
President i Tekna og gjest i podkasten; forklarer lønnsstatistikken.
Teknisk Ukeblad Media
Selskapet bak podkasten; Haugsbø er styreleder der, men temaet unngås.
Delta
Fagforening som sponser episoden, med humoristisk reklame om Geir som klager over jobben.
Olje og gass
Sektor som fortsatt ligger høyt i lønnsstatistikken; trekker kompetanse fra grønne næringar.
Kunstig intelligens
Omtalt som voksende område med høyt lønnsoppgjør og stort kompetansebehov.
Kommunene
Har tatt lønningstak for å tiltrekke ny kompetanse, men sliter med å beholde folk.
Grønne næringar
Lavere lønnsvekst og reduserte investeringer; Haugsbø er bekymret for kompetansemigrasjon.
Byggebransjen
Nevnt som bransje som sliter og får mindre lønnsoppgjør.
IKT
Kategorien for IT/teknologiarbeidere med høyt lønnsoppgjør; navnet beholdes av statistiske hensyn.
Deltakere
host
Jan Moberg
co-host
Ellen Wieseth
guest
Elisabet Haugsbø
Sponsorer
Delta
Poeng
Lønn er en driver for å få kompetanse til å flytte seg mellom sektorer.
Teknas president peker på at lønnsnivå påvirker hvor teknisk kompetanse havner, for eksempel mellom offentlig og privat sektor.
Hva skal vi leve av om 40 år? Hvordan sørger vi for at kompetansen flyter til de bransjene vi ønsker?
En spørsmålsstilling om langsiktig omstilling fra olje og gass til grønne næringer.
Det er ikke sånn at alle skal tjene det samme – men når man tar bort alle vanlige lønnsdrivere, burde like individer komme på cirka null.
Et viktig poeng i likestillingsdebatten fra Teknas kjønnsanalyse av lønnsstatistikken.
Ikke true med å si opp dersom du ikke faktisk mener det – det kan være vanskelig å ta tilbake.
Ett av de syv rådene om hva man ikke bør gjøre i lønnssamtalen.
Ta ansvar og utvikle deg, så vil det lønne seg.
Råd til unge medlemmer om at kompetanse og ansvar tidlig i karrieren gir høy lønnsvekst.
Kommunene blir et springbrett – de får inn kompetansen, men greier ikke å beholde den.
Et kontroversielt, men interessant poeng om kommunal sektors evne til å beholde teknisk personell.
Ikke bland privatøkonomien opp i lønnssamtalen.
Første av Teknas syv feil i lønnssamtalen – personlig økonomi klinger ikke godt hos arbeidsgivere.
Påstander
Teknas medlemmer i privat sektor tjener i snitt 1,1 millioner kroner.
Fra Teknas årlige lønnsstatistikk.
Gjennomsnittslønnen i kommuner er 890 000 kroner og i stat 850 000 kroner.
Angitt i lønnsstatistikken som presenteres i avsnittet.
Tekna har 118 001 medlemmer.
Angitt som medlemstall per tidspunktet for opptaket.
Teknas lønnsundersøkelse har historisk sett en svarprosent på rundt 60 prosent.
Historisk svarprosent oppgitt av gjesten.
Byggebransjen og grønne næringer/småselskap får mindre lønnsoppgjør enn snittet.
Fra lønnsstatistikken.
Olje- og gass-/energisektoren ligger fortsatt høyt på lønnsstatistikken.
Fra lønnsstatistikken.
Olje- og gasssektoren opplevde konjunkturnedgang i 2015–16, med tilflytting av høy kompetanse til grønne bransjer.
Gjestens beskrivelse av utviklingen etter nedgangen i 2015–16.
Kommunene har løftet nytilsettelønnene de siste fem–sju årene for å konkurrere med privat sektor.
Beskrevet av gjesten basert på Teknas observasjoner.
Det er en uforklarlig lønnsforskjell mellom kjønn på 2–3 prosent når man sammenligner like individer, minst i stat og mest i privat sektor.
Fra Teknas like-for-like-analyse av lønnsstatistikken.
Teknas medlemmer har veldig høy lønnsvekst de første fem årene i arbeidslivet, knyttet til ansvar og kompetanse.
Fra lønnsstatistikken.
Man får gjerne store lønnsøkninger når man bytter jobb.
Observasjon fra Teknas statistikk og erfaring.
Arbeidsgivere roser ofte de tillitsvalgte i Tekna.
Gjestens erfaring fra møter med arbeidsgivere.
Det er underdekning av teknisk kompetanse i de fleste sektorer, blant annet i kommunene og helsesektoren.
Gjestens vurdering av kompetansesituasjonen.
Ellen Wieseth skal overta podcasten Teknisk Sett om kort tid.
Nevnt i introduksjonen av avsnittet.
Elisabeth Haugspø er president i Tekna og styreleder i Teknisk Ukeblad Media.
Presentert som gjestens roller.
Laster
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med min kollega Ellen Wieseth. Hei, Ellen. Hei, god dag. Vet du hva, nå stokket jeg litt for at jeg så en aning, og det er gjesten vi har i dag. Det er jeg med. Oi, det er jo deg først. Og Ellen skal jo ta over denne podcasten om kort tid, så veldig fint å ha med deg, Ellen. Og vi sitter i dag hos Tekna.
Fordi de har en årlig lønnsstatistikk som er veldig interessant, spesielt for oss som er teknamelløver, for jeg må jo avsløre at det er jeg,
Og her har vi med oss president i Tekna, Elisabeth Haugspø. Hei Elisabeth. Hei hei. Og vi må jo legge til at du også er styreleder i Teknisk Ukeblad Media, som eier oss. Det gjør jeg. Ja, men det er ikke det vi skal snakke om i dag. Nei, det er ikke det vi skal snakke om i dag. Men jeg blir jo nysgjerrig da, denne lønnsstatistikken gjør dere årlig.
Sånn, for lytterne, og det er ganske fersk, hvordan har utviklingen vært, og hva er liksom outliers her og gjennomsnitt?
Vi må jo bare si at våre teknomedlemmer er jo en godt betalt gruppe med folk. Vi har jo i snitt 1,1 millioner i lønn i privatsektor, og det må jeg jo si er jo noe høyt. Over hele aldersspektet? Over hele aldersspektet. Og vet du hva? Kommunestat er ganske hakkehel med 890 000 i kommuner og 850 000 i stat, så det er ikke så halvgale stor forskjell i snitt.
Husk det, så kan vi snakke litt om det etterpå. Men sånn, utviklingen de siste årene har jo vært moderat. Vi tenker at det er ansvarlig og litt lurt, fordi at vi ønsker jo, våre medlemmer ønsker jo å være med å bidra til å stabilisere trygge arbeidsplasser og så videre. Så
Når det er såpass usikre tider som det er i enkelte sektorer, så tenker vi at det er ganske ansvarlig å ikke ha sånn direkte lønnsfest, kan jeg vel si. Bare før vi går videre, dere har 118 000 og én medlem, as we speak, skjønte jeg. Men hvor mange av de har svart på den undersøkelsen? For de er jo litt sånn viktig å få med. Vi har en svarprosent på vanligvis rundt 60 prosent. Oi!
Jeg har ikke fått svar enda, men historisk sett ligger det rundt der. Uten at jeg skal få gripe meg på hvordan det har vært i år, så håper jeg at vi er rundt cirka der. Da har vi en god kritisk masse til å svare på hvor leis lønnsutviklingen har vært fra år til år.
Når dere ser på tallene, du nevnte jo at det er noen unntak her fra det store snittet. Hva er det dere ser da? Vi ser jo at det er enkelte bransjer som får mindre oppgjerd. Byggebransjen blant annet sliter jo veldig og har slet i en god del år. De grønne næringene og nye småselskap er jo også noen av de som heller ikke har noe stor lønnsfest naturlig nok. Og så kan den jo si at
at der kommer jo en del andre lønnsmidler inn, og du har jo veldig mange medlemmer som er med å starte opp selskap, de eier jo en del av selskapet også, så det gjør jo noe med hva slønnsforventningene en får, og så videre.
Og så er det jo sånn at det fortsatt er olje og gass eller energi da, som ligger ganske høyt oppe på lønnsstatistikken. Men dette var jeg veldig nysgjerrig på, for jeg så det at olje og gass-sektoren ligger fortsatt høyt, og jeg skjønner jo det at den skal også digitaliseres, så det er mye IT og digital kompetanse innen der. Men hvordan er det med disse nye, og nå tenker jeg på kunstig intelligens, og det skjer jo mye innenfor denne sektoren. Er det å spore og se at dette virkelig tar av?
Ja, som bransje i seg selv. De som faller inn under IT eller IKT, vi må fortsatt svært kalle det IKT, for det har vi fått spørsmål om. Hvorfor heter det IKT? Fordi vi har kalt det IKT over tid, og hvis du endrer navnet på det, så mister du per definisjonsstatistikken din. Så bear with us, IKT er ikke det gamle kjedelige, det er mye innenfor der. Men det var litt sånn digresjon. Men det vi ser er at det er jo ganske høyt lønnsoppgjær i de bransjene også.
Så det er helt klart tydelig på at det trengs flere med den kompetansen inni der, fordi et høyt lønnsoppgjør har det jo også med å si hvor mange som er trengt inni den bransjen, hvor mye de skal betale for å få det, og så videre. Men det som kanskje er litt...
En liten hjertesukkerbekymring fra min side er at jeg skulle gjerne ønske å ha sett en mer sunn grønn bransje. Vi så jo en voldsom utvikling i den grønne bransjen når olje- og gassektoren gikk ned konjunkturmessig tilbake i 2015-16, fordi du fikk en vanvittig tilflyte av høy kompetanse inn i den bransjen, og den blomstret jo da.
Og så var det jo selvfølgelig en del andre driver av med investeringer, sånn som gjorde at det var mulig. Og nå ser vi dessverre at investeringene går ned i grunnen, og da går kompetansen tilbake igjen, for eksempel til olje og gass. Og det er ikke på en måte dårlig i seg selv da, men da er jo spørsmålet, hva skal vi leve av om 40 år da?
Hvordan sørger vi for at den kompetansen flyter til de bransjer vi ønsker? Og lønn er jo en driver i å få kompetanse til å flytte seg mellom sektorer. For eksempel kommunal og offentlig sektor versus privat sektor. Ja, for det sager jeg på. Når du ser på bygninger og lønner her, så er jo privat sektor på topp. Men rett bak så kommer jo kommunene foran staten. Hvorfor er det sånn?
Vi opplever at kommunene har faktisk tatt i et tak, og de har skjønt at hvis de skal ha inn spennende ny kompetanse, så er de nødt til å konkurrere med privatsektor. Så vi har opplevd de siste fem-seks-sju årene at kommunalsektor har virkelig gjort noen skikkelig jaffs.
når det kommer til nybyrderne. Og det tenker vi er veldig lurt. Det er jo ofte de som sitter igjen med oppgavene. Kommunalsektor? Ja, når regjeringer og rikspolitikere bestemmer hva de skal gjøre, så er det jo de som får oppgavene. Enten det er vannverk eller avløp, eller you name it.
Det er jo en utrolig spennende oppgave. Jeg vet ikke om vi skal komme inn på det nå, men vi har jo også vår egen kommuneundersøkelse. Vi får se om vi får tid av det. Kanskje det blir et annet spørsmål en annen gang. Men det vi ser er jo at kommunene sliter med å beholde folk. Så de får det på en måte inn, men de greier ikke å beholde dem, fordi de greier ikke å bygge et sterkt faglig miljø. Og de greier kanskje ikke å holde tritt med lønner etter hvert. De blir et springbrett.
For konsulentbransjen blant annet da? Jo, kanskje. Akkurat det får vi ikke ut av vår lønnsstatistikk. Men vi ser tendenserne til at dessverre så blir ikke kompetansen lenge nok i kommunene, og de greier ikke å tiltrekke seg eller beholde det. Så mye som de burde for å kunne løse alle de spennende oppgavene, som for eksempel vei og vann og avløp, ikke minst. Det er et etterslepp. Ja, det er kjempeetterslepp. Ja.
Et kjennetegn ved årets undersøkelse er at dere også har gått virkelig inn på dette med forskjellen mellom kjønn. Hva finner dere der?
Vi gjorde jo en liten djupdykk i vår statistikk for noen år siden, fordi vi stilte oss spørsmålet, er det forskjell på lønner mellom kjønner? Vi er jo så flinke og ansvarlige, og her burde det kanskje ikke være noe forskjell. Det er en veldig ordnet bransje. Ja, veldig ordnet bransje. Så tenkte jeg, er det sånn?
Og så begynte vi å grave litt i statistikken for noen år siden, så fant vi at det er faktisk forskjell. Og da startet arbeidet med, ok, men hva gjør vi for å hjelpe til å på en måte tette det gapet da?
Og da tenkte jeg, ok, men da må vi faktisk rigge lønnsstatistikken vår, slik at vi greier å synliggjøre de eventuelle forskjellene. Og så kan jeg jo bare si at det er jo ikke sånn at alle skal tjene det samme, det er ikke det som er poenget her, men når en tar bort alle de vanlige lønnsdrivende elementene som er kompetanse og bransje, ansiktet og ansvar og så videre og så videre, så burde en kunne komme på cirka null
Når det er veldig like individ. Og det er det som er poenget. Så dere er nå i denne undersøkelsen et like for like? Ja. Og hva finner dere da? Er det en stor forskjell?
Det høres jo ikke vanvittig ut, men det er 2-3 prosent. Minst i stat og mest i privata. Og det er det vi kaller for sånn uforklarlig forskjell når du sammenligner to like individer på papiret. Og tar bort alle de andre faktorene, så sitter man igjen med det. Og det høres jo ikke så mye ut, men da må man tenke på at lønna di, grunnlønna di, den sier hvor mye person du får oppspart,
Den sier noe om hvilken bonus du eventuelt får. Så over et helt arbeidsliv er det faktisk snakk om ganske mye penger, når det kun er i hermetegn 2-3%. Ja, over tid blir det jo det. Men inn på et annet tema. Dere konkluderer også med at du bør ha høy lønnsvekst i begynnelsen av karrieren. At det er veldig lønnsomt. Forklarer.
Ja, og så er det et spørsmål. Vi kan på en måte ikke konkludere med at det er lønnsomt, men det vi ser i statistikken vår er at våre medlemmer har en veldig høy lønnsvekst i starten. Vi kaller den derivateren, så vi har kanskje nørdet for mye på det da, men vi kaller det for ansvar og kompetanse, altså AK-tillegg. Og det vi ser er at de nyutdannet, de lærer vanvittig mye og får veldig mye mer ansvar. De
De fem første årene de er ute i arbeidslivet, og det vil jo da vises nettopp på lommeboka. Fordi at du skal få mer penger for det du kan da, og det ansvaret du tar. Så dette er jo rett og slett et råd til unge medlemmer av dere da. At ta ansvar og utvikle deg, så vil det lønne seg. Yes, det skal jo lønne seg. Altså tar du mer ansvar, gjør du mer på jobben, så...
så skal det jo lønne seg i lommeboka. Så det er jo litt kompliment til arbeidsgiveren at dere ser på statistikken at det faktisk skjer. Ja, det er helt klart. Og så så vi jo inne på nettet at dere også gir noen gode råd til dem som skal prøve å øke lønnen sin. Ja, vi har jo...
råd til den berømte lønnssamtalen som vi selvfølgelig anbefaler å ha hvert eneste år. Her må vi bare be lytterne om å følge med for dette er jo ikke gjør disse syv feilene. Kolom! Vær så god Elisabeth. Nei, men da får vi begynne med nummer en da.
ikke gå i feller og blande privatøkonomien opp i lønnssamtalen. Ikke begynne å si at jeg må ha mer penger i lomboke, fordi noen vart noen låner så fryktelig dyrt. Det klinger ikke helt godt i arbeidsgiverne sine øyne, kan jeg vel si.
og nummer to, ikke komme med personangrep mot dere ikke komme og si at Per vil ikke gjøre noen ting, og det går ut over meg altså ikke bjørn sånne type ting, for det er ikke relevant bruk tid på å få framvist dine ting
Nummer tre. Ikke bruk samtalen som en anledning til å ta opp at sjefen ikke ser det godt nok. Ja, men du har ikke sett at jeg har gjort det, for jeg har gjort bla bla bla. Og det vil heller ikke... En anklage er kanskje ikke det... Ja, det er en anklage. Det er liksom ikke helt det du har lyst til å gå, men vi ser at folk gjør det. Fire. Ikke si at det er noen andre sin skyld at du ligger der du ligger lønnsmessig. Igjen, ikke skyld på andre. Nummer fem.
Ikke tro om å seie opp dersom du faktisk ikke mener det. Det kan være litt vanskelig å ta tilbake. Ja, det blir sånn, hvis jeg ikke får det, så seier jeg opp, og så fikk du ikke det. Tusen takk, sier du. Skal du bare... Lønnsforhandlingens 36,9. Å faen meg. Nei, ikke gjør det. Med mindre du faktisk mener det, da. Og så tenker jeg at det er jo også noe som jeg må vurdere, om det er sånne type ting du har lyst til å gjøre, da.
Nummer seks, ikke lyg. Det er jo noe som man egentlig bør gjøre hver dag. Det er kanskje første bud. Men det er litt problem. Det kan være lett at du blir revet med, og så har du på en måte lyst til å si at du var så og så og gjorde sånn og sånn, og så kommer det frem at det var ikke du som gjorde det, det var ikke du som tok initiativ. Ikke lyg. Ikke prøv å si at du har gjort noe som du ikke har gjort.
Og siste tipset, ikke la samtalen gli inn i en slags medarbeidersamtale, fordi det er egne samtaler der du tar opp dine behov og hvordan du skal utvikle deg. Dette er en ren skilde. Dette er en ren lønnssamtale. Det skal du snakke om din performance og det du har gjort og hva du bidrar med. Og så tar du på en måte de andre tingene i den ordinære medarbeidersamtalen med sjefen din.
Så det var sykt kule tips for deg som...
Har lyst til å kjøre i gang med lønnssamtalen? Ja, det er veldig nyttig. Og så har jeg skjønt at dere gir også råd og tips, blant annet om at det likevel lønner seg å bytte jobb, selv om du ikke skal true med det. Ja, det er litt lurt å true med det og ikke ha lyst. Men det kan lønne seg. Absolutt. Vi ser jo at du får gjerne store lønnsopp når du skifter jobb. Og så vil jeg jo aldri anbefale folk å skifte jobb mange ganger i året. Det tror jeg ikke blir så bra.
Det er ikke nødvendigvis lønnsdrivende. Nei, ikke nødvendigvis, men det er i hvert fall ikke noe man skal være redd for. Jeg tenker at det er fint å få prøvd seg på litt nye ting, og nye marked og nye folk. Positivt. Men nå har du hatt mange råd og tanker om arbeidstaker. Hva tenker du om arbeidsgiver? Hvordan skal de tenke når de møter medlemmene dine?
Jeg håper jo at arbeidsgiverne er glad i medlemmerne. Og det er faktisk noe som jeg forhører ganske ofte når jeg møter arbeidsgivere. De roser de tillitsvalgte i Tekna, spesifikt. Og det kjenner jeg, det varmer jo hjertet mitt veldig. For det betyr jo at vi er flinke til å lære de tillitsvalgte til å bli gode tillitsvalgte. Som bidrar konstruktivt på arbeidsplassen. Gode medarbeidere. Gode medarbeidere, og ikke minst hjelpe medlemmer.
ledelsen til å ta gode avgjøringer som er til det beste for selskapet Elisabeth, avslutningsvis vi pleier jo å be våre gjester om å se litt i kristallkula Hvis du ser nå fem-ti år frem, ikke alt for langt enn det er jo lenge Hva tenker du?
Hvilke utdannelser bør folk ta? Er det noe de bør unngå? Hvordan bør de tenke? Første rådet er kanskje ikke lunnsamtalen, men ikke disst de andre utdannelsene. Det tror jeg jeg avstår fra, men jeg håper at flere veleier i allfaglig teknisk utdannelse, det kommer vi til å trenge mer av fremover. Det er mye andre områder vi også trenger, men
Her fikk jeg jo spørsmål om å grine for min syke mor, og vi trenger flere som tar realfag. Og jeg håper egentlig også at det generelle forståelsesnivået av realfag i befolkningen også kan økes. Fordi vi trenger bedre kompetanse i hele befolkningen, altså ikke at alle skal ha en mastergrad i teknisk utdannelse, men at alle skal kunne
mer om teknologi enn det de kan i dag. Da vil vi vel kunne være bedre brukere og forbrukere av for eksempel kunstig intelligens og andre verktøy som blir i samfunnet. Men er det spesielle sektorer eller nischer som er underøket i dag, som dere ser?
Eller er det en sånn snitt? Jeg tenker jo at det er underdekning på de fleste sektorer. Og det ser vi for eksempel i kommunene, det er jo kjempeunderdekning. Men også innenfor helse. Bare tenk deg hvor mye digitalisering og bruk av teknologiske verktøy det vil kjenne til å være i helse fremover. Vi trenger flere også inn der, for at det skal bli gode verktøy og gode produkter for oss som ender brukere.
Ja, det høres ut som at det er en ganske safe karriere da. Så det er et lett inntrykk hos oss, og forhåpentligvis så slutter det nå. Takk til deg, president i Tekna, Elisabeth Haugsbø. Takk til Ellen, min copilot, og som snart skal ta over, Ellen. Ja, det blir veldig spennende og gøy. Og takk for oss. Mitt navn er Jan Oberg.
Tungrock fra AC/DC hjalp Fosstech-eieren gjennom krisen
Da krisen i 2014 traff Fosstech AS, som produserer avansert teknologi til en rekke bransjer, kunne det endt med konkurs. Før et avgjørende møte med banken hentet Steven Foss inspirasjon fra AC/DC.