Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. I dag skal vi nok en gang inn om et av dine 4-500 favoritttemaer. Ja, det er jo automatisering av industrien. Automatisering av industrien, digitalisering og greier. Til de grader. Ja, vi trenger det i Norge, har jeg skjønt. Ja.
Det tenkes jo over hele verden, men ikke minst her i Høykostlandet i Norge, tenkes det. Har vi levd litt for mye på råvarer og høye priser? Det har vi jo gjort, det skal vi fortsette å gjøre, men vi må sørge for at alt dette henger med også. Men som vanlig når vi skal snakke om noe som krever kompetanse, så drar vi inn noen fra Fortauet. Hvem har du tatt med i dag? Vi har fått med oss Walter Kvam. Du har jo vært sentral i veldig mange år i dette. Ja, Walter, du er styreleder i toppindustrisenteret AS.
Som vi også omtaler Digital Norway, du er også styreleder i Sintef og PGS, og du er jo en styremedarbeider. Men fortell litt nå om Digital Norway, denne spennende og mye omtalte satsingen som dere har jobbet med. Ja, det gjør jeg svært gjerne, for nå begynner det virkelig å bli konkret og virkelig. Dette vi har jobbet med nå, noen av oss har jobbet med det i en par års tid.
Det begynte jo mens jeg var i Kongsberg. Hvordan kom egentlig denne ideen opp? Den kom opp i ledegruppa i Kongsberg-gruppen som en refleksjon av at vi følte det var alt for lite oppmerksomhet rundt denne, skal vi kalle det store, tsunamien av endringer som kommer globalt.
i Norge. Det var i næringslivskretser, i det offentlige, i media, i politiske kretser. Det var ingen for to år siden som egentlig snakket mye om dette her.
I det hele tatt, og vi så det var en kontrast til det vi opplevde når vi var i utlandet hos våre partnere og kunder i Tyskland og USA, hvor vi så at næringslivet begynte å mobilisere, og myndighetene, mye, mye kraftigere for å posisjonere landene og virksomhetene sine for det digitale skiftet. Ja, og du nevnte jo Kongsberg, hvor du var i mange år som toppsjef, men...
Men jeg har også forstått at selv der, i den bedriften, så var dere egentlig mest digitale og mindre fysiske i produksjon. Ja, du kan si både og egentlig. Men vi kom til den erkjennelsen at Kongsberg-gruppen egentlig er en data- og elektronikkbedrift. Men det var en liten aha-opplevelse for flere, tror jeg, og også for omverdenen, fordi det er veldig fysisk det vi leverte og leverer.
Og det var sånn diskusjonen begynte hos oss, det var jo rett og slett, vi må sikre at det er nok kompetanse i Norge å ansette for at vi skal beholde konkurransedyktigheten vår, altså kompetanse innenfor computer science og matematikk og simulering og de tingene som jo var da kjernekompetansen i det store konsernet. Så det var det ene, og det andre var at
Som alle den type konsern i Norge, så er man jo avhengig av blitt mange gode underleverandører. Og det er veldig mye i Norges små og mellomstore bedrifter. Supergode på sine nischer. Og så Kongsberg så var vi da bekymret for rett og slett om de var i stand til å henge med i de voldsomme endringene som nå kom. Så det var sånn det begynte. Og da sa vi det. Vi tror vi trenger en kraftsamling.
utover Kongsberg-gruppen, men generelt i norsk næringsliv for å møte denne utfordringen. Og da tok dere litt sånn kopi tankemessig av toppidrettssenteret? Ja, det kom etter en stund da, og det var jo litt morsomt. Vi hadde jo med Olympiatoppen og toppidrettssenteret, og Jarle Ambø og hans team i tenketank. Vi hadde jo en tenketank som gikk i slutten av 2015 og begynnelsen av 2016 med også flere involvert.
Arbeidslivets parter, folk fra universitet og forskning var med i den. Man gjør det grundig. Ja, og vi tenkte å spille ball da. Og så kom denne ideen om at måten man i Olympiatoppen hadde bygd sentrale kompetansemiljø som var tilgjengelig for flere idrettsgrener, og måten man var tidlig ute og jobbet med forbundene og også regionene.
Det lignet litt på det vi følte er, og fortsatt følger, er utfordringen og muligheten på digitaliseringskompetanse, for den reiser jo mye bedre mellom næringene enn det vi er vant til å tenke. Den kan brukes og gjenbrukes på tvers av selskapene i mye større grad.
Så kom ideen om å kalle det toppindustrisenter. Så det er mange paralleller egentlig til den måten å jobbe på. Det er jo kanskje på tide at norsk industri tenker litt sånn. Jeg tror det. Hvis vi bruker analogien litt videre, så er det jo sånn at
Hele gründerdiskusjonen kan man jo også trekke inn her, fordi å spotte et talent tidlig, og få tak i et talent tidlig, men også hjelpe det gjennom alle vektklasser eller årsklasser oppover, er jo en del av idretts-Norge sin suksessresepte.
Det gjelder på næringslivet også. Hvis det liker godt som på langrennssida, da kan vi larve oss uten olje igjen. Da kan vi brekke staden en gang i blant året, uten at det gjør noe. Men nå har dere holdt på i et par år, og det har jo fått mye omtale, og vi har jo vært veldig nysgjerrig på det. Nå har det til og med kommet igjennom kanskje det største nålet som alltid er i Norge, det er lokaliseringen. Det gikk veldig greit. Det gikk veldig greit, det blir forskningsparken i Universitetet i Oslo.
Gratulerer, det tror vi blir bra. Men hva er status nå? Nå må dere ha en, dere skal bemanne dette, og dere skal begynne å bli operativ rett og slett. Ja, altså bare to ord om hvordan vi tenker. Digital Norway er jo en blanding av et nettverk og et navn.
Så hvis vi sier at det er like viktig begge deler da. For å få et nettverk til å spille, vi har ingen tro på selvregulerende, selvstyrte nettverk. Vi tror det er for laust i fisken. Du må ha høykompetent nav som utvikler og skaper, hva skal jeg si, wow-faktor og får det til å funke i det daglige, disse nettverkene.
Det er toppindustrisenteret AS, og det er det som blir lokalisert i forskningsparken. Men vi har jo noder allerede, flere steder i Norge. Det kommer til å være veldig mange ressurser, både i selskapene og universitet og forskning, som er en del av Digital Norway. Vi jobber på prosjekter, vi jobber med erfaringsutveksling og så videre. Så der vi står i dag, så har det vært viktig for oss å fortsette tankesettet,
rundt at dette er næringslivsdrevet. Så Kongsberg i fjor sommer bestemte seg for å invitere til dugnad. Og jeg snakket da med mange toppledere i norsk næringsliv og spurte, ser dere det like som det vi gjør? At dette klarer vi ikke alene? Og svaret var jo ja. Og så har vi da konkludert at dette blir et non-profit, altså et ideelt foretak. Verdiene fra toppindustriksstente skal vise seg i
i verdiøkning og forbedringer i de som bruker det. Nasjonens evne til å være en digital industri. Og ikke dividende fra et selskap. Dere har jo brukt et par eksempler, har jeg sett, at dere tenker for eksempel på digitalisering av norsk sokkel, altså selv om vi kanskje, og Rikard, mener at åttomotoren er død om ikke mange år, og at oljeindustrien kanskje ikke har like bra prospekt fremover, så er det jo mye vi skal gjøre der fortsatt. Og det å digitalisere den er viktig, automatisere den,
En annen ting er at dere har snakket om fremtidens transportløsninger, autonomi på transport, og også dette med digitalisering av næringsliv og forskning. Det er jo fine prosjekter eller tanker å ha, men hvor konkret tror dere det kan bli? Hvor raskt?
Ja, vi utviklet... Nå har vi fått, bare for å si det, nå er vi cirka 15 som går inn som eiere. Og det er jo alt... Alle de største næringslivsaktørene i Norge har jo sagt at dette vil vi være med på. Og så har vi...
store, både offentlige, Oslo kommune er et stort medlem, vi kommer til andre offentlige instanser også som er medlemmer, men ikke eiere. Nei, og det er jo interessant, dette er da ikke et initiativ som kommer fra sentralt, fra NHO eller fra politikken eller noe sånt, dette kommer jo fra industrien selv, og så er jo selvsagt flere av disse partene interessert i å være med, og det er jo veldig viktig å si da.
Det er veldig viktig. Uten det så vil det ikke gå. Så dette er jo en dugnad i Ores egentlige forstand, men den har startet på et litt uvant sted, som du sier, i vår norske anodam. Den har startet fra næringslivet, og det har også gjort at vi har brukt litt lengre tid på å få den plassert i den norske hagen ordentlig.
Det er kanskje bedre det at den starter i såkalt virkemiddelapparatet. Jeg tror det. Og det er veldig stor motivasjon for dette. Og disse som går inn som eiere, de har to perspektiver. Det ene er at de vil gjøre noe for landet. De ser at store selskaper må ta et samfunnsansvar. Det er ingen norske selskaper som er for store til å være avhengig av et mangfold av småselskaper i Norge.
Så det er det ene, og det andre er at de har store behov. Alle vi selskaper som gikk inn i dette har jo bruk for å lære av hverandre, og vi har bruk for å kraftsamle, som vi har kalt det, digital kompetanse. Det sitter mye rundt omkring i Norge. Vi gjorde en undersøkelse hvor vi kartlet akademia og forskning, og det sitter ganske spredt.
jobbes ikke veldig tett sammen. På noen prosjekter, gjør det med EU-prosjekter og sånn, så kommer man sammen, men det er ikke nok. Og så sitter det mye kompetanse i bedriftene, faktisk. Ja, men krever ikke dette her CRISPR-teknologi for å endre genene til nordmenn? Da er ikke vi litt sære og skal sitte på våre egne ting og være litt vanskelig å samarbeide? Eller er det...
Er erfaringen annerledes? Nei, erfaringen er som du sier. Vi har jo inngått et veddemål med hverandre og oss selv. Veddemålet er at klarer vi nå å se at hvis vi ikke klarer den dugnaden nå, hvis vi ikke klarer å gjøre sånn som Thomas Alsgaard når han delte treningsresultatet med Bjørn Dalli, fordi han sier det er lange løp, så tjener jeg på det. Hvis du spør Jarle Ambus, så sier han at det vanskeligste, men viktigste suksessfaktoren
var delingskulturen, og få den til å virke i praksis. Så dette er jo på en måte et nasjonalt eksperiment. Men det er kanskje egentlig i bunn og grunn hovedutfordringen, eller hovedoppgaven da, å skape en delingskultur for Dyrsland og Norge. Det er hovedoppgaven. Så de som går inn som eier, forplikter seg til å være rollemodeller. Og så blir det jo sikkert en stor diskusjon, for det er med
og konkurranseforhold og så videre. Men noen, jeg håper å si, motforestillinger mot å dele alt, kan man jo forstå. Mens den grunnleggende, da vil kanskje ikke stigmatisere oss selv for mye, men som nordmenn, så er vi kanskje litt sånn...
Ikke dele og holde på selv. Men det er også et veldig press fra store selskaper i utlandet om å bli leverandøren til industri i Norge. IBM gjør en veldig satsing på IoT ut fra Tyskland, og Google og andre ligger å tørke på. Så spørsmålet er: Skal vi outsource veldig mye av dette, eller skal vi holde det i Norge?
Det jeg tror vi skal tenke på, det er at hvis du ser ut fra et norsk perspektiv,
så må vi finne løsninger på plattformsida som gjør at dette kan integreres i den norske virkeligheten, og det er liksom alle registerne i Norge, alle regulering, lovforhold i Norge. Jeg tror jo personlig, og nå er jeg ikke noen superekspert på dette, men jeg tror ikke at the winner takes it all. Jeg tror ikke at de store internasjonelle plattformleverandørene kan gå inn i, hva skal jeg si,
Det dypere lag av en samfunnsstruktur og en næringsstruktur, på samme måte som det er gjort i konsumentindustrien, som er helt åpen. Samtidig må det jo være noen temmelig lavtengende frukter også for digitalen vår. Ja, det mener jeg definitivt. Det ser vi allerede. Vi har allerede begynt å jobbe med flere selskaper. Vi tester ut noen av de ti tjenestene som vi har etablert.
Og det ser veldig interessant ut. Og selskapet kommer sammen, og det er litt av formålet å få tidlige suksesshistorier med at to-tre selskaper går sammen på denne arenan og sier at nå gjør vi noe sammen.
utvikle en ny løsning, finne en ny forretningsmodell for eksempel. Men kan ikke du, Walter Kvam, bare gå kjapt igjennom de ti tjenestene som dere nå egentlig allerede har vært litt konkrete om? Vi trenger ikke å høre detaljer om det, men det er jo spennende at selv før en
en toppleder av Digital Nova er annonsert, så har dere egentlig tjenestene klare, i hvert fall i første versjon. Første versjon, og de kommer helt sikkert til å forandre seg, så dette er jo litt sånn som vi tror dette kommer til å utvikle seg.
Jeg pleier å si at det viktigste oppdraget vi i dette prosjekttimet, som har jobbet med det frem til nå, har, det er å skape en plattform og en arena, altså Digital Norway blir så solid, at den kan takle mange skifter avhengig av hvordan dette her utvikler seg. Og vi ser ikke lenger enn 2019. Nei, nei, men dette blir jo litt som en start-up. Du må ha et utgangspunkt. Yes, det er helt klart. Så de ti tjenestene, så har vi det at...
I disse siste årene har vi snakket med utrolig mange, og vi har prøvd å tolke hva det er vi får tilbakespill om hva behovene er, og det har vært utgangspunkt for disse. Det er for eksempel det vi kaller en digital maturity index, som er rett og slett en måte for en enkel bedrift, stor eller liten, til å gjøre en...
initielt vurdering av modenhet. Litt oksygenopptak da. Ja, det kan det være. Du får en test. Ja, du får en test. Du får en otoopptaktest. Og den i seg selv er ikke mer verdifull enn hva man da bruker, hvilken diskusjon man har om sin egen etterpå med de innsiktene man har fått. Så det er en. Så er det et fenomen som vi tror er særdeles sentralt,
Det er også forsket på internasjonalt, og det er at den trangeste flaskehalsen for det vi nå går inn i, det er oversetterfunksjon. Altså det å ta en norsk SMB-bedrift og forstå.
godt nok hvordan de digitale mulighetene kan forandre både produksjon og ettersalg og leverans. Kanskje eksempelet på hvordan andre konkurrenter gjør det. Det er ikke alle som har kapasitet til å skjønne det i tid antagelig. Nei, og derfor så er en av tjenestene, kaller vi digitale oversettere, og det er å lære opp i en strukturert, sertifisert ordning for mennesker som kommer fra bedrifter. Det blir
avgitt en person på den perioden for å få en opplæring og et nettverk som man så kan ta med seg tilbake til bedriften og bli en, kall det en endringsagent eller en superbruker i bedriften rundt hva akkurat den bedriften kan bruke av de
moduler og læringer og teknologier som finnes der ute. Og vi tror mye mer på det enn at konsulenter reiser til bedriften og prøver å fortelle dem hvordan de bør gjøre det. For de som da kommer inn, de vet ikke nok om bedriftens liv. Og dette er jo veldig mye en organisasjons
en stor mental og organisasjonsmessig endring, mye mer av det enn egentlig teknologisk endring, så det er viktig å huske på at dette ikke bare er teknologi. Dette kommer til å bli en del av intervjuprosessen rundt om industri i Norge, at folk har kjennskap til hvordan man benytter digital nødvendighet? Ja, jeg tror det.
Så vil jeg nevne en, kanskje ikke gå gjennom alle team, men nevne en som vi allerede jobber med nå, som er ganske interessant på mange, men også krevende, og det kaller vi disruptionslab, altså et slags laboratorieøvelse hvor en enkel bedrift eller flere bedrifter i en verdikjede for eksempel,
utsetter seg selv for et laboratorieforsøk hvor man rett og slett går inn og forsøker å finne ut hvor er denne verdikjeden eller bedriften mest sårbar for distruksjon. Det kan jo bli skummelt for noen av oss. Jo, men alternativet er at det skjer av noen utenforstående.
Og dette er de store konsernene som er mest utsatt nå, mediebransjen, Telekom Bank, de gjør jo dette. De gjør det. I egen virksomhet og setter en egen etasje som driver å jobbe med disse tingene. Men 98 prosent av norske virksomheter har ikke mulighet til å jobbe på den måten. Det er opptatt av det daglige. Ja, på Digital Norway kan det være en arena og et sted hvor det kan skje.
Avslutningsvis, Valter Kvam. Dere har kommet egentlig godt i gang. Dette har jo vært et prosjekt som faktisk har til og med overlevd lokaliseringsdebatten. Det er fascinerende. Unorsk, men når vil du føle at du ser at dette virkelig har kommet i gang? Hva er egentlig den første suksessfaktoren du ser etter?
Det viktigste i vår var å sikre at vi får eiere som er villige til å stå bak dette ut 2019. Det har du fått til. Og der har vi nå 14-15 stykker. Plasser flere? Ikke så veldig mye mer, for nå lukkes dette tegningsvinduet. Så det var jo uhyre viktig for oss. Og det neste som vi nå er midt oppi, det er jo ledelsen, nøkkelpersonene,
Og det synes vi ser veldig spennende ut. Så i løpet av juni så vil vi konkludere den første trinnet da i selve organisasjonen. Da er man over i mer en kommende driftsfase. Da, rett etter sommeren så er vi mer i en driftsfase. Og så er det jo verdt å nevne, Rikard, til våre lytter at Digital Norway skal jo til og med ha et ekspertnetverk.
Ja. Og det er jo noe dere er ute etter å få innspill på fra folk, har du skjønt? Absolutt. Altså det er, som jeg sa innledningsvis, det er en blanding av et nettverk og et nav, og vi har jo avtaler med læresteder, med universiteter, med forskningsinstitutter og med enkeltpersoner. Og vi har et advisory board som også er eksperter på sinefelt, så
Her bør man bare gå inn og sjekke og melde seg på. Det blir mye lettere for oss å lage podcaster når vi har et ekspertpanel å velge. Selvfølgelig, selvfølgelig. Det er jo våre lesere og lyttere som skal være med deg. Men nå, Rikard, tror vi på dette, Walter Holkvammer? Ja, jeg tror jeg er ganske overbevist om at dette er riktig satsing. Vi er et lite land med spett bosetting. Vi trenger å gjøre noe. Walter Holkvammer, takk for innslaget. Vi kommer helt sikkert tilbake.