Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg er her i studio med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard, og mitt navn er Jan Moberg, og jeg er fortsatt sjef her i TU, Odd-Rikard. Ja, hvertfall, og det går. Ryktene sier så. Ja, det går, og du velger sjef, Jan. Det skal du ha. Ja.
I dag skal vi begynne å snakke med noe som jeg vet har vært helt på toppen av interesseskalaen din i årevis, nemlig prosessorutvikling. Har du det? Ja, da er vi inne i core business. Det synes jeg fremdeles er.
fantastisk moro, Jan. Ja, og jeg har jo sagt det før, du er den eneste mannen jeg kjenner som ligger og venter spenning våken på neste krymping. På neste shrink, ja. Nå er vi på 7 nanometer, og der kommer vi til 5. Jeg vet ikke.
Men jeg husker jo også dette, vi ble jo fløy rundt i verden på nye lanseringer av Alfa-prosessorer, og da Pentium, og da 64-bit og RISK. Det var spennende. Var det en gang hardware betød noe? Hardware var utrolig viktig, og nye prosessor-generasjoner, alle ventet på det. Nå venter vi på nye mobiler, den gangen var det nye...
pentiumversjon. Men det som forunder meg var jo at disse kjøperne da, som skulle kjøpe datakraften, de ventet jo også på neste prosessorkraft. Ja, ja. Og det er litt sånn i dag også. Er det noe intelligens igjen i hardware da? Nei, den har flettet ut. Ja, det er vel sånn. Og det har jo vært veldig bevisst. I dag er hardwareen dum, den har bare... Den har jo i så vidt alltid vært dum, men den har vært ganske kapabel, den har vært litt av en resebil altså, men...
Det vi skal snakke om i dag er jo virtualisering på mange plan. Ja, nettopp. Og det må du forklare litt før vi introduserer dagens gjest. Ja, det handler jo om at en prosessor må kunne gjøre mer enn én ting samtidig.
Og da må du utvikle software. Ja, det handler ikke om å sjonglere med en kule. Du må ha tid i baller i lufta samtidig. Og det er jo noe vi må tilskrive IBM, stormaskiner, som begynte på 50-60-tallet å utvikle
programvare for å virtualisere, for å gjøre flere jobber samtidig. De ble med bak alle vegger. Ja, det var viktig her. Men så skjedde jo ikke så veldig mye av folk, hvis du ikke bare her var før det begynte å skje på Windows. En Windows-server på 80-tallet, den gjorde jo en ting. Du måtte kjøpe en ny server, fysisk server, for å gjøre en annen ting. Hvis du kunne tenkt deg nettskyene i dag, Jan,
Basert på fysiske servere, en jobb per server, hadde vi kraftforbruk i verden hadde tidoblastet. Det hadde vært helt katastrofe. Nå har vi invitert med oss en i studio som kan litt om dette, og som leverer den medisinen du snakker om her. Ja.
Vi har fått med oss country manager i VMware Norge, nemlig Angelica Rammingaden. Velkommen. Tusen hjertelig takk. Du hører at det er betydelig kompetanse og entusiasme for området ditt her. Det er det altså, det er fantastisk å høre. Ja, men det har jo vært ufattelig viktig for utviklingen av IT-utviklingen.
Det er kanskje ikke alle som er så klare over det, men dette er jo virkelig kjernevirksomhet i IT. Det er å få virtualisert alt. Men Angelica, vi går på fornaden her. Dette selskapet du jobber i er 20 år gammelt. Det er verdens femte største programvareselskap. Har verden blitt noe da at det er software og
Det er bare det som gjelder å ha det rett om. Ja, vi er i hvert fall på god vei. Om vi er helt der enda eller ikke, det kanskje er en liten stund til. Men hvis du skal få noe gjort i dag, hvis du skal produsere noe i IT-verden, så må det gjøres i software.
Og da er hardveren ikke samme betydning i dag som den hadde for over 20 år siden. Hardveren er vel mer motoren i bilen. Og den har blitt bedre og bedre elektrifisert. Men det gjelder jo å få flest biler inn på veien. Og i sammenligning med veien er det noe som ikke blir tolstørt. Det er ei fil.
mens nå kjører vi på ti-fils, hundre-fils motorveier, med stadig raskere biler. Ja, og verden er i, som dere garantert har snakket om før i denne podcasten, men verden er i stor forandring, og forandringen går bare raskere og raskere, og skal vi henge med den forandringstakten i det tempo som er, så må vi bygge bedre motorveier. Men hva er det konkret vi snakker om her? Altså, snakker vi om...
brukerapplikasjoner, du snakket om Windows og ting der, og det er klart, snakker vi om forskjellige operativsystemer, snakker vi om lagring, hvor langt går virtualiseringen i dag? Virtualiseringen går langt. Vi startet med servervirtualisering for omtrent 20 år siden.
hvis vi tar bort litt tid fra IBM startet helt i den spedebegynnelsen. Men da ser vi servervirtualisering i syv år. Etter det har vi videreført den virtualiseringen til lagring, absolutt. Igjen flyttet intelligensen til software for å kunne få den lagringskapasiteten som applikasjonene i dag krever. Det er det som styrer verden, applikasjonene. Vi må også virtualisere nettverk.
Vi må se til at det transportlaget vi har på infrastrukturen er intelligent nok til å håndtere de forespørsmålene som applikasjonene har og de kravene som applikasjonene stiller i dag.
Og i tillegg så må vi automatisere mer. Vi må se til at mer gjøres med automasjon, for at vi skal slippe å sitte og gjøre repetitive oppgaver som ikke bare er kjedelige, men tar lang tid.
Ja, for det er også en følge av det her at det å administrere det hele har blitt mye enklere. Ja, absolutt. Og det er en kjempegevinst for alle organisasjoner. Ikke bare det at vi ser at vi kan få gjort mye mer med intelligensen i software, men at vi faktisk frigjør tid til at vi som organisasjoner kan sette av mer tid til å
drive med innovasjon, i stedet for å sitte og administrere. Du kan bruke tiden på å forbedre systemene for brukerne, i stedet for nedover i verdikjeden, eller innover i boksen. Ja, produsere nye tjenester.
Men Rikard, dette må jo også føre til at du forlenger levetiden på hardware. Ja, det er klart det. Når du kan flytte intelligensen oppover, så kan du utnytte gammel hardware mye lenger. Det gjelder både serverer og lagring og transportinfrastruktur. Og i tillegg så er du mer fremtidssikker. Du vet jo ikke hva fremtiden bringer. Men når du har virtualisert deg unna
Den fremtidige hardwaren, så er ikke det så viktig lenger. Og det er jo viktig i disse dager hvor man snakker om at kanskje verden skal gå på ARM-arkitektur i stedet for x86-arkitektur og alt det der. Ja, takk. Vi klarer begge deler. Ja, det blir jo sikkert begge deler. Angelica, det
Dette med å bytte hardwareplattform eller å flytte applikasjonen et annet sted blir også mye enklere? Mye enklere, absolutt. Jo mer funksjon vi setter i software, jo enklere blir det å flytte den. Om du skal bruke eget datacenter, ha forskjellige datacenter på forskjellige lokasjoner, flytte den applikasjonen mellom de, men også ut i sky, offentlig sky, lokale sky tjenester for eksempel.
Ikke bare flytte den ut, men faktisk kunne flytte den inn igjen. Ikke bare gjøre det i forhold til at det noen ganger er en kostnadsbesparelse, men også for at man trenger litt ekstra kapasitet til tider. At du skal kunne fysisk gjøre det
i en virtuell verden, på en enkel måte. Jeg kan jo tenke meg at en del av de tradisjonelle selskapene som solgte hardware ikke er fryktelig begeistret for det her. For det gjør jo kundene friere til å kjøpe hva de vil. Både på
av hardware og operativsystemer og hva det måtte være. Tenk på alle de kalde forlatte loddeboltene som står der i stønnene av Dikart. Det må vel røre i et hjerte. Angelica, jeg må spørre deg, siden dere er jo del av et stort internasjonalt konsern,
Du møter dine kolleger som er countrymanager i andre land. Hva er spesielt med Norge, eller er det noe spesielt med Norge i forhold til andre land?
Nei, jeg skulle si at det er ikke så mye spesielt med Norge. Hvis vi paketerer oss sammen med noen av våre nærmeste naboer, som Sverige og Danmark for eksempel. Si at vi er bedre da. I Norge er det klart vi er bedre. Vi er bedre på så mye. Men i forhold til teknologi og innovasjon, så er vi på ganske lik linje med de andre nordiske landene.
Jeg vet at vi historisk sett liker å se på oss selv som en innovatør, at vi er tidlig ute med å prøve ny teknologi. Det er vi fortsatt. Det viser også masse undersøkelser som er gjort. Men vi er ikke så flinke på å sette den ut i produksjon.
Vi er flinke å leke med ny teknologi. Vi synes at det er spennende og morsomt. Men å faktisk ta den i bruk, det er vi ikke så flinke på. Er det fordi at når vi er klare for å ta den i bruk, så ser vi noen som er enda nyere og spennende? Ja, det kan være en av grunnene. Men jeg tror kanskje at den største grunnen er det at man er litt usikker på hvordan verden kommer å se ut hvis vi gjør for mye automasjon, for eksempel. Ja.
Hvordan ser jobben min ut da? Jeg er inne på et kjempepoeng. Altså disse software- mulighetene da. Jeg tenker på både maskinlæring og autonomi.
Det er jo enorme krefter som blir frigjort her. Absolutt. Så har vi begynt å bli litt sånn, ikke engstelig, men litt varsomme med å gå for fort fram, kanskje? Jeg skulle også si at engstelig er ikke et gærent ord egentlig å bruke. Det er mange som er litt engstelige. Og jeg tror at vi i likhet med mange andre, og jeg tenker oss da, vi som i Norge, vi ønsker å se litt på hva andre gjør. Man ønsker litt trygghet, kanskje, før man...
dykker helt ut i ny teknologi. Man ønsker å se hva andre får til. Det med frykt for hvor verden går, er jo ikke noe nytt i IT-bransjen. Til og med du har det nå. Ja, det blir vel erstatt av en AI etter hvert. Men dere to, er det virkelig sånn at det ikke er mye smartness igjen i hardware? Jeg tenker da på
Tesla utvikler sin egen prosessor nå, Apple, fordi man skal ha kraftige systemer til bruk på autonomi, tenker jeg da. Jo, det kommer jo på hvordan du definerer intelligens, tenker jeg, fordi at det som er på vei inn i prosessorer, det er jo, kan du si, sånne neurale kjerner, som kommer i tillegg til CPU-en og GPU-en og sånn, så er det mer og mer sånne NPU-er som finner veien inn
Men de er også avhengig av softwareputs, ja. Neural Processing Unit. Så som deg og meg, da. Ja, vi har vært det lenge, men vi har ikke noe CPU igjen. Nei, men det er utrolig spennende her.
Det jeg synes er verdt å ta med her, fordi det har fascinert meg litt, er jo denne Michael Dell, hadde dere ikke hørt. Han begynte på studentbolig, gutterom og mekket sammen PCR. Dell-
Han var en av pionerene. IBM-klone-PC-er i sin tid. Ja, han skudde sammen litt sånne enkle ting, så han ble ikke så berømt som Steve Jobs og Bill Gates og sånn. Men han har jo kjøpt opp masse...
av de andre rundt seg. Og det er faktisk da altså Dell Technologies som nå eier indirekte da etter selskapet. VMR, ja. Vi har EMC som driver med datalagring. Så dere er altså, som konsernmessig, så er dere både i hardware og software, dere da? Ja, det er vi. Ikke vi i VMR, vi driver bare med software. Vi gjør ikke noe annet.
Men Michael Dell står med et ben i begge leire. Men han var jo også veldig tydelig i dette oppkjøpet at VM-verd var juvelen. Ja, det er
Men det var jo EMC som kjøpte VMware i sin tid, og de drev jo med et proprietær lagringsteknologi til de grader. De hadde en gamle, gode lakkinn. Da er du tilbake på sånne kassetter i glasbur. Ja, du skal jo ikke legge en tiår tilbake. Så var du låst når du kjøpte EMC, eller for din saks skyld Hitachi eller noen andre, og så eier de et selskap som de virtualiserer bort. Det er jo fordel de hadde. Det har slått meg som en litt sånn vanskelig greie.
Ja, og det er jo litt grann, tror jeg, kanskje et tegn på hvor bransjen er på vei, på generell basis. At
at vi er ikke bare konkurrenter lenger med andre i IT-bransjen, men vi er både konkurrenter og samarbeidspartnere. For tross som vi sier at hardware er mindre og mindre intelligent, kanskje til og med dum, så er vi avhengig av at det skal samspille med den software som ligger på toppen. Så vi er fortsatt avhengig av at driverne som ligger på denne hardwareen spiller med VMware software. Så et samarbeid må vi ha.
Og sånn er det litt med alt. Vi er konkurrenter og samarbeidspartnere med de fleste i bransjen. Selv i en eget konsern.
Det er fascinerende, Oddrik. Du er ikke litt lei deg nå for at dette med hardwareutviklingen ikke er så viktig? Den foregår jo enda igjen. Så det er bare at den er ikke så spektakulær som var i gamle dager. Men det skjer jo ting på oss her. Nå er det jo mobilprosessorene som er holdt. Det er fortsatt noe å holde der våkne. Der er det mye å tenke på. Det er det. Og det er kanskje noe av det meste jeg trener mot NPU-er som akselerer noe voldsomt nå i alle leire.
Veldig spennende. Angelica Rammingaden, vi må takke for at du kom hit. Takk for at jeg fikk komme. Vi får konkludere med at software eats the world. Det er helt riktig. Og Rikard, vi må høre mer. Ja, altså software-reset, det har jo kommet og tatt oss, det er ingen tvil om det. Da kommer vi garantert tilbake med mer. Men det må være lov å elske litt harddur av og til. Det er lov. Takk for oss. Takk.