5/26/2022

Episode 429 – Kongsberg Beam Technology skal gjøre bestråling av kreftsvulster mer presise

Teknisk sett-podcasten snakker med Kerstin Jakobsson, leder for Kongsberg Beam Technology, om selskapets teknologi som skal gjøre bestråling av kreftsvulster mer presis. De bruker digitale tvillinger, en digital representasjon av pasientens kropp og tumor, for å gjøre behandlingen mer målrettet og redusere bivirkninger. Teknologiens mål er å forbedre strålebehandling for kreftsyke og er under utvikling, med en målsetting om å ha CE-merket versjon ut i 2025.

00:00

I denne episoden diskuterer vi hvordan digital tvilling-teknologi kan forbedre kreftbehandling ved spesifikt å målrette stråling.

08:50

Utviklingen av presisjonsmedisin for behandling av svulster med ny teknologi og fokus på patentbeskyttelse diskuteres.

12:32

Vi utvikler en semi-virtuell organisasjon for strålebehandling med fokus på digitale tvillinger og forbedringer innen proton- og tradisjonell stråling.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TØ. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i dag i...

Kongsberg med Odd-Rikard Valmått. Hei, Odd-Rikard. Solars inni da. Ja, det er min gamle studentby. Jeg fikk lyst til å gå ned ved elvaverk, som uteservering og sånn. Men det må vi kanskje vente litt med. Ja, jeg tror det. Mange tenker jo på Kongsberg og teknologimiljøen og ingeniørene her oppe. At de driver mye med forsvarsindustri og mye ute i offshore og subsea og sånt. Tenker mye på det i dag, ja. Ja.

I dag skal vi snakke om noe helt annet. Det skal vi. Og det er jo spesielt morsomt da, at så kraftig er teknologivilligen og evnen her oppe, at de skyter jo ut i forskjellige retninger. Ja, det her handler jo om å drepe igjen. Ja, drepe de virkelige slukene. Vi skal snakke om medtech og komme inn på tema kreft. Og det...

Men det stammer virkelig fra et annet begrep som Kongsberg har vært langt fremme på. Det blir digitale tvillinger. Det er jo litt sånn ullent begrep. Jeg tror det er ganske ullent for de fleste. Det er jo en digital representasjon av noe som er i virkeligheten.

Ja, og digitalt tilgjengelig kreftsvulst. Men nå er vi langt inne i temaet her. Vi skal introdusere dagens gjest, som er sjef for et selskap som heter Kongsberg Beam Technology. Kerstin Jakobsen, velkommen.

Takk så hemskt mye at jeg får være med. Du hører, vi ble så ivre at vi glemte nesten at du satt her. Jeg har lyssnet med glede på eran presentasjonen. Jeg tykte den var bra. Vi må legge til, Kjersten, før vi går videre, at du er jo sivilingeniør, og du har vært i Life Science i årevis, og du har jo holdt på i Sverige, som vi jo hører, og tatt et par spennende medtechbolag til til og med etter børs.

Og da må jeg spørre deg først, hvorfor endte du opp her? Vi sitter i Kongsberg næringspark.

Derfor at jeg har jobbet med life science. Inom hele mitt liv. Og vært med og startet en science park i søde Sverige. Som egentlig er Europa største science park. Og så kom Per Håvard Kleven. Som startet dette bolaget Kongsberg Beam Technology. Kontaktet meg. Og spør om jeg var interessert i å støtte og hjelpe til i bolaget.

Og har man da jobbet med tidligere, vært med og taget bolag fra start, og treffet Per Håvard Kleven, som er en fantastisk person, men da kan man ikke takke nei. Og det er en aspekt på det hele, og jeg

Jeg skulle tillegge at når man tar det beste fra ingeniørskonsten i Kongsberg, og tar det sammen med Oslo Cancer og Radium Hospitalet, og ser hvordan man kan få resten av kompetensen i Norden. Da man tar et start-up-bolag, så må man finne de virkelige spetskompetensene.

Og kan vi da ta og titte fra en skandinavisk perspektiv, Kongsberg, Oslo og ulike steder i Sverige, så tror jeg dette kan bli noe som kan lykkes. Det er jo utrolig spennende. Du må også forklare litt om dette vi var inne på med digital tvilling, for det var jo en av disse områdene med spesialkompetanse, skjønner vi. Det er jo sånn her at vi har vel alle noen nær og kjærvenn som har drabbats av kanser.

Og vi vet jo også at når man drabbas av kanser, så er det jo ikke bare det her vi prater om å drepe, at ta død på kansercellene. Det er jo også den friske vevnaden som påverkas. Og det er jo det vi ofte får. Vi får jo biverkningene, og det er jo det som gjør at vi kanskje ikke mår så bra under selve behandlingen. Og det er jo sånn at strålningsbehandling som er en av de absolutt vanligeste metodene, at vi skal ta død på våre kanserceller og bli friske igjen.

De tar også og påverker den friske vevnaden. Men kan vi skape en digital tvilling, det vil si en kopi av menneskekroppen og tumøret omkringleggende vevnad,

Og å bruke denne digitale tvillingen og oppdatere den i realitet, det vil si når vi ligger der på behandlingsbordet. Ja, men da vet vi hva tørrmøren er, og vi kan også rikte inn vår behandling så at den går mot kansercellene og ikke den friske vevnene. Ja, for det handler selvfølgelig om stråling i ulike former. Ja, vi prater om stråling.

Når vi lyssner på kanserbehandling så hører vi om alle nye spennende metoder. Og det skal vi ikke prate om i dag. Men det er jo sånn at fortfarande så er det så at ungefær 50% av alle som drabbas av kanser. Vet du forresten hvor mange det er som drabbas av kanser over hele verden? En tredjedel av alle mennesker dør om de ikke har kanser. Det er nesten 20 millioner og helften av ungefær 10 millioner dør hver år.

Og ut av de her så er det fort unnjuffer 50-60% som antingen enskilt eller i kombinasjon med en annen behandling får strålingsterapi.

Så det er mange vi skulle kunne hjelpe med denne teknikken som vi utvikler. Og når folk blir generelt sett eldre, så vil jo alle få kreft en eller annen gang. Kanskje litt sterkt sagt, men mange i hvert fall. Mange, mange. Men når dere da skal lage en digital kopi av en levende, forhåpentligvis døende svølst, hvordan gjøres det?

Vi har tittet på teknikken her. For det første skulle jeg vil si at når man kommer med ny teknikk innom vården, så skal man forsøke å minse barrierene for å introdusere ny teknikk. Man skal ikke endre arbeidsflødene alt for mye, for da skaper man mer problemer for seg. Og redan i dag tar man bilder av pasienten. Men man tar bilder

ganske langt i forveg innen själva behandlingen. Hva vi gjør, vi kommer å anvende oss av de bildene man har, da prater man om CT, det vil si avanseret bildtagning. Med hjelp av avanseret matematiske modeller, da prater vi om artificielle neurala nettverk og andre typer, så kan vi skape en digital tvilling av pasienten.

Ta bildet, det vil si sensorer, og så bygger vi opp det her. Og med hjelp av at lærer også denne digitale atfillingen, så kan vi forespå hvordan tumørene forandrer seg. Altså vokser? Det er jo sånn at under en behandling, dels så forandrer seg tumøren i storlek, den minsker.

mellom disse ulike behandlingene som man gjennomfører. Under selve behandlingen så rør seg ditt hjerte, det kan være tarmerne som rør seg. Man kan også gjøre en prediksjon, man kan gjøre en forutsetning, hvordan tumøren rør seg under selve behandlingen.

Og gjennom å vite dels de forskjellige som vi har mellom behandlingen for å få det å minse, men også de som skjer momentant under selve behandlingen og gjør prediksjoner for det, så kan man altså påverke og rikte inn strålen så at den treffer på de cellene som man vil døde, minsker, det vil si bestrålning av frisk vevnatt.

Det finnes fantastisk bra teknikk i dag for å døde disse kanseselene. Men man har hele tiden sikkerhetsmarginaler. Derfor vet man ikke riktig hva tumøren er. Nei, man rører seg. Og det er der vi får bivakten. Men kan man skape en bedre bild av hva eksakt tumøren er, så kan man gjøre en bedre dosplan. Man kan rikte inn sine strålkanner mye, mye bedre, så at de er siktet

på tumøret og minsker sikkerhetsmarkedene. Når dere har beam-teknologi, så er beam-teknologi beamen. Det er å rette den mer presist mot tumoren.

Og veta precis hva tumøren er. Det handler om å veta hva tumøren er. Det er et bedre kikkelskikte. Ja, helt rett. Og det er i samtid. Ja, i samtid. Det er viktig. Men Kjerstin, hvor er dere i dag? Altså, hvor langt har dere kommet? Vi har, jeg sier...

Jeg vet at det er mye diskusjon i Norge i dag om forskningsrådet, men vi har fått bidrag og stød fra forskningsrådet. Vi har fått 23 millioner, og det gjorde at vi kunne bilde et konsortium, tilsammans med Radiumhospitalet, og med SEMKON, Oslos universitet, og da naturligvis Konspirent BIM Technology.

Så at våran utvekkelse, vi er et oppstartsbolag, og vi kommer ikke å bygge en jätteorganisasjon, så vi vil jo outsource og hitte de her spetskompetensene. Og derfor var det naturlig for oss å velge en teknikkonsulter i Kongsberg, der ingeniørskonsten finnes. Og da følgde valet på Semcon som finnes her. Så at utveklingen i Dunnland

i dag utav teknikken skjer på SEMKON. Vi tester, verifierer og validerer på Radiumhospitalet.

Resulterer dette i et patentbelagt løsning, eller er det en mer åpen teknologi? Det er sånn at det er ekstremt viktig i dagen når man skal investere, at man viser at man har patentskydd. IP, ja. Ja, IP, den er verdefull. Det gjordes en ordentlig gjennomgang når bolaget startet opp.

der man da søkte to patent. Et på den generelle teknikken, og den har vi godkjent i dag i Sverige, Europa, USA og Japan. Vi har også på det her med, vi prater styrning, det har vi også som er godkjent i Sverige. Vi har også nå fått intended grant i Europa. Det kommer vi også få et godkjennende.

Vi har skikket inn nydelig på vår digitale tvilling et metodpatent. Patent er ekstremt viktig. Jeg er litt trøtt av meg i utviklingsavdelingen. Er det noe nytt? Er det noe innovativt? Har vi tilgjengelig innovasjon? Jeg ser at vi har ytterligere store møyder til å størke vår patentportfølje. Hvorfor har dette et interstatsmarked?

Norge, Sverige og Danmark. Skandinavien er for lite. Vi sikter inn oss internasjonelt. Men jeg vil bygge i Norge der vi skal ha den teknikkkompetensen. Men sen skal vi samarbeide med internasjonale aktører. Da må jeg spørre deg Kjerstin. Du har vært med på børsnoteringen et par med tech-IP-selskaper i Sverige.

I Norge er vi jo litt lillebror i sammenheng med de svenskene. Men hva er din oppfatning av det? Hvordan oppfatter du å komme hit og gjøre dette i Norge? Jeg skulle vilja si at vi har kommet lenger i Sverige. Industrien er jo mye større der borte. Ja, større. Det finnes det her at jeg...

Vi jobber virutelt, jeg kaller det en semi-virituell organisasjon. Vi skal ha noen nykkelkompetenser i bolaget, men vi skal bygge med konsulter med spetskompetens. Og der finnes duktige i Norge, men det finnes enda flere både i Sverige og i Danmark. Og på grunn av at det er en mer mogen marknad, ja.

Du, litt tilbake til prinsippet her. Det handler om å rette inn strålingsmaskiner. De fleste strålingsmaskiner er jo sånne fotonstrålemaskiner. De finnes det veldig mange av i Norge og i andre land. Og så kommer den her nye generasjonen med protonstrålemaskiner som er på mange måter bedre for pasienten.

I noen tilfelle. Og dere skal rette det mot begge to, ikke sant? Det som er interessant, da bolaget startet opp, så hadde vi 100% fokus på protonstrålning. Og efter spesielt, så man bygger to stykker anleggninger her i Norge. Og der har vi også samarbeid med Oslo Universitet omkring det her. Men det er så her at, og

tradisjonell strålning så har man et behov av å vite exakt hva tumøren er. Derfor har denne teknikken med vår digitale tvilling

som vi da får i realtid, den kan vi anvende og applicere både på protonstrådning og tradisjonell strålning. Men derimot, hur styrning eller hur man stoppar på stråle er olika beroende på vad det är för teknik. Har du no för mening om hur förbedringspotentialen för idag?

Hvor mye bedre kan dette bli? Jeg vil ikke nevne noen siffrer. Det er for tidlig å nevne. Men vi ser jo på de feasibility-studiene som er gjort at man kan gjøre tydelige forbedringer og minsker de her biverkningene. Men jeg vil ikke si en prosentssiffre. Det återkommer jeg med. Takk.

Du er under utvikling. Hvor er Kongsberg Beam Technology som startup? Hvor i fasen av hvor mye startup og hvor mye selskap, hvor langt hadde du kommet i prosessen? Jeg skulle vel si så her, hadde vi vært lekemedelsbolag, hadde det vært mye rettere. Pre-klinisk, klinisk, fase 1, 2, 3. Men nå er det så at medisinteknikk har ikke de her riktig like tydelige. Nei. Utan hva vi kommer til å gjøre,

Under høsten kommer vi til å ha en mock-up, en forenklet beta-release, for å kunne vise opp og gjøre tester.

Så at vi har kommet en bra bit skulle jeg vil jeg si, når vi har vår utvikling av vår digitale tvilling. Men det gjelder hele tiden å komme med beta-releaser og legge på. Så tanken er, og vi har hatt det fra begynnelsen i 2025, så skal vi ha en CE-merkning av vår første versjon ut av Mamma H. Det har ikke så lenge til. Nei, det holder til oss igjen. Ja, du mener det. Du begynner jo da med dyre forsøk.

Jeg kommer til å kalle det, jeg foredrar å anvende ordet prekliniske studier i stedet. Og det kommer eventuelt å kunne behøves det, men jeg tror at vi skal kunne anvende oss av vanlige simuleringer i største fall. Og Rikard hadde tenkt å melde seg frivillig. Bra, jeg skriver opp i det her.

Kjerstin Jakobsen, tusen takk for dette var jo veldig, veldig spennende. Lykke til med Kongsberg Beam Technology, og det er jo godt å høre for oss at Kongsberg Miljø har så mye å bidra med. Takk til Odd-Rikard Valmott, og mitt navn er Jan Moberg.

Nevnt i episoden

Kongsberg Beam Technology

Et selskap som utvikler teknologi for mer presis bestråling av kreftsvulster.

Kerstin Jakobsson

Leder for Kongsberg Beam Technology, gjest i podcasten.

Digitale tvillinger

En digital representasjon av pasientens kropp og tumor, brukt for å gjøre behandlingen mer presis.

Oslo Cancer og Radium Hospitalet

Samarbeider med Kongsberg Beam Technology for å teste og validere teknologien.

SEMKON

En teknikkonsulent i Kongsberg som bidrar til utvikling av teknologien.

Oslo Universitet

Samarbeider med Kongsberg Beam Technology for å teste og validere teknologien.

Forskningsrådet

Har gitt støtte til Kongsberg Beam Technology.

Avansert bildtagning brukt for å skape en digital tvilling av pasienten.

Artificielle neurale nettverk

Brukes for å skape digitale tvillinger.

Protonstrålemaskiner

En ny generasjon strålingsmaskiner som er mer skånsomme for pasienten.

Fotonstrålemaskiner

En eldre type strålingsmaskiner som fortsatt er mye brukt.

CE-merket

En sertifisering som viser at et produkt oppfyller sikkerhetskrav og kan selges i Europa.

Prekliniske studier

Studier som gjøres før kliniske studier, ofte på dyr.

Mock-up

En forenklet versjon av et produkt, brukt for å teste og demonstrere funksjonalitet.

Beta-release

En tidlig versjon av et produkt, utgitt for testing og tilbakemelding fra brukere.

Intellektuell eiendom, som patent.

Patent

En juridisk beskyttelse av en oppfinnelse.

Mamma H

En betegnelse som ikke er forklart i transkriptet, kan være et prosjekt eller en spesifikk fase i utviklingen.

Kongsberg

En by i Norge, der Kongsberg Beam Technology holder til.

TØ

En organisasjon som er nevnt i podcast-innledningen, sannsynligvis en institusjon eller et universitet.

Jan Moberg

Programleder for Teknisk sett.

Odd-Rikard Valmått

Medprogramleder for Teknisk sett.

Teknisk sett

Tittelen på podcasten.

Kongsberg Miljø

En referanse til teknologimiljøet i Kongsberg.

Life Science

Et felt innen biologi og medisin.

Science park

Et område med fokus på forskning og innovasjon.

Sverige

Et land i Skandinavia, nevnt i konteksten av Kerstin Jakobssons bakgrunn.

Per Håvard Kleven

En person som startet Kongsberg Beam Technology.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Kerstin Jakobsson

Lignende

4/21/2016

Teknisk sett

Episode 15 - E-helse

– Helsevesenet står overfor en teknologirevolusjon som er helt fantastisk, fastslår Odd Richard Valmot i ukens episode. Ny velferdsteknologi skal gi oss et bedre helsetilbud til en billigere penge, og ikke minst spare liv: – Muligheten til å individualisere medisiner på bakgrunn av data vil gjøre overlevelsesprosenten markant bedre, sier Odd Richard Valmot. Han tror den medisinske profesjonen vil bli sterkt utfordret av ingeniører i årene som kommer. Og: Hør hvordan droner i framtiden skal frakte blod til sykehusene!

Se mer

5/25/2017

Teknisk sett

Episode 71 - Digital Norway og Toppindustrisenteret

Hvordan skal små og mellomstore bedrifter i Norge kunne takle og ikke minst være i forkant av digitaliseringsrevolusjonen vi er midt inne i? Digital Norway og Toppindustrisenteret vil nå kunne hjelpe til - Digital Norway som et nettverk av bedrifter, og Toppindustrisenteret som et solid nav i midten. Vi har fått med oss styreleder Walter Qvam i ukens podcast, som kan fortelle mer om initiativet og de første tjenestene som tilbys.

Se mer

9/17/2020

Teknisk sett

Episode 291: Utfordringene for Norge framover

Se mer

4/19/2018

Teknisk sett

Episode 119 - Kongsberg jakter på gull i egne data

Industrien har veldig mye å hente på å grave etter kunnskap i data de allerede har. Her ligger så å si digitalt gull som kan brukes på en lang rekke områder. Få har sett dette tydeligere enn Kongsberggruppen, og de har tatt konsekvensen av det. Kongsberg Digital ledes av erfarne Hege Skryseth, og har over 500 ansatte. De skal sørge for at data som før har vært gråstein kan bearbeides til edle resultater. Kongsberggruppen har store behov på sine egne store områder, som maritim, olje og gass og vind på land og til havs. Nå skal alle installasjoner få sin egne digitale tvilling. En modell som har alle data fra sitt fysiske søsken, og som representerer den i datasenteret. Det er det Hege kaller den statiske digitale tvillingen. Den dynamiske sådanne har også alle arbeidsprosesser i modellen, og da kan den utvikles til en mye mer autonom variant som kan bli til noe vi i dag gjerne omtaler som selvkjørende. Kongsberg Digital er allerede i gang med slike dynamiske tvillinger for å bedre kunne drive vindkraft og å kunne flytte prosesser fra plattform til landbaserte kontrollrom, eller la de drifte seg helt selv. Hør Hege forklare.

Se mer

2/17/2022

Teknisk sett

Episode 411 – Digitale tvillinger befolker industrien

Vi snakker med teknisk direktør Johannes Storvik i Technia.

Se mer

2/25/2016

Teknisk sett

Episode 8 - Nå kommer robot-kirurgene

Kunstig intelligens er på full fart inn i medisinsk instrumentering. Odd Richard Valmot har tidligere skrevet om Prediktor i Fredrikstad, som utvikler en blodsensor som kan være nyttig for 400 millioner mennesker. Han er svært imponert over hva de har fått til. Men dette er bare begynnelsen. En vanlig lege kan forholde seg til opptil 2000 lidelser. Men denne begrensningen finnes ikke hos roboter, som kan huske dem alle. Det vil kunne være en betydelig hjelp for å sette riktige diagnoser framover. Og hva om robotene også foretar operasjonene selv? Odd Richard Valmot er ikke i tvil: – Jeg vil helst bli operert av en robot om 20 år. Selvfølgelig vil jeg det, sier Valmot.

Se mer

11/1/2018

Teknisk sett

Episode 152 - Bygger katapultsenter for digitale tvillinger

I Ålesund ligger nå det nasjonale senteret for testing og bruk av virtuelle prototyper, eller digitale tvillinger som de kalles. Her skal industrien få tilgang til utstyr og kunnskap om bruk av digitale tvillinger før de eksisterer. Slike modeller vil ha de samme egenskapene som slitestyrke, fasthet, levetid og andre som de virkelige komponentene vil ha. De kan inspiseres i 3D med VR-briller, testes digitalt og settes sammen med andre virtuelle komponenter. Potensialet for raskere og rimeligere utvikling og bedre konkurransekraft er stort. Vi er i Ålesund og snakker med Jan Børre Rydningen, som er seniorrådgiver i Innovasjonsselskapet ÅKP. Her er katapultsenteret Digicat lokalisert.

Se mer

1/17/2019

Teknisk sett

Episode 172 - Disruptive Technologies

For to år siden hadde selskapet Disruptive Technologies en ferdig utviklet sensorplattform. Mindre, og med mye lenger batterilevetid enn noen andre i verden. Den skulle bare produseres først. I enorme antall. Det var enklere tenkt enn gjort. Etter ytterligere to år kom produksjonen i gang. Det har vært en tøff reise og en særdeles bratt lærekurve. Nå er volumproduksjonen straks klar, og verden skal erobres med et produkt ingen andre kan konkurrere med ennå. I dag snakker vi med gründer i Disruptive Technologies, Erik Fossum Færevåg.

Se mer

Laster