1/21/2016

Episode 3 - Nå er det DAB+ som gjelder

Teknisk sett podcasten diskuterer DAB+ overgangen fra FM-radio. Odd-Rikard Valmått og Jan Moberg diskuterer fordeler og ulemper med DAB+, inklusive lydkvalitet, dekning og frekvensspekteret. De diskuterer også den historiske utviklingen av radioteknologi fra langbølge og mellombølge til FM og nå DAB+. Podcasten oppfordrer lyttere til å ikke vente med å kjøpe DAB+ radioer og understreker viktigheten av å bruke gode antenner.

04:03

DAB-radio tilbyr bedre signalhåndtering og lydkvalitet enn FM, selv med komprimerte lydstrømmer og flere tilgjengelige kanaler.

09:09

Overgangen til DAB radio gir bedre dekning og kvalitet, men samtidig utfordringer med FM-frekvenser og lokalradio.

Transkript

Velkommen til en ny teknisk sett, podcast fra TU om teknologi, trender og spennende temaer. Vi er to sivilingeniører i TU som gjerne vil dele noen spennende diskusjoner med dere. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått, en mange, mangeårig TU-reporter, og mitt navn er Jan Moberg.

I dag skal vi snakke om DAB, Odd-Ikard. Det skal vi. Det er jo et tema du har dekket i mange år. Ja, vet du hva? Første gang jeg dekket det, det var i 95. Da var jeg bare i freelancer, da jobbet jeg i Sintef.

NRK viste meg en buss full av elektronikk, og da gikk det an å høre DAB-sending. Det er 21 år siden. NRK var først ute, jeg har sjekket i dag, i juni, mens BBC kom i september 1995. DAB er Digital Audio Broadcasting. Det har jo...

vært en ganske stor diskusjon. Det har vært mye hyling i hjørner og proker om dette her med at vi skal slukke FN-nettet og gå over på DAB. Og det har jo vært en kjempediskusjon

Men nå er det jo egentlig game over, og dette dekket du for bare kort tid siden, at i løpet av dette år vi er inne i nå, så begynner NRK å slukke FN-nettet. Nei, tidlig neste år. Tidlig neste år? Tidlig neste år ruller Nordland først ut. Ja, om et år. Om et år, fra 11. januar, da slukker Nordland, og så rullerer det sørover, og så er det Finnmark som slukker sist.

cirka ett år etterpå. Januar 17 begynner det. Alt slukkes i 17. Men det betyr jo at hvis du nå sitter og har FM-radioer, og du skal ikke lenger lure på hva som skjer, det blir DAB eller DAB+, for å være korrekt. Og det som er valget ditt nå, det er jo da FM-radioene kan du kaste på kylplassen, og så må du kjøpe deg DAB.

Ja, altså husk på at når du har en gammel Huldra, den kaster du ikke. Du setter på et adapter, et billig adapter, som

som kan ta både DAB og internett radio, så utvider du området til radio. Og det er jo viktig her at folk trenger jo ikke nødvendigvis å tenke at de må kjøpe nytt av sammen, men det kommer enkle løsninger. Ja, men har du altså en sånn billig radiosauke med grunn til å beholde det i noen hus i din metodatter, da kjøper du en ny en. De har blitt veldig billige, DAB-radioen nå. Ja, og utvalget er stort her. Enormt.

Men, kjernespørsmålet, hvorfor DAB? Hvorfor har vi fått alt dette engasjementet? Hvorfor bytter vi nå til DAB? Historien til DAB skriver seg faktisk tilbake til 1981. Det var da man begynte å tenke om å digitalisere radio, så har det tatt fryktelang tid. Og det er en del motivasjoner for det. For det første er analog radio representert ved FM i moderne tid. Det er dyrt, veldig dyrt å drive radio.

Det har veldig begrenset kapasitet fordi du er nødt til å ta hensyn til nabokanalene. Hvis en sender i Oslo, skal ha flere områder, så må han ta hensyn til alle de andre som sender på samme frekvens rundt omkring. Så du må ikke gjenta frekvensen. Det kan du nemlig da. Også når du har bevegelig mottak, som du har i bil, så blir det veldig rett interferens. Skurr!

Alle som har kjørt bil merker jo det at når de kjører rundt og skurrer det. På FM? På FM, ja. Det er jo radioens natur, ikke sant? Bølgene spretter fra hus og fjell, og de kommer direkte og sånt. Det gjør de jo i utgangspunktet i DAB også, men DAB har et unikt mekanisme til å naturlig filtrere det ut. Et ettal ser ut som et ettal, om det kommer litt etterpå også.

Da skjønner radioen at dette er sannsynligvis samme etttale, så bruker den det til å forsterke det i stedet. - Litt mer intelligent håndtering av signaler? - Veldig mye mer intelligent. Det er jo fantastisk å kjøre en bil med DAB-bottak.

Ja, for det er jo en av de store utfordringene her nå, er jo at nå skjønner jeg at du får også disse små adapterne i biler, naturligvis. Men en av de store opplevelsene med DAB Radio også var jo det at du fikk så precis beskrevet hva du fikk inn.

Det var lett å finne stasjoner, og du visste hva du fikk, og du fulgte med litt info. Så hadde du RDS på FN da. Men likevel er dette så mye mer effektivt å bygge ut at man velger DAB. Ja, DAB er jo en digital strøm. Når du mottar

så mottar du egentlig alle kanalene på den muxen, eller blokka som du kaller det. Og det er en bitstrøm på 1,2 megabit per sekund, og så tar radioen og filtrerer akkurat den kanalen du vil. Og du kan bruke det til hva du vil. Du kan bruke det til overføring av video, lyd, tekst, etc. Det er altså en digital strøm. Og det er veldig mange nå, både NRK og P4, de bruker å sende bilder.

Så har du en mottaker med en fargeskjeb, så ser du gjerne bilder av komponisten, bilder fra studio, etc. Og du kan ha rullerende tekst. Logoene. Men her kommer du jo inn på et av stridsområdene med DAB. Det er jo det at denne muxen sender jo ut av disse 1,2 megabit per sekund. Den skal jo deles og slices opp og fordeles på mange kanaler. Og så sier jo da kritikerne at det blir jo så trømt at

Jeg hører at FM var bedre lyd enn hva jeg får på DAB i dag.

Purister kan nok kanskje hevde det i visse tilfeller, ja, men da ser de bort fra at FM var forbundet også med veldig mye skur, da. Men da er det jo en perfekt FM-strøm. En Huldra som står på bordet og tar imot perfekte signaler, den har ganske brukbar lyd, det skal være sant. Og tidlig så sa man at DAB ble...

CD-lyd. Det er litt trang lyd. Selvfølgelig blir det ikke det. Det er komprimert lyd. Hardt komprimert lyd.

Men i en bil så blir snittet mye bedre med DAB-mottak enn med FM-mottak. Og her er det også viktig at jeg har skjønt det sånn at med DAB+, så er også kompresjonsmuligheten større, og at man bevarer mer lyd på lavere bitstrøm. Ja, altså forskjellen, det første som kom var jo DAB. Det herska frem til ca. 2009. Så gjorde man en revisjon av det man overførte, radiosystemet i seg selv, det likte.

Men det man overførte var en ny kodek. Man bytta fra en gammel lydkompressor til en ny lydkompressor, og fikk i praksis samme lydkvalitet med dobbelt så mange kanaler. Men, Oddikard, vi må se dette litt i det lange perspektivet.

FM har jo vært lenge som teknologi og overføringsfrekvens, men det startet jo med langbølge, mellombølge, disse tingene. Kan du ikke dra oss litt gjennom radiohistorien? Jo, altså når radioen kom på 20-tallet, så skulle jo Norge bygges ut med radio. Man hadde etablert NRK, og landet skulle få én stemme.

Men det var jo veldig dyrt. Så man valgte seg da, eller det var jo gjort internstalt, teknologier som rakk lenge. Det var ikke mange sendere. De hadde en enorm rekkevidde på så lage frekvenser som det langbølge og mellombølge sendte på. Men lydkvaliteten var jo elendig, for å si det mildt. Det var mye interferens, atmosfærisk støy, ikke sant?

Vi er jo såpass gamle at vi husker radio Luxemburg på 1,4 MHz. Det lå feida ut og inn. Du kunne bare høre om natta, for du måtte få signaler reflektert i atmosfæren. Men så kom det jo krav om lydkvalitet. Det kom, og så fikk du på 70- og 80-tallet utbygging av FM-nettet.

Men det gikk jo på en mye høyere frekvenspunkt. Det gikk på 100 MHz, og det rakk jo ikke så langt. Men det var en revolusjon. Lydmessig var det en fantastisk revolusjon. Det er det ingen tvil om. Men det hadde jo også de samme problemene som alle andre analoge radioer med interferens og støy og sånt. Men det bygde vi ut, og per dato så er det altså nå...

1200 sendere på P1. Det er litt over 600 på P2 og litt over 100 på P3. Og i tillegg så har du P4, P5 lokalsendere og alt sånt. Alle driver sine sender nett.

Kostbart. Det er utall med sendere rundt omkring i landet, og det er fryktelig dyrt. Ja, fordi her kommer vi et av poengene, at overgangen til FN i sin tid ga jo også en stor kvalitetsforbedring for lyttere. Ja. Mens nå så er det en del funksjonsforbedring for oss lyttere også, men det er jo snakk om at infrastrukturen blir billigere, lettere å drive. Mye billigere. Og så har jo det her med ansvaret for å spre radio til alle,

Selv om vi i Oslo har 20 FM-signaler, så har de ikke det langt inni landet. Dette var en av de store funksjonene med DAB for de som har hytte ute og bor ute. Du får tilbud fra Oslogryta, også ute i landet. Det har jo en stor demokratisk effekt. Ja, det er riktig.

Men når disse muxene... For øvrig, hvor stor er dekningen nå på DAB? Dekningen er jo teoretisk sett litt mindre. Nå har du ikke 100 MHz, nå har du 200 MHz. Men fordi at feilkorreksjon er blitt bedre, spesielt i DAB+, så har det i praksis litt av samme rekkevidden. Men...

Give and take. Men her kommer jo dette til å dekke like mye som FN i løpet av kort tid. Ja, du kan jo si at NRK har nå litt bedre dekning på P1 enn de hadde på P2, og det har de på 800 sendere. Det tallet skal opp til 900 i løpet av året, for de driver og fyller ut, som de sier. Så dekningen blir gradvis bedre, som akkurat som har blitt med FN i alle de årene vi har holdt på. Men det jeg egentlig startet å spørre om ...

frekvensspektret. Her er det jo da

Den delen av frekvensbåndet som FM har regjert på, blir jo nå frigitt. Ja, det gjør det. Og dette er jo en av dine virkelige yndlingstemer, frekvensspektret. Ja, det er fantastisk. Så du må fortelle oss litt nå, når vi går over til DAB, som jo blir mye mer effektivt for flere kanaler. Hva skjer da med FM-delen av frekvensspektret? Det kommer ikke til å skje noe særlig med det i første omgang.

En ting er jo at lokalradio har lov til å sende på FM videre, selv om de synes lyttinga kommer til å gå ned fordi folk kommer til å bytte over til DAB. Også vil jo dette kreve en internasjonal standardisering. For det skal bygges utstyr. Men du kan jo godt tenke at

mobilt brevbånd på 100 mhz, det rekker jo fantastisk langt. Så her kommer mobiloperatørene til å sitte og sikle? Ja, det kan nok bli resultatet. Men da må båndet bli ledig i flere land etter hvert. Men noen må gå foran, og i dette tilfellet går Norge foran. Ja, Norge har vist dette vi nettopp har prøvd om nå. Norge har jo vært tydelig fremme. Jeg tror jo at denne diskusjonen er jo ikke over. Det kommer til å si til mange som er lei seg for at FN slukkes fortsatt.

Det ser vi. Men det er altså ikke noe, det er game over, og da er jo et avslutende spørsmål. Ja, noen kommer til å velge seg en adapter, men mange skal jo ikke kjøpe seg radio. Er det noen grunn til å vente nå, eller er det et bra tilbud? Det er et fantastisk tilbud av DAB, og mange av sånne radioer er jo multifunksjon, ikke sant? De er FM også. De er DAB+, de er også internettradio, og

Og noen av de nye modellene er jo også sånn multi-rom, ikke sant? De kan sende til hverandre. Så det har blitt en stor teknologiforberedning. Og så må vi kanskje gi et par råd om antenne også helt til slutt. For det er en del klager på at det er ikke dekning her og sånt. Folk bør ta en titt på antenner de bruker. Er det dårlig dekning i et område, så er det nesten alltid mulig å få en signal hvis de konsentrerer seg om antenner. Og det er gode antenner å få kjøpt.

Og det er radioer med gode antenner. Og det er radioer med gode antenner. Jeg har hørt eksempler på at folk har kjøpt seg dabrader, klaget på antenner, og de må ikke engang rulle ut. Det er en sånn troantenne, ikke sant? Det må ikke engang rulle ut. Da får du ikke signal. Nei. Det er et godt tips. Det er altså ingen grunn til å vente. Dette kommer til å skje. Og husk på antenne. Antenne.

Nevnt i episoden

DAB+

Den nye digitale radiostandarden som erstatter FM

Den analoge radiostandarden som fases ut

NRK

Norsk rikskringkasting, den offentlige kringkastingsorganisasjonen

BBC

Den britiske kringkastingsorganisasjonen

Sintef

Norsk forskningsinstitutt

Huldra

En type FM-radio

NRKs hovedkanal for nyheter og aktualitet

NRKs kulturkanal

NRKs kanal for ungdom og popkultur

NRKs kanal for lokalradio

Luxemburg

En radiostasjon i Luxembourg som var populær i Norge på grunn av sin sterke signal

Multi-rom

En funksjon på DAB+ radioer som lar deg spille lyd på flere rom

Internett-radio

Radio som sendes over internett

Antenne

En enhet som brukes for å motta radiosignaler

DAB-adapter

En enhet som lar deg lytte til DAB+ radio på en FM-radio

Frekvensspekteret

Det området av radiobølger som kan brukes til kommunikasjon

Mobil brevbånd

Mobil internett

Lokalradio

Radiostasjoner som sender til et spesifikt område

Teknisk Ukeblad, et norsk magasin om teknologi

Nordland

En fylke i Nord-Norge

Finnmark

En fylke i Nord-Norge

Januar 17

Datoen når FM-nettet skal slukkes i Norge

CD-lyd

Lydkvaliteten til en CD

DAB

Den første generasjonen av digital radio

Kodek

En teknologi som komprimerer lyd

Langbølge

En lavfrekvent radiobølge

Mellombølge

En middelsfrekvent radiobølge

1,4 MHz

Frekvensen til Radio Luxemburg

Deltakere

Guest

Odd-Rikard Valmått

Host

Jan Moberg

Lignende

11/11/2021

Teknisk sett

Episode 394 – 5G skal gjøre NRK grønnere og bedre

Når vi hører ordet strømming tenker vi helst på Spotify og Netflix, og veldig mange andre tjenester som gir oss underholdning. Men strømming kan brukes på den andre siden av bordet også. I dag snakker vi med distribusjonssjef i NRK, Bjarne Andre Myklebust.

Se mer

5/10/2018

Teknisk sett

Episode 122 - Hvordan få bedre lyd?

Børge Strand-Bergensen driver med mye rart, men en av de mange spesialitetene hans er lyd. God lyd, for å være mer presis. Han lot seg forbløffe over at folk tok til takke med dårlig strømmelyd, når de var vant med CD-er og andre lydkilder med høy kvalitet på stereoanlegget. De koblet mobilen eller PC-en til anlegget og kjørte i vei. Vi har byttet kvalitet mot nytteverdi, men det går an å få begge deler. Det er ikke noe galt med den digitale strømmelyden, men den analoge lyden som kommer ut av datamaskiner eller mobiler er ikke bra. Derfor har lydgründeren bygget sin egen digital til analogomformer som han selger over hele verden og høster mye ros for. I stedet for å overlate jobben med å produsere analog lyd fra ettall og nuller til dingsene våre overtar hans lille boks oppgaven. Og den gjør det mye bedre. Det har vi selv hørt. I dag snakker vi med lydspesialisten om hvordan det er mulig å få topp lyd i gamle stereoanlegg selv om vi foretrekker strømmetjenester.

Se mer

6/2/2016

Teknisk sett

Episode 21 - Tilbakemeldinger fra lytterne!

Vi feirer våre 20 første episoder med å svare på noen av lesernes tilbakemeldinger. "Selv vi kan ta feil", hevder Odd Richard Valmot og Jan Moberg i denne anledningen - uten at de innrømmer det på alle områder. Temaene som diskuteres er blant annet stempelmotoren, iOS vs Android, fornybar diesel, DAB og mekaniske klokker.

Se mer

7/27/2016

Teknisk sett

Episode 28 - Frekvensbåndene

Uendelig er et stort tall. Hvis vi strekker strikken litt er frekvensbåndet ꝏ x 2. Det strekker seg uendelig i begge retninger. Bølgene kan bli uendelig lange eller uendelig korte. Vi tar en titt på det vi bruker, radiospekteret. Vi begynte på kHz, nå er vi på MHz og GHz og vi skuer mot THz. Det er selvfølgelig indrefilet her som alt annet, og den liker både de som driver med kringkasting og mobilt bredbånd. Hva gjør vi når vi kommer til 5G om noen år - har vi frekvenser til det? Det er mye moro i frekvensbåndet. Odd Richards favorittfrekvens er den som omfatter det meste av 700 MHz-båndet. Hvorfor det?

Se mer

8/24/2017

Teknisk sett

Episode 84 - Nå slukkes FM-nettet

FM-senderne slukkes nå over hele landet, og 20. september er det definitivt slutt. Da står de siste fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold for tur. Vi har fått med oss Petter Hox, sjef for radiodistribusjon i NRK, for å få en løypemelding på DAB-utrullingen. Hvordan står det til med utbygging, dekning og mottak? Hvorfor er det ikke alle som får inn DAB skikkelig? Og vi får lære hvorfor kanalforfølgelse og pisk er noe du kanskje vil ha.

Se mer

12/19/2017

Teknisk sett

Episode 101 - Tips til harde pakker!

Det nærmer seg siste innspurt for julegavehandelen, og vi byr på en ekstra episode med tips til de beste harde pakkene. Vi ser på spennende lydprodukter, AR-briller, mobiler, klokker og ikke minst siste nytt innen vaffeljern. Årets julegave? Vi tror fortsatt det er DAB-radioen. God jul!

Se mer

2/28/2019

Teknisk sett

Episode 180 - Telenor bygger videre

Telenor har ingen planer om å lene seg bakover og nyte de laurbærene de fikk i fjor høst, da de ble kåret til å ha verdens raskeste mobilnett. Tvert imot. Mobilnettet deres står overfor store endringer. Det mest nærliggende er at det som for et par tiår siden var hyllet som framtidens telenett, 3G, ikke har så lenge igjen. Pussig nok vil «utgamle» 2G overleve 3G med mange år. Nå trengs alle nye frekvenser og flest mulig av de gamle til 4G, og etter hvert 5G. Selv om vi har et fantastisk nett her i landet, er ikke 4G-utbyggingen ferdig heller. 7500 av de rundt 9000 basestasjonene er oppgradert, og alle skal få den nye teknologien. I dag snakker vi med Telenors mangeårige dekningsdirektør, Bjørn Amundsen. Mannen som kan omtrent hver enste av selskapets antenner rundt i landet, og som er den som må ut og forklare når en storm tar knekken på en eller flere av dem.

Se mer

10/18/2018

Teknisk sett

Episode 150 - Vi feirer jubileum!

Podcasten Teknisk Sett sender herved sin episode nummer 150! Vi feirer snart tre års nerding med en liten skål, og viser også hele jubileumsepisoden på video på TU.no. Dagens episode har mange temaer - et av dem er klimaendringene. Selv om Odd Richard er teknologioptimist, er han bekymret for tempoet i klimatiltakene. – Det går ikke fort nok, Jan! Jeg tenker på barnebarna mine, sier en alvorlig Odd Richard i ukas episode. Kan kjernekraft være en av løsningene? Energi har i hvert fall vært et gjennomgangstema i Teknisk Sett, med ulike innfallsvinkler. Heng med på jubileumsepisoden og hør mer om veivakselen, hydrogen, store TV-er, millitærteknologi og mye annet spennende.

Se mer

Laster