7/14/2016

Episode 27 - Solceller og batterier

I denne episoden av Teknisk Sett diskuterer Jan Moberg og Odd-Rikard Valmått den raske utviklingen av solceller og batterier og hvordan dette fører til en teknologisk revolusjon. De fokuserer på prisfallet, økt effektivitet og nye forretningsmodeller. De nevner også vindkraft og dens rolle i fornybar energi. Samtalen understreker betydningen av elbiler, smart grid og hydrogenproduksjon, og hvordan disse teknologiene kan bidra til en mer bærekraftig fremtid.

00:00

Diskusjonen om hvordan billigere solceller og batterier revolusjonerer energimarkedet, selv i solfattige land som Norge.

05:00

Diskusjonen om sol- og vindenergi fremhever nødvendigheten av egenproduksjon og batteriteknologi for fremtidig strømforsyning.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, hei. Og mitt navn er Jan Moberg. Jeg er sjef her i Teknisk Ukeblad.

Odd-Rikard, nok en sommerpodcast fra oss. Da passer det jo å snakke om sol og sommer. Det vi skal snakke litt om i dag, det er denne utviklingen med stadig rimeligere solceller og ikke minst batterier. Denne kombinasjonen er jo en trylleformel. Det er en dynamikk for en del tradisjonelle bransjer. Ja, kan du la oss starte med solceller da? Vi

Vi har jo skjønt at her er prisen på å installere disse, eller på å produsere, har virkelig gått ned. Ytelsene har også forbedret seg. Hvilke bilder er det vi ser på? Vi ser på et bilde av denne traditionelle og kastbare teknologien. At tyskerne begynte å subsidiere, og at kineserne kastet seg på produksjonen.

Det har jo redusert prisen dramatisk, virkelig dramatisk, og åpnet nye markeder og gjort det lønnsomt. I dag ligger solceller på rundt 500 dollar per kilowatt genereringskapasitet. Da snakker vi om pikeffekt når sola skinner rett nedpå.

Og så må du gange det med to eller noe sånt, kanskje litt mer, for å få det skal rammes inn og det skal kobles opp og det skal ditt og datt, ikke sant? Og dette har jo en dramatisk effekt. Til og med i Norge altså. Selv om vi kan regne med

1000 soltimer her i Norge. Det høres ikke så mye ut, men av de 8800 timene så lyser det da på en måte rett ned på solcellene. Du får i snitt 1000 soltimer i året. Det kan variere med 900 til 1200 eller sånt. Det betyr at det koster rundt 10 000 kroner for å per 1000 kilowattimme som du genererer i løpet av et år.

Det er jo da ti kroner per kilowattimme installert. Men det er jo på ett år. Og sånn står det jo ofte i tredje vår. Og da begynner prisen å bli billig.

Selv i Norge altså. Så begynner vi nå å lukte på lønnsomhet. Og det er jo et av de land hvor i hvert fall deler av året er veldig lite sol. Så da kan vi jo tenke oss hvordan det er i andre land. Ja, og vi har jo tradisjonelt veldig billig strøm her i Norge. Og vi har jo til og med overskudd, så spørsmålet er liksom...

Det er ikke Norge som er primærmarkedet, men det dukker jo opp her i landet også. Det er jo selskaper nå, selskapet Otto, de er jo ganske tungt inne i å etablere solceller på tak. Så det skjer her i landet også. I USA er det jo en kjempetrend. Og der snakker man jo om solstrøm til nedi 5 cent per kilowattimme. Og de siste tallene fra Meksiko er altså 3 amerikanske cent per kilowattimme.

Da begynner vi å konkurrere med kull og kjernekraft. Og ikke minst så kommer det ikke til å trenge subsidier lenger. Dette er noe som løsner av seg selv. Ja, det blir gode forretningsmodeller som gjør at dette blir attraktivt. Og der skinner sola mye mer. Naturligvis, rundt ekvator er jo optimalt, vil jeg tro. Men dette vil jo også kreve en del av infrastrukturen da.

Det krever jo mye mindre nett da. Når folk monterer dette på taket selv og står for mye av sin egen genereringskapasitet, så er det jo mindre belastning på nettverket også, så det har en positiv effekt her også.

Også vil veldig billig strøm kunne dra med seg, for det første ladingen av elbiler er jo helt åpenlyst, men det gjør det også mer fornuftig å se på å produsere hydrogen, for at hydrogen er jo belemret med en del taksledd.

Det er jo en omvei til strøm. Det er det som har mye å ta. Men når alt er fornybart og ikke forurensende, og du har jo overskudd av strøm, som du ikke får brukt på en annen måte, da fremstår jo hydrogen i et litt annet lys.

Da er det fornuftig å begynne å produsere hydrogen. Det er også en annen måte å... Altså, man kan levere tilbake til nettet. Men da må nettene bli mer... Da må nettene bli litt mer sånn tovisse. Der har vi det jo fått det i Tyskland, og det er vel håpentlig for det til Norge også.

Med litt egenproduksjon, både på en ene eller andre måte. Men man er ikke avhengig av det for at dette skal ta av, fordi i seg selv isolert har dette så stor nytte. Når prisen har gått så langt ned, så vil jo dette være fantastisk. Ja, altså det solbeltet, det bor jo fryktelig mye folk rundt ekvator og nordover.

Bare tenk på sydlig, hvor sola skinner intenst hele tiden, og de har så stor behov for kjøling. Det er mange tak i Florida. Ja, det er det.

Før vi går videre til et annet veldig sentralt tema her, bare si litt om vind. Fordi vind også er jo absolutt blant de fornybare som også har fått en god utvikling, men ulempe med vind er jo at det ofte krever litt større anlegg. Ja, det krever større anlegg. Men sannsynligvis er vind billigere i Norge enn sol, og spesielt er det blåser på Vestlandet og i Nord-Norge.

Så i lang tid fremover vil akkuvinen fremstå som et bedre alternativ for norsk strømproduksjon enn sol. Du var inne på det. Har man disse solpanelene og blir, håper jeg, egenprodusent, så er det optimalt å ha elbil.

I alle fall i disse landene vi snakker om, der steller jo dette seg selv. Men elbilen opptrer jo ikke bare som fremgående bil, men også som batteri. Her er det jo dette med batteriteknologien. Nå har man jo også begynt å lage egne batteripacks til hjemmene. Den utviklingen, hvor er den nå?

Men solcellereffektiviteten i forhold til pris, da har vi hønsa, det er også batteriene. Ja, altså prisdroppen på batterier er jo mye større nå enn på solceller. Solceller flaper ut litt, forventes et pris at det faller videre. Men på batterier er det et kontinuerlig fall hele tiden. Ikke minst drevet av bilindustrien.

Og så har du det her med smart grid, som kommer over hele verden og i Norge. Norge er jo veldig godt egnet til å låne ut eller leie ut batteriene til kraftindustrien. Når du parkerer elbilen og kobler den til, så kan jo de låne strøm i peak-perioder. Det er jo en sånn... Her kommer vi til å se veldig mye nye, morsomme forretningsmodeller, hvor du kan få hjelp til å betale ned...

elbilen din ved å bruke den som bufferbatteri for kraftindustrien. Og ikke minst så, det andre greia med Elon Musk er jo at han bare skal produsere batterier til bil, han skal også produsere til hjemmebatterier, og det kommer til å ta stort i USA. Og det er jo en ny prosjekt, og nå er det Teslas store fabrikk for å produsere batterier. Batterier, ja. Og de skal gå til flere formål, liksom.

For når sola går ned i Arizona, så har de kjølebehov. Og å ha et par 10 kWh-batterier i kjelleren, så kan de få nytte av den sola som har kommet til løpet av dagen. Eller koblet til bilen sin.

Men det er jo ganske interessant det her med prisfallet for batterier, for nå snakker vi faktisk om at når Teslas fabrikk er i produksjon, så tror man at man kommer under 150 dollar per kilo på timen.

Det har vært sagt av Department of Energy i USA at de forventer en pris på 125 dollar per kWh i 2022. Det kan skje før.

Det er noe som tilsier at det kan bli et gjennombrudd på batteriteknologien. Det forskes veldig mye på det her med å introdusere silisium på anodesiden. Det er veldig interessant, for da kan det øke ladekapasiteten betydelig. De nye Panasonic-batteriene har nok en god del silisium. Det er erstatning for karbon.

Og det er en ordentlig booster for ladekapasitet. En vinner for landet. Og de jobber med det faktisk på IFA også i Norge, for å få introdusert til Sleazer. Nå har vi drevet litt tekstreklamen for Tesla her, men det er altså en annen stor bilprodusent som er på hugget.

Volkswagen, ja. De har jo litt å svare på på dieselsiden, som jeg har vært inne på før. De tenker veldig mye i miljøvennlig retning nå. De skal gjøre opp for gamle synder, og de har jo sagt at de skal bygge en fabrikk som er enda større enn Tesla sin. Og jeg tror vi kommer til å se flere sånne prosjekter fremover.

Åpenbart, og da kan vi avslutte denne podcasten med å summere det litt i disse megatrendene som du ser. For isolert sett så er jo dette flott, og vi tenker ofte på det utenblant forbruker. Litt sånn her og der, men dette er jo virkelig megatrende. Dette er megatrende. Altså kombinasjon av batterier, lagring og solgrad. Distribuert.

er fantastisk. Og i USA så er det jo blitt en sånn trend blant hobbyister da, å gå off-grid. De rett og slett klipper ledningen til kraftselskapet. De klarer seg selv. Det står i konstitusjonen. Ja, det gjør det. De skyter av ledningen til nettet. Nei, men det er jo fantastisk. Men tenk hvis vi gjorde det her i Norge da, at vi får ingen nettleie på sånn strøm. Du slipper å leie nettet. Ja.

Men dette er jo så store trender at noen spår jo at etterspørselen av fossil energi kommer til å falle raskere enn det vi har trodd. Ja, Bloomberg har vel vært inne på sånne tanker, og det ser til og med ut til at Statoil begynner å røre på seg og tenke nye tanker om energiforsyning. Det styrker også en av våre kjeppeste rådder i kvart, nemlig at fossilstempelmotoren kommer til å dø ut.

Skal vi gjenta det her? Om 20 år så er den borte. For vanlig billig. Jeg tror det. Jeg tror mer og mer på det. Fortsatt god sommer. God sommer.

Nevnt i episoden

Solceller

Prisen på solceller har falt dramatisk, spesielt på grunn av kinesisk produksjon og subsidier fra Tyskland. Dette har gjort det mer lønnsomt å installere solceller, selv i Norge med færre soltimer.

Batterier

Prisfallet på batterier er enda større enn for solceller, drevet av bilindustrien og utviklingen av smart grid. Tesla og Volkswagen investerer stort i batterifabrikker, og det forskes på ny teknologi som kan øke ladekapasiteten.

Elon Musk

Han er grunnlegger av Tesla, som produserer batterier til biler og hjemmebruk. Teslas batterifabrikk forventes å bidra til ytterligere prisfall på batterier.

Volkswagen

De bygger en batterifabrikk som er enda større enn Teslas, og ser på dette som en måte å kompensere for forurensende dieselbiler.

Bloomberg

De har spådd at etterspørselen etter fossil energi vil falle raskere enn antatt.

Statoil

De ser ut til å vurdere nye tanker om energiforsyning, muligens på grunn av den økende populariteten til fornybar energi.

Teknisk Ukeblad

Jan Moberg er sjefredaktør for dette magasinet, som fokuserer på teknologi og vitenskap.

Otto

Et selskap som er tungt inne i å etablere solceller på tak, spesielt i Norge.

IFA

Et selskap i Norge som jobber med å introdusere silisium i batterier for å øke ladekapasiteten.

Smart grid

Et system som lar folk låne ut batteriene i elbilene sine til kraftindustrien, noe som kan hjelpe dem med å betale ned på bilen.

Hydrogen

Blir mer attraktivt som energikilde når det er overskudd av fornybar energi, og kan brukes til å lagre strøm.

Fornybar energi

Sol, vind og batterier er alle fornybare energikilder som blir stadig mer populære og effektive.

Fossil energi

Etterspørselen etter fossil energi ser ut til å falle raskere enn forventet, og fossilbiler forventes å forsvinne innen 20 år.

USA

Et land som er ledende i utviklingen av fornybar energi, med en sterk trend mot off-grid-løsninger.

Mexico

Prisen på solenergi er svært lav i Mexico, og konkurrerer med kull og kjernekraft.

Tyskland

De har et avansert strømnett som kan håndtere toveis strømflyt, og gir inspirasjon til lignende systemer i Norge.

Vestlandet

En region i Norge hvor vindkraft er spesielt lønnsomt.

Nord-Norge

En region i Norge hvor vindkraft er spesielt lønnsomt.

Florida

Et område i USA med mye sol og et stort behov for kjøling, noe som gjør solceller attraktive.

Arizona

Et område i USA med mye sol, og hvor folk kan bruke batterier til å lagre solenergi for bruk om natten.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Lignende

9/10/2020

Teknisk sett

Andelen elbiler i Norge øker raskere enn noen kunne forutse for noen år siden. Nå begynner ladeangsten å ta over for rekkeviddeangsten. Som første podcast fra Arendalsuka møter vi sjefen for offentlig ladeinfrastruktur i Fortum, Ole Gudbrann Hempel. Hans jobb er å bygge ut den infrastrukturen vi trenger langs veiene, og gjøre det i konkurranse med de andre aktørene som har gått inn i markedet for lading.

Se mer

Laster