5/23/2024

Hydrogensatsing: – Dette er viktig industribygging og verdiskapning for Norge

I denne episoden av Teknisk Sett diskuterer Jan Moberg med Jan Karsten Gjerløv, daglig leder i Evergrønn, og Ingeborg Telnes-Williamsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforening, om hydrogenets rolle i det grønne skiftet. De fokuserer spesielt på hydrogenlastebiler, og hvor viktig det er å ha på plass fyllestasjoner for å lykkes med denne teknologien. I tillegg til lastebiler, diskuterer de også hydrogenbruk i industrien, maritim sektor, luftfart og bygg- og anleggsbransjen. De understreker at hydrogen er et viktig supplement til batterier og direkte elektrisitet i områder der det ikke er mulig å bruke disse teknologiene.

00:03

Et samarbeid om hydrogenlastebiler i Norge lover raskere fylling, lang rekkevidde og viktig infrastruktur for transportbransjen.

07:12

Norge planlegger 179 hydrogenprosjekter, med fokus på grønt og blått hydrogen for industri og transport, inkludert hydrogenferger.

12:33

Podcasten diskuterer bruk av overskuddsvarme og oksygen fra industri, utslippsfri asfaltproduksjon, og fremdriften av hydrogendrevne fly.

15:50

Myndighetene må forbedre støtteordningene for hydrogenstasjoner for å legge til rette for lastebiler og maritim transport.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg befinner meg på Norges varemesse Lillestrøm, der jeg nettopp har fått sett, ja, som halvveis demonstrert, en stor, tung lastebil fra MAN som er en av de største lastebilene i Norge.

Drives av hydrogen, og det er jo spennende å høre litt på hva hydrogeninitiativet kan føre til.

Personbilsegmentet har jo blitt vunnet av batterieelektriske løsninger enn så lenge. Men her er vi inne på litt mer tungdrift på landeveien. Og med meg i studio har jeg blant annet Jan Karsten Gjerløv. Du er daglig leder i Evergrønn og har kjørt et prosjekt som heter H2 Truck. Velkommen. Tusen takk. H2 Truck, bare først, hva slags prosjekt er det?

Det er et prosjekt hvor aktører i hele verdikjeden samarbeider for å få de første hyrdebilerne til Norge med tilhørende infrastruktur. Og her fikk vi da se i underetasjen en stor lastebil fra det store tyske konsernet MAN. Ja.

som går på hydrogen. Og bare for å avmystifisere det for leserne, så er det ikke snakk om en brenselseldehydrogenløsning, det er snakk om at man forbrenner hydrogen i en ombygget dieselmotor. Det er riktig. Men hvor høyt hever du sjampanjen i dag med at dette skjer?

Den her er ganske høyt. Veldig høyt vil jeg si. For det første så har det jo vært målsettingen til hot-and-drug-prosjektet å få de 100 første hydrogen-lastebilerne til Norge i 2025. Og nå har man sagt at de skal levere 100 hydrogen-lastebiler til Norge i 2025, så det er all grunn til å løfte sjampanjen av den grunn.

Så er det en verdensnyhet at man kommer med de her hydrogenlastebiler som den første store lastebileaktøren. Så produserer de nå hydrogenlastebiler i relativt stort volym. Og det er viktig for dekarboniseringen av transportbransjen i det hele, men det er jo ekstra hyggelig at

cirka halvparten av de lastebilerne kommer til Norge. Ja, og her skjønner jeg det at dette prosjektet som du har vært prosjektleder for, H2 Truck, det har jo med seg også type Enova og andre

NOVA har jo allerede mottatt søknader for noen av disse lastebilene her, skjønt? Ja, vi har ikke med NOVA, men vi har med de som skal produsere hydrogen og de som skal distribuere det, og de som skal bruke det. Og så samarbeider vi, har vi godgjort også med lastebilprodusentene, og så er det jo veldig gledelig at vi har et virkemiddelapparat som også støtter opp om

om det grønne skiftet, som er helt nødvendig at de gjør. Og Enova har allerede i første utlysning i sitt nye program gitt tilsang om støtte til 32 hydropower.

32 av de 100. 32 av de 100, så egentlig er det en grunn til å heve champagneglasset, tenker jeg. Du må ha to champagneflasker i dag. Det begynner å bli mange nå. Men Jan Karsten, du må sammenligne batterieelektrisk løsning, som jo personbilene har jo blitt, eller der er momentet stort innenfor batterieelektrisk, når det gjelder rastebilsegmentet, tungbil. Hva

Hva er fordelene med hydrogen versus alternativen? Det er mange fordeler. Det ene er jo at det er kort fylletid. Det er omtrent som diesel. Du kan fylle den mannlaste bilen på 10-15 minutter. Den har lang rekkevidde, ca. 600 km den som mann kommer med nå.

Den har tilnærmet samme rekkevidde sommer som vinter. Det vet vi jo at det er en utfordring for batteriet. Så kulla påvirker ikke så mye? Kulla er ikke det store problemet for de lastebilene der. Den har tilnærmet samme nyttelast som diesel.

Det vet vi også at elektriske lastebiler ikke har. Kjempepoeng da. Fordi det jeg skjønte var at bak førerhuset står fire komposit-tanker som når de er fulle bare fyller seg opp med 56 kilo med hydrogen. Det er riktig. Flytende hydrogen, eller 700 bar eller noe sånt. Så der får du omtrent samme nytt last som en diesel lastebil. Så det er en veldig viktig del av det.

Og den er klassifisert som utskipsfri i EU, og i det store hele så kan transportarbeidet utføres på samme måte som en diesel-lastbil. Og det tenker jeg er en veldig stor fordel når vi nå skal over i det grønne skiftet og ny teknologi til transportbransjen. Ja, fordi det store spørsmålet her er jo, og du var inne på det, du må ha med deg flere aktører for å få dette til å skje, men det er jo ikke så mange fyldestasjoner for denne lastebilen enn så lenge. Ikke forløpig, nei. Nei, hva skjer der?

Der skjer det også mye, og dette er jo litt av poenget, eller kanskje hovedpoenget med Våtertøkk-prosjektet, at man må gå i takt. Det hjelper ikke å få indirekt lastebiler hvis ikke du får fylt de, og det hjelper ikke å få pyrogenstasjoner hvis ikke du har noen lastebiler som skal bruke de. Så

Så her går aktørene hånd i hånd og sikrer at når lastebilene kommer, så kommer også stasjonene, sånn at man er sikker på at man får fylt. Så der skal jo Virion nå bygge stasjoner. De har fått tilsang om fire stasjoner fra Innova. De skal ta investeringsbeslutning senere rundt det, og har også søkt om nye stasjoner i siste utlysning. Så stasjonene kommer.

Ja, for det vil være helt nødvendig for at disse kundene skal bestille bilene. Ja.

Så det er jo ikke sånn at vi bare har med oss én kapasitet i denne podcasten, vi har med oss to. Vi har også med oss generalsekretær Ingeborg Telnes-Williamsen i Norsk Hydrogenforening. Velkommen. Tusen takk for det, ja. Veldig hyggelig å være her. Er dette her sånn champagne-dag for deg også? Ja, jeg elsker jo champagne. Du trengte ikke de veste pilene? Nei, altså jeg må bare si at jeg er oppriktig glad. Ja.

og all ære til Jan Karsten som har stått på og jobbet natt og dag for å få til dette så dette er det at man faktisk velger å satse på Norge som et av de første marknene og det tror jeg Jan Karsten har veldig mye æren for

Ja, der fikk du den, Jan Karsten. Jeg må ta til deg. Jeg skjønte det var Norge først, og så er det Nederland og Island blant annet. Det er noen nasjoner som går foran her. Det er noen nasjoner som går foran, og det er ikke tvil om at Norge har vært viktig for at de faktisk gjør det her. Sånn er det faktisk. Også her?

Men Ingeberg, dette er jo, jeg skjønner at dette er en stor dag for dere, men for det første, hvor skal dette hydrogenet komme fra? Fordi det er jo utslipp sitt, men det er jo mange måter å fremstille hydrogen på. Ja, altså det er riktig. Nå har vi kartlagt alle hydrogenprosjektene i Norge, og

De tallene som stammer fra november i fjor, så var det totalt 179 planlagte hydrogenprosjekter. Planlagte? Ja, i hele landet, altså i alle fylker. Veldig god geografisk bredning. Og det vi ser er jo av de 179, så er hele 59 av de prosjektene handler om produksjon av hydrogen.

Vi har også sett på hvilken produksjonskapasitet de har, og totalt da, hvis vi tar med både fornybart hydrogen, altså det vi ofte i dagligtalen kaller grønt hydrogen, og lavkarbonhydrogen som vi ofte snakker om som blått,

så har den samlet produksjonskapasitet på ca. 12 000 megawatt. Så det er ganske store volymer som det planlegges for å produsere i Norge og levere blant annet til disse stasjonene. Til de som da sier at, ja, men hør nå her, det blå hydrogenet uten fangst og lagring av karbon, det er

Det er jo ikke miljøvennlig. Hva er svaret? Da vil jeg jo si at hvis ikke det har karbonfangst og lagring, så er det grått hydrogen. Og det skal vi ikke drive med. Det er jo det vi bruker i dag. Men slavkarbon eller blått hydrogen, da fanges jo karbonen.

Og det vi ser allerede nå på de prosjektene som jobber med dette, så vil de klare å fange opp mot 99 prosent. Da er du home free. Da er du i hvert fall home free i forhold til EU sine krav. Så det er blått eller grønt som skal på disse tankene på denne lastebilen. Og det er jo fordelen med hydrogener at det er det samme. Fargen betyr ikke noe, for produktet er likt.

Nå ble jo dette et veldig konkret eksempel med lastebiler og denne leverandøren fra Tyskland. Og igjen, det er snakk om å forbrenne hydrogen. Det er ikke snakk om en brenselselle på disse lastebilene, men det er jo grønt uansett, og det er kortere vei til mål. Men, Ingeborg, jeg kan liksom sense en stemning om at drømmen om hydrogen på landeveien, det ble ikke som man trodde for noen år tilbake i år.

Der er batteriet elektrisk tatt over. Men hvordan står det til med de andre områdene? Nå er det jo et initiativ på gang her med tungelaste biler. Men hvilke andre områder er det det er moment i? Hvor kan vi forvente at det faktisk kommer løsninger?

Vi ser jo særlig et momentum i industrien, altså kraftintensiv industri, som aluminium, jern, sement, stål. Og det er jo av den enkle grunnen at de ikke har noe alternativ. For hvis vi ser litt overordnet, så er jo hydrogen kommet ut til å spille en nøkkelrolle i de sektorer der vi ikke kan bruke direkte elektrisitet eller batterier.

så vil det jo bli et supplement der vi trenger andre løsninger og vi trenger hydrogen i kraftintensiv industri og der har vi jo eksempler for eksempel fra Jara på Herøya som skal bytte ut naturgassen med grønt hydrogen i sin gjørselproduksjon og vi da kunne selge et utslipsfritt sluttprodukt så dette er jo også viktig industribygging og verdiskapning for Norge for Norges en del

Og så ser vi jo også at nå er det jo kjempefokus på lastebiler i dag, men vi ser jo også flere ting i transportsektoren. Så hvis vi begynner med maritim sektor for eksempel, der Norge virkelig, altså

Vi liker å se på oss selv som en sjøfartsnasjon. Ja, og det er vi jo. Ja, vi er jo det. Jeg hadde jo gleden av å være i Bodø for tre ukers tid siden, hvor vervte Myklebust og Torgaten Nord, altså Redderiet, signerte en kontrakt om å bygge to hydrogenferger. Det er faktisk de to største i verden av sin type. Når skal de ferdig stilles? De blir ferdige i 2026 etter planen.

Så det er ikke veldig lenge til, men det er et kjempebra initiativ, og det viser jo også viktigheten av at myndighetene her går i front og stiller krav. At de tør å bruke offentlige anskaffelser, og

å skape et marked. Det er jo det vi trenger. Vi har jo hyllet Terje Mogost Gustafsson for det han gjorde, og du har røykeloven, du har noen sånne eksempler, og det er utrolig viktig at vi tør som nasjon å si at nå

Nå skal vi den veien. Ja, og det er helt riktig. Og her er det jo statens veivesen helt opplagt som har gjort et kjempegrundig forarbeid. Det gjelder også på Hydra, som er verdens første ferge som går på flytende hydrogen. Det hadde ikke skjedd uten statens veivesen.

Og så hadde vi jo heldigvis en solbærregjering som torte å ta en beslutning å velge hydrogen. Og dette ser vi jo nå genererer mye mer enn bare byggingen av to skip. For det er klart da Green Age skal i gang og produsere hydrogenet som skal leveres til fergene. De skal også levere til flyplassen i Bodø, skal det bygges en ny flyplass. Altså når man produserer hydrogen så får man to

Det ene er overskuddsvarme, og det andre er oksygen. Det har de jo nå fått avtale på nyttiggjørelse av. Så du trenger begge deler? Ja, ikke sant? Så overskuddsvarmen kan gå inn på fjernvarmenettet, og oksygenet kan fisken i oppdrettsanlegget få kose seg med. Og så har du da en sånn som Veidekke som har produsert...

Utslipsfri asfalt, mener du det? Ja, det har de, de 3000 første tonnene. Og det er også ganske fremoverlent. Det er ikke veldig mange andre land som kan skilte med det. Og det er jo produksjonen som kommer fra anlegget til hytt på Stort. Og det er klart at det var ganske verdensnyhet når det skjedde, fordi asfalt

Asfaltproduksjon består for ganske store utslipp. Det er en versting. Ja, det er en versting. Det skal bygges en del vei, rett og slett. Ikke minst vil jeg legge inn et tips som jeg skal til å si det. Det gjør ikke noe.

Vi liker alle heller. Jeg vet om et par veier som er hittet i Røyland. Jeg er helt enig. Jeg vet om noen som trenger det. Så det er klart at det å bruke hydrogen til å produsere asfalt, så får du utslippsfri produksjon. Så det er jo... Men la oss ta et par andre områder da. Luftfart.

Hva er status der? Nei, der skjer det jo veldig spennende ting, og så er det jo klart at det å få hydrogendrevne fly er naturlig nok litt frem i tid. Her er det noe med sikkerhet og sertifisering som må på plass, men det som er veldig bra nå er at det er etablert konkrete prosjekter, blant annet med Avinor, SAS, Airbus,

som vil jobbe frem løsninger for hydrogendrevende fly. Og de første hydrogenflyene har jo allerede flydd. De har vært på vingene. Så det virker. I hvert fall med en motor eller en transvok. Ja, de har det. Så det er klart. Men det særlig i sånn regional nettet, som jo Norge har veldig mye av. Vi er et langt land, så vil jo hydrogen...

blir veldig viktig, og der ser vi jo også at myndighetene er veldig, kanskje at det er det området hvor de peker på hydrogen tydeligst. Ja, luftfarten er jo også en versting. Ja, det er noe utslipp der. Og så har vi jo storbyerklæringen om anleggsplasser, og her kommer vi jo litt tilbake til lastebilen, men

Det er jo krevende for en anleggsbransje som sliter allerede med å skulle bli grønn. Hva er hydrogenets rolle der? Det vi ser nå er at det jobbes veldig godt globalt, særlig med å bygge om de tyngste.

anleggsmaskinene fra diesel til hydrogen. Nå er det jo ikke mange uker siden at Applied Hydrogen lanserte sin første store gravmaskin, som er en Volvo-gravmaskin. En veldig tunge og kraftig, og da har de jo demonstrert at dette virker.

Det er klart at det vi opplever, som de sier i bygg- og anleggsbransjen, at det er krevende sånn som det er nå når de tar i bruk batterier, for de får ikke jobbe som de skal, for disse må lades. Men hvis vi får flere år på hydrogen, så slipper du den utfordringen med ladetid, for da er det rask fylletid, og så er det enklere.

Så er vi de spiller på lag, altså da blir hydrogen viktig supplement, og særlig i områder som ofte bygg og anlegg er, hvor det er litt gristkrent og kanskje ikke så god tilgang på strømnett, så vil jo hydrogen være veldig enig. Hva ser du kort oppsummert som den største utfordringen for å få fart på hydrogen som bestanddel i omskiftet da?

Det er jo her vi gjerne vil ha myndighetene med på laget. Det som er veldig bra, er at Enova har nå faktisk lyttet til bransjen. Det er vi veldig glad for. De har forbedret støtteprogrammene sine, både for produksjon til maritim transport og

Og på skip, vi så jo at det var hele 45 skip som søkte om støtte fra Innova. Bare i april. Ja, akkurat. De har forbedret... Er det nytt eller ombygging? Ja, nei, altså det er jo nye skip som skal settes i bestilling. Så det er jo kjempespennende. Og så er det jo støtteprogrammet for lastebiler har også blitt mye bedre. Mens vi er helt fornøyde med støtteprogrammet for å bygge hydrogenstasjoner. Nei.

Der må det bli bedre. For i dag er det sånn at Enova sier at du kan få maksstøtte på 40%, eller 10 millioner som maksbeløp. Så vet jo alle at prisene på alt av fornybar industri har økt, og det gjelder også hydrogenbransjen. Der mener vi at Enova må gjøre sånn som Tyskland for eksempel, så har de en støttegrad på 80%.

Så vi får fortsette å be Enova om å forbedre det programmet litt, for det tror jeg vil hjelpe oss. Så dere to da, Ingeborg og Jan Karsten, dere er egentlig enige om at det er infrastrukturen, altså utbygging av fyllestasjoner som nå er det som skal til for å lykkes med disse lastebilene? Ja, nå kommer jo lastebilene, så da må stasjonene komme på plass. Og jeg er helt enig med Ingeborg, det må bedre støtteordninger til, og så ønsker vi at det også fra myndighetene kommer en veldig tydelig

signal om at nå skal det bygges et nettverk av stasjoner sånn at de som skal bruke lastebiler kan være trygge på at det kommer. Men det er jo allerede da i 30-tall som har fått tilsang fra Innova. Men det betyr jo ikke at de skal kjøpe det enda. De har litt tid på seg til å... De har fristet i ukes tid til å ta nendelige beslutninger. Ja.

Så da gjelder det å tro på at denne infrastrukturen kommer på plass. Det får vi tro på, så får vi holde igjen champagne kanskje litt til. Ja, det var ærgelig. Ja, må vi det? Ja, må vi det? Vi får bare ønske lykke til, og takk for oppdateringen. Jan Karsten Gjerlev, daglig leder i Evigrøn, og Yngve Telleinsen-Williamsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforening.

Nevnt i episoden

H2 Truck

Et prosjekt med aktører i hele verdikjeden for å få de første hydrogenlastebilerne til Norge med tilhørende infrastruktur.

MAN

Et stort tysk konsern som produserer hydrogenlastebiler.

Enova

Et virkemiddelapparat som støtter opp om det grønne skiftet og har gitt tilsagn om støtte til 32 hydrogenlastebiler.

Norsk Hydrogenforening

En forening som jobber for å fremme hydrogen som en bærekraftig energikilde.

Virion

Et selskap som skal bygge hydrogenfyllestasjoner.

Innova

Et virkemiddelapparat som har gitt tilsagn om støtte til hydrogenfyllestasjoner.

Green Age

Et selskap som skal produsere hydrogen til ferger og flyplasser.

Veidekke

Et selskap som har produsert utslippsfri asfalt.

Avinor

Et selskap som samarbeider med SAS og Airbus om å utvikle hydrogendrevende fly.

SAS

Et flyselskap som samarbeider med Avinor og Airbus om å utvikle hydrogendrevende fly.

Airbus

Et flyprodusentselskap som samarbeider med Avinor og SAS om å utvikle hydrogendrevende fly.

Applied Hydrogen

Et selskap som har lansert sin første store gravmaskin som går på hydrogen.

Volvo

Et selskap som produserer gravmaskiner som går på hydrogen.

Jara

Et selskap som skal bytte ut naturgass med grønt hydrogen i sin gjødselproduksjon.

Herøya

Et sted der Jara skal bytte ut naturgass med grønt hydrogen i sin gjødselproduksjon.

Torgaten Nord

Et rederi som har signert en kontrakt om å bygge to hydrogenferger.

Myklebust

Et verft som skal bygge to hydrogenferger for Torgaten Nord.

Bodø

En by der det skal bygges en ny flyplass og der Torgaten Nord skal sette i drift to hydrogenferger.

Hydra

Verdens første ferge som går på flytende hydrogen.

Terje Mogost Gustafsson

En person som har gjort noe viktig for hydrogenutviklingen.

Røyland

Et sted med veier som trenger asfalt.

En podcast fra TU.

Norges varemesse Lillestrøm

Et sted der Jan Moberg besøkte.

Teknisk Sett

En podcast fra TU.

Evergrønn

Et selskap som Jan Karsten Gjerløv er daglig leder for.

Flytende hydrogen

En type hydrogen som brukes i lastebiler.

Grønt hydrogen

Hydrogen produsert med fornybar energi.

Blått hydrogen

Hydrogen produsert med fossilt brensel med fangst og lagring av CO2.

Grått hydrogen

Hydrogen produsert med fossilt brensel uten fangst og lagring av CO2.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Guest

Jan Karsten Gjerløv

Guest

Ingeborg Telnes-Williamsen

Lignende

8/11/2022

Teknisk sett

Til værs med strøm

Jonas Kristiansen Nøland på NTNU arbeider med ulike løsninger for elektriske fly for forskjellige distanser gjennom NTNU-satsingen «Clean Aviation». Han er dagens gjest.

Se mer

8/6/2020

Teknisk sett

Episode 285: Norge kan havne bakerst i hydrogenkappløpet

Se mer

4/25/2019

Teknisk sett

Episode 189 - Vil gjøre Norge ledende på skip med nullutslipp

Vi har vært i Førde og snakket med Trond Strømgren, som leder Ocean Hyway Cluster. De skal være et koblingspunkt mot alle som jobber med hydrogen som drivstoff. Målsetningen er klar: Norge skal bli en ledende nasjon for å realisere skip med nullutslipp. Det burde være nok å henge fingrene i. I tillegg til batteriferger for de kortere strekningene, er det mange andre prosjekter på gang - som fiskebåter, hurtigbåter og ferger som skal trafikkere lange strekninger.

Se mer

4/16/2022

Teknisk sett

Episode 422 - Slik går de fra svart til grønn industri på Kollsnes

Coast Center Base (CCB) ble etablert 1973 på Ågotnes for å sørge for at den oppblomstrende offshoreindustrien skulle få alt av forsyninger, fra rør til kjemikalier, drivstoff, mat og alt annet som trengs. CCB har ekspandert og opprettet flere baser og datterselskaper. Siste skudd på stammen er CCB Energy.– Vi bygger opp en grønn industripark på Kollsnes. Vi har god plass til pilotanlegg og prøver å se hvordan de som etablerer seg kan utnytte hverandres biprodukter og spille hverandre gode, sier administrerende direktør Ronny Haufe i CCB Energy Haufe.Teknisk Ukeblad var på Nor-Shipping 4.-7. april og møtte deler av den maritime og grønne næringen. Dette er en spesialutgave av Teknisk Sett, ledet av Odd Richard Valmot og TUs maritim-journalist og forfatter av boka «Hvor fartøy flyte kan…», Tore Stensvold.

Se mer

10/1/2021

Teknisk sett

Episode 383 – Bodø-spesial IV: Nils Kristian Nakstad i Enova

Se mer

2/2/2023

Teknisk sett

– Får du en gravemaskin til å gå på hydrogen, da er framtida sikra | #474

Vidar Sten-Halvorsen i Applied Hydrogen vil at tunge anleggsmaskiner som gravemaskiner og dumpere skal bli utslippsfrie. Det er svært vanskelig å få til det med batterier. Hydrogen kan være løsningen for en næring som trenger mye effekt over lang tid.

Se mer

11/2/2023

Teknisk sett

Vil produsere hydrogen i Nordsjøen

Vi kan produsere hydrogen nær havvindparkene og unngå problemer med lav strømpris samtidig som nettverket blir billigere, sier Elin Steinsland, daglig leder i HydePoint.

Se mer

5/9/2019

Teknisk sett

Episode 192 - Derfor trenger vi hydrogen

Verden trenger en kjemisk energibærer som ikke slipper ut CO2, og det er hydrogen som peker seg ut. Det letteste grunnstoffet har egenskaper som gjør det godt egnet i mange sammenhenger. Det er lett å fremstille, og det kan lagre energi lenge. Ofte har det blitt hevdet at det er en konflikt mellom energilagring i batterier og hydrogen. Det er det ikke. Selv de mest ihuga H2-tilhengerne tror på batteribilen. Men når vi skal frakte tunge ting langt - slik som med trailere, tog, ferger og fly - er hydrogen et godt alternativ. Hydrogen egner seg også når vi i økende grad må lagre veldig store energimengder fra sol- og vindkraft over uker og måneder. I framtidens energisystem er det både batterier for korttidslagring og hydrogen for den lange. Hydrogen vil også bli en viktig gass når vi skal avkarbonisere de store industriene, slik som stålindustrien som i dag bruker enorme mengder kull. I dag snakker vi med en av Norges hydrogenveteraner, markedsdirektør i Sintef Industri, Steffen Møller-Holst, om utfordringene og mulighetene landet vårt har innen hydrogen.

Se mer

Laster