Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg befinner meg på Norges varemesse Lillestrøm, der jeg nettopp har fått sett, ja, som halvveis demonstrert, en stor, tung lastebil fra MAN som er en av de største lastebilene i Norge.
Drives av hydrogen, og det er jo spennende å høre litt på hva hydrogeninitiativet kan føre til.
Personbilsegmentet har jo blitt vunnet av batterieelektriske løsninger enn så lenge. Men her er vi inne på litt mer tungdrift på landeveien. Og med meg i studio har jeg blant annet Jan Karsten Gjerløv. Du er daglig leder i Evergrønn og har kjørt et prosjekt som heter H2 Truck. Velkommen. Tusen takk. H2 Truck, bare først, hva slags prosjekt er det?
Det er et prosjekt hvor aktører i hele verdikjeden samarbeider for å få de første hyrdebilerne til Norge med tilhørende infrastruktur. Og her fikk vi da se i underetasjen en stor lastebil fra det store tyske konsernet MAN. Ja.
som går på hydrogen. Og bare for å avmystifisere det for leserne, så er det ikke snakk om en brenselseldehydrogenløsning, det er snakk om at man forbrenner hydrogen i en ombygget dieselmotor. Det er riktig. Men hvor høyt hever du sjampanjen i dag med at dette skjer?
Den her er ganske høyt. Veldig høyt vil jeg si. For det første så har det jo vært målsettingen til hot-and-drug-prosjektet å få de 100 første hydrogen-lastebilerne til Norge i 2025. Og nå har man sagt at de skal levere 100 hydrogen-lastebiler til Norge i 2025, så det er all grunn til å løfte sjampanjen av den grunn.
Så er det en verdensnyhet at man kommer med de her hydrogenlastebiler som den første store lastebileaktøren. Så produserer de nå hydrogenlastebiler i relativt stort volym. Og det er viktig for dekarboniseringen av transportbransjen i det hele, men det er jo ekstra hyggelig at
cirka halvparten av de lastebilerne kommer til Norge. Ja, og her skjønner jeg det at dette prosjektet som du har vært prosjektleder for, H2 Truck, det har jo med seg også type Enova og andre
NOVA har jo allerede mottatt søknader for noen av disse lastebilene her, skjønt? Ja, vi har ikke med NOVA, men vi har med de som skal produsere hydrogen og de som skal distribuere det, og de som skal bruke det. Og så samarbeider vi, har vi godgjort også med lastebilprodusentene, og så er det jo veldig gledelig at vi har et virkemiddelapparat som også støtter opp om
om det grønne skiftet, som er helt nødvendig at de gjør. Og Enova har allerede i første utlysning i sitt nye program gitt tilsang om støtte til 32 hydropower.
32 av de 100. 32 av de 100, så egentlig er det en grunn til å heve champagneglasset, tenker jeg. Du må ha to champagneflasker i dag. Det begynner å bli mange nå. Men Jan Karsten, du må sammenligne batterieelektrisk løsning, som jo personbilene har jo blitt, eller der er momentet stort innenfor batterieelektrisk, når det gjelder rastebilsegmentet, tungbil. Hva
Hva er fordelene med hydrogen versus alternativen? Det er mange fordeler. Det ene er jo at det er kort fylletid. Det er omtrent som diesel. Du kan fylle den mannlaste bilen på 10-15 minutter. Den har lang rekkevidde, ca. 600 km den som mann kommer med nå.
Den har tilnærmet samme rekkevidde sommer som vinter. Det vet vi jo at det er en utfordring for batteriet. Så kulla påvirker ikke så mye? Kulla er ikke det store problemet for de lastebilene der. Den har tilnærmet samme nyttelast som diesel.
Det vet vi også at elektriske lastebiler ikke har. Kjempepoeng da. Fordi det jeg skjønte var at bak førerhuset står fire komposit-tanker som når de er fulle bare fyller seg opp med 56 kilo med hydrogen. Det er riktig. Flytende hydrogen, eller 700 bar eller noe sånt. Så der får du omtrent samme nytt last som en diesel lastebil. Så det er en veldig viktig del av det.
Og den er klassifisert som utskipsfri i EU, og i det store hele så kan transportarbeidet utføres på samme måte som en diesel-lastbil. Og det tenker jeg er en veldig stor fordel når vi nå skal over i det grønne skiftet og ny teknologi til transportbransjen. Ja, fordi det store spørsmålet her er jo, og du var inne på det, du må ha med deg flere aktører for å få dette til å skje, men det er jo ikke så mange fyldestasjoner for denne lastebilen enn så lenge. Ikke forløpig, nei. Nei, hva skjer der?
Der skjer det også mye, og dette er jo litt av poenget, eller kanskje hovedpoenget med Våtertøkk-prosjektet, at man må gå i takt. Det hjelper ikke å få indirekt lastebiler hvis ikke du får fylt de, og det hjelper ikke å få pyrogenstasjoner hvis ikke du har noen lastebiler som skal bruke de. Så
Så her går aktørene hånd i hånd og sikrer at når lastebilene kommer, så kommer også stasjonene, sånn at man er sikker på at man får fylt. Så der skal jo Virion nå bygge stasjoner. De har fått tilsang om fire stasjoner fra Innova. De skal ta investeringsbeslutning senere rundt det, og har også søkt om nye stasjoner i siste utlysning. Så stasjonene kommer.
Ja, for det vil være helt nødvendig for at disse kundene skal bestille bilene. Ja.
Så det er jo ikke sånn at vi bare har med oss én kapasitet i denne podcasten, vi har med oss to. Vi har også med oss generalsekretær Ingeborg Telnes-Williamsen i Norsk Hydrogenforening. Velkommen. Tusen takk for det, ja. Veldig hyggelig å være her. Er dette her sånn champagne-dag for deg også? Ja, jeg elsker jo champagne. Du trengte ikke de veste pilene? Nei, altså jeg må bare si at jeg er oppriktig glad. Ja.
og all ære til Jan Karsten som har stått på og jobbet natt og dag for å få til dette så dette er det at man faktisk velger å satse på Norge som et av de første marknene og det tror jeg Jan Karsten har veldig mye æren for
Ja, der fikk du den, Jan Karsten. Jeg må ta til deg. Jeg skjønte det var Norge først, og så er det Nederland og Island blant annet. Det er noen nasjoner som går foran her. Det er noen nasjoner som går foran, og det er ikke tvil om at Norge har vært viktig for at de faktisk gjør det her. Sånn er det faktisk. Også her?
Men Ingeberg, dette er jo, jeg skjønner at dette er en stor dag for dere, men for det første, hvor skal dette hydrogenet komme fra? Fordi det er jo utslipp sitt, men det er jo mange måter å fremstille hydrogen på. Ja, altså det er riktig. Nå har vi kartlagt alle hydrogenprosjektene i Norge, og
De tallene som stammer fra november i fjor, så var det totalt 179 planlagte hydrogenprosjekter. Planlagte? Ja, i hele landet, altså i alle fylker. Veldig god geografisk bredning. Og det vi ser er jo av de 179, så er hele 59 av de prosjektene handler om produksjon av hydrogen.
Vi har også sett på hvilken produksjonskapasitet de har, og totalt da, hvis vi tar med både fornybart hydrogen, altså det vi ofte i dagligtalen kaller grønt hydrogen, og lavkarbonhydrogen som vi ofte snakker om som blått,
så har den samlet produksjonskapasitet på ca. 12 000 megawatt. Så det er ganske store volymer som det planlegges for å produsere i Norge og levere blant annet til disse stasjonene. Til de som da sier at, ja, men hør nå her, det blå hydrogenet uten fangst og lagring av karbon, det er
Det er jo ikke miljøvennlig. Hva er svaret? Da vil jeg jo si at hvis ikke det har karbonfangst og lagring, så er det grått hydrogen. Og det skal vi ikke drive med. Det er jo det vi bruker i dag. Men slavkarbon eller blått hydrogen, da fanges jo karbonen.
Og det vi ser allerede nå på de prosjektene som jobber med dette, så vil de klare å fange opp mot 99 prosent. Da er du home free. Da er du i hvert fall home free i forhold til EU sine krav. Så det er blått eller grønt som skal på disse tankene på denne lastebilen. Og det er jo fordelen med hydrogener at det er det samme. Fargen betyr ikke noe, for produktet er likt.
Nå ble jo dette et veldig konkret eksempel med lastebiler og denne leverandøren fra Tyskland. Og igjen, det er snakk om å forbrenne hydrogen. Det er ikke snakk om en brenselselle på disse lastebilene, men det er jo grønt uansett, og det er kortere vei til mål. Men, Ingeborg, jeg kan liksom sense en stemning om at drømmen om hydrogen på landeveien, det ble ikke som man trodde for noen år tilbake i år.
Der er batteriet elektrisk tatt over. Men hvordan står det til med de andre områdene? Nå er det jo et initiativ på gang her med tungelaste biler. Men hvilke andre områder er det det er moment i? Hvor kan vi forvente at det faktisk kommer løsninger?
Vi ser jo særlig et momentum i industrien, altså kraftintensiv industri, som aluminium, jern, sement, stål. Og det er jo av den enkle grunnen at de ikke har noe alternativ. For hvis vi ser litt overordnet, så er jo hydrogen kommet ut til å spille en nøkkelrolle i de sektorer der vi ikke kan bruke direkte elektrisitet eller batterier.
så vil det jo bli et supplement der vi trenger andre løsninger og vi trenger hydrogen i kraftintensiv industri og der har vi jo eksempler for eksempel fra Jara på Herøya som skal bytte ut naturgassen med grønt hydrogen i sin gjørselproduksjon og vi da kunne selge et utslipsfritt sluttprodukt så dette er jo også viktig industribygging og verdiskapning for Norge for Norges en del
Og så ser vi jo også at nå er det jo kjempefokus på lastebiler i dag, men vi ser jo også flere ting i transportsektoren. Så hvis vi begynner med maritim sektor for eksempel, der Norge virkelig, altså
Vi liker å se på oss selv som en sjøfartsnasjon. Ja, og det er vi jo. Ja, vi er jo det. Jeg hadde jo gleden av å være i Bodø for tre ukers tid siden, hvor vervte Myklebust og Torgaten Nord, altså Redderiet, signerte en kontrakt om å bygge to hydrogenferger. Det er faktisk de to største i verden av sin type. Når skal de ferdig stilles? De blir ferdige i 2026 etter planen.
Så det er ikke veldig lenge til, men det er et kjempebra initiativ, og det viser jo også viktigheten av at myndighetene her går i front og stiller krav. At de tør å bruke offentlige anskaffelser, og
å skape et marked. Det er jo det vi trenger. Vi har jo hyllet Terje Mogost Gustafsson for det han gjorde, og du har røykeloven, du har noen sånne eksempler, og det er utrolig viktig at vi tør som nasjon å si at nå
Nå skal vi den veien. Ja, og det er helt riktig. Og her er det jo statens veivesen helt opplagt som har gjort et kjempegrundig forarbeid. Det gjelder også på Hydra, som er verdens første ferge som går på flytende hydrogen. Det hadde ikke skjedd uten statens veivesen.
Og så hadde vi jo heldigvis en solbærregjering som torte å ta en beslutning å velge hydrogen. Og dette ser vi jo nå genererer mye mer enn bare byggingen av to skip. For det er klart da Green Age skal i gang og produsere hydrogenet som skal leveres til fergene. De skal også levere til flyplassen i Bodø, skal det bygges en ny flyplass. Altså når man produserer hydrogen så får man to
Det ene er overskuddsvarme, og det andre er oksygen. Det har de jo nå fått avtale på nyttiggjørelse av. Så du trenger begge deler? Ja, ikke sant? Så overskuddsvarmen kan gå inn på fjernvarmenettet, og oksygenet kan fisken i oppdrettsanlegget få kose seg med. Og så har du da en sånn som Veidekke som har produsert...
Utslipsfri asfalt, mener du det? Ja, det har de, de 3000 første tonnene. Og det er også ganske fremoverlent. Det er ikke veldig mange andre land som kan skilte med det. Og det er jo produksjonen som kommer fra anlegget til hytt på Stort. Og det er klart at det var ganske verdensnyhet når det skjedde, fordi asfalt
Asfaltproduksjon består for ganske store utslipp. Det er en versting. Ja, det er en versting. Det skal bygges en del vei, rett og slett. Ikke minst vil jeg legge inn et tips som jeg skal til å si det. Det gjør ikke noe.
Vi liker alle heller. Jeg vet om et par veier som er hittet i Røyland. Jeg er helt enig. Jeg vet om noen som trenger det. Så det er klart at det å bruke hydrogen til å produsere asfalt, så får du utslippsfri produksjon. Så det er jo... Men la oss ta et par andre områder da. Luftfart.
Hva er status der? Nei, der skjer det jo veldig spennende ting, og så er det jo klart at det å få hydrogendrevne fly er naturlig nok litt frem i tid. Her er det noe med sikkerhet og sertifisering som må på plass, men det som er veldig bra nå er at det er etablert konkrete prosjekter, blant annet med Avinor, SAS, Airbus,
som vil jobbe frem løsninger for hydrogendrevende fly. Og de første hydrogenflyene har jo allerede flydd. De har vært på vingene. Så det virker. I hvert fall med en motor eller en transvok. Ja, de har det. Så det er klart. Men det særlig i sånn regional nettet, som jo Norge har veldig mye av. Vi er et langt land, så vil jo hydrogen...
blir veldig viktig, og der ser vi jo også at myndighetene er veldig, kanskje at det er det området hvor de peker på hydrogen tydeligst. Ja, luftfarten er jo også en versting. Ja, det er noe utslipp der. Og så har vi jo storbyerklæringen om anleggsplasser, og her kommer vi jo litt tilbake til lastebilen, men
Det er jo krevende for en anleggsbransje som sliter allerede med å skulle bli grønn. Hva er hydrogenets rolle der? Det vi ser nå er at det jobbes veldig godt globalt, særlig med å bygge om de tyngste.
anleggsmaskinene fra diesel til hydrogen. Nå er det jo ikke mange uker siden at Applied Hydrogen lanserte sin første store gravmaskin, som er en Volvo-gravmaskin. En veldig tunge og kraftig, og da har de jo demonstrert at dette virker.
Det er klart at det vi opplever, som de sier i bygg- og anleggsbransjen, at det er krevende sånn som det er nå når de tar i bruk batterier, for de får ikke jobbe som de skal, for disse må lades. Men hvis vi får flere år på hydrogen, så slipper du den utfordringen med ladetid, for da er det rask fylletid, og så er det enklere.
Så er vi de spiller på lag, altså da blir hydrogen viktig supplement, og særlig i områder som ofte bygg og anlegg er, hvor det er litt gristkrent og kanskje ikke så god tilgang på strømnett, så vil jo hydrogen være veldig enig. Hva ser du kort oppsummert som den største utfordringen for å få fart på hydrogen som bestanddel i omskiftet da?
Det er jo her vi gjerne vil ha myndighetene med på laget. Det som er veldig bra, er at Enova har nå faktisk lyttet til bransjen. Det er vi veldig glad for. De har forbedret støtteprogrammene sine, både for produksjon til maritim transport og
Og på skip, vi så jo at det var hele 45 skip som søkte om støtte fra Innova. Bare i april. Ja, akkurat. De har forbedret... Er det nytt eller ombygging? Ja, nei, altså det er jo nye skip som skal settes i bestilling. Så det er jo kjempespennende. Og så er det jo støtteprogrammet for lastebiler har også blitt mye bedre. Mens vi er helt fornøyde med støtteprogrammet for å bygge hydrogenstasjoner. Nei.
Der må det bli bedre. For i dag er det sånn at Enova sier at du kan få maksstøtte på 40%, eller 10 millioner som maksbeløp. Så vet jo alle at prisene på alt av fornybar industri har økt, og det gjelder også hydrogenbransjen. Der mener vi at Enova må gjøre sånn som Tyskland for eksempel, så har de en støttegrad på 80%.
Så vi får fortsette å be Enova om å forbedre det programmet litt, for det tror jeg vil hjelpe oss. Så dere to da, Ingeborg og Jan Karsten, dere er egentlig enige om at det er infrastrukturen, altså utbygging av fyllestasjoner som nå er det som skal til for å lykkes med disse lastebilene? Ja, nå kommer jo lastebilene, så da må stasjonene komme på plass. Og jeg er helt enig med Ingeborg, det må bedre støtteordninger til, og så ønsker vi at det også fra myndighetene kommer en veldig tydelig
signal om at nå skal det bygges et nettverk av stasjoner sånn at de som skal bruke lastebiler kan være trygge på at det kommer. Men det er jo allerede da i 30-tall som har fått tilsang fra Innova. Men det betyr jo ikke at de skal kjøpe det enda. De har litt tid på seg til å... De har fristet i ukes tid til å ta nendelige beslutninger. Ja.
Så da gjelder det å tro på at denne infrastrukturen kommer på plass. Det får vi tro på, så får vi holde igjen champagne kanskje litt til. Ja, det var ærgelig. Ja, må vi det? Ja, må vi det? Vi får bare ønske lykke til, og takk for oppdateringen. Jan Karsten Gjerlev, daglig leder i Evigrøn, og Yngve Telleinsen-Williamsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforening.