– Flere og flere ser på avfall som ressurser og verdi
I Teknisk Sett besøker Jan Moberg Mepex i Asker og snakker med Janne og Carl Fredrik om bygge- og anleggsavfall, Norges største avfallskilde, og løsningen Rebygg som digitaliserer sluttrapportering og gir bedre oversikt over sortering, ressurser og klimautslipp.
00:00
I denne episoden diskuteres utfordringene med avfall fra byggebransjen og innovative løsninger for bedre resirkulering.
03:53
Mange prosjekter mangler kontroll på avfallssortering, noe som fører til kostbare feil og klimautslipp ved unødvendig kjøp av nye varer.
08:02
Nye løsninger for avfallshåndtering effektiviserer prosesser og øker kontrollen over ressurser i byggeprosjekter.
12:41
Podcasten diskuterer viktigheten av effektiv ressursutnyttelse i byggeprosjekter for å nå klimamålene og forbedre avfallshåndtering.
Transkript
Nevnt i episoden
Mepex
Norges ledende fagmiljø på avfall, gjenvinning og sirkulær økonomi, med 35 års historie; episode vertskap.
Rebygg
Mepex sin digitale løsning for automatisk innsamling og sluttrapportering av avfallsdata fra rive- og byggeprosjekter.
Delta
Fagforening, sponsor/budskapsinnslag i podkastens åpning.
TU
Teknisk Ukeblad, utgiver av podkasten Teknisk Sett.
Asker
Stedet der Mepex holder til, opptaket gjøres der.
Statistisk sentralbyrå
Nevnt i forbindelse med avfallsregnskap som ikke inkluderer gravemasser.
Miljødirektoratet
Har publisert forbruksbaserte utslipp og Mepex har laget klimaanalyse for dem.
NRS-Kept
Første aktør til å sende Norges første digitale sluttrapport via Rebygg.
Finansdepartementet
Carl Fredrik har jobbet der og bruker det som erfaring om regulering.
Klima- og miljødepartementet
Nevnt som sted Carl Fredrik har jobbet, relevant for virkemiddelutvikling.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Janne Blåsverd
guest
Carl Fredrik Mørk-Kontny
Sponsorer
Delta
Poeng
Skal du lykkes med noe, så må du måle det.
Avsluttende poeng i episoden om betydningen av gode tall for å kunne regulere og forbedre avfallshåndteringen.
Det er skrekkhistorier om at entreprenører kjøper inn ubrukte varer, som nye lekablokker, for å dumpe dem og nå sorteringskravet.
Kontroversielt avslørende poeng om utilsiktede effekter av 70%-sorteringskravet.
De store klimautslippene skjer ikke når du river, men når du bygger.
Poeng om at utslippene i et byggprosjekts livsløp konsentreres i tidlig fase gjennom materialbruk.
Grus som sprenges ut deponeres i 80% av tilfellene, samtidig som ny natur sprenges ut for å hente tilsvarende masser – regelverket hindrer at tilbud og etterspørsel møtes.
Sterkt poeng om systemsvikt i håndteringen av gravemasser.
Påstander
MEPEX har en historie 35 år tilbake og er et ledende miljø innen avfall, gjenvinning og sirkulær økonomi i Norge.
Selskapsbeskrivelse.
Bygge- og anleggsvirksomhet står for nesten 3 millioner tonn avfall, som er hvert fjerde tonn med avfall i Norge.
Statistisk påstand om avfallsmengder.
Hvis man regner med gravemasser, kan mengden avfall fra bygge- og anleggssektoren være ytterligere rundt 40 millioner tonn.
Estimert mengde.
Gravemasser er ikke med i avfallsregnskapet til Statistisk sentralbyrå.
Påstand om statistikkens avgrensning.
Det stilles krav om 70% sortering av alt avfall i bygge- og anleggsprosjekter.
Regulatorisk krav.
Miljødirektoratet har publisert forbruksbaserte utslipp, og med denne beregningsmåten er bygge- og anleggsvirksomheten blant de største utslippskildene i Norge.
Påstand om Miljødirektoratets statistikk.
NRS-Kept var de første til å sende Norges første digitale sluttrapport via Rebygg, testet 5. desember.
Milepæl for Rebygg-prosjektet.
Med Rebygg gikk data fra rådata til ferdig sluttrapport på et par minutter, noe som vanligvis tar timer i komplekse tilfeller.
Påstand om effektivisering.
Det ikke er plikt til å bruke Rebygg, men myndighetene jobber med krav til maskinlesbart format for avfallsdata og standardbegreper for avfallstyper.
Påstand om regelverksutvikling.
MEPEX gjorde en analyse for Miljødirektoratet om hvordan Norge skal nå sine klimamål.
Påstand om utført analyse.
Utgravde gravemasser (stein og jord) deponeres i 80% av tilfellene.
Statistisk påstand om deponering.
Mange avfallselskaper, særlig i distriktene, er lite digitale og leverer ikke avfallsdata lett tilgjengelig.
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg. I dag sitter jeg i Asker hos et selskap som heter Mepix, som er en Norges ledende fagmiljø på avfall.
Jeg har med meg Janne Blåsverd, som er leder for innovasjon og forretningsutvikling der, og Carl Fredrik Mørk-Kontny, som er seniorrediver i datadrevet analyse. Janne, størst fagmiljø på avfall i Norge. Det er medpeks. Vi har en historie 35 år tilbake, så vi er ledende miljø innen avfall, gjenvinning og sirkellerøktomi.
Så vi er eksperter på avfallet vårt i hele Norge. Men det jeg har fått høre nå før sending, du sier jo at det er store mørketall. Her er det fortsatt en svær jobb å gjøre. Enda vil jeg likevel tenke i Norge på at vi er gode på gjenvinning av avfall.
Ja, det var et enkelt svar. Vi har fortsatt litt å gå, og det vi ser nå er jo at flere og flere aktører i hele verdikjenten begynner å se på avfallet som ressurser og verdi. Så det er en veldig spennende omstilling vi er inne i nå. Og vi er jo en bidrager til å gjøre det til
Til praksis da, for det kan jo være litt vondt. Ja, jeg har skjønt det. Og i denne podcasten skal vi snakke om Norges største avfallskilde og utfordringen med det, og Carl Fredrik, jeg er...
Det er byggebransjen, ja. Det er byggebransjen og anleggsbransjen. Hvor stor er utfordringen? Det er kanskje Norges største utfordring. Det er i hvert fall Norges største avfallshilde. Hva snakker vi om? Bygge- og anleggsvirksomhet står for nesten 3 millioner tonn med avfall, og det er hvert fjerde tonn med avfall i Norge.
Og så har vi også indikasjoner på at det er langt større mengder hvis man tar med seg gravemasser. Det kommer vi kanskje inn på. Men da er det snakk om kanskje ytterligere 40 millioner tonn. De er ikke med, vil det? Ikke i avfallsregnskapet til Statistisk sentralbyrå. Men det dere har gjort nå i MEPEX er å etablere en løsning som heter Rebygg, og som nå har vært operativ en stund, men hvor dere hadde den første, kall det, statsutsrapporten i desember i fjor.
Og nå er da, etter hva jeg skjønner, må jeg korrigere beskrivelsen min, men da prosjektene som disse entreprenørene kjører rundt om, og skal rive eller rehabilitere, de er da registrert slik at gjenvinningsstasjonene kan rapportere igjen automatisk, og du kan få en god oversikt over hva du har levert, og hvor godt sortert det er, og i det hele tatt. Det stemmer. Så hvis du har et...
River, reab eller anleggsprosjekt som genererer en viss tonasje med avfall, så må det også levere en sluttrapport for det avfallet. Og det har vært en kjempeutfordring lenge at de tallene ikke er gode nok, de sluttrapportene er ikke gode nok. Og det er veldig dumt for Norge som skal prøve å finne ut hvor mye ressurser som finnes i bygge- og anleggsavfall.
Men det er også dumt for de som driver med prosjektene, fordi vi hører skrekkehistorier om at de ikke har god nok kontroll på sorteringen av det avfallet før prosjekten nesten er ferdig. Og så kan du ende med situasjoner hvor de kjøper inn ubrukte varer og kaster de direkte for å få opp sorteringsgraden. Ah, for en viss andel for å bikke over terskelen til at det blir klassifisert som...
En eller annen avfallstype? At de skal nå 70% sortering av alt avfallet sitt. Og hvis du ikke har kontroll på hvordan du ligger an til å nå den 70% før prosjektet nesten er helt ferdig, så hender det at man må kjøpe inn ubrukte varer
Altså type nye lekablokker for å putte opp i en container med... Riktig. Så det er skrek-historier. Vi har ikke talt på hvor utbredt det er, men vi får det bekreftet fra overraskende mange i bransjen at dette her skjer skremende ofte. Men Anne, det er ikke noe av du som er forretningsutvikler. Det er ikke et forslag fra deg. Nei, det er ikke et forslag fra deg.
Det er dette her vi ønsker å hjelpe deg med i løsningen da, som styringsverktøy. Jeg tenker bare på sånn privat sortering, når jeg er på en sånn plass, så ser jeg jo det at nå har de begynt å, det er en stund siden, har begynt å ha folk stående ved konteinerne og sørge for at vi kaster det på riktig plass og sånn. Så det må jo være en stor utfordring, og derfor så har jeg litt sånn, hvordan i all verden er det mulig å være precis her,
Men dette systemet som dere har der på Rebyg vil jo gi god oversikt, men da kommer jo ansvaret ned igjen på gjenvinningspassene, at de må se godt nok opp i disse containerne og få rapportert det riktig. Ja, vi håper jo at...
Det å få bedre oversikt i nære samtid over avfallet ditt, også gjør at du stiller strengere krav til avfallsselskapet som du velger at skal håndtere avfallet, og ikke minst hvordan det avfallet håndteres nedstrøm, som vi kaller det. Hvor mye er det som materialet vinnes, hvor mye er det som går i ovnen, og gjerne la avfallsselskapene konkurrere på å håndtere det avfallet på best mulig måte, fordi det vi ikke snakket om i sted,
men som også er en stor samfunnsutfordring, er jo klimautslippene av å kjøpe inn byggevarer. Så ikkevarer er bygge- og anleggsvirksomhet den største avfallshilden, men den er helt i toppen av klimautslipp i Norge, når vi tar med oss utslipp som skjer utenfor Norges grenser, men som konsekvens av det vi driver med her i Norge. Ja, altså når vi kjøper inn varer fra Sverige, eller hvor det måtte være, som sikkert leverer mye. Riktig. Så
Miljødirektoratet har heldigvis publisert forbruksbasert utslipp i stedet for bare å snakke om det som skjer innenfor Norges geografiske grenser. Og da er bygge- og anleggsvirksomheten helt til toppen. Og da er det jo ekstra fælt å høre historiene hvor man kjøper inn ubrukt leka og gips for å dumpe rett i kontegnene. Men det er jo forståelig når du hører bakgrunnen, men det er jo spredt. Men her kan det jo virke som om vi er i en bransje eller en sektor hvor lovgivningen ble...
ble påført før man hadde gode systemer til å fange opp handlingen? Ja, intensjonen er jo for så vidt god. Det å sette et krav til hvor godt avfall skal sorteres er jo godt. Men hvis det stopper der, så får man ikke noe krav om å håndtere avfall godt, og da er det ikke nok å bare sortere det. Og særlig fordi vi vet at det som sorteres ofte har mange feilsorteringer. Det gjøres ikke systematiske plukkanalyser, som vi kaller det, av avfall som kastes i andre konteinere.
Og da er du fortsatt ganske langt unna å utnytte de ressursene som finnes i bygg og anleggsavfall. Men bare forklare, hvis jeg for eksempel er entreprenør og skal rive et bygg, det består jo av mye rart, typisk. Men hvor mange avfallsleverandører må jeg bruke? Kan jeg bruke bare en, eller er det typisk at man har flere?
Typisk at du har flere, så riveselskapene opererer over hele Norge, og velger seg gjerne de avfallsselskapene som ligger nærmest. Fordi de er proffer på riving. Ja, spesialisert på det, og prisgitt det som befinner seg i bygget. Kanskje har du asbest i taket, kanskje har du noe rusk og raskt. Det må rives og håndteres på best mulig måte.
Og da er det jo litt priset, som sagt, hvordan det bygget ble bygget. Men for de som bygger nye ting, så er det jo en veldig verdi i å kunne se alle sine prosjekter samlet, og se hvor er det vi kan planlegge bedre og bruke materialer som har et lavere fotavtrykk. Fordi de store utslippene skjer tross alt i tidlig fasen av et prosjekt. Ikke når du river det, men når du bygger det. Tilbake til det, som river da, hvor mange avfallsselskaper holder jeg meg til?
Ofte flere enn ett, og da begynner problemene å oppstå, for da sitter du og bruker masse tid på å samle sammen fakturene fra de forskjellige avfallsselskapene. Mange av dem, særlig distriktene, vet vi at ikke er så veldig digitalt mode, så de leverer ikke avfallsdata så veldig lett lengelig.
Så da sitter man og sammenstiller veilapper, pdf-fakturer, Excel-ark, kanskje noe API-data, og må bruke masse tid på å klippe og lime dette sammen til en god oversikt. Dette er det da denne løsningen effektiviserer og øker presisjonen.
Janne, som leder for innovasjon og forretningsutvikling, her må det jo være et potensial. Ja, det er et veldig stort potensial for kundene våre, for å nettopp det å øke kvaliteten, få bedre kontroll, og ikke minst liksom øke effektiv drift da, med en sånn type løsning. For det er jo igjen
Hvis man tenker at ressursknappet, det kommer jo ikke utenom, så er det noe med å ha kontroll på hva er det de faktisk forvalter, hva er det de har i omløpet hos seg, og synliggjøre det på et selskaps- og aggregert nivå. Men den rapporten som kom nå i desember, den oppsummerte jo litt etter mange måneder med denne løsningen i bruk. Hva konkluderte den med? Hvor er vi igjen i status?
NRS-Kept var de første til å sende Norges første digitale sluttrapport. Det var Arne som fikk ledende å trykke på knappen, og det var jo suksess det. Det var suksess. Det var veldig gøy. De fikk da kjørt automatisk henting og validering av avfallsstater rett i Rebyg og kunne lage sluttrapport på et plukk.
Og det fikk vi testet 5. desember, som ble en milepæl for Rebygg-prosjektet, for da kom dataene fra rådata til ferdig sluttrapport og leverte til Rett og Ratt for byggevalgthet på et par minutter. Det er ting som de vanligvis bruker i komplekse tilfeller timer på. Men da blir jeg nysgjerrig. Hvilke insentiver har avfallsselskapene til å...
håpe å bruke denne løsningen, og det samme gjelder jo riveentreprenørene. For riveentreprenørene så er insentivet ganske åpenbart, så de sparer mye tid på å slippe den manuelle klipp- og limejobben, og husk, her er det ofte masterutdannede, folk som sitter og må gjøre den kjedelige sammenstillingen, lese fakturer og plotte det inn i Excel, og sørge for at man bruker tonn og ikke kilo, og
Ofte er det alt annet enn norsk standard for avfallstyper som brukes, så statistikken blir jo veldig dårlig hvis ikke man bruker standardbegreper. Så de sparer masse tid, men de får også veldig mye bedre kontroll over egne avfallsmengder og hvordan det håndteres og hvordan de kan lære av forskjellige prosjekter i sin portefølje og sånt.
Og det bruker de nok helt sikkert også etter hvert i bærekraftsrapportering og så videre. Så det er viktig data både i den sammenheng, men for nasjonalsatistikken som vi startet med, så er jo hårreisen dårlig enn så lenge. Men avfallshåndteringsselskapene? Avfallselskapene er i første omgang en dataleverandør av hvordan de håndterer avfallet. Men er de pliktig til å bruke Rebyg nå, eller er det kunden som bestemmer det, eller hvordan er det? Det er ikke noe plikt om å bruke Rebyg i det hele tatt, men myndighetene jobber med å utforme krav
til hvordan avfallsdata skal deles, ikke som pdf-er, men formatet på det, så det er maskinledespart, og at man følger standardbegreper, for eksempel for avfallstyper.
Så frem til det er på plass, så vil jo byggerne og entreprenørene være promissivere for å drive bransjen fremover. Og stille disse kravene til renovatørene igjen. Eller gjenvinnerne, alt etter hva man ønsker å bli kalt. Men her ligger jo et stort potensial, og lære ikke minst, men kanskje bli enda flinkere også til ombruk, jeg vet ikke. Jo, vi håper jo på det, at man skal kunne se...
potensiale. Og det er noe med å kontinuesere det til også, synliggjøre denne dataen, tilgjengeliggjøre den. Og det er jo ganske det som er veldig distruktivt, så er det det å synliggjøre og tilgjengeliggjøre data som før kanskje har vært litt skjult, slik at man kan bruke det i store deler av verdikjeden.
Ja, det er sånn når du sitter langt på utsiden, så tenker du det noen ganger, at ok, vi har fått revet og unna med det, og så lukker vi av inn og for det, og så går vi videre. Det kan være helt urettferdig å si det sånn, men det må jo være bra å utnytte ressursene, og kravene blir jo antakelig ikke mindre, enten det gjelder timer eller økonomi eller whatever. Læringen må jo være stor her.
Det tror jeg den er, og jeg tror det er innpå noe viktig at dette her er entreprenører og bygger, særlig entreprenører som har knappe marginer, kostnadsdrivende stopp og så videre. Så det å hele tiden gjøre ting mer effektivt, det er viktig, men det å få gode tall på hvordan vi kan utnytte ressursene fra et drive- eller byggeprosjekt,
Helt avhørende for å nå klimamålene våre. Vi gjorde en analyse i MEPEX for Miljødirektoratet på hvordan Norge skal nå sine klimamål, og det å håndtere for eksempel masser som ikke inngår engang av en eller annen merkelig grunn i sluttrapporteringen. Da snakker vi ofte om stein og jord. Tenk at du skal lage en ny tunnel, sprenger ut masse stein og grus, gravemasser,
De massene skal du ikke rapportere i en sluttrapport av en eller annen grunn. Og enda verre er jo at vi vet at det er mange nye prosjekter som trenger å fylle inn med stein og grus. Men i stedet for å ta den grusen som ble sprengt ut og som deponeres i 80% av tilfellene, så tar man og sprenger ut ny natur og henter ut ny pok og grus og fyller inn. Så du har liksom tilbyr og etterspørre av gravemasser, og så har du et regleverk som ikke gjør at de kan møtes. Enten fordi man ikke har oversikten,
Eller fordi det faller mellom litt forskjellige stoler hos myndighetene? For dette er noen som skal sørge for at avfall kan defineres som et produkt. Ja, jeg skjønner. Men hvis vi ser litt i krystalkubler, er det en ambisjon å få dette også inn i denne løsningen, Rebygg?
Absolutt, vil jeg påstå. Det er jo helt åpenbart neste steg, både fordi det er enorme ressurser som ligger der, og fordi klimautslippen av å gjøre tiltak der er så viktig. Men det må jo også være en fin måte å få konkurranse blant avfallsselskapene på. Det er jo litt sånn de som får blåselampen på seg nå, har jeg inntrykk av.
Ja, de vil jo absolutt få det. Det er jo nettopp hvordan de må synliggjøre håndteringen av avfallet, og at konkurransen legges der. Vi håper jo på å få vist og få konkurranse på dette, slik at entreprenøren igjen kan velge basert på det.
Enig jeg må bare legge til der, vi ser jo, nå skjer jo veldig mye på både kunstintelligens og robotisering og så videre, og vi ser noen som tar i bruk ny teknologi for å kunne håndtere byggeavfall blant annet veldig mye bedre. Norske avfallsaktører? Ja. Tenk deg så spennende om de kan få vist frem hvor gode resultater de har, og da går vi bort fra å se på sorteringsgraden, da ser vi på hva som faktisk skjer med avfallet, vise frem hvor gode de er, og konkurrere om å levere tjenesten eller få det i oppdraget fordi de er best på å håndtere avfallet nedstrøms.
Kan det komme avsløringer ut fra det arbeidet også? Det kan det absolutt gjøre. Så vi kan se at blåselampen, som du kaller det, peker på forskjellige ledd i verdikjeden. Så først konkurrerer det på å håndtere avfallet best, som da peker blåselampen tilbake på å sortere enda bedre og reelt bedre. Ikke bare oppnå et tall, men faktisk at de konteinerne har rent sortert avfall.
Men aller viktigst, kanskje, er jo hvordan man da bruker materiale, eller planlegger for å bruke materialer enda bedre når man skal starte et prosjekt. Hvor er vi om fem år da? Har du tørt å spå noe om det? Å, det må Janne... Hvor er bygget det? Nå nevnte jo Carl Fredrik kunstig intelligens og roboter, og da tenker jeg...
Det må vel være en god ambisjon. Vi håper jo at vi har etablert Rebyg som en nasjonal løsning, og bidratt til bedre nasjonal statistikk, og løftet bransjen på den måten. Det er vel det jeg har ambisjon om, i hvert fall. Jeg er helt enig, og
Jeg er litt yrkeskadet som samfunnsøkonom, og jeg har jobbet litt i finansdepartementet og klima- og blødepartementet, så jeg har sett litt hvordan virkemidler utvikles der, og det aller viktigste er jo å ha gode tall på ting når du skal regulere det. Så hvis vi kan bidra til at man begynner å få faktisk gode tall på avfall og de ressursene som befinner seg der,
Så må det være en nødvendig betingelse for oss å kunne stille andre krav til bransjen og håndtere dette bedre. Det er noe i det utsangen om at skal du lykkes med noe, så må du måle denne. Enig. Så det er jo en bra avslutende tanke, er det ikke det? Jo. Og det er bare å ønske lykke til med å få orden på Norges største avfallskilde.
Tusen takk til dere. Karl Fredrik Mørk-Kontny, seniorrådgiver i datadrivet analyse, og Janne Blåsvei, leder for innovasjon og forretningsutvikling. Lykke til videre. Tusen takk.