3/19/2020

Episode 259 - Terravera vil gjøre bærekraft målbart

Teknisk Sett-podcasten diskuterer Terra Vera Foundation, en stiftelse som jobber med å gjøre bærekraft målbart. Stiftelsen, grunnlagt av Erik Fossum Færavåg og Asgeir Sørensen, bruker teknologi for å skape en plattform som lar bedrifter og organisasjoner ta bærekraftige beslutninger. De tar for seg områder som maritim transport og fornybar energi, og bruker data og modeller for å gi objektive vurderinger av konsekvenser. Sammen med NTNU og andre aktører, håper de å bidra til en mer bærekraftig fremtid.

00:00

Podkasten diskuterer utfordringene med grønnvasking og presenterer Terra Vera Foundation, som utvikler et system for bærekraftsvurderinger.

07:25

Podcasten diskuterer bærekraftige løsninger i skipsfart og viktigheten av enkle modeller for å ta informerte beslutninger.

11:38

NTNU fokuserer på bærekraft i ingeniørutdanning, med vekt på maritim transport og fornybar energi som sentrale områder for utvikling.

Transkript

Du kan komme med et konsern rundt bærekraft i fremtiden, og du kan få tilbøtt eller få tilbake en modell fra mange, mange fag som i sum besvarer på hva som er bærekraftsbidrag eller konsekvenser. Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, Jan. Har du grønnvasket deg, Odd-Rikard? Ja.

Du, det er vel noe alle driver med for tiden, tror jeg, å bli så grønn som mulig. Og jeg tror prisen på grønn maling er for lav. Ja, men jeg vil jo mistenke at hvis du skulle komme med en sånn bærekraftsuttalelse, så kunne jeg se rett igjennom den og tatt deg ned med en gang.

Du vil ikke vært ærlig? Ingen er det. Ikke jeg heller? Nei, jeg tror det er veldig mye lurium utover gård. Og veldig, veldig vanskelig å avsløre. Ja, men når vi sitter og ser på en del spesielt bedrifter som kommer med store mål og nye slogans og greier, så tenker vi ofte grønnvasking, at dette gjør de bare for å

få et bedre ytre. Det er en del av markedsfølelsen. Ja, det er vel begge deler, tenker jeg. Men jeg tror mange føler at de må gjøre noe, og så gjør de litt, og så flagger de mye med hjelp av PR-bransjen. Ja, og så tror jeg faktisk det finnes en del oppriktige skjeler også, som gjør en jobb, men som får en mistanke om... Men verden endrer seg fort. Ja, men dette er jo et spennende tema. Det

Det som er spesielt spennende for oss da, det er jo at det er et knippe norske sjeler som tenker å gjøre noe med dette. Rett og slett å lage et system som gjør at grønnvaskingen blir nøytralisert, eller at den blir rettferdiggjort på et vis, så at du får ordentlig mål. Det er vel sjeldent jeg har ønsket noen så lykke til som det her, for det trenger verden.

Vi har to initiativtakerne i studio. De har begge vært med oss tidligere. Det er jo bare å nevne i fleng her. Asgeir Sørensen, professor ved NTNU. Velkommen. Tusen takk. Vi får også nevne at du fikk forskningsrådets pris delt ut under Arndalsuka i fjor sommer. Da lagde vi en podcast sammen. Ja, det er viktig. Og vi har med oss Erik Fossum-Ferravåg, som er president og fortsatt grunner i Disruptive Technology. Takk, takk. Du?

Jeg visste jo ikke at dere hang sammen, men nå har vi introdusert at dere virkelig skal lage en slags nøytral, upartisk slags system for at det kan snakke om ekte tiltak. Ja, det er riktig og godt beskrevet. Det er riktig og godt beskrevet. Oskar og meg møtte hverandre i forbindelse med dette initiativet, fordi at etter en...

definisjonsøvelse rundt hva som vi mente måtte til for å gjøre bærekraftsvurderinger etterprøybar, så kom vi i kontakt med administrasjonen på NTNU, og en av de som var veldig interessert i å bidra og som tok tak i dette, var Asgeir. Etter det har vi hatt god kontakt i forbindelse med dette, og er i gang med piloter. Og navnet er

Terra Vera Foundation. Ja, så det er en stiftelse? En ren stiftelse, ja. Non-profit stiftelse. Norsk sånn, men med globalt perspektiv. Men Asger, hvorfor fattet dette din interesse? Du har da mer enn nok å stelle med på haug og områder fra før. Ja, det stemmer. Du kan si at bærekraft har blitt en av de kanskje viktigste gjennomgripende satsningene på NTNU.

Og vi lever jo etter en visjon kunnskap for en bedre verden. Men vi er jo veldig opptatt av en helhetlig tilnærming hvor du skal forsøke å angripe og besvare globale utfordringer. Men vi skal også drive verdiskapning.

Den verdiskapningen skal i sin kontekst være bærekraftig, og så ønsker vi å bidra til å lage metrikk, modeller, som gjør at du klarer å få etterprøvbare mål. NTNU er jo en kunnskapsinstitusjon, så det er vår rolle oppi det hele. Vi bør vel kanskje ta ideen fra scratch av Erik og du som kom opp med dette i sin tid. Hva er det sånn deep down?

dere prøver å få til? Veldig kort oppsummert så har jo jeg og jeg tror veldig mange andre god tro på bærekraftsmålene, sånn overordnet sett. Vi snakker jo om FNs bærekraftsmål 17 i tallet. Helt riktig. Men tidlig så følte meg og mange at disse er kanskje vanskelig å forholde seg til på en etterprøva måte.

Og så var det en flåsetig idé i begynnelsen om hvordan man kunne måle dette her. Og etter noen runder så hadde vi et konsept på plass. Og FN har brutt ned disse bærekraftsmålene i såkalte targets og indicators. Og de indikatorne kan man se på som en slags parametre for hva som er viktig å vurdere rundt bærekraft.

Men de parametrene og alle de datene som finnes der ute er ingenting uten kontekst eller modellbeskrivelse rundt de. Det er masser av avveininger som skal gjøres for å faktisk ta gode bærekraftige beslutninger. Og det er avhengig av masse parametre. For eksempel hvilken energikilde bor i hvilket fylke eller hvilken region dette gjøres, og på hvilke premisser.

Og det er her Terravera kommer inn. Vi lager plattformen som gjør det mulig å synliggjøre konsekvens av ulike beslutninger. Og så trenger vi å få objektiv eller etterprøve av kunnskap inni dette systemet, og der trenger vi noen andre enn oss å bidra. Vi er ikke eksperter på bærekraft på noen som helst måte. Vi lager en plattform som forener denne tverrfaglige kunnskapen i massiv skala. Ja, så du nøytraliserer egentlig beslutningsgrunnlaget. Det er helt riktig. Det kommer ikke fra noen spesielle

Du kan komme med et konsern rundt bærekraft i fremtiden, og du kan få tilbake en modell fra mange fag som i sum besvarer på hva som er bærekraftsbidraget eller konsekvensene av det.

Men dette er jo et utrolig finkornet og stort kompleks. Det er helt riktig. Det må jo være millioner av parametre som påvirker bærekraft. Ja, etter hvert. Og så er det selvfølgelig bærekraft under ett. Det er jo et ekstremt stort tema. For med bærekraft snakker man jo om at generasjonene etter en selv skal kunne leve tilsvarende eller bedre, som vi gjør.

og hva er valgene som må tas for det. Og det går inn på sosiale aspekt, det går inn på sin miljøaspekt. Vi vet ikke hvor langt vi skal ta dette. Vi skal begynne der vi mener det er riktigst å fokusere først, og det er på maritim transport og det er på fornybar energi.

Der er det masse positiv energi og et ønske om å bidra, og også ganske håndterbare modeller, enkle modeller som vi kan starte med. Men for å konkretisere litt for lytterne da, så

Det det dreier seg om er jo sånne enkle dilemmaer som elbil, ikke sant? Vi har jo diskusjonene gående i kommentarfeltene av Rikardt om at det er elbil, ja, men det er jo ikke så greit. Det går på triske kullkraft, det påstås da, ikke sant? Ja, ja, og det er jo ikke sant om du kjører 30-40 000 kilometer før du har gjort opp for det batteriet som blir produsert og sånn.

det er den type beslutninger som da man kan finne svar på fordi man går inn og får masse grunnlandsdata sammen med mange, mange andre sånne type vurderinger på Askehærsens side så har man jo skip som gjør akkurat samme vurderingen du har fjulmix på skip som er en annen side av det

Og alt dette sitter du da konsulenter og vurderer, og bruker masse rar ressurser for egentlig en til slutt ganske personlig, lokal beslutning. Ja, og jeg tenkte vi kunne snakke litt om det, Asger, du nevnte, Erik, dette med hvorfor en av grunnene til at dere kom inn er jo

Dere driver jo mye med skipsfarten og redere, og hva skal man bygge i fremtiden, og hva blir konsekvensene? Skipsfarten er jo en stor utslippskilde internasjonalt. Ja, det er det. Og det er jo igjen et paradoks på en måte at skipsfart er faktisk den mest effektive måten å drive transport på, hvis du skal sammenligne med fly og bil. Men likevel er det en av de store enkeltsynene hvor du faktisk kan gjøre en forskjell rimelig raskt. Og vi ser jo også de nye IMO-kravene,

slår jo voldsomt inn i shippingbransjen, både i nærships, men også i deep sea shipping. Og det er ikke bare redderne som er på en måte opptatt av det hele, det er også de som skal finansiere de prosjektene. Altså, hva er det som du vil ha lønnsomhet rundt i en 20-30 års perspektiv? Så det er all god grunn til å

Tror du går inn og ser på det, og vi ser jo med noen designvalg på maskineri, på utforming, hastighetsmønster, så kan du gjøre store bidrag på miljø. Men jeg vil også bare si at en ting som på en måte var en sånn tenning for meg når Erik tok det opp første gang, så vi begge to er jo gründere av oss og har vant oss til å se regnskap, også hvor du ser EBIT og EBITDA og profitt,

Og på en måte så begynte vi å dråle om, ja, hvorfor har du ikke i regnskapsskjema akkurat det samme som på en måte aggregert oppgav

kan du si en sånn grønt, gult, rødt lys. Ja, en skår. Som vi på en måte bare kan helt nøytralt forholde oss til. Som det er andre som verifiserer enn deg selv som selskap. Og her gjelder det å da hente innspill, altså fra maritim sektor, fra elektronikkbransjen, som jo du kjenner godt, miniaturisering og storskala, og fra materialteknologi, det er sånn dere tenker. Det er riktig. Ja.

Hva er dere ute etter nå da? Hva er det dere mangler for å komme opp til gang? Nå har vi jobbet med å mobilisere krefter i det akademiske miljøet og også fått stor interesse fra næringslivet. Vi skal begynne å bygge et tidlig produkt her for å bevise verdi. Og i den sammenheng er vi også ute etter noen som vil bidra finansielt inn i prosjektet.

Så er det sånn at dette er flere steg. Det første steget er det vi kaller en mock-up for å vise hvordan modeller og indikatorer og kunnskap kan forenes på denne måten, for det er ganske uhåndterlig for mange. Og så begynner vi med et system som faktisk kan brukes av andre systemer utenpå oss. Software

i ulike fasonger. Det kan være innkjøpssystem, det kan være dedeverktøy for fond, det kan være verktøy som koordinerer sirkulær økonomi. For avfall, for eksempel, sånn som Waste IQ er et selskap som driver med det, som trenger en objektiv kilde til forhold

Å komme til konklusjonen. En objektiv kilde. Ja, til å komme til den konklusjonen. Ja, det er riktig. Men sånn jeg forstått det, bare så vi ikke drar dette for langt ut, det er to hovedområder først nå. Det er maritim transport.

og fornybar energi. For en elbil er næringsnettverket helt voldsomt. Det er enorme aktører. Det vi gjør der er at vi velger oss ut en linær næringskjede fra retail, distribusjon, transmisjon og produksjon, og etablerer en pilot rundt det, sammen med de som innehar kunnskap, for å få opp de viktigste faktorene i en modell.

Det samme gjør vi innenfor maritim transport, og der kanskje innenfor energi også, som et av de viktige bidragene.

Jeg vil også fortelle om at på NTNU er bærekraft et av fire satsningsområder vi har på NTNU som sånn. I tillegg er vår nye rektor, hun har trukket fram kvalitet og bærekraft som de to kanskje aller viktigste innspillene om hvordan vi skal blant annet utvikle fremtidens sivilingeniørstudie.

Så det er veldig gledelig å se at vi har fått veldig oppvekking fra de som er ansvarlige for det, Geir Øyen og Anne Borg og han som leder satsområdet, for å få dette til å henge sammen. Så vi ser at dette er viktig for inn i grunnfjellet på utdanning av fremtidens ingeniører i Norge. Og vi har jo ikke all verdens tid på oss heller, for dette skjer jo veldig raskt, dette med...

endre drammevilkår og til de grader. Man kan si mye om Greta Thunberg og man snakker om morgendagens helter, men Greta har lært oss at det er ungdommen som er ikke morgendagens helter, det er dagens helter. Og de premissene de på en måte er med oss å sette inn og da blant vår studentmasse, dem har vi tro på når det gjelder å mobilisere inn her. Nå blir mange av lytterne fornøyde med

Bare si at vi har fått massiv støtte fra sånn som Helge Brattebø og Geir Øyen, særlig, som du nevnte, på NTNU. Og Johan Hustad som er ansvarlig for energiområdet, så det slår inn veldig på kryss og tvers på NTNU. Men det er veldig bra, det er ikke noen Oscar-taketale enda, men... Nei, men dette initiativet er...

En av de viktige innsatsfaktorene her er jo selvfølgelig hos mennesker mobiliseringen rundt det. Det skjønner jeg. Men det vi trenger å snakke om nå er konkret, hva er dette for noe? Jeg vet at dere har snakket litt om det som et operativsystem, men når dette er fylt med kunnskap, hvordan kommer jeg som bedriftsleder til å tilnærme meg den kunnskapen som ligger der? Godt spørsmål.

Den kunnskapen tilgjengeliggjøres gjennom modeller som andre software-systemer eller software-verktøy kan bruke på toppen. Hvis det er et innkjøpsverktøy, så kan man bruke det for å få en enkel konsekvensutredning, eller man kan bruke det som et DD-verktøy for fonden for å stedet gi investering man gjør. Er dette positivt eller negativt, eller hvilke

hvordan slår dette ut i forhold til bærekraft på forskjellige faktorer på disse indikatorene? For dette er jo rett og slett umulig for en menneskelig hjerne å få med seg. Ja, det er masse ressurser som går inn i det. Bare i å klargjøre data for dette, så er det veldig stor jobb. Mens datamaskiner er fantastisk gode på dette her.

Men kan det da bli sånn at når jeg stiller systemet, ikke kanskje et spørsmål, en hypotese om at jeg skal gjøre et eller annet, så får jeg svaret hva jeg må bry meg om?

Ja, på en del områder kan det det. Det som er viktig å presisere her er jo at man er helt nødt til å ha en utenforliggende validator av den kunnskapen her. Og det er her akademia kommer inn, og vi ikke har noe med selve modellen å gjøre, men vi muliggjør å lage modeller i et system og tilgjengeliggjør den kunnskapen på API for ulike verktøy.

Dette er et slags fyrtårn i opprørt berg av tav. Ja, det er helt sant. Det er akkurat det der, for det har jo vært en debatt der ute som sliter med argumentasjonen, og som da ingeniør og kommer fra en verden hvor ting har vært etterprøvebart, og hvor det som der hvor man har vært usikker,

kunne man dykke ned i og jobbe mer med modeller, ha gitt svar, så er det litt frustrerende å se den debatten som går med det. Ja, og da må jeg spørre dere begge to. Frustrasjon er du enig på her. Hva er det som får du serientreprenører, startebedrifter og Asger, du holder på overalt, og det er jo fantastiske resultater.

Hvorfor bruker dere tid på dette? Er ikke dette her litt sånn naivt å tenke at dere skal fikse dette? Også i en stiftelse da. Det er til og med noen profit. Takk for at du tok spørsmålet. Jeg kan gå først. Altså saken er at i Disruptive så ansatte vi en ny leder i april, og jeg begynte å tenke på...

Med min bakgrunn, er det noe jeg kan bidra med der ute? Og hva er viktigst? Da begynte jeg å se på den debatten igjen som gikk der ute og tenkte at kanskje det er noe å lære fra mine fag og det jeg har opplevd. Det var sånn at jeg begynte med en viss naivitet, og det tror jeg også er fra Asgerds side. Men når vi begynner å se på dette og jobbe sammen om et konsept, så ser vi at det faktisk er mulig.

Og det skaper også en motivasjon for å gå videre. Så det er også synliggjøre ulike bærekraftsvurderinger, og også at, som Asger var inne på,

At man ikke bare går ut for profit og pris når man gjør et valg, men også at man får en skår eller et tall eller noen punkter for konsekvens på det man kjøper. Det vil et sånt verktøy mulig gjøre. Jeg må jo bare si på vegne av NTNU og meg selv også, det er jo klart at det er elementer av idealisme.

Men igjen, vi kommer fra der vi kommer, og det å skape verdier med verdier, det er viktig for meg, rett og slett. Hva sier du, Adrik Hjert? Nei, jeg tenker jo bare på sånne ting som anbud for spørsmål fra det offentlige, som kjøper for milliarder og milliarder, og få et verktøy hvor de kan krysse av, og det vil jo være utrolig mye verdt i en sånn sammenheng.

Og det gjør det så store utredninger i det offentlige rundt utbygging som krever mye ressurser. Og så er det de mange småvalgene hvor man ikke har mulighet for å

for å gjøre store utfordringer ut. Så må vi vel kanskje også si som gründere av begge to, at dette er for god sak til å ikke prøve. Vi kan rett og slett ikke la være å ikke prøve, så får det heller gå på rett og tan. Og Rikard, on that note, dette er jo prisverdig. Dette er det jeg har sagt. Det er ingen som gjør det som går død i det. Men du er fortsatt ikke grønnvasket.

Men, Terra Vera, vi får bare ønske dere lykke til. Vi følger spent ned. Takk for det. Det blir veldig spennende å følge deg på. Erik Fossum, Færavåg og Asger Sørensen, takk. Takk til Odd Rikardt og takk til vår produsent, Eivind Limstrand.

Nevnt i episoden

Terra Vera Foundation

En stiftelse som jobber for å gjøre bærekraft målbart gjennom teknologi og modeller

NTNU

Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, en kunnskapsinstitusjon som støtter Terra Vera Foundation

FNs bærekraftsmål

17 mål som skal bidra til en bærekraftig utvikling

IMO-kravene

Internasjonale maritimorganisasjonens krav til utslipp fra skip

Waste IQ

Et selskap som driver med avfallshåndtering

Disruptive Technology

Et selskap grunnlagt av Erik Fossum Færavåg

Greta Thunberg

En miljøaktivist som har inspirert til økt fokus på bærekraft

Helge Brattebø

En person som støtter Terra Vera Foundation på NTNU

Geir Øyen

En person som støtter Terra Vera Foundation på NTNU

Johan Hustad

En person som er ansvarlig for energiområdet på NTNU

Anne Borg

Rektor ved NTNU

Eivind Limstrand

Produsent av Teknisk Sett-podcasten

maritim transport

Et av områdene Terra Vera Foundation fokuserer på

fornybar energi

Et av områdene Terra Vera Foundation fokuserer på

elbil

Et eksempel på en bærekraftig teknologi som Terra Vera Foundation kan bruke til å analysere konsekvenser

skip

Et eksempel på en bærekraftig teknologi som Terra Vera Foundation kan bruke til å analysere konsekvenser

retail

En del av en lineær næringskjede som Terra Vera Foundation analyserer

distribusjon

En del av en lineær næringskjede som Terra Vera Foundation analyserer

transmisjon

En del av en lineær næringskjede som Terra Vera Foundation analyserer

produksjon

En del av en lineær næringskjede som Terra Vera Foundation analyserer

API

Et grensesnitt som tillater andre systemer å bruke data fra Terra Vera Foundation

DD-verktøy

Verktøy for å vurdere due diligence

Software

Programvare som kan bruke data fra Terra Vera Foundation

innkjøpsverktøy

Verktøy som kan brukes til å analysere konsekvensene av innkjøp

fond

En type investor som kan bruke data fra Terra Vera Foundation

sivil ingeniørstudie

Et studieområde som NTNU ønsker å gjøre mer bærekraftig

Teknisk Sett

En podcast fra TU

Teknisk Ukeblad

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Wallmoth

Guest

Asgeir Sørensen

Guest

Erik Fossum-Ferravåg

Lignende

12/12/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP070: Hvorfor er bærekraft så upopulært?

Vi har ofte hevdet av bærekraft har et imageproblem. Og i senere tid har flere lyttere sendt oss epost med spørsmål om hvorfor bærekraft og ESG er så upopulært og kontroversielt. Lars Jacob trekker frem en imaginær tavle og noterer ned hva grunnene kan være. Vi starter med bærekraftens moraliserende slagside, som mange reagerer på. For å komme oss på enda dypere vann, utforsker vi politiske skillelinjer og argumenterer for at folk er sinte på bærekraft på begge sider av høyre-venstre-aksen - men av ulike grunner og på ulike måter. Vi leser FNs bærekraftsmål høyt og ler godt underveis, vi snakker om klimaforskeren Katherine Hayhoes erfaringer med å snakke om klimaendringer med sine republikanske, evangelisk kristne venner, og vi dykker ned i forskning gjennomført på Norsk Medborgerpanel, som viser at det er like mange som hater SDGene som elsker dem. Sveinung har nærlest Alex Edmans' "The End of ESG" og utfordrer finansverdenen ved å referere til ham som "ESG-forsker". Vi snakker om anti-ESG-lovgivning i Texas, kommentarfeltkrigere med World Economic Forum-allergi, og vi snakker om kjønnsforskjeller på bærekraftsfeltet. Vi mimrer tilbake til samfunnsansvarets tid og diskuterer hva som gikk tapt da vi endret terminologi fra "ansvarlige forretningsmodeller" til "bærekraftige forretningsmodeller" cirka 2014. Dessuten zoomer Lars Jacob inn på gateslagsmålene i bærekraftsfeltet om temaer som grønnvasking, bærekraftsrapportering og mye annet. Episoden ble lengre enn vanlig, for her var det mange kontroverser å ta av. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/25/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP143: Bærekraftseventyr LIVE - Bærekraft i urolige tider med Bård Brath Ingerø og Anna Silje Andersen

I forbindelse med en alumnisamling på Norges Handelshøyskole for de tre kullene fra vårt NHH Executive-program "Sustainable Business Strategy", gjennomførte vi verdenshistoriens andre "Bærekraftseventyr LIVE". Temaet for samtalen var "Bærekraft i urolige tider", og vi fikk med oss to tidligere Executive-deltakere på scenen - henholdsvis Bård Brath Ingerø fra investeringsselskapet Reiten & Co og Anna Silje Andersen fra Cap Gemini. Vi diskuterer utviklingstrekkene på bærekraftsfeltet de siste årene mens de to alumniene har tatt videreutdanningen i bærekraftig business og anvendt denne i praksis. Bård gir et investorblikk på utviklingen i grønne investeringer både i det lengre og kortere bildet. Vi snakker ESG-backlash og "someone's gotta pay someone for something". Det blir rammebetingelser, lønnsomhet og en meditasjon over viktigheten av forretningsmodeller. Sveinung utfordrer Bård på hva han kunne tenke seg å lære mer om, og vi graver oss ned i sammenhengen mellom bærekraft og lønnsomhet. I andre del av samtalen gir Anna Silje et blikk på hvordan bærekraft kan være en del av konsulentens verdiforslag, men gir et sobert anslag på hvor etterspurt bærekraft er hos kundene. Vi spør oss om vi burde være deprimerte, men klarer å holde spiriten oppe. Det blir enda mer lønnsomhetssnakk, det nikkes til Stephan Breidenbachs diagnose av verdensøkonomien, vi gleder over oss å kunne gå rett på bar etter innspillingen, og i disse dager tar vi opp deltakere til kull 4 av NHH Executive-programmet "Bærekraftig business" for de som måtte ønske å være med på neste års alumnitreff. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/20/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP034: La oss snakke om Sustainable Business Strategy med Tore Hillestad

I denne spesialepisoden, etterspurt av mange lyttere, slår vi til med god gammeldags "content marketing". For mange av dere har bedt oss om å fortelle mer om Executive-mastermodulen vår - Sustainable Business Strategy, et ettårig deltidskurs på NHH Executive. I det vi nærmer oss avslutningen av første kull, inviterer vi NHH Executive-direktør Tore Hillestad til en prat om kurset - innholdet, opplegget, opptakskravet og hva man kan forvente seg som deltaker. Vi snakker også om den blodferske muligheten til å bygge sammen moduler fra NHH Executive til en Executive master i ledelse. For mer informasjon om Sustainable Business Strategy - se https://www.nhh.no/en/executive/andre-executive-studier/sustainable-business-strategy/, hvor du også finner kontaktinformasjon til Lone Haugsvær, som kan besvare spørsmål. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/31/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP014: Hvordan bli kvitt grønnvasking med Bjørn Kjærand Haugland

Det er en utbredt bekymring at bedrifters bærekraftsarbeid er bare såkalt grønnvasking - altså at bedriftene snakker høyt om bærekraft uten egentlig å gjøre noe med de underliggende problemene. I denne episoden setter vi søkelyset på grønnvasking, hva det er og hvordan vi kan motarbeide det. Dagens gjest er Bjørn Kjærand Haugland, adm.dir. i Skift og nestor innenfor bærekraftig business. Vi snakker om grønnvaskingsplakaten, hva som motiverer ledere til å prioritere bærekraft og viktigheten av gjennomsiktighet og tillit for å oppnå ekte bærekraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/18/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP020: Fremtidens næringsliv spesial med Kim Gabrielli og Øystein Søreide

I denne spesialepisoden av Bærekraftseventyr, er vi glade for å reposte en episode fra da vi gjestet podcastserien "Fremtidens næringsliv" i regi av UN Global Compact Norge og Abelia. Vi møtte direktørene for de to organisasjonene, Kim Gabrielli og Øystein E. Søreide, for en samtale om hvordan lykkes med nye, bærekraftige forretningsmodeller. Vi snakker om hvorfor samarbeid mellom akademia og næringsliv er en avansert type dating, børsraketten VOW, hvorfor det er grunn til optimisme når nåtidens studenter blir fremtidens ledere, og om hvorvidt vi burde skaffe oss stasjonsvogn og hund. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/31/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP066: På vei mot den målbare og objektive bærekraften med Erik Færevaag

Det er et utbredt mål at vi skal komme oss i retning av bedre målinger av bærekraftsavtrykk - aller helst komplette og objektive. Det er dette som ofte vises til når folk bruker uttrykket "ekte bærekraft" eller "true sustainability". Vi graver oss ned i dette temaet sammen med Erik Fossum Færevaag, initiativtaker og styreleder i Stiftelsen TERRAVERA og tidligere gründer av tech-selskapet Disruptive Technologies. TERRAVERA forsøker nettopp å lage en åpen plattform for bærekraftsdata som skal gjøre det mulig å få forenklede men presise og objektive innsikter i bedrifters faktiske bærekraftsuttrykk, og vi snakker en del om hvordan de går frem for å få til dette. Vi diskuterer kompleksiteten selv ved å kartlegge CO2-avtrykket til en flyreise, vi går ut på tynn is og snakker om kunstig intelligens, og Sveinung trekker frem en parallell Erik trakk for mange år siden ved å referere til TERRAVERAs prosjekt som et "Wikipedia for bærekraft". Lars Jacob klarer som vanlig å trekke fotball inn i samtalen, ved å sammenligne med dataenes og statistikkens gullalder i fotballen, og Sveinung gleder seg til å reise til Berlin, selv om han ikke rekker å ta tog. Avslutningsvis snakker vi om et fellesarrangement i regi av NHH og TERRAVERA, hvor mange tidligere gjester i denne podcastserien skal være med og hvor denne episodens tema skal diskuteres videre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/26/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP097: Er ryktene om bærekraftssjefens død overdrevne? med Svein Roger Selle

Vi besøker Bærekraftskollektivet på Nøstet i Bergen for en prat med Svein Roger Selle - kommunikasjonsmann, levemann og bærekraftig business-mann. Utgangspunktet er en nylig paneldebatt vi holdt i prosecco-rus på Bærekraftskollektivet, hvor alumnigruppen fra Executive-programmet vårt "Sustainable Business Strategy" deltok. Paneldebatten - som stilte spørsmålet "Er bærekraftssjefen i ferd med å dø?" - avstedkom omfattende LinkedIn-diskusjoner og en kronikk vi skrev for Teknisk Ukeblad om det samme spørsmålet. Vi graver oss ned i dette spørsmålet, og dekker alt fra bærekraftssjefens historiske utviklingen, innholdet i rollen og rolletitler, integreringen i virksomheten og hvilke ressurser bærekraftssjefen tilordnes. Vi snakker om den strategiske forankringen av bærekraftsfunksjonen, og Svein Roger skiller mellom bærekraftsstrategi og bærekraftig strategi. Lars Jacob oppsummerer den nylige Harvard Business Review-artikkelen "The Evolving Role of the Chief Sustainability Officer" av Eccles og Taylor, og benytter sjansen til å trekke en fotballparallell. Vi drar helt til sjøs med en lang rekke maritime metaforer, Sveinung snakker om tepper av fiskegarn, Svein Roger slår et slag for aldrende menn, og Sveinung utfordrer med å slå et slag for ungdommen. Vi snakker om bergenshistoriens vovede etablissementer, snakker om aha-øyeblikk på bærekraftsfeltet og har det jevnt over veldig trivelig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/23/2018

Teknisk sett

Episode 158 - Setter på den akademiske turboen

I dag er vi på besøk i den ærverdige Fysikkbygningen ved Universitetet i Oslo. Her snakker vi med Morten Dæhlen, som er dekan, det vil si sjef ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiO. Sammen med visedekan for innovasjon og samfunnskontakt, Kristin Vinje har han store planer i form av en ny strategi for å heve kvaliteten på utdanningen og forskningen ved fakultetet. De er gode i dag, men vil bli blant de beste i Europa. Nå skal verdien av grunnforskningen, hvor de på flere områder er helt i verdensteten, synliggjøres. De skal bli mer åpne mot næringslivet og det offentlige, og fagene skal spisses i store satsingsområder. Den nye strategien skal gi de 6000 studentene og 820 doktorgradsstudentene et løft og en enda viktigere posisjon når de kommer ut i arbeidslivet.

Se mer

Laster