Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i studio med Andrine Grahn. Velkommen. Takk, takk. Du, jeg skal introdusere deg, eller du skal få gjøre det litt nærmere, men jeg kommer til å referere nå til en pressemelding som tikk et inn.
Nemlig at Bolt, som er Europas største leverandør av elektriske sparkesykler, de skal nå i gang igjen i Oslo. Og det skjer i april 2025. Ser vi et vindu nå, så har vi ikke sett en sparkesykkel på noen uker. Det er for mye snø og for mye kulle til det. Men dette kommer jo, og i den forbindelse, Andrine, så vet jeg at dere har laget en rapport. Hvordan kan mikromobilitet bidra til mer bærekraftige reiser?
Det må du forklare, for dette henger veldig sammen med denne ferske pressemeldingen fra Bolt. Hva kan vi nå forvente oss? Virker dette? Virker disse sparkesyklene? Jeg tenker at i den rapporten som vi i It's Tomorrow og Multikonsult har laget, så handler det om mikromobilitet i bygd.
et litt større perspektiv. Det handler om både elsykler, og det handler om elsparkesykler, og det er ikke bare Bolt og Voy og Ride som driver med mikromobilitet og elsparkesykler, det er jo faktisk sannsynligvis veldig mange flere privateider. Ja, riktig. Jeg ser på tog og sånn de slår sammen og tanner seg og
Har vi noen tall på hvor mange det er? Ingen tall. Det er sagt tall fra litt ulike kilder, men det er gjettninger. Men det siste jeg har sett er at det er 500 000 privateide elsparkesykler i Norge. Men om de virker alle sammen, eller om hvordan de... Det vet vi ikke. Bare for å ta denne rapporten som dere og Multikonsult har laget. Hvem er den til og for hva?
Rapporten er skrevet på oppdrag fra statens sveivesen. Det er avdeling, myndighet og regelverk. De ønsket å få vite mer om hvordan de kan finne gode indikatorer for å måle bærekraft. Hva er bærekraften i mikroboblet egentlig? Det er veldig mange som har meninger om det.
Ja, når du sier begge deler, når du sier mikrobobilitet, så får jeg bildet i hodet. Og når du sier bærekraft, så tenker jeg at det er i hvert fall ikke fossilt.
Er det liksom innenfor med volymet av svar da? Det er veldig... Det der kunne vi sikkert hatt en egen podcast om, men det her handler jo om utslippene. Eller i hvert fall, altså bærekraft kan forstås på veldig mange områder, men i hvert fall når det gjelder utslipp, så er det lett å tenke seg at en fossilbil er noe av det minste bærekraft vi har, og det kan være sånn, men
Det som bærekraft handler om, eller det klimagassutslipp handler om, det er jo å redusere mengden med klimagassutslipp et kjøretøy har i et livsperspektiv, og også basert på personkilometer.
Altså hvor mye masse er produsert for at du skal kunne reise en kilometer. Ja, hvor mye biomassen transporterer gjennom livet. Men ut fra denne rapporten, hva har dere egentlig funnet frem til?
Vi har jo undersøkt hva som brukes i dag i Norge, og så har vi også sett til hva som brukes internasjonalt. For det er jo ikke bare Norge og statsarbeidelsen som lurer på disse tingene. Det her er store spørsmål som opptar veldig mange byer og myndigheter.
Så hvis man ikke leter veldig langt i EU-systemer og mobilitetsnettverk på ganske høyt nivå i Europa, så vil man finne at dette her er det laget og skrevet og tenkt mye på.
Ja, og det var et av mine spørsmål, fordi du skal jo ikke reise langt før du innser at det er jo ikke bare her hjemme i Oslo og norske byer vi har denne utfordringen, men disse internasjonale indikatorene, hvorfor kan vi ikke bruke de? Det har jo blitt gjort mye på området. Det kunne ikke bare statens veivisen ha lest et eller annet som har laget de utfordringene.
Jo, og det kan man si det er fint å lese noe som er der ute og se hva andre har gjort, men så er det noe med at vi skal også finne ut datakildene hvor vi kan faktisk måle indikatorne på, og det er ikke nødvendigvis lik tilgjengelighet på det verden over, men det er jo en veldig klar anbefaling at hvis man kan bruke de samme indikatorene og hvis man kan utvikle det samme datagrundlaget over hele verden for så vidt, men i hvert fall i Europa, så er det en veldig fordel.
Ja, så derfor har vi fått dette basert på norske forhold og klassifiseringer og i det hele tatt. Hva konkluderer dere med? Vi konkluderer med at det er viktig å måle utslipp, det er viktig å måle indikatorer eller måle tilgjengelighet, og det er viktig å måle arealeffektivitet, fordi jeg er veldig enig, veldig tilkoblet.
Jeg ble veldig fascinert av en av sliden i denne rapporten som viser hvor suverent elendig personbilen er. Kommer det ut i et sånt bærekraftsbilde ved å transportere mange nok på areal? Ja.
Og at jeg som fotgjenger eller sykkelist eller nesten hva som helst annet, og selvfølgelig tog er i øverste enden veldig effektivt, så kan du ikke legge skinner overalt. Men dette er jo, er bilen virkelig en så dårlig alternativ?
Bilen er jo noe av det mest arealeffektive, nei arealeffektive framkomstmidlene vi har når det gjelder arealeffektivitet. Og det her er jo litt interessant, for vi har jo dette nullvekstmålet som har vært et mantra i ganske lang tid. Og i 2019 ble det utvidet til at vi skulle lage arealeffektive løsninger
Og så kan det se ut til at arealeffektive løsninger blir i stor grad målt på infrastrukturen. Altså at veiene våre skal ta vitsen mulig arealbeslag, men skal vi utnytte det veisystemet vi allerede har mer, så handler det jo om at kjøretøyene også må være mer arealeffektive.
Da reduserer vi kø, vi reduserer utslipp, og vi kan redusere ganske mye. Og vi kan fremdeles være 1,5 person inne i kjøretøyet, som det er disse ganske så enorme stasjonsvognene som eier rundt, nærmer seg tre tonn veier. Ja, de har ikke blitt lettere med elektrifiseringen. Men litt tilbake til det, for jeg synes det er litt interessant...
Selv om jeg forklarer bilder i hodet når du snakker om mikromobilitet, så tenker jeg på denne klassifiseringen. Hvordan er det egentlig med det? En el-sparkesykkel er jo, eller om det er el-sparkesykkel eller el-sykkel, hvor går disse grensene? Det kan være tilfeller hvor det er viktig å...
forstå at man skal måle en el-sparkesykkel som er utleid annerledes enn en privateid el-sykkel. Uansett så er el-sparkesykler klassifisert som motorisert kjøretøy. Ja, det er samme. Det tenker jo ikke jeg alltid. Nei, og det er jo egentlig ganske rart. I et byperspektiv som el-sparkesykkelen, i hvert fall den utleide, har sitt største fortinn, så er jo arealperspektivet
ganske viktig. Vi begynner å fortettes, vi skal dele på plassen, og en el-sparkesykkel tar jo faktisk mindre plass enn en el-sykkel, og ikke bare det, men så kan den faktisk også brukes av flere ofte enn det som kan brukes av en
en sykkel. Fordi du kan komme deg lettere på den. Hvis du bruker skjørt, kan du bruke den. Hvis du har kols og dårlig helse, dårlig til beins, så kan du klare å stå, men det er ikke sikkert at du klarer å tråkke. Så dette er jo denne helsegevinsten som man er veldig glad i, som syklene kan tilby, men som faktisk også kan gjøre at noen ikke kan bruke dem. Så sånn sett er jo da
En el-sparkesykkel mer tilgjengelig. Og mye, mye billigere. Det er vel halve prisen å velse det på en el-sparkesykkel. En stor ulympe med el-sykler er jo at de er dyre. Og jeg tenker jo selv at det er fint å bruke, men jeg har ikke lyst til å sette den fra meg. Tenk på tjuveri og alt det der. Og så er det jo dette da, som denne pressemeldingen fra Bolt viser, og som vi vet, er jo at det er lagt opp til deling med el-sparkesykler.
Så det er jo klart det blir en helt annen industri, men jeg tenker jo det er litt rart å tenke på det som motorisert kjøretøy likevel. Hva er neste steg da? Altså elsparkesykler, elsykler, du har jo disse mindre firehjulingene også.
Er det samme kategori? Ja, når du sier mindre firehjulingene, hva mener du med det? Mikrobiler. Mikrobiler, ja. Du har den norske City Q, er det ikke det? Sykkel, elsykkel med tre-firehjul. Ja, dette som er litt interessant, det er vel ingen andre kjøretøy som har så sterke begrensninger på hvor stor den kan være som...
elsparkesyklene har, og det her er jo både noe som gir den en enorm fordel i tette byer, men det er jo også en ulempe, for det begrenser jo også mulighetsrommet
ganske mye. En el-sykkel har jo ingen størrelsebegrensninger. Nei, det har den ikke. Det har jeg ikke tenkt på, men det har du helt rett på. Og så må vi da tenke, jeg tenker at vi må jo forstå, jeg har jo sett at det er en veldig iver etter å få at flere skal bruke lastesykler og store sykler. Men det her er jo, altså jeg tenker at vi må ha det samme perspektivet på
Alle slags kjøretøy skal det være sammenlignbart. Hvis det skal være kompakt og arealeffektivt og med minst mulig utslipp, så må vi også prøve å få kjøretøyene til å være minst mulig. Jeg tror det kommer til å komme mer mikrobiler
Jeg håper at man ser at man kan bruke en vanlig elsykkel veldig fleksibelt med tanke på at bruksområdet på en vanlig elsykkel er veldig stort. Kommer du mer av det på deling det også kanskje? På elsykler, ja. Det tror jeg også. Jeg tror det kommer mer av deling på alle typer kjøretøy. Det er jo fordi byfortetningen gjør at arealene blir fryktelig dyre.
Det er veldig dyrt å ha, skal du ha en bil, eie en bil som står parkert etter seg, skal du ha en lastesykkel som står parkert etter seg, skal du ha en el-sparkesykkel i boden. Vi omgir oss med fryktelig mange gjenstander og eiendeler, kjøretøy spesielt, som vi bruker alt for sjelden og alt for lite. Nå skal du bo i byen, så får du mindre areal å bo på. Det er i hvert fall sikkert. Ja.
Men det er et veldig godt poeng. Et spørsmål jeg må stille over for at dere har noe om det også i denne rapporten. Bærekraft. Det jeg tenker på med elsparkesykler også er jo alle disse skrekeksemplene man får på ulykker.
Ting som har skjedd, er det med i betraktningen? Ja, det er faktisk det. Men det er jo ut fra den... Altså, statens eiervelsen vil jo ha indikatorer på hvordan de måler ulykker i dag. Og det er på drept og alvorlig skadde. Ja, riktig. Og det er jo ikke så veldig mange som blir drept og alvorlig skadde på sykehus.
på el-sparkesykkel og el-sykkel, det er målt i samme kategori og det som også er og her er det igjen da, det er litt interessant hvordan man måler, fordi det er jo ganske kjent at det er veldig mange altså flere av disse dødsulykkene som har skjedd de har jo også vært med
ulovlig kjøretøy, altså det er kjøretøy, altså el-sparkesykkel som går for fort. Ja, riktig. Og da er det egentlig ikke lenger en el-sparkesykkel, så det er litt interessant at vi putter ulovlig kjøretøy inn i kategorien som det der liksom ment å gi seg ut som, da. Men hvis vi hadde hatt en bil som kunne fly, og den hadde kerset, ville vi da sagt at det hadde vært en bilulykke?
Nei, det er et godt poeng. En annen ting er jo, jeg vet ikke hvordan dette blir ut på sparket, men jeg vil jo mistenke at i starten så var det kanskje litt mer lønnfeldig i forhold til promillebruk. Nå er jo reglene ganske tydelige, er det ikke det? Jo, reglene er veldig tydelige, og det har vært veldig bra. Og det som vi ikke vet, det er jo den måten man har registrert ulykke på, den
Den har jo vært preget av kanskje litt hastvark. Man har egentlig ikke visst om promilleulykkene skyldes utleiekjøretøy eller privateidekjøretøy. Og så har man jo laget, man har tatt utgang på at dette her gir alle slags kjøretøy, og så har man laget et regvei for alle.
Og så hva som egentlig er det skyldes, det er kanskje ikke så viktig. Det som er viktig, det er at dette her har jo hatt en kjempeffekt. Og det vi kan lære mye av, det er jo å se det at de har behandlet nå promille på elsparkesykler på samme måte som man gjør det for bil. Og det er jo ikke det at man har, det som har hjulpet for bil, det er ikke for bil det. Man får
Man forbyr ikke bilkjøring i desember, fordi det er mye julbord og det er høy for å få promille. Men man intensiverer promillekontrollene, og så har man en fokus på at det er ikke greit å kjøre med promille. Holdningskampanjer og diverse.
Eller straff og regelverk, vil jeg si. Og det til sammen blir en veldig god holdningskampanje. Et ord som jeg har merket til i oppsummeringen fra rapporten deres, kom på slutten av følgende setning. Delt mikromobilitet har en del kjennetegn som gjør at tilbudet fyller andre behov i mobilitetssystemet i byer.
og som reisetilbud med lav kostnad og lav terskel for å bestille og betale, er dette en mulighet for å gjøre kortere reiser raskere, mer behagelige og morsommere. Hvor viktig er det at det er morsomt? At det
At det er attraktivt? Det er veldig viktig. Jeg vet ikke hvor mange har spurt, jeg er jo veldig glad i å sykle selv, og alltid når jeg snakker med noen som ikke sykler, så er det argumentet de bruker for ikke sykle, det at jeg tør ikke, det er skummelt. Omgivelsene, du vet ikke helt hva omgivelsene gjør, som kommer rundt.
neste swingelet bak deg, eller... Ja, og du vet kanskje ikke helt hvor du skal, og du har trikkeskinner som er... Ja, de er farlige. Ja, så det er jo mye om det, men akkurat det at det er morsomt, altså det tror jeg, fordi det er så lett, det er...
Og det går veldig sakte. Du kan jo ikke kjøre så fort på en el-sparkesykel som du gjør med en sykel. Nei, du har litt kontroll. Ja, du har mer kontroll over farten. Det er rett og slett gøy. Og det har jeg tenkt på i helsediskusjonen. De måler jo helse i mobilitet ut fra...
Svettet dropper nærmest, kan man si. Mens psykisk helse, hvor er fokuset på det? Tenk om du kan ta en reise og så synes det er gøy. En endorfinometer eller noe sånt? Ja, rett og slett. Psykisk helse synes jeg burde inn i fokuset på reisemulighetene våre.
Det er jo ikke mange årene siden vi ble eksponert for å ta el-sparkesyklen, utleiemodellen. Det er jo ikke mer enn fire-fem år siden eller noe sånt. Så dette har jo gått fryktelig fort. Og så er jo spørsmålet da, denne vurderingen med potensial for forbedring,
Dere konkluderer ut fra at det er største integrasjon ved å dele mikromobilitet i byens kollektivtilbud. Avslutningsvis, hva er det største potensialet? Er det dreier som holdeplasser? Hva er det egentlig det dreier seg om? Det er flere ting. I Oslo er vi så heldige at vi har et fantastisk kollektivtilbud.
kollektivtrafikker er jo da mest tilgjengelig i sentrum. I sentrum tenker du ikke gå langt for å... Nei, vi har både T-bane og trikk. Og buss. Og buss. Og ferie. Og ferie, og den mikromobiliteten i hvert fall, når vi ikke er så nute som det er i dag. Altså det vi ser at mikromobilitet, som i utleid elsykler og elsparkesykler, brukes i veldig stor grad med kollektivtrafikk. Og er det en lite hjertesukk jeg har da, så er jo det at...
De områdene av Oslo som har dårligst tilbud av mikromobilitet, eller utleid mikromobilitet, der er det også dårligst kollektivdekning. Og det å se på mikromobilitet som et virkemiddel som kan bidra til at flere mennesker kan få en raskere, men også bare få tilgjengelig etter kollektivreisende. Og morsommere. Og morsommere, ikke minst. Ja, det var viktig. Det er kjempeviktig.
Og da handler det om tilgjengelighet i veldig stor grad. Det er ikke bare det at det må faktisk være mulig å ha el-sparkesykler tilgjengelig der ute, men det må også ses på parkeringsløsninger i
i nærheten av kollektivholdeplassene. Og så kommer det jo det som kanskje er det enkleste, eller det er sikkert noen som vil produsere på det, men integreringen. Nå ser vi jo allerede at Router er kjempeflinke på å vise tilbudet i appen sin. Ja, det stemmer. Den digitale integrasjonen, der jobbes det veldig godt, så er det et stykke igjen før vi klarer å se den fysiske tilretteleggingen ute i byen, så det faktisk er mulig å bruke dem, ikke bare se det i app.
Nei, men det er klart, finner jeg det i V-appen eller i router-appen eller sånn, så er det jo lettere. Det er helt riktig. Andrine, nå står vi overfor en sesong. Som sagt, ser jeg ut nå, så er det noen uker igjen. Det er mye snø og det er kaldt ute, men
Hva kommer du til å være spesielt oppmerksom på når sesongen begynner å få utleid mikromobilitet i år? Med det engasjementet du og dere har for dette området, så må det jo være noen sånne tickbokser dere tenker på at dette må vi være nysgjerrig på. Jeg er jo nysgjerrig på
egentlig, hvor godt kan vi få dette tilbudet til å fungere? Jeg synes det har vært veldig mye fokus når det gjelder mikroplatt, at hvor, altså alt det negative, alt det ulempende og... Ja, det er litt sånn surmulere som meg som går og sparker i, snubler i det og sånn. Nå tror jeg ikke du er så veldig negativ til nye teknologiske dupeditter, men ja, det er...
det er noe nytt. Du legger merke til nye ting mye mer enn det du etablerte. Men jeg håper at vi nå kan også fokusere mer på det å få dette her til å fungere godt, framfor hvordan skal vi redusere
mulighetene, fordi det har noen negative kvenser som vi ikke liker. Nå har jo Bolt med denne pressemeldingen som jeg nevnte i starten gjort noen tiltak for å gjøre det litt mer kallet sturehenta for kritikerne, men det er jo en ansvarsfordeling her mellom leverandøren som Bolt er å
Og lovgivende myndigheter, hva tenker du om det? Er det god balanse? Jeg tenker at det er dessverre ikke så veldig god balanse. Igjen, dette handler om hva vi kan gjøre for å få det til å fungere bedre. Og jeg ser jo det til el-sparkesykler, det gjør jo det, hva et-tall og nullene kan bidra med. De styrer distance-kjøretøyene i ganske stor grad digitalt, og så må man også snart...
forstå det at det er begrenset hvor mye digital styring kan gjøre. Dette her handler jo om brukerne. Adferd. Men for å styre adferden så kan ikke bare brukerne og el-sparkesykkelaktørene ta dette her seg imellom. Her har kommunene og byene et ganske stor ansvar. Og det er parkering. Man må ha synlige parkeringsløsninger
Og det er jo en sammenligning som jeg synes egentlig er ganske fin. Det er jo, nå har vi jo siden 70-tallet hatt ganske god erfaring med å lage parkeringsplasser for personbiler. Alle forstår, alle kan se hvor det er. Det er skilt av hvor de skal brukes. Og dette her fungerer ikke perfekt, men ganske greit for ganske mange. Og bløtene er saftige.
Og bøtene er saftige. Og nå har man jo begynt å bøtelegge elsparkesykler nå, men man har gjort det uten parkeringsplassene. Og det er litt fascinerende, fordi det blir jo litt som om de skulle...
tatt og fjernet alle synlige parkeringsplasser og skilt for personbiler, og sagt at nå er det BMW og Tesla og Toyota som er ansvarlige for at kundene dere som kjøper personbiler, at bilene skal parkeres sånn at de ikke er til hinder for noen.
Det gjør det ikke lett forståelig i hvert fall. La oss håpe at vi i sesongen 2024 får nye erfaringer, og så får vi ta en prat til høsten igjen når dere har fått gjort nye erfaringer, for det er vi sikre på at her skjer det mye. Det tror jeg også. Takk til deg, Andrine Grahn, i It's Tomorrow, og mitt navn er Jan Moberg.