1/31/2018

Episode 108 - Vår neste bil blir elektrisk

Jan og Odd Richard diskuterer elektrifisering av transport, og hvordan batteriteknologiens utvikling driver dette skiftet. De ser på prisfallet per kilowattimme, økt ladekapasitet og nye batteriteknologier. De diskuterer også autonomi og hvordan elektrifisering og selvkjøring vil påvirke transportsektoren. De mener at elektrifisering vil vinne i transport, og at autonomi vil komme hånd i hånd med det. De ser på kollektivtransport og hvordan elektriske busser og tog kan bli mer effektive og behagelige. De diskuterer også elektriske fly og hvordan batteriveksten kan muliggjøre en fremtid med elektriske fly. De ser på hvordan elektrifisering og autonomi kan føre til en fremtid med færre privatbiler og en mer effektiv trafikkflyt.

00:00

Nordens elbilkonferanse i Oslo tiltrekker seg 700 deltakere fra 34 land, et tegn på elbilens raske utvikling.

04:36

Batteriteknologi utvikles raskt, drevet av bilindustrien, med fokus på kostnadsreduksjon og høyere energitetthet for fremtidige elektriske kjøretøy.

13:07

Taleren uttrykker skepsis til at biodrivstoff vil klare seg mot elektrifisering, som han ser som fremtidens transportløsning.

Transkript

Teknisk sett

Det er altså Nordens elbilkonferanse. Ja, det har blitt stor. Det kommer folk fra 34 land. Går det godt. Ja, og det er sånn 700 deltakere. Så det er en virkelig stor konferanse. Det går her i Oslo på Oslo Plaza. Det kommer jo mange fra andre land, fordi Norge ligger langt fremme i elbilverdenen. Ja.

Ikke bare vi, vi har jo et unikt strømnet i Norge, det er jo helt fantastisk. Og gode subsider. Ja, det må vi si. Men det er en måte å bruke denne fantastiske grønne strømmen vår på.

Og en annen ting, du, vi sjekket jo dette her, det begynte jo med EL-skilter, og nå er vi langt oppe i EK. Ja. Vi er snart tom for EK, tror du ikke det? Det spørs det. Til slutt så må vi jo forlate EN. Vi runder nå snart, eller kommer snart opp et par hundre tusen registrerte elbiler i Norge. Ja, det nærmer seg. Ja, så det tar jo virkelig av dette her. Ja, og det interessante er jo at jeg tror det er ikke mange nordmenn som tenker sånn så, neste gang skal jeg ha meg en fin dieselbil.

Nei, jeg kjøpte jo det i fjor. Ja, du lisa den. Men kan vi forlate det tema nå? Nei, jeg synes det er fint å stikke litt i det her. Din miljøskurk. Ja, vi skal snakke om elbil. Det skal jeg ha neste gang også, og bare to år til. Elektrisk transport er det vi egentlig skal snakke om, for det er mer enn bil. Det er mer enn bil. Det er også konferansen er mer enn bil. Men du? Ja, vi må gå litt tilbake og si, hvordan kan dette skje, denne her store utviklingen? Nei, altså...

Dette begynte jo for så vidt for mer enn 100 år siden. Da kom jo bensin og konkurrerte ut batteriet, men den gangen var det blybatterier. De gikk kanskje 8 mil i disse bilene. Ja, for det var et elbilspor den gangen. Ja, det var det. Porsche laget jo elbiler på over 110 år siden. Det var stor produksjon i USA.

Så det skal vi si at de laget jo dampbiler og da. Men det var blybatteriet som gjorde at dette ikke tok av. Ja, så det blir jo ikke noe særlig bedre. Vi har fått nykkelmetallhydridbatteriet

som faktisk jeg har i min elskede buddy, og som er ganske bra, men det var jo litt som jodebatteriet. Så jeg synes vi skal heve glasset for litt som jodebatteriet, og ikke minst han som har blitt regnet som oppfinneren, selv om det var mange som var inn på tankene, han heter John Goodenough.

Er det good enough da? Ja, det er good enough. Han laget virkelig noe som var good enough. Det er jo en fantastisk navn å ha på noe som egentlig ikke er good enough enda. Nei, men det blir gudder og gudder. Og han fyren er over 90 år, han jobber med neste generasjon.

et såkalt solid state litt som Jonnebakker. Det er imponerende. Men det var noen som kommersialiserte det, selv om han fant det opp. Ja, det er akkurat det. Det var Sony som kommersialiserte det. Og det vet du hva? Det er en litt morsom historie, for det var også litt sånn range-exciting, sånn det rekkevidde angst. For da hadde de laget en båndopptager, en tape recorder, en analog videospiller, og det var ganske tungdrevet.

De som man hadde på skulderen med store pakker bak? Ja, og du fikk ikke mange minutter innspillingstid, og de så behovet for et bedre batteri. Og da kom lithium-ionet inn? Da forsket de veldig mye på lithium-ionet batteri, så Sony har en veldig stor fjær i hatten på dette. Hvilke årstall snakker vi om da? Da snakker vi vel om slutten av 70-tallet. Eller begynnelsen av 80-tallet var det vel den jeg tenker meg om.

Neste steg da, det gikk vel noen år med litt R&D, tenker jeg? Ja, det gikk jo ikke så veldig fort. Det ble jo relativt fort tatt i bruk i PC-er, og vi snakker jo da 90-tallet, og en del, ja, så kom mobiltelefonen, ikke sant? Og mobiltelefonen trengte jo virkelig det her batteriet. Mobilindustrien må jo virkelig ha bidratt til å pushe av det. Ja, ja, og de har pushet av det her veldig godt.

De første mobiltelefonene fra 80-tallet hadde svære blybatterier. De veide masse kilo. De med ekstern kasse, da var det batteriet som var det meste. Så ble det litt mer sneksier. De hadde nikkel-kabiumbatterier, og så kom dette batteriet. Men det er bilindustrien nå som driver dette.

Det er fantastisk. Det forskes utrolig mye på lithium-iondebatterier. Det er jo også interessant. Nå har Tesla lenge annonsert sin megafactory, men nå kommer det jo de andre bilprodusentene setter også opp store. Det er bilprodusentene som bygger de store batterifabrikkene. Ja, det er det.

De og sånne som Samsung og LG og andre, og Panasonic også. Sånn som LG leverer jo til... De leverer både LG, Panasonic og... Samsung er jo veldig store produsenter som leverer til bilindustrien i dag. Så det er bilindustrien som driver den? Jeg vil si det, for det er de som trenger mye batterier nå.

Det er jo store volymer. Men når vi nå ser, du har jo mange ganger, eller vi har kikket på denne priskursen, hvor prisen dropper per kilowattimme. Ja, og det er jo kanskje den største driveren av alle.

Ikke selve teknologien, men prisfallet. Og den skjer fordi det utvikles, altså det produseres i større volym? Volum. Det er altså volym og lærekurve som driver dette. Effektiv produksjon. Sånn har det for så vidt alltid vært, men man ser det så tydelig nå på både batterier og solpaneler og vindkraft og sånn. Det er altså volym som tyner prisene nedover. For ti år siden var du nærmest manisk opptatt av krymping.

Det er jo for så vidt enda, men da snakker vi om enda mindre saker. Nanometer på prosessor, ja. Ja, da var det liksom, å, det neste, det neste. Men nå er du veldig opptatt av ladetetthet. Ja, og det er jo veldig mange nå som begynner å flagge at i 2020-2022-rangen så kommer altså neste generasjon batteri, og da snakker vi om et med fast stoffelektroder

Og de snakker også om en dobling av ladekapasiteten. I forhold til i dag? I forhold til i dag. Det betyr at du får en bil med 200 kWh? Du kan tenke deg en Tesla Model 100D i dag, så den kan da ha 200 kWh og gå. Antakelig kunne de slakke litt på vekta. Ja, jeg tror det blir en kombinasjon. Det er klart det. Og samtidig så ser du prisene faller hele tiden. Men nå, Rikardt.

Det er jo stadig kritikere som peker og ler og sier at dette går ikke, og mye av det de gjør nå er å si at det ikke er nok av de ingrediensene som vi skal ha i disse batteriene vi går tom for. Det er delvis en del sant i det. Du har jo så

litium og kobolt. Det er nok av alt, men det blir dyrere og dyrere å utvinne det. Og kobber i motorer er også et kritisk element. Hvor står vi da? Vi står...

Vi bruker fremdeles tradisjonelle metoder, men jeg tror at den forskningen som foregår nå på å redusere mengden av disse stoffene som er dyre og som setter på nedre kostnadskrenser for hva et batteri kan koste, sånn som litium og kobolt og en eller annen ting, det å redusere mengden, det blir viktig.

samtidig så vil jo det utløse lavere priser igjen, ikke sant? Så det er mange sånne gode ting her. Det er jo en annen ting som er veldig bra også med disse batteriene, de er jo gjenvinnbare. De er gjenvinnbare. Altså de er egentlig gjenvinnbare i flere trinn, ikke sant? For at når batteriet begynner å bli sliten til bilen, så kan du jo ha det i kjelleren og lagre strøm fra solpanelen i det. Om det bare har 70% ladekapasitet, who cares? Det er kanskje 25 kWh igjen, og det er mye altså.

Det er mye når du skal tenke på et hus strømforbruk. Vi må ta litt av motforestillingene. Vi har jo spått stempelmotorens død og drikkart, i hvert fall på personbiler. Og det er jo klart at det er ikke alle som liker det. Jeg liker også stempelmotorer, spesielt de med åtte silindre. Ja, og de bak på båten. Det er ikke så lett å tenke seg el, men...

Men det er mange som sier at, ja, ha ha, elektriske biler og busser, men de blir jo ladet opp av kullkraftverk. Det er bare her i Norge, vi er så heldige at vi har vannkraft. Ja, og det er jo noe i det. I noen land så er det noe i det, og da synes jeg på en måte det er litt sånn bakstreverske. For at hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet, hvor vi skal gå over fra kull til fornybar energi,

så må vi jo sørge for å ha bygd opp den industrien som skal bruke den kraften. Skap etterspørsel, ja. Ja, vi må skape etterspørsel, og elbiler er jo geniale. De kan lade når vindturbinene gir masse strøm, mens det blåser. Der hvor det ellers er vanskelig å lagre strømmen,

I Norge er vi jo velsignet fra høyre makter med lagring av vann i magasiner. Det er det ikke i andre land, hvor det er flatt. Det er vel også gjort forsøk på de moderne kullkraftverkene er faktisk en bedre løsning for elbil enn... Ja da, det er masse beregninger som viser at du kan ikke kjøre en bil på køl, men du kjører den på kullkraft og kan være bedre enn å kjøre den på...

diesel og bensin. Men det er forutsett et moderne kuldekraftverk da med høy virkelighetsgrad. Men vi er jo ingen tvil om, i hvert fall vi, at

transporten blir elektrifisert. Her er det bare snakk om hvor fort, hvor raskt det skjer. Og det du sier er at du faktisk er litt tidsoptimist her. Ja, jeg er det. Jeg ser bare på utviklingen i Norge, hvordan elektriske biler har brent seg inn i sine til folk. Det er fremdeles range excite, men så går prisen ned. Nå subserer vi hardt i Norge. Det er ikke mange år til at det blir billigere

å lage en elbil enn en... Ja, de gjør det. Og det er ikke så mange år til. Og da vil jo hele verden skjønne at dette er... For strøm er nesten alltid billigere enn fossile drivstoffer. Ja, det er det ene. Men det andre er at jeg bare så på en båt her om dagen og åpnet opp motolokket og der satt en fantastisk Janmar diesel. Det er jo flott, altså.

Men turbodiesel på seksylindre, ikke sant? Men så tenkte jeg, tenk på alle de delene. Tenk på alt det som beveger seg. Putter du en elektromotor inn, så er det jo en del som beveger seg et par lager. Så det er jo klart bare av rent sånn logistikk og produksjon. Altså dette kommer jo til å bli dramatisk rimeligere. Det blir mye enklere å produsere. Jeg tror jo at både fly og båter og det meste kommer til å bli elektrifisert.

Og hvis vi tar all transport i Norge da, personbiler, tog, trikk, rubbel og bit som skal over på strøm, så snakker vi litt over 13 terawattimer. Det er jo under 10% av det vi produserer det. Og vi har jo planer for å bygge ut vindturbiner, småvåkraft og sånt, så det kommer jo til å spise opp forbruket av transport. Så vi kan utenvidere

ta inn transportnæringen i Norge med strømmen vi produserer. Så det kommer til å kreve litt smartere nett enn vi har i dag, selv om det blir distribuert. Men det kommer parallelt. Smart grid er jo på vei til å gå fra snakke til implementeringsstavet. Men du, bare for å konkludere på det andre poenget ditt, dette med prisen på elektrisitet versus fossile brennstoffer.

så må vi jo anta at elektrisitet blir langt rimeligere også i andre land. Ja, men det er det jo. Så strømmen er jo billig nesten uansett hvor den er. Det er jo mye dyrere enn i Norge, men allikevel, når du skal bruke til fremdrift, så er det billig. Også kan man stille spørsmål om hvis en miljøvennlig fremtid er biodrivstoff bra.

Det er mange som sier det. Jeg må si at jeg er veldig skeptisk. Blir ikke den tatt av dødsskyggen av elektrifiseringen? Jo, jeg tror det. Her kommer elektrifiseringen opp og bare slukker det. For det vi gjør med solpaneler og vindturbiner, vi høster jo solkraft. Enten den kommer i form av direkte sol eller vind, så er det jo solkraft. Hvis vi høster sol via planter, så er det uendelig mye mindre effektivt.

Ja, men det tikker jo å gå. Det bare skjer. Ja, det kan ha noe forskjell hvis vi klarer å bruke skog, skogssamfall og sånn, men å dyrke raps og sukkerrør og sånt. For å raffinere det. Helt crazy. Jo, jo. Nei, jeg tror det blir tatt av dødsskyggen til sol og vind og baterier. Ja, ja.

Men vi er inne på noe, det er jo noe med publikum og brukerne her, for det er jo et interessant tema dette med hva folk egentlig trives med. Ja.

Collective-veksten her hvor vi sitter i Oslo-området har jo vært... Den er formidabel. Formidabel, ja. Og det er jo selvsagt fordi at man har økt bompenger og gjort det litt vanskeligere å bruke bil, men man har også økt frekvensen på tilbudet. Og mye bedre apper og planleggingsverktøy og tilgjengelighet og sånt, ikke sant? Men folk foretrekker jo egentlig elektrisk fremdrift. Du ser på... Altså folk foretrekker jo tog og trikk og T-bane fremfor buss.

Men jeg har jo kjørt elektrisk buss, og jeg synes jo det er et ganske bra hopp frem. Det er nesten skinner. Ja, det er nesten skinner, og det er mykt og behagelig, og det bråker ikke. Og elektromotoren har et sånt pådragskurve, som kan sammenlignes med T-bane og trikk.

som gjør at det blir en mye mer behagelig kjøretur. Og det kommer jo nå. Ja, vi har jo seks busser i drift i Norge, men det er jo ingenting i forhold til Kina. Pantografen popper opp i Drammen, har jeg skjønt. Ja, vi så den jo her om dagen. Der står den, og venter på bussene. Og i Norge, i Oslo, så har vi litt busser, men vi har ikke noen pantograf i sentrum. Men disse bussene blir jo ikke bare mer behagelige, de blir jo billigere å bruke. Ja.

Ja, det er mange fordeler altså. Vi snakket om tusenvis av deler. Det er mange tusen deler i en buss altså, en dieselbuss. Og for den slags skyld hybrider. Men i en elbuss så er det jo veldig få deler da.

Ja, og du får jo muligheten til å slippe store akslinger, og du kan jo distribuere motorkraften, og det er mye spennende som skal skje. Du hadde jo sett på en navmotor. Ja, det var fantastisk. Jeg var på en bussmessig i Belgia i høst, og der hadde de altså laget en aksel med to navmotorer. Altså nav for dobbelt jord, så det var jo store nav her, men der lå motoren og inverteren og inverteren hele greia. Ingen grønt av et høyt busskulv. Nei, de hadde altså et ufattelig

Og 0-700 omdringer på motorene. Fantastisk. Men

Det er to paradigme-skifter nå som det populært heter som går hånd i hånd. Nå har vi snakket mye om elektrifiseringen, og det er bare å gi det vinnerpokalen en gang. Elektrifiseringen kommer til å vinne i transport. Definitivt. Garantert. Det er egentlig bare et spørsmål om hvor lenge stempelmotoren får lov til å være der.

Og så har du det andre elementet som ikke minst er superspennende, det er jo autonomi eller selvkjøring. Og nå ser vi jo det, jeg har jo hele tiden sagt at jeg tror at disse går hånd i hånd, mens noen sier at autonomitet eller selvkjøringen kommer selv med fossilbiler. Ja, det gjør den. Jeg skjønner det, men det kommer jo til å bli elektrifisering og autonomi hånd i hånd. Ja, ja.

Og den kommer i kollektivtransporten også. De her små tolvseterne som rusler rundt i sakte tempo i stadig flere norske byer og over hele verden. Det blører linjene litt mellom hva som er kollektivtransport og persontransport.

Hva tror du da? Det er jo også snakk om type Uber-modellen, at du bare bestiller det når du trenger det. Jeg tror på det. Jeg tror at incitamentet for å eie en bil kommer til å forsvinne i løpet av ti år.

For når bilene blir autonome og elektriske, hvorfor skal du da eie en bil? Når det er en tjeneste, akkurat som du trykker bare på en knapp på en app, så kommer bilen til deg. Den vet hvor den skal, og vet hvor du har tenkt deg. Og hvor varmt du vil ha det kuppert. Ja, også om det kommer en Tesla eller en 12-seter fra Ruter, det er egentlig ikke så viktig. Det er viktig at det kommer fort og greit og billig.

Vi må også ta med, nå har vi snakket om tog og alt dette, tog og buss og bil, men også fly, hadde vi ikke hatt. Ja.

elektriske fly. Ja, det høres jo crazy ut. Men igjen, det vi snakket om med batterivekta, hvis den går ned til halvparten nå, da er det virkelig duka for elektriske fly. Og fly må jo også ha mye å hente på en foreløpig hybridløsning. Ja da, det kommer nok først hybrider. Men jeg snakket med et selskap i Seattle, fikk jeg lenge siden, og de lager en 12-seter nå i første omgang, og skal jo opp i større fly etterpå. Og de kan fly 30 mil på batterier.

Og de satser egentlig på småflyplassmarkedet. Og det er jo faktisk, selv med store fly, det er bare 35 mil fra Gardermoen til Flesland.

Ja, det er sant. Du skal ikke ha rare fremskritt i batteriet før de kan fly på hovedflyplasser. Hva er det høyeste av? Du må over type Gaustatoppen og Hallingsgarve? Ja, du flyr ikke. Du skal ikke opp i 10 000 meter. Du må ikke opp i 10 000 meter? Nei, nei. Dette er jo tross alt litt mer saktegående propellfly. For en del av disse dagens jetfly er jo laget for å operere best i den høyden. Ja, ja. Det trenger du ikke med et...

Konsekvensen, Odd-Rikard, kan vi oppsummere med. At utenfor vår neste bil blir elektrisk. Ja, jeg lover. Men altså, transport er jo helt fantastisk for elektrifisering.

Men dette med når du får modeller hvor du bare tinger deg en bil uten å eie en, så vil vel trafikken kunne reduseres? Ja, når vi kommer dit så tror jeg trafikken vil gå ned betydelig. Fordi bilene snakker med hverandre om veien og om behovet. Hva er utnyttelsesposent på en privatbil i dag da? Den står i garasjen 95% av tida, og hvis bilene kan kjøre 50-70% av tida,

Da er det alls kjellig mer effektivt. Det kan bli skummel for bilprodusenten der. Tenk deg hvor bra det blir for oss. I stedet for å kjøre bil, kan vi sitte i en selvkjørende bil og lage podcast. Ja, det kan vi. Det blir noe vort.

Men du, vi har jo vært gjennom skiftet før da, Jan. Vi må ta med det. Altså, vi gikk jo fra hest til bil da. Ja, vi gjorde det. Eller jeg gjorde ikke det. Nei, ikke jeg heller. Selv jeg gjorde ikke det. Jeg har hørt om det. Og det gikk ganske smurt, og det gikk veldig fort. Ja, nei, dette kommer nok til å gå fortere enn vi antar. Og som sagt, det foregår da en konferanse i dag og i morgen på Oslo Plaza. Ja.

Elektrisk transport er hovedtema, og der kommer vi til å få innspill til nye podcaster. Det gjør vi. Det blir kjempespennende. Vi kommer til å ha med mer.

Nevnt i episoden

EV Summit 2018

En elbilkonferanse i Oslo som fokuserer på elbiler og elektrisk transport.

Oslo Plaza

Et hotell i Oslo som er stedet for EV Summit 2018.

Norge

Et land som ligger langt fremme i elbilverdenen med unikt strømnett og gode subsidier.

Norsk strømnett

Et unikt og effektivt strømnett i Norge, som gjør landet til en leder innen elbilbruk.

Subsidier

Økonomisk støtte fra staten for å fremme bruk av elbiler i Norge.

Grønn strøm

Fornybar energi fra vannkraft, som Norge har i overflod.

EL-skilter

Skilt som ble brukt for å identifisere elbiler i starten av elbilrevolusjonen i Norge.

En type registreringsnummer for elbiler i Norge.

Porsche

En bilprodusent som lagde elbiler for over 110 år siden.

Blybatterier

En type batteri som ble brukt i tidlige elbiler, men som hadde begrenset rekkevidde.

Nikkel-kabiumbatterier

En type batteri som ble brukt i mobiltelefoner før lithium-ionbatterier.

Lithium-ionbatterier

En type batteri som har revolusjonert mobiltelefoner og elbiler, og som har betydelig bedre ytelse enn tidligere batterityper.

Sony

Et japansk selskap som kommersialiserte lithium-ionbatterier, etter å ha sett behovet for et bedre batteri for båndopptakere.

Tesla

En bilprodusent som har vært en pioner innen elektriske biler og har bygget en megafactory for batterier.

Samsung

Et sørkoreansk selskap som er en stor produsent av batterier for bilindustrien.

Panasonic

Et japansk selskap som er en stor produsent av batterier for bilindustrien.

Solid state-batterier

En ny type batteri som lover dobling av ladekapasiteten og bedre ytelse enn dagens lithium-ionbatterier.

Kobolt

Et mineral som er en viktig komponent i lithium-ionbatterier, og som kan være dyrt å utvinne.

Litium

Et mineral som er en viktig komponent i lithium-ionbatterier, og som kan være dyrt å utvinne.

Vannkraft

En fornybar energikilde som Norge har i overflod, og som gjør landet til en leder i elektrifisering.

Kullkraftverk

En energikilde som forurenser og ikke er bærekraftig, og som noen hevder brukes til å lade elbiler i andre land.

Vindturbiner

En fornybar energikilde som kan bidra til å dekke økt strømbehov i fremtiden.

Smart grid

Et intelligent strømnett som kan håndtere økt strømbehov og optimalisere strømforbruk.

Janmar

En produsent av dieselmotorer.

Uber

En app-basert tjeneste for å bestille transport, som kan bli mer relevant i fremtiden med selvkjørende biler.

Ruter

Et selskap som driver kollektivtransport i Oslo.

Seattle

En by i USA hvor et selskap lager elektriske fly.

Gardermoen

En flyplass i Norge.

Flesland

En flyplass i Norge.

Gaustatoppen

Et fjell i Norge som fly kan fly over.

Hallingskarvet

Et fjell i Norge som fly kan fly over.

Deltakere

Host

Jan

Host

Odd-Rikard

Lignende

4/20/2017

Teknisk sett

Episode 66 - Transport og miljø

Vi tenker mye på miljø i Norge, men hvordan ligger vi egentlig an i det globale perspektivet? Hjelper det noe med våre elsykler og hybridbiler? Denne gangen har vi fått besøk av forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved Cicero for å lære oss mer om hvordan Norge ligger an med transportutslippene. Og spesielt på veiene går det nå raskt: – I Oslo og Bærum ser vi nå at 80 prosent vil ha elbil eller hybrid, mens dieselbiler nesten ikke selges. Samtidig vil folk heller lease enn leie, for å se an utviklingen og verdifallet på den nye teknologien, kan Kallbekken rapportere. Han tror endringene nå vil skje mye raskere enn vi før hadde trodd, og at selvkjørende biler snart vil være en del av hverdagen.

Se mer

2/15/2018

Teknisk sett

Episode 110 - Elektrisitetens historie

Fra den dagen lyset kom til Fredrikstad i 1874 har hverdagen forandret seg for alltid med elektrisiteten i Norge. Vi ser på elektrisitetens historie i Norge, sammen med vår gjest Vegard Willumsen i NVE. Hva var det Hammerfest var først med, og hvordan fikk vi strøm i begynnelsen? Skal vi nå bruke all vannkraften på elbiler? Ukens podcast gir noen svar.

Se mer

6/2/2016

Teknisk sett

Episode 21 - Tilbakemeldinger fra lytterne!

Vi feirer våre 20 første episoder med å svare på noen av lesernes tilbakemeldinger. "Selv vi kan ta feil", hevder Odd Richard Valmot og Jan Moberg i denne anledningen - uten at de innrømmer det på alle områder. Temaene som diskuteres er blant annet stempelmotoren, iOS vs Android, fornybar diesel, DAB og mekaniske klokker.

Se mer

8/12/2021

Teknisk sett

Episode 367 – Batterier kan overta etter oljen

Vi har snakket med Odne Stokke Burheim, som er professor sjef for den nye batterilab'en ved NTNU.

Se mer

9/8/2016

Teknisk sett

Episode 34 - Selvkjørende biler

– Vi kan ikke ha kjøtt og blod i en datastrøm, fastslår Odd Richard. Han tror det blir forbudt å kjøre bilen selv. Selvkjørende (autonome) biler var som science fiction å regne for få år siden. Nå er det i prøvedrift over hele verden, og det synes klart at dette er framtidas persontransportmiddel. Først trodde man at lovgiverne ville henge etter, men nå ser vi at de nærmest konkurrerer om å tillate autonome biler på veiene. I Singapore er det allerede tillatt prøvedrift med selvkjørende drosjer, og i løpet av få år kan dette bli verdensomspennende. Persontransport vil gå fra noe du eier, som en bil som står mest i garasjen, til en tjeneste du leier. Det blir både billigere og mer effektivt. På sikt tror Odd Richard at det knapt vil bli lov å kjøre sin egen bil i gatene. – Du kan ikke ha et kjøtt- og blodvesen som blander seg inn i en datastrøm. Det blir for mye usikkerhet, mener Odd Richard i ukens podcast.

Se mer

10/27/2016

Teknisk sett

Episode 41 - Ladekropp og utdaterte biler

Utviklingen går ekstremt raskt, også i bilindustrien. Jan opplever at dieselbilen hans veldig fort føles gammel, i tråd med den rivende utviklingen innen elbiler. Når skal man egentlig selge bilen og hoppe på elbil-bølgen? Dessuten - hva med de som eier elbiler i dag, her går jo utviklingen absolutt raskest? Hele tiden introduseres bedre kapasitet og nyere teknologi. Det meste kan oppdateres via internett. Her skjer det mye på kort tid, og det viktigste akkurat nå er gjennombruddet med 60 kWh-kapasiteten. Det forhindrer rekkeviddeangst på lengre turer, samtidig som det blir stadig enklere å stoppe på McDonalds og lade bilen sin. Risikoen er selvfølgelig å få ladekropp av alle disse burgerstoppene, advarer Jan.

Se mer

7/15/2019

Teknisk sett

Episode 204 - Volvo om elektriske busser

Volvo begynte å se på strøm til bussdrift for 15 år siden, og lanserte de første hybridene i 2008. Det ble en stor suksess. Mindre støy og mye lavere forbruk. Men nå vil stadig færre ha dieselmotor, men helelektriske busser i stedet. Volvo lanserte dem i 2015. Nå er en stadig økende del av produksjonen elektrisk, og mange norske byer kjøper dem. I dag snakker vi med den elektroentusiastiske utviklingssjefen på Volvo Bussar, Marcus Ekman i Gøteborg, om revolusjonen som skjer i markedet for bybusser.

Se mer

8/13/2019

Teknisk sett

Episode 211 - Widerøe vil elektrifisere kortbanerutene

Widerøe vil fly med strøm. De må bestille nye kortbanefly i løpet av få år, og stiller seg spørsmålet om de skal være fossile, hybride eller nullutslipp. I dag har vi truffet strategidirektør i Widerøe, Andreas Kollbye Aks og sjefen for Rolls Royce i Norge og ansvarlig for selskapets elektrifisering av fly, Sigurd Øvrebø. Dette vil skje her i landet, mener de to. Verden ser til oss på grunn av satsing på elbiler og ferger, og vi har et kortbanenett som er perfekt for elektrifisering.

Se mer

Laster