Podcasten Teknisk sett besøker Kongsberg, der daglig leder Jarle Gjøseter i Nordic Batteries forteller om planene om en batterimodullfabrikk i 2026, samarbeid med Morrow og Beyonder, pilotlinje på BATNett-prosjektet og mål om en komplett norsk batteriverdikjede.
00:19
Nordic Batteries planlegger å bygge en batterifabrikk i Kongsberg for å støtte elektrifisering i Norge.
04:32
Norske ingeniører og operatører jobber med å utvikle en ny batterimodulproduksjonslinje for å styrke verdikjeden i landet.
10:55
Podcasten diskuterer behovene for energibatterier og effektbatterier i en framtidsrettet energistruktur, og viktigheten av utvikling og produksjon.
Transkript
Nevnt i episoden
Nordic Batteries
Selskapet som skal bygge batterifabrikk for moduler og battery packs i Kongsberg.
Jarle Gjøseter
Daglig leder i Nordic Batteries, hovedintervjuobjekt.
Kongsberg
Byen hvor fabrikken og pilotlinjen skal plasseres; fyller 400 år i år.
Morrow
Norsk celleprodusent som samarbeider med Nordic Batteries; jobber med LMNOX-teknologi.
Beyonder
Annen norsk batteriprodusent nevnt i sammenheng med norsk verdikjede.
BATNett
Grønn plattform-prosjekt og samarbeidspartner for pilotlinjen.
Rystad Energy
Nevnt for rapport om sol plus batterilagring som billigste strømkilde.
Raufoss
Sted der pilotlinjen ble bygget.
Kongsberg Næringspark
Stedet podcasten ble spilt inn; nabobygg skal huse pilotlinjen.
Cecilie
Næringsminister (Cecilie Myrseth) som de håper åpner pilotlinjen.
Delta
Fagforening og sponsor av podcasten.
Kina
Nevnt som dominerende batteriprodusent og konkurranseutfordrer.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Jarle Gjøseter
Sponsorer
Delta
Poeng
Battericeller har en begrenset verdi alene, men satt i system får de stor verdi.
Jarlik Jøseter forklarer hvorfor Nordic Batteries fokuserer på moduler og batteripakker fremfor celleproduksjon.
Det er ingen grunn til å ha for mange gruver i fremtiden.
Om design for disassembly og resirkulering av batteriråvarer.
Da billig arbeidskraft ikke lenger betyr noe, stiller Norge kanskje litt sterkere plutselig.
Robotisering og automatisering utjevner konkurransefortrinn fra lavkostland.
Vi er agnostiske på celletyper – hovedmålet er å bygge en komplett verdikjede i Norge.
Nordic Batteries kan bruke både norske, europeiske og kinesiske celler.
Batterier er litt for dyre i dag.
Jøseter mener volumproduksjon på celler og semiautomatisert produksjon vil presse prisen ned.
Påstander
Norge i år fyller 400 år (Kongsberg by fyller 400 år i år).
Jan Moberg nevner dette i introduksjonen.
Norges første fabrikk kom i Kongsberg.
Nevnt i introduksjonen om Kongsbergs historie.
Nordic Batteries har som mål å bygge batterifabrikk i Kongsbergområdet, men ikke lage celler – de skal lage moduler og batteripakker.
Kjernen i selskapets forretningsmodell.
En rapport fra Rystad Energy sier at kombinasjonen av sol og batterilagring vil bli den billigste strømkilden i verden.
Referert av programlederen; kan sjekkes mot Rystad Energys publikasjoner.
Pilotlinjen for batteriproduksjon er bygget på Raufoss.
Bygget som del av grønn plattform-prosjektet med samarbeidspartnere i BAT-konsortiet.
Pilotlinjen skal demonteres og flyttes til Kongsberg, med site-acceptance-test rundt 3. november.
Tidslinje oppgitt av Jøseter.
Bygget der pilotlinjen skal stå i Kongsberg tidligere huset hundrevis av oljeingeniører.
Beskrevet i podkasten.
Robotceller tar bilder av cellene på alle sider, leser QR-koden og henter data fra leverandøren for å bygge opp en digital produktpakke.
Beskrivelse av produksjonsprosessen.
Nordic Batteries har laget en prototypmodul med vannkjøling og Morrow sine celler.
Prototypen verifiserte at simuleringene stemte med Morrow sine data-ark.
Nordic Batteries fokuserer på to batterityper: energibatterier og effektbatterier.
Effektbatterier egner seg blant annet til frekvensstabilisering i kraftnettet.
Samarbeidspartneren Morrow jobber med en celleteknologi som heter LMNOX.
Teknologien skal gi mindre sårbare råvarer, økt antall sykler og andre fortrinn.
Beyonder er en annen norsk batteriprodusent som Nordic Batteries jobber tett med i BatMan-prosjektet.
Nevnt i samtalen om norsk verdikjede.
Pilotlinjen skal skaleres opp minst ti ganger i første runde.
Plan for fullskalafabrikken, med 3D-modell vist i terrenget i Kongsberg-regionen.
Næringsministeren er invitert til å åpne pilotlinjen i Kongsberg.
Nordic Batteries har snakket med næringsministeren om dette.
Laster
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter igjen på Kongsberg. Jeg får si igjen, fordi jeg har vært her et par ganger i forbindelse med at byen i år fyller 400 år. Nå er det ikke derfor jeg er her i dag, men det var jo her Norges første fabrikk kom, og nå er det flere initiativer på gang.
Og det initiativet vi skal snakke om i dag er Nordic Batteries, som har tatt mål av seg til å faktisk bygge batterifabrikk her oppe i Kongsbergområdet. Altså ikke å lage celler, men moduler og battery packs, som det heter. Så vi har fått med oss daglig leder Jarlik Jøseter i Nordic Batteries. Velkommen. Takk for det.
Dette er jo utrolig spennende. Mange vil jo tenke at ja, skal vi nå begynne å lage dette i Norge, da er det ikke Kina som tar alt, men du må først fortelle hva er det dere har tatt mål av til å få til? Vi har tatt mål om å være med og bidra til å bygge en komplett batteribatterikjell i Norge, hvor vår posisjon er etter cellene er laget, så vi sier bridge the gap på engelsk, som gjør å dekke overhovedet fra at cellene er laget og putte det inn
i applikasjoner for å være med ut og elektrifisere samfunnet. Så batteriselene har en begrenset verdi som individer, men satt i system så får de en stor verdi. Og det er det som trengs for å få til bruksområdet for elektrifisering. Ja, og da snakker vi om elektrifisering egentlig overalt.
Ja, i teorien så er det overalt. Det er motrensene selv som må bruke de biler. Nå har ikke vi automotiv som er hovedfokus. Vi har mer mot energilagring på land som første målet vårt. Ja, og en av de, det hørte vi jo senest nå, eller de siste par ukene, med en rapport fra Rystad Energy som sier at kombinasjonen av sol og med batteri
lagring vil bli den billigste strømmekilden i verden. Ja, vi har jo veldig tro på at batterier vil spille en sentral rolle i balanseringen, hvis vi kaller det, mot uregulert kraft som går og kommer litt med vind og sol og forskjellig, hvor batteriet er en flott lagingsenhet som kan plasseres der hvor den trengs til forskjellige brudsområder. Så batterier satt i system vil være med å elektrifisere samfunnet vårt og stabilisere energimiksen.
Det er nesten sånn at vi godtar premiss om at dette er noe som trengs og kommer til å være et voksende marked. Men det du må sette oss litt inn i er hvordan er det mulig å lage produksjon i Norge? Vil ikke, som vi var inne på, vil ikke Kina ta alt? Dette har vi sett med batterifabrikker og jeg har sett det med solceller i sin tid, med RSC her i Norge, det forsvant i Kina.
Hva er bakgrunnen for at vi skal folde til denne gangen?
Jeg tror det er viktig at Norge som nasjon har fokus på verdiskapningen, og at vi ikke eksporterer ut alle råvarene som blir lagt på en ny grønn industri, og da å bridge the gap blir nettopp å få til produksjon i Norge. Og jeg tror tidsvinduet nå med den moderne teknologien som er kommet, med digital transition, med digitalisering og produktivisering i Industri 4.0, og lager robotiserte løsninger som gjør at vi ikke er så avhengig av den menneskelige faktoren, vil være det som gjør forskjell for oss.
Så vårt mål er å designe de komplekse avanserte modulene digitalt, simulere dem, verifisere dem og bygge opp tilhørende produksjonslinjer som gjør at vi skal klare å konkurrere mot Kina. Ja, for tidligere var det sånn at man hadde billig arbeidskraft i både Østeuropa og i Østen.
Når ikke menneskene trengs lenger, så er man litt utjevnet da. Ja, da stiller vi kanskje litt sterkere plutselig. Våre norske modeller, norske operatører og måten vi jobber på er ganske unik. Vi har relativt lave, gode ingeniørlendinger, tross alt, og flinke ingeniører. Sammen med gode operatører skal vi klare å drifte av superavanserte produksjonslinjer på en ny måte. God måte. Ja, og nå sitter jo vi, denne podcasten spiller vi jo inn i,
oppe på Kongsberg næringspark. Og du sitter da med et bygg i nabobygget her hvor vi sitter, hvor det tidligere har sittet hundrevis av kalde oljeingeniører. Det er riktig. Nå er det tomt for oljeingeniører, og der skal dere lage pilotlinje for batteri. Ja, sammen med våre samarbeidspartner i BAT,
Nett som det er grønn plattform prosjektet vår, så tar nettopp frem og skal vise en pilot på det vi snakker om her. Så den piloten er bygd på Raufoss, og det er en lite produksjonslinje for å verifisere våre sammenstillingsmodeller. Den er
blir satt inn i førsteetasjen på det bygget du nevner, som er blitt gjort klart. Når? Når kommer det? Den blir demontert i neste uke, og skal faktisk få røyfost til Kongsberg, og settes opp her og vises frem på åpning. Og vi håper at næringsministeren kommer, som vi har snakket med ham om, og åpner den for oss for å vise at dette er et viktig bidrag til det norske batterimødekjeden. Det må han jo gjøre. Ja, da satser vi på at du vil. Cecilie, kom med. Nå før vi...
Jeg tipper at det er mange lytterne som er interessert i produkten også. Og fra hva jeg skjønner så er det jo dette med disse batterimodulene, der det er sett sammen moduler, og det må du fortelle litt mer om. Dere får celler inn til
Paketering skal gjøres mest mulighetmatisert. Hva kommer ut i andre enden? Da kommer et sluttprodukt som består av mange celler. Når vi først robotceller vår tar bilder av den på alle sider og ser at den er helt fin, leser QR-koden og får data fra leverandøren, for eksempel Morrow, så gjør at vi kan begynne å bygge opp en digital produktpakke.
Så begynner vi også å montere de sammen i submoduler. Lasersveising er et veldig viktig prosess teknisk ting her, og å få satt dette sammen med pluss og minus, og sett på elektronikkort og sensorer for måling av temperatur og spenning og alt som kan. Så det er et lite komplektsystem hver av disse modulene som blir da. Så kan modulene skalere og stoppe for å få riktig spenningsnivåer i en konfigurasjon eller energinivåer da.
Ja, for det er jo det som fascinerer meg litt her, at selv om vi snakker om batterier og mye digitalisering og elektrifisering, det er mye mekanikk, og det er mye fysisk håndtering. Ja, absolutt, og mye sammensfengningsteknikker, design av produktelementer som lar seg bli satt sammen av roboter. Vi har en filosofi om «design for automatic production», men også «design for disassembly»,
Det vil si at vi skal kunne ta disse modulene fra hverandre og sortere råvarene tilbake til verdikjeden. Det er jo ingen grunn til å ha for mange gruver i fremtiden. Nemlig. Men dere har laget en prototyp modul.
Der er det til og med snakk om vannkjøling, så dere har jo kommet ganske langt i testingen. Hva har vært de største utfordringene? Det er egentlig alle detaljene faktisk. Det er mye mer komplekst enn hva en skulle tro på en slik modul. Vi har jobbet
veldig digitalt bygget opp 3D-modeller av det her først, og alle design-reviewene våre er stort sett gjennom nøyaktige 3D-modeller. Vi har simulert de termiske egenskapene når batterien vil lade opp og lade ned, hvor mye kjøling trenger vi. Så vi jobbet først veldig digitalt og fikk det komplett, og så bygde vi som du sier, en prototype opp med Morrow sine celler og verifiserte egentlig at simuleringene stemte med både data-arket til Morrow, men også våre beregninger
slik at vi kan fortsette å jobbe digitalt mest mulig. Ja, det er jo snakk om å bygge en fabrikk og en satsing fra scratch her. Ja, det er helt riktig. Og så har jeg skjønt det at i dette Batman-prosjektet og sånn, dere jobber jo tett med Moral, som jo
Og Beyonder. Og Beyonder, som er en annen norsk produsent. Det trenger jo ikke være avhengig av de selvfølgelig, men da har man plutselig en norsk verdikjede. Da har vi en norsk verdikjede, da heier vi på det som er hovedmålet vårt. I teorien kan vi også bytte til andre europeiske selvevandere, eller kinesiske, som for oss, vi sier ofte vi er agnostiske på selvetyper, men hovedoppdraget og målet vårt er å bygge en komplett verdikjede i Norge.
Hva er tidslinjene? Når er den komplette linja ferdig her i nabobygget? I nabobygget, den blir nå demontert og satt opp og skal ha en site-acceptance-test, som vi sier, i 3. november eller noe sånt, cirka. Så da er den klar for å bli...
brukt av oss til å sette sammen de modulene og teste trinn for trinn i prosessen, mottakskontroll, lasersveising, skru sammen submoduler og så videre. Med den linjen får vi verifisert vår design, og vi får lagt de første modulene som kundene står absolutt og venter på å teste.
Ja, men det er jo andre tidslinjer her. Jeg har jo sett et bilde av en fabrikk som ikke er bygget. Ja, det er en 3D-modell satt ut i terrenget i en av de industriumrådene her i Kongsberg-regionen. I fiskenparkene bilder du seg her, men vi har flere tomte alternativer. Det er helt klart en pilotlinje kun for å verifisere der og få ut produktene, og så skal vi skalere det opp ti ganger, minst i første runde.
Og den linjedesignet der kan også skaleres videre i andre lokasjoner, i størrelse og videre, andre produkter. Så det som er liksom trukset med Nordic Batteries, det er designet, hvordan man setter sammen cellene og linjen, produksjonslinjen. Ja, de to sammen vil være en veldig viktig del å gjøre samtidig, slik at du får det optimalisert for produksjon og optimalisert for sluttproduktet.
Men vi må, for de som er særdeles interessert, jeg synes det var veldig spennende å høre, dette er jo voksen opplæring for meg som beskjønner, så er det jo snakk om disse brukerne i andre enden, de har jo forskjellige behov. Noen skal ha veldig høy effekt på kort tid, og andre trenger mer levetid kanskje. Hva er hoved...
Det er et par linjer her, eller et par varianter som er viktige for dere. Vi har fokusert med to typer batterier. Vi kaller det for energibatterier, som har relativt mye energi av seg. Eller effektbatterier, som har mindre energi, men større effekt, som kan gjøre kortere oppdrag, høye effekter, høye strømmer på kort tid. Og de har også typiske
mange sykler eller cycles, som andre lader seg opp og lader seg ned veldig mange ganger, som kan være veldig relevant for frekvensstabilisering i grid for eksempel, hvor du trenger kort utstøt for å holde frekvensen oppe. Spenningstabilisering, så dropper veldig fort i nettet langt fra trafokjorsken. Folk setter på ladebiler og koker mat samtidig, så vil spenningen droppe langt fra trafokjorsken, hvor da batteriet kan være med å underbygge og støtte opp under kravene til gridsystemene.
Ja, og det er jo dette som har vært ankepunktet mot vindkraft og solkraft, er at det er så variabelt at du får en ustabil leveranse på nettet. Ja, utrygg. Men batteriene vil jo være med på å gjøre dette til en ganske stabil kilde da. De to sammen vil gjøre et komplett energinetverk, og som de vil utjevne hverandre, eller tilpasse seg hverandre da.
Det er ingen tvil om at dette er et marked som i verden kommer til å ta helt av. Solkraft blir billig, og når man kan få ned kosten på å bruke batterier som stabiliserende lading i tillegg, så vil jo dette være veldig gøy. Men hva er de par største tingene som må knuses og løses for dere nå før dere kan gå videre?
Jeg tror det er viktig å lage et design som lar seg bli polsert i stort volym. Andre ord er giga-size, gigawatt-time som vi snakker om, så få opp tørre å tenke stort nok. Våre konkurrenter, særlig i Asia, tenker veldig stort, gjør store fabrikker, og vi må være med å tenke stort.
Så det er et element på det som vi må forberede oss på. Og så er det også å vise at produkten har egenskapen kundene trenger, og det skal være sikkert, og det skal også til slutt koste. Det er ikke tvil om at batterier er litt for dyrt i dag, tenker jeg. Det er mulighet for å få prisen ned sammen med volumproduksjon på celler og volumproduksjon på semlig automatisert, så skal vi få prisen ned.
Og så vil jo batteriteknologiene seg selv forbedre seg året etter året? Ja, de blir bedre og bedre etter hvert, og samarbeidspartnerne Morrow jobber jo med en teknikk som heter LMNOX, som også gir helt nye egenskaper. Andre råvarer inn, mindre sarte, øket antall cycles og så videre. Mange fortrinn som blir veldig spennende å følge.
Ja, Ljøseter, det er bare å ønske lykke til, og vi gleder oss til å se i hvert fall den pilotlinja, se hvordan dette fungerer. Da var du hjertelig velkommen på åpningen. Ja, lykke til videre. Tusen takk for det. Takk.
Prosjektdirektør Einar Kilde i Freyr har lang fartstid i industrien og kan kunsten å bygge fabrikker. Nå er han ferdig med den første i Mo i Rana og skal begynne på to nye gigafabrikker.