Podkast om hvordan moderne anleggsmaskiner med kamera, sensorer, GPS og fjernstyring kan samle inn og sende data til blant annet Kina. Tone Lindberg Grøstad forklarer sikkerhetsrisikoer som overvåkning, kill switch, cybersikkerhet og manglende regulering, og oppfordrer til økt bevissthet og krav i anbud.
02:28
Podcasten diskuterer utfordringer med geoposisjonering, datasikkerhet og regulering av moderne anleggsmaskiner, spesielt med hensyn til kinesisk teknologi.
05:02
Diskusjonen fokuserer på risikoene ved teknologi i gravmaskiner, inkludert datasikkerhet og overvåkning, og potensielle trusler fra fjernstyring.
Transkript
Nevnt i episoden
Tone Lindberg Grøstad
Daglig leder i Maskingrossistenes Forening, ekspertgjest med bakgrunn fra forsvarsindustrien.
Maskingrossistenes Forening
Bransjeforening for maskingrossister, gjestens arbeidsgiver.
Kina
Nevnes som risikoland for datasamling, systemer og maskinkomponenter som kan sende data hjem.
Forsvarets forskningsinstitutt
Gjesten har sittet i styret.
NAVO/NAMO
Gjesten har sittet i styret; trolig Kongsberg Defence & Aerospace-relatert.
Kongsberggruppen
Nevnt som eksempel på militært område der maskiner kan overvåke.
John Deere
Slo av traktorer i Ukraina via kill switch, eksempel på teknologiens farer.
GDPR
Nevnt i forhold til overvåkning og databehandleransvar.
Datatilsynet
Nevnt som tilsynsorgan for kameraovervåkning.
Statens veivesen
Nevnt for manglende oppfølging av anleggsmaskiner.
Alibaba
Eksempel på hvor man kan kjøpe utstyr med kamera og GPS uten kontroll.
Temu
Nevnt sammen med Alibaba som kilde til utstyr med sensorer.
Ukraina
Eksempel på krigssituasjon der kill switch ble brukt på traktorer.
Ørland og Evenes
Flyplasser der data fra trucker kan avsløre forsvarsaktivitet.
Dongpeng
Kinesisk skipsverft som bygger skip for norsk rederi, nevnt i avslutning.
tu.no
Teknologiavis som anbefaler artikkel om kinesisk skipsbygging.
Ståle Ulriksen
Forsvarsforsker bekymret for Kinas dominans innen skipsbygging.
Teknisk sett
Podkastens navn.
Deltakere
host
Ellen Wiseth
guest
Tone Lindberg Grøstad
Poeng
Inne på et forsvarsanlegg med adgangskontroll og droneforbud kan det stå en gravemaskin full av kameraer og sensorer som sender data hjem til Kina.
Slående åpning som illustrerer paradokset i dagens sikkerhetstenkning.
Det er ikke om maskinen er kinesisk eller vestlig som er avgjørende, men hvilket system som sitter inni den.
Utfordrer den enkle fortellingen om at kinesiske merker er farlige og vestlige trygge.
Man kan kjøpe et maskinstyringssystem med kamera og geoposisjonering på Alibaba eller Temu og montere på en gammel dieselmaskin fra 60-tallet.
Viser at også gamle, mekaniske maskiner kan bli sårbare.
Vi sikkerhetsklarerer mennesker som går inn på særlig sikre anlegg, men vi gjør ikke det samme på maskinene.
Peker på et hull i sikkerhetsrutinene.
Reguleringen ligger minst fem-seks år bak teknologiutviklingen.
Ingen krav til cybersikkerhet eller KI i forskriften om maskiner.
En maskin som står på byggeplassen gjennom hele prosessen, kan sitte igjen med nesten en digital tvilling av hele bygget.
Inkludert hvor bomberom er, og hvor vann, strøm og nødnett kommer inn.
Vi klarer ikke å regulere dette, vi er for sent ute uansett. Vi må stole på kloke mennesker som tar kloke beslutninger.
Avsluttende konklusjon fra gjesten.
Påstander
Dagens gjest Tone Lindberg Grøstad er daglig leder i Maskingrossistenes forening.
Presentasjon av gjesten.
Tone Lindberg Grøstad har bakgrunn fra forsvarsindustrien og har sittet i styret både i Forsvarets forskningsinstitutt og i styret til NAMO.
Bakgrunnsinformasjon om gjesten.
Moderne anleggsmaskiner er utstyrt med kameraer rundt hele maskinen, geoposisjonering, maskinstyringssystem og operasjonsdata.
Beskrivelse av dagens maskinteknologi.
Det har ikke kommet et stort antall kinesiske maskiner inn i det norske markedet per i dag.
Om markedsandeler.
Seks nye kinesiske maskinmerker har kommet inn i det norske markedet i løpet av to-tre år, drevet av satsing på nullutslippsmaskiner.
Kvantifiserbar påstand om markedsutvikling.
John Deere slo av traktorer i Ukraina da russerne prøvde å flytte dem.
Henviser til en kjent hendelse med kill switch-teknologi.
Det finnes i dag anleggsmaskiner som kan fjernstyres, og autonome maskiner er delvis tatt i bruk.
Om eksisterende teknologi.
Anleggsmaskiner reguleres av forskriften om maskiner med samsvarserklæring og CE-godkjenning, og ingen kontrollerer dem når de kommer inn til Norge.
Om det regulatoriske rammeverket.
Statens vegvesen følger opp biler og busser gjennom typegodkjenning, men følger ikke opp anleggsmaskiner på samme måte.
Sammenligning av regulering.
Sakkyndig kontroll av maskiner kan ikke forby bruk av en maskin, bare anbefale at den ikke brukes videre.
Om kontrollmyndighetenes virkemidler.
En undersøkelse fra Maskingrossistenes forening, startet om lag et år tidligere, viste at veldig mange medlemmer svarer at de har KI eller maskinlæring i maskinene sine.
Kan sjekkes mot undersøkelsen.
Det finnes ingen krav eller reguleringer knyttet til sensorbruk, cybersecurity eller KI i anleggsmaskiner, utover krav om overvåkning av ansatte og GDPR.
Om regulatoriske hull.
Det er ikke krav til at biler, busser eller maskiner skiltes med at de filmer.
Om forskrift om kameraovervåkning.
Det er strenge regler i arbeidsmiljøloven om overvåkning av egne ansatte, inkludert krav om at de skal vite at de blir filmet og avtale med fagforeninger.
Om norsk arbeidsmiljølovgivning.
Norske sykehus har fått tilbakemelding om at de har kjøpt kinesisk produserte respiratorer med kinesisk støtte til vedlikehold.
Påstand om offentlige innkjøp.
45 prosent av skipene i norsk utenriksflåte er bygget i Kina.
Nevnt i avslutningen med henvisning til tu.no-artikkel.
Det kinesiske skipsverftet Dongpeng skal bygge to nye skip for det norske rederiet Eidsvaag (uttales «Eidsen» i transkriptet).
Nevnt i avslutningen av podkasten.
Under pandemien oppsto det problemer med forsyningskjeder, blant annet at servicer ikke kunne utføres fordi serviceteknikere ikke kom ut.
Erfaring fra pandemien.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Forsvarsanlegg og vannforsyning har adgangskontroll og droneforbud, men inne på anlegget står kanskje en gravemaskin full av kamera og sensorer og sender data hjem til Kina.
Velkommen til Teknisk sett. Dagens gjest er Tone Lindberg Grøstad, daglig leder i Maskingrossistenes forening. Velkommen Tone. Tusen takk. Du har jo bakgrunn fra forsvarsindustrien, har satt deg i styret både i Forsvarets forskningsinstitutt og i styret til NAMO. Og det her har du tatt med deg også inn i Maskingrossistenes forening, har du inntrykk av? Det har jeg, vet du, og dette er jo ganske nytt for denne bransjen. Altså,
Forsvarsindustrien har jo hatt dette fokuset selv i dyp fred. Men for anleggsbransjen så har vi jo vært vant til for det første veldig mekaniske maskiner. Vi graver tål og vi graver det igjen. Og så har vi tilført noen nye sårbarheter og risikoer inn i den digitale verdenen.
Kan du si litt om hvordan en moderne anleggsmaskin er? Hva er den utstyrt med, og hva kan den gjøre? I dag er det bygd opp med kamera, stort sett rundt hele maskinen. Det er en grunn til at vi har det. Vi ønsker sikkerhet. Vi har hatt et høyt fokus på at så få som mulig skal bli skadd eller drept i bygg og anlegg, for det har vært mye skadet. Så tanken bak det er at man skal trygge de som er på arbeidsplassen. Så da har man kamera,
Man har ofte i oppkobling via et maskinstyringssystem, så man har tilgang til geodata om tomta, altså hvor djupt skal vi greve, hvor bredt skal det være, og så videre.
Vi har en geoposisjonering, sånn at vi kan se nesten på centimeteren hvor maskinen beveger seg. Vi kan samle inn lyd, bilder på veldig mange av de moderne, og geoposisjonering i forhold til hvor de befinner seg og hvor de beveger seg. Og så har du i tillegg operasjonsdata som sier noen ting om hvor mye aktivitet det er i det området den står i.
I den maskinstyringen kan det også være oppkobling mot den digitale tvillingen som man allerede har laget. Så det betyr at det finnes et databru mellom den digitale tvillingen og maskinen, så man må være sikker på at maskinen ikke blir en inngangsport for folk som ikke skal ha tilgang på den digitale tvillingen. Det her ser veldig praktisk ut for byggeieren å kunne ha all denne informasjonen samlet, men...
Så vet vi jo ikke hvor andre plasser den også senes. Altså hvor stor andel av anleggsmaskineren som selges eller brukes i dag er kinesisk for eksempel?
Det er jo ikke et stort antall kinesiske maskiner i markedet per i dag. De fikk jo sitt inntog gjennom bærekraft, sånn at de har en god satsing på gode maskiner som er nullutslipp, og som har gjort at vi ser at i løpet av bare to-tre år så har det kommet seks nye merker inn i det norske markedet.
Så er det jo ikke bare det at maskinen er lagd i Kina som er utfordringen, som vi ser det. Det er jo egentlig det systemet som er inni. Så du kan jo kjøre under et vestlig brand og ha kanskje en teknologi innebygd som kan være åpen mot Kina, samtidig som kanskje en kinesisk maskin ikke har den koblingen tilbake til hjemlandet sitt. Så jeg tenker at det blir jo en sånn diskusjon om hvor mye av den teknologien som faktisk samler inn data og sender data og skal sikre det, så
som eventuelt kan gå til et land vi ikke har sikkerhetsavtaler med, som blant annet Kina, som blir det store spørsmålet fremover. Her kjøpes det både software og enkeltkomponenter fra Kina, som vi kanskje ikke helt har kontroll på hvor det blir brukt her. Du kan jo ha en maskin fra 60-tallet, som på en måte er veldig mekanisk. Det er bare mekanikk. Det er en dieselmotor, og det er litt hydraulikk på den.
Men hvis du kjøper et maskinstillingssystem med kamera og geoposisjonering på Alibaba eller Temu, for å si det litt stygt, og setter det på maskin, så vil du jo tilføre den kapabiliteten på maskin. Så det er veldig vanskelig ut fra en maskin et merke å si den er trygg eller den er ikke trygg, uten å kjenne til hva som er koblet på den i ettertid eller hva.
hva som er på en måte hele leverandørkjeden i denne gravmaskinen. Og da er vi over på hva risikoen er da. Hvilke farer kan det være ved det? Vi har jo både her i teknisk sett og andre plasser hørt og lest om farer ved biler. Nå er det jo med kinesiske biler på veien. Hva hvis trafikken blir stoppet eller styringen blir tatt?
Hvordan er det på anleggsmaskiner? Det er mye som er likt mellom biler, busser og maskiner. Vi ser mye av de samme kapabilitetene i disse enhetene. Det vi har flagget er for det første kamera, altså overvåkning. Det å stå på et militært område, eller mot Kongsberg-gruppa sitt,
så kan du jo fange opp hvem som kommer og går, og se mønster i det, eller du kan avsløre hvem som jobber i en underleverandorbedrift for å finne personer du kan påvirke, eller selskap som du kan prøve å bryte deg inn i. For tenker man at de her kameraene kanskje kan kjenne igjen ansikt, lese av bilskilt, og så videre. Ja, og det er klart at det er jo den første. Og så er det jo ikke bare opp mot beredskap, man skal jo også tenke i forhold til GDPR-
Hvis den står og filmer personer på anleggsområdet, så er det ganske strenge regler i arbeidsmiljøloven i forhold til overvåkning av egne ansatte. De skal jo vite at de blir filmet. Det skal være avtale med fagforeninger på dette. Og enda verre, hvis du står og filmer på en barnehage, da har du databehandleravtale som gjør at du kan filme barn som leker i sandkassa.
Det er jo en problematikk som ikke blir tatt tak i. Og det vil jo i hovedsak være, sender du disse dataene videre? Men det som er spørsmålet til entreprenørene er jo, vet du om maskinen din gjør det eller ikke? For hvis den gjør det, så har du jo et ansvar for å ha disse databehandleravtalen på plass. Og kanskje en gang så trykker du OK på den skjermen? Ja, det er jo også en far. Fordi at før så var jo en oppdatering av en maskin, det var jo en sørlistekniker som var ute.
Og så ser vi at også hos oss begynner jo denne over-the-air-oppdateringen, som jo vi ser på bil, å skje. Og da kan man påvirke sensorene, man kan få de til å yte på annerledes måte. Eller, som vi har sett fra bil, man kan oppdatere brukervilkårene, også hvor data sendes inn, med å trykke OK på den knappen for at programvareoppdateringen skal skje.
Og du er jo nødt til å trykke OK på en måte også, fordi at hvis du ikke følger sikkerhetsoppdateringen, så vil du i stor grad ha ansvaret for at maskinen din kanskje yta på en risikofylt måte, fordi at man ikke tok den oppdateringen. Det er mye utfordring og problematikk knyttet til denne type oppdateringer. I bil så gjør du jo for din egen bil, så lenge det er en personbil. Her blir også spørsmålet
Lærlingen som går og starter maskinen, har han juridisk bunnet selskapet på noen måte med å trykke OK hvis denne type oppdatering av brukervilkår kommer i en tidlig målings 14-siders skjermtekst på maskinen? Ja, plutselig har du gitt inn lov til å høste en masse data som ...
firma egentlig ikke har lov til å lagre. Ja, og det ser vi, og vi har jo sett eksempler på at dette skjer på bil fra at all data skal behandles innenfor EU, til at det plutselig har åpnet for at det kan oversetnes til Kina. Risiko nummer to som vi hører om er jo gjerne den killswitchen. Altså at det
plutselig så er utstyret ubrukbart og steilet. Og igjen så er jo dette teknologi som finnes. Altså vi så det i Ukraina når russerne prøvde å fjelle traktorer. Da slo jo John Deere av traktorer. De sjølutsletta på en måte og kunne ikke brukes igjen. Da synes vi det er en fin ting. Men dette kan brukes mot oss også på den samme teknologien.
Og det er klart at hvis du ser i dagens nyhetsbilde de plassene der man har krig og uroligheter, det første du ser kommer inn på området er jo en gravmaskin. Den skal grave ut folk, den skal sikre at det ikke raser videre. Og hvis noen stopper oss fra å bruke det, når minuttene teller for å få ut folk av en sammeraset bygg, så kan det gjøre stor skade for sivilbefolkningen.
Hvis du ser på et ras oppe i en dal her, eller en flom, og maskinen ikke funker, så vil følgeskadene bli så mye større.
Kanskje er det ikke tusenvis som dør, men det er klart flom har store potensialer hvis vi ikke klarer å få ut utstyr i tide. Så jeg tenker at den type påvirkning med kill switch kan skape trøbbel for oss. Og så er jo det siste som vi tenker som en mer skumlere tanke, er at hvis denne fjernstyringen av maskinen, så det at du kan komme inn på maskinen og stoppe,
stoppe dem, eller i verste fall påvirke operasjonen på dem. Hvis det kommer i hendene på kriminelle eller terrororganisasjoner som er kanskje mer villige til å ta den sjansen med å bruke dette utstyret, så vil det være enda mer...
sannsynlig at dette kan skje enn når du snakker om en stat-til-stat konfrontasjon. Så datasikkerheten er jo også veldig viktig. Men det er tilgang til fjernstyring i dag? Ja da, det er det. Vi har jo både tildels tatt i bruk autonome maskiner, nå går ikke de i områder med mye mennesker, men vi ser også at det kommer maskiner som faktisk kan fjernstyres.
Som en hjelp til maskinfører? Ja, selvfølgelig. Vi vil jo ikke teknologien til livs. Vi vil jo på en måte få trygghet av sikkerhet, av effektiviteten, det å kunne få hjelp hvis det er vanskelig det du holder på med
Så det er jo en veldig god teknologi som vi ønsker innført. Så det eneste vi roper varsko på er jo egentlig at dette må være sikkert. Altså vi må ikke overføre det i feile hender. Og vi må sørge for at bakdøra er lukket så godt at ikke noen kommer seg inn der. Ja, du snakker jo også om særlig sikre anlegg, da. Vannforsyning, forsvarsanlegg og så videre. Der det er veldig strenge regler for hvem og hva som får komme inn. Men er gravmaskinen stad?
står jo der litt tilforlatelig. Den gjør jo det, og den er jo ofte der veldig lenge, så den får jo med seg veldig mye av det som skjer. Så jeg har jo spurt noen ganger, hvis du har et droneforbud på et anlegg for at folk ikke skal filme deg, altså jeg skjønner inn på en flyplass der droner kan skape andre problemer, men hvis det er bare for at droner ikke skal kunne filme, da bør du tenke det samme på
Alle de plattformene på maskinen som står inne på området og har de samme kameraene, den må ikke ut av området for å lade som en drone må, den må ned. Og den er ofte tilknyttet en dronepilot som du har en mulighet til å finne. Så maskinen vil jo stå der over lang tid.
Og jeg tror også mange av disse kontraktene går gjennom veldig mange ledd. Fra byggherre til hovedentreprenør til en mindre entreprenør, så kanskje til og med har en enda en entreprenør under seg. Sånn at både i anbudsrunden og det å på en måte ha prosjektoversikt, så er det jo, sårbarheten er jo nettopp den siste som kommer inn med maskin. Og da har vi kanskje ikke så god kontroll på hvordan maskiner som kommer inn.
Vi har også pratet om det med sikkerhetsklarering, for ofte så sikkerhetsklarerer vi mennesker som går inn på disse områdene og gjør en god bakgrunnssjekk på dem, men vi gjør jo ikke det samme på maskinen. Vi undersøker ikke hvordan kapabilitet og kapasitet maskinen har når den kommer inn dit,
Den har i stor grad større kapasitet enn meg og deg på både å tolke rett ut fra kamera og huske det når han kommer ut fordi han har laget det. Det vil være vanskeligere for oss å tegne et kart av et anleggsområde etter å ha vært inne der i fire timer, enn det at du har et bilde og en geografi.
posisjonering som også gjør at du kan veldig nøyaktig beregne hvor langt det er mellom bygget. Og det skremte meg litt når du sa der at en maskin som står der og kan filme hele byggeprosessen av et kanskje skjermabygg, til slutt vil sitte igjen med nesten en digital tvilling av hele bygget. Ja.
Han vil jo kunne stå, altså når du setter yttervegg så vil du ikke se hva som skjer inni bygget. Men du vil jo for eksempel se, altså hvis du har et bygg som skulle ha hatt et tilflyktsrom eller bomberom, så vil du kunne skjønne at det er det djupeste og det er det tjukkeste vegga, der er det. Du vil jo vite hvor er inngangen til vannet, hvor kommer eventuelt nødenett, kommunikasjons- og strøm inn i bygget.
Og så er det jo denne faren i tillegg med at ofte maskinen har tilgang til den digitale tvillingen også gjennom maskinstyringen. Så hvis du klarer å bryte deg gjennom maskinen, så kan det være en gateway inn til den fullstendige oversikten, hvor vi vet hvordan døra er, hvordan vindua er, hvordan ledning er. Alt ligger i den dataen. Og da begynner det å kunne komme på avvei informasjon vi ikke vil ha på avvei.
Når vi vet at en trøkk og en gravmaskin er store datamaskiner med kamera, hva sier regelverket om bruk og kjø av sånt utstyr? Der skulle jeg ønske at jeg kunne ha trygget Norge med å si at dette har vi kontroll på.
Jeg tror per i dag ligger reguleringen i alle fall fem-seks år bak teknologiutviklingen. Disse biler og busser vi har pratet mye om, de har jo en typegodkjenning. Statens veivesen følger dem opp, og skal i prinsippet også følge opp dersom det blir endringer på de bussene.
Maskiner, anleggsmaskiner, de går under forskrift om maskiner. Og de har en samsvarserklæring og en CE-godkjenning. Og mange av de CE-godkjenningene er veldig sånn brei og sier veldig lite. Det er ingen som kontrollerer dem når de kommer inn til Norge.
Og det er heller ikke noe statens veivesen som følger dem opp underveis. Så vi har jo sakskyndig kontroll på maskinene. Det er mange flotte kontrollører der ute. Men de sjekker jo i hovedsak at bremse virker og at maskinen jobber tilsiktet i forhold til HMS-tankegangen. Men de kan ikke forby en maskin. Selv om han på en måte, hvis du har en maskin på hjul da, og så funker ikke bremsen, han kommer ikke til å stoppe, så kan ikke vi forby bruk av den.
Vi kan bare anbefale at de ikke bruker den videre.
Så det mangler veldig mye på regulering allerede der. Så er det ingenting i maskinforskiftet eller forskift om sikker bruk av maskiner som gjør at du regulerer cybersecurity eller bruken av KI-maskiner. Vi gjorde en undersøkelse som begynte snart et år siden, der vi spurte våre medlemmer om de hadde KI eller maskinlæring i en grad at det kan regnes som KI i maskinen deres.
Og veldig mange svarer ja, vi har det. Så det er KI-maskiner, det er maskinlæring, og de er koblet opp uten at det egentlig finnes noen krav til cybersikkerhet på disse maskinene.
Det er en liten forskrift som kan funke her, og det er jo forskrift om kameraovervåkning. Men vi ser igjen at den brukes bare på bygg. Det er jo ikke krav til at hverken biler, busser eller maskiner skiltes med at de filmer. Så det er heller ikke noe oppfølging av den lille forskriften som kunne ha hjulpet til å få litt mer trygghet. Har ikke datatilsynet begynt å følge opp når det gjelder disse mobile enheterne? Men er ikke kravet der, eller er det oppfølginger som mangler det?
Når det gjelder kravene, så er det kun i forhold til overvåkning av ansatte og GDPR du kan følge via datatilsynet og arbeidstilsynet. Ellers er det ikke noen krav eller reguleringer knyttet til hverken sensorbruk, cybersecurity eller KI i anleggsmaskinen.
Så hva er det man bør gjøre for å føle seg tryggere? Skal vi si hjelpe det å ha en gammel dieselmaskin, eller bare unngå kinesiske utstyr? Nei, det gjør ikke det. Og hadde det vært så lett, så hadde det kanskje vært greit å gjøre noe med det. Men dette kan du sette på en gammel maskin. Hvis du har kjøpt en type utstyr og satt det på en entreprenør, så har du faktisk tatt en risiko for at denne kan sende ting ut.
Og det er ikke drivlinja som er farlig her. Det er ikke noe forskjell på en dieselmaskin og en elmaskin. Det er mange som tenker at dette er teknologi som er på elmaskiner, men vi har samme type sensorer på dieselmaskiner som kommer inn i markedet. Så det gjør heller ikke noe forskjell på det. Når det kommer til kinesiske merker, altså det at du tenker at brandet har tilhørighet i Kina eller maskiner produsert i Kina,
så vil heller ikke det være å si nok om denne maskinen er utrygg eller ikke, fordi det er jo de sensorene og den datainsamlingen og datasendingen som gjør denne maskinen til en sårbarhet.
Så du kan ha kinesiske maskiner som på en måte er fullstendig koblet av det kinesiske markedet, og de sender ikke noe hjem. Og sånn sett er egentlig trygg for bruk, forutsatt at de ikke kan gjøre denne type over-DR-oppdatering, eller har den killswitch-muligheten. Men du kan også ha vestlige maskiner som kjører med kinesiske systemer ombord.
Så jeg tenker at det vi må gjøre, det er å stille oss disse spørsmålene. Hva slags data er min maskin kapabel til å samle inn? Skal du kjøpe en maskin i dag, så bør du spørre hvilke sensorer jeg er i form av bilde, lyd, GPS-sporing. Hvordan er disse bunnet sammen? Hvem er leverandøren av det systemet som binder sammen data? Hvilke kanaler sender vi dem ut på?
og hvem har tilgang til maskin fra yttersiden. Det er jo sånn at fabrikant ofte har det, for de følger med på ytelsesdata, servicedata, de bruker det til å forbedre produkten, men de må også vite hvordan data som går dit, og gjør de dette i Stockholm, gjør de dette i München, gjør de dette i Beijing,
så må du kanskje gjøre noen sikkerhetsvurderinger. Det er jo ikke alle plasser det betyr noe om denne maskinen samler inn data eller ikke, men vi må være ekstra oppsatt når vi gjør dette på områder som er samfunnskritisk. Der må vi ha flere reguleringer, flere krav i anbudsdokumentet, som gjør at man blir mer bevisst på dette.
Og så kan man jo åpenbart gjøre mye skade hvis man får kontroll over en 70-tons gravmaskin. Men hvordan er utstyret det vi bør være oppskåret hvis vi ser litt utenfor anleggsplassen? Ja, vi har jo flere produkter. Vi har det vi kaller industrimaskiner, altså dreibanker, frasesenter. Disse står jo i dag og produserer våpendeler i Norge. Vi må ha trygghet på dem. Men så tror jeg det er en bransje som har levd med disse kravene lenger.
og er dyktigere på å tenke den datasikkerheten. Vi har alle trøkka som går på logistikk, og disse maskinerne er de som skal sørge for at vi har mat, drivstoff, medisiner i hele Norge hvis det verste skulle skje. Erfaring fra pandemien er jo at dette er sårbare forsyningskjeder, og vi så jo allerede under pandemien at vi hadde problemer med at lager kunne stoppe for
for vi fikk ikke serviceteknikere ut. Og det er klart, kan du da kjøre en kill switch på trøkkene som er på det området, så skal du begynne å bære varer rundt for å få det på lastebilen. Datainsamling på bruk, hvis trøkkene begynner å gå veldig mye på våre flyplasser på Ørland og Evene, så tror jeg de fleste skjønner at forsvaret holder på å bestikke våpen, eller gjør et eller annet, fordi det er områder som er kritisk for dem, og vi har store logistikkoperasjoner. Og
Det aller verste er jo egentlig kompressor, som de færreste forholder seg til. For så lenge en kompressor funker, så er det ingen som merker at de finnes i hverdagen vår. Det tenker man jo på som en veldig enkel, dum maskin. Ja, for man tenker jo ofte på den som står i garasjen. Men her er det jo de som gir pusteluft inn til for eksempel et tilfluktsrom, luft inn til produksjon av mat,
Og det er de som gjør at vi har både kuveøse og respiratorer på norske sykehus. Så hvis du har en killswitch på en kompressor på et norsk sykehus, så kan det jo faktisk skje at vi ikke har tilgang til kuveøse og respiratorer når vi står i en krise. Så jeg tenker at det er veldig mange produkter dette er overførbart til, og som vi ber om at offentlige er nødt til å gå inn og regulere på en måte, i hvert fall stille krav
til denne sensorbruken og denne tilgangen fra yttersiden når de kjøper inn utstyr. Kan vi være i forkant her, eller er de her allerede? Nei, vi er jo som jeg sa litt på Herland på regulering, og vi er på Herland i forhold til anbudsregler også. Vi har faktisk fått tilbakemelding om at norske sykehus nå har kjøpt kinesisk produserte
med kinesisk støtte på velikehold. Det er klart at skulle vi ende i en situasjon der vi ikke har de samme diplomatiske linjene til Kina, så vil disse respiratorene kunne slå seg fra yttersiden. Da ble en mørk podcast enda mørkere.
Men jeg tenker at det viktigste er å skape kunnskap om dette, og prate om det, fordi vi er inne i totalforsvarsåret, vi skal tenke beredskap, og som næringsliv må vi være flinke til å spille denne kompetansen opp til de som skal passe på oss som samfunn, slik at de blir bedre, og kompetanse hos de, kompetanse hos oss som både selger maskinene og bruker maskinene,
er det som gjør oss sterkere. Vi klarer ikke å regulere dette. Vi er for sent ute uansett. Så vi må stole på kloke mennesker som tar kloke beslutninger. Tusen takk for at du deltok i teknisk sett, Tone Lindberg Grøstad. Før vi avslutter så vil jeg anbefale en artikkel på tu.no der vår journalist har møtt styrelederen i det kinesiske skipsverftet Dong Peng.
De skal bygge to nye skip for det norske redderiet Eidsen. Faktisk blir 45 prosent av skipa i norsk utenriksflåte bygd i Kina. Forsvarsforsker Ståle Ulriksen er bekymret for dominansen Kina har innen skipsbygging. Styrelederen i Dongpeng mener derimot at verden trenger kinesiske verft. Du finner saker ved å søke etter Dongpeng eller Kina på tu.no. Mitt navn er Ellen Wiseth, og vi høres i neste uke.
Takk for at du så på!