Jan Moberg møter Abelia-sjef Øystein Eriksen Søreide på Arendalsuka for å snakke om årets omstillingsbarometer. Norge skårer middelmådig, dårligst i Norden, og svekker seg. Temaer: teknologikompetanse, KI, hai-kjeften, risikokapital og gründerutfordringer.
00:19
Norge står middelmådig i omstillingsbarometeret, til tross for troen på vår teknologiske fremgang.
07:24
Norges teknologikompetanse er blant de dårligste i Norden, med få ungdommer som velger teknologiske utdanninger.
13:20
Norge må ta utfordringen med omstilling og innovasjon på alvor for å unngå en fremtidig krise.
Transkript
Nevnt i episoden
Abelia
Landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter; utgir omstillingsbarometeret.
Omstillingsbarometeret
Abelia måling som sammenligner Norges omstillingsevne med 21 andre økonomier; viser svekkelse.
Arendal
Vertssted for Arendalsuka; historisk rik trelastby brukt som eksempel på manglende omstilling.
Arendalsuka
Årlig arrangement der barometeret ble lansert.
Henrik Thorsen
Historisk reder i Arendal kjent for sitatet om seilskip, symbol på manglende teknologitilpasning.
Perspektivmeldingen
Regjeringens melding om demografisk utfordring, 'hai-kjeften' mellom kostnader og inntekter.
KI (kunstig intelligens)
Viktigste muliggjørende teknologi; Norge henger etter i bruk i næringslivet.
Equinor
Nevnt som stort norsk selskap som ikke bør overlate gründerskapet.
Statkraft
Nevnt som stort norsk selskap med kjernevirksomhet i fokus.
Innovation Norge
Nevnt for offentlige støtteordninger til oppstartsbedrifter.
Abelia.no
Hvor dataene fra barometeret ligger tilgjengelig.
Formuesskatten
Nevnt som hindring for investorer og gründere i Norge.
TU
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
Delta
Fagforening, sponsor av podcasten.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Øystein Eriksen Søreide
Sponsorer
Delta
Poeng
Så lenge trærne vokser og vinden blåser, så skal jeg bygge seilskip.
Henrik Thorsens berømte sitat om seilskuter, som endte med at dampskipene tok over og Arendal fikk en brutal nedgang.
Hvis vi har en mastersyke i Norge, så er det en mangelsykdom – ikke at vi har for mye av det.
Omstillingsbarometeret avkrefter myten om at Norge utdanner for mange mastere i teknologi.
Det er ikke typisk norsk å være god – på evne til omstilling og teknologi er det typisk norsk å være midt på treet.
Spiller på Gro Harlem Brundtlands berømte sitat om OL, og oppsummerer Norges middelmådige plassering i barometeret.
KI-revolusjonen blir som internett på slutten av 90-tallet – det kommer bare til å gå inn overalt og endre alt.
Øystein Eriksen Sørheim om at KI er kommet for å bli og vil utvikle seg svært raskt.
Dessverre ser det ut som vi trenger en krise for å flytte oss og nærme oss de andre nordiske landene.
Avsluttende og dystre konklusjon: politiske prioriteringer tyder på at alvoret ikke har sunket inn.
Teknologi står for 80 % av produktivitetsveksten.
Om betydningen av anvendelse av teknologi og digitalisering for Norges produktivitet og velferd.
Påstander
Abelia lanserte sitt omstillingsbarometer for niende gang.
Rapporten presenteres årlig, denne gangen i Arendal.
Omstillingsbarometeret sammenligner Norge med 21 andre økonomier, totalt 22 land.
Hovedsakelig vestlige OECD-økonomier.
Arendal var en fremstående og rik by i Norge på 1700- og 1800-tallet, med trelast som grunnlag for rikdommen.
Redene skipet trelast ut til kontinentet og resten av verden.
På dimensjonen bærekraftig eksport er Norge dårligst av alle de 22 landene.
Både på grunn av klimaavtrykk og sårbarhet i næringsstrukturen.
Norge er stort sett dårligst i Norden på faktorene som ligger til grunn for omstilling.
Gjennomgående middelmådige resultater, dårligst blant de nordiske landene.
Det finnes flere svartelefoner i Norge enn det finnes folk.
Nevnt som illustrasjon på at befolkningen generelt tar teknologi i bruk raskt.
Norge er dårligst i Norden når det gjelder andelen ungdommer som velger STEM-fag.
Færre ungdommer utdanner seg innen naturfag, matematikk og teknologi.
Digitalisering av offentlige tjenester er et av Norges lyspunkter, også i nordisk sammenheng.
Eksempler: Skatteetaten, NAV, finanssektoren.
Norge sakker akterut på aktivitet innen nyskaping, gründervirksomhet og tilgang på risikokapital.
Målt som venturekapital som andel av BNP; Sverige og resten av Norden har større oppstartsmiljøer.
Perspektivmeldingen beskriver «haikjeften»: overkjeven (kostnader, flere pensjonister) vokser mens underkjeven (inntekter, færre skattebetalere) krymper.
Brukt som bilde på et økende gap i statsfinansene.
Teknologi står for 80 % av Norges produktivitetsvekst.
Fremført av Øystein Eriksen Sørheim i podkasten.
Årets omstillingsbarometer viser at Norge svekkes fra å være midt på treet.
Barometret er en relativ sammenligning – andre land kan ha blitt raskere.
Det er ikke vanskelig å starte bedrifter i Norge, men for få er motivert til det.
Et funn fra årets barometer.
Laster
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Arndal. Det er Arndalsuke denne uka, og med meg her i studio har jeg Øystein Riksen Sørheide, sjefen i Abelia. Velkommen. Takk for det. Hyggelig. Dere er jo en NO-forening. Det er vi. Landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter. Ja, ja. Ja, ikke sant?
Og vi skal snakke om omstilling. Men på et arrangement i går kveld så kom du med en fin historie om omstilling og Arendal. Ja, den må du ta for lytteren. Vi synes jo det passer å legge frem vårt omstillingsbarometer i Arendal. Ja, og det er det vi skal snakke om. Og det er da en ninede gang vi gjør det. Men hvorfor mener jeg at det passer ekstra godt? Jo,
De som er her denne uken synes at nå er det her det skjer. Dette er Norges viktigste by denne uken. Men hvis vi skal være ærlige med oss selv og med Arendal, så må vi si at det er noen år siden Arendal var Norges viktigste by. Men det var jo en veldig fremstående og rik og sentral by i Norge på 1700- og 1800-tallet.
Man ser det jo fortsatt på bygningsmassen. Ja, og du ser det på en del på bygningsmassen, som er veldig flotte, erverdige, fine, gamle boliger. Og her har det vært Reda og andre som har hatt godt med penger. Og Eidehavn. Ikke sant? Og...
Det var jo da trelasten som var grunnlaget for rikdommen, og redene i Arendal som skipet denne trelasten ut til kontinentet og til resten av verden. Men det som jo var interessant var at de så kanskje ikke helt den teknologiske endringen som var på vei. Og det var da en av disse fremste redene i Arendal, som, hva het han da? Han het Henrik Thorsen.
Han uttalte følgende, famous last words, at så lenge trærne vokser og vinden blåser, så skal jeg bygge seilskip. Fantastisk. And the rest is history, som vi vet. Det ble dammskipene som overtok, og det ble en ganske brutal nedgang for denne byen.
Og ja, kanskje er det noe å lære av historien. Ja, det er en Norge-miniatyr. Ja, kanskje det. Dagens Norge-miniatyr. Men da skal vi til omstillingsbarometret som dere har laget på 9. året. Hva er det, omstillingsbarometer? Omstillingsbarometer for først og fremst tar utgangspunktet i en tro på at et lands omstillingsevne er viktig.
for å møte fremtidige økonomiske endringer, gjerne sjokk, som man til og med kan oppleve i en økonomi. Refreder torsen. Ja, ref torsen, ref pandemi, ref krig, ref andre ting vi har også opplevd de siste årene. Ting kan endre seg noen ganger fortere enn vi tror, og da må et land...
være robust til at man kan motstå det. Og hvis man bare er avhengig av en næring for eksempel, så kan det være et tegn på at man ikke er så robust. Så barometret vårt det sammenligner da Norge med 21 andre økonomier. Selvfølgelig da de der mest naturlige og vestlige økonomier, OECD-økonomier, ikke sant? Og man ser altså på
Vi ser på hvordan det går med omstillingen av Norge. Hvis det er viktig å omstille, vi ser klimautfordringen, vi ser at vi er avhengige av en og noen få næringer, hvordan går det da med å få flere ben å stå på og omstille Norge? Og så er det da fem hoveddimensjoner vi ser på i dette barometret. For det første er det noen som vi kaller grunnleggende forutsetninger for økonomisk vekst.
Det er kompetanse, det er innovasjon og det er teknologi. Så har vi også spurt, for vi kan jo gå til økonomisk vekst uten å få til den grønne omstillingen vi må ha. Så vi ser også på hvordan er det med forutsetningene for grønn omstilling. Og så har vi i barometer også oppsummert
På en måte karakterboken klarer vi å få til en bærekraftig utvikling. Ikke bare på klima og miljø, men også økonomisk og sosialt. Men det er ikke noe vits i å hive det under teppet. Vi er jo ekstremt unge på fossilindustri i Norge. Absolutt. Og sammenlignet med disse andre landene, så er det ikke så mange som har vår profil. Nei.
Og det har jo tjent oss veldig godt. Ja, historisk. Og vi har gjort det bra når andre har slitt, på grunn av oljepris, sjokk og andre ting. Men det er klart at både vår næringsstruktur og vår eksportsammelsetning er så til de grader preget av dette, at på den dimensjonen da, apropos bærekraft, som heter bærekraftig eksport,
så er vi dårligst av alle de 22 landene.
Både fordi du kan si at klimamessig er det ikke så bærekraftige produkter vi eksporterer, men viktigst er sårbarheten. Det kunne også vært sånn at vi bare eksporterte vindmøller, så kunne de også være lite bærekraftige hvis vi var totalt avhengig av en bransje eller et produkt. Men det er klart at her har vi en tosidig mangel på bærekraft, og det er selvfølgelig bekymringsfullt.
Men jeg blir jo litt nysgjerrig når man sammenligner seg med 21 land, og da er det veldig lett for oss å tenke Norden, fordi vi er jo litt like, og tenker kanskje at Norge gjør det godt i Norden. Vi skryter jo på oss digital kompetanse, at vi ligger langt fremme på mye, men hvordan er det egentlig med denne sammenligningen? På alle faktorer som jeg nå har nettopp har nevnt,
som ligger til grunn for omstillingen, så gjør vi det faktisk gjennomgående. Hoderesultat for noe er at vi gjør det middelmådig. Det er midt på treet, det er hovedoverskriften. Og ser på sammenlignet med Norden, så er vi stort sett dårligst i Norden på disse faktorene. Også på teknologi for eksempel. Vi liker jo gjerne å tro og tenke at vi er veldig langt fremme, og den utfordringen
under komponenten på teknologi, som handler om at befolkningen er langt fremme, eller at befolkningen tar teknologien i bruk, så går vi veldig godt. Det gjør for så vidt hele Norden. Men vi har jo flere svartelefoner i Norge enn vi har folk. Man tenker jo på at vi var kjapt ute med spredning til internett og folk, mobiltelefoni, elbiler, og så tenker vi at vi ligger langt foran. Ikke sant? Og det er riktig nok, men
Hvis vi ser for eksempel på vår teknologikompetanse, hvordan ligger det an med de såkalte stemfagene, altså naturfag, matematikk, teknologifag, så er vi dårligst i Norden. Fordi det er færre ungdommer som velger denne retningen, som velger å utdanne seg. Det er dårligere stilt i Norge enn i resten av Norden når det gjelder spesialiserte utdanninger på teknologi.
Og det har vært mye snakk om en masterpsyke. Ja, det tenkte jeg på. Det har vi egentlig ikke det da. Nei, vi har egentlig ikke det. Hvis vi skal tro vårt barometer og sammenligningene med andre land, fordi det å ha spiskompetanse på særlig teknologiområde, det er jo nødvendig for å gjøre forretning av disse tingene. Men hvis vi har en masterpsyke i Norge, så sier egentlig vårt barometer at det er en mangelsykdom. Ikke det at vi har for mye av det.
Det er jo da nok en myte vi må knusse, faktisk.
Så er det jo mye snakk om AI for tiden. Ja. Jeg tror det er det tema her i Arendal som aller flest møter har som overordnet tema eller deltema. Og det er jo et eksempel og kanskje for tiden den viktigste såkalt muliggjørende teknologien. Du har tingenes internett, du har 3D-printing, du har skytjenester. Disse tingene er viktige. Også der har vi kommet kortere enn i de andre landene i Norden. Akkurat.
Og for dette er jo, KI-revolusjonen blir jo litt som internett på slutten av 90-tallet, tenker jeg. Det kommer bare til å gå inn overalt og endre alt. Vi begynner vel å være forbi det stadiet at vi sier at det er en døgnflue, sånn som noen sa med internett. Men det er grunn til å tro at også KI er kommet for å bli, og det har aldri vært så dårlig som det er i dag. Det kommer bare til å utvikle seg, og det kommer til å utvikle seg veldig raskt.
Det er selvfølgelig utfordringer og fallgruber, men jeg tror mulighetene som vi må gripe er mye større. Men en annen myte som gjentagene må knuses er at det ikke er typisk norsk å være god. Nei, dessverre er det ikke det. Det er mulig Gro hadde rett når han snakket om OL. Vi har også et OL-baker som gikk rimelig greit, men på evne til omstilling og også på teknologiområdet er det typisk norsk å være midt på treet.
Ja, det er ikke bra. Men i tillegg til å være midt på tre, så viser da årets omstillingsbarometer at vi faktisk fra å være midt på tre, svekker oss. Ja, vi gjør faktisk det, og det er viktig da å minne om at barometret vårt jo er en relativ sammenligning, så det kan jo hende at vi har gjort noen fornuftige ting på flere områder, at det for så vidt skjer en utvikling. Men hvis andre land er
raskere til å gripe mulighetene, beveger seg raskere fremover, så vil jo vi allikevel bli hengende etter og tape konkurransekraften. Et tema vi må innom er jo også dette med
La oss ta offentlig og privat først da, fordi vi har jo vært flinke på å utvikle offentlige tjenester til å bli digitale. Jeg tenker på skattemelding og fastlege, ting funker jo, og så bank i det og ting som fellesskapet skal bruke. Ja, det er riktig.
Særlig i finansier har det jo skjedd mye, og vi har jo glede av det selv, også i møte med offentlige etater som Skatteetaten for eksempel, så har det jo blitt en helt annen verden når det gjelder å få skatteoppgjør i havn og så videre. Det er overlegt de årene jeg får penger igjen, men de andre årene så synes jeg det er godt konventelig. Det er veldig fint, og det er også sånn når vi ser på teknologiområdet, og hvor gjør vi det, altså er det ingen lyspunkter, og faktisk er det sånn at digitalisering og offentlig tjenester er etterforskning.
av lyspunktene. Der er vi langt hjemme faktisk. Også i nordisk sammenheng ligger vi godt an der.
Og det er gjenkjennelig som du er inne på. Jeg tror fortsatt det er mye å gå på. Jeg tror fortsatt både NAV og andre etater bør bruke AI til å forenkle saksbehandling og kunne få mer ut av knappemidler. Men vi gjør det ganske bra der. Så faktisk når jeg snakker om at vi ligger dårlig an på å ta AI for eksempel i bruk, så er det i næringslivet.
Og da snakker dere om muliggjørende teknologi. Ja, ikke sant? Så det er ikke bransjeavhengig, men det er grunnleggende teknologier som vil være viktige i alle sektorer for å skape økt konkurransekraft, økt effektivitet. Norge har jo hatt en fantastisk produktivitetsøkning over mange år.
Det går dårligere med det nå, men hva er det over tid som har skapt den produktiviteten og som har hjulpet oss å opprettholde velferd, tross at det er dyrt her, og tross at vi er få? Jo, det er jo anvendelse av teknologi og digitalisering.
Teknologi står for 80% av denne produktet. Men altså gitt den perspektivmeldingen som ble lagt frem her rett før dere kom med denne, så må vi gjøre helt andre grep. Det er helt riktig. Jeg har tatt med meg en haj, nå er jeg synd vi er ikke på TV da, men i perspektivmeldingen. Se der ja! En gummihaj. En gummihaj. Det ser ganske søt ut faktisk, men det er ikke helt bra. Og denne haikjeften snakkes det jo om i perspektivmeldingen.
Og hva er det? Jo, overkjeven går oppover. Det er altså da kostnadene, for å si det enkelt, eller de som trenger statlige ytelser. Pensionister, vi blir flere pensjonister. Mens underkjeven, det er da inntektene, eller de som jobber og er skattegittere, blir færre. Tilsammen blir det et gap, som økonomene kaller haikjøften, og som er i ferd med å bite oss noe skikkelig.
Det er jo kritisk. Det er jo kritisk, og da tenker vi, og det er jo derfor vi er så opptatt av dette temaet med evne til omstilling, det har vi jobbet med i mange år, det er jo fordi at Norge må ta den utfordringen på alvor. Og så er spørsmålet om alvoret
fremdeles ikke har sunket helt inn da. Det har det ikke, er min konklusjon. Vi rekker ikke som, altså her er det masse materiale, Øystein. Ja, vi anbefaler jo folk å se litt nærmere på det hvis de er interessert. Det vil alt ligge på Abelia.no. Dette er på Abelia.no, jeg har vært inne og der er det også veldig enkelt å drille seg ned, alle data ligger der. Absolutt.
Men vi må snakke om, avslutningsvis her, om aktiviteten innen nyskaping, grunnevirksomhet og risikokapitaltilgang. Fordi det er jo kanskje noe av det mest kritiske, er jo at vi sakker akter ut på det området. Ja, vi gjør det. Og det handler jo da, vi peker for eksempel på at
Norske grunner og de som har ambisjoner om å være teknologidrevende vekselskaper, de strever mer i tilgangen på kapital, særlig i visse faser. Og det måler vi jo i barometret, som viser tilgangen på risikokapital og venturekapital som en andel av BNP.
Sånn at dette miljøet strever med det, og det er jo da totalt sett en for liten del av økonomien. Hvis du ser på Sverige særlig, men også resten av Norden, så er det et mye større og mye mer aktivt og tilgjengelig oppstartsmiljø for å kalle det det er å grunne av miljøet. Så det er jo en utfordring når vi skal finne disse nye produktene som vi skal leve av i fremtiden.
så må de som har gode ideer, gjerne kommer ut av forskning, vil prøve å kommersialisere ting, de må jo ha tilgang på kapital. Det er ikke så verst når det gjelder støtteordninger fra det offentlige.
Innovation Norge og andre har jo ordninger som man kan ha tilgang på, men som sagt, særlig i visse faser, så er det vanskelig å få denne private kapitalen. Og man må jo spørre seg om vi de siste årene også har gjort det litt for vanskelig å være investor i Norge. Det har man jo eksempler på det.
Ja, og både investor og ikke minst da gründer, hvor det blir jo skattelagt for verdier som ikke finnes. Og det, det kan ikke ta hele diskusjonen om formudskatten her, men det er klart dette er jo et rødt lys for mange som ellers ville gått i gang. Og det er inne i kjernen av problemstillingen her, ikke sant? At
at vi har faktisk begynt å operere med begrepet politisk risiko i Norge også, og det er klart, det er krevende. Det er samt at jeg også har noen kjepphester, og en av de er jo det at man kan ikke, vi har noen store og flotte selskaper i Norge, vi har Equinor, og vi har Statkraft, og vi har
Masse, men det å overlate grunnderskapet til de som jo har fått inntreden i en del nye områder, men de vil jo aldri ha det som hovedfokus. Når de kommer på jobb om morgenen og går hjem om kvelden, så er det jo kjernevirksomheten som er viktigst.
Det kan nok være en tendens til det. Jeg kjenner at jeg vil noe så indre liv for dårlig til å være med og vurdere det, men det er klart at vi ser jo en del eksempler på at disrupsjonen, endringen, fornyelsen gjerne kommer fra andre aktører da. Og derfor må det være mulig også for de som vil opp og fremme noe nytt og klare å utvikle det i Norge og at de blir heiet på og støttet på en god måte og ikke opplever for mange hindringer da.
Avslutningsvis, Øystein, er det en real krise, en disrupsjon som må til for at vi flytter oss og nærmer oss de andre nordiske land? Dessverre ser det jo sånn ut. Når ikke heller politikken over disse årene, hvor vi i grunn av visdom både har i kjeften og andre utfordringer, allikevel ikke ser ut til å være i stand til å faktisk prioritere denne endringen.
så er det jo grunn til å spørre om vi trenger en krise. Og vi ser jo også at det er ikke så vanskelig å starte bedrifter i Norge, men det er for få også som er motivert til det. Det er også et annet funn her. Så det er mulig vi trenger at vi kjenner litt mer på kroppen, og at endringen er nødvendig, dessverre. Ja.
Ja, det var litt sånn størselig avslutning. Ja, ja, men vi får ta realiteten innover oss, og så kan vi si at det er hyggelig i Arendal, og på tross av at vi ser noen seilskip ned på havnen her nå, men det er jo ikke det vi lever av lenger. Men det kan være til ettertanke, at vi må se endringene som kommer, og hvis vi klarer å justere kursen i tide, så kan vi vareta det gode velferdssamfunnet vi har, og det er jo det som må være det viktige.
Absolutt, og det blir jo spennende da, og dere gjør jo dette årlig. Og vi får bare se frem til om et år, hva tallene viser da. Vi får håpe at det er en bedring. Ja, vi håper det. Takk til deg, Øystein Eriksen Sørede i Abelia, og mitt navn er Jan Moberg.
Episode 322 - Moberg & Valmot: Mye å være begeistret over i kriseåret, sier Innovasjon Norge-sjefen
Ikke alt går dårlig i Norge. Det var flere som gikk på børs i Norge i koronaåret 2020 enn siden 2007. IKT-sektoren leder an. I dag snakker vi med Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli. Han er notorisk optimist og ser store vekstmuligheter for dem som kan snu seg raskt og komme opp med ideer. Ikke minst er han begeistret for EUs nye Green Deal: Strategien som skal gjøre EU-landene klimanøytrale i 2050 og som vil utløse et vell av innovasjon.