9/10/2020

Episode 290: NVE-sjef Kjetil Lund om strømforbruk og effektledd

Teknisk Sett diskuterer effektledd i nettleie med Kjetil Lund, sjef i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Lund forklarer endringene i nettleie-regelverket og hvordan det skal bidra til mer effektiv bruk av strømnettet i Norge. De diskuterer også utfordringer knyttet til økt effektbruk og elektrifisering, og hvordan smart teknologi kan bidra til å løse disse. Lund fremhever at NVE har fått mye kjeft for forslag om effektledd, men at de nå har funnet en mer moderat løsning som har fått mer støtte.

00:00

Norge vil bruke mer strøm og effekt samtidig, noe som påvirker nettleien og krever smart teknologi for effektivisering.

12:21

Diskusjonen handler om nødvendigheten av å omorganisere nettleien for å håndtere økt etterspørsel etter strøm og støtte bærekraftige energiteknologier.

Transkript

I Norge fremover så kommer vi til å bruke mer strøm. Men enda viktigere er at vi kommer til å bruke mer effekt som netta. Altså at stadig flere av oss kommer til å bruke mye strøm samtidig. Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Gustav.

Du står da. Ja, jeg står, jeg pleier. Jeg sitter. Synes det er litt ordentlig å ha energi til det. For i dag skal vi jo snakke om et tema som inngår i mange av de 687 favorittområdene dine, Odd-Ikard. Ja, det er drivkraften bak mange, vet du. Ja, det er sikkert halvparten av det. Ja, jeg tror det. Mange av de er på topp 10-lista. Kanskje 20 av de er på topp 10-lista. Men...

For vi skal snakke om nettleie. Ja.

Og jeg husker jo at du kom inn her for et par år siden og freste over at du måtte betale 70 kroner i kilowatten eller noe sånt i et par sekunder en sommer. Ja, det var vel, jeg tror det var sånn ni timer hver måned. Så de slang på, ja, hytte på hverdager. Og de var jo først ute med det som kalles effektprising. Og da skulle de lære forbrukerne å skru av. Ja.

Ja, og siden så har vi snakket med Tibber og med andre om hvordan vi kan gjøre dette. Vi har snakket om OMS-måler og mye sånt. Og i dag så har vi fått med oss en som har fått mye kjeft for nettopp også utrede et nytt regime for dette med nettleie. Kjetil Lund, velkommen til oss.

Tusen takk. Veldig hyggelig å være her. Du er jo sjef i Norges Vastraks og energidirektorat. Ja. Og du har fått mye kjeft. Ja. Eller dere? Jo, altså, ja, vi har fått en del kjeft. Vi sendte ut på høring i vår et forslag om å

legge om nettleier. Og da, det fikk en del kreft. Da var det mange som mente at vi gikk for langt og tok for hardt i og sånt. Det ble for komplisert. Men så vil jeg si, så har vi også lyttet til alt det. Så det som vi nå har foreslått og sendt over til departementet, Oldie-Energy-departementet, som vårt endelige forslag, er et mye mer moderat forslag der vi har søkt å komme disse hørings-

instansene i møte prøver å finne frem til en løsning som kan få bra i oppslutning. Herregud

skapet entusiasme. Jeg kan ikke ta litt for hardt inn i denne klassen, men folk kan ha forståelse for. Og det synes jeg vi har lykkes med. Så ja, vi fikk mye kjeft i vår, men de siste uka har vi faktisk fått mye ros. Elbilforeningen er fornøyd, nettselskapene er fornøyd, bransjen er fornøyd. Jeg så at både Aftenbostnene og Nasjonen støtte oss på

lete av plass nå i uka, og liksom NGO-er, Miljøbevegelsen synes det var fornøyd. Så nå tror jeg vi har funnet en god løsning. Veldig bra å høre det, fordi vi har jo lest mye og fulgt med mye, både vi og andre. Men først må du bare ta litt voksenopplegning her nå. Hva var de utgangspunktet som var oppgaven med å levere et nytt utkast til nettleie? Så for å spole et takk tilbake, vi har

tre nivåer på nett i Norge. Vi har transmisjonsnettet, det er liksom de store monstermastene, altså statnett som jeg er mest av, som er tilsvarende Europa-veiene, om du vil. Så har vi regionalnettet, og så har vi til slutt distribusjonsnettet, som er de ledningene som går inn til hytter og hus og mye næringsliv rundt om Norge. Det er regelagt for den siste gruppen vi snakker om nå. Og det er...

Ja, vi har jo en del nettselskaper i Norge. Vi har mange nettselskaper i Norge. Vi har ca. 120. Det blir stadig færre, for det pågår en del fusjonsprosesser og selskaper slår seg sammen. Men vi har ca. 120 i dag. Noen er store, sånn som jeg er i Oslo område. Elvia, som det heter, fusjon mellom Havslund og Eidsiva. Og de har liksom 700-800 000, minst kanskje oppover en million kunder. Så hele veien til...

Jeg kan ikke si bittesmå nettselskaper langs kysten i Nord-Norge, på Vestlandet, men nok ganske få tusen kunder. Og da er det veldig viktig å si, for øvrig, vi har jo gått på lederplass ut og sagt at vi synes det er fint at det blir mer fusjoner på nettselskapet sin. Det trenger ikke du å kommentere, men vi har gjort det. Men det er veldig viktig å forstå da, for det er jo ikke alltid man tenker over det, men disse nettselskapene...

kan jo skru mye på hvordan de bruker dette regimet. Det er jo ikke sånn at dere reglerer det ut på detaljnivå. Nettselskapene har også en stor rolle her. Det er helt riktig. Det er litt komplisert, fordi det regelverket vi nå snakker om, som han sier, forskrutt om kontroll av nettvirksomhet, det er et regelverk som ikke går helt frem til

til de lille hutter de, men til nettselskapene. Og de setter noen rammer for...

hvordan de kan utforme nettleier de. Men innenfor de rammene så har de noen frihetsskader, og det ser vi, sånn vil det være nå, men sånn er det også i dag, og det ser vi i dag, så varierer nettleier eller utforminger på nettleier ganske mye rundt om i landet. Og det var kanskje en litt pussig ting, synes jeg, den debatten

som har vært nå i vår og i sommer, det mange har sagt er det med NVS-forslag, så kom dette til å bli så komplisert. For da kom det til å bli så veldig mange forskjellige nettleier. Vel, det er det også i dag. Så om noe så får vi likere nettleier, mer utgivhet i dette enn der vi er i dag.

Det store siste spørsmålet har jo vært det såkalt effektledde. At du blir straffet for å bruke mye strøm på en gang. Og da tenker jo alle med elbil at dette kommer til å bli dyrt. Det blir jo like dyrt som bensin og diesel. Men det ser ut til at effektledde nå forsvinner på de aller fleste. Det blir ikke...

Det blir ikke noe effektstraff? Nei, for å lage en lang og teknisk nærmere samtale, så er det riktig i den forstanden at det vi sendte på høring, der var det mer såkalt effektledd.

Og det avsatte, det dropper vi. Det blir for komplisert, og mange er imot det. Men ideen om at netline skal være noe effektbasert, den står vel ak. Rett nok mer moderat enn det var i vårt høringsutkast, men nå blir det sett til fastledde, må utformes basert på effekt i noen grad. Det kan gjøres på forskjellige måter, og det er viktig. Grunnen til vi gjør dette er at

I Norge fremover så kommer vi til å bruke mer strøm. Men enda viktigere er at vi kommer til å bruke mer effekt, som det heter. Altså at stadig flere av oss kommer til å bruke mye strøm samtidig. Til hurtigglading av biler og båter og alt mulig rart. Og her syntet jeg meg å legge til, det er bra på mange måter. For det tror jeg er en forutsetning for at vi skal lykkes med klimapolitikken, lykkes med elektrifiseringen.

Men selv om vi får mer strømbruk og mer effektbruk, så er det likevel sånn at det utgjør en belastning for kraftnettet vårt. Det setter jeg på å prøve. Og da er det om vi gjør for å få mest mulig effekt ut av kraftnettet vårt, så må vi bruke det kraftnettet vårt effektivt og fordele bruken utover døgnestimer og årstidene.

Og med det nye regelverket som vi nå har foreslått, så får vi alle et økonomisk motiv som dette, et insentiv til å gjøre nettopp det. Til å installere smart teknologi som styrer sånn at du typisk lader elbilen om natten, eller har annen type strømbruk på tider i døgnet der belastningen på nettet er noe mindre. Og gjør vi alle det,

Hvis alle har et lite motiv for å gjøre det, så kan vi unngå å bygge unødig mye nett, og da sparer vi oss selv for unødig nettleie. Ja, det er klart at du kan til og med skru av panelovner i visse belastet perioder, og ikke minst varmtvannspreder og elbillading. Men jeg ser for meg at plutselig klokka to om natta klikker alle elbilene inn, og varmtvannsprederne står og koker. Så det gjelder jo at dette blir sikkerhet.

synkronisert på et relativt høyt nivå. Eller så er det jo ironisk at dette med spesielt elbil og lading, det skal være billig å kjøpe elbil og det skal være billig å bruke, men det var jo nå en intro-periode. Det skal jo erstatte fossil, det er jo ikke gitt at det behøver å bli så mye billigere på sikt. Det kommer jo an på hvor mye vi bruker og hvor stort den infrastrukturen vi skal bygge ut må bli. For det er vel sånn, Kjetil, at det er vi som forbrukere som

Og selvsagt også indusir som betaler en regning. Det kommer ikke noe over skattesedlene her. Det er helt riktig. Så kraftnettet vårt er en del av vår felles samfunnsinfrastruktur. Og mer og mer blir det sånn. Vi tilkabler nettet så godt som alle sammen, og vi bruker det hver dag, vi bruker det stadig mer.

Men i motsetning til veldig mye av vår øvrige infrastruktur, veien etter sykehusvesenet, hva det måtte være, politiet, så betales det ikke over skattesedlen. Tvert imot så betales det krone for krone av husholdninger og næringsliv i Norge. Og det er ganske mye penger det snakker om. Altså, hvis du ser alle nettenivåene under ett, så snakker vi om en regning på 28-20 milliarder kroner hvert eneste år. Så er vi bare på det distribusjonsnettet som dette

regelverket handler om, så er det en 14-15 milliarder. Og det er sure penger da, 15 000 kroner hvert år. Noen får sikkert enda litt mindre, noen får enda litt mer, men i det terrenget der. Og vårt oppdrag for departementet er å syte for at nettverket blir drevet så effektivt som mulig, at kostnadene for husholdninger og folk og næringsliv i Norge ikke blir høyere enn de.

Ja, da er det jo slik at for det første er det jo alle disse nettselskapene som skal inn i dette bildet, og av de 131 høringsutstallelsene som dere fikk,

så må vi jo si at der er det mange som spiller litt violin for seg selv, og hvis de får det billigere, så er det noen andre som får regningen, for det trykker du ned et sted, så popper det opp et annet sted. Det er jo slik det fungerer. Det er helt riktig, og det er noe som kanskje har kommet litt vekk i den debatten, fordi at i slutten av, det er en regning som må betales, som kan alltid argumentere for at liksom

mine kunder eller min gruppe skal få lavere nettleie, men det tyter bare ut i at noen andre må betale mer. Men på den andre siden, når vi snakker om så stor beløp og så stor fellesregning som kan betales, så er det ikke rart at det oppstår interessekamp og et visst engasjement i hva for ståelse for det. Ja, mange av de er jo gode argumenter og verdige kamper også. Så absolutt.

Det har jo vært hevda fra enkelte at i store lande så er ikke distribusjonsnettet effektbegrenset. Det er godt utbygd, og det kan overføre den kraften vi vil. Så det vil jo variere. Det er jo litt som en sånn bomveik, så når den er nedbetalt så fungerer den i mange år og trenger bare videregående. Så denne fordelingsmekanismen vil jo variere over landet og over tid, tenker jeg.

Men hvor er vi i dag? Er vi langt unna at nettet vårt, og da i sammenslått forstand, blir en flaske av oss? Har vi mye å gå på? I det store og det hele så har vi et godt og robust nett i Norge. Så det er ikke et nett som holder på å

og knele. Ikke sånn som i USA hvor det detter ut regioner. Men ikke sant, ja. Nei, det er ikke sant. Og jeg stemmer etter som detter det der. Og jeg synes nettopp det er i store eier godt og robustt.

Men effektbruken skal også trolig opp ganske mye hvis den skal lykkes med alle disse tjervemålene som er om elektrifisering. Så det ene og det andre er at det er også et rimelighetsargument her for å legge om nettleien. Og det er at det er en stor regning som skal betales. Det aller meste er

av kostnadene i nettet, faste kostnader, det er å ha deg, at du er koblet til nettet, at du har muligheten til å bruke nettet når det er en iskald vinterdag, eller det måtte være, uavhengig av hvor mye du bruker det, men det at du er tilkoblet er det som er de største kostnadene, og da er det også rimelig at du er med og betaler for nettet.

Før vi avslutningsvis går inn på et par teknologier som vi må snakke om, så må vi bare ta dette med innstillingen til nettleie. Den statusen nå er at den er sendt til departementet. Hva skjer nå?

Vi har hatt behøring som vi snakker om, så har vi justert forslaget, så får vi høringsinstansen i møte, prøver å finne et samlende forslag, og så har vi sendt det over til olje- og energidebattementet som vårt endelige forslag. Nå er det opp til olje- og energidebattementet hva de vil gjøre med det. Det er de som skal fastsette denne forskriften. Det er de som har forskriftskompetansen som det er så fint å ha.

Bra, da får vi bare vente da, og så ser jeg og regner med at du kan jo ikke gi noe dato på når dette kommer igjennom du i hvert fall. Det vil jo avhenge litt av prosessen videre. Ja, nei, det tillegger ikke meg å si når det skjer. Det blir opp til deg hvert gang du bestemmer.

Du sa at vi har et veldig godt utbygd nett, men det stilles jo nå enorme krav til dette nettet. I 2025 skal alle biler som selger seg elektriske. Offentlig transport er i feil med å elektrifisere seg. Så vi får jo en ekstrem belastning på distribusjonsnettet i året fremover. Klarer man å bygge ut raskt nok? Ja, jeg tror det. Jeg er ikke redd for at nettet i Norge skal...

skal knela, men jeg tror likevel det er veldig fornuftig av oss å legge om nettleier, slik at vi alle har et insentiv til å opptre i tråd med det hele selv. For gjør vi det, så får vi utnytte nettet vårt mye bedre, og da kan vi spare oss for unødige nett.

Og på den måten kan det også spare oss for unødige regninger, unødige kostnader og økninger i nettleier. Og også vil jeg si naturingrep. Nettutbygginger medfører ofte naturingrep. Og for de som har følt meg

vindkraftdebatten det siste halvandet året, det har jeg gjort, så vil jeg være klar over at det er naturingrep med, for det er ofte sterkt engasjement. Så unødige inngrep bør vi unngå. Og der er du inne på det, det er ikke bare nettet, det er også produksjonen, altså vi skal ha nok strøm til å sende ut på dette nettet, og der har vi jo vært heldige i Norge historisk. Så det var vel, i fjor var det en tørkesommer, den gjorde kanskje litt innhogt, men

Men vi er jo heldige som energinasjon fortsatt. Utrolig heldige. Vi har enormt gode vannkraftressurser, som er helt top notch. Og vi har gode vindkraftressurser, det er mer kontroversielt. Men vindressursene er veldig gode. Og

I motsetning til de aller fleste andre land som har store utslipp fra sin kraftsektor, og den er i stor grad fossilt basert, så har vi i Norge allerede en helt utslippsfri kraftsektor for alle praktiske formål.

Helt avslutningsvis, og Rikard og jeg har jo snakket mye om både solceller og batterier til privatbruk, ikke sant? Ha solceller på tak og en batteripakke i garasjen, eller kanskje elbilen du bruker da, men den teknologiutviklingen vi ser, og også med AMS-måleren som etter hvert også kan benytte seg av oss som forbrukere til å lese og gjøre mottrekk da, mot strømprisen spesielt. Hvordan griper denne utviklingen inn, tror du? Denne...

Det er jo en dynamikk nå hvor ting endrer seg mye raskere enn de gjorde tidligere. Hvordan håndterer vi det? For det første tenker jeg at det regelverket som vi nå får på plass, det vil legge enda mer til rette for at folk utvikler...

bruke smarthus-teknologi, den type teknologi for smart strømstyring, så er det sånn at det skjer veldig mye på

teknologiområdet i kraftbransjen og de fleste andre bransjer, kanskje i alle bransjer. Og det betyr at når det gjelder regelverk, så må vi bare følge med hva som skjer og se om det regelverket vi har til en verd tid er oppdatert og fungerer godt i det samfunnet det er i, og i forhold til den teknologiske utviklingen og sånn som husholdning oppfører seg og sånn som næringslivet

driver. På den andre siden er det et poeng i seg selv, tenker jeg, å ha en viss grad av stabilitet rundt regelverk, fordi folk skal få til investeringer og større beslutninger basert på regelverk, og så alt annet likt er det ikke bra å drive av å endre regelverk. Det gjelder jo både privat og næring. Litt av problemet som jeg ser nettbransjen har, er jo at hvis folk etablerer masse solkraft på tak og batterier, så

En ting er at de slipper å betale for strøm, men de slipper også å betale for nettleder. Ikke sant? Men de må jo ha, altså det er jo ikke alltid sola skinner, så de må jo også ha kapasitet inne i huset til sånne tilfelle. Helt riktig. Så...

Det blir jo, jeg skal jo ha solceller selv, jeg ser jo at det er en litt sånn snylt greie. Ja, jeg vil ikke si snylt greie, men i dag er det nok riktig å si at nettleier innebærer, sånn den er utformet, innebærer en, på mange måter litt sånn skjult, støtte til solkraft. Nettopp fordi at man da ikke må betale særlig med nettleier.

Men i det regelverket som vi nå foreslår endelig, så vil den fremdeles være der. Den vil ikke være så stark som i dag, men den vil være et sterkt element av det. Den implisitte eller indirekte støtten vil være der fremdeles. Men den vil være noe svakere enn det som er i dag. For det må jeg jo bare ta opp. Gjennom sommeren har vi hatt strømpris helt nede i, jeg tror, tre-fire ører. Og da fremstår jo nettleier prosentvis så mye mer enn strømmen. Men

Den har ikke blitt høyere, tenker jeg. Nei, ikke sant? Det er en litt buss i debatt. Fordi det er helt riktig som du sier, nettleier har ikke økt, men det er bare den syns mer. Fordi strømregningen har blitt billig, så den samle regningen har blitt lavere. Like fullt er det mange som blir sint og engasjerte, fordi de syns det mer enn før. Men samle regningen har faktisk blitt lavere enn den var tidligere.

tidligere. Vi skal avslutte, vi må bare si med en gang Kjetil Lund at vi er jo klare for å ta nye samtaler gjennom hvordan dette landet vårt skal skaffe nok strøm til alle disse satsingene som kommer med batteriproduksjon og

grønn strøm til industri og til alt mulig, men det skjønner jeg, det tar vi ikke i denne podcasten. Men dette er jo et endeløst tema, egentlig. Det er et stort og viktig tema, og viktigere blir det, og vi driver faktisk igjen ved å analysere og se på akkurat det nå. Vi kommer med en rapport i oktober som heter Langsiktig kraftmarkedsanalyse, der vi ser akkurat på disse utfordringene, så da kan vi ta en prat om

Vi ligger i sovepose utenfor kontoret og venter på rapporten. Kjetil Løhn, sjef i Norges Vastraks energidirektorat, takk for at du tok turen til oss. Takk til Odd Rikkardt og takk til vår produsent Sebastian Wiedem Storvik, og mitt navn er Jan Moberg.

Nevnt i episoden

Teknisk Sett

Podcasten Teknisk Sett er navnet på podcasten der intervjuet med Kjetil Lund finner sted.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

NVE er et statlig direktorat som jobber med forvaltning av vassdrag og energi. Kjetil Lund er sjef i NVE.

effektledd

Effektledd i nettleie er et system som belaster forbrukerne mer for å bruke mye strøm på en gang. Dette har vært et omstridt tema.

Olje- og energidepartementet

Departementet som er ansvarlig for energipolitikken i Norge. NVE sender sine forslag til nettleie-regelverk til departementet for godkjenning.

Elbilforeningen

Foreningen som representerer elbileiere i Norge. De har uttrykt støtte til NVE sitt nye forslag om nettleie.

Aftenposten

En norsk avis som har støttet NVE sitt forslag om nettleie.

Nasjonal

En norsk avis som har støttet NVE sitt forslag om nettleie.

NGO-er

Ikke-statlige organisasjoner som har støttet NVE sitt forslag om nettleie.

Miljøbevegelsen

Organisasjoner som jobber med miljøvern. De har uttrykt støtte til NVE sitt forslag om nettleie.

Tibber

En strømprisleverandør som tilbyr smarte strømløsninger. De har vært involvert i diskusjonen om effektledd.

OMS-måler

En type strømmåler som kan brukes til å styre strømforbruk.

statnett

Selskapet som driver det nasjonale strømnettet i Norge. Det kalles også transmisjonsnettet.

regionalnett

Strømnettet som forbinder ulike områder i Norge. Det er mellomleddet mellom transmisjonsnettet og distribusjonsnettet.

distribusjonsnett

Strømnettet som går fra regionalnettet og ut til husholdninger og bedrifter.

Elvia

En stor nettselskap som leverer strøm til Oslo-området. De er en fusjon mellom Havslund og Eidsiva.

AMS-måler

En type strømmåler som kan gi informasjon om strømforbruk i sanntid.

solceller

Enheter som omdanner solenergi til elektrisitet. De kan monteres på taket til private boliger.

batterier

Enheter som kan lagre energi. De kan brukes til å lagre solenergi fra solceller eller til å jevne ut strømforbruk.

smarthus-teknologi

Teknologi som gjør det mulig å styre ulike enheter i en bolig automatisk, for eksempel belysning, oppvarming og strømforbruk.

vindkraft

En fornybar energikilde som utnytter vind til å produsere elektrisitet.

vannkraft

En fornybar energikilde som utnytter vannets kraft til å produsere elektrisitet.

Langsiktig kraftmarkedsanalyse

En rapport fra NVE som analyserer fremtidige utfordringer i kraftmarkedet.

Sebastian Wiedem Storvik

Produsenten av podcasten Teknisk Sett.

Jan Moberg

Programleder for podcasten Teknisk Sett.

Odd-Rikard Valmått

Medprogramleder for podcasten Teknisk Sett.

Deltakere

Guest

Kjetil Lund

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Lignende

4/10/2024

Shifter

Tibbers elleville vekst fra 0 til 10 milliarder i omsetning. Dette har Edgeir Aksnes lært på veien.

Edgeir Aksnes er grïnder og daglig leder i Tibber.Tema:0:00:20 Introduksjon til Tibber og teknologiselskap0:03:06 Markedet i Norge og internasjonal ekspansjon0:12:28 Overgang fra stagnasjon til vekst0:15:27 Eksperimentering og vekststrategier0:22:11 Utvikling av nye markeder0:31:39 Markedskultur og hierarki0:34:26 Utfordringer med forhåndsfakturering0:42:20 Læring og forbedring av fremtidige scenarier0:55:52 Påvirkning av elbilpolitikk0:58:01 Lærdommer i vekstreisen1:01:06 Endringer med AI implementering1:04:36 Organisering i konstant endringProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/17/2024

Wolfgang Wee Uncut

Kjell Erik Eilertsen | Klimapolitisk Sløseri, Strømprisene, Vindkraft, Hybridkabler, Fornybar Norge

Wolfgang Wee Uncut #567: Kjell Erik Eilertsen er energipolitisk talsperson i Industri- og næringspartiet. Han er utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi og økonomi og har tidligere...

Se mer

2/15/2018

Teknisk sett

Episode 110 - Elektrisitetens historie

Fra den dagen lyset kom til Fredrikstad i 1874 har hverdagen forandret seg for alltid med elektrisiteten i Norge. Vi ser på elektrisitetens historie i Norge, sammen med vår gjest Vegard Willumsen i NVE. Hva var det Hammerfest var først med, og hvordan fikk vi strøm i begynnelsen? Skal vi nå bruke all vannkraften på elbiler? Ukens podcast gir noen svar.

Se mer

8/16/2021

Teknisk sett

Episode 368 - Hvordan skal vi elektrifisere transporten over hele landet?

I dagens podcast fra Arendalsuka peker leder for Elektroforeningen Frank Jaegtnes og direktør for næringspolitikk i Nelfo, Tore Strandskog på flere faktorer som kan skape problemer for politikernes ambisjoner.

Se mer

7/22/2018

Shifter

(Reprise) Tesla, soleenergi i Norge og kraftbransjenes fremtid

Tesla rullet nylig ut sin nye bil Model 3, og har fått stor oppmerksomhet som et innovativt bilselskap, men kommer de til å klare segEr verdivurderingen for høy, og vil de klare å få en positiv pengeflyt?Salvador Baille i Intelis, stiller seg litt skeptisk til selskapet, og ville heller ha puttet pengene sine i et annet bilselskap. Det samme ville Andreas Thorsheim i Otovo ha gjort.Men hvilke utfordringer står selskapet overfor og hva må til for at de skal gå seirende ut? Er solcelle-energi liv laga i Norge? Salvador Baille stiller seg undrende, mens solcelle-selger Andreas Thorsheim er ikke overraskende positiv.Men er det lønnsomt? Er det virkelig miljøvennlig og er det effektivt nok?Til slutt diskuteres kraftbransjens fremtid, hvilke aktører som er med i spillet og hvilke utfordringer de står overfor. Hvor konkurransen vil komme, hvem sitter relativt trygt og hvem gjør ikke det.I studio:Lucas Weldeghebriel, journalist i ShifterAndreas Thorsheim, daglig leder i OtovoSalvador Baille, daglig leder i Intelis.Kjære lytter. Gi oss tilbakemelding på denne episoden. Enten til [email protected], eller skriv en anmeldelse på iTunes 😊 Det hjelper oss å nå ut til flere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/9/2017

Shifter

Tesla, soleenergi i Norge og kraftbransjenes fremtid

Tesla rullet nylig ut sin nye bil Model 3, og har fått stor oppmerksomhet som et innovativt bilselskap, men kommer de til å klare seg Er verdivurderingen for høy, og vil de klare å få en positiv pengeflyt? Salvador Baille i Intelis, stiller seg litt skeptisk til selskapet, og ville heller ha puttet pengene sine i et annet bilselskap. Det samme ville Andreas Thorsheim i Otovo ha gjort. Men hvilke utfordringer står selskapet overfor og hva må til for at de skal gå seirende ut? Er solcelle-energi liv laga i Norge? Salvador Baille stiller seg undrende, mens solcelle-selger Andreas Thorsheim er ikke overraskende positiv. Men er det lønnsomt? Er det virkelig miljøvennlig og er det effektivt nok? Til slutt diskuteres kraftbransjens fremtid, hvilke aktører som er med i spillet og hvilke utfordringer de står overfor. Hvor konkurransen vil komme, hvem sitter relativt trygt og hvem gjør ikke det. I studio: Lucas Weldeghebriel, journalist i Shifter Andreas Thorsheim, daglig leder i Otovo Salvador Baille, daglig leder i Intelis. Kjære lytter. Gi oss tilbakemelding på denne episoden. Enten til [email protected], eller skriv en anmeldelse på iTunes 😊 Det hjelper oss å nå ut til flere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/28/2019

Shifter

Andreas Thorsheim: Hvordan Otovo skal skalere hurtig for å erobre det europeiske sol-markedet

Tema i denne episoden: Energimarkedet i dag og i fremtidenHvorfor har vi så dyr strøm?Hvordan skalere fra 0 til 50 stk på tre årHvordan hente nesten 200 millioner kroner fra investorerHva er det investorene vil se?Er for mange norske gründere for lite opptatt av fart og skalering?I studio: Andreas Thorsheim, gründer og daglig leder i Otovo.Lucas Weldeghebriel, gründer og journalist i Shifter Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/10/2020

Teknisk sett

Episode 303 – Moberg & Valmot: Elnettet er nødt til å endre seg. Her er fremtidens nett

Vi har møtt Gerd Kjølle som leder Centre for Intelligent Electricity Distribution. Her jobber de for at det norske kraftnettet skal bli mer tilpasset fremtidens fornybare kraftproduksjon, og de ser på hvordan vi best mulig kan elektrifisere transport på en energieffektiv måte.

Se mer

Laster