5/2/2024

El-hurtigbåter er en real nøtt

Teknisk Sett podcasten diskuterer utfordringene med å elektrifisere hurtigbåter. Innovasjonssjef Karoline Adolfsson i Nordled presenterer Shiftr, en batteribytte-løsning som gjør det mulig å elektrifisere hurtigbåter uten å endre på rutetabeller. Shiftr er et selskap eid av Nordled og er forventet å bli en internasjonal bransjestandard.

00:03

Podcasten diskuterer utfordringene med elektrifisering av hurtigbåter og innovative løsninger i maritim teknologi.

04:33

Innovativt batteribyttesystem for hurtigbåter lanseres i Oslo 2024, og gir en miljøvennlig løsning for elektrifisering.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Stavanger i dag og har spennende gjester innom studio. Det som er spesielt spennende med denne gjesten er at vi skal snakke om noe som er utrolig vanskelig.

og som har fascinert meg lenge, fordi det er vanskelig, og det gjelder elektrifisering. Nå ruller jo elbilene på veiene, og vi har fått elektriske ferger. Ampereprosjektet for eksempel var jo fantastisk, men det er så mye vanskeligere når det er snakk om hurtig båt.

Få disse båtene til å gå elektrisk og klare å ligge lenge nok til å lade og alt dette her da. Men nå skjer det ting på området, og vi har i dag med oss ingen ringere en innovasjonssjef i Nordled, Karoline Adolfsson. Velkommen. Tusen takk for det. Ja, du hører at dette er vi opptatt av. Ja, og det er jeg veldig glad for.

Ja, fordi en ting er jo å elektrifisere for eksempel ampere, en såkalt deplassemangsbåt som er tung og stor, og du kan ha på mye batterier, og du kan stige frem i en fart på relativt lav hastighet.

Men når du skal opp og flytte folk i hurtig båtsegmentet, du skal opp i plan eller du skal flyte på, da krever det mye energi. Det er veldig mye energi. Dette er en sånn nøtt som du har brukt tid på å forsøke å finne ut av. Det har jeg brukt nesten fire år av min karriere på. Nå er du innovasjonssjef i Nordled. Du er sivilingeniør med teknisk design og bærekraft fra Chalmers i Gøteborg. Du er litt sånn maritim fra før.

Gøteborg er jo en stor maritim by. Ja, mitt første jobb ble vi maritim i Gøteborg. Akkurat, det kan vi se. Men dette behovet da, som Tatorom Nordled, Nordled er jo en aktør med mange hurtigbåter. Det er riktig, vi er størst. Vi har vel omtrent 55 prosent merkesandel i Norge nå på hurtigbåter. Og per i dag så er det mye diesel.

Det er fortsatt en god del diesel. Vi jobber jo på spreng, men får den vekk, og går over på lave slipp og null slipp. Så er det sånn, som jeg har skjønt da, at jeg er veldig fascinert av dette å få elektrifisert de hurtige båtene, og vi har jo konsepter fra Sverige med kandela, og vi har flere spennende teknikker, men den løsningen dere skal ha skal jo ikke være på foil. Nei, det er riktig. Så

Da er jeg spent på, fordi som vi var inne på da, du har jo nevnt dette at på ferge så er det greit, du kan ligge i kaj og du kan lade, fordi du skal ha biler av og på.

Ferger har naturlige ladepauser, for biler kjører av og på, det stemmer. Og dessuten, selv om fergen er stor, så bruker den ikke så mye energi sammenlignet med en hurtig båt. Fergerne går i lav fart, og i snitt kanskje en femtedel av energien mot en hurtig båt. Ja, og du kan ha med mye batterier, for det gjør ikke noe, for du skal likevel ha en tung last. Så når du skal over på hurtig båt da,

Og ta for eksempel i Oslofjorden, der storbruket hurtigbåter, og der dere vel også er en aktør. Det funker ikke når folk går fort av og fort på og får nok strøm

kjapt nok og med høy nok effekt til å få ladet dette sånn at du kan snu og kjøre av gårde? Nei, det stemmer. Vi så på hurtigbåtene i Oslofjorden så har vi barrierer, og en av de barrierene er som du sier, kort leggetid. For å kunne elektrifisere innenfor eksisterende rutetabell, eller med mindre justering av rutetabell, så blir det ekstrema ladeeffekter. Og det krever ekstrema batterier som har

negativ innvirkning på selve båten og på driften. Ja, det er begrenset hvor mye batterier du kan ha i en båt. I tillegg så har du flere timer med kontinuerlig drift, hvilket gir

veldig store batterikapasitet som er umulig å få ombord på en hurtig båt. Og så har du den utfordringen på land da, jeg regner med det er mye snakk om alle som vil ha strøm det å få høy nok strømtilførsel ned på kajen der var alle disse hurtig båtene her, for du krever jo mye strøm for å la det hurtig, det er kanskje en utfordring det også? Det er utfordringer overalt i landet som viser det. Så

Da er lytterne veldig nysgjerrig nå her, fordi det kommer en løsning, og nå skjønner jeg at det ikke er noe eksakte dator, men i løpet av 2024 så vil vi få se en løsning, og da vil ting begynne å fungere.

Det er riktig. Til løpet av 2024 så setter Nordlørd i drift seks stykk batteribyttesystem som har fått nevnet skifter. Ja, der kom du med det. Det er batteribytte som er løsningen? Det er løsningen, og vi får se en på selveste Akebrygge i Hjertet av Oslo. Hvor lang tid tar det å bytte batteriet?

Bytte av to batterier, som vil være tilfelle på en av hurtigbåtene i Oslo, er teoretisk beregnet til cirka 3,5 minutter. Da er det raskere enn det det tar oss. Jeg satte målet i 2020 at dette skal ta 3 minutter, for det er den tiden det tar for passasjerer å gå av og på. Så nå er vi på 3,5 og vi optimaliserer. Så da skal dere klare å operere hurtigbåtene tilnærmet likt rutetabellen de har i dag? Det

Det er målet, ja. Men de bruker jo tid på å fylle diesel også, men det er kanskje det de gjør utenom. Jeg skjønner. Det blir litt sånn. Men akkurat så dette kommer til å fungere,

Da har dere jo seks i løpet av året, men dette er jo en internasjonal greie. Det er jo ingen andre som har løst dette ennå. Nei, vi ser at som på mange andre områder innen Gran Maritim, så er Norge først med ny teknologi. Og det ser vi stort interesse internasjonalt.

Vi ga jo her i teknisk ukeblad, så fikk jo Terje Mo Gustafsson en hederspris av oss, for han var jo bak veggene da vi fikk opp han Per. For de stilte krav fra myndighetene at vi må ha utslippsfri fergemulighet. Og det er jo noe av det samme som ligger bak dette da, at noen stiller tydelige krav. Absolutt, skifter hadde aldri funnits ut av myndighetskrav. Det var rykten om fremtida utslippsfri

krav i anbud om lave og nullutslipp som fører det frem til at Nordler tog fremskifter. Ja, og da må vi bare til lytterne si skifter er da selve produktet, batteribytteproduktet?

Så når du har en bom på kajen, så frakter batteri fra båten og inn, og så står det skifter på den. Det er et selskap eid 100% av Nordled, og som, jeg vet ikke, kanskje det er det som blir et navn utover i verden da, når dere får mulighet til å internasjonalisere. Vi håper også på at skiftet skal bli en bransjestandard. Ja.

Fortell litt om hvordan dette kom i stand. Fordi nå skjønner vi at dette får vi se i løpet av året. Men igjen, det er jo tilbake til at aktørene, det blir stilt krav til aktørene, og aktørene må vise handling og aksjon. Det er riktig. Kraven stelles på operatørene, i dette fallet på Nordled. Så det er vi som må finne løsningene. Og

Den gangen, hva var det som... Fordi dere har jo fått støtte både fra forskningsrådet og Innovasjon Norge. Ja, timingen var veldig god i 2020. Da øpnede det seg opp en møylighet til å forsøke Pilot E, som er et støtteprogram. Og det søkte vi sammen med Slemmestad Brygge og Brødrena Å. Ja, og Slemmestad Brygge opererer jo, eller der går jo hurtigbåtene inn til Oslo. Ja, riktig.

Og det programmet hadde som mål om å elektrifisere Oslofjorden, hurtigbåtene i Oslofjorden, med batteributte. Ja, så da gikk forskningsrådet inn med midler, og så fikk dere med i samme program en båtbygger. Riktig.

Så det er den båtbyggen som har bygd våre eksisterende hurtigbåter i Oslofjorden i dag, Baronen og Baronessen, og det er også disse båtene som nå byggs om innenfor elektrifiseringen. Ja, så båtene blir bygget om, så det er fullt mulig å gjøre det? Ja, det var en del i opsjonspakken med ruter, for at vi skulle få denne opsjonen på 10 år i Oslo, så var vi tvunget å elektrifisere uten å endre.

på særlig mye. Og da inngikk at vi skulle bruke de samme båtene og omtrent de samme rutetabellene. Det blir veldig detaljaktig, men hvor lenge blir båtene tatt ut for ombygging da? Omtrent seks måneder. Så den første båten er sjøsatt. Akkurat, ferdig ombyggd. Og skal snart ut på prøvetur. Utrolig spennende. Ruter i dette systemet? Ja. Hvor passer de inn?

Og de passer inn at de er fremoverlente, de våger satse på ny teknologi, og det setter vi veldig stor pris på. Nå har jo batteribytte vært et...

et konsept som har vært prøvd på biler. Det er blant annet et par sånne stasjoner rundt om i Norge på en aktør, men vi ser ikke så mye til det lenger. Vi regner jo med at energitettheten på batterier øker. Det er jo just det som har faktisk muliggjort at vi har kunnet gå over på hurtig båt og gjennomføre batteribøt på hurtig båt.

For ti år siden var ikke det mulig, da fanns ikke de her lettere energitette batteriene. Vi bruker egentlig de mest energitette batteriene som er på markedet i dag i kjifterbatterikontrollen.

Akkurat, og det vil jo tilsi at eksisterende båter kan få ny batteriteknologi når det blir veldig lett å bytte batteriteknologi. Ja, det er det som er målet med skiftet batterikontainer, at du skal alltid ha den mest oppdaterte, mest egnete batteriteknologien til en hver tid. Men nå ble jeg litt sånn praktisk. To sånne bomber med batteribytte på Aker Brygge,

Må disse båtene, altså hvor langt kan de gå på et batteribytte?

Det vil jo variere med fart, så klart, og hvor stor båt du har, men cirka en timmes rekkevidde har du per batteributte. Så man kan se for seg at en båt rekker ned til Slemmestad tilbake, for eksempel? Ja. Sånn har vi batteributte planlagt på både Aker Brygge og Slemmestad, og det er en del i arkitekturen i Oslofjorden. Og så gir det et bedre liv for batteriene og blir bytta oftere.

Ja, riktig. Men nå sitter jo du som innovasjonssjef i Nordled, og du er også medgrunner i dette skifter som er eid 100% av Nordled. Så du sitter jo på begge sider og kan innovere og bruke og få erfaring og i det hele tatt. Det høres jo veldig spennende ut. Men hvor mange hurtigbåter har vi i Norge da som skal elektrifiseres?

Med kifter klarer vi faktisk å elektrifisere det meste av huddebått, og det viser det jo nordledd når vi vant kontrakten i Trøndelag. Trøndelag, ruteområde 1, som er reknet som en av Norges mest krevende huddebåttkontrakt. Og det var en kontrakt som mange trodde lenge aldri skulle kunne gå på el. Men når vi vant den så viser vi at vi klarer faktisk å elektrifisere den med kifter. Akkurat. Og...

Det er jo noen sånne utslippsbomber, disse hurtigbåtene på diesel. Det er det. Men utrolig viktig for å kunne ta vannveien i bruk på miljøvennlig vis. Det store konseptet her er jo at man egentlig kan operere hurtigbåtene som før.

Fordi det har jo blitt optimalisert over tid. Og det vil det fortsette å bli. Nettopp, men nå så vil jo stadig flere byer og andre bli interessert av og med at de slipper å introdusere fossilutslipp i byen sin. Så dette er jo en løsning for hurtigbåtens fremme. Det er det. Vi mener at elektrifisering er den reneste formen, den mest effektive formen å drifte hurtigbåt på. Og der vi klarer å elektrifisere, der skal vi gjøre det.

Men nå er det jo lett å tenke at i Norge er vi så flinke på dette området og ligger langt frem i verden, men opplevelsen din som innovasjonssjef i Nordled og som medgrunder i Skifter, er det noen henvendelser da utenfra? Ja, jeg har jobbet med markedsføring av Skifter-teknologien i ett års tid, og det er stort interesse fra innland og utland, og det er veldig, veldig kjekt.

Ja, det høres jo veldig spennende ut. Hvis du skulle trenge noen til å være nede på Seychellen eller Maldivene for å operere, så kan jeg være som frivillig, sånn ingeniør uten grenser.

Karoline Addansson, takk. Dette er jo utrolig spennende, og vi må få lov til å komme da når den første båten skal lanseres en gang i løpet av året. Ja, jeg har jobbet på at vi skal ha en markering på Akebrygge når den skiften der tas i bruk, så da skal du få en invitasjon av meg. Det gleder vi oss til, og lykke til videre. Vi skal ikke ta mer av tiden din, for du må bare kjøre videre med prosjektet, så vi kommer i gang. Tusen takk. Takk.

...

Nevnt i episoden

Teknisk Sett

Podcasten hvor intervjuet finner sted

Nordled

Hurtigbåtselskap som har utviklet Shiftr-løsningen

Shiftr

Batteribytte-løsning for hurtigbåter, utviklet av Nordled

Ampere

Elektrisk fergeprosjekt nevnt som eksempel på enklere elektrifisering

Kandela

Svensk konsept for hurtigbåter nevnt som alternativ til Shiftr

Akebrygge

Plass i Oslo hvor Nordled skal teste Shiftr-løsningen

Slemmestad Brygge

Plass i Oslofjorden hvor Nordled skal teste Shiftr-løsningen

Pilot E

Støtteprogram for elektrifisering av hurtigbåter i Oslofjorden

Forskningsrådet

Støtteorganisasjon for Pilot E-programmet

Innovasjon Norge

Støtteorganisasjon for Pilot E-programmet

Brødrena Å

Båtbygger som deltar i Pilot E-programmet

Baronen og Baronessen

Hurtigbåter i Oslofjorden som skal elektrifiseres

Ruter

Operatør av hurtigbåter i Oslofjorden

Trøndelag

Ruteområde i Norge hvor Nordled har vunnet kontrakt for elektrifisering av hurtigbåter

Terje Mo Gustafsson

Person som mottok hederspris fra Teknisk Ukeblad for sitt arbeid med utslippsfri ferger

Seychellen

Sted nevnt i forbindelse med muligheter for internasjonal bruk av Shiftr

Maldivene

Sted nevnt i forbindelse med muligheter for internasjonal bruk av Shiftr

Chalmers

Universitet hvor Karoline Adolfsson studerte

Gøteborg

By hvor Chalmers universitet ligger

Oslofjorden

Sted hvor Nordled skal teste Shiftr-løsningen

Teknisk Ukeblad, medieorganisasjonen som produserer Teknisk Sett podcasten

Jan Moberg

Programleder for Teknisk Sett podcasten

Karoline Adolfsson

Innovasjonssjef i Nordled og medgründer i Shiftr

Diesel

Brensel brukt i hurtigbåter før elektrifisering

Batterier

Energikilde brukt i elektrifiserte hurtigbåter

Elektrisk

Driftsform for hurtigbåter

Norge

Land hvor Shiftr er utviklet

Sverige

Land hvor Kandela-konseptet er utviklet

Deltakere

Host

Jan Moberg

Guest

Karoline Adolfsson

Lignende

4/11/2022

Teknisk sett

Episode 420 - Brødrene Aa: Lettere, kjappere, uten utslipp

Teknisk sett har vært på messen Nor-Shipping, hvor vi fikk besøk av viseadministrerende direktør Lars Gimmestad i Brødrene Aa. Han er forundret over at stat og fylker ikke stiller strenger utslippskrav til hurtigbåter. Det er private rederier og operatører som har satt krav til Brødrene Aa og bidratt til teknologiutvikling og innfasing av hybride, elektriske og energieffektive skip. Dette er en spesialutgave av Teknisk Sett, ledet av Odd Richard Valmot og TUs maritim-journalist og forfatter av boka «Hvor fartøy flyte kan…», Tore Stensvold.

Se mer

4/10/2020

Teknisk sett

Episode 264 - Norske elbåter

Vi vet at norske ferger og en del større båter elektrifiseres i rask takt. Men det store antallet mindre båter fra fritidsbåter til Rib-er, som tar med turister på kortere turer, de er fossile. Dette må vi gjøre noe med tenkte Leif A. Stavøstrand i 2015. Han er sjef for Evoy Med bakgrunn som sjøkaptein, skipsingeniør og en MBA fra Handelshøyskolen på toppen var det ikke noe i veien med båtinteressen, men framdriften måtte bli mer moderne.

Se mer

6/24/2020

Teknisk sett

Episode 277: Corvus Energy og elektrifisering av skipsfarten

Se mer

3/2/2023

Teknisk sett

Luftbobler i vannet skal få fart på båten | #478

Luft er sterkt undervurdert i vannet, mener Carl Fredrik Rehn i SESX Marine Technologies. Med luftbobler reduserer de friksjonen mellom skrog og vann, resultatet er kraftig nedgang i drivstofforbruket.

Se mer

9/7/2023

Teknisk sett

Elektrisk verdensrekord til sjøs | #508

Vi har snakket med Leif Stavøystrand tidligere. Siden den gang har elektrifiseringen skutt ytterligere fart - også til sjøs. Under Båter i sjøen ved Aker Brygge i forrige uke fikk Evoy og de andre elbåt-utstillerne sågar sin egen lille havn slik at de lett kunne tilby nysgjerrige ut på prøvetur i sensommerværet.

Se mer

4/15/2017

Teknisk sett

Episode 65 - Slik blir batteriene bedre og billigere

I ukens podcast ser vi på batteriteknologien, hvordan den utvikler seg og ikke minst: Hvordan det skal bli billigere og mer effektivt. Hydrogen og brenselsceller er en viktig del av dette bildet, og vår gjest Martin Kirkengen, avdelingsleder energisystemer ved IFE, tror folk vil bli overrasket over hvor mye som vil skje på hydrogenfronten de neste årene. Generelt mener han at mange er overoptimistiske på hvor mye vi skal klare å forandre på fysiske og kjemiske lover, samtidig som det mangler forståelse for prispotensialet som ligger i masseproduksjon.

Se mer

5/30/2019

Teknisk sett

Episode 195 - Miljøpolitiker med forretningssans

Om et par år vil nær halvparten av norske ferger være elektriske, og nå utvikles hybride hurtigbåter på hydrogen og batteri. Statssekretær for Venstre i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar, ser at behovet for å redusere klimagassutslipp er i ferd med å gi norsk verftsindustri en ledende posisjon i verden. På internasjonale konferanser merker han en stor interesse for den norske satsingen. Godt hjulpet av Vegvesenets offensive satsing har bedrifter som utvikler energilagring og fremdriftssystemer på kort tid skapt en aldri så liten flytende revolusjon. Over 70 elektriske ferger er bare starten. I dag snakker vi med Atle Hamar, en ekte næringspolitisk miljøentusiast.

Se mer

3/16/2017

Teknisk sett

Episode 61 - Miljøvennlige skip

Mens hele Oslo måtte holde dieselbilene hjemme, kunne skipene ved kai forurense tilsvarende 1700 biler hver. Nærskipstrafikken slipper ut store mengder NOx, svovel og partikler, og bruker en olje så seig at den må varmes opp for å holdes flytende. – Det er ikke noe stilig med dette, fastslår Jan Moberg i ukens podcast. Men det skjer mye spennende miljøutvikling i skipsfarten, og denne gangen har vi fått med oss skipsfartsreporter Tore Stensvold i TU for å fortelle mer om utviklingen. For nå finnes det vellykkede prosjekter med både gass og batteridrift, og ikke minst med landstrømanlegg som gir stor effekt for det lokale miljøet. Vegvesenet har faktisk vært en viktig pådriver for den nye utviklingen, ved å stille store miljøkrav til anbudsaktørene. Slike krav fra oppdragsgivere og myndigheter blir vesentlig for videre miljøframdrift, tror vårt podcastpanel.

Se mer

Laster