12/13/2017

Episode 100 - Vi feirer med Napoleonskake!

Teknisk Sett podcasten feirer 100 episoder med Odd-Rikard Wallmoth og Jan Moberg. De ser tilbake på spådommer om energi, elbiler, autonomi, AI og helse. De tror at olje og stempelmotorer vil forsvinne i privatbiler, og at hydrogen vil bli viktig for transport. De er spente på fremtiden med AI, CRISPR-teknologi og videre utforskning av den periodiske tabellen. De besøker Silicon Valley og Consumer Electronics Show i Las Vegas for å lage podcaster og møte teknologi-folk.

00:00

Podkasten feirer 100 episoder og diskuterer spådommer om fornybar energi, elektrifisering av transport og fremtidige teknologiske fremskritt.

12:44

Norge baner vei for småflyreiser fra småflyplasser og nye motorer som kan revolusjonere effektiviteten i flyindustrien.

17:16

Diskusjonen fokuserer på utviklingen av autonome kjøretøy, kunstig intelligens og deres potensielle innvirkning på samfunnet og helseteknologi.

23:22

Podkastens utvikling inkluderer interessante episoder og gjester, samt kommende besøk i Silicon Valley for videre utforskning.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan! Hei Odd-Rikard, og mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard? Ja? I dag skal vi feire. Vi skal det. Ja, ser du jeg har tatt med noe vi kunne feire med. Ja, det er jo fantastisk. Det er jo...

Det er jo fra min favorittgeneral. Det er akkurat det. Det var derfor jeg valgte en kake som er fra din favorittgeneral, nemlig Napoleon. Napoleon, ja. Og Keiser også. Hvorfor er han favoritten din? Nei, altså, Napoleon gjorde jo mye jævlig, men han gjorde også mye bra. Altså, han var jo, han var ikke bare herfører og alt det der. Han var en flink lovgiver. Og han brakte jo

Jeg rover av masse stater han brakte på en måte det gamle Tyskland inn i moderniteten. De fikk moderne lover, kod Napoleon. Det er... Vi skiller mot Napoleon-deltak. Nå er det jo ikke Napoleon vi skal hylle, selv om du er på spor av det. Men vi skal rett og slett hylle at vi har laget hundre podcast-episoder. Det skal vi. Det har gått fort.

Det har gått fort. Det er vel litt under to år det igjen. Vi har 52 per år. Det er riktig. Ja, det er helt riktig. Men i hvert fall, her er vi på 100, og vi har jo tenkt å lage 100 til. Men

Jeg tenkte at vi i dag kunne ta et lite tilbakeblikk på en del av spådommene vi har gjort. Du, er det lov å snakke med mat i munn her? Det kan du. Jeg synes det blir veldig fristende. Jeg ser du har lagt den på høykant og skjærer med gaffel her. Ja, nå må jeg legge napolonskaka ned for å få ordentlig grep om den. Ja, det er veldig bra. Jeg har med ekstra servietter også hvis det skulle bli noe. Men...

Det er jo en del temaer vi har vært innom på disse hundre som fortjener litt ytterligere oppmerksomhet. Vi har vært igjennom veldig mye, men noe krever jo... Nå har vi vært igjennom mange ganger. Det kommer til å fortsette. De favoritttemaene vi har tenkt å liste opp nå, de kommer til å gå igjen også. Det er vi helt sikre på. La oss begynne på toppen. Vi har snakket mye om energi, sol...

Vind, hydrogen og energilagring i batterier, og ikke minst både prisfall og annet. Ja, og det er vel kanskje verdt å legge med. Vi har ikke snakket så mye om olje. Vi representerer kanskje Norge etter oljen vi har her i podcasten. Nei, vi har ikke snakket så mye om olje. Vi har ikke det. Nei.

Men vi er veldig fascinert av fornybar energi. Veldig. Det må vi vel si. Det er helt riktig, og det er egentlig ikke for å disse det som har skjedd ute i Nordsjøen og alle rikdommen vi har fått av det. Det er masse flott teknologi som er utviklet der. Absolutt. Men når du ser på det som skjer nå, teknologisk med løsninger og sånn, så er det jo så elegant. Det er så enkelt. I tillegg er det jo miljøvennlig. Ja.

Hvem skulle tro at du begynte å sette opp en svær vindturbin og at du kunne høste så mye energi? Og det solcellene som kom kommersielt til hytter på 78 år, at det skulle bli så stor skala på det? Nei, det er vel det enorme prisfallet og litt virkningsgrad. Det er fremfor alt prisfallet. Ja. Og det er så fascinerende.

Tidopple produksjon så dropper prisen utrolig mye og den fortsetter jo. Ja, og det er jo et viktig poeng her er jo at disse prisfallene vi ser både på vind og på sol er jo

I veldig høy grad fordi ting blir industrialisert. Ja, det er det som er hemmeligheten bak det. Ikke så mye i virkningsgraden. Men den også, det hjelper selvfølgelig. Altså hver halve prosent de får ut av i solceller er jo bare mind-boggling mye bedre. Og jeg tror jo på at vi i løpet av noen år skal se et ordentlig jobb i virkningsgraden på solceller.

Kanskje to skiktceller som får utnyttet mer av lyset. Men når du snakker om ordentlig jump, altså de er i dag rundt 20 prosent virkningsgrad. Så kanskje ser vi mot 30 da. Kanskje litt mer. 50 prosent forbedring er jo et ordentlig jump. Det er fantastisk. For solcellene i sånne anlegg, det er jo bare en liten del av at det er alle mykker som skal til for å bygge en sånn solpark.

Så man kan bytte ut cellene om noen år og få skapt 50% mer strøm? Da er det stort. Ja, men vi må jo, altså dette er jo superspennende, også fordi at nå er jo allerede sol antagelig den billigste energiformen å bygge ut. Ja.

Og vi har jo bare sett starten, altså nå trenger man ikke velge sol lenger bare for å tenke på miljø og klima. Nå er det faktisk i mange tilfeller det rimeligste. Det er det rimeligste å bygge ut i dag, sier Bloomberg, og så sier de at det er faktisk billigere i 2030 å bygge ut enn å drive de gamle fossile.

Ja. Og det er skriften på veggen også. Ja, da er det jo lenge før det så blir det ulønnsomt å bygge nye fossile, og det er vel også kommet et punkt hvor det ikke blir lønnsomt å bygge ut ny vannkraft i Norge. Ja, det gjør det litt avhengig av prosjektet selvfølgelig. Ja, men den suverene situasjonen vi har vært i som nasjon, som en av de få virkelig gjennomførte fornybare landene i verden,

Jeg synes det får for lite oppmerksomhet, at vi har vært fornybare på strømsida i halve herrens år, mens andre land har banka løs med kull og kjernekraft og olje og gass. Vi har jo ikke helt forstått hva som har gått for seg der ute, og det er kanskje noe av mangelen på forståelse på hvor viktig tross alt, spesielt når gassforsatt kan være på kontinentet, på å bytte ut kull.

Det er jo gass som i stor grad gjør at CO2-utslippene dropper i en del industrialiserte land. Spesielt England har jo hatt mye utslipp. Ja, og USA ikke minst. Gassen som herstatter kull. Uansett hva Trump med de små hendene sier. Men, Oddrik Arte, det er fortsatt en stor ulempe med både fin og sol. Og det er jo det at plutselig så blir det mørkt, og så blåser det ikke lenger. Hva gjør vi da?

Det er jo fordelen med de andre energiformene, at de kan virke uansett vær og vind. Og da har vi selvfølgelig det samme deilige prisfallet som har pågått i mange år, som kanskje Elon Musk må få ta æren for å ha fått enda mer fart i da.

som er elektrifisert i bilen, det er jo bare helt fantastisk. Og hvor fort det går nå. På batterier? På batterier, ja. Og så kan vi vel kanskje håpe på et lite jump der, altså i lagringskapasitet. Det er mange som peker på at det kanskje kommer til å doble seg. Dette er vel, men tror du det kommer fort nok til at hydrogen blir utkonkurrert som kilde for elvedrift?

Jeg tror at vi i mange sammenhenger trenger hydrogen av flere årsaker, fordi at du kan lage hydrogen på sånne remote plasser hvor det er mye vind, ikke sant? Og du kan tappe det. Det skal mye til at det står nok batterikapasitet tilgjengelig overalt for å

for å bli fylt opp med overskuddsenergi. Ja, men er jo hydrogen fantastisk. Særspersonbilen tror vi blir elektrisk i USA. Jeg tror vel det, ja. Jeg tror hydrogen kommer for sent, på tross at det skjer mye interessant på hydrogen også. Men det kan godt være at på lang, og så trailer og sånt, kan bli interessant på hydrogen. Ja, Nikola-konseptet i USA er jo hydrogenbasert. Det er det, ja. Og det er klart, store solcelleparker med

med hydrogenproduksjon. Det er interessant, fremfor å bygge svære kraftledninger etter en sted. Ja, eller overskuddskraft, da, så kan det jo brukes til noe. La oss gå over til bil, da. Vi har jo...

Vi har vel egentlig sagt at det er elbilen som tar over. Jeg tror det er åpenløst for alle. Det er ikke en sånn revelation som vi avslører. Men det har jo likevel gått trekt med modellutvalg og den type ting. Ja, altså det her er jo

Bilindustrien skal legge om Jeg tror Tesla var jo Noe for seg selv Og så har jo Volkswagen og Mercedes Eller andre skjønte Det første de gjorde var å elektrifisere Det de hadde, ikke sant? E-Golf og Mercedes Det blir jo ikke noen spennstige modeller av det Nei da, men de selger bra Men de bygger jo nye plattformer Som kommer etter hvert nå Og det er jo elbilplattformer Du må nemlig jo konstruere en elbil på en annen måte Enn en stempelmotorbil

Og her er det jo også vært å nevne, jeg leste senest i dag at Beijing Automotive Group går totalt over til LI 2025 i sin produksjon. Og Kina leder an plutselig nå på dette feltet. Ja, som de leder an elektrifisering av buss, ikke sant? Det går jo tusen elektriske busser i Europa, det går 200.000 i Kina.

Ja, nå har jo både Oslo og Drammen nær oss her, er like før de starter med elektrifisering av buss. Ja, i desember så begynner prøveprosjektet. Ja, det har jo egentlig gått fort. Ja, altså ikke relativt til Kina, men i Europa så har det gått fort, og så kommer det til å gå og skje veldig mye nå da. Nå er vi inne i høygiret.

Det er et skifte som har kommet for å bli, tror du ikke det? Du må tenke deg ekstra godt om hvis du kjøper nye dieselbusser nå. Jeg tror veldig få tenker i de baner. Nå er det jo sånn at en buss ikke nok blir avskrevet på relativt få år.

Og de er relativt miljøvennlige Selve bussene De har jo AdBlue og de har mye Rale-mic Ja, jeg ser det Men jeg var på en bussmessa for en tid siden i Belgia Og så på de store monster-motorene Det er så mye deler i Det er helt ufattelig Det er en dieselmotor da? Det er jo et par tusen deler i en sånn motor, tenker jeg Ja, det er mer Hvor mye?

Hvor mange er det i en elmotor? Det er faktisk bare en. En bevegelig del, ja. Det er litt mindre enn det vi har. Og så er det et par lager, og det er også litt gir, da, skal det sies. Men bare der gir jo svaret seg selv. Det gjør det. Og så er det mye mer behagelig, vet du. Ja.

Før vi går på autonomi, for det må vi også snakke et par år om, så er det jo sånn at det er jo ikke bare bilen som elektrifiseres, som du sier. Vi har jo snakket også om buss, om du var inne på. Det skjer jo rundt oss nå. Hvor mange busser er det Oslo eller Ruter kommer med? De kommer med seks nå på det testprosjektet. To kinesiske altmetere og fire fra polske Solaris.

I tillegg har vi da ferger på Vestlandet som er fullelektriske, allerede i drift, og det kommer flere. Det er snakk om skip, og det er snakk om tog. Ja, jeg tror vel at hvis skip, da begynner vi å trenge hydrogen. Ja. Hvis du kan kjøre relativt langt, og det gjelder tog også. Men der har vi jo vært inne på at de store skipsmotorene er jo tross alt mer effektive da.

Ja da, for all del de er jo opp i 50%. Når du får diesel-elektrisk, hvor de går på optimal turtal og den type ting også. Så hjelper det selvfølgelig. Da får du i hvert fall glede av energien i fossile brennstoffer i mye større grad enn du får i en bil. Men tog, der tror du hydrogen har en god mulighet? Ja, det virker sånn. Og så da, det siste som er på himmelen her er jo elektrifisering av fly. Ja.

Det ville vi ikke trodd for bare kort tid siden. Nei, det er jo et ganske interessant konsept det som kommer frem nå. De kommer til å starte på små flyplasser og fly mellom de. Også er det jo mange som sier at det kan ødelegge markedet for tåg, altså høyhastighetståg og hyperloop og sånne ting. For det her har vi infrastrukturen.

Småflyplassene er jo der. Ja, altså Norge er jo en bra provengrad. De skal ikke fly fra Gardermoen til Værnes, de skal fly fra småflyplass til småflyplass. Med småfly i starten, ikke sant? Det er jo poenget. Når kommer de første brukbare modellene? Ja, litt over 2020. Vi begynner å snakke om de små, og så kommer det større og større ut over 20-tallet. Men da snakker du om en 10-12-15 passasjerer i starten? 12.

12 er det vel snakk om i starten, ja. Men så har vi en sånn dark horse, ikke sant? Det er mange som peker på at batteriene kan få et ordentlig jump med fast elektroder allerede over 2020. Og hvis du da kan halvere batterivekta, da vil jo det skje magiske ting med flyet, altså.

Nå vil jo noen av de som følger oss tenke at ok gutter, dere legger bare opp til å nok en gang si at stempelmåten er død. Ja, det har vi sagt mange ganger. Men jeg skrev jo en sak i siste nummer av Teknisk Ukeblad om at det som er i ferd med å se på stempelmåten

Ja, jeg har holdt på å stoppe den. Ja, det skjønner jeg godt. Mazda skal ut med sin HCCI-motor om to år. Forklar HCCI. Det betyr at du har en veldig homogent fordelt blanding som ikke sprøytes inn i sylinderen, men som komprimeres homogent og som eksploderer. Du får dieseltenning. Ja, du får dieseltenning. Du får kompensjonstenning i en bensinmotor.

Men da er det ikke sånn at du har en flammefront som brer seg ut. Det smeller av samtidig alt sammen. Mye mer effektivt. Mye mer effektivt. Og det gjør at du kan kjøre på en ekstremt magre blanding. Men da blir motoren litt død igjen, så da må du gi på litt mer, og da må du åpne spjellet mer, som er den store viktingsgraden synderen i en bensinmotor. Men da slipper du motstand. Da slipper du motstand. Og så øker viktingsgraden. Så den kan øke ganske betydelig.

Jo mer gass du gir, jo bedre virkningskrav får du. Ja, og så har de selvfølgelig løst dette problemet med HCC-motoren, som alltid har vært et problem. At den ikke funker på lavturtall og høyturtall, og det har de løst. Ok, da tar vi og bruker den pluggen da. I deler av turtallsregistret? I deler av turtallsregistret, ikke sant?

Også har du Nissan som nå kommer med en motor med variabel kompresjonsforhold i USA nå i første gang. Også har du svenskene med Koenigsegg og du kan si at Svernrud Bård Eker som kommer med det her fantastiske topplokket med trykkluftdrevende ventiler. Sånn at du kan regulere ventilene med en datamaskin sånn som du kan regulere innsprøyting og tenning med en datamaskin. Og da er motoren helt kontrollert av datamaskinen.

Og mange sier at du kan få en bensinmotor til å komme opp i 50% fysisk. Ja, men hva snakker vi om av extension of life da? Altså tross alt, dette er jo... Nei, altså det er klart at de kan jo tyne litt mer ut av den, men jeg tror at den er død. Det er en pro-long life-strategi, det er ikke en survival-strategi. Neida, de...

du får en sånn pose ekstra med næringsstoff i armene. Men vi gikk fra 20 år og nærmest 15 hver spådommen din i dag for stempelmotorene i privatbil. La oss ta det først. Nei, jeg tror at i 2030 så er det vel ingen, i Norge i hvert fall, som kjøper seg noe med stempelmotor. Den tror jeg er borte lenge for det. I en del land så vil det være...

noen igjen. Jeg tror det kommer til å skje mye hårdt enn folk tror. Det du ser som en prognose på 20-40 og sånn. Forget it. Det skjer ikke. La oss dra innom før vi forlater bilautonomi. Fordi den er jo ikke avhengig av elektrifisering. Det er vi jo enige om. Og det er jo kanskje

enda viktigere. For det drar med seg så mange effekter. Det gjør at du kan, for det første her vil det jo være en lang overgangsperiode, for det kommer til å rakle biler rundt med manuell styring i minimum 20 år enda.

Men når alt er autonomt, så vil du kunne regulere trafikken på en helt fantastisk måte. Ja, det er de som sier at den siste er født som kommer til å ta sertifikat i Norge. Ja, jeg tror det. Jeg husker ikke hvem som sa det. Nei, men du vet, det kommer ikke til å være lov å kjøre bil selv om 20 år, tror jeg. Og kollektivtransporten begynner jo allerede med prøveprosjekter nå, men det er små, ikke nok saktegående busser nå.

Så det blir en sånn blør i grense mellom hva som er kollektivtransport og hva som er bilisme. Jeg har jo tidligere ment at elektrifisering og autonomi går hånd i hånd, fordi det er begge to, altså er det innovasjoner og de selskapene som omfavner det ene kan lettere ta med seg det andre. Men du har jo vært og snakket med

Med doktor Bors? Ja, de mener at autonomi er en større, viktigere bølge, og den er ikke avhengig av elektrifiseringen. Nei, det er den jo ikke, men de mener at dette tar av selv for de fossile produsentene. Ja, de ser for seg at dette kommer separat, og det tror jeg de har rett i.

Det bringer oss over til neste tema, nemlig dette med smartness og smarte systemer, og ikke minst IoT, for et autonomt kjøretøy må jo ha evnen til å lære. Disse systemene må det i hvert fall. Kjøretøyene skal snakke både med hverandre og med veien, og det blir mye Internet of Things, og mye 5G, og mye greier. Nå kryper jo...

AI innover også, altså artificial intelligence. Og du vet det her om uka, når denne Google AI-devisen slo verdens sjakk-smarteste datamaskin, som var stappet full av kunnskap og programmer, og så bare på fire timer så lærte den seg med et særlærende system. Fire timer, du. Så lærte den seg det her, og så slo den.

Og den har slått mennesker i 20 år, den vi snakker om. Ja, og nå fikk den sin overmann. Nå fikk den sin overmann i AI og læring.

Ja, og da snakker vi om alt mulig egentlig. Her var det sjakk, vi snakker om diagnosestilling for medisin, vi snakker om smart trafikk som vi var inne om, smarte hus. Smarte byer, alt blir smart. Dette går jo fort. Trusselen da, Rikard, vi har snakket litt om det. Skal vi være redde for dette her?

Ja, the jury is out. Det er mange glupinger som mener at dette er det farligste som har skjedd, at det er farligere enn atomvåpen. Jeg vet ikke. Jeg må si det. Er du litt bekymret? Nei, jeg tror jeg er. Vi må jo programmere aggresjonen i de her maskinerne for at de skal utrydde oss. Men når de blir selvtenkende, så kan de jo programmere litt av hvert selv. Eller programmere de til å spise koreanskake. Vi har jo allerede mistet oversikten over hvordan de lærer.

De er i programmene, vi klarer ikke å grave oss til bånd i hvordan de kommer med den slutningen. Så de er blitt rimelig autonome allerede. Og gir det ti år til da, Jan. Jeg har jo sagt det tidligere, men jeg synes det er litt skummelt å se på den siste versjonen av Boston Dynamics sin robot, og tenke på at her får du litt... De har ikke fått maskingevær enda. Nei, men...

la oss spise Napoleonskake mens vi kan. Men for all del er det veldig mye positivt i dette også. Helse, vi kommer inn på det. Her, siden vi snakker om disse kunstige systemene, så har vi jo

vår egen helse er på andre siden. Vi har lært å klippe DNAer. Ja, den er i siste utviklingen, så den kommer etter år 2000. Med CRISPR og alt det her. Den kommer jo faktisk i 2012. Det er jo helt mindboggling. Det endrer alle premissene for hvordan vi behandler sykdom i året fremover. Men vi er i startkropa her nå. På noe helt nytt.

Ja, det er jo superspennende. De lager selvlysende katter, og de fikser det ene og det andre. Ja, og du sa en første generasjon som ikke får selvvikta til født nå. Jeg tror kanskje at en første generasjon som kanskje ikke trenger å dø snart er født. Snart er født, ja. Ja, og det blir et mer politisk spørsmål om vi skal fjerne folk. Hvordan vi ordner dette. Ja. Ja, og ikke bare dem. Vi har også vært inne på, for å ta...

Døden og antibiotika som ikke lenger virker så godt, som fører til mange dødsfall, den er jo kanskje ferdig med å bli løst, til og med her i Norge. Og det er jo helt fantastisk. Det er jo Nobelprismateriale. Det kan det være, ja, hvis det her lykkes. Og Rikard, det er mye vi har snakket om. Et tema som jo er fantastisk, der vi bare har begynt, men har mye igjen, det er jo den periodiske tabellen. Ja.

Vi har kommet til stykket, og vi har tatt mange av de viktige grunnstoffene med lavt ned på skalaen, men det er mye moro igjen der igjen, og det skal vi komme tilbake til. Ja, og bare de temaene vi nå har snakket om her innledningsvis, trenger vi jo en hel masse av disse grunnstoffene for å gjøre det. Vi gjør det. Nei, dette er veldig, veldig, veldig spennende. Jeg må jo også nevne da at, hold opp fingrene dine nå, det er ingen skader, her ser jeg, jeg ser ingen skader. Jeg blir ikke i dag, jeg.

Elektroverket ligger jo ditt hjerte veldig nær. Ja, det gjør det. Og det går på batteri. Nå med batteri. Altså har det ledning så er det ikke så morsomt lenger. Nei, det blir ikke morsomt om det blir autonome heller. Jo, det vil jeg ikke anbefale. Kutt. Autonom stiksag. Nei, og der skjer det jo utrolig mye som henger sammen med den utviklingen vi snakket om på batteri spesielt da.

Vi har snakket om et hett tema ute i befolkningen, nemlig DAB, digitalisering av radio. Vi er jo begge glad i DAB. Ja, det har blitt veldig bra etter at de nå har skrudda FM. Men jeg ser også, det overrasker meg hvor mye aggresjon har oppstått. Dette er jo bare en teknologiovergang. Men det er mye følelser. Det er som om alle skulle blitt tvunget til å kaste CD-en eller LP-plata eller noe sånt. Nå...

Nå må vi bare gjennomleve det. Og så ser jeg at det er stor bråke når NRK har mistet mange lytter og klart det. Folk har jo fått en hel haug med alternative kanaler. Ja, det er det ene. Det andre er jo at de må kjøpe seg nye apparater. Alle har vel kanskje ikke gjort det enda? Ja, nå er det solgt rundt fem millioner apparater, og det renner jo ut av butikkene nå. Men det er mange biler som står igjen nå. Det er jo ikke vanskelig lenger.

Hvis du skal trekke fram en eller to episoder fra disse første hundre, hva er spesielt?

Nei, det mest spesielle vi har laget, Jan, det er vel den om veivakselen. Det var jo din idé, da. Jo, men jeg skulle jo bare sette deg ut og tenke at her har jeg funnet et tema hvor du ville sagt nei, det hopper vi over. Men det gjorde du ikke. Nei, nei, nei, det er veivaksel. Veivakselingens betydning for... Det er jo helt fundamental. Hvordan vi klarer å flytte energi mellom roterende og linjær bevegelse, det er jo...

Vi hadde ikke vært her i dag, hadde ikke vært ved Værvaksen. I løpet av neste hundreepisoden skal jeg kanskje prøve å sette deg ut en gang til, men jeg skjønner det ikke blir lett. Det gjør det ikke. Avslutningsvis, vi har hatt mange gjester, og de skal vi også ha flere av. Ja da, vi skal ha det. Vi har vært ute i det yttre rom. Med Erik Tannberg og Erik Knut. Ja, dette er jo folk som liker å sveve ut i atmosfæren og videre. Ja, de kommer ikke til på jorda med det første. Og så har vi hatt en del CTO'er.

Hydro og Elkem og en del andre. De er ikke ferdigtappet for kunnskap de. Og så har vi makset grunnere. Og de blir det faktisk stadig flere av. Ja, og det så vi på Norwegian Tech Award. Hvor mye flott teknologi som er utviklet her i Norge. Ikke bare av norske eier, men eierskap. Men du verden, det skjer mye spennende. Det skjer veldig mye spennende.

Og noen ganger er det bare oss, sånn som nå. Og neste år, Riddikard, så starter vi egentlig i et sted jeg vet du ynder å gå rundt og traske og se og snakke og pose deg. Silicon Valley. Silicon Valley, ja. Det der var vi i fjor. Da så vi opprinnelsen til Silicon Valley i HP-garasjen. Og så var vi utenfor huset til Steve Jobs. I år skal vi tilbake i starten av januar, et par dager.

Da skal vi få oss noen bedriftsbesøk og litt mer folklore. Og så drar vi til Consumer Electronics Show i Las Vegas. Der skal vi lage podcast. Der skal vi lage podcast, snakke med folk. Og så skal vi prøve å se på alt det andre som skjer, ikke bare på TV og headset. Nei, det skjer jo så utrolig mye innenfor både helse og energi og alt mulig rart. Robotisering i OT, og der er det mange norske selskaper.

Da får vi bare ønske våre følgere lykke til med nye 100 episoder. Det lover vi det skal komme, og vi starter på nyåret da med Cess og Silicon Valley.

Nevnt i episoden

Teknisk Sett

En podcast fra TU, vertskap for episoden

Teknisk Ukeblad, podcastens hjem

Odd-Rikard Wallmoth

Teknisk Setts vert, deltar i diskusjonen

Jan Moberg

Sjef i TU, Teknisk Setts vert, deltar i diskusjonen

Napoleon

Napoleon Bonaparte, en historisk skikkelse nevnt i forbindelse med Napoleonskake

Napoleonskake

En kake som ble servert for å feire Teknisk Setts 100. episode

Kod Napoleon

En lov som Napoleon innførte

Oljebransjen

Diskusjon om oljebransjen i Norge og omlegging til fornybar energi

Nordsjøen

Området der mye olje og gass utvinnes i Norge

Vindturbiner

En fornybar energikilde, positivt omtalt for sin effektivitet

Solceller

En annen fornybar energikilde, positivt omtalt for sin effektivitet og prisfall

Bloomberg

Et finansielt nyhetsbyrå som har rapportert om solenergi og prisfall

Elon Musk

Gründeren bak Tesla og SpaceX, nevnt i forbindelse med elektrifisering av biler

Elektrifisering

En viktig trend i bilindustrien, som spås å dominere i fremtiden

Hydrogen

En energikilde som kan bli viktig for langdistansetransport, men fortsatt under utvikling

Tesla

En bilprodusent som er pioner innenfor elbiler

Volkswagen

En bilprodusent som har investert i elbiler

Mercedes

En bilprodusent som har investert i elbiler

Beijing Automotive Group

En kinesisk bilprodusent som går over til elektrisk produksjon

Kina

Et land som leder an i elektrifisering av busser

Oslo

By i Norge som starter prøveprosjekt med elektriske busser

Drammen

By i Norge som starter prøveprosjekt med elektriske busser

Ruter

Selskapet som driver kollektivtransport i Oslo

AdBlue

En teknologi som reduserer NOx-utslipp fra dieselmotorer

Solaris

En produsent av busser

Autonomi

En teknologi som gjør biler selvkjørende, spådd å bli dominerende i fremtiden

Internet of Things (IoT)

En teknologi som kobler sammen enheter og systemer, viktig for selvkjørende biler

En ny generasjon mobilnettverk som vil støtte IoT og selvkjørende biler

AI (Artificial Intelligence)

Kunstig intelligens, spådd å ha stor innflytelse på ulike felt

Google AI

En kunstig intelligens utviklet av Google, som har slått verdens beste sjakkdatamaskin

Boston Dynamics

Et selskap som utvikler roboter, som nevnt som et eksempel på fremskritt i robotikk

CRISPR

En teknologi for genredigering, som kan ha stor innflytelse på helse

Nobelprisen

En prestisjefylt pris, nevnt i forbindelse med CRISPR-teknologiens potensiale

Antibiotika

Medisiner som brukes til å bekjempe bakterier, nevnt i forbindelse med utviklingen av resistens mot antibiotika

Den periodiske tabellen

En tabell som viser alle kjente grunnstoffer, et tema som skal utforskes videre i podcasten

Silicon Valley

Et område i California kjent for teknologiselskaper, som Teknisk Sett skal besøke

Et teknologiselskap som ble grunnlagt i en garasje i Silicon Valley

Steve Jobs

En av grunnleggerne av Apple, som bodde i Silicon Valley

Consumer Electronics Show (CES)

En stor teknologimesse i Las Vegas, som Teknisk Sett skal besøke

Norwegian Tech Award

En prisutdeling for teknologi i Norge

Erik Tannberg

En gjest i Teknisk Sett, som er interessert i romfart

Erik Knut

En gjest i Teknisk Sett, som er interessert i romfart

Hydro

Et selskap som driver med energiproduksjon, nevnt i forbindelse med gjester i Teknisk Sett

Elkem

Et selskap som driver med produksjon av silisium, nevnt i forbindelse med gjester i Teknisk Sett

DAB

Digital lydkringkasting, et tema som har vært diskutert i Teknisk Sett

NRK

Norsk rikskringkasting, en radio- og fjernsynskanal i Norge

Veivaksel

En del av en forbrenningsmotor, et tema som ble diskutert i Teknisk Sett

HCCI (Homogeneous Charge Compression Ignition)

En forbrenningsteknologi som kan forbedre effektiviteten til bensinmotorer

Mazda

En bilprodusent som utvikler HCCI-motorer

Nissan

En bilprodusent som utvikler motorer med variabel kompresjonsforhold

Koenigsegg

Et svensk bilmerke som utvikler innovative motorer

Svernrud Bård Eker

En norsk designer som har utviklet innovative motorer

Elektroverket

Et selskap som leverer strøm, nevnt i forbindelse med Odd-Rikard Wallmoths interesse

Stiksag

Et verktøy som brukes til å sage, nevnt i forbindelse med autonomi

Koreanskake

En kake som ble nevnt i forbindelse med AI og hva den kan programmeres til å gjøre

Deltakere

Host

Odd-Rikard Wallmoth

Host

Sivilingeniør Gry Johanne Åmodt i Statskraft leder Statkrafts strategienhet Global Drivers. De analyserer og overvåker kreftene som driver markedene for fornybar energi og hun mener bestemt at det er mulig å nå målene vi har satt oss med den teknologiske utviklingen som pågår. Vi kan til og med nå 1,5 gradersmålet om vi samarbeider litt. For i Statskrafts lavutslippsscenario ser de mye teknologiutvikling, prisfall på fornybar kraft, og få hindringer. Hun mener den offentlige debatten er for pessimistisk. Vi trenger å se lyset, for dette kan gå, sier Gry Johanne Åmodt i dagens Teknisk Sett.

Se mer

Laster