6/22/2017

Episode 75 - Slik er årets fritidsbåt-trender

I denne episoden av Teknisk Sett snakker de om fritidsbåttrender. De har intervjuet Hans-Petter Slang, daglig leder i Nordkapp Boats, om dagens trender i båtmarkedet. Slang forteller om den sterke daycruiser-trenden, den økende populariteten til påhengsmotorer og den stadig viktigere rollen design spiller i båtkjøp. Han diskuterer også utfordringene med å være båtprodusent i Norge i møte med internasjonale konkurrenter.

00:00

Podcasten diskuterer sommerens båtrendene og markedet, med fokus på design, motorutvikling og endringer i båtkjøpspreferanser.

07:05

Podcasten diskuterer utviklingen av båtmotorer, utfordringer i båtprodusjon, og fremtidige drivstoffalternativer for bærekraftig maritim transport.

12:25

Risikoen i båtbransjen øker, noe som påvirker modellutvikling og produksjon betydelig.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TV. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TV. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan. Hei Odd-Rikard.

Og Rikard, det er sommer. Ja, det er det, Gitt. Det har vi merket. Det ble varmt i går. Det ble varmt i går? Ja, så nå er det her. Det er jo en viktig del av sommeren, dette med å bli vektløs innimellom. Ja, og det skal litt til. Ja, det skal litt til for oss, ja. Ja, men det får det til med båt og litt stor motor og komme opp i plan og litt sånn. Ja, og når da liksom hopper over bølgene, da flyr vi. Veldig bra. Så vi tenkte rett og slett å snakke litt om båt i dag.

Og for å få hjelp til det og for å snakke litt om trendene og hva som skjer i båtmarkedet og modeller og sånn, så har vi fått med oss daglig leder i Nordkapp Boats, Hans-Petter Slang. Velkommen Hans-Petter. Takk for det. Vi er jo to karer her som kjører litt båt om sommeren, men vi kjøper ikke ny båt hvert år. Du selger jo ny båter hvert år. Og hva er trendene nå? Hva er det folk vil ha? Hva er det dere lager?

Vi lager jo fritidsbåte fra 17 til 28 fot, og

Vi må vel si det at det skjedde noe på trenden. Den største radikale endringen, den fikk vi vel rundt 2009 for siste gang. Og siden 2009 så kan vi vel egentlig si at storbåtssalget, det har aldri kommet ordentlig i gang igjen etter finanskrisen. Det er nok det segmentet som vi er sterke i, som har peka seg ut for å

Storvåten, da tenker du på de virkelig store på 30-foten? Ja, da tenker jeg på båter med innbordsmotor fra 30-foten oppover, som var veldig, veldig populært midt på 2000-tallet. Det var brennmettmarked og stor omsetning. Det er nesten borte nå, og det har vært sånn siden 2009-tallet.

I dag er det nok helt klart, det er daycruisere med poengsmotor, det er skjergårdskipper og bob-rider, og den type båt som dominerer markedet. Men til en del kan det se ut som produktutviklingen i det segmentet virkelig har skutt fart. Det er jo nesten nye modeller hvert år nå.

Ja, det er nok ikke bare nesten. Det er nok nye modeller hvert år, og det er helt riktig som du sier. I segmenter som er populære så gir det jo også rom for utvikling. Sånn er det veldig ofte. Vi ser jo det at påingsmotor eller outboarder har blitt mer og mer vanlig de siste årene, også på litt større båter. Og det presser også frem utvikling på motorsiden, som vi ser på som veldig hyggelig selvfølgelig.

Hva er de par største eller mest vesentlige utviklingene nå de siste par årene da, på det type modellspekter som folk flest kjøper?

Det vi kan trekke frem der er vel at design har fått mer betydning enn det det hadde for 10-15 år siden. Folk er mer opptatt av både egenskaper, men ikke minst funksjon og hvordan det ser ut. Så gamle ting, det ser dere ikke godt lenger. Akkurat nå skal det være både kult og funksjonelt og se stilig ut i det hele tatt?

Ja, du treffer nok spikeren ganske bra på huet der. Det skal se bra ut, og ikke minst, det skal fungere. Livssyklusen blir bare kortere og kortere. Men betyr det at bruktmarkedet sliter litt i forhold til nybåtssalget? Nei, jeg vil ikke akkurat si det. Bruktbåtmarkedet har jo tradisjonelt sett vært sterkt, og det ser ikke ut som det er noen veldig stor endring på det.

Men bare for å gå litt inn på enkelt detaljer her, hvis vi begynner med skråget. Dere har jo da modeller i et spekter fra 17-28 fot, som du sier. Det er jo den tradisjonelle V-bunnen som er hovedskråget fortsatt? Ja, det vil jeg absolutt si. Det er de tradisjonelle prinsippene som er dominerende fortsatt.

Men hva med stepp og sånt da? Det har jo vært mye snakk om dette at for å få ekstra ytelse så legger du ned et par stepp og trekker luft inn under båten og alt dette her. Ja, det er mye snakk om det, og vi har jo produsert båter med stepp selv i mange, mange år. Akkurat nå så har vi ingen båter med stepp, og føler at vi egentlig har lykkes bedre ved å gå tilbake til den tradisjonelle Vesk-Rågien uten stepp. Hvorfor?

Det er vel mye forskjellig som påvirker et skråg, og ikke minst hvordan det skråget oppfører seg i sjø. Stepp er veldig positivt for en ting, men så er det som veldig mye annet. Det er ikke bare positivt heller. Det gir oss noen andre elementer som

som kanskje ikke er fullt så positive, og det er kanskje forutsigbarheten blant annet i skarp sving. Det er kanskje ikke fullt så bra med et steppasskrog som vi er vante med tradisjonelt V-båndskrog. Det er vel kanskje den største utfordringen. Ja, og der er vel litt av poenget at båtspektret de fleste av de norske leverandørene har fokus på er jo til almen bruk. Ja, det er...

Hva med motorutviklingen? Der har vi hatt noen år hvor det var veldig firetaktsutvikling, og så kom det et nyiv i to takteren. Hvordan ser dere på det? På poengsmåttet siden, så synes jeg vi kan si at vi har to parallelle produktserier. Vi har fire takteren, og vi har to takteren.

Begge to har hatt en ganske stor utvikling de siste årene, men da i hver sin retning. Og igjen, noen liker det ene, og noen liker det andre. Begge teknologiene viser seg å være helt klart dugelige. For det var jo en voldsom overgang til fyrtakter for 10-15 år siden. Og det var vel nesten bare Evenrud igjen som produserte to takter, men de holdt seg der.

Og nå har du jo klart å få det drivstoffet til firetaktsnivå, og allikevel beholde det totakts drevmomentet. Det er helt riktig. Det store fordelen med totakt er jo motorvekt i seg selv, og det store drevmomentet tidlig i kurva.

På båt som du trenger egentlig mye kraft på lavt urtal for å løfte båten opp av vannet, så blir jo det veldig viktig. Firetakteren den kommer jo med mye kraft, men litt senere i registret, og derfor så har jo totakt vært mye brukt.

I dag har man jo en teknologi som gjør at også totakterne er direkte innsprøyta, og dermed har man klart å mikse brennstoffet på en sånn måte at du får helt optimal forbrenning, og forbruket har jo gått dramatisk ned i forhold til den gamle teknologien, som også ble brukt mye i forbindelse med kjøling. Mye bensin ble brukt for å kjøle motorer.

Men det er vel også et faktum at båter bruker mye bensin. Jeg husker når jeg begynte å kjøre båt, jeg gikk jo tom på bensin hele tiden, fordi jeg var vant til bil, og det var ikke sånn på sjøen. Er ikke det kvadratiske kurvet på eksponensiell forbruk? Jo, og derfor er det viktig at den løfter seg opp av vannet. Alle båter burde jo være hydrofoiler, spør det meg.

Ja, det er jo mye tradisjonelt fortsatt da, Peter. Det er jo poengsmotor i hekken og V-skråg og opp i plan. Er dette trylleformelen for fremtiden også?

Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror at vi kommer til å se ytterligere endringer fremover. Det tror jeg helt sikkert, og spesielt i forhold til dette med forbredning av fossilt drivstoff, så vil nok det tvinge frem etter hvert nye måter å tenke fritidsbåtemarked på også. Hva skal man erstatte det med? Batteri eller hydrogen? Eller biodrivstoff?

Jeg skal vel være forsiktig med å gi meg ut på noen spekulasjoner, men vi kan vel si at den teknologien vi har i dag, den er ikke god nok for båt. Den fungerer fint for bil, men for båt så blir det for dårlig. Vi har alt for store variabler på båten i forhold til hvis du tenker at jeg skal sammenligne dette her med bil da.

Så hvis du har to timer kjøretid på en båt, så er forholdene så uberegnelige på sjø at vi kan jo få både motvind og motstrøm hjemmeover som gjør at vi fort kan doble kjøretiden. Og det er klart at risikoen for å gå tom for strøm på sjø, den blir veldig, veldig mye større enn på bil og på landjorda.

La oss, vi er jo også interessert i norsk næringsliv og industri her i Teknisk Ukeblad, og dette er jo egentlig en stolt næringsgren, dette med glassfiberbåter i Norge, eller småbåter da. Vi har jo hatt et hopetall av produsenter. Dere er vel en av de som har holdt ut siden 60-tallet, kanskje i forskjellig type form, men hvordan er det å være båtprodusent i Norge i dag?

Nei, vi er jo selvfølgelig i en tøff bransje. Vi er i en bransje med store utfordringer. Vi har mange konkurrenter. Vi har lite norske konkurrenter og lite etter hvert svenske konkurrenter også. Men de aller største konkurrentene våre kommer jo fra sentraleuropa og Finland.

Vi må jo allikevel si det, at vi føler oss veldig komfortable med den settingen vi har nå. Men produserer dere særlig i Norge? Nei, vi flyttet mesteparten av produksjonen vår til Polen allerede i

Vi startet rundt 2000, og så var det en prosess som tok fire år, tenker jeg. Og fra 2004 og frem til nå har vi produsert i Polen. Og så gjør det litt sluttmontasje i Norge, ja?

Ja, vi gjør all utvikling her i Norge. Så vi har en teknisk avdeling her i Sarsborg med fire mann. Og oppgavene her foregår jo da som bindeledde mellom konstruktør og designer og produksjonsstede. Så det er en slik overlapp i forhold til hvem som gjør hvilke oppgaver. Men vi har mye teknisk her på Nordkap i Norge også.

Ja, for båtproduksjon i motsetning til bilproduksjon er jo relativt manuell. Det er helt riktig. Og da betyr arbeidsteamet jo veldig mye. Ja, det gjør det. Og antallet er vel relativt lite også i sånn europeisk sammenheng i forhold til bil? Ja, det er ikke sammenlignbart i helt tatt. Men likevel så er det nye modeller hvert år.

Likevel er det mye nye modeller. Det er hele livsnærva vår på en måte. Det er å komme med nye modeller og forny oss og følge utviklingen. Det er vi helt avhengige av å gjøre. For det må ha vært en kjempeendring i forhold til for 10-20 år tilbake, hvor en båtmodell kunne vært i noen år. Ja.

Det er en stor endring, og det gjør også at risikoen i bransjen blir veldig stor, og det er noe av det som har vært med på å tynne ut bransjen vår veldig. At kravet til fornying blir så stor, og risikoen blir så stor for å ta fram nye modeller tilfelle du bomber, og ta fram en modell som ikke selger. Så da velger man ikke å ta den risikoen, så velger man etter hvert å tone ned og avslutte hele produksjonen.

Nå er vi sommeren 2017. Det er sikkert mange nybåtteire nå som kommer til å kose seg i sommer med ny båt fra dere og andre. Når begynner dere å planlegge neste eller neste der i en årsmodell? Det begynner vi tidlig med. Vi åpner på en måte vinduet for endringer. Det åpner vi allerede i august.

Så jobber vi med endringer på modellene frem til omtrent ved nyttår, og så har vi fortsatt en og en halv måned igjen, altså midt februar, da stenger vi. Det vil si da beslutter vi hvilke endringer som skal komme året etterpå. Allerede nå så starter vi med endringer som kommer på 19 modeller. Akkurat.

Hvor mye innflytelse har endringene som kommer fra motorprodusentene? Er det mer stabilt, eller betyr det mye?

Nei, det betyr mye det også. Det er viktig for oss, og det er jo alltid en utfordring. Det er jo store, enten japanske eller amerikanske konserner som produserer motor, og for oss små båtprodusenter oppe i Skandinavia så er det alltid en utfordring å få informasjon tidlig nok. Vi er 100% avhengig av å få informasjon om nye instrumenter for eksempel, nye kontrollspaker, eller helt nye motorer er jo selvfølgelig helt vesentlig det også.

Men det er alltid en utfordring å se hva de store produsentene finner på og hva de kommer med. Det er utrolig viktig for oss å få laget dashbordet våre på nye båter for eksempel, sånn at den passer til instrumentene som kommer fremover. Det er jo egentlig ganske rart at man klarer å lage så mye ulike motorer hele tiden, for det påvegingsmotormarkedet er jo ikke stort i verden.

Norge er en av store konsumentene av parkspotter. Det er vel Norge og Frankrike i Europa, og så er det USA i store markeder, men ellers er det mange land som ikke kjøper noen motorer. Så vidt jeg husker så er vel markedet rundt en million. En etter. En etter, ja. Og i forhold til bil så er jo det ingenting. Og alle de store produsentene kommer stadig med nye modeller, og de har serier fra noen få Esterok til 300.

Hans Petter, jeg må avslutte med et spørsmål til deg. Odd-Rikard og jeg har en drøm om denne 7 Marine-motoren fra USA, denne small-block 8-sylindret saken på 600 hk. Kan du lage en sånn båt som vi kan få være med i?

Jeg tror vi skal kunne få en båt å plassere den på. Det er helt sikkert. Hvis du ordner motoren, så skal nok jeg ordne båten. Da har vi en 80-fot-båt. Jeg har en 20-fot-båt, og jeg tror hvis jeg satte en 7 Marine på den og ga full gass, så ville båten dele seg i to. Vi har bare få år igjen, for dette blir jo lovlig. Takk til deg, Hans-Peter. Det var interessant. Vi ønsker en god båtsommer til alle, både deg og lytterne. Takk for at jeg fikk komme.

Teksting av Nicolai Winther

Nevnt i episoden

Nordkapp Boats

En norsk båtprodusent med base i Sarpsborg.

Hans-Petter Slang

Daglig leder i Nordkapp Boats, intervjuobjekt i episoden.

Teknisk Sett

Podkasten der episoden er fra, produsert av TV2.

TV2

Norsk TV-kanal som produserer podkasten Teknisk Sett.

Odd-Rikard Valmått

Programleder for Teknisk Sett.

Jan Moberg

Programleder for Teknisk Sett.

Finanskrisen

Global økonomisk krise som startet i 2008, påvirket også båtmarkedet.

Daycruisere

Båttyper som er populære i dagens båtmarked, ofte med påhengsmotorer.

Skjærgårdskipper

Båttyper som er populære i dagens båtmarked, ofte med påhengsmotorer.

Bob-rider

Båttyper som er populære i dagens båtmarked, ofte med påhengsmotorer.

Påhengsmotor

Motorer som er festet på baksiden av båten, økende popularitet.

Firetaktsmotor

Motorteknologi som er blitt mer vanlig i båtmarkedet.

Totaktsmotor

Motorteknologi som har blitt populær igjen med forbedret drivstofføkonomi.

Evenrud

Et merke som produserer totaktsmotorer.

7 Marine

Et amerikansk merke som produserer småblokk 8-sylindrede motorer.

Hydrofoiler

Båter som bruker hydrofoiler for å redusere vannmotstand og øke hastighet.

Polen

Land der Nordkapp Boats har flyttet produksjonen til.

Sentral-Europa

Region med sterke konkurrenter til norske båtprodusenter.

Finland

Land med sterke konkurrenter til norske båtprodusenter.

Sarpsborg

By i Norge hvor Nordkapp Boats har sin tekniske avdeling.

Teknisk Ukeblad

Norsk magasin om teknologi og industri.

Glassfiberbåter

En type båt som har vært en viktig del av norsk maritim industri.

Norge

Land med sterke tradisjoner for båtbygging.

Frankrike

Et av de største markedene for påhengsmotorer i Europa.

USA

Et av de største markedene for påhengsmotorer i verden.

Esterok

Enhet for måling av kraft i påhengsmotorer.

Deltakere

Gjest

Hans-Petter Slang

Programleder

Jan Moberg

Programleder

Odd-Rikard Valmått

Lignende

9/2/2021

Teknisk sett

Episode 377 – Elbåter som går på solstrøm

Martin Bjurmalm har startet selskapet Freepower, som skal produsere båter som går på solstrøm.

Se mer

7/30/2020

Teknisk sett

Episode 284: Evinrude legger ned –hvilke båter vil folk ha nå?

Se mer

8/26/2021

Teknisk sett

Om det er hestehoven eller "Sjøen for alle" som er det første vårtegnet skal være usagt. Men når de store hallene på Lillestrøm fylles av lekre kreasjoner beregnet på det våte element, våkner i hvert fall vårfølelsene. Men hva er egentlig årets trender innen fritidsbåt og motor? Og hvordan står det til med bransjen, som tradisjonelt går opp og ned med både konjunkturer og ikke minst været? Slår fjorårets fantastiske sommer ut på kjøpelysten? Vi snakker med daglig leder i Norboat, bransjeforeningen som arrangerer den store mønstringen på Lillestrøm, Leif Bergaas.

Se mer

Laster