12/31/2022

Det enorme nettverket av kobberkabler har tjent oss siden 1855. I kveld slukker det for godt | #469

I denne episoden av Teknisk Sett diskuterer Jan Moberg og Odd-Rikard Valmoth nedleggelsen av kobbernettet i Norge. De snakker med Arne Kristensen, moderniseringsdirektør i Telenor, om den lange historien til kobbernettet og de utfordringene som er knyttet til å demontere det. De diskuterer også fremtiden for telekommunikasjon i Norge, med fokus på 5G og utbygging av fibernett.

01:07

Kobbernettet har vært avgjørende for Norges kommunikasjonsutvikling siden 1855, men nå går det mot enden.

10:06

Norge avvikler kobbernettet og moderniserer telekommunikasjonen, noe som skaper både muligheter og utfordringer for eldre brukere.

Transkript

*musikk*

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i studio her på nytårsaften med Odd-Rikard Valmoth. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Det var jo like før rakettene fyreraget. Ja, det er det. Det er mer som skjer. Det er merkedag, ikke bare ved årsskiftet, men det er jo et par ting til som skjer. Nei, jeg synes jo det vi skal snakke om i dag, det er ordentlig merkevare, altså.

Ja, vi skal snakke om det velkjente kobbernettet, altså fasttelefonen, som jo opphører i Norge løpet av kvelden, eller siste dag, offisielt. Ja, det har jo skjedd gradvis, men det er slutt nå. Det ble ikke helt slutt, med noen unntak. Det har jo vært en lang historie da. Det har vært. Tjent og skått. Ja, altså det har jo vært helt...

utrolig viktig for Norge som nasjon. Ta bort telekommunikasjon, og vi er nærmest borte. Og så har det vært mye, som du sier, veldig lenge. Vet du hvor lenge det har vært, da, Jan?

I Norge så har vi jo et tall på 1870-tall en gang, tenker jeg. Ja, men jeg tenker vi må ta med telegrafen også, ikke sant? Ja, da er det viktig. Da startet de opp året etter teknisk ukeblad. Ja, men det er så viktig. Det er så viktig.

altså etter vi er fra 1854. Ja, så 1855 da. Telegrafen er yngre enn teknisk ukvla. Det er det. Det sier jo litt. Det sier litt om oss. Du har vært her i alle årene. Men vi har jo en kapasitet på området da, nemlig moderniseringsdirektør fra Telenor, og det er jo et artig begrep når vi introduserer deg, Arne Kristensen, moderniseringsdirektør. Og i dag, i kveld, har du ansvaret for å

kenne fast telefonen. Ja, så i morgen lurer jeg faktisk på om jeg har jobb da. Da er det ferdig modernisert. Da er det ferdig modernisert. Det kommer nok nye ting som skal moderniseres også, men det er klart, dette er en merkedag. Jeg begynte jo å jobbe i Telenor

i 89 og hadde litt sammejobb der et par år før. Så jeg begynte jo å jobbe med kobbernetter, og nå begynner jeg jo etter hvert å bli så gammel at jeg må begynne å tenke på pensjonssalderen. Så kobbernetter har jo på mye definert min rolle i Telenor. Jeg begynte med det, og ser som det er kanskje noe av det siste jeg jobber med. Du begynte jo da i Telenor før toppen, egentlig, for kobbernetter. Ja, jeg begynte før det og var med på...

beskrive alle de fantastiske tjenestene vi skulle ha på kobberettet. Det var jo alt fra vekking og viderekobling var jo helt greit, men vi hadde jo 51 forskjellige tjenester som vi tenkte på. Var det så mye? Mange koder måtte tasse for å bestille. Ja, og det var jo stjerne, firkant, stjerne og stjerne 50, firkant og

Det var jo noen som kunne alle disse her, men det var jo et fåtal av disse tjenestene som virkelig tok av da. Men bare for å ta det da, siden vi er inne på toppen, fordi at her har vi jo da for det første modet, men da det kom den store peip borti hjørnet, og så kom ISDN, og så kom ADSL, og så før det så kom også Telefaxen, altså kobbernetta har jo

Det har jo vært virkelig mange tjenester på det. Ja, det er jo det som har vært med og gjort at vi kan kommunisere her i landet helt siden 1855 og frem til 1860.

De siste ti årene hvor det har blitt ersatt av mobiltelefoni og fiber, og for så vidt Coax som også er et kobbernett. Det går nok til å leve videre en god del år til, men det har vært viktig for hele samfunnsutviklingen og måten vi lever på. Jeg husker jo det, når jeg skulle ta farvel med den gamle telefonen som gikk til fløyva i Esten, da fikk jeg med en IP-telefon. Ja.

Selv om jeg hadde mobiltelefon, så kunne jeg ikke tenke meg tilværelsen uten at det sto en boks på kjøkkenet. Nei, det var jo tryggheten din. Ja, men den brukte jeg jo kanskje tre ganger da. Men vi må ta litt historie, men før det, Arne, er det litt VM-mode i kveld?

Ja, jeg synes jo det er det. Det har lagt ned mye arbeid fra veldig mange mennesker, både i Telenor, hos leverandører, hos andre for å være fremst i verden på telekommunikasjon. Det er jo kobbernetter som har drevet veldig mye av den utviklingen, så det er klart det er

Det er en epoke som er over når vi legger ned kobbernetter. Og man skal ha litt sånn ydmyghet og respekt for hva det har betytt. Vi må ha noen Kleenex til Arne her. Ja, jeg skulle da si det. Hvis det begynner å dugge på brillene her, så må vi kjøre det videre igjen. Oddrikard og Arne, vi må ta litt historie her. Oddrikard, du var inne på at teknisk ukeblameder faktisk er eldre enn telegrafen. Det visste jeg ikke, men det er jo litt deilig å høre. Men for å konsentrere oss om telefon og kobbernettet, så

Hvor startet dette i Norge? Vi startet jo med telegrafverket som du var innom, og det var jo en linje som ble utredet. Det begynte vel egentlig helt på slutten av 1840-tallet, og man skulle utrede muligheten for å få på plass noe sånt i Norge. Og så kom den første på plass mellom Oslo og Drammen i 1855. Og samtidig så begynte man å se på det vi kjenner mer som telefonnett, sånn.

Og det kriminalerte i 1870, hvor vi fikk på plass det første telefonmøttet i Kristiania den gangen. Så da

Så var det en historie, hvis man sjekker det, som sier at det var en ålesunder som var i Fjellet Helfia på verdensutstilling og fikk med seg et par apparater hjem. Men det var veldig lokalt da. Ja, det er spesielt å tenke på at du drar til USA på den tiden på en konferanse. Det var jo litt verre enn det er i dag. Og så ble han jo fascinert av dette og sendte to apparater hjem til sønnen sin i Ålesund.

Og da var det vel mellom hovedkontoret og et eller annet lager hvor de satt opp en punkt-til-punkt-linje for å kunne kommunisere litt. Men det var jo faktisk den første linja i Norge som er kjent. Det var ikke nettet, men det var en linje. Det var en sunnmøring som skåret først her også. Det var det. Vi bøyer oss i støvet. Men Arne, vi blir veldig nysgjerrig da.

på alt det som er der ute av både kabler og utstyr og sentraler og ikke minst disse kreosotstolpene og ta oss litt gjennom hva er det vi snakker om her nå, fordi nå skal jo dette her begynne å demonteres

Nå skal det demonteres, så tar det litt tid før vi får startet med det i fullskala. Det blir etter nyttårskonserten. Det blir etter nyttårskonserten, ja. Vi er helt ferdige på åske, men vi får se. Det kommer til å ta litt tid. Vi har 4,5 tusen bygg.

Og noen av de byggene er jo kjempesvære. Jeg har noe i sentrum i Oslo, Kirkegata der, så det er et stort, stort bygg. Vi har faget halvt tusen. Ja, jeg har vært i både Fageborg og Kirkegata. Fageborg er på 6000 kvadratmeter, så det er et ganske stort bygg. Enormt. Som husetsentraler. Nå satt jo en del mennesker og jobbet der, det var kundesørhus der, og det var jo nede i sentrum også.

Men 4,5 tusen bygg som huset, telefonsentraler, små eller store. Og nå er dette fortsatt oppe i noen timer til? Ja, og 1,200 av dem har vi tenkt å beholde, for vi skal ha fibersentraler av byggene og sånn. Men utstyret skal ut...

Og så er det kanskje noe mer forståelig. Nå begynner vi å gå inn på stolpen og se på stolper. Det er 1,2 millioner stolper som bærer luftlinjer fra kobber i Norge. Telenor er litt over halvparten av dem, og så er det fellesføringer med lokale kraftselskap en andre halvparten. Og

De skal ta ned mye av sine egne. Rundt 500 000 stolper har vi som ambisjon å ta ned. Det er 140 000 kilometer med kabler som skal tas ned fra dette. Det er en tre ganger rundt jorda. Ja, og det veier en del. Hvis du legger og veier opp dette med kablene og stålveiere som er for å gjøre det solidt, så er det 12 000 tonn.

med kabler som skal tas ned fra disse stolpene og destrueres og tas til gjenbruk så det er jo en skikkelig skikkelig ryddejobb som skal gjøres Hvis vi tar på oss miljøhatten da så er det jo klart det er noe metaller i disse kablene men det er jo mye isolasjon også så det må jo håndteres ordentlig, men jeg er litt skjær på de der stolpene, det er jo sånn tung kreosot Ja, og

Kan jeg få et paradis, eller? Ja, det spørsmålet får vi nesten daglig. Folk er jo vokst opp med å lage trapper og smågjerder, og det er jo det beste som finnes, hvis det skal være noe som varer lenger. Ja, friler eller fulter. Jeg skal lage buksevannstativ til Oddikard. Ja, ja, ja. Jeg har veldig behov for det. Nei, jeg må ikke skuffe dere, gutter. Det er noe sånn at dette er...

miljøfarlig, så her har vi egne selskaper som skal destruere dem. Det skjer jo kjempehøye temperaturer, tusen grader, for å få svettet ut alt sammen og gjøre det riktig. Heldigvis så har vi jo samarbeidspartner som da gjenbruker den restenergien som kommer ut til andre samfunnsnyttige formål. Men det...

Det er en ordentlig jobb som skal gjøres der også på en skikkelig måte. Men hva er de eldste type telefonstolpen og kablingen av det dere monterer nå? Som sagt, vi begynte jo med første telefonsekskapet i Kristiania i 1870. Så tok det jo ikke så veldig mange år før man begynte å bygge det ut. Gjerne i Bysøk, der det kanskje har blitt erstatt eller noe sånt. Men vi har jo stolper rett etter...

århundre, eller etter 1900 som ble bygget rundt omkring. Nå er jeg ikke helt sikker på om det er det eldste vi har, men stolpe på 120 år kan noen finne hvis vi leter litt. Hvis det er ennå.

Det er impregnering i de store. Det skulle vi gjerne hatt i hagen også. Så har vi egentlig linjer som er fredet, som kommer til å stå lenge fremdeles. Vi får ikke lov til å ta dem ned. De skal være et arv til å bevise på det vi har vært gjennom. Men hva annet...

Nå er det jo, jeg har ikke kobbertelefon, det har ikke fastnetttelefon lenger, det har vel ikke du heller, Rikard? Nei, ok. Men det er ikke så lenge siden, og så hadde vi jo telefaksen, den var vi jo alle avhengig av, det er ikke så mange år siden vi hadde det her i Teknisk Ukeblad. Så hvordan har denne utviklingen vært nå på tampen?

Har den vært uvillet? Ja, det er litt blandet det også. Vi var jo langt fremme i verden. Vi var de som tok i bruk ISTN, som var veldig populært utover 1990-tallet. Og spesielt rundt Lillehammer-Oel så lanserte vi masse spennende tjenester knyttet til ISTN.

Vi så en nivå som vekst frem til årtusenskiftet. Vi hadde jo godt over to millioner aktive telefonlinjer i Norge på kobberettet da. Men så kom jo dels DSL, mobiltelefon kom jo midten av 90-tallet og utover, for å begynne å erstatte det med mobiltelefon. Så vi begynte jo egentlig å se den utviklingen av

allerede rundt 2001-2002 at det begynte å bli en utflating og etter hvert nedgang. Og hvis vi ser på

tallene fra den gangen, så har det egentlig vært en rett linje som har gått rett nedover siden da. Men du, hvordan ligger vi an internasjonalt? Er det på kobbernettet? Ja, er det mange som har lagt ned? Av de store nasjonale aktørene så er vi førstemann som legger ned kobbernettet. Så det er mange som ser til Norge. Er det mulig å virkelig ta ned kobbernettet og ta bort fast telefon? Der må jo bransjen få

få en ordentlig klapp på ryggen nå, for det er ikke bare Telo, men det er hele bransjen som har investert i fiber, har investert i mobil. Så jeg tror også det er ganske klart for de fleste og de som har reist ut at mobiltelefonen i Norge er jo helt, helt fantastisk. Nå har de nesten dekning overalt. Skal ikke reise langt utenfor grensene før det er mye, mye dårligere. Selv i mer befolkede områder. For dette har jo også en sånn beredskaps- og sikkerhetsdimensjon som da

må håndteres. Ja, og det er jo veldig mange som er bekymret for. Fasttelefon har jo hatt den egenskapen at du ikke trenger å ha strøm hjemme. Det har vært maten en liten rande. Ja, den virker uansett. Og det er det mange som har følt trygget i.

Har du en mobiltelefon og pass på at mobiltelefonen er ladet, så virker den hjemme så lenge mobilstasjonen sender ut. Det er veldig mange eldre som har vært litt engstelige for å ta i bruk ny teknologi. Før vi trykket ordentlig på knappen siste året, så var gjennomsnittsalderen på fasttelefon i Norge 74 år. Det var en eldre kundegruppe, eller du kan si det litt på spissen. Det var de eldre som ikke ønsket å gå over til nytt. De var litt redde for å prøve ut nye ting.

Og så var det de som bodde der hvor det ikke var dekning. Det var de to primære gruppene nå på slutten. Men vi har jo gått gjennom hver eneste adresse i hele Norge, hvor vi har hatt aktive kobberkunde og sett hva som kan være alternativet, og bygd alternativ der hvor det ikke er. Men når dere nå skruer av dette, er dere forberedt på at dere kan bli overrasket over at det er noe dere ikke har sett?

Vi har gjort kartlegging, vi har hatt kontakt med kundene våre. En av utfordringene er at vi vet ikke alls

alltid hva en kobbelinje brukes til. Vi ser for eksempel ikke at når du trykker på en alarm i en heis, så er det faktisk en kobbelinje som har ligget bak der. Så vi har gjort mye jobb og gjort mye kommunikasjonsaktiviteter. Vi har hatt møte med samtlige kommuner i Norge, både flere ganger med alle viktige kunder, flere ganger for å prøve å avdekke alt mulig. Men vi skal ha litt ydmyghet og vi skal ta høyde for at det er en risiko på slutten.

på det siste her. Ja, for dette er jo nå har vi jo et åpent konkurransebild i Norge med flere aktører, men akkurat på kommelighet så er det jo dere i Telenor som sitter i saksa.

Det er vi som har eid kobber nettet, det er vi som har driftet det, og så har vi hatt noen aktører som har kjøpt tilgang til vårt nett, men egentlig vi som har produsert det, men de har hatt kundeforholdet da. Ja, og de får lov å beholde det litt lenger. Det er todelt. Hvis det er på fast telefoni, så legges det ned for alle nå til nyttår i dag da.

Mens hvis du ser på de som bruker det til bredbånd, så er det noen linjer som brukes til det, og de har anledning til å bruke det frem til tidlig høst 2025. Så det er bare å utsette problemet litt?

Ja, og så er det litt sånn at den aktøren har et alternativ der og ønsker å beholde litt i rannet. De har investert i det, vil ha en forutsigbarhet for den investeringen de har gjort, og da har de fått lov til å beholde tjenesten litt i rannet lenger. I disse dyrtider for elektrisitetstrøm, så disse sentralene har vel, du nevnte jo det, at disse virker jo uavhengig av om vi har strøm hjemme eller reide.

Er det noen som blir slått av nå som kommer til å merkes på strømutgiftene etter et eller annet år? Ja, det er jo nesten så vi føler vi har et samfunnsoppdrag med å skru av dette her. Vi bruker 100 gigawatt timer i året, så det tilsvarer det samme som en by med størrelse som elverum. Det er mange hundre millioner kroner. Ja, med dagens strømpriser så er jo det en av de tingene som smeller litt fra oss. Ja.

Når det var noen titalls øre, så var det jo for så vidt akseptabelt. Men når det går opp i 3-4 kroner, så snakker vi om 3-400 millioner kroner i strømkostnader for de få kundene som er igjen. Så det er jo dyre kunder de siste som er igjen også. Ja, for plutselig er det jo bare et fåtal hvor kostnader blir spredt på. Redd kråket kommer til å fryse gjerdet også.

Ja, men vi har jo snakket om disse sentralene, stolpene, kablene, det er jo det synlige, men det er jo også disse her mindre fordeleskapene rundt om. Det er mye infrastruktur da, er det mange av de? Ja, det er jo disse gråskapene som står langs fortet eller langs veien rundt omkring.

Det er jo 250 000 av de også rundt omkring, så det er jo nok av dem. En kvart million. En kvart million sånne stål, altså. Så det skal også tas bort. Så det er skikkelig ryddejobb. Ja, og så er det mye radiolinjer også som skal bort. Ja, for å mate de forskjellige sentralene, for det er ikke alltid det er fiber til alle sentralene, så har vi hatt rundt 4 000 radiolinjer

punkt-en-punkt-samband gjennom lufta, som har vært med å produsere disse tjenestene, og alt det skal bort også. Det er jo en utrolig forenkling av teleinfrastrukturen i Norge, som da også skreddene i alt det her gamle. Ja, det er en forenkling, men vi var inne om dette med robusthet i sted. Jeg vil jo påpeke at det er veldig mange som har en falsk forståelse av hvor robust egentlig det kobbernet var. Ja,

Du kan jo sammenligne med en TV. Mange av oss har en TV fra slutten av 1980-tallet, begynnelsen av 90-tallet. Og de sentralene som nå har stått der og produsert tjenestene,

De er jo like gamle som dem. Så det er klart, det er ikke bra. Hvis du har en TV, du kan jo prøve å skaffe en reservedelt, eller finne en tekniker som kan reparere den TV-en. Men det er litt sånn brandfarer også, faktisk. Noe av det mest spektakulære jeg har gjort i min karriere er å være inne i de her sentralene og se på den der

mekaniske teknologien. Det er så mye riller i sentralen. Du får hakeslepp, altså tusen

tusener på tusener på tusener i rekke, som står der og tikker når noen ringer. Det er ikke rart det suger strøm. Nei, men bare å få så mye mekanikk som skal fungere hele tiden. Ja, du var jo med på Fagerborg sentral. 6000 kvadratmeter, hvor enetasjen egentlig er sånn det relier. Det er 40 meter bortover fra gulv til tak, og det er vel høytvarende tak da, 5 meter eller noe sånt. Ja, det var sånn.

Spaghetti får liksom en ny mening når du er der og ser alle de kobber som går på kryss og tvers i det og som ender opp i det leve og som blir koblet av videre. Det er helt utrolig, altså.

Vi bare til avslutning med sånne tall og sånn, hvor mange fasttelefonkunder var det på topp i Norge? Nei, 2, 1, 2, 2 ca. på topp i rundt 2001. Pluss alle som hadde på jobb i tillegg. Ja, det var jo i privatmarkedet og bedriftsmarkedet, så det var formidabelt. Ja.

Nei, det er jo helt vilt. Men vi må avslutningsvis, du har jo titel som moderniseringsdirektør, og jeg skjønner at det å legge ned kobbernettet, det er en del av moderniseringen, men da kutter du noe. Hva er på horisonten for nyåret nå av de nye tingene?

Det er virkelig store nå. Det er egentlig to store ting som skjer. Det ene er jo det å bygge ut 5G overalt. Og det er jo litt sånn at hva skal vi nå bruke 5G til? Vi har en del ideer om hva det skal brukes til, men vi er like opptatt å åpne opp grensesnittene på den plattformen vi bygger, så

og alle de innovative miljøene rundt omkring i landet, og for så vidt i verden ellers, som ser at vi kan bruke dette til noe nytt og spennende, kan begynne å ta det i bruk til alt som vi tenker på, men alt som vi ikke har tenkt på ennå også. Ja, for det er jo den muligheten som vi ikke ser bare ved å bytte telefonen og stå fem i stedet for fire, så ser vi ikke det, men vi må vente på at disse innovatørene kommer i gang. Ja, og noe kommer ganske kjapt, mens noe vil ta litt lenger tid. Den andre store bølgen,

Og det er jo i samsvar med regjeringens ambisjon, det er jo å få bredbånd til alle. Regjeringen har jo sagt at vi skal ha bredbånd til alle innen utgangen av 2025. Og det er klart, fiber vil være den viktigste teknologien. 5G kan også levere, men fiber vil være ekstremt viktig for å få volymet ut der. Og igjen, det er jo en bransjeutfordring. Mange gode selskaper i Norge som bygger ut fiber rundt omkring, og det går fort

Det er den nye strømmen. Ja, og så vil jeg peke på en ting når vi ser på det. Nå snakker vi veldig mye om teknikken, men så er det tjenesten oppe og alt som er kundeopplevelsene for gode grensesnitter. Men så er det dette med sikkerhet og redondans. Det er nesten utenkelig å tenke at samfunnet skal klare seg uten disse tjenestene. Det å jobbe med sikkerheten og redondans når ting skjer, at det likevel er oppe, det er også viktig. Det er ikke bare dekningen som er viktig fremover.

Det er veldig spennende. Vi er jo langt over på vanlig tid, men dette var jo så spennende. Dette er en milepel i dag igjen. Arne, jeg håper at julenissen har gått over fra fast telefon, sånn at det ikke var sist i jula den virket til han.

Og, Rikard, vi må ikke ta heis på et par dager. Vi må se hvordan det går nå når Arne skruer av bryteren. Men tusen takk for at du kom inn om oss, Arne Kristensen. Godt nyttår til deg. Godt nyttår til deg også. Og til all moderniseringen. Og, Rikard, takk til deg, vår tekniker, Sebastian Hagmo. Og til alle lytterne, godt nyttår 2023.

Nevnt i episoden

Kobbernettet

Den tradisjonelle fasttelefoninfrastrukturen i Norge som nå fases ut.

Telenor

Norsk telekommunikasjonsselskap ansvarlig for nedleggelsen av kobbernettet.

Teknisk Ukeblad

Norsk magasin for teknologi og industri, nevnt i forbindelse med alder sammenlignet med telegrafen.

Telegrafen

En eldre teknologi for kommunikasjon som var i bruk før telefonen, nevnt i forbindelse med kobbernettets historie.

ISDN

En digital teknologi for kommunikasjon over telefonlinjer, nevnt i forbindelse med kobbernettets utvikling.

ADSL

En teknologi for å overføre data over telefonlinjer, nevnt i forbindelse med kobbernettets utvikling.

Telefax

En teknologi for å sende dokumenter over telefonlinjer, nevnt i forbindelse med kobbernettets utvikling.

Mobiltelefoni

En teknologi for mobil kommunikasjon som har erstattet kobbernettet.

Fiber

En teknologi for å overføre data over optiske kabler, nevnt som en erstatning for kobbernettet.

Coax

En type kabel som brukes for å overføre data, nevnt som en erstatning for kobbernettet.

VM-mode

En referanse til at nedleggelsen av kobbernettet er en stor begivenhet, som et VM.

Kristiania

Tidligere navn på Oslo, nevnt i forbindelse med etableringen av det første telefonnettverket i Norge.

Ålesund

En by i Norge, nevnt i forbindelse med den første kjente telefonlinjen i landet.

Fageborg

Et stort bygg i Oslo som huser en telefonsentral, nevnt i forbindelse med nedleggelsen av kobbernettet.

Kirkegata

En gate i Oslo, nevnt i forbindelse med en stor telefonsentral.

Kreosot

Et kjemikalie som brukes til å behandle trevirke, nevnt i forbindelse med telefonstolper.

Miljøfarlig

Refererer til at kreosot er et skadelig stoff, nevnt i forbindelse med telefonstolper.

ISTN

En digital teknologi for kommunikasjon over telefonlinjer, nevnt i forbindelse med kobbernettets utvikling.

Lillehammer-OL

Vinter-OL i 1994, nevnt i forbindelse med ISTNs popularitet.

DSL

En teknologi for å overføre data over telefonlinjer, nevnt som en erstatning for kobbernettet.

En ny generasjon mobilnettverk, nevnt som en viktig teknologi for fremtiden.

Fiberbredbånd

En teknologi for å overføre data over optiske kabler, nevnt som en viktig teknologi for fremtiden.

Elverum

En by i Norge, nevnt i forbindelse med forbruket av kobbernettet.

Sebastian Hagmo

Tekniker i Teknisk Ukeblad, nevnt i forbindelse med avslutningen av episoden.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmoth

Guest

Arne Kristensen

Sponsorer

Lignende

4/14/2016

Teknisk sett

Episode 13 - Husker du denne lyden?

Vi starter med dialup og ender opp med 10 gigabit i ukens podcast, som handler om "the last mile" - hvordan internettet skal komme seg fra den offentlige infrastrukturen og inn til boligen din. Det ligger fortsatt store mengder kobber i bakken etter at hele Norge i sin tid fikk fasttelefoni. Blir det en del av jordsmonnet nå, eller kan det brukes til noe fornuftig? Det er fortsatt mye liv igjen i telefonikabelen, konkluderer Odd Richard Valmot. Han drar oss som vanlig igjennom de ulike teknologiene, og forklarer hvordan ting fungerer.

Se mer

12/8/2022

Teknisk sett

Tilbyr dekning der folk trenger det: – Alt kommer til å baseres på at man er tilkoblet | #465

Svært mange bygninger sliter med mobildekningen. Svenske Protivity er på vei inn i Norge for å tilby god innendørs dekning på 4G og 5G.

Se mer

5/18/2017

Teknisk sett

Episode 70 - hva gjør kabeleierne nå?

Det begynte som «svenskeantenna», fortsatte som kabel-TV og har nå gitt oss både internett og en rekke nye tjenester inn i huset. Så hva er framtiden til de som sender kabelen inn i huset? Det har skjedd mye de siste årene innen sikkerhet, energistyring og velferd. De som eier kabelen har mye å vinne framover, tror Odd Richard Valmot. Odd Richard har rett og slett tatt med seg lydopptakeren ut av huset for å få de største aktørene i tale. Dermed har vi fått med oss både Birgit Bjørnsen (leder bredbånd/TV i Telenor), Torbjørn Aamodt (produktdirektør i Get) og Thomas Skjelbred (sjef i Altibox) i ukens podcast.

Se mer

6/16/2016

Teknisk sett

Episode 23 - Fiberkabler og kvadraturamplitudemodulasjon

Med fiberkabelen er vi inne på et av Odd Richards nerdeområder. Siden 80-tallet har fiberen revolusjonert kapasiteten i datanettene, og ved hjelp av kvadraturamplitudemodulasjon (!) klarer man stadig å øke hastighetene. Men hvordan virker egentlig fiberkabelen, og hvordan klarer man å sende informasjon med lys helt over Atlanterhavet? Og ikke minst: Hva betyr egentlig kvadraturamplitudemodulasjon? Ukens podcast gir som vanlig svar.

Se mer

5/2/2023

Teknisk sett

Toril Nag bytter beite: – Digital infrastruktur forandrer samfunnet, det trigger meg veldig | #488

Etter å ha bygget opp televirksomheten i Lyse til å bli en gigant som utfordrer Telenor og Telia, blir Toril Nag seniorpartner i Hitec Vision. – You can’t fight customer preference, er hennes leveregel.

Se mer

8/8/2019

Teknisk sett

Episode 209 - Dekningsdirektøren om VHF, fiber og 5G

Få personer i tele-Norge er mer kjent enn dekningsdirektøren i Telenor, Bjørn Amundsen. Hver gang noe skjer med dekningen, blir han trukket fram for å forklare hva som har skjedd. Men Bjørn kan mer enn å si beklager. I dag gir han råd om dekning på sjøen, og snakker om den store endringen som nå skal skje de neste årene - når det til dels veldig gamle kobbernettet skal legges ned. Ingen skal miste forbindelsen når det skjer. Bjørn Amundsen og Telenor lover at ingen skal miste hverken summetonen eller internett. Fiber, 5G og andre teknologier skal bare gjøre dette bedre. Kobberet kan vi heller bruke i elbil-motorer.

Se mer

7/8/2021

Teknisk sett

Episode 362 – Hele mobilnettet skiftes ut

Telenor Norges sjefsarkitekt Petter J. Aglen tog teknologidirektør Ingeborg Øfsthus snakker om alt fra 2G til 5G.

Se mer

2/28/2019

Teknisk sett

Episode 180 - Telenor bygger videre

Telenor har ingen planer om å lene seg bakover og nyte de laurbærene de fikk i fjor høst, da de ble kåret til å ha verdens raskeste mobilnett. Tvert imot. Mobilnettet deres står overfor store endringer. Det mest nærliggende er at det som for et par tiår siden var hyllet som framtidens telenett, 3G, ikke har så lenge igjen. Pussig nok vil «utgamle» 2G overleve 3G med mange år. Nå trengs alle nye frekvenser og flest mulig av de gamle til 4G, og etter hvert 5G. Selv om vi har et fantastisk nett her i landet, er ikke 4G-utbyggingen ferdig heller. 7500 av de rundt 9000 basestasjonene er oppgradert, og alle skal få den nye teknologien. I dag snakker vi med Telenors mangeårige dekningsdirektør, Bjørn Amundsen. Mannen som kan omtrent hver enste av selskapets antenner rundt i landet, og som er den som må ut og forklare når en storm tar knekken på en eller flere av dem.

Se mer

Laster