8/26/2021

Episode 375 – Lanserer ladeplan for fritidsbåter

Teknisk Sett-podcasten diskuterer ladeplanen for fritidsbåter i Arendal, initiert av Arendal kommune med klima- og miljørådgiver Ragnhild Hammer. De har laget en ladeplan for Arendal og sendt den på høring til nabokommuner. Planen er å etablere ladeinfrastruktur for elbåter i båthavner, både private og offentlige. De har gjennomført forbrukerundersøkelser for å finne ut hvor mange ladepunkter som trengs og hvilke behov båteierne har. De er også opptatt av å fremme næringsutvikling i forbindelse med elbåt-industrien og ser på muligheten for å tiltrekke seg båtprodusenter og -utviklere. Det er en diskusjon om det er det offentliges ansvar å etablere ladeinfrastruktur eller om det skal finansieres av markedet selv. De diskuterer også hydrogen og om det er et alternativ for fremtidens båter.

00:00

Podcasten diskuterer elbåtkonferansen i Arendal og Norges fremgang mot bærekraftig sjøtransport gjennom elbåter og ladeinfrastruktur.

04:40

Ladeplanen for elbåter fokuserer på å utvikle ladeinfrastruktur i Arendal og nabokommunene for å fremme bærekraftig båtliv.

12:14

Båtbransjen er skeptisk til elbåter, men framtiden avhenger av politiske initiativer og støtte til ladeinfrastruktur.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i Arendal med Odd-Rikard Wallmott. Ja, ja. Odd-Rikard, vi var i Arendal før sommeren vi, i år på Lydløsefestivalen. Mm-hm.

Det var stillt her. Det var stille. Det var stille nede på brygget. Nede i Polen, ja. Det var den første elbåtkonferansefestival. Hva fikk du med deg derfra? Jeg fikk med at...

Det er jo en del norsk aktivitet nå. Vi ser en gryende norsk industri basert på motorer, på båtbygging, etc. Og at det startet i det små, som elbil gjorde for mange, mange år siden. Så det skjer på sjøen nå?

Det gjør det, og jeg må jo si etter årets sommer, selv om jeg ikke lenger har en sånn stor CO2-emittor. Nei, du har en stor. Jeg har en mindre. Men jeg tenker jo ofte på den turen vi hadde inn i Hellesvilt med kjøkkenet.

Ribb, katamaran i karbon med elbåter. Ja, så det var mindboggling. Susen går i 25 knopp og bare hører måkenskrik og bølger. Ja, klart dette var gøy. Men utfordringen var jo lading. Og jeg må jo si, en av de tingene som vi la merke til da vi var her før sommeren, og det var jo arbeidet som Arendal kommune har gjort med ladeplan for elbåter. Fordi...

Sommeren i år har kanskje vært den første riktig nok ganske beskjeden med en elbåtsommer. Og så tenkte jeg vi må tilbake og høre hvordan har dette gått og hvor står arbeidet. Derfor så har vi fått med oss klima- og miljørådgiver Ragnhild Hammer fra Arnhald kommune. Velkommen. Tusen takk. Du.

Du hører, dette er vi opptatt av, Ragnhild. Det hører jeg, det er veldig bra. Men før vi går til denne ladeplanen, som er oppdatert fra den vi fikk med oss i juni. Elbåter, hvorfor? Nå skal jo verden kutte sine klimautslipp, og det satt mål på det, ingen 2030, på hele 55 prosent. Og da må jo alle med,

Og de fleste, både business og industrier og privatpersoner, er jo mer og mer i tenkeboksen på hvordan vi kan gjøre våre bidrag. Og det offentlige må jo selvfølgelig også med, som med de private. Og nå har vi jo hatt en veldig bra fart på elbil-politikken i Norge. Så da tenker vi at endringen på veien må jo også komme på sjøen. Norge har veldig mange båter, fritidsbåter, vi har en lang kyst.

Så all ferdsel på sjøen må også med i dette klimaregnskapet. Så derfor går vi i gang med elbåt. Jeg tror at båt har veldig mye for seg, og båtbransjen får med seg et voldsomt prisvalg på batterier som er drevet frem av bilindustrien og batteriproducentene. Kostnaderne for elmotorene er jo ikke store i forhold til en stempelmotor.

Jeg tror prismessig kan dette lønne seg i forhold til en tradisjonell båt. Vi kom til dette med at du gjerne forbruker kvadratisk mye mer fjul på sjøen enn på land fordi det er tyngre å få flytte seg i den suppa.

Og da vil jo ladeangsten også bli noe annet enn det der på land, så det er jo likevel en mye større utfordring da. Ja, men så får vi nye skrågformer igjen som flytter båten opp av vannet. Men det er klart, vi må ha ladepunkter, og det er vel det vi snakker om nå. Og det er vel det, Ragnhild, dere har tatt litt utgangspunkt i denne ladeplanen, nå du har en oppdatert rapport som jeg ikke har fått sett så mye på, men

Men høne og egge, her er det vel snakk om begge deler, er det ikke det? Ja, vi tror det. Skal du få fart på elbåte både handel og produksjon og bruk, så må jo folk ha muligheten til å lade

Så en av konklusjonene i ladeplanen og rapporten er jo at vi må få på plass en ladeinfrastruktur. Og at båtene må helst lade der de ligger til vanlig, altså lade over natta, helst på sin vanlige båtplass. Og da er det jo om å gjøre å få alle båthavnene opp å stå med lademuligheter, både private, men også særlig de offentlige kommunale båthavnene.

båthavnene som vi faktisk kan bestemme over som kommune så må forvente eller man kan ikke forvente at folk kjøper en elbåt før de vet at de kan få lade på båtplassen sin nei, vi tror ikke det det handler noe med den laddansen men det må være praktisk lett å få brukt den båten og da må du jo vite at du får tak i det sånn som du må ha bensin på båten og det er ikke sant så du må jo vite at du får tak i det

Nå, sånn jeg skjønner det, så har dere begynt med en plan for nærområdet her rundt Arndal. Hvilke områder har dere med denne ladeplanen? Ja, vi har konsentrert oss om Arndal selvfølgelig først. Vi har jo en lang kyst, bare vi. Men vi har jo også sendt ut på høring den ladeplanen som vi har laget til nabokommunene, Tvedestrand og Risør og Grimstad og Lillesand.

Og så tema Kristiansand har meldt inn forslag til hvordan de ønsker seg ladepunkt. Vi skal se at vi kommer til å seile elektrisk nedover her om kort tid. Ja, problemet er at vi kommer oss ikke inn til ladeskipuren vi må ha. Svei sleper med batteri. Men Ragnhild, fordi dette er jo spennende, fordi

Da begynner du å dekke et ganske stort område. Det gjør vi. Dette er jo bare starten. Vi har hatt grunnlige undersøkelser. Når vi har laget ladeplan, har vi hatt forbrukerundersøkelser. Hvordan bruker folk båten? Hvor langt kjører du? Hvor fort kjører du? Hvor mange er ombord? Hva slags type båt har du? Hvor mange timer er du på sjøen?

Veldig mange har svart, så vi synes vi har et godt grunnlag for å komme med noen anbefalinger og konklusjoner. Det har vist seg at det er flere regioner som er interessert i å bli med på samme type arbeid. Vi har fått støtte til å lage denne ladeplanen fra Klimasats. Da er det poenget at det skal være en oppskrift, så andre kommuner og regioner også kan gjøre det samme.

Men nå for neste år skal vi også lage ladeplan fra Agder til Indre Oslofjord. Da har jo Agder fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune meldt seg på.

Det vil de være med på, og de vil at kommunene sine skal være aktive her og legge til rette for lading for elbåtene. Så det er allerede et gryende samarbeid på gang. Det er utrolig, at noen vil jobbe sammen. Ja, virkelig. Men jeg lurer på, hvor mange ladepunkter trengs det mellom her og Oslo for eksempel? Vi har sett på steier først, og

Og så har vi jo også sett på at en vanlig marina, altså en vanlig...

både gjestehavner, men også båthavner bør ha godkjent ladepunkt for lading, altså ikke vanlig stikkontakt, som det er stort sett på havnene nå, men at det må være type 2, eller CSS type 2, slik at kontakten snakker med båten, slik at det er trygt nok. Det er en ganske god anbefaling, tror vi. Ja.

Ja, dere har jo Norges første flytende ladestasjon nede i Polen her. Det har vi, og den har jo vært brukt i sommer, har vi sett. Og da har vi jo hatt besøk av i hvert fall kanalbåtene fra Porsgrunn. Ja, riktig. Som har vært helt nede her og ladet på den, så det har vært veldig interessant. Men det er jo en diskusjon selvfølgelig om det er det offentlige ansvaret å få på plass ladeinfrastruktur, eller om...

dette skal finansieres av markedet selv. Det er jo flere interessenter, det så vi jo på Lydløs her også, at det er flere ladeinteressenter i leverandøra som begynner å etablere seg nå. Absolutt, og så vil jo dette markedet få hjelp av det som skjer på bil da. Tenk på batteriprisfall og utvikling på lading. Men vi ser jo også at det er kostbart særlig med hurtig lading å etablere det, men at

man i større grad ser på muligheten for å kombinere båt og bil. At man kan flytte og ha mobile ladepunkt, for eksempel, som man kan ha ved sjøen på sommeren, og heller gjøre tilgjengelig for bil, kanskje på vinterstedet.

Det spørsmålet jeg stiller meg er: vil dette gjøre noe med båtsvanene våre? Vi er jo vant til å legge båten opp i 23 knopper og sånt, men det er jo på en måte litt stressende sommeraktiviteter. Fem knopper er kanskje hyggeligere.

spesielt når det ikke er noe motorlyd. Ja, vi har også fått svar i undersøkelsen våre som sier litt om det. De svare jo, de fleste her, at de bruker veldig sjelden toppfarten på båten sin. De fleste har veldig korte ture, så de fleste turene som er i Arndal, de kunne fint ha blitt brukt av elbåtene som nå er på markedet.

Allerede, ja. Da snakker du ut til Torungensyr og rundt elva. Ja, en liten tur til Tvedestrand, Grimstad og så videre. Båtliv i Arndal, det er å ligge på skjæra. Å tøffe ut. Det er ikke å kjøre fort og vise seg fram i så stor grad. Det er å tøffe rundt. Men vi må jo ta med det også. Ikke tøffe. Ikke tøffe. Det blir bare å summe rundt.

Vi må jo ta med det også, Ragnar, at det dreier seg jo også i høy grad om næringsutvikling. Vi sitter jo i en region her som ...

har levd av å bygge båter også for fritidssegmentet. Ja, og det var også med når vi bestemte oss for å gå i gang med å se hva vi kunne få til da, når vi snakket om ladeplan for elbåter. Det er klart som en gammel sjøfartsby og med en gammel båtindustri som etter hvert har fått flagget ut så hadde det vært veldig interessant å se om noe kunne flagges hjem igjen og at det var et næringsutviklingspotensial der som vi har hatt med

hatt med oss, næringsavdelingen av kommunen, vi har hatt med oss næringslivet og båtutviklere og båtprodusenter i dette arbeidet med ladeplan. Og vi har altså hatt to-tre ulike workshops i

i fortsettelsen av ladeplanarbeidet også, med nettopp både med universitetet, altså hvordan utvikles motorer, hva er det mest effektive motoren, og det må jo utdannes ingeniører som kan dette også, og så er det snakk om reparasjon, altså det er mange ledd, mange typer næringer som kommer i kjølvannet av denne type båtindustri da.

Som er veldig spennende. Og det så vi jo på Lydløs også, ikke minst som Odd-Rikard var inne på, skrågformer og skrågtyper, og Odd-Rikard må jo si det, det kommer jo noen båter på markedet nå som fint kruser i en tolvknop med beskjedent energiforbruk. Ja, og for så vidt mye mer også. Så det går jo an å få fart.

Dette kommer jo til å gå. Men da vi var her før sommeren, Ranglem, og jeg nevner det, så var vi på en presentasjon, et foredrag, hvor det ble gått gjennom en del presentasjoner, men inntrykket vårt var jo at deler av båtbransjen selv er litt lunkne. Ja, det opplevde jo vi som var arrangører også, at

og det har vi sett i undersøkelsen også som vi har hatt da i arbeidet med ladeplanen at en liten prosentandel faktisk svarer at de har jo ikke noe tro på at elbåter kommer til å bli framtidens båtliv i det hele tatt de skal aldri ha elbåt og de kan ikke tenke seg det en gang de synes det er noe tull

De mener det er farlig, og det kommer aldri til å bli godkjent. Men de legger til grunn av at de alltid kommer til å få kjøpt diesel og bensin? Ja, så det er jo et interessant spørsmål, synes jeg, tilbake. Så hva er det de ser for seg i fremtiden? Nei, vi har...

Vi har merket noe motstand i båtbransjen, men det er jo som med det meste nye. Det så vi jo på bil også, så det må jo modes litt. Bilbransjen klapper jo ikke hendene dem, eller? Nei, det gjorde de ikke det. Nå lager jo alle bilprodusentene

elbil variant Nå er det jo et rush, altså nå er det jo ingen tvil om hvor du må, det er mer snakk om hvor fort du kan legge ned den andre syremotor Fantastisk utvikling de siste årene Ja, og vi har jo prøvd å se litt på hvor fort det går dette da, med et pessimistisk syn eller med et veldig optimistisk syn og hva som er sannsynlig

og det er noe med målene som Norge har satt seg, og som verden har satt seg, og ja, nå blir det jo forbud mot å kjøpe dieselbil. Det skal jo ikke selges dieselbiler etter 2025, kanskje. Og hvor fort kommer det på sjøen, da? Kanskje kommer det i 2030?

og det, de workshopene vi hadde med næringsliv og alt som alle som kunne krype og gå som var interessert i elbåt, som ville jobbe med plan så var det jo, de setter jo egentlig og venter på at myndighetene skal si noen ting og jeg tror industrien egentlig skjønner det og båtbransjen skjønner det også, men det må noen kanskje si det litt høyt da både politisk og fra myndighetene

Ja, og så er det jo noe selvfølgelig jeg antar at både du og dere er opptatt av, også bransjen og til og med kanskje vi som er brukere av båter, er jo hva kommer myndighetene til å gjøre for å få fart i det?

Hva tenker dere om det? Vi tenker at det ikke er noe støtte til å etablere ladeinfrastruktur for elbåt, sånn som det har vært for kjøretøy og bil. Det får du jo støtte til av myndighetene. Så jeg tenker det bør man se på.

Og så er det å legge mer til rette, sånn at fylkeskommuner og kommuner kan få tilgang på kraft, selvfølgelig. Og at ...

Det er ikke noe fremmedo lenger å snakke om elbåt og ladeinfrastruktur. Det er en del av energipakka som strømselskapene snakker om og som politikerne snakker om når man snakker om mobilitet. Mange bruker jo båten her til å komme seg på jobb. Det snakker om mindre ferger kanskje. Elferger skal jo etableres også i Arndal her når vi får ting litt mer på plass. Så jeg tenker...

Jeg tenker at rammeverk og skatter og avgifter, det virker jo. Det har vi jo sett på bil. Absolutt, ja. Og det bør også komme på sjøen. Og selv om dette er en fritidsaktivitet å ha båt, kanskje i større grad enn å ha en bil. Men samtidig så er det en del av klimaregnskapet. Det er jo ikke bare fritid heller da, som du nevner. Noen bruker det faktisk i arbeid, og det går jo hånd i hånd. Og så tenkte jeg på, Rikard, her er det jo også i høyere grad enn på gummihjul, så er jo dette også et retrofit-marked.

Mange av båtene, i hvert fall de saktegående, kan jo faktisk bytte ut fossilmotoren. Og det gjøres. Ja, det er veldig spennende utvikling også. Før vi avslutter, Ragnhild Hammer, dette kunne vi snakket mye mer om, men vi må ha to ord fra deg om hydrogen. Hvor har dere tatt med det i planene? Ja, vi har nevnt det og sagt at det må man jo forholde seg til. Ja.

men vi har ikke gått inn i det, noe dypt inn i det, men det er jo ikke noen infrastruktur på hydrogenfylling per i dag. Enda mindre. Enda mindre, ja. Så det er sånn som vi ser det, kanskje litt lenger fram, og kanskje en annen type båter også som kan benytte seg av det. Hva tror du om det, Rikard? Jeg tror veldig mye på hydrogen til transport.

-Faktisk nei, ikke det heller, fordi vi trenger hydrogen desperat til å avkarbonisere andre sektorer enn transport. -Men du har fortsatt litt sorg for at to-takteren ikke lenger produseres? -Vi kommer ikke inn på det i denne podcasten, Jan. Men det er et lite moment til som kanskje ikke er nevnt, og det er marin støyforurensning. Det begynner å ane oss at torsk og andre vesener

ikke liker denne parten som vi holder på med på overflaten.

Så jeg tror det blir et aspekt også. Veldig mange interessante innspill, og vi må jo bare si at dette arbeidet dere har gjort, ladeplan for elbåter i Arndal, de må bare kontakte deg da, Ragnhild Hammer. Ja, du finner på kommunens nettside, arndalkommune.no. Dette er jo en lissepassning til alle kommuner som vil tenke litt. Det er mye arbeid her som bare kan dras videre på, og dere vil gjerne dele, sånn er det. Ja, absolutt.

Vi kommer tilbake hit før sommeren neste år til neste lydløs, så kan vi prate igjen da. Veldig bra. Det blir enda større. Enda større. Takk skal du ha, Ragnhild Hammer. Takk til Odd-Rikard Valmått, og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent.

Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kyndige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.

Nevnt i episoden

Teknisk Sett

Podcasten Teknisk Sett, en podcast fra TU.

En podcast fra TU, en norsk mediebedrift som fokuserer på teknologi og næringsliv.

Arendal

Kommunen der podcasten ble spilt inn og ladeplanen for fritidsbåter er fokusert på.

Odd-Rikard Wallmott

Gjesteekspert i podcasten, med fokus på elbåter og båtindustrien.

Lydløsefestivalen

En festival i Arendal der Odd-Rikard Wallmott deltok tidligere.

Polen

Stedet der den første elbåtkonferansefestivalen ble holdt.

elbil

Nevnt i sammenheng med en gryende norsk industri for elbåter.

CO2-emittor

Nevnt i sammenheng med båter og klimautslipp.

Hellesvilt

Et sted der Jan Moberg og Odd-Rikard Wallmott var på en båttur.

Ribb

En type båt nevnt i sammenheng med turen til Hellesvilt.

katamaran

En type båt nevnt i sammenheng med turen til Hellesvilt.

karbon

Nevnt i sammenheng med en type båtmateriale.

elbåter

Tema for podcasten, med fokus på ladeplan for fritidsbåter.

Arendal kommune

Kommunen som står bak ladeplanen for elbåter.

Klimasats

Et program som gir støtte til ladeplanen for elbåter.

Tvedestrand

En nabokommune til Arendal som har mottatt ladeplanen på høring.

Risør

En nabokommune til Arendal som har mottatt ladeplanen på høring.

Grimstad

En nabokommune til Arendal som har mottatt ladeplanen på høring.

Lillesand

En nabokommune til Arendal som har mottatt ladeplanen på høring.

Kristiansand

En by som har meldt inn forslag til ladepunkter.

Agder fylkeskommune

Fylkeskommunen som er med på å lage ladeplanen for Agder til Indre Oslofjord.

Vestfold og Telemark fylkeskommune

Fylkeskommunen som er med på å lage ladeplanen for Agder til Indre Oslofjord.

Oslo

Nevnt i sammenheng med ladeplanen for Agder til Indre Oslofjord.

type 2

En type ladekontakt for elbåter.

CSS type 2

En type ladekontakt for elbåter.

Porsgrunn

Byen der kanalbåtene som ladet på den flytende ladestasjonen i Polen kommer fra.

DGNO

Et norsk selskap som jobber med fornybar energi og elektrifisering.

NITO

En norsk fagforening for ingeniører og teknologer.

Tekna

En norsk fagforening for ingeniører og teknologer.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Guest

Odd-Rikard Wallmott

Guest

Ragnhild Hammer

Lignende

7/25/2019

Teknisk sett

Episode 207 - Fremtiden på sjøen er elektrisk

Volvo Penta lanserer masse nytt, fra motorer via nye drev som både skyver og trekker, til ny elektronikk som skal gjøre livet mye enklere for brukerne. Selvparkerende båter som overtar styring og motorer er innen rekkevidde. De nye dieselmotorene er mer effektive og krever mye mindre vedlikehold, men fremtiden er elektrisk. Det mener Volvo Penta også. Kanskje det krever at brukerne reduserer litt på fart, og heller lar seg frakte fram i et mer bedagelig tempo hvor de heller kan lytte til interaksjonen mellom vannet og båten i stedet for dieselmotoren. Vi snakker med teknologisjef i Volvo Penta Peter Granqvist.

Se mer

4/10/2020

Teknisk sett

Episode 264 - Norske elbåter

Vi vet at norske ferger og en del større båter elektrifiseres i rask takt. Men det store antallet mindre båter fra fritidsbåter til Rib-er, som tar med turister på kortere turer, de er fossile. Dette må vi gjøre noe med tenkte Leif A. Stavøstrand i 2015. Han er sjef for Evoy Med bakgrunn som sjøkaptein, skipsingeniør og en MBA fra Handelshøyskolen på toppen var det ikke noe i veien med båtinteressen, men framdriften måtte bli mer moderne.

Se mer

9/2/2021

Teknisk sett

Episode 377 – Elbåter som går på solstrøm

Martin Bjurmalm har startet selskapet Freepower, som skal produsere båter som går på solstrøm.

Se mer

5/6/2021

Teknisk sett

Episode 333 – Vi kjører elbåt med Frank Ole Bonsaksen i Green Fjord

Se mer

8/27/2021

Teknisk sett

Episode 376 – Vil ha nytt elektisk næringsliv på sjøen

Se mer

5/12/2021

Teknisk sett

Episode 334 - Slik får de båten til å fly

I dag snakker vi med ingeniøren Petter Mørland Pedersen i selskapet Lift Ocean, som har bygget en undervanns-vinge som løfter båten opp fra vannet.

Se mer

7/1/2021

Teknisk sett

Episdode 361 – Hurtiglader for elbåter

Se mer

10/24/2019

Teknisk sett

Episode 226 - På bøljan blå for å hente strøm

Få kraftkilder har vært så åpenbare som bølger. Vann som hiver seg opp og ned har enorme energimengder. Likevel har energien vært så vanskelig å få tak i. Utallige teknologier har vært prøvet ut og slått sønder og sammen av kreftene i havet. Bedre har det gått med energibøyen fra Fred Olsen-selskapet Bolt Sea Power. De tar ikke sikte på å forsyne land med strøm, men å forsyne installasjoner til havs med stabil elektrisk kraft i området mellom 10 og 20kWh. Alternativet kan være meget kostbart og ikke alltid stabilt. I dag snakker vi med sivilingeniør Even Hjetland i Bolt Sea Power.

Se mer

Laster