Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her i Arendal med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan. Du, Odd-Rikard, Arendals uke har vært spennende. Ja.
Fantastisk. En haug med temaer. Ja. Og du klarte ikke å gå overforbi dette kjernekraftteltet. Nei, jeg klarte ikke det. Uten å få en reaksjon. Bokstavlig tatt en reaksjon. En meldt an. Ja. Og vi har laget et par podcaster om kjernekraft og har fått litt kritikk for at vi har promotert dette. Ja. Uten egentlig motsvar da.
Det er kanskje ikke det som kommer i dag heller, men vi har fått tak i en kjernekraftingeniør som vi håper kan komme med noen svar. Han er fra USA. Vi har bare introdusert en del av bakgrunnen her, Mark. Vi har introdusert deg, regjeringdirektør Mark Nelson fra Radiant Energy Fund, basert i Chicago, USA. Du ble invitert her til Arendalsuka, og...
Vi må spørre deg, fordi vi har hatt noen podkaster om nuklearenergi, og vi har hatt noen kritiskismer som ikke har tatt på noen punkter, som hvorfor det ikke har tatt av seg, hvis det er så greit. Det er en veldig god spørsmål. Det er fint å være her, men dette er min første reise til Norge, og det betyr mye for meg og min familie, fordi min forfatter hjelpte
bring in Ecofisk Field as an electrification engineering manager for the offshore platforms being built. He brought us many millions. Billions. He was over here in 1972, and then again in 1974 making sure that electrification systems were done to his specifications. And then the gentleman who paid for my education in nuclear energy in graduate school in Cambridge,
Han var en annen oklahomisk som var CEO av Phillips Petroleum, og visst overgjorde mye av det. Så mitt liv og min utdannelse har vært tøftet i utrolig måter med Norge, og det er bra å være her. Med olje. De gjorde Norge en brun nasjon. Med energi som ble kjøpt rundt om i verden for å forberede et nivå av livet som aldri var mulig før. Selvfølgelig.
Det har sine nedsider, og vi er her for å snakke om det. La oss snakke om nuklearspråk. Ål med sine nedsider har stått av. Nuklearspråk, som jeg synes er fantastisk, er den største energi-sursen. Det har ikke stått av, ikke virkelig. Ikke i forhold til sin potensial, tror jeg vi kan forstå. Hvorfor er det så? Nuklearspråk er spesiell. Det er veldig spesiell. Folk har en intuisjon at det er spesiell. Det er bare så kraftig. Det er nytt.
Det kan ikke gjøres i hjemmet. Fjernet har vært med oss, og harten har vært i midten av familielivet i så lang tid som vi har vært et identifisert spesium. Nukleer er fundamentalt nye. De største solpanelene er nesten to ganger så gammel som de største nukleereaktorene. Vindmålet har brukt Holland ut av mudden.
- for året før det første prøvene av å splitte avvitt. Fusjon reaksjoner ble tilføyet i et lab, og fusjon ble kjent med forskning i mange år for fysjon. Fysjon er bare og slett den nyeste energi-sursen vi har. Det er rett. Det bør være forventet at folk er bange for det. Hvorfor er de bange? Fordi nuklearet er ekstremt kraftig.
Hvis vi tror at vi trenger kraftige intervjuer for klimatforandring eller for å utvikle land i hele verden som ikke elsker livsstilen som dere er lyst til å ha her i Norge, må dere ha noe kraftig. Jeg er enda videre fra min ansvar. Hvorfor har det ikke virkelig tatt seg? I slutten, en nuklearspråkslike nuklear begynner å kreve utrolig publisk tro.
- Og vi har hatt noen ulike ulike tilfeller rundt om i verden. - Det er sant, men disse tilfellene har blitt interpretert, selv om de var oppstående, av et antinuklearmovement som var klar for disse tilfellene, som var veldig kraftfulle før alle ulike tilfeller. For eksempel, at Sjørum Novel Nuklearplant fortsatte å operere med bedre og bedre utfordring i de tre årene etter den største nuklearskriget i livet.
No one knows it. No one cares, right? That only yards away from that giant smoldering pit, life went on as before, but with different safety procedures, in the other three reactors. They only shut down Chernobyl in 2000, when Ukraine's president accepted a cash payoff from the EU to finish another nuclear plant on the other side of the country. That's the only reason they shut down a working plant.
Det var ikke et skadepass eller noe sånt. Nei, og den måten folk døde var veldig overbeværet. Men det var overbeværet av en bevegelse som var klar og armt og ekstremt kraftig for å forstå problemet. Det var klar for å agere.
- før 3 Mile Island, et antinuklearmovement, hadde vært tilgjengelig i å kjøpe nukleareproduksjoner i USA, også i begynnelsen i Tyskland. Men tror du vi kan komme rundt problemet med fossile kjøp, og kanskje nukleareproduksjoner med vind og sol? Vind og sol løser raskt ut i mange deler av verden. Det er sosiale løsninger som skal skapes.
Jeg har veldig smarte venner som er ufaglige med meg på dette, men vi har allerede sett at vindet i Tyskland er på nivå. Mange av Tysklands vindturbiner er ufaglige å bygge. Den samme planten er ufaglig å bygge i dag, fordi det er en utsikt som de norske menneskene har for deres egen vindturbinsite. Vi har det samme i Norge. I slutten...
En energi-surs som av sin fysiske natur betyr at den spreder over masse-territoriet, vil forstå problemer som kommer fra hver individuell vindturban som bare er verdt det, og bare den aggregat som får en møte av kraft som er god for en nasjon. For å ta en mer blunt punkt på det,
En enkel nuklearreaktor som er i grunn av å komme i linje i Finland neste år. Det har vært mange komplainter. Det har tatt for lang tid. Det har vært for vanskelig å bygge. Det har vært en katastrofe finansielt. Men når denne reaktoren begynner, vil den i seg selv produsere omkring så mye energi som alle danske vind fra 40 år av å være den mest suksessfulle vindkontra i verden.
En enkel reaktor. Det er mye territorium som ikke kan bli lagt opp. Og hør på at dere sier "lagt opp". Norge har en mye mer svær mening som uniserer mye mer av sin populasjon enn i alle andre land i verden. Den norske Facebook-gruppen Anti-Vind, inkluderer numerisk, jeg tror om
Du har rundt 5 millioner mennesker her. Gruppen har over 100 000 mennesker. Det er en stor prosent av den internett-føringen i Norge. Det er utrolig. Det er veldig overraskende å se det. Jeg pratet med en av lederne. Han sier at han er i favor med nuklein nå. At han vet mye mer. Dette er denne jævlen jeg tenker om. Det har vært en stor glede å møte ham og kjenne ham. Jeg tror du har...
Du har identifisert noe interessant. En organiserer av en kampanje for å forvandle Norges naturlige miljø fra vind, har nå rekonsideret, eller kanskje har konsideret nuklearet for første gang, for å, i hans mening, forbygge for hans land mens han preserverer hans land.
Det er ekstraordinært. Og faktisk at nuklearet er nytt og genererer fred og uansiktsmessighet, det er der publikum kommer inn. Og jeg må forstå at det er en vanskelighet for en energisurs å kjøpe publikum. Men jeg er en optimist, og jeg sier at, la meg ta det rundt. En energisurs som kan hjelpe å bygge publikum blir mer enn bare et annet industriell prosjekt.
Det er sant. Når man styrer noe, så kommer det til en annen sted. Vi må løse emissjonsproblemet. Nuklearet kommer til å komme tilbake som en løsning for flere mennesker. Det er vår opplevelse. Kan jeg forstå noe? I Norge gjør man bare en sammenheng med offentligheten. Det miljøfagene og industrien kommer sammen. For hver nuklearreaktor du bygger,
kan du forstå en ny nasjonalpark på slutten av servicelevene på vindfarmene i denne området.
fordi det er noen 400-500:1-ratio i de fleste land i vindfarm- og nuklearområdet. Denne rationen kan være ekstremere i Norge fordi så mye av vindet er på byggelinjer, som jeg har hørt, hvilket er litt uansett i mange land. I mange land er det flate planer. Da de vindfarm-turbinerne når det ender i 15 eller 20 år, kan de servere som en låkabonskjøring
til en nuklearplant som kan lede til å kunne ta damer ned i noen av de områder med spesifikke naturlige kjærligheter og forberede miljøet. Det er bra, og vi har også offshore vind, som vil være interessant for oss. Jeg må bare spørre deg om det harde og dårlige med nuklearplantene? For det er noen harde, tøffe og utfordrende ting.
Men i de mennesker i verden som har vært under kontinuerlig management i samme familie eller samme management-kompani for opp til 800 eller 900 år, er de fleste av disse menneskene brødere i Japan eller i Tyskland, eller de er noen slags kjøpere eller lodging, som hotellet, typisk i Japan. Vi har institusjoner som lurer i senterier i gang.
Men hvis vi trenger institusjoner som kan laste for senter i en rød, til å managere, responsivt managere, spennende fjell fra nuklearplanene, så blir det en fornøyelse. Det er ikke at vi ikke kan gjøre det, det er bare at langt levende
Radioaktivt spøkende fjell, selv om spøkende fjell ikke har skadet en enkel skade i hele verden, bare i Japan var det skade som var sammenlignet med annerledes prosesser på en reprosessingsplans for spøkende fjell, og nesten ingen land reprosserer det.
Det er sikkert en fordel for nuklearet, at det krever å tenke og agere på langtid. Mange ledere i mitt land, i USA, er enten gjennom en kombinasjon av inksperience, cynisme, eller bare, jeg vet ikke, ikke å være særlig gode ledere, kan bare se utover tidshorisontet av neste valg. Så hvis du har en energisurs som vind eller sol, hvor du bare snapper det sammen, og unbokser det, og bare slipper det opp,
og man kan gå bort i mange måter, er det mye lettere enn en energi-surs som krever forhold i tid, som krever visjon i tid, som krever ærlighet og kjærlighet i tid. Jeg synes at det jeg har hørt om Norge og norske, er at de har en utstilling for de langsiktige utsiktene.
Så dette utfordringen kan ikke være så utvalgt i ditt land. Jeg tror at det mest interessante her i Norge er at en av politiske partiene, Miljøpartiet, de grønne, de grønne, de har sagt ja til nuklearskapet. Det kan hende at det er en aktiv ting å gjøre. Det kan hende at det er unøydelig for deg, men jeg er i kontakt med folk rundt i Europa som fortsetter i sin grønne parti,
Ja. Ja.
for bombings i Cold War. Men de unge verdene vil ikke akseptere dette. De sier: "Hvorfor kan jeg ikke ha alt?" De vil ha nuklearet, fordi det er en liten miljøsak, og det løper karbon-problemet. La oss se litt på krystallballen her. Det er teknisk utvikling i nuklearet også. Litt mindre enn det burde være, men det er mye snakk om 4. generasjon nuklearskap.
The only country that really has fourth generation today is the Russians. And they are really active when it comes to nuclear, as we talked about before. Right, so the Russians have a huge advanced nuclear program, but it's still only a tiny fraction of their total nuclear enterprise. The Chinese are working very hard to catch up. The Chinese are getting help from the Russians in making a sodium liquid metal cooled fast reactor, which fast refers to the fact that
at nøytroner i kåret ikke er løst ned alls av designen av en appell, og at nøytronene slipper inn i kjølet i måter som gir nye interaksjoner mellom nøytronene og atomene. Jeg skal gjøre dette enklere. I en kjølsom reaktor
Almost every large fat atom, like the uranium, or the thorium, or the plutonium, or the americium, all of these can be split under a bombardment of high intensity neutrons, and you can make usable energy out of them. So you can actually take non... You can take...
atomer som thorium som ikke vil produere energi for oss, og du kan hente dem med høgskalige neutroner for å bumpe dem opp til uranium og splitte dem. Så det er en av tingene som typisk er tatt for et forventet nuklearteknologi, og de kinesiske får en av disse reaktorene bygget i samarbeid med russene. De kinesiske arbeider også på en
high temperature gas cooled reactor. The idea here is that your fluid that goes through the reactor core is a gas, and that you run it at extremely high temperatures, and the output gas can then be usable for all manner of industrial operations that require ultra high temperatures, in addition to making very high efficiency power production possible. And the thing is, can you mass produce these? Because one-offs...
- ikke betyr noe. Men hvis man kan lage dem på en lager, og produsere mange av dem, kan man redde prisen. Jeg tror det er svært for russene at de allerede masser ut disse store reaktorene, og de reaktorene fortsetter å operere veldig bra i 40. og 50. år.
Det er veldig vanskelig å risikere å forandre alt dette for en reaktorsdesign som til dags har vært litt mer kjøpende. Nå, hvis vi ser på fremtiden, kan vi se et fremtid hvor det er mulig å putte alt den nuklearskjøpende
til reaktorer og bruke dem igjen og igjen, til det er nesten ingenting radioaktivt tilbake, utenfor en sprinkling av mindre partikler som ikke er gode for reaktoren, og du bare putter det i en glass...
- og la det stå for 500 år? Det er en veldig god visjon. Jeg støtter ikke å lage undergrunnskjøp for spent fjell. Det er en utgave. Det vil bli en ressurs snart. I 100-200 år skal man holde planene på en linje,- -slippe dem til å få kraft,- -og la spent fjell på siden.
Og når du er klar, installerer du den neste generasjonen teknologi på samme sit, og du begynner å bruke opp det.
Det høres ut som det er veldig interessant. Det er så mye vi kan snakke om, Mark. Jeg har bare en endelig spørsmål for deg. Jeg snakket med en ledende nasjonalpolitiker to dager siden. Vi har faktisk en podcast som vi skal ha med ham her. Vi snakket om nukleer, og han sa at han var for nukleer, men ikke i Norge. Hvilken standpunkt er det?
Det er mye mindre en forhold enn du tenker, Jan. Fordi Norge er gledet av en utrolig kraftig verdenskapsfond, og fordi Tyskland nå styrer hele Europa i risiko ved å forsøke å blockere verdensinvestering i nuklearskap i Europa, har Norge en mulighet til å bli en venn av Europa, å løpe atmosfæren vår,
og også å få til noen god kass for seg selv, ved å ta en veldig langtidig investeringsutvikling, reise ut til nærmeste land som allerede vil bygge nuklear, og bare til å komme inn som en ekviti-partner,
i disse nuklearplanene, å løse en veksing-issue som er en av de eneste barriere som mange land i Europa får reaktorer fra. Polen trenger en ekvivalentpartner. Romania trenger ekvivalentpartner. Stort sett, trenger UK noen som vil kjøpe og løse nuklearplaner over en dekadelig tid. Norge kan være nuklear-kampion i verden, og denne "savjøreren" av Europa.
Mere enn å investere i sjøvel-redde projekter i andre land. Han blir glad i å høre dette, det er jeg sikker på. Mark, vi ønsker deg alt det beste på ditt besøk her på Arndalsuka. Takk for at du stoppet med. Takk til Odd-Rikard Wallmoth. Takk til Innoventis som har lånt oss studio denne uken. Mitt navn er Jan Moberg.
Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder.
Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna får halvpris.