Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Fahlmått. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg og jeg er sjef her i TU. I dag, Odd-Rikard, skal vi snakke om noe som du direkte og indirekte egentlig har holdt på med, helt siden du kunne gå.
Ja, men jeg reflekterte vel ikke så mye på det før jeg ble 17 år. Og det var da jeg kjøpte meg en gammel engelsk motorsykkel fra 1943. Nettopp, og da begynte du selvsagt det første du gjorde. Det var ikke å sitte på den, men det var å begynne å skru på den. Ja, absolutt. Jeg skulle den helt fra deg. Mange ganger. Jeg får bilder av det.
i hodet når jeg snakker om det. Og da lærte jeg meg mye om skruer og gjenger og bolder. Prøvde du å presse millimeter skruer inn i tomme hud? Det var ikke mulig selvfølgelig. Men du vet, engelskmennene de hadde altså så mange forskjellige standarder. Det var hvitt
vårt var jo lenge en stor igjen med, og da var det liksom hvor spiss var selve gjenga. Ja. Men de hadde altså engelske motorsykkelprodusenter, de laget sin egen standard som heter British Motorcycle Threads. Akkurat. Og det var jo helt...
hårreisene, ikke sant? Og de var liksom litt på siden av... Men det er litt vemod når du snakker om det likevel. Ja, det er mer sånn at var det virkelig så ille? Og jeg har jo opplevd det. Det som var fenomenalt med dem var at de ristet jo lettere løs fra gjengene enn andre sammen. Ja, men det er altså engelske motorskygler, de ristet jo hele tiden, så det...
Alt hadde rist der. Og så er det ikke bare det, men jeg tenker på av de jeg kjenner, så må det være du som har skruet flest skruer og bolter. Ja, det var i hvert fall blant de ikke-profesjonelle. Du har vært gjennom alle standarder på skruet, fra det flate hjernet til...
Flere stjernestandarder? Definitivt. Ja, vi har jo et par stjernestandarder, en gammel, en gamle krysspore, ikke sant? Og så har vi fått en litt torks nå, men det er i mål, synes jeg. Du blir litt lykkelig når du snakker om torks. Torks er fantastisk. Men du vet at storeprodusenten Wirt, de har jo laget sin egen torksstandard i. Og det er også litt sånn lock-in, ikke sant? Ja.
Men vi snakker jo om standardisering, det skjønner jo alle nå, og det er jo egentlig et fenomenalt område. Det er det. Og for å få litt voksenopplæring inn i studio, så har vi fått med oss administrerende direktør i Standard Norge, Jakob Mehus. Velkommen. Takk skal du ha. Historien til å drikke av dette her er vel ikke unik?
Nei, erfaringen med boltene og skruene tror jeg det er mange som deler. Jeg har bakgrunn som møbelsnekker og kjenner meg litt igjen i den. Det var jo en glede å slippe disse med sporet tversover og gå over til...
Philip skur og andre skur. Jeg er enig i at med tork har vi kommet et langt stykke videre. Jeg er litt usikker på om vi er i mål. Det er fortsatt veldig vakkert å se en perfekt innskrudd med bare tversoverskrude inn.
Ja, men det kan enda ha gjort det noen ganger før det nå måtte kaste noen skruer. Men vi er jo ikke i mål. Jeg har jo en amerikansk poengsmotor og nyere datorer. Den har du også skrudd fra hverandre. Ja, jeg har skrudd en del på meg, og den har jo amerikanske bolter og skruder. Og så tror jeg at selv om TORQ er til synligheten en nesten uoverkommelig smart, så tipper jeg at det kommer noe enda smartere.
Nettopp, selvskruende skruer. Men Jakob, du må fortelle litt om, nå har vi innledd litt av noe som er opplagt som mange antagelig forstår, men det dreier seg om mange andre typer standarder også, og i Standard Norge så sitter jo dere her og egentlig er involvert på en haug med områder. Fortell litt om hvordan dere jobber og perspektivet på ting.
Standard Norge utvikler standarder på nesten alle områder i samfunnet. Alt fra størrelse på helseklær, til informasjon på kreditkort, til måling av reale boliger.
Og standardene de utvikles gjennom vårt system, men ikke av ansatte i Standard Norge. Nei, det er kommitterer, er det sant? Ja, og da er det kommitterer med mennesker og organisasjoner som mener at dette er et område de er spesielt opptatt av, eller som er relevant spesielt for dem.
Og så velger de å delta aktivt i standardiseringsarbeidet. Så derfor er et veldig viktig prinsipp for standardisering at det er åpent, det vil si at alle som har interesse av et standardiseringsfelt kan og skal ha anledning til å delta.
Også er det frivillig å delta, det vil si at vi ikke kan tvinge noen til å komme, men vi kan gi et tilbud, og så kan man selv velge om dette er et interesse å delta i. Men industrien og bransjen og sånn er jo veldig med, da. Jeg vil jo tro det. Ja, ofte så er de det, men ikke alltid. Og innimellom så hender det at det dukker opp standarder i det norske markedet, som kanskje kommer litt overraskende på enkelte organisasjoner,
Men det er nok først og fremst fordi de da ikke har fulgt med på standardiseringsarbeid, og ikke egentlig har tenkt at det er så viktig for dem. Men du nevnte helseklær, altså hvis du går i butikken og skal kjøpe jakke, så XXL, ord stort.
Er det egentlig? Noen er roselige, andre trange. Da peker du på et område som har diskutert ofte og mange ganger når det gjelder standardisering. Nå har det heldigvis akkurat kommet noen nye felleseuropeiske standarder for størrelse på klær. Også blir det jo interessant å se hvordan markedet tar i bruk disse standardene.
når det gjelder merking av klærne. Poenget er at du skal egentlig selv kunne måle opp deg selv og skjønne hvilken størrelse du er, hvilket vil jo kunne gjøre det mye lettere for deg for eksempel å bestille på klær på nettet.
Altså man forventer jo at kleshandel på nettet vil bli en stor, stor aktivitet, men jeg må ærlig innrømme, så skjønner ikke jeg helt hvordan man skulle kunne få til det uten at man blir enig, eller i hvert fall tar i bruk det man er blitt enig om når det gjelder standard for klesstørrelse.
Det blir mye retur frem og tilbake. Ja, og mye skuffelse og irritasjon, og så gir man kanskje heller opp, og så går man tilbake til det man gjorde før, nemlig å gå i butikken og prøve klærne. Det er mange som går i butikken og prøver å bestille på nett, det er jo ikke akkurat...
Det er i hvert fall ikke en veldig god modell. Det må jo være tross alt mye bedre å ta i bruk denne felles europeiske standarden for klesstørrelser. Svenske kleskjeder har delt av ganske aktivt dette arbeidet, mens fra norsk side har man ikke vært interessert i det. Her er det et veld av områder å snakke om. Vi må bare med en gang si at standarden Norge dekker ikke elektroteknisk.
Eller tele. Det er helt riktig. Så det er ikke innenfor det området dere har påvirkning og ansvar for, eller påvirkning har dere kanskje sikkert. Og så må vi ta frem før vi går videre. Det er jo et par områder der i dette store internasjonale arbeidet, for vi snakker jo om hele verden her, så er det faktisk et par områder der Norge har hatt og tatt litt lid. Først så nevner du at dere jobber jo gjennom en europeisk,
eller organisering som påvirker da verden igjen. Vi jobber innenfor en felles europeisk organisasjon. Vi er den norske medlemmen i den europeiske standardiseringsorganisasjonen SEND.
som utvikler områder, eller standarder på områder, nesten alle områder i Europa. Og som jo har vært veldig viktige bidragsyter til å fjerne tekniske handelshindre i Europa på en lang rekke områder. Fordi det er faktisk sånn at når man lager en ny felles europeisk standard, så er vi alle landene som er medlem forpliktet til å trekke tilbake nasjonale standarder som overlapper med denne europeiske standarden.
Så gjennom det europeiske systemet så lager man gradvis et europeisk indre marked som jo har vært kjempeviktig for norsk oppgave. Ja, flyten av varer og i det hele tatt. Men jeg synes jo vi er nødt til å nevne et par områder der Norge har gått foran. Og du er jo selv, du kommer jo selv fra bygningsbransjen med bakgrunn både som møbelsnekker og da etter hvert bygg og er sivilingeniør innenfor området. BIM.
BIM er jo egentlig en veldig flott historie. Altså digitalisering av byggenæringen egentlig? Ja, bygningsinformasjonsmodellering er jo et veldig flott eksempel. Det er jo ikke naturlig at vi i Norge skal ha lid på et sånt standardiseringsområde? Nei, ikke nå. Ikke så langt som BIM har kommet nå. Hadde det vært i dag, så hadde vi aldri fått denne ledelsen på dette området. Det har vi fått fordi at byggenæringen, som jo er en veldig aktiv medspiller i standardiseringen,
Når de startet å diskutere digitalisering, så startet de samtidig å diskutere hvordan de kunne få standard og standardisering til å spille på lag. Og da skrev vi 80-tallet, kanskje? Ja, 90-tallet, tenker jeg. Sånn litt ut på 90-tallet, så var det noen...
og de er å holde på fortsatt, noen veldig, veldig flinke folk i Norge som engasjerte seg i noe som virket litt utopisk den gangen, men som nå i dag omtales som BIM, og spesielt åpen BIM, altså BIM basert på åpne standarder.
Da er det rett og slett sånn at fordi Norge har ligget langt fremme, fordi man hele tiden har hatt fokus på standardisering, så leder Norge i dag det internasjonale standardiseringsarbeidet på BIM-området, både i Europa og globalt. Det er egentlig ganske ekssepsjonelt. Nå ser du hvordan BIM tar skytefart over hele verden. Dette var nytt for meg, hadde du ikke hørt? Jeg visste ikke at Norge var så tidlig i ledelsen. Det var nytt.
Så er det sånn, og fortsatt så mener jeg at i Norge så er det sånn at noen av de aller fremste ekspertene, noen av de aller flinkeste folka på bygningsinformasjonsmodellering og digitalisering av byggnæring, de er fortsatt i Norge. Det er norske firmaer, og det er ansatte i norske virksomheter. Veldig kompetente med fagmiljøet. Sånn som Jottene?
For eksempel, vi har vært kjempeflinke, vi har vært veldig aktive i mange år. Katenda er et annet eksempel, det er på en måte flere eksempler på norske firmaer som har ligget langt fremme og fortsatt gjør det. Ja, det blir jo næringsutrygging og sånt. Ja, visst gjør det. Du nevnte også et par andre områder der vi er langt fremme i standardiseringsarbeid, både altså da...
Havbruksnæringen på det må vel være utstyr og den type ting? På det tekniske. Så igjen så har Norge både tatt initiativet til og leder den globale standardiseringskomiteen for havbruk.
og akvakultur. Det er kanskje lettere å forstå, i og med at vi har vært så tidlig ute med selve næringen. Ja, men det er likevel et ganske flott eksempel på samspillet mellom næring og viktige områder næringspolitisk i Norge og internasjonal standardisering. Nå tror jeg riktig nok at dette er et område der man...
enda mye større grad burde eksportert norsk teknologi og norsk innovasjon gjennom standardisering. Det er å være litt på utstyrssiden og ikke bare fokusere på jorden og verden. Vi ligger jo så langt fremme, og det er ingen grunn til at ikke norsk teknologi burde være det dominerende og få gjennomslag og markedsavgang gjennom internasjonale standarder i enda større grad enn det vi har fått til så langt. Så nevnte du betongteknologi. Hva er det man standardiserer der?
Alt fra hvordan man måler trykkfasthet til hvordan man dimensjonerer en konstruksjon og til hvordan betongen er sammensatt. Norge har jo helt siden man bygde disse store oljeplattformene i betong, så har vi ligget langt fremme på betong og betongteknologi, og det har satt sine spor også innenfor standardisering. Der har vi sittet i
delvis i hvert fall, i føresettet på mange fagområder i mange, mange, mange år, og gitt viktig bidrag til utviklingen av betongteknologi globalt. Troll er vel fortsatt verdens største menneskeskapte byggverk som er flyttbart, er ikke det? Jo, jeg tror det. Jeg husker det fra min tid på NTH, og det var på 70-tallet hvor viktig det her var. Da satt selv du om opp det. Ja. Tenk deg hva de fikk til.
og hva norske teknologimiljøer har fått til, også på betongteknologi. Men det er ikke sånn at, for det er det jeg har tenkt på at det man fikk til da med disse enorme konstruksjonene, det går ikke i glemmeboka da. Er det dokumentert for ettertiden? Ja, det er jo noe av det standardet bidrar til. At de erfaringene man trekker gjennom viktige
innovasjonsarbeid som norsk betongteknologi representerte den gangen, det nedfelles i internasjonale standarder, og så blir det det fundamentet vi står på når vi går videre.
Så vi slipper å starte på nytt. Vi lærte jo litt av prøving og feiling. Det var noen som gikk i en koddip. Men det kommer jo ingen vei uten å gjøre det. Du må jo ikke synke, men du kommer ingen vei uten å strekke deg litt, uten å ta en porsjon risiko. Ja.
Aluminium og byggetekniske saker, der har Norge vært inne? Ja, Norge har vært førende i internasjonalt standardiseringsarbeid, både på infrastål, stålkonstruksjoner, aluminium, aluminiumskonstruksjoner, så mye på byggeområdet. Det har vært veldig langt fremme. Og naturligvis olje og gass. Ja, det er det med. Ja.
Så er det et område vi må nevne som vi lå så langt fremme, men hvor vi har mistet et slags ledelseshegmoni. Det må du nesten også fortelle om, for det er jo sånn at det er jo ikke statistikken med seg at vi skal lede standardiseringsarbeid på mange områder. Og på linje med BIM så hadde vi også en lyd på kartdata.
Norge har vært førende i global standardisering på kart og kartdata siden opprettelsen av det arbeidet i internasjonal standardisering. Det er kartverket som har sittet og ledet det arbeidet. SOSI-modellen? Ja, SOSI-modellen er utviklet med basis i disse globale standardene, og kartverket har vært fremragende.
Men så er det dessverre sånn at Norge er et lite land, og det er begrenset med ressurser, og så er vi veldig sårbare for enkeltpersoner. Så når han som hadde ledet arbeidet gjennom lang, lang tid ikke lenger skulle gjøre det, så var det ingen vilje og interesse for å videreføre norsk ledelse. Og ledelsen av det arbeidet er nå gått videre til i første omgang Sverige.
Det betyr ikke at vi ikke kan delta, men det betyr at vi mister en veldig viktig mulighet til å påvirke det standardiseringsarbeidet. Jeg tror at i årene som kommer kommer vi nok til å angre på at vi lot det gå. Det er jo en annen trend her som du var inne på før sendingen, at det er jo spesielt en nasjon som gjerne tar alt de kommer over av ledende standardiseringsposisjoner.
Kina gjør definitivt det. Det er mange andre land som også er ute etter... Mange som rekker opp hånda? Ja, det er det. Men Kina er definitivt... stiller seg sånn til at de gjerne rekker opp hånden når noe er mulig å ta ledelsen i.
Og det er jo rett og slett fordi at kinesisk produksjon er på vei fra å være lavkost, kanskje litt omdiskutert kvalitet, til å være høyteknologisk produksjon. Og da trenger man standard og standardisering. Og så har vi en del eksempler på at private bedrifter har på en måte grebbet standardene. Microsoft Word er vel egentlig et godt eksempel på at det er en privat standard som har slått gjennom.
Det kan du si, men samtidig så hadde man jo, og det er riktig det altså. Men det har blitt åpnet da. Ja, og da hadde vi jo en ganske stor standardiseringskonflikt for en del år tilbake rundt Open Office XML, som vel er den eneste gangen i historien at det har gått et demonstrasjonstog mot Standard Norge i Oslo sentrum. Det er ikke langt avskast, men da var frontene mellom ODF og Open Office XML ganske hare.
Et par spennende områder, eller ting vi har merket, som vi også må nevne for deg, som du sikkert har en kommentar på, det er jo å trykke hardt blekskrivere. Du kjøper relativt billig skriver, og så blir du bunnet til en... Du får det som skriver gratis, hvis du blir blekskrivet. Og så har du låst inn i et system da. Kaffemaskiner med kapsler, og støvsugere med dyreposer. Er dette her områder som dere tenker en del på?
I utgangspunktet er det jo ikke standard Norge som bestemmer hvilken område som burde standardiseres, men det vi kan si helt generelt er at alle ordninger av den type som du her ser, er jo heldige, for den låser jo sluttbrukeren inn hos en leverandør, og så sitter den ene leverandøren og har relativt gunstige betingelser når det gjelder å levere driftsutstyr til det utstyret du kanskje har kjøpt litt billigere.
Så er det støvsukkerposer som tross alt er litt sånn fancy papir og papp. Det er jo helt mindboggling hva det koster. Ja, også syntetisk tekstil. Det er mye fancy støvsukkerposer her, sant? Ja, det er det. Men Richard, vi er nødt til å nevne at du var jo nettopp i Barcelona på Mobile World Congress.
Og mobiltelefoner også er et sånt område hvor det er mye forskjell med ladeplugger og alt mulig rart. Ja, det har blitt bedre nå. Når de kom så hadde jo alle sin ladeplugg. Nå er det jo fordelt på to egentlig. Det er altså USB-C som alle bruker, og så er det Apples som har sin egen lightning-kontakt.
Og det er klart at alt som har med lighting å gjøre koster jo litt. Det gjør det. Og alle som har en sånn forretningsmodell hvor de på en måte har låst deg til noe, er sikkert begeistret for det, men det koster litt. Det gjør det. Jeg vet ikke hvor mange ganger dyrere kaffen er med disse kaffekapslene, men det er ikke få
Nei, og maskinen er ikke så dyr heller. Nei, kaffen koster vel 800 kroner i kilo? Vi er nødt til å gå inn for landing, men jeg synes det er verdt å merke seg det du har nevnt, Jakob, nemlig at når vi snakker om disse standardesengsløpene, så er det veldig fort gjort at jeg og andre tenker på de eksemplene der det ikke fungerer. Du hadde jo et par her på ...
Ja da, man blir jo irritert av det. Altså man blir...
Jeg skal til Bryssel i dag, og da tenker jeg når jeg reiser til Bryssel, da slipper jeg å ta med denne converteren for pluggen. Man blir irritert av sånne ting som til synlig at det burde virket på tvers av landegrenser, på tvers av sektorer. Året er 2018 for pokker. Og så er det noen ting som er for sent. Den elektriske infrastrukturen i bygninger og sånt nå, det tror jeg er for sent.
Men på noen områder, på nye områder, så må man ha det for øye at det vi ikke konkurrerer om, det må vi da bare kunne greie å bli enige om. Og så er vi nødt til å høre deg forklare også, fordi at det
Når noen skal latteliggjøre standardisering, så kommer de alltid inn på kromningen av gurker. Ja, det er en kjempe morsom historie. Fortell hvorfor, for det er jo mer enn bare hvordan man ser ut. Nå kjenner ikke jeg begrunnelsen og utseendet. Det kan ha alt noe med utseendet å gjøre, men jeg skal ikke si at det ikke er det. Men først og fremst så dreier det seg om miljøensyn, at det er ulønnsomt å frakte kasser med mye luft.
Sånn at det å stable agurkene tettere gjør at du kan frakte flere agurker. Og så kan man heller kanskje bruke de agurkene med litt større kromning, mer lokalt, og slippe å kjøre de helt til Norge. For det er dyrt. Fasinerende, Ikkard. Jeg skal ikke kjøpe bøyde agurker, heter det.
Det må jeg være litt enig i, for vi hadde akkurat en sak om gullerøtter, og hvordan det til synlig at det kastes en del gullerøtter fordi at de ikke er rette nok, eller stule nok, eller tykke nok. Det er viktig å spise maten, det er viktig å bruke maten, men man trenger kanskje ikke å frakte lufta til Norge, det tror jeg ikke. Skal vi synes fra Portugal, så er det en annen sak.
Tenk på det, Håndrikard, hvor billig vi kan fly i fremtiden, bare vi blir pakket anføttes inn i flymøket. Jeg ser for meg at det er jobb. Jakob Mejlis, takk til deg. Dette er superspennende, og vi har jo fått tips her, Håndrikard, om nordmenn vi er nødt til å snakke med som sitter i ledende fora. Det har vi. Takk. Tusen takk.