9/16/2021

Episode 378 - De var med å etablere Oslo som verdens videonavle

Teknisk Sett-podcasten feirer tre pionerer: Jan Christian Oppsal, Bengt Thuresson og Ralf Høybakk, som etablerte Tandberg og gjorde Oslo til et senter for videokonferanser. De forteller om Tandbergs reise fra en sped start i 1988 til å bli en global leder innen videomøter, før salg til Cisco i 2010. De diskuterer utfordringene med å konkurrere mot amerikanske giganter som PictureTel og Polycom, og hvordan Tandberg lyktes ved å være smarte og kloke i sine valg. De trekker frem viktigheten av å ha en kultur for lønnsomhet, grundighet i valg og å være villig til å ta risikoer. De ser på dagens teknologimiljø, og hva de ville gått inn i i dag, og understreker behovet for langsiktig satsing på forskning og utvikling.

00:00

I denne episoden feires Jan Christian Oppsal, Bengt Thureson, og Ralf Høybak for deres arbeid med å revitalisere Tannberg Asa.

08:57

Tannbergs suksess og vekst fra en umulig situasjon til markedsledende, drevet av ferdighet, flaks og sammenslåing av konkurrenter.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her ved Norges Tekniske Vitenskapsakademi i Drammensveien i Oslo sammen med Odd-Rikard Valmoth. Hei Jan!

Og Rikard, vi er her i en høytidsstund å komme inn hit. Det er det. Det er jo hele bygget Osiva høytid og alderdom. Ja, sånn som oss. Så bidrar litt her da. Og i dag så har vi jo både en spennstig erverdig og en gjeng verdt å feire med oss. Som kommer til å bli feiret i kveld, ja. Ja, det kommer til å være det. For nå deles du ut en ærespris her.

Og ta det med en gang. Prisen deles ut til Jan Christian Oppsal, Bengt Thureson og Ralf Høybak for deres målrettede arbeid med å revitalisere Tannberg Asa. Fra en gryende start i 1988 til å bli et selskap med global industriell dominans innen produkter og systemer for videomøter. Det er ikke småtteri. Nei. Dette har du fulgt med på helsiden den gang. Ja, jo.

spesielt de siste årene vil jeg si det har jo vært fantastisk og grunnen til at Oslo nå kalles for videoveilig vi sitter jo mye på video du og jeg har gjort de siste halvandet årene så vi ser jo at dette er viktig og

Nå er vi nysgjerrig her, og vi har jo alle disse tre herrene med oss. Jeg bare henvender meg først til at Jan Christian Oppsal, det står her målrettet arbeid. Hvor målrettet var det egentlig i starten? I 1988 hadde jeg vært vicekonserter for Aker i seks uker. Så fant jeg ut at jeg var ikke noen sånn mann som skulle sitte i store konserter, så jeg var sjef henne om å

Ta en av megs billett til et varmt sted. Og gikk ut døren. Så ringte Taral og sa at dette var fantastisk. Vi må dra opp til TF oppe på Kjeller, hvor det er et fantastisk forskningsmiljø. Også med FFI og Nordatom Nordkontroll og så videre den gangen.

De har mye teknologi. Det begynte allerede da det dannet seg et bilde av at televerket som da senere ble Telenor skulle bli rent profit maksimeringsbedrift og derfor ikke ville utvikle teknologi. Der var det så mye spennende teknologi at jeg tror ingen i Norge var klar over det. For eksempel var de langt foran på mobiltelefoni.

som jo en viss finsk bedrift tok over. De var langt, langt fremme på basestasjoner. Vi var lenger fremme enn svenskene var, men de tok over det. Fast, som jo Microsoft kjøpte, det kom ut fra det miljøet. Så hadde de to ting som vi var interessert i. Det var kompresjon og dekompresjon og multiplexing av digitale signaler. Vi skjønte fort at på høyebåndbredder så skulle det brukes på

televisjonsoverføring og på lavebandbredder så skulle det brukes på videokommunikasjon. Så de to plukket det opp, betalte 10% av bedriftens aksje i godtgjørelse for det. Tok meg med det hjem, sa opp alle ansatte i Tannberg, satte meg på en tomhjulgasse og en sterilis og begynte. Det var en spedbyrdelse, ja. Det var en spedbyrdelse. Men vi var da børsnotert.

Vi hadde Tarja Brøvik og Tarja Mikk-Arlsen, som jo fortsatt var da folkehelter, for de hadde jo Norsdata på topp. Og de måtte opprettholde bedriften, for den gangen var det jo slik at for å få lån i banken så måtte du ha enten bygg eller en annen eiendom, land. Og det hadde jo Tamberg. Og det trengte Norsdata, for det var første gang Norsdata holdt på å gå ut på dunken. Så da brukte de skulderueeiendommen som pant.

Og derfor så måtte ikke denne bedriften gå skjeis. Det her var litt finansakrobatikk i bildet. Helt riktig. Fremforbart underskudd går i ryktromål. Ja, og det fikk vi faktisk glede av, men det vet jo alle. Hvis det er eneste du tenker på er å spare skatt, så går det i hvert fall til helvete med bedriften. Da fokuserer du feil. Men det er riktig at vi en del år utover 90-tallet, vi var jo takket være Ralf og Bengt alltid lønnsomme fra dag en.

Så slapp vi den skattekostnaden i de årene, og det var nyttig. Men fra ølkassa, hva skjedde da egentlig? For da var det jo en teknologi som var benyttbar fra... Ja, de hadde da lavet denne TT4001, som var den kassen som var kompressor og dekompressor, som du da kunne overføre bilder med. Og så hadde du en gammel monitor som du brukte. Så du satt to rommes i en eller annen, og du kunne kommunisere.

Og så var jo da GST1 i den spedbegynnelsen, så timingen på det var perfekt for oss. Så da satt vi opp et felles prosjekt, Tamberg og TF, Televerkets forskningsinstitutt, med mål å lansere en fungerende videotelefon over det nye telenettet GST1, som skulle lanseres da i oktober 1991.

Dette kan Bengt Tureson fortelle litt om. Ja, og Bengt, dette du synes er en ølkassa, så den kan du hive deg rundt og gå i gang med å starte selskap, eller videreføre. Ja, jeg ble jo invitert inn i selskapet av Jan i november 1989, og da var det jo et prosjekt som, jeg må kunne si, sprikt i alle bæver og kanter, for det var jo da en 30-40 forskere

oppe på TF, som ikke var så veldig målrettet i produktutvikling. Og vi hadde en sped begynnelse med fem-seks ingeniører i Tannberg. Og så var det da denne 9. oktober-

1991, den telekom svære messa i Genev, som de kaller for OL-telekom, for den arrangeres hvert fjerde år, den ville ikke bli flyttet noen uker hvis vi ble forsinket. Og det var fire år til neste mulighet. Så det var et voldsomt kjør. Vi hadde dyktige mennesker, det var å organisere opp, det var å

få den til å gjøre mindre, den til å gjøre mer. Og etter hvert fikk man snekret dette produktet sammen. Det fantes jo ikke kraft nok kretser, så man måtte bruke silingskretser og programmere de opp fra bunnen. Man skulle utvikle kabinetter. Man lagde en integrert løsning. Man måtte ta teknologiske valg. Man valgte da en CRT-skjerm og ikke en flatskjerm, for flatskjermen var for dyr og ikke god nok lysfølsomhet. Så det var mange valg som skulle tas frem.

Og oppi det hele så var det jo en del morsomme ting også. Vi brukte litt uortodokse metoder. Så man lagde dette kabinettet i en teknologi som heter Rimcast, hvor du kan lage en prototypserie ganske enkelt med gummiformer i stedet for sprøytestøpping. Produksjonen av dette, de skulle lage da 30 set, den foregikk i en garasje borti midt-England. Og for å si det sånn, det var...

En stram odør av kjemikalier som møtte oss når vi var der borte for å se hvordan dette gikk. For gutta var i ferd med å bli forsinket. Ikke helt arbeidstilsynesregler i dag? Nei, det lå fire mann og pusta for å få inn litt oksygen på plenen. I dag hadde vi bare printet det ut, ikke sant? Og da skjønte vi at skulle man belønne noen her, så var ikke eieren av bedriften, det var gutta. Så Per-Hev Kokse, vi fant ut at 2000 punn,

som ble satt inn i konto på den lokale puben. Gutter, dere får øl for 2000 pund hvis dere blir ferdige i løpet av tre uker. Men dere må drikke så opp i løpet av en måned. Det fungerte. Det er ikke rart dette ble en suksess, eller ikke? Det var riktige incitamenter, altså. Ja, og til riktige personer. Hvorfor fikk du se her til deg fra?

Ja, det var jo vår gode venn Robert da, som sa at vi må velge en CRT-løsning, en vanlig billedrør-monitor og ikke en flat skjerm. Og det var et valg som mange synes var rart, men som var svært forluftig. Men før vi slipper dette... Og til slutt, det eneste sted i verden du kunne få tak i, det var i Romania. CRT-skjerm, ja. Nei? Ja, CRT-skjerm. Men tilbake til Genev, det ble jo en suksess.

Det ble en suksess. Per-Hev Kokstad, som var markedsmann i dette, hadde fått tak i en fantastisk beliggenhet på steinen. Det var rett opp rulletrappa, så ramlet det inn på steinen vår. Det som var spesielt, var at disse kabinettene var litt løse i fisken, så når det ble jækla varmt på messa, så begynte det å sige. Men da fant vi ut at det stablet...

korkene fra halvliter flasker med cola under, så gikk det bra. Så vi måtte jo fly på toalettet hele tiden for å få helt ut cola, så vi hadde nok da. Og vi hadde strålingsproblemer med kamera, det løste vi med sjokoladepapir fra sølvpapir fra Toblerone. Så det var en del frem og tilbake. Da fikk vi den inisielle kontakt med British Telecom, så ble jeg Tåmbergs største kunde gjennom tiden. Og da fløy det. Da begynte det å fly.

Det var noen skritt inn i meg. Det var ikke helt... Det var noen... Ja, det vil jeg tro. Det var noen folks start. Dere er tre som mottet pris her i dag, og Ralf Høybak, du har jo også vært med på dette, mest som styremedlem, har du skjønt? Ja, og jeg har lyst til å addere meg til det som Jan Kristian og Bengt har sagt. For det...

Som ikke er så godt kjent er jo at det å utvikle Tannberg fra denne starten i 1988 til det selskapet som ble solgt til Cisco i 2010, det var å gjøre det umulige mulig. Vi har akkurat hørt fra Bengt noe av det som gjorde at man kunne gjøre det umulige mulig. Hvorfor umulig? I hele

markedet for videokonferanseutstyr i de første ti årene i alle fall var i hovedsak i USA. Og de største konkurrentene var amerikanske konkurrenter. Picturetel som ble etablert i 1984, fire år før Tandberg. Polycom som ble etablert omtrent samtidig med Tandberg. Utover i 90-tallet så hadde Picturetel en markedsandel worldwide på 60%. Polycom opparbeidet seg en markedsandel på 20%.

Det betyr at Tannberg og de andre slåss om de siste 20 prosent av markedsandelene. Det er en egentlig, det vet alle som har drevet internasjonale virksomhet, det er en umulig situasjon. Den skal egentlig ikke gå. Og hvorfor gikk det? Ja, det er to grunner til det. Det ene er flaks, og det andre er ferdighet. Vi har nettopp hørt noe av den ferdighetsdelen som gjorde at Tannberg var i stand til å utnyttje. Den andre delen, flaksdelen, det var at de amerikanske konkurrenter sklud i tapp.

De tjente nesten aldri penger. Altså, Pigs Hotel, som hadde 60 prosent av markedet gjennom hele 90-tallet, tjente ikke penger. Og til slutt så ble altså eierne så lei av å føre til penger at de sa vi selger dritten. Og så solgte de Pigs Hotel

Pigsy-tell til den andre konkurrenten, Polycom. Og de ble ganske store. Vent litt. Da har du en konkurrent som ikke lenger er sekt. To stykker med sekt. Da har du en konkurrent som er 80 prosent av verdensmarkedet, nemlig den samme slottet. Hvordan i all verden skal en bedrift som Tannberg, som da hadde 19 prosent i 2001, hvordan skal de klare å kjempe mot en amerikansk gigant som har 80 prosent av markedet?

Og det handler om, det er to grunner. Det ene er det som Bengt fortalte om, det er galskapen i Tannberg. Og den andre delen som sier at når en bedrift

På 20 prosent kjøper en bedrift som har 60 prosent, altså som er tre ganger så stor, så får han fordøyelsesproblemer. Hvor lang varer de fordøyelsesproblemer? Ja, de varer minimum 18 måneder, kanskje to år. Det er vår tid, sa Tannberg, sa disse gutta. Og i de to årene kjempet de, og da brukte de det for alle krefter, sammen med Per Haug Kåkstad, til å kjempe om markedsandeler.

Så dere ble avklarende at for den store, så har dere muligheten? I 2001 var altså markedsandelen 19% på Tannberg, 80% på Pitcher-Telg-Polikon. I 2007 hadde Tannberg 40% markedsandel worldwide, og den sammenslotte Polikon-Pitcher-Telg hadde også 40%. Tannberg var da markedsledende, og det er galskap. Det er et poeng inni der som er ekstremt vesentlig i de to ordene du snakker om.

Nei, vi begynner forresten tilbake. Når PictureTel skulle bli kjøpt opp av Polycom, så var det en konkurrent der. Det var ikke oss, men det var en vi kjente veldig godt, nemlig

Joks og fanteri. Så vi bø og bø og bø. Fikk til og med fullmer som styre for å by. Men hvis du kjøper det, så slår vi deg her. Så de overbetalte med i hvert fall 200 prosent. Hele tiden. Og hele tiden var det akkurat noen outs. Ja, nå er det jo gærens. Det går ikke. Du må kjøpe dritten. Nå er det budd 50 prosent mer enn de andre. Men de bød 55 prosent.

Så kom Morgan Stanley og noen fine meglere, og de jukset og bedro og sa at hvis du byr ti til, da bør vi ni til. Så de betalte altså helt vanvittig pris. Så det finansiøse gjorde at de også fikk mavesår.

PYK-SUTEL betalte den gang 360 millioner dollar for PYK-SUTEL eller Polykom betalte det, 360 millioner da må vi telle fingrene våre før vi avslutter møtet ja, det er hvertfall et spørsmål jeg har for det skjedde jo mye i denne tiden også med både utbygging på nå må dere dra det tilbake i riktig tidsepoke da, men ISDN og litt IP og sånt hvordan påvirket det utviklingen av markedet?

for det må jo ha ført til at markedet også ble større. Det er klart det var en stor premse for utviklingen av videokommunikasjon, videomøter, at man måtte bruke ISDN-linjer. Det var dyre linjer, og for å få en viss bra...

bildekvalitet, så måtte man bøndle linjer, så man brukte seks linjer. Men så kom jo da rundt år 2000 så kom jo da internettet som da etter hvert ble mer og mer stabilt. Og da ble jo denne både bondbredde situasjonen og prissituasjonen fikk jo da en annen løsning. Og vi var litt på herda i Tannberg, for vi hadde litt dårlig kompetanse på akkurat dette med internett.

Så vi fant et konsulentselskap der i Oslo. 8-10 karer som var jækla gode. Og de hette sånn Peter Hansen Consulting, men dagen før vi kjøpte det så døpte vi det om til Internet Technology. Og når vi da gikk ut med pressemøllingen så var vi plutselig ved det gode selskapet. Mye småke mølles her. Her er det en del å lære da. Det er mye grønne virksomhet i Norge nå.

Jeg hører jo at det er sikkert ikke lett å kopiere det dere gjør, for du skal jo være smart når du trenger det der og da. Men hvordan var den norske kompetansen? Dere sitter jo her, men TF har dere snakket om, altså Televerkets forskningsinstitutt. Var det kompetanse dere fikk med dere? Var det nok kompetanse i Norge, eller hvordan løste dere det?

Ja, vi bygget veldig stort på miljøet på TF. Vi ansatte jo en del av disse, for eksempel Gisle Bjentegård, som er en rik person i Norge. Ja, virkelig. Som lavet oss MPX 1-standarden og 2-standarden. Han jobbet hos oss, så vi tok over en del av disse dyktigste. Og så ansatte vi jo alle de dyktige vi kunne få fra Trondheim hvert år. Det er ikke mange som kom ut derfra, så til slutt ansatte vi høyere enn samtlige. Ja.

Og så måtte vi få impulser fra utlendinger i bred forstand. Så forsovet var ikke det noe problem. I første fasen i 1988 var jo Norge ordentlig ute og kjøre som mange land i verden. Og da var folk bare glad for å få jobb hos oss. Og så fikk du en smell i 2000-2001. Da var det igjen lettere å få tak i folk. Så vi hadde to bølger der, og vi kunne nytte av oss det. Så...

Vi må jo nevne da at ut av dette, nå er dette bare en del av historien, ut av dette har det jo kommet til en rekke selskaper som nå er spennende og nyskapende. Pexip, Akano, Hudley, Whereby, Nevion, Neat og Rikardt. Ja, og det kommer stadig nye. Jeg blir overrasket hver gang over at det springer ut nye selskaper i alle retninger. Ikke bare på video, men på lyd og

Gud vet hva. Det virker som det øker mer nå enn noen gang. Nå har vi hatt covid, og jeg må bare få en kommentar til det. Hvordan ser dere på dette markedet nå for disse nye aktørene? Dere har vært igjennom å dra dette opp, både med standarder og teknologi. Er vi bare ved starten? Min uarbeiderpåstånd er at de store aktørene nå, det er jo fem stykker, Microsoft, Cisco,

Google og de fem store de vil til slutt nå begynne å snakke sammen fordi at de drar opp det sammen at når du skal ha et møte hvor du har Teams, Zoom og en annen så blir det kliss. Intern funker det utadrett. Så nå kom det ut en melding her for et par dager siden at Microsoft og Cisco snakker sammen. De fem kommer til å snakke i løpet av tre år

Det siste som dør er da Facetime, Apple. De vil ikke snakke med noen.

Vi må avslutte, men jeg må få en liten uttalelse fra hver av dere på teknologi i Norge i dag. Hva tenker dere? Vi har fått opp stadig flere gründere og nyskapinger, og pengene flommer til ny teknologi, og vi har et grønt skift og alt dette, men hva ville dere gått inn i i dag?

Hvor ser dere mulighetene? Først vil jeg si at pengene sitter altfor løst. Alt for mange av disse grunnerne som sier at her gjelder det å bruke opp disse pengene fort og build fast og fail fast. Det er liksom fantastisk mantra. Det var det motsatte av vi gjorde. Vi sa at vi skal tjene penger hver eneste dag, så vi får det inn i bedriftskulturen at du må ha lønnsomhet. Så det er det ene feil. Vi har for lett tilgang til penger. Vi har ikke respekt for penger. Og da er du ikke sulten nok.

Det er vel mitt viktigste budskap. Og staten burde da heller bruke penger på utvikling, selv om det er sentralstyring, altså det vi begynte med å snakke om med Miljøene oppe på Kjeller. Den kraften som var der, at ikke det er blitt videreført, det er en nasjonal tragedie. Økt, økt satsing på utdanningsinstitusjoner. Ja, og tunge forskningsinstitutter. Vi snakket der om TFFI.

Og så videre. Det er altså... Nei, det er så... Nei. Jeg finner ikke akademiske ord som dekker hva jeg har lyst til å si. Bare hos det fant. Bengt? Jeg tror at en del av de grunneholdningene vi hadde med grunnighet, for eksempel når man skulle ansette mennesker, så var det helt typisk med 6-7-8 intervjuer. Jeg blir skremt når jeg da hører at folk har ansatt viktige mennesker bare etter to intervjuer.

Det hadde noe med å gå i dybden på de valgene man skulle ta. Vi skulle velge et chipset. Skulle velge det ene eller det andre. Det ene var jo fire ganger bedre enn det andre, men vi var redde for å ikke komme frem. Satt oss på flyet, reiste bort, fikk snakke med teknologidirektør og administrerende direktør som sa at de ville ikke valgt sitt eget chipset for de kom til å bli forsjenket. Jeg vet ikke om alle i dag gjør den type dyptykk. Og

Og det var hele tiden en opprydding. Hvis det var ansatte som ikke fungerte, så avviklet vi dem. Og gjør du det hele tiden...

tar bort de svakeste, så rykker du opp i divisjonssystemet i fotball, og sånn er det i bedrifter også. Så jeg vet ikke om det har blitt litt for lettvint, men også har jeg veldig tro på dette med kløstre. Det ser jo nå av og til ut av tannbærmiljøet, tannbær- og televisjonsmiljøet, med mer enn 30 bedrifter som har kommet til kjølvannet. Det har vi muligheter til å få til andre steder også.

Men da må man være villig til å finne noen som er villige til å gå i teten for det. Og man må legge forholdene til dette med offentlig forskning og privat produktutvikling. Ralf, avslutt noe til deg. Da har jeg lyst til å koble det til det som må til for at vi skal klare omstillingen fra oljenæringen til annen type virksomhet, annen industri og

Jeg tror at det blir en kommendert statlig og privat innsats, hvor jeg savner at de nå styrende partiene sier at

Vi klarer ikke å fortelle de 150 000 som arbeider i oljeindustrien hvilke type virksomhet de skal ha i neste årene. Det eneste vi kan si til dem, det er hvor mye vi er villige til å satse på at de skal komme. Og det er to ting. Det er teknologi, og det er penger. Så min tanke er at vi skal ikke slå hull på sparegrisen som heter oljefond utland. Men det vi kan gjøre, det er å si at

Nettoinntektene fra oljevirksomheten i dag er ca. 200 milliarder. Den går inn til oljefondet. Min tanke er nå at oljefondet er på 12 000 milliarder kroner.

avkastning på det er større enn den årlige tilførselen fra. Så det vi kunne si nå er at fra nå så går de 200 milliardene ikke lenger inn i oljefondet, men de går inn i et investeringsfond, et offentlig investeringsfond for utvikling av nye bedrifter. Og da må man samtidig sørge for at teknologidelen også følger opp slik at

For det vi alle vet er at de 150 000 arbeidsplassene som skal skapes for å erstatte, de får du ikke skapt på fem år, eller ti år, eller 20 år. Vi snakker om 40-50 år for å skape den om. Hvor lang tid tok det å bygge opp de 150 000 arbeidsplassene i oljenæringen? Det tok 40-50 år. Hvor vi hadde de forklaringene, det har vi kanskje ikke når det gjelder å skape disse, så

Det jeg reagerer på, det er at vi narrer folk hvis vi tror at vi skal klare det i løpet av 20-30 år. Det tar lengre tid, og det krever en annen innsats, både fra det offentlige og fra det private. Veldig bra. Men da må det jo være andre enn oss som skal gjøre jobben når det skal ta så lang tid. Ja, men nå har vi pekt på dere. Dere må gratulere dere igjen med NTVAs ærespris for 2021, og regjeringen får jo bare ringe dere. Dere er jo klare.

Takk til Jan Christian Oppsal, Bengt Tureson og Ralf Høybak. Takk til Odd-Rikard Valmott, og mitt navn er Jan Moberg.

Nevnt i episoden

Tandberg

Et norsk selskap som ble etablert i 1988 og spesialiserte seg på videokonferanseutstyr, og ble solgt til Cisco i 2010.

Oslo

Byen der Tandberg ble etablert og ble et senter for videokonferanser.

Cisco

Et amerikansk teknologiselskap som kjøpte Tandberg i 2010.

NTVA

Norges Tekniske Vitenskapsakademi, som tildelte Jan Christian Oppsal, Bengt Thuresson og Ralf Høybakk en ærespris for 2021 for deres arbeid med Tandberg.

PictureTel

Et amerikansk selskap som var en av Tandbergs konkurrenter innen videokonferanser.

Polycom

Et amerikansk selskap som var en av Tandbergs konkurrenter innen videokonferanser.

Televerkets forskningsinstitutt, som var en viktig samarbeidspartner for Tandberg i starten.

GST1

Et nytt telenett som ble lansert i 1991, og som Tandberg brukte for å lansere sin videotelefon.

British Telecom

Et britisk telekommunikasjonsselskap som ble en stor kunde for Tandberg.

Per-Hev Kokstad

En markedsmann i Tandberg som var involvert i lanseringen av videotelefonen på en telekommunikasjonsmesse i Genev.

Microsoft

Et amerikansk teknologiselskap som er en stor aktør i videokonferansemarkedet.

Zoom

Et videokonferanseprogram som er en stor aktør i markedet.

Teams

Et videokonferanseprogram som er en stor aktør i markedet.

Facetime

Et videokonferanseprogram som er en stor aktør i markedet.

Apple

Et amerikansk teknologiselskap som er en stor aktør i videokonferansemarkedet.

ISDN

En teknologi for digitale kommunikasjon over telefonlinjer, som var viktig for videokonferanser i starten.

Internet Technology

Et konsulentselskap som Tandberg kjøpte for å få bedre kompetanse på internett.

Pexip