Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i studio rett utenfor Stavanger med Odd-Rikard Valmond. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Vi skal snakke litt om havvinn. Ja, og hva vi kan bruke havvinn til. Ja, men først må jeg bare si at jeg synes det er...
Det er enormt dette som blir gjort med størrelsen på disse havvinnturbiner og alt mulig, men jeg kan jo ikke skjønne at dette skal bli lønnsomt langt ute i havet på dypet. Det skjønner jeg ikke, men vi får se da.
Er det noe som skjønner det, Jan? Nei, men det vi får høre nå om vi kommer til det. Men det er en politisk mål. Men det er i hvert fall sånn, og dette har vært innom mange ganger, Rådrik, her på våre podcaster, er jo at hvis du først har noen turbiner som står og spinner og surrer deg, så er det viktig å få samlet opp det som kommer av energi, uavhengig av om vi trenger dette forbruket eller ikke. At vi har en slags batteritype. Ja, for det er jo ikke sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det
Ja, for du kan ikke skru av kranen her. Nei. Da blåser du bare forbi. Og det å ta vare på det du har mens det lages, det er jo viktig. Da kommer ofte disse diskusjonene om virkningsgrad, at det er tullete, men det er bedre å ta imot noe enn å la alt gå. Ja, selvfølgelig. Så dette temaet skal vi snakke om nå, og da skal vi snakke om å faktisk kunne lagre denne
Vi lagrer dette som hydrogen ute i havet, og nå skal vi høre mye mer om dette. Velkommen til Elin Steinsland, du er daglig leder i Hyde Point som driver med dette. Tusen takk for at jeg får lov å komme her. Det er en litt lang innledning, for du skjønner at dette er vi opptatt av, og her er det mye greier vi ikke forstår.
Ja, og det kan jeg forstå, for i Norge har det vært ganske lite fokus på hydrogen sammenlignet med det det er andre plasser i Europa. Men så er vi en veldig spesiell og unik situasjon i Norge allikevel, for vi er jo en stor energinasjon i dag, og så har vi i tillegg tilgang på enorme urealiserte ressurser med vind på havet.
Og så er det en utfordring. Skal du klare å få all den energien til markedet, så må du putte masse penger inn i å lage et stort nett. Dette er akkurat det vi fokuserer på i Highpoint. Vi foreslår å løse dette, sånn at vi sikkert får brukt all den energien. Vi overfører store mengder av energien til hydrogen ute på havet. I stedet for at vi bygger masse kabler inn til land,
så skal dere samle opp dette som hydrogen ute på havet. Ja, det stemmer. Vi kan bruke all energien som er tilgjengelig fra havvinn til å lage hydrogen, og da er det kun hydrogen som produseres og sendes til land i form av hydrogen.
komprimert hydrogen på båter eller i en peip når det blir tilgjengelig. Eller vi kan ha det vi kaller for en hybridløsning, der vi tar deler av denne kraften og lager hydrogen av, og så tar vi resten og sender til landet.
For vår løsning er det som kalles en kombinert søpstasjon. Det tar imot kraften fra vindturbinerne og transformerer den opp for å kunne sende den over lange avstander. En kombinert søpstasjon og et hydrogen prosessanlegg som jeg har satt sammen ute på havet.
For substasjonen, den må du ha uansett, og vi velger da å kombinere de for å lage en kostnadseffektiv løsning. I stedet for å sende halvstrømmen til land og produsere hydrogener der. Fordi vi må jo
Det er jo mye bedre å produsere hydrogen enn å selge strømmen for negativ strømpris. Ja, det som er utfordringen i dag, det er jo at kraftig fra fornybar, det svinger masse. Når det blåser, så produseres det masse strøm, og når det blåser mindre, så produseres det mindre strøm.
Og så er det vanskelig å dimensjonere et nett for å ta toppene i denne fornybare produksjonen. Og det er derfor det vil være viktig å kunne omdanne deler av den energien til hydrogen. For ikke bare trengs strømmen og all strømmen, men det trengs også store mengder hydrogen i fremtiden også.
Så det kan vi jo snakke litt mer om. Men kan du ikke bare hjelpe meg med å legge den der virkningsgraddiskusjonen? Ja, nå er det jo sånn at det er alltid en fordel å bruke kraften, altså strømmen, direkte når du kan det. Men veldig mange ganger så kan du ikke det. Og vi tror jo at når du produserer masse kraft på havet, så vil det være vanskelig. Vi vet det er vanskelig i dag.
Vindkraftprodusenter i dag på kontinentet, de blir bedre med større produksjon for det er nettet ikke klar å ta det. Det er jo tragisk. Ja, det er veldig dumt. For vi snakker jo daglig om at vi trenger all den kraften vi kan få, men vi produserer den jo ikke etter behovet.
Dette vil bare bli mer utfordrende i fremtiden, for da øker jo mengden fornybart i denne totale energimiksen. Da må vi ha en god plan, og det å lagre energi i form av hydrogen, det tror vi vil være viktig i fremtiden, og en del av løsningen. Jeg tror at litt av denne særnorske skepsisen mot hydrogen har med løsninger,
Lenge var det jo hydrogen som var løsningen på transport. Og så gikk det ikke sånn. Og så etter et smell i Sandvika ble det i hvert fall ikke sånn. Nei, det ble i hvert fall ikke sånn. Men vi trenger jo enorme mengder hydrogen for å ersatte kull i kjemisk industri. Og det er jo kanskje det mange ikke tenker på, at skal vi få bort kull,
som reduksjonsmiddel, så må vi ha hydrogen. Men det, Elin, er vel litt av perspektivet deres, for dere tenker jo ikke på Norge som sånn. Det er et stort marked litt lenge sør, og EU er jo
Der dyrer det å gå. Hva er behovet der? Ja, det gjør det. Og EU er jo en ordentlig dragkraft i å få hydrogen samfunnet på plass i dag. Der har han satt et måltal om at den skal ha tilgang på 20 millioner tonn med rein eller lavkarbonhydrogen innen 2030. Og 2030 er ikke så veldig langt ned i veien. Ja.
Og dette er store mengder som må produseres på ny. For i dag bruker man hydrogen i veldig mange prosesser. Kjemisk industri, som du nevner. Du skal lage kunstgjødsel, da bruker du hydrogen. Du bruker det når du skal lage metanol. Og i fremtiden kommer store industribedrifter som Stål til å trenge veldig store mengder av hydrogen.
Men i dag bruker vi grått hydrogen, altså det som lages av naturgass, og så slipper vi ut CO2. Det stemmer. Så i dag lager en grått hydrogen og fanger ikke CO2-en.
Og så er det jo mange prosjekter nå, og her ligger jo noe i front med å se på det man kaller for blåhydrogen, der en bruker naturgass og fanger CO2-en. Og med Highpoint pleier vi å si at vi heier på blåhydrogen selv om vi jobber primært med grønnhydrogen. Og det er for det, der trengs volymer for å bygge opp dette. Og vi vet at industrien trenger volymer for å klare å begynne å legge om.
Det dere har jobbet med er både en type bunnfaskeløsning og det er en flytende løsning. Det er noe det, men...
Hydrogenen skal lages der, kanskje lagres i flytterne, vet ikke jeg, men det skal jo inn til land. Er det rør eller er det skip? I starten vil nok dette være med skip. Da blir hydrogenet produsert ute i havet, og så blir det komprimert til rettrykk. Det kan være noen hundre bar.
og så blir det hentet, lastet over og fraktet til land. Men når volymene begynner å bli store, er det mye mer effektivt å frakte hydrogen med pipe. Det vet vi jo veldig mye om i Norge i dag, med eksportering av 1250 terawatt-timer omtrent i gass i dag.
Så dette kan vi, og det er jo en annen god grunn til at vi i Norge skal se litt nærmere på dette. Men det tar tid å planlegge og bygge et gassrør for hydrogen, så i mellomtiden så må man se på andre løsninger i forhold til frakt. Ja, jeg tror at hadde det vært mulig å se det norske gassnettet som ligger på bunnen av Nordsjøen, så hadde det vært Norges største
visuelle attraksjon. Infrastruktur, ja. Det er jo, når du ser de tegningene, det er helt mindboggling. Du har jo vært inne på det, Elin, dette med Gasko, de har jo et stort...
nettverk og undersøke om det kan brukes eksisterende. Det er litt andre molekyler du skal frakte da? Det er litt andre molekyler og det er viktig at den forstås ikke enn å holde på med når han skal begynne med dette og det er jo noe som jeg er helt sikker på at Gasko og partneren i prosjektet her tar på største alvor
Men det jeg vet er jo at Gasko jobber med to forskjellige alternativer der han ser på transport av såkalt blå hydrogen i første omgang fra Norge til Tyskland. Og den ene er jo å tenke at du bygger alt nytt, mens den andre er å se på hvordan vi kan gjenbruke noe av det som finnes.
For gaseksporten fra Norge, den er jo forventet, altså naturgaseksporten er jo forventet å avta fra kanskje 2030 av og frem igjen nå.
Tilgangen til naturgass i Norge avtar hvis vi ikke finner ny gass. Det kan hende at Europa begynner å stille krav til at hydrogen skal være grønn. Det er en veldig fin måte å komme i gang med hydrogenproduksjon og tenke at vi skal bruke naturgassen vår.
i mange år, tror jeg, til å lage såkalt blå hydrogener. Men ettersom disse turbinene jo blir større og større i størrelse, de vil også kunne huse en elektrolysør, sånn at du kan lage det i hver enkelt turbin. Det dere legger opp til er jo å samle at strømmen i hvert fall kommer inn til denne plattformen, eller flytteren,
Hva er argumentasjonen den andre veien? Vi tror at når du har en veldig stor vindpark, når du snakker gigawatt, så tror vi at det vil være hensiktsmessig å ha det med gale for en sentralisert løsning, der hele elektrolysøren legger ditt stå på en plattform. Det blir jo som en plattform ute i Nordsjøen som produserer olje og gass i dag. Det er veldig mye som er likt.
og vi har mye erfaring med dette i Norge. Det kan være krevende å komme ut til disse plattformene, vi er avhengig av hvervinduer og så videre. Så det er en viktig del av det. Men det å sette dem på enkelturbiner, det tror vi kan være en måte å starte dette på. Dette er jo ny teknologi på den måten at det er en ny applikasjon. Vi har jo aldri hatt hydrogenproduksjon i havet.
Og da må en starte litt i det små. En må starte med å pilotere dette nær land, ved en kajkant kanskje. Og når barnesukkdommen er tatt ut, så kan en begynne å tenke og sette det på havet. Og da kan det være fornuftig å ha litt mindre anlegg i starten. Og med de ordene så hører vi at dette ligger litt frem i tid. Hva tenker dere i Highpoint er realistisk for at det er en stor flyterutte i
ute i havvinns-Norge. Da snakker vi jo 2030 pluss litt lenger ned i veien. Vi må jo først få flytende havvinn skikkelig opp og i gang i Norge. Men det er jo veldig spennende å se at det faktisk skjer nå. Når starten å jobbe med de her prosjektene
Men det startet jo med bunnfaste løsninger før da. Og der er det prosjekter, ikke i Norge ennå, men utenfor Tyskland, så jobbes det med mindre anlegg som er pilotering da. For å produsere hydrogen? For å produsere hydrogen ute i havet. Og da ser en jo av på, altså har du en vindpark, så trenger du jo å belikeholde turvinene, ikke sant? Det er mange sånne båter her.
såkalt SOV'ere, som går ut i havet for å drive service. Og de kan du jo tenke at du starter med å fjule. Altså at de går på hydrogen i plassen for å gå på diesel. Det er en måte å gjøre det på. Og så vet man jo at det kommer prosjekter i Tyskland
De har noe som de kaller for C9-prosjektet, som det nok kommer til å komme ut mer informasjon om på slutten av dette året. Men det er jobben for å få større hydrogenanlegg på plass i havet. De anleggene i Norge som ligger lengst unna land, det er ganske betydelige avstand.
og det skal ganske betydelig nettverk til, det må jo være et like strømsnett som ligger på bånd, vil en sånn produksjon av hydrogen der ute redusere prisen på overføringen?
på kabelen? Ja, det er jo et veldig vanskelig godt spørsmål, et vanskelig spørsmål å svare på. Det er klart det som vi ser er jo at det vi kaller for en height point, som er en kombinert substasjon, et hydrogenprosessanlegg, når den er koblet til nettet,
så kan han både sende kraft til land eller til omliggende infrastruktur. Det trenger jo ikke være til land. Og han kan ta imot kraft
Det betyr at du kan ta inn kraft fra andre områder. Er kraftprisen lav, for eksempel, så har du muligheten til å produsere hydrogen og dermed kanskje få mer igjen for investeringen din i dette anlegget ditt. Det er den ene siden. Da snakker du om sånne...
Hybridkabler, det er det som skummelt ord. Jeg tror hybridkablene vil være viktige i fremtiden. Vi er godt integrert med Europa allerede, og det kommer vi nok bare til å se mer av frem igjennom. Men du spør om det vil være billigere å overføre kraften. Det som hydrogen kan bidra med, det er å hindre at den må bygge så mye nett.
For du slipper å dimensjonere nettet ditt, disse torpene i fornybar produksjon. Og overføringskostnaderne er jo knyttet til utbyggingskostnader gjerne, så kanskje vi vil se det. Du snakker om kost. Går det ut fra at disse anleggene der ute vil være ubemannede?
Det vil de. Og det er viktig i forhold til det vi jobber med. Jeg vet ikke om jeg nevnte det, men Hightpoint er jo eid av tre store norske industrikonserter. Ja, det er veldig spennende. Det står ikke alene, ikke sant? Her er det store aktører bak
Det stemmer, og også lidaktører vil jeg si. Vi har jo Kongsberg-gruppen, som er en av majoritetsseierne hos oss. De har jo spisskompetanse på veldig mye teknologi, jobber innenfor mange områder. For Headpoint er det særlig det som går på marine systemer, kontrollsystemer og automasjon. Og da er vi tilbake igjen til spørsmålet ditt, for ja, vi skal lage ubemannelse,
løsninger ute i havet. Og da er kontrollsystemer ekstremt viktig, og det er Kongsberg-gruppen god på.
Den andre eieren vår er Morell. Morell er et Stavanger-basert selskap som er eid av Hightech Vision. Morell har vært i olje- og gassbransjen og jobber offshore olje og gass siden tidlig 70-tall. Her lener vi oss tungt på Morell ressursmessig for å få gode prosessingeniører og ingeniører som kan designe løsningene.
Så det er veldig viktig for oss å ha de to store, tunge konsernene med oss. Så har vi i tillegg Anders Fosse Kompagny, som er i dag kanskje mest en green tech investor. De er inne og investerer penger i de grønne områdene. Men det tilhører jo urekraft Norge. Ja, det var vel ikke akkurat for Arndal, men det var det fra.
De har vært i gang siden slutten av 1800-tallet med vannkraft, så de har veldig mye kompetanse på kraftmarkedet. Og det er jo viktig for Heidpoint. For vi vil kunne være en aktivt, eller Heidpoint kan være et aktivt element i et fremtidig kraftverk. Et litt mer detaljspørsmål, men jeg skjønner jo det at når man...
gjør denne prosessen, så blir det også et annet biprodukt, nemlig noe varmt vann. Eller varme, da. Får dere utnytte det ute i halen?
I havet er det mer krevende å utnytte det varme vannet enn på land. Du får jo bare med deg eventuelle folk som skal være der. På en olje- og gassplattform er vi veldig gode på å utnytte all energien. Det vi ser på er om vi kan bruke tilstående tankegods på en height point ute i havet.
Og til en viss grad så kan vi det. Og så er det jo sånn at når det ikke blåser, så vil den jo måtte ta ned produksjonen. Og det å ha tilgang til varmt vann for å sikre at anlegget ditt er varmt og starte produksjonen fra et varmt anlegg når det skal gå i gang igjen. Det er jo en viktig del av vårt tankeskjønns.
Nei, altså, vi snakker jo om en 50-60-70 grader her da, litt avhengig av... Det blir bastu når vi kommer dit. Kanskje litt slappastu. Litt slappastu. Ja. Vi sitter lenge der. Elin, vi er egentlig langt over vår vanlige tid, men bare en ting du bare må kommentere på slutten. Nå er det jo...
Ut fra hva vi har oppdaget de siste ukene, så er det jo Inflation Reduction Act bak alle vegger. Amerikansk IRA. Hvordan merker dere det i dette prosjektet? Vi følger veldig tett med på hva som skjer i USA. Det vi ser er at det er bedrifter og norske bedrifter som flagger at de vil bygge nye produksjonsanlegg der borte.
Det kan jo være uheldig for oss i Europa når vi ønsker å fokusere på å bygge noe her.
For oss er jo også USA et veldig spennende marked, men vi har foreløpig valgt å fokusere på de nærmeste områdene våre, som jo er Europa. Men vi tenker globalt, og vi følger med det som skjer i USA. Og så håper vi at Europa klarer å komme på banen med tilsvarende ordninger. Og det er jo noe nå som heter The European Hydrogen Bank,
som er første skritt i den retningen. Så får vi se hvordan EU klarer å på en måte matche det amerikanerne har bygd av. Nå stikker vi ikke amerikaner med en vinn i Nordsjøen, tenker jeg. Nei. Jeg sier aldri, aldri. Vi må være offensive. Det blir også for nok hvor de der
Elin Steinsland, tusen takk til deg. Lykke til med Hidepoint, og vi lover vi skal følge med. Her kommer det til å gå noen år før det er skikkelig konkret, men dette blir superspennende. Takk til Lodd Rikardt, og mitt navn er Jan Moberg.