Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU om teknologi, trender og litt ymse. Vi er to sivilingeniører som jobber i TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått, og mitt navn er Jan Moberg. I dag har vi tenkt å snakke litt mer om biler, bilteknologi og litt av det som har skjedd spesielt de siste ukene faktisk.
Fordi det har vært CES i Las Vegas, Consumer Electronics Show. Du har vært der mange ganger, Odd-Ikard. Det har jeg vært. Og det som er spennende nå, det er jo at dette har vært tradisjonelt arenan for PC-leverandører og duppetingser og til og med Hi-Fi og den tingen fra sin start for 49 år siden. Nå er de store bilprodusentene i ferd med å ta arenan der borte, og det er jo ganske spennende da.
Ja, det er det, for jeg har sett denne trenden over veldig mange år. Tradisjonelt er dette TV, radio og underholdningsmessig. Bilindustrien har vært der veldig lenge, spesielt gjennom Ford. Men det jeg har vært fokus på før, har stort sett vært det nye stereoanlegget.
- I bilen. - Og det er det jo fortsatt. - Det er det enda, men nå ser du at teknologi, fundamental bil-teknologi, kommer inn på en helt annen måte enn før. Og det har vi sett nå i de siste årene, og det tiltar i styrke. Nå er jo dette blitt en lanseringsarena også. - Nettopp. - Her vil vi se den nye teknologien og konseptene sine. - Det som er veldig spesielt i år,
er jo, la oss gå litt inn på de enkelte, det er jo at General Motors stiller altså med sin president og CEO, som for øvrig er en kvinne,
og lansere Bolt, neste versjon av Bolt. 300 kilometer strekker vi det, 300 000 kroner, 200 høstekrefter, og de velger å gjøre det på Cess. Det er jo ganske spennende da. I stedet for Detroit Auto Motor Show som kommer nå om noen uker. Det sier litt om betydningen av Cess. Og at dette handler om å få tak i de folkene som er interessert i en annen type teknologi også.
Ja, fordi dette er jo nå mer snakk om lansering, og det så vi da med Volkswagen. Bare for å komme inn på det. Det er mer snakk om å lansere plattformer enn modeller. Og Volkswagen stilte jo med sin sjef for Volkswagen, som først måtte be om unnskyldning for programvaretrablet, hvorpå han da lanserer denne Volkswagen Bud-E, som jo egentlig er en plattformlansering og ikke en modell.
Nå vet jeg at du har varme følelser for dette, for du eier en buddy, en norsk produsert buddy. Men hva er kommentaren din på det? Fordi dette er jo spennende plattformvalg. Ja, altså, den er vel ikke like fin som den norske buddyn, men når det er sagt, så synes jeg at den bilen var overraskende interessant. Med det svære batteriet, den lange kjørelengden. 101 kWh? Ja, det er jo best in class. Det er 11 kWh mer enn
en Elon Musk har i sine biler. Det sier litt om at det er en sånn frontkamp der å ha lengst mulig kjørelengde, og jeg er helt sikker på at hadde de vært salgklare med en bil, så hadde de solgt
Veldig mye annet. Ja, det er jeg sikker på. De sier at den skal ha en kjørelengde på 600 kilometer. Ja, og da har du ikke noe issue lenger, for folk gidder ikke å kjøre noe særlig lenger på en dag. Nå har den vel ikke så lang kjørelengde i vinter-Norge, men du kommer deg fint på hytta med den. Men her er du inne på noe veldig spennende, fordi nå gjorde ikke Tesla noen store lanseringer på Cess.
Men de gjorde en oppgradering som kom nå i disse dager, hvor de rett og slett sender ut en programvareoppgradering, systemoppgradering til bilflåten, hvor det nå blir mulig å parkere Teslaen. Selvparkering. Selvparkering. Og dette er vel noe av vitsen her, at du lanserer en plattform som kan bli oppgradert under vei, akkurat som smarttelefonen din med ny programvare. Hvilke betydning får det?
Det har selvfølgelig veldig stor betydning, for det gjør jo at folk blir mye mindre avhengig av å dra inn på service med bilen. Men det er også grenser for dette. Du kan tenke deg at det neste skrittet er autonome biler. Det er det ikke. Selv om bilen kan selv parkere, så gjør den det med radarene og med kameraene. Men det kan ikke være selvkjørende. Selvkjørende biler krever to autonome systemer. Det vil si at de må få en LIDAR i tillegg, altså en lysbasert radar.
En laserskanner, om du vil. Ja, den som står og snurrer på toppen av Google-bilen. Ja, de ser stygge ut. De blir ikke stygge i fremtiden, de blir bygd inn i bilen. Det vil myndighetene forlange at går det ene systemet ned, så skal på en måte co-piloten overta
og som selvfølgelig vil gjøre at sikkerheten vil bli fantastisk i en autonome bil, som den ikke er i en førbil. Bare for å være veldig tydelig på det, når vi snakker om autonome biler, så snakker vi om selvkjørende biler. Teknologene liker å bruke begrepet autonom.
Men dette er jo veldig spennende, for du sier at det skjer ikke over natten, og det er jo enkelte som tenker at nå kan bilen min parkeres selv, så den er selvkjørende, men det er jo langt fra sannheten. Ja, det er mye enklere å få til. Korte distanser, lav hastighet, du måler på centimeter nøyaktighet,
med radar og kamera og sånt. Ingen bølger, ingen lapp i frontruta om at du har bunket borti noe. Det er på en måte en lavt hengende frukt da. Men når du skal kjøre i bytrafikk, hvor det hopper ut unger og gamle og biler og hunder og alt det der, da må du ha et helt annet system. Og det likevel da, selv om dette kan ligge noen år inn, så synes det på SES som at det er to
to fremtidssanheter som er vedtatt. Det ene er at bilene blir selvkjølende. Det andre er at drivkraften blir elektrisk, enten om det er ved batteri eller hydrogen. Der er det jo forskjellige alternativer. Men det er ingen tvil om at det er målet, og så er det egentlig spørsmålet hvor lang tid det tar.
Jeg har vært enig i begge veldig lenge. Jeg tror at både batterier og hydrogen har en del naysayers. Det er litt kamper her, litt beta og VHS. Det har jeg sett i en del saker jeg har skrevet. At få tatt råtta på det hydrogenforskjellet, dette er bare tull og motsatt.
Det er ikke sånn. Det kommer til å bli begge dele. Og det interessante er, hvor får du strømmen fra? Hydrogen er under visse betingelser bedre enn strøm for det kommende. I Norge er batteriet selvfølgelig helt overlegen, for vi får det fra fornybar vannkraft. Men sånn er det ikke i veldig mange land. Da kan hydrogen fra naturgass være en bedre måte å drive en elbil på.
Men, og Rikard, da må vi bare komme inn på det, og jeg passer med tidspunkt. Hvis jeg skal kjøre en hydrogenbil som for øvrig både Audi og Toyota og Hyundai legger opp til å ha store programmer for det, spennende nyheter, så har jeg jo en tryktank på mange hundre bar i bagasjerommet eller i bilen.
Når jeg kjører elbil, så har jeg da 100 kWh eller deromkring. Så har vi hørt rapportene om disse batteripakkene som brenner. Og noen er jo livredde for å kjøpe seg elbil fordi de er redde for brann. Hva er egentlig risikoen her? Jeg tror det brenner i snitt per bil. Jeg tror det brenner syv ganger flere fossilbiler enn elbiler.
Og de har mye mer energi. Altså i varmeenergi, 70 liter bensin, så er det ganske mye mer energi enn i en stor Tesla, med fullladet batterier. Så det er klart, og begge kan brenne opp. Det så vi i Norge. Det har ikke vært mange elbilbranner, men vi så i Norge nå, en av de mest spektakulære, at en elbil brant helt opp.
og lenge men ok, i løpet av den tiden så brenner det opp batterien og sånt det var ikke noe stor fare i en del bensinbilbranner så kan det være mye mer eksplosivt så jeg tror ikke vi skal være redde for det
Men det er samme som, fly er det sikreste fremgangsmiddelet, folk er redde for å fly, de er ikke redde for å kjøre bil som er bokstavlig talt livsfarlig. Ja, og her kommer du også inn på dette med at når man snakker om selvkjørende eller autonome biler, så vil det først skje der hvor hastigheten er lav,
Og i tillegg der hvor på motorveiene ting er veldig mye mer forutsigbart. Det er de to endene av skalaen der selvkjøringen vil begynne. Ja, det er også sånn selvparkering, om du kaller det selvkjøring. Det er riktig. Og så vil det skje først på motorvei. For motorvei er trafikkmessig et veldig enkelt scenario. Relativ hastighet mellom de bilene som går i samme kjørefelt, den er lav.
Og derfor adaptiv kurskontroll, det er liksom det elementet som selvparkering er i den andre enden. Akkurat, ja. Bytrafikk derimot, det er det siste de slipper løs. Det vil spår man skjer i perioden 2025-2030. Ja, det er riktig. Ingen av de store bilprodusentene turte å være tydelig på når det kommer, men de var veldig tydelige på at det kommer til å skje. Men hør, du har jo to kjøretøy selv. Du har en norsk Buddy,
som er noe av det kjæreste du eier. Absolutt. Og du har en hybrid-SUV.
Buddy'en er jo en bybil som vi ser det ofte i, men dette med... Nei, nå sitter jeg. Jeg har en dieselpurke. Joksebil fra Volkswagen-konsernet, det har jeg. Men hvis jeg nå sitter og skal tenke at jeg må kjøpe meg en ny bil, er det noen grunn til å vente? Må jeg kjøpe en elbil? Det er jo veldig forlokkende og riktig.
Det er mange svar på spørsmålet der. Det er klart at en hybridbil er en gylden. Nå snakker vi ladehybrid. En bil med en 10 kWh batteripakke som man kan lade opp, den har jo et motsatt forbruksmønster av vanlige biler. For den bruker veldig lite drivstoff i byen. Nå snakker du om typisk sånn hybridsuv. Ja, den bruker jo nesten ikke bensin i bytrafikk.
Men når du kjører langkjøring, så bruker den jo minst like mye som en vanlig bil. Det eneste som taler til deres fordeler er at du regner bremseenergi, men effekten der på langkjøringen er minimal. Så hvis du kjøper en hybrid SUV og drar mye på langkjøring, så er ikke gevinsten så stor? Nei, den er ikke det. Gevinsten kommer i form av at du får veldig mye bil for penger, fordi myndighetene har satt ned avgiften.
Men det de har sørget for er at du får lite forensning i byen. Der er det effektivt. Bra. Jeg tenkte vi kunne avslutte med en litt annen selvkjøringsnyhet fra CES. Det er denne dronen fra Kina som bærer en person som også er autonom, som holder deg flyvende i 20 minutter. Ja.
Vi har ikke sett at den har fløyet det ennå, men hva sier du? Er dette spennende? Ja, definitivt. Dette lukter det fremtiden av. Apropos løfteperson, det var tiltenkt en demonstrasjon i forskningsparken i Oslo i fjor, med løfteperson med en litt heftig drone.
Men det krever så mye tilladelser fra luftfartsmyndighetene at de kunne ikke gjøre det.
Akkurat, så nå er det lover og regler igjen som begrenser oss. Ja, det kunne faktisk ha skjedd først i Norge, men vi er begrensene av lover og regler. Men også av teknologi, ikke sant? Vi skal slippe masse folk ut i luftrommet, så må teknologien være der for å regulere det. Jo, men her er vel kanskje litt tilbake til et poeng du har hatt tidligere, er jo det at når disse dronene som bærer mennesker, transporterer mennesker, når de er autonome eller selvkjørende, så blir det mindre farlig.
De blir bare autonome. Du får ikke lov til å sleppe løs sånne selv, men stikke. Det tror jeg ikke noe på. Og det er også grunnen til at vi kaller det drone fortsatt og ikke helikopter. Ja, de kommer til å få drahjelp av den autonome teknologien fra bakken, fra bilene. Den kommer også til å gå 100 meter opp i vei. Strålende. Med disse fantastiske fremtidsperspektivene så avslutter vi denne
episoden, og så kommer vi tilbake med mer spennende om både droner og 3D-print og TV og annet. Det gjør vi. Takk.