Jan Moberg og Odd-Rikard Valmo besøker Polight i Tønsberg og snakker med CEO Øyvind Isaksen om selskapets små polymere linser uten mekaniske deler, med lavt strømforbruk, og satsingen mot AR/MR-smarte briller, samt utfordringer med mobilmarkedet og å drive globalt selskap fra Norge.
00:00
Podkastens episode diskuterer innovasjonen av et mekanisk fritt kameraobjektiv og selskapet Polites imponerende teknologi.
09:10
Selskapet har skiftet fokus fra mobiltelefonmarkedet til andre segmenter som VR og AR, med betydelig vekst siden 2020.
12:17
Teknologien bak smarte briller utvikler seg raskt, og deres lave strømforbruk gir nye muligheter i forbruker- og bedriftsmarkedet.
19:01
Vi diskuterer utfordringer og muligheter for norsk teknologi i et internasjonalt medisinsk marked, inkludert behovet for tilpasning og lokal ansvarsfullhet.
Transkript
Nevnt i episoden
Polight
Norsk teknologiselskap i Tønsberg som lager polymere autofokuslinser; hovedtema i episoden.
Øyvind Isaksen
CEO i Polight, intervjuet om teknologien og selskapets fremtid.
Tønsberg
Byen der Polight holder til; nevnes også med referanse til Svend Foyns granatharpun.
AR/MR-briller
Hovedmarkedet Polight satser på; smarte briller med behov for små, strømsparende linser.
T-Wedge
Nytt produkt for beam steering som kan forbedre display i AR/MR-briller.
Oslo Børs
Polight er børsnotert der siden 2018.
Samsung
Nevnt som eksempel på store internasjonale teknologikunder.
Svend Foyn
Valfanger fra Tønsberg kjent for granatharpunen, brukt som historisk sammenligning.
CES (Las Vegas)
Messe der veksten i smarte briller var tydelig.
Ignis
Tidligere selskap der polymerteknologien opprinnelig ble brukt.
Teknisk Sett / TU
Podcasten og utgiveren; dette er Jans siste episode for TU.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest/co-host
Odd-Rikard Valmo
guest
Øyvind Isaksen
Sponsorer
Delta (fagforening)
Poeng
Konseptet er egentlig ganske enkelt, men veldig vanskelig å få til.
Om piezoelektrisk fokusering av polymerlinse.
Vi gjorde børsnotering i 2018 uten en eneste kunde.
CEO Øyvind Isaksen om den krevende starten som børsnotert selskap.
Strømforbruk, konstant feel of use, kompakthet og hurtighet – det er ingen i nærheten av vår teknologi.
Om fordelene i smartbrille-markedet.
Vi kommer ikke til å ha ett brillepar. Vi kommer til å ha flere brillepar.
Om fremtiden for smartbriller til ulike formål.
Skal vi jobbe og vinne i den globale konkurransen, så må vi jobbe minst like hardt som de som er der ute.
Om norsk arbeidskultur vs. global konkurranse.
Det at vi er for små, er en kjempefordel i AR/MR.
Linsens lille størrelse ble en fordel i brillen-markedet.
Vi har ingen bevegelige deler. Vi blir ikke utslitt, mens den gamle teknikken blir utslitt.
Om robusthet i industrielle applikasjoner som strekkodelesere.
Påstander
Svend Foyn fra Tønsberg er kjent for granatharpunen til valfangst.
Harpunen hadde sprengladning og økte effektiviteten i valfangsten vesentlig.
Jan Moberg har laget 645 podcaster for TU.
Odd-Rikard Valmo har vært med på de fleste av dem.
PoLight lager et kameraobjektiv uten mekaniske deler, som fokuserer på millisekund, bruker nesten ingen strøm og er på størrelse med en knappnål.
Beskrivelse av teknologien.
PoLight-teknologien stammer fra en polymer som var del av Ignis, med teknologi importert fra Russland.
En av personene som kom med teknologien er fortsatt ansatt i PoLight.
Øyemusklene (MEMS-delen) produseres i en MEMS-fabrikk på åtte tommer wafere, som hver inneholder mer enn 2000 slike muskler.
Etter mange hundre millioner i investeringer.
PoLight ble startet i 2005 og fikk sine første design wins i 2020.
Selskapet ble børsnotert i 2018 uten kunder.
PoLight er nå inne i mer enn 50 produkter, inkludert webkameraer, klokker, strekkodelesere, machine vision-systemer og seks AR/MR-briller.
Inkluderer én mobiltelefon som kom for et par år siden.
Mobilmarkedet viste seg å være svært kostnads sensitivt, med fallende volumer og liten vilje til å betale mer for ny teknologi.
Derfor valgte PoLight å fokusere på andre markedssegmenter.
Konkurrerende voice coil-teknologi gir en field of view change (pumpeeffekt) i bildet som kan oppleves forstyrrende og gi kvalme.
PoLights linse har ikke denne effekten.
Industrielle produkter som strekkodelesere varer i minst ti år, og mekaniske bevegelige deler holder ikke så lenge i slikt miljø.
PoLight har mer enn 20 produkter i industrielle applikasjoner.
Medisinske endoskoper bruker i dag ofte lavoppløselige sensorer på rundt to megapiksler, men markedet går mot 5–8 megapiksler, noe som øker behovet for autofokus.
PoLight tror dette blir et marked for teknologien.
Norge har verdens høyeste sykefravær.
Påstått av Jan Moberg i programmet; PoLight har ifølge Isaksen svært lavt sykefravær.
Øyvind Isaksen har vært konsernsjef i norske tekniselskaper i mer enn 30 år.
Nevnt i programmet.
PoLights nye produkt T-Wedge bruker et glass som tilter for beam steering og kan forbedre displaykvaliteten i AR/MR-briller.
Basert på samme teknologiplattform som linsen.
PoLight skal vokse internasjonalt og ansette folk nærmest mulig kunder og partnere, med nøkkelfunksjoner i Norge.
Grunnet kulturelle aspekter og nærhet til kunder.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag har jeg med meg en som har vært med på nesten alle disse podcastene i TU, nemlig min kollega, eks-kollega, Odd-Rikard Valmo. Hei, Jan! Hei, Odd-Rikard. Dette er antagelig den siste podcasten som jeg lager fra TU, og
Du har vært med på de aller fleste av disse 645, så det er hyggelig å være sammen igjen. Ja, in the end. In the end, 645 podcaster, hvor du har vært med på de fleste. Du, i dag har vi tatt turen til en by som er kjent for noe helt spesielt. Ja. Vi er i Tønsberg. Og det er Harpun. Ja, den store innovasjonen til Svend Foyn, valfangeren. Ja, ja.
Hva var spesielt med harpunen? Harpun med spengladning. Det var en fin greie. Det var hundre dobblet i valfangsten. Det ble bedre for valen nå, kanskje? Sannsynligvis. Det ble ikke bedre for bestanden, men... Det som er artig her, er at det var en sogneprest som designa dette med at det først skulle sprenges etter.
etter at Harpun var gått inn i skrotten. Han hadde mye lyrerett med valen. Men vi skal snakke om det som trolig er kanskje byens neste store gjennombrudd. Vi er på besøk hos et selskap som heter Polite, hos
Blant annet CEO Øyvind Isaksen. Hei Øyvind. Hei, takk for at dere kom på besøk. Jo, det skulle bare mangle, og jeg vet jo at Odd Rikard har kjent deg i mange år og fulgt med på dette her. Det har han. Og jeg kan ta kortversjonen pålagt. Altså dere lager noe som høres ut som science fiction.
Det er et kameraobjektiv uten mekaniske deler. Det fokuserer på millisekund og bruker nesten ingen strøm. Og er på størrelse med knappnål, så det er en grei beskrivelse. Ja, det er en grei beskrivelse. Er det på innovasjonshøyde med granatharpunnen? Ja, det er mindre farlig for barna.
Odd-Rikard, hva var det du fant så fascinerende med denne teknologien? Du har jo fulgt med dette selskapet omtrent siden starten i 20 år siden. Ja, jeg har fulgt det lengre enn Øyvind, men det var jo en fascinerende teknologi. Og som veldig mange teknologier så tar det tid fra at konseptet er banket til...
Det er på markedet. Hva var de første tankene du hadde da du skrev? Du var vel på Mobile World Congress? Ja, det var lenge før det. Men vi møttes jo der i veldig mange år. Men det var en fascinerende teknologi hvor de fikk denne polymerklumpen til å endre form ved bruk av pizzoelektrisk påvikning. Altså, konseptet er egentlig ganske enkelt, men veldig vanskelig å få til.
Hva var det største bruksområdet du så da du startet? Det var jo kameraer i mobiltelefoner, ikke sant? Ja. Det var det, og det var jo der vi møttes hvert år i mange år, og det var vanskelig å få tak i det markedet. Men det kom jo en mobiltelefon, gjorde det ikke? Det stemmer det. Vi kom inn i en mobiltelefon for et par år siden vel,
Så den kan jeg vise deg etterpå, men det er en flott telefon, dyr telefon, veldig god løsning for selfiekamera, men det har visst seg å være et marked som er veldig kostsensitivt, og så er det andre markeder som passer vår teknologi enda bedre, så vi fokuserer på det, som går på ARM-erbreder. Ja, for dette er jo interessant, Øyen. Du sitter jo og leder et selskap
som er en scale-up i Norge med en teknologi som egentlig bare selges til store aktører i utlandet. Det er ikke vanlig at vi har norske leverandører til Samsung og alle disse store teknologiselskapene.
Nei, selskapet er litt utypisk norsk, og vi jobber jo i en sånn global marked. Vi har jo ingen kunder og ingen leverandører i Norge. Alle våre kunder og leverandører er jo langt borte fra Norge.
Så vi må være flinke å tenke globalt, og tenke å være internasjonal i måten vi er satt opp på, måten vi tenker på, måten vi jobber på. Så det er jo krevende i seg selv. Men det er jo en norsk innovasjon. Ja, definitivt, og jeg må si at jeg er fremdeles veldig imponert over starten. Hvis jeg kan få lov til å dra den litt. Det må du gjøre. Ja, så det var jo denne polymeren der, som er på en måte en geléklump, var jo
var jo en del av Ignis i sitt tid. Og det ble tenkt brukt, han ble faktisk importert den teknologien fra Russland. Og en av de som kom med teknologien er jo fremdeles ansatt i Polite. En russer? Ja. Så vi, Ignis da, brukte jo den teknologien til mer sånn infrastruktur, telekominfrastruktur, den type ting. For han kan jo modellere lys.
Så en av de tingene de måtte gjøre var å forbedre denne polymeren, og i den prosessen ble det innovert at denne polymerklumpen var en veldig fantastisk, på en mulig måte å kopiere funksjonen til det menneskelige øyet når det gjelder dette med fokusering. Øyet vårt er jo bygd opp på en snedig måte, det er jo en linse,
Rundt denne linsen er det noen øyemuskler. Når du vil løse på en bok, så endrer disse muskler kny på de linsene. Linsen endrer form og endrer optisk styrke. Inni en lins ligger det en biopolymer. Ja, kroppens egen. Vi hadde kopiert den på en måte. Det vi manglet var øyemusklen.
Og øyemuskene, det var jo et langt lærer til å bleke for å få det til. Og i dag så produseres de etter mange hundre millioner i investeringer, så produseres denne øyemuskene i en svær MEMS-fabrikk, som da kommer ut med en åtte tommer tallerken.
Den 8-tommer tallerken inneholder mer enn 2000 av disse øyemusklene. Så når vi skjærer opp den og deler den opp i 2000 deler og drupper på en liten droppepolymer, så har vi tilhøns og vår linse.
Så vi gjør det som det menneskelige øyet gjør, og denne membranen da, som blant annet består av et piezolettres materiale, setter spenning på det, så bøyes membranen, under membranen ligger polymeret, som da bøyes sammen med membranen, og endrer da den optiske styrke. Så kan man ta denne linsen inn i små, kompakte kamera, som ikke kan fokusere, og vips, så kan det kamera fokusere. Ja, og dette er jo litt science fiction, Rikard.
Ja, det er science fiction, og det er klart at det åpenlyse ideen var jo å ta det inn i mobiltelefoner, men der har man gått seg fast i den her voice coil-teknologien, hvor du
Hvor du flytter linsen i en sånn høytalerspore, ikke sant? Ja, når jeg sitter og ser på mobiltelefonen min her, så tar kameraet mye plass her. Ja, det tar mye plass. Og så har du selfie-kamera, og så har du... Men det var vel størrelsen på sensor som gjorde at det ble vanskelig etter hvert, var det ikke? Det er for så vidt riktig. Vi har jo en linse som er vårtekning. Vi liker jo å være liten. Ja.
Når vi begynte, og i tidlige dager, så var vi stor nok for dagens kameramoduler, for de hadde bildesensorer ganske små. Men så brukte vi tid for å komme i produksjon og for å kvalifisere, slik at når vi var ferdig og klar, så var vi egentlig kun stor nok for det såkalte selfie-kamera, altså det kamera som er i fronten.
Og vi kom inn i en telefon der, kjempeflott telefon, men vi kom inn på et tidspunkt som var sent, og vi kom inn på et tidspunkt der alt handlet om kostnadsreduksjon i mobiltelefonmarkedet. Volumene gikk nedover. Viljen til å betale mer for en teknologi var veldig liten. Og når du da ikke samtidig passet til den bakkamera, altså hovedkamera som hovedinvesteringen ligger der, ikke selfiekamera, så
så var det utfordrende. Når det er sagt, så har det jo skjedd større under før. Det kan godt hende en gang så er det et eller annet som gjør at vi er veldig ønsket i en mobiltelefon. Men vi valgte strategisk å bruke ressurser på et annet markedssegment, fordi det følte vi var noe som passet teknologien vår enda bedre.
Og det er det ARM er. Ja, og det er viktig. Dere er jo børsnotert på Oslo Børs. Vi kan ikke si noe i denne podcasten som er problematisk for noteringen selvfølgelig. Men jeg ser jo at det kommer stadig oppdateringer på nyheter og pressemeldinger fra dere. Så noe skjer jo. Dere har jo til tross for kjempestore investeringer over mange år, så nå er det jo ting på gang her.
Så det du refererte til nå er VR, fortell. Ja, før jeg går inn der spesifikt, så vil jeg si at det var jo på mange måter 15 år med utvikling og forbereding av produksjon.
Og først i, vi startet jo i 2005, og først i 2020 hadde vi overvist deler av verden til at vi var klar til å levere inn i kommersielle produkter. Så i 2020 fikk vi de første, vi kallet det for design wins, altså det betyr at da har vi kommet inn i produkter. Så vi gjorde jo børsentering i 2018 uten en eneste kunde.
Og det var jo krevende. Jeg har jo vært CEO i Børsens selskap i mange, mange år. Jeg vet akkurat hvor kjedelig det er å være CEO i Børsens selskap når det er ingen nyheter og kun problemer. Det levde vi med i et par år på Børs. Men etter 2020 så har det jo gått fort frem, så kunne vi ønske at det kunne gå fortere. Men nå er vi jo inne i mer enn 50 produkter.
Og da utenfor mobilsegmentet? Ja, vi har en mobil, vi har webkamera, vi har klokker, vi har strekkodleser, vi har machine vision systemer, vi har seks ARMR-briller vi er inne i. Så nå er vi kommet fra, vi løper rundt og selger en idé og konsept uten referanse, så er vi nå kommet til en helt annen verden, der vi går rundt og selger på
basert på at vi har vist vi kan levere, vi er inne i produkter, kunden vår kan kjøpe produkter på markedet og teste selv disse produktene. Så nå har vi kommet inn i en helt annen verden. Litt tilbake til det som du nevner på av MR, vi så jo ganske tidlig faktisk, og faktisk fattet vi stor interesse før mange andre i ekosystemet, blant annet kameramodulaktører, gjorde dette med av MR.
Og det er jo en som satt meg, en som sitter høyt oppe i dette ekosystemet, satt meg i øynene. Alle brillene som vi ser i dag, på et eller annet tidspunkt er de en eller annen form for en smart brille. Selv de vi sitter med her i dag. Selv de vi sitter med i dag kommer en eller annen gang til å bli mer eller mindre smarte. Så det er klart vi så jo, og så er det sånn at vår teknologi, et av de problemer med vår teknologi i noen applikasjoner var at vi er for små.
Men det at vi er så små og ønsker helst å bli enda mindre er en kjempefordel i AMR. Det at vi nesten ikke bruker strøm er et møst for batteritilgjengelighet i en liten brille. Det er jo en...
en vanskelig ressurs og det er en kamp blant disse designene, disse brillene med å finne måter og løsninger som ikke bruker strøm. Sikkert du kan bruke denne brillen hele dagen og ikke måtte lade den til lunsje og lade den om ettermiddagen. Så dette med strømforbruk det er ingen som er i nærheten av så lave strømforbruk som vår teknologi har.
Og så har du dette med mørktighet. Vi liker å si at vår linse kopierer funksjonen til det menneskelige øyet. Og det er jo litt som når du har tenkt deg en brille. Det er jo på mange måter det du er. Du gjør en funksjon som det menneskelige øyet. Du skal se på noe, du skal detektere noe.
Det du agerer og virker sånn som øyevirket, er jo, du var inne på dette med mekanisk flytning av en linsestek som er alternativ i teknologien, som bruker mye mer strøm, som er mye mer kompleks, som er mye mer klumpete, og som bruker sykt mye mer strøm.
I tillegg til det, når den beveger linsestekken frem og tilbake, så vil det være en veldig unaturlig opplevelse for oss som brukere, for det skjer en såkalt field of view change. Altså bildet du ser, det endrer seg i den pumping i bildet. Og du kan jo tenke deg, hvis du skal se denne pumpe-effekten gjennom kamera, så er det veldig forstyrrende, og du holder på søsyke-tablett etter en time, eller ti minutter. Og denne effekten har ikke vi i det hele tatt, så
Så strømforbruk, konstant feel of use, vi sier kompaktnes og hurtighet, det er ingen forsinkelser. Du vil ikke forstå at du fokuserer, for du kommer en gang. Det gjør at vi passer perfekt inn i det markedet. Ja, og selv om dere har små kameraer, så vil jo de også, selve kameraet på baksiden av linsen, vil jo forbedre seg hele tiden. Absolutt.
Så det er og den delen vil jo sånn vokse teknologisk på siden. Absolutt. Det her blir jo et bra budskap det. Absolutt, absolutt. Og vi ser jo, vi er jo i som sagt vi er inne i seks briller allerede som leveres. Noen av de er end of life allerede, men
Og det er jo typen sånn poffbriller enterprise vi kaller det, så det er jo relativt lave volymer. Men det vi nå jobber med er jo store aktører rundt omkring i verden som vurderer å bruke vår teknologi innenfor det neste generasjonen.
briller. Og da snakker du også om konsumentmarked? Ja, da snakker vi om konsumentforbrukere. Det er jo ikke noe dårlig reise det å kanskje ikke ha den suksessen i mobilmarkedet som dere har håpet, men å ha den i brillene, det er jo virkelig pilot. Det er jo det nye, det er jo det nye store innenfor forbrukerelektronikk som mange tror, og det er jo ikke lite penger som er investert av de store gigantene innenfor dette markedet, og nå ser du jo
bare for å ta et eksempel, du kan jo se det er jo ingen tvil om at dette markedet har flyttet seg til høyre. Det har jo et marked som flytter seg ut i tid. Men vi er jo jævlig på disse messene blant annet Las Vegas, CES, og bare å se den utviklingen som har vært de siste fem årene på fokus på dette her,
I fjor allerede så du at det ble stor oppmerksomhet rundt dette med briller. I år er det enda større oppmerksomhet. Det er store aktører som er der og skal posisjonere seg innenfor bilettmarkedet. Jeg har jo tenkt på det at folk med godt syn, som ikke bruker briller, vil jo etter hvert få et problem.
når de her smartbrillene kommer. Fordi jeg er jo avhengig av å ha et par kameraer og en skjerm og litt forskjellig sånn for å på en måte få med seg den nye verden som åpner seg. Så til slutt vil jo alle gå med briller enten de trenger det eller ikke. Det er riktig, og så tror du det vil være ulike briller til ulike funksjoner. Du vil ha briller for en sportsetting, du vil ha briller når du spiller golf, du vil ha en solbrille.
Så jeg tror vi kommer ikke til å ha ett brillepar. Vi kommer til å ha flere brillepar. Du var jo tidligere innom oss, og det er jo andre bruksområder. Du nevnte strekkodeleser og litt andre ting. Hvorfor passer det godt med denne teknologien i den type? Jeg lar meg stadig verke forundret over hvor mange applikasjoner denne linsen kan passe inn i.
Når det gjelder det spesielt som du nevner, så går på strekkkodeleser, så er det jo, hvis du tenker deg en logistikkfunksjon, der du på et mottak skal skanne, skal lese av rett og slett, og du skal lese av noe som er nær deg, en boks. Store volym. Ja, du skal lese noe som ligger oppe på en hulle langt vekke, 20 meter vekke, og dette må skje raskt, med høy presisjon.
Og det må være robust, for det detter jo gulvet. Strømforbruk er ikke et tema der, for det er nok strøm. Men der er det mer den hurtigheten og robustheten som vår teknologi representerer. Og så ikke minst, dette er jo produkter som varer i ti år, minst. Ja.
Og hvis du tar en mekanisk bevegelig del og kjører den i ti år i så tøft en varmvendt, så varer ikke den i ti år. Nei. Mens vi har ingen bevegelige deler. Det blir utslitt, ja. Vi blir ikke utslitt, mens den gamle teknikken blir utslitt. Så dette er det som gjør at vi har også fått et... Vi har jo...
mer enn 20 produkter i ulike industrielle applikasjoner. Så dere har kommet inn i det jeg vil kalle «up-be-ears-market» også, nemlig endoskoper. Ja, det er faktisk et industriellt endoskop for inn i rør og den type ting.
Men det medisinske markedet må jo være kjempe stort. Ja, det er et marked vi har jobbet på. Når du går inn gjennom et kikkehull, så må du jo ha et kamera. Ja.
De har kamera i dag, og vi har vært inne i flere caser der, og er fremdeles inne i noen caser som er i tidlig fase. Vi tror det kommer til å bli et marked for vår teknologi også. Det som er litt greia i dag, er at i dag bruker de ofte ganske lav oppløsningssensorer, to megapiksel kanskje, og da er behovet for autofokus mindre større.
Det som vi tror, og det som vi allerede ser, er at markedet går imot 5, 6, 7, 8 megapiksler, og da vil behovet for autofokus bli til stede, og da er vi en veldig god løsning.
Felles trekker på en rekke av disse løsningene og kundene vi snakker om her er jo at de er et stykke unna Tønsberg. Det er internasjonalt. Og vi må jo komme inn på avslutningsvis her, Øyvind. Hvordan er det da å drive et sånt selskap fra Norge? Det er jo, jeg tenker på, vi har jo...
Det er jo spesielle forhold med å være i Norge. Er vi så flinke da, som vi gjerne vil tro, i forhold til å være der ute? Og er det en fordel å være fra Norge når du kommer ut av disse store internasjonale? Det er jo ikke så mange av dere i dette segmentet med denne grunnleggende teknologien i en scale-up i Norge. Nei, det er ikke det. Det er et utypisk case, utypisk norsk case.
Det er en fordel med norsk. Jeg har vært konsernsjef i norske tekniselskaper i mer enn 30 år. Jeg vil si at det er alltid nordmenn som er sett på som lojale, som troverdige, som ryddige i alle verdens deler. Det er en fordel.
Det som er selvfølgelig vanskelig, og som er mer utfordrende, er at vi jobber med markeder og kunder som er langt vekk, statene, Asia,
Der på en måte denne kulturen med hvor mye betyr jobben og hvor viktig er jobben, hvor mye du vil gi å jobbe, er i mange av disse områdene veldig annerledes forhold til hva vi ser på som normalt. Ja, vi har verdens høyeste sykefravær i Norge. Ja, det har heldigvis ikke vi. Nei. Vi har veldig lav sykefravær. Det sier litt om nasjonen. Ja, det sier litt om nasjonen. Og det er klart det er jo en nasjon som har...
som har hatt det godt veldig lenge. Du var inne på dette med olja og hva den har gjort med oss. Besøvde oss. Ja, litt. Og så har den gjort mye bra også, for det er mye teknologi som er duklet på basis av det som oljeindustrien har trengt. Men
Men det er klart at vi er såpass annerledes i forhold til, skal vi kalle det for work-life balance, hvis jeg kan si det norske ordet der. Vi er det vi er. Vi har en set-up i Norge som er satt opp på en helt annen måte enn kineser eller en annen asiatisk, eller for den enn amerikaner. Så det å erkjenne at
selv om vi er et norsk selskap, så kan vi ikke agere til alle de norske verdiene. Vi er nødt til å få med oss ansatte som er villige til å erkjenne at skal vi jobbe og vinne i den globale konkurransen, så må vi jobbe minst like hardt som de som er der ute. Det er ikke sånn at noen mener gjeld er mer intelligente, unnskyld, enn en kiner, så det er ikke sånn. Nei.
Og derfor så må vi på en måte bite det i oss og være villige til å gi gjerne. Det får du, det er vi veldig tydelige på når vi ansetter folk. Og så er det ikke sånn at alle kan gjøre det, for det er andre ting rundt familier og ting som gjør at du må
Ja, du må prioritere annerledes. Så det betyr jo at vi er veldig viktig for oss å ansette folk ute i de kulturene vi har kunder og partnere. Men nå skal dere vokse. Dere skal ansette mennesker. Hva er det dere ser etter? For det første ser vi etter folk som bor nærmest mulig kunder og partnere. Det betyr at vi skal ha noen nøkkelfunksjoner i Norge, men i stor grad må vi vokse internasjonalt ute.
Det er sånn vi må gjøre det, av flere grunner. Av det kulturelle aspektet, av tilgjengelighet, av nærhet til kunde og partnerer.
Sånn blir det. Men jeg skal ikke si, det er mange fine ting med den norske kulturen, og mange av de blir veldig høyt verdsatt, i og med at vi er ordentlige, vi er troverdige, vi er ryddige. Det er ting vi må ta med oss. Men samtidig så må vi være villige til å yte den innsatsen som selskap for å kunne vinne ute i det globale markedet. Og det betyr mer arbeid. Sier du, Rikard? Tror du dette her slår Svend Foyen?
Granatarbenen. De får ikke has på så mye hva det er, men forhåpentligvis så tror jeg det er jo så mye kameraer ute nå, og det kommer til å bli mye mer. Så dette tror jeg på. Hvis du, Øyvind, avslutningsvis ser i Kristalkula de neste fem årene, hva er et par ting du...
ser der. Ja, det er noe å si i form av å spenne meg i leggen, fordi at vi skal helst ikke si så mye om det. Ja, det er det. Pass på at ikke du avslører noe. Ja, det er det. Nei, men det er klart at det er jo et veldig stort potensial i case. Og antall bruksområder, som du nevner. Og ikke minst. Og så har jeg jo erfaring med at hvis vi er for bredt
i vår engasjement til å få nye områder vi skal jobbe med, så kan det gå utover det som det viktigste akkurat nå i de neste to årene. Så vi er nok veldig fokusert på å jobbe oss veldig tett inn i ARM-markedet og inn imot konsumer. Så det er nok det som er hovedretningen vår. Og der tror vi vi kommer til å oppleve en stor vekst fremover. Det er stor potensial. Jeg har lyst til å nevne før du sier takk for oss, og det er at når vi snakker om vinsen vår,
Akkurat den samme teknologiplattformen som linsen er basert på, er jo nå ferdig med å realisere et nytt produkt for selskapet, som vi kaller for T-Wedge. Og det er steden for at en MR-bransje bøyer og former polymeren, så er det et glass som tilter, og som da kan gjøre en wobblation, en beam steering. Den T-Wedge-produkten kan være med å revolusjonere kvaliteten i displayet i A-MR-briller.
Så du spør meg, hva tror jeg? Jeg tror om noen år så er Polite inne i briller som du kommer til å kjøpe, både på kamerasiden og display-siden.
Da går vi alle med disse brillene. Da må jeg jo begynne med briller. Du bytta jo linser. Kanskje du burde fått deg Polite linser. Det hadde vært mye bedre. Dette var lærerikt. Tusen takk til deg, CEO Øyvind Isaksen i Polite. Takk for det. Lykke til videre. Tusen takk. Takk, Odd-Rikard, for flere hundre podcaster.
Det var en bra avslutning da. Det var en bra avslutning for oss, Jan. Med etterslett å se litt inn i fremtiden. Da sier vi bare takk for oss, og mitt navn er Jan Moberg.