11/3/2022

Vil innovere, ikke bare slukke brann: – Vi er altfor dårlige til å lære av hverandre | #460

Odd-Rikard Wallen og Jan Moberg snakker med Siv Therese Erbjørn, daglig leder i Trifid Norge, om digitalisering i Norge. De diskuterer hvordan Norge ligger bak andre nordiske land i digitalisering, og hvordan konsulentbransjen kan bidra til å løse dette. Erbjørn mener at Norge må tenke mer helhetlig rundt digitalisering og lære av suksesshistorier som finansnæringen. De diskuterer også utfordringene med e-helse og behovet for å rekruttere kvalifiserte personer til konsulentbransjen.

00:01

Rapporten viser en økning i digital utenforskap blant unge, delvis på grunn av manglende kjennskap til offentlige digitale tjenester.

03:42

Norge sliter med digitalisering, spesielt innen helse, til tross for suksesser i finanssektoren og behov for mer strukturert samarbeid.

09:08

Konsulentbransjen har utfordringer med rekruttering og må fokusere på å beholde eksisterende ansatte i et konkurransedyktig marked.

14:18

Konsulentbransjen må fokusere mer på erfaringsutveksling for kompetanseutvikling og håndtere økt digitalt utenforskap blant unge.

Det kommer jo en ny rapport nå, IT i praksis, som

Transkript

Det kommer jo en ny rapport nå, IT i praksis, som viser at det digitale utenforskapet hos unge har økt veldig mye i løpet av de siste årene. Og det er veldig trist, det vet jeg ikke om det, og hvorfor det, det kan man jo bare spekulere i, men mye av det går nok på at man ikke har kjennskap til tjenesten i offentlig sektor, hvordan man får tak på dem, og hvordan man skal bruke dem på en god måte. Hva er det som er viktigste for å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få

Du hører på Dobbeltslekk, en podcast fra Digi.no. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i studio med Odd-Rikard Wallen. Odd-Rikard, det er en ting jeg har lurt på etter covid, og det er denne store konsulentbransjen vår, og andre land, du hører på hvordan det har gått etter covid, og hva de steller med nå.

Det er i hvert fall nok å gjøre. Ja, men så ser vi jo svære offentlige prosjekter og andre, og de tar jo mye av oppgavene selv etter hvert da. Ja, det tror jeg er fornuftig. Begynte kanskje med Altinn, og så har NAV og Skatt og sånt fulgt etter. Og resultatene er jo gode. Det er i hvert fall veldig, veldig annerledes enn da jeg begynte i Andersen Consulting for mange, mange år siden. Ja.

For å få litt oppdatering på dette, så har vi fått med oss en daglig leder som er ny som daglig leder, nemlig Siv Therese Herbern i Trifid Norge. Eller heter det Norge? Det heter Trifid Norge, ja. Så bra, velkommen. Takk. Siv, du må gi oss litt overordnende hulleperspektiv nå. Nå er jo du ny i stolen, så...

Du har liksom ikke med deg så mye det heter legacy fortsatt, gjør du ikke det? Hvordan vil du beskrive dette vi lurer på, Rikard og jeg? Jeg vil si at dere fortsatt beskriver det godt, men det er jo et...

Det er mye digitalisering det går i fortsatt, og det er mye sky det går i fortsatt. Og vi jobber jo med mye av de, kanskje de samme problemstillingene, men på nye måter. Altså, man digitaliserer mer flere ting på en annen måte, eller

Eller prøve å ta ny digitalisering i form av bank-ID og andre ting. Vi er jo litt opptatt av at man skal tenke litt mer helhetlig rundt digitalisering, kanskje se på de store datagrunnlagen vi har i Norge og jobbe litt mer strukturert rundt digitaliseringen. Vi ser jo at tidligere at det kanskje har vært mer fragmentert rundt digitaliseringen, så det å prøve å løfte...

løfte digitaliseringen litt fremover i et bredere perspektiv er en god, synes jeg, utvikling vi godt kan streve etter. Når vi snakker om digitalisering så tenker jeg at dette har vi faktisk holdt på med siden 60-tallet. Da var det strøm på papir. Nå er det blitt så veldig aktuelt å snakke om at vi må digitalisere. Alt er jo digitalisert.

en og to og tre ganger før. Ja da, og likevel så ser vi at vi har en vei å gå. Det er ganske imponerende. Hvis du ser på det der Abelias omstillingsbarometer, som kom for ikke alt for lenge siden, så ser du at det går jo ikke så veldig fort fremover med Norge. Vi driver jo og faller tilbake på vår egen digitaliseringstakt. Jeg tror det var noe at det var...

De hadde noe sånn som seks parametre, som du kunne se på teknologi og digitaliseringen på. Vi har gått ned på fire av seks. Ja, og vi liker fortsatt å tro at vi er på verdenstoppet. Ja, og så er vi ikke det da. Vi ligger på en måte og slurer langt bak de andre nordiske landene, og flere andre land også vi liker i sammenligning med. Hvor er det det feiler? Ja.

Ja, hvor er det det feilige av? Den som har svaret på det, har jo svaret på det meste. Men jeg tror jo, jeg personlig, og for så vidt det vi jobber med i Trifid, det er jo akkurat det jeg nevnte med den helhetlige perspektivet. At vi ser at der man går inn og digitaliserer enkeltjenester, og ser på liksom

enkelt ting når man digitaliserer, så ender du kanskje opp med å skape en flaskehals. Og det har vi jobbet mye med hos oss også. Vi prøver å komme inn et eller annet sted hvor det er laget en flaskehals, og så tar det sinnssykt lang tid å få

unplugge den flaskehalsen og skaper fri tunnel. Altså få hele den der digitaliseringsreisen til å fly. Og ikke bare fokusere på for eksempel, hvis du ser hvor mange parkeringsapp'er har vi i Norge? Jeg vet ikke svaret heller, men det er sikkert ganske mange. Så hvis du hadde klart å tenke litt mer strukturert, tenkte du, ok, men kanskje vi skal lage en parkeringsapp? Kanskje vi, sånn som en tur, lage en nasjonal reiseplanlegger?

Ja, det er jo et kjempepoeng. Man har jo en del muligheter da. Men si, vi har jo tidligere, og vi har snakket om et par åpenbare suksess. Norsk finansnæring klarte jo tidlig å digitalisere mye. Vi var tidlig ute med nettbank og digitaltjenester.

Også skattemelding og det de gjorde der over mange år, men de flyttet seg sånn at dette har blitt en helt annen opplevelse enn å knote med en selvhandlingssider. Definitivt. I hvilken grad klarer man å bruke de type suksesseksemplene på ...

å liksom rydde opp litt i ambisjoner og si, vet du hva, her må vi gjøre en grunnig jobb. Helt ærlig, jeg tror vi har alt for dårlig til å lære av hverandre. Og det gjelder både om det er mellom privat og offentlig sektor, eller om det er innen de offentlige sektorer. Man ser kanskje hele den der suksesshistorien med skatteetaten, som du sier, som vi alle drar, vi er meget nytte av hvert eneste år. Og i forsåvidt i mellomtiden, det er

Det er jo, ja, man prøver å dele, og man gjør en god del ting, men å se til banknæringen, og prøve å bruke det de har,

det de har lært, jeg tror vi er alt for dårlige på det. Finans er jo omtvisstlig en suksess, og alle har tatt det i bruk. Helse er egentlig det motsatte. Det har kommet en hel suksesshistorie, sånn som e-recept og sånt, så du har en enkelt punkter, men det er jo ikke noe hele til. Nei, og der har man jo en utfordring med denne helsedata-plattformen, som direktoratet for e-helse har holdt på med. Aksjon!

Akso. Nei, vi vil ikke ha akso. Og det ble jo stoppet på grunn av skremstoreglemang og alt mulig sånt. Og der sliter man jo med alle disse her, hva gjør man med helseopplysninger, som er åpenbart en utfordring. Nå er jeg ikke en ekspert på helse, så jeg skal passe meg på det da. Men der ser man jo at der har man jo en helt åpenbar utfordring. Man prøver jo veldig hardt.

men så er det kanskje ikke like enkelt, men det betyr ikke at man ikke får det til. Det er jo ikke noe enkelt på finans heller. Nei, det var jo godt vi kom i gang med digitaliseringen på finans før sikkerhetssituasjonen er som den er i dag. Ja, ja, det var heldig for oss da. Ja, ja, ikke sant? Fordi det er jo ikke lett med de sikkerhetsutfordringene man har. Men på den andre siden da, dersom du kommer opp med e-resept for eksempel, som jo er en genial løsning på egentlig et enkelstående

Det er jo ikke noe veien for å velge enkeltområder for å vise at dette blir lettere. Det er jo inspirerende for helheten. Du kan jo ikke komme og regne med at du skal ta hele bredden i helsevesenet i en sjong, hadde du ikke hatt? Neida, du kan ikke det, men jeg hadde ventet kanskje litt større tempo når

sånn som e-resept ble lansert, og flere andre også, at takten gikk opp. Ja, det er jo det vi andre venter på også. Ja, og det er det vi andre venter på også. Jeg tenker sånn, akkurat e-resept, det er jo egentlig et godt eksempel på noe som fungerer godt og bare. For det er en litt sånn enkelt element. Alle må ha en resept på et eller annet tidspunkt. Ja, og du mister den ikke, ikke sant? Nei, jeg mister den ikke. Det er kjempefint, ikke sant? Og så ser du på problemstillingen med e-journal, og sånne enkelting da.

Det er jo ikke enkelt i det hele tatt. Jeg vet ikke om det fortsatt er så, men det var en periode de syntes det var lettere å sende journaler med taksi.

mellom helseforetakene enn å sende dem elektronisk, for det elektroniske var så farlig. Ja, og hvor mange journaler har du egentlig? For du har vært mange steder. Ja, ikke sant? Og det er bare at man har kommet opp med kjernesjournaler, men alt er jo ikke kjernesjournal heller. Akkurat helse er jo kjempevanskelig, og det sliter man jo veldig med, kanskje også på grunn av strukturen i helsevesenet. Men si, for at lytteren skal skjønne hvem du er og hva du representerer, ta to ord om Trifid. Hvor mange er dere, og hva er...

fokusområdene deres? Fokusområdet vårt er jo samfunnskritiske prosjekter med teknologisk komponent, veldig, veldig enkelt. Vi er rundt 60 personer i Norge og er rundt fem år gamle. Veldig morsomt sted å jobbe. Ja, men da er jo spørsmålet mitt ...

Tilbake er jo 60 personer, men det kan jo ikke være lett å finne kvalifiserte personer i dagens arbeidsmarked. Hvordan gjør dere det? Konsulentbransjen er jo evig kjent for å preie fra hverandre, og det er ikke vanskelig å få ny jobb. Det er mye tjuveri. Nå er det ikke bare tjuveri mellom konsulentfirmaene, det er tjuveri mellom offentlig sektor, privatsektor og overalt. Nå er det tjuveri i alle retninger. Vi tjuver også. Men hva gjør dere da?

Dere kan jo ikke ansette Odd-Rikard og meg heller, ikke sant? Jeg ville kommet klager med en gang. Kanskje vi kan det. Neida, vi tar jo, for det første, det aller viktigste vi gjør er å ta vare på de vi allerede har. For det aller dyreste er å miste folka våre. Og det er litt morsomt, for at Trifid, det er de samme bokstavene som fritid. Ja, derfor det heter det da. Er det det, ja? Ja, ja.

Når man starter et nytt film, så må man ha noen ambisjoner. Ambisjonene til disse, jeg kaller dem tokara, som startet dette filmet, var enten så fikk de masse fritid, eller så fikk de ikke noen fritid. Og vi strever for ikke fritid. Det har noe å gjøre til å ikke ha for mye fritid, i hvert fall litt, må vi ha. Du fikk en annen assosiasjon, hadde du ikke? Ja, så det var jo en film...

science fiction film med Trifidenes natt eller noe sånt. Og det var jo kjøttetene planter da som surrer rundt etter et meteorskur som... Ja, det har vi ikke ambisjon om. Og Rikard kommer aldri til å tørre å begynne å jobbe for deg uansett om du kan ha noe tilbud med den. Han kommer til å amare deg. Men tilbake til spørsmålet. Hvordan rekrutterer det gjelder jo ikke bare dere, men hvordan rekrutterer konsulentbransjen nå?

Stort sett via nettverk, er mitt svar på det spørsmålet. Vi prøver også, som alle andre, via Finn.no eller andre klassiske kanaler. Det er veldig ofte ikke så veldig... Digi.no. Ja, Digi.no. Vi har prøvd det også, faktisk. Men det er vanskelig å finne de riktige folkene til konsulentproduksjonen. Det er en spesiell ras av folk. Så det er fint å...

ansette folk som vet hva det går i. Men det er sann offis og... Nei, vi er ikke så gære, men det er mange som kjører det. Men er det sånn en gang konsulent, alltid konsulent? Det finnes jo en god del av de vi kaller lifers. Jeg er jo en av de da. Vi har noen av de hos oss, men det er ganske mange som har en tur enten inn eller ut. At man begynner et eller annet sted, og så synes man det virker interessant, enten fordi at man kanskje

jobbet i et prosjekt sammen med noen konsulenter som man blir godt kjent med og synes virker rålet etter, og synes det virker som de har en kul arbeidsplass. Men hvis det sitter en lytter nå og tenker, jeg vet hva, jeg har lyst til å gjøre noe nytt, kanskje jeg skulle være konsulent. En av de tingene jeg synes var interessant i min tid, da fikk jeg flere typer oppdrag, og du blir ikke sittende i samme rolle. Ja.

Hva bør du tenke over? Er det vanlig at folk som har sittet i en linjejobb i mange år lykkes som konsulent? Jeg vil si at det er ekstremt personavhengig. Det er derfor vi ser mye på CV-ene til folk og fagbakgrunnen, men det aller viktigste er mentaliteten og attituden. Det høres litt sånn flåst ut, men du må ha litt riktig personlighet for å få det til, tror jeg.

Det er et kjempeeksperiment å sette og drikke art og meg på samme prosjekt. Vi hadde kranglet om veien videre fra første. Det må jo kunne litt om programmering. Ikke programmering noenvis. Vi ser jo etter folk med teknologisk innsikt eller teknologisk forståelse. Og så trenger man ikke være teknolog. Man må ikke være...

systemutvikling eller sånne ting. Det er selvfølgelig en fordel å ha en interesse og en forståelse for den teknologiske utviklingen, og ønske å utvikle og lære noe om det. For det er veldig mange av de prosjektene vi har, som er der ute, har jo en eller annen form for teknologisk komponent. Enten være seg om det er innføring av et nytt system, eller det er

Jeg håper det utvikles en del apper. Du må vite hva det går i. Det betyr ikke at du trenger å være harbarket teknolog. Men du må vite hva det går i. Jeg er jo ikke noe harbarket teknolog. Jeg var heldig overbevist om at alle konsulenter ville miste jobben den dagen vi klarte å få intelligente systemer som forstod tale. Så du kunne definere behovet. Bare fortell systemet hva du ønsker. Og så programmeres det i bakgrunnen.

Ja, ikke sant? Og jeg er helt sikker på at det kommer. Ja, du tror det? Men det tar mye lengre tid enn jeg trodde før.

Men nå begynner jo syntetisk tale å bli ganske bra, altså. Ja, altså jeg håper å si om det at nå da, jeg har jo en sønn som har dysleksi, som leser sånn der, har fått sånn lesehjelp da. Det er ganske stakkato, men altså den leser jo. Jo, jo, men Odd-Rikard han bruker jo å ta talesøk, selv om han sitter på en tett pakka trikk, ikke sant? Så han roper jo ut alt, sykdommer og alt mulig. Synteringsfunksjoner. Ja, ja. Så han er jo litt annerledes der.

Men Siv, når du kommer inn som konsulent, for nå er vi litt på det sporet, så erfaring er at jeg lærte hvertfall mye i prosjekter. Ja, det gjør du. Ja.

Men så skal du holde deg litt oppdatert, og så skal du kanskje nå også ha noen sertifisering. Har du en god fordeling av hvordan dette fungerer? Ja, vi pleier jo å si at man har en sånn 70-20-10-regel, hvor det egentlig skuffende nok er det veldig lite av den kunnskapshevingen og kompetanseutviklingen du får, som du får egentlig gjennom akkurat det du sier nå da.

lese bøker og gjøre sertifiseringer og sånne ting. Det er ikke der det ligger. De 70 prosentene, hele den store summen av ting som du bruker, som du lærer masse av, er interaksjon og erfaringsutveksling med kollegaer og i prosjekter og for så vidt internt. Vi har masse faglig utvikling internt hos oss.

for å kunne holde våre folk og for så vidt konsulenter generelt opp til speed på hva som skjer der ute, og gjøre at de har den kompetansen som skal til for å overleve i dagens marked. Nå har jo du fersk i jobben som daglig leder i Trifid, men du har vært i bransjen lenge. Har oppdragsgiverne, enten det er offentlig sektor eller privat og andre, har de blitt flinkere til å kjøpe eller få inn konsulent-

Ja, du har fått mye mer sånn i det her med den intelligente innkjøpere da. Altså de har blitt mye flinkere, offentlig sektor har blitt mye flinkere til å kjøpe tjenester. Men det er jo egentlig en fordel for oss, for det betyr jo også at man har en mye bedre leverandørdialog da, om du vil. Så det er egentlig en kjempefordel, så den intelligente måten å kjøpe på synes jeg egentlig er en veldig fin utvikling. Det gjelder ikke alle, men det gjelder ganske mange i hvert fall av de store innkjøperne da.

Det har vært en elsker eksempel der igjen. Ja da, definitivt. Hundrevis av millioner går til rett i bøtta. Ja, du tenkte vi skulle komme inn på hvorfor jeg sluttet som konsulent? Det var ikke bare du. Si på tampen her så må vi inn om krystalkula til å drikke art. Hva ser du fremover nå siden de neste fem årene? Er det ting som kommer til å endre seg? Er det...

momenter som tar av? Hva ser dere? Hvis du skal ta det første perspektivet rundt konsulentbransjen, så ser du og generelt så er det mye, tror vi da med det prispresset og den måten man jobber på at det kan komme en del konsolidering og en del konkurranse i markedet tvinger frem en del av det. Så neste gang vi snakker med deg så jobber du ikke for Trifid?

Jo, jo, jo. Vi liker en god utfordring, selv om vi er et relativt lite firma i et stort marg. Det er ikke ambisjonen vår. Men det jeg håper vi ser i fremtiden er en mer helhetlig tilmerming til digitalisering i offentlig sektor. At man klarer å tenke litt større og mer helhetlig når man jobber med digitalisering fremover.

Også for å hindre det med sånn digital utenforskap og litt sånne ting, at man klarer å skape de helhetlige digitaliseringsreisene som ikke bare går på enkeltindivider. Ja, for det utenforskapet gjelder jo ikke bare eldre, det gjelder jo også unger her, skjønt? Ja, det gjør det. Det kom jo en ny sånn, en ny rapport nå, IT i praksis, som

som viser at det digitale utenforskapet hos unge har økt veldig mye i løpet av de siste årene. Og det er veldig trist, det vet jeg om det, og hvorfor det, det kan man jo bare spekulere i, men mye av det går nok på at man ikke har kjennskap til tjenesten i offentlig sektor, hvordan man får tak på dem, og hvordan man skal bruke dem på en god måte. Fragmentert, og det finnes jo i lommer overalt. Ja, ja. Men likevel så klarer man det. Det er ikke digitalt, selv om du spiller mye data på mobilen. Nei, det er kanskje litt det da, at det hjelper ikke å være god på...

Holdt jeg på å si Tetris da, nå er jeg litt ute. Det er litt gøy da. Det er det eneste du har spilt, det var første du hadde dumpet inn i hodet mitt. Ja, ja, ja, det kan du se.

Siv, Therese Erbjørn, takk for at du kom inn om oss, og vi ønsker lykke til videre. Og vi, Odd Rikard, vi må jo oppdatere oss litt på denne bransjen også, og det er lenge siden jeg har vært på den. Ja, og det er jo selvfølgelig mye spennende som skjer, så det bør vi absolutt. Takk til Odd Rikard, og til vår produsent Sebastian Hagemå, og du hørte på podcasten Dobbeltklikk fra digi.no.

Det kommer jo en ny rapport nå, IT i praksis, som viser at det digitale utenforskapet hos unge har økt veldig mye i løpet av de siste årene. Og det er veldig trist, det vet jeg ikke om det, og hvorfor det, det kan man jo bare spekulere i, men mye av det går nok på at man ikke har kjennskap til tjenesten i offentlig sektor, hvordan man får tak på dem, og hvordan man skal bruke dem på en god måte. Hva er det som er viktigste for å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få

34.240 s