Evnen til å absorbere støt og energi i aluminium er betydelig bedre enn i stål. Stål har en tendens til å sprekke etter hvert, mens aluminium krøller seg sammen som et rekspill. Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, Jan.
Hei, Odd-Rikard. I dag skal vi snakke om noe som vi egentlig har vært opptatt av i et par, tre, fire podcaster tidligere. Ja, og jeg har vært opptatt av det veldig lenge før det. Dette er viktig for Norge. Dette er antagelig noe du ble opptatt av i tredje måned, eller noe sånt. Noe sånt, ja. Vi skal snakke om aluminium. Og det er jo...
Skal vi si for noe, en industri som rager høyt når vi snakker om norske fortiden? Klart det. Dette er jo måten vi kan bidra til det grønne skiftet på. Fordi at vi har vannkraft og kan lage noe som er så fornybart gang på gang som aluminium. Skal vi ikke gå veldig dypt i det, men det omfatter jo en av heltene dine også, sånn langt tilbake i tid.
Samme eide og bykkeland, det var gutta sine. Men det må jeg avbryte nå, for ellers kommer vi til å gå helt for verksporet. Vi har nemlig fått besøk av konserndirektør for pressverkvirksomheten i Hydro, Egil Hogna. Velkommen. Takk for det. Du hører at dette er vi opptatt av. Ja, det liker jeg. Det er jeg også opptatt av. Men grunnen til at vi landet på deg nå i dag for å snakke om aluminium er jo dette her med
og at resirkulerte produkter også kanskje har en høyere verdi enn tidligere? Ja, for aluminium er jo et fantastisk metall. Det er veldig lett å resirkulere. Man trenger bare 5% av energien som opprinnelig ble brukt til å lage det når man resirkulerer, og det kan gjøres uendelig mange ganger.
Dette er for godt ut å være sant, Richard. Egentlig. 50 prosent av energien og uendelig resirkulerbart. Ja, altså, aluminium har lavt smeltepunkt, så det er ikke så unødvendig det. Det er et fantastisk metall.
Dette gjør at fremdeles er 75% av alt aluminium som noen ganger har blitt laget, det er fremdeles i sirkulasjon. Gjerne da ikke på sitt første liv, men sitt andre, tredje og så videre.
Det som vi har brukt en del tid på de siste årene, det er å forske videre på resirkuleringen slik at vi nå kan levere høykvalitetsaluminium for de mest krevende anvendelsene basert på resirkulert aluminium slik at det ikke lenger er noen kvalitetsforskjell mellom primær og sekundær eller resirkulert aluminium.
Det er jo en problemstilling som er litt parallelt til plast. Der tror jeg man sliter enda mer å få lagt det i riktig bunke, så å si. Det stemmer nok, og dette er noe som for alle materialer krever forskning og utvikling og testing over tid for å se hvor gode de resirkulerte produktene faktisk blir. Men det vi har fått til nå er jo det å levere til fasader
der vi har et nytt metall som heter Sirkal, basert på minimum 75% forbruksskrap, men som da likevel har de samme overflategenskapene og samme garantien som primær aluminium. Aluminium har vi jo drevet med i veldig mange år, men begrepet sirkulær økonomi er jo nyttig å komme til det i møte da.
Det har det å vise veldig positivt på det, for det tror vi flere og flere vil få opp øynene for aluminium. Når man begynner å se hvor viktig det er at man ikke bare bruker ting flere ganger, men også når et produkt er ferdig med livet sitt, at materialet kan brukes om igjen uten at det bare må brennes opp eller deponeres.
Men i denne forbedringen som du egentlig snakker om, innovasjonstakten, hvor mye har den foregått på sortering? Altså dette med å sortere riktig avfall til riktig smeltepott? Ja, sortering er veldig viktig, og det er på mange måter nøkkelen til å få et høykvalitetsresirkulert aluminium.
der har vi nå prosesser som både kutterskrape i småbiter som sorterer ved hjelp av magneter ved hjelp av noe som heter eddycurrent som måler om
hvor mye strøm de ulike metalltypene leder. Det er sikting, og det er også mer og mer bruk av laser og trykkluft for å sortere de ulike kvalitetene. Så det betyr at dere får avfall inn som har veldig variert innhold?
Vi gjør det, men vi har også forskjellige anlegg. Noen er kapable til å ta ganske skittent skrap med blanding av myrart, mens andre er fremdeles avhengig av ganske rent skrap. Men her investerer vi, og her skjer det mye. Nå må vi legge til da. Etter hva jeg har skjønt, så du leder jo, altså dette er virksomhet som i ditt område har virksomhet i 40 land og har i par av 20 000 ansatte. Men selv så har Hydro kun et par sorteringsanlegg, stemmer det?
Hydro har selv kun et par sorteringsanlegg. Så dere kjøper inn fra andre sorterere? Det gjør vi. Så vi har mange gode partnere på det området som vi samarbeider med. Hvis vi ser på hele hydros produksjon av aluminer, hvor mye er laget av oksid, altså boksitt, og hvor mye er det her resirkuleringen, og hvordan kommer det her til å endre seg over tid?
Per dag er det faktisk ca. 50-50. I den delen av hyder som jeg er ansvarlig for, så er det over 60% som kommer fra skrapa. Det er metall som vi resirkler og smelter om igjen. Hvor?
Det er overraskende mye resirkulering, synes jeg. Ja, det er det. Hydro har jo tradisjonelt vært en produsent av primæraluminium, men gjennom oppkjøpet av Sapa i 2017, som i dag er den virksomheten som jeg leder, så har Hydro blitt en stor nestrømsaktør, som da også gjør mye omsmelting og resirkulering av aluminium. Er det lett å få tak i skrapp? Det er vel kamp om det, vil jeg tro?
Ja, dette varierer ganske mye mellom ulike land. I Norge så er vi veldig flinke til å resirkulere aluminium. Det henger nok litt sammen med at hydro er fra Norge. I Europa er man også gode. Man har panteordninger for eksempel som hjelper til. Og så er det enkelte land som ikke har kommet like langt i innsamlings- og sorteringsvirksomheten. Men der ser man nå at miljøet
gjør at det kommer stadig bedre sortering av skrap, for dette er jo ressurser. Dette er det som er grunnlaget for sirkulære økonomien fremover. Det er også sagt at den grønne økonomien krever mer metaller enn den brune økonomien.
Det gjør den. Vi ser jo det særlig innenfor bil for eksempel. Med elektrifisering av biler så er det mer bruk for aluminium. Både i batteriene og rundt. Det er jo veldig spennende dette med transport og biler. Fordi det er jo store volym. Hvordan har dette endret seg fra bruk i bil? Hvor mye var det før og hvor mye er det nå materialmessig typisk?
Før hadde ofte en fossilbil gått under 50 kilo aluminium per bil, mens en stor elbil i dag kan ha 250-300 kilo aluminium. Mindre elbiler er mindre, men aluminiumen hjelper både til å
beskytte batterier for eksempel i tillegg til passasjerne men en lettvektig også som gjør at rekkevidden til bilene blir lenger. Og du vil helst pakke inn eller beskytte batteriene med aluminium og ikke med stål?
Vi vil helst pakke inn både batterier og mennesker med aluminium heller enn stål, fordi evnen til å absorbere støt og energi i aluminium er betydelig bedre enn i stål. Stål har en tendens til å sprekke etter hvert, mens aluminium krøller seg sammen som et rekspill. Hvordan er det i bøttene, Rikardt?
Bøttin er stort sett plastikk å gjøre med. Dessuten går det ikke så fort. Engel, vi har vært litt inne på det, men med denne overtakelsen av Sapa så har dere kommet inn i et helt nytt marked. Høres det ut som? Vi har snakket litt om bil, men hva annet er det dere produserer?
Det største markedet er bygningsprodukter som vinduer, fasader, dører, men også interiør som møbler, butikkinredning og den type ting. Videre er det aluminiumsprodukter til transport. Vi har snakket litt om bil, men også lastebiler, tog, T-bane, bilbiler.
ferger og den type ting. Og så går det mye aluminium inn i elektriske produkter og også til maskiner. Du nevnte Oslos hvite T-bane, den er et hydroprodukt. Ja.
Ja, vi har levert panelene. Dette er en selvbeherende konstruksjon med da profiler som ser ut som fagverk faktisk når man gjennomskjærer dem. Og vi har da
levert disse panelene som er friksjonsveiset til Siemens, som så har satt dem sammen med hjul og motor og så videre og levert til Ruter. Det er et produkt du bruker hver dag, Rikard, stort sett. Ja, når den går. Da kan du sitte og tenke på det. Egil, vi kommer ikke unna å snakke om utslipp. Fordi nå var du inne på det, det er 5% av energien
som skal til når du resiklerer, hver ses å lage nytt. Men det å lage aluminium fra skværs, for å si det sånn, har også litt forskjell fra hvordan du gjør det. Det må du fortelle. Absolutt.
Det viktigste når man lager aluminium med tanke på miljøet er hvor elektrisiteten kommer fra. Der har Norge en kjempefordel fordi vår elektrisitet er basert på vannkraft og er fornybar, mens for eksempel i Kina er det i alle hovedsak kullkraftbasert.
Det gjør at denne aluminiumen som vi produserer i Norge basert på vannkraft, har et karbonfotavtrykk på bare 4 kilo CO2 per kilo aluminium, mens det i Kina typisk er fem ganger så høyt. 20 altså? 20. Og det er noe som nok mange ikke er klare over, men det betyr veldig mye hvor aluminiumen kommer fra.
I tillegg så satser vi mer og mer på resirkulert aluminium, og da kommer man enda lavere enn den vannkraftbaserte faktisk, helt ned til i overkant av 2, som da er nede på 10% av det kinesiske nivået. Og da snakker vi om et veldig miljøvennlig materiale, som selvfølgelig også har fordel med at det er uendelig resirkulerbart. Vi snakker jo ofte om vår...
hvor genialt det er å utvinne petroleum i Nordsjøen, fordi vi utvinner det med så mye lavere avtrykk enn andre. Dette er jo enda råere, egentlig.
Det er det, fordi det er ikke noe olje og gass involvert i de utgangspunktene. Du nevnte først at det kan til og med konkurrere med tre som bygningsmateriale. Du tenkte jo på tre som har så mye CO2, men
Når du besliper og lakerer og sager og sånn, så blir det jo noe. Ja, man må ta hensyn til livssyklusen til et produkt, både hvordan det må overflate behandles, hvordan det transporteres, og også hvordan det vil likeholdes og hvor lang levetiden er.
Og da ender tre opp med et karbonfotavtrykk som ikke er så dårlig, men det er ikke null. Og når du da ser på en fasade for eksempel, eller vinduer i aluminium som er basert på minst 75% forbyrkerskrap, så er det veldig konkurransedyktig med tre. Vi må spørre deg nå mot slutten hva du ser av fremtiden. Har du noen perspektiver å dele med oss?
Vi tror at det kommer til å bli et enda større fokus på resirkulering fremover, og da særlig å skape høyverdianvendelser av resirkulert metall. Fremdeles eksporterer Europa ca. 20% av det skrapet som genereres, ca. 1 million tonn hvert år.
Dette er ressurser som vi burde tatt vare på i Europa og laget nye fine aluminiumsprodukter av. Så her tror vi at både vi vil investere og at EU og andre myndigheter kommer til å legge forholdene til rette slik at man vil bli enda flinkere til å bruke skrape fremover. Og ikke minst å få litt sporing på hvor det er produsert og til hvilke type utslipp?
Absolutt. Det tror vi kommer til å bli en del av EUs nye såkalt Green Deal. Vi vet at karbonet kommer til å koste mer for alle som slipper ut karbon, og da vil det bli mye mer bevissthet rundt hvor produktene kommer fra, og materialfotavtrykket som har blitt brukt når materialene har blitt laget.
Her høres det ut, Odd-Rikard, som det er mer å komme tilbake til? Ja, det er det. Etter hvert som den sirkulære økonomien virkelig begynner å få sving på seg, så oppstår det ganske mange interessante problemstillinger i året fremover. Og det gjelder jo aluminium og veldig mange andre råstoffer også. Veldig bra. Egil Hogna, takk skal du ha for at du kom innom. Takk for at jeg fikk komme. Takk til Odd-Rikard og takk til vår produsent Sebastian Wienum-Storvik.