1/7/2016

Internet of Things - Pilot!

Teknisk sett-podcasten diskuterer Internet of Things (IoT) med fokus på sensorer, dataanalyse og kunstig intelligens. Programlederne Jan Moberg og Odd-Rikard Valmot drøfter hvordan IoT endrer samfunnet, fra helseovervåking til selvkjørende biler. De fremhever også Norges sterke posisjon innenfor lav-energi Bluetooth-teknologi og radiobrikker.

06:42

Taleren diskuterer hvordan teknologi, som sensorer og selvkjørende biler, vil revolusjonere transport og samfunnets forhold til bileierskap.

12:07

Maskinlæring og Internet of Things åpner for spennende muligheter, men reiser også spørsmål om sikkerhet og etiske implikasjoner.

Transkript

Hei, jeg sitter her med Odd-Rikard Valmoth, Jan Moberg heter jeg, fra TU, begge to. Vi synes det er på tide at vi kan fortelle litt om det indre livet i TU og alt det spennende som skjer som vi ikke får satt på trykk.

Og du er jo teknolog, Odd-Rikard, og har vært her i veldig mange år, og du brenner inne med veldig mye, det vet jeg. En av de tingene som jeg synes er mest spennende nå er jo dette begrepet «Internet of Things». Og nå sitter vi jo her begge med hver vår smartklokke, og pulsen raser gjennom årene, og vi blir overvåka.

Hva er dette begrepet? Det tok jo egentlig ikke av før dette Internet of Things kom da. Nei, og det er sånn med begrepet at det er teknologier vi har hatt veldig lenge, og så er det noen som finner på et snæsent navn, ikke sant? Er det branding bare det er snakk om, eller er det noe innhold her? Det er jo ikke business bak det, men noen fant på ordet Internet of Things.

Og da skjønte alle som drev med sensorer, analyse, programvare, at det er jo det vi driver med. Her stiller vi opp.

Og så får det fart på de, men det får også fart på veldig mange andre som kommer i der. Så dette var en litt sånn forløsende, synkroniserende happening? Akkurat, og det samme kan du si om cloud computing, ikke sant? Cloud computing hadde jo i hvert fall ti år før noen fant opp begrepet cloud, og så smalte. Så det er en typisk sånn utløsereffekt.

Men når jeg hører begrepet internett og fings i dag, så tenker jeg litt sånn industri. Altså nå kan jeg mer om det, sånn at jeg skjønner jo at det dreier seg om personlige ting også. Men det binder jo sammen så enorme store mengder av sensorer, målinger, terskelnivåer og alt mulig. Det er jo ikke et intelligent system i seg selv. Men nei, hvis du skal ta fatt på et par ting her nå, hva er det?

som den vanlige av våre lyttere ville bry seg om. Hvor går vi inn for å forstå omfanget av dette? Jeg synes kanskje vi skal tenke på at speedspissen i Internet of Things handler veldig mye om sensorer.

rett og slett ganske dumme ting som måler puls som måler temperatur som måler alle mulige variasjoner nivåer og gjennomstrømning flowmeter akkurat mye av det bare i en mobil så er det en hel drøss av sensorer

Og de blir mindre og mindre og billigere og billigere, og det er denne fantastiske utviklingen som har gjort det så overkommelig i pris, å putte på noe som føler et eller annet, og koble det til nettet, og så koble det til datasystemer og analysere dataene. Det er jo kjernen i Internet of Things. Og det betyr at vi kommer til å koble til alt, for det er så billig.

Og det er mobiltelefonen, eller smarttelefonen, som nå egentlig har brakt den til oss, den jævne mann i gata og kvinn i gata, med alt fra geolokasjon og GPS og alle disse tingene. Men nå er det Consumer Electronics Show i Las Vegas. Hva blir den store hypen nå, tror du? Jeg tror ikke det dukker opp noen nye hyper, det blir bare mer. Det bredder seg ut i veldig stor fart.

Men det jeg er veldig fascinert av for tiden, det er hva vi kan gjøre med alle dataene som kommer fra Internet of Things. Og de kommer i så utrolig mange kanaler. De kommer fra biler, de kommer fra klokka, de kommer fra husene våre, fra veiene våre, fra overalt altså. Det er en enorm datamengde. Hva gjør vi med det? Og her har vi jo bare så vidt begynt å skrape overflata. Dette kommer til å utløse enorme effekter i de årene som går inn i nå altså.

utløst av disse bitte, bitte små billige tingene. Og så skal vi også huske på at det holder jo ikke om å logge data. De må flyttes. Og alt kan ikke flyttes i kabler. De må flyttes med radio. Og her har jo Norge en fantastisk posisjon

Det er ikke mange som vet det, men 70% av alle brikker som flytter data med Bluetooth Low Energy har sin opprinnelse i Norge. Og det er fantastisk. Det er fantastisk. Det kommer fra Trondheim, og det kommer også fra Oslo. Det er Nordic Semiconductor og Texas Instrument. Texas Instrument har lagt all sin lavenergiradiovirksomhet til Norge.

Og det utvikles her, og det er jo helt essensielt i Internet of Things. Det er det her å flytte dataene trådløst uten å bruke mye strøm. For det handler om at du skal sette en termosensor på veggen, den skal stå her helst i ti år uten at du skal bytte batteri. Og får du den til å gå i 20 år, så er det enda bedre.

Men her blir det jo utrolig mange ting som måles, og hvis du da har dette her oppe i blomsterpottene dine, og så disse plantene i vinduet begynner å skrike etter vann, og katten din ikke har fått mat en vei litt for mye, og så har du litt høy puls selv, og det blir jo ganske mye aksjonspunkter her da. Det gjør det. Men det blir også en veldig forenkling da.

For før døde jo den planten. Nå kan en fuktighetssensor si at jeg trenger vann, og så kan du vanne de plantene som trenger vann. Du slipper å løpe rundt og drukne noen og gi andre for lite, som man gjør regelmessig rundt i et hus. Samme med å tømme søppelkassan, når den er full, ikke kjøre den hver uke. Men dette med helsedata er jo spesielt.

superspennende. Og noen har jo hypotesen om at det er fastlegen som kommer til å forsvinne først, fordi du blir så komplett overvåket. Det er jo digitaliseringen av samfunnet og det som sensorene gjør er jo egentlig ganske skremmende for noen yrkesgrupper. Alle yrkesgrupper kommer til å bli ramlet her, ikke bare fastlegen. Men det er klart at

Dette vi ser nå med klokka, så kan du ta pulsen og bevegelsesmønster og sånn. Du kan få ut over tid. Akkurat der, over tid. Når du går til legen, så tar han pulsen din. Og da får han pulsen din akkurat i de 15 sekunder han måler pulsen din. Men hvis du kan ta pulsen din gjennom et døgn, så kan du få frem sykdomsmønstre på en helt annen måte som ikke fastlegen har mulighet til å se.

og bevegelsesmønstre og så videre og så videre. Men det er klart, skal du virkelig få frem de tøffe helsene, så må du ha det under huden. Og jeg tror jo faktisk klokka her er et fantastisk sted å komme under huden. Du skyter bare en sensobrikke under huden. Det gjør vi jo på oppdrettsfisk og på kjæredyr, et cetera. Så det er ikke så vanskelig å skyte en liten sensobrikke under der.

Da kan du få alle mulige biomarkører, glukose, insulin, you name it. Da genererer du data. Kanskje sitter vi her i dag og er glad for at vi ikke har en sånn sensor, men da kommer varsko-ropene fort.

Kanskje vi overlever igjen? Ja, kanskje vi overlever. I hvert fall lenger. Men det er jo klart, her kan du gå på helsedimensjonen, og du kan gå på gadgetdimensjonen og fritids og alt dette her, men et annet tema som du var inne på var jo hvordan dette her er innenfor transport.

innenfor rett og slett det å flytte mennesker, og da på bil. Nå har vi jo fått biler som faktisk er en plattform som oppgraderes akkurat som en smarttelefon, og det er jo virkelig spennende. Slik at vi kan jo forvente at disse delvis selvkjørende bilene i hvert fall nå begynner å vokse. Det blir en større del av trafikkmønstret. Hva er det vi snakker om av tid ut fra hvor vi står i dag?

Husk på at dette begrepet finnes jo i andre former. Flåtestyring, altså bilen sier fra hvor den er, det finnes jo allerede, det har eksistert i mange år. Det er Internet of Things det også, det er bare at det har ikke blitt kalt Internet of Things. Det er kalt flåtestyring.

Og det er veldig mange sånne anmeldelser innenfor det profesjonelle som er inntil things. Og så har du den glidende overgangen til at du får gjort mer med de datene. Når du har flottestyring, så kan du gjøre mye mer analyse av hvor kjørte vi, hva kan vi gjøre i fremtiden for å kjøre mer effektivt, bruke mindre energi, altså

Kan vi kjøre i andre ruter med mindre bakker, med mindre bedre veier, etc. Det er en hel rekke ting du kan utløse når du har sånne ting. Og ikke minst da delingsøkonomien på personlig transport, da på biler. Ja, det er klart at når systemet vet at du skal derfor at det er dit hver dag, og at en som bor lenger bort kjører også derfor at det er dit hver dag, så kan den koble deg.

Dette er en slags sånn yber-yber, ikke sant? Du kan få et renestykke. Hvor mye sparer jeg hvis jeg kobler meg med her i Jensen hver dag? Dette er jo noe som ikke finnes i dag, men som er lett å realisere. Men det har jo også noe med kultur å gjøre, ikke sant? Vi liker jo å eie vår egen bil. Det er en ekstensjon for mange da. Ikke alle, men av seg selv, ikke sant? Du velger jo bilkjøp ut fra følelser og ikke rasjonalitet.

Og der er mennesket jo ikke disponert for raske endringer. Så spørsmålet er jo om vi klarer å hekte oss på denne bølgen kjapt nok. Jeg tror at vi kommer til å endre oss ganske dramatisk. Og det her med å eie bil. Vi har jo to biler.

Jeg kunne godt ha klart meg uten de hvis bil var tilgjengelig. Hvis transport var tilgjengelig. Bare å trykke på en knapp. Når vi går inn i en periode som vi i dag omtaler som selvkjørende biler, da tror jeg det begrepet å eie bil kommer til å falle bort. Se på samfunnet i dag. Veldig mange sånne ting du måtte eie selv har gått over til å bli tjenester. Det har du sett overalt. Du kjøper tjenester, og transport kommer til å bli en tjeneste.

Det er helt overbevist om. Og utnyttelsesgraden på en tjeneste bil vil være dramatisk høy i forhold til en privat elbil. Hva gjør en privat elbil da? Den står i garasjen nesten hele tiden. Ja, 23 timer i døgnet eller noe sånt. Det er jo åpenbart. En ting som når vi snakker om disse tingene med internet og ting, så er det jo også nærliggende å komme inn på dette med kunstig intelligens. Ja.

Fordi egentlig så er jo disse sensorene som du er inne på, det er jo egentlig ganske veldig dumme ting. Det er jo egentlig bare en rapportering av tilstander på forskjellige dimensjoner. Også er jo da den store frykten dette med den kunstige intelligensen som begynner å ta grep selv. Skal vi frykte det? Ja.

Det er klart at vi trenger mer intelligens for å analysere alle de dataene. Big data, dataanalyse, de ligger jo i bakenden av det vi kaller inference og things. Vi er nødt til å prosessere alle de dataene. Noe må vi gjøre i samtid og spytte ut momentant. Du kan ikke planlegge trafikk

og spytte resultatet om en time. Det må skje på millisekunder. Noe kan gå inn i et datalager og planlegges over tid. Men uansett så kreves det smarthet her. Analytics i dag begynner å bli ganske smart, men det er en overgang til det vi kaller kunstig intelligens, hvor vi begynner å nærme oss

rasjonell tenkeevne. Læring er jo det som virkelig skal komme på toppen og gjøre det. Maskinlæring er et kjempefelt i dag. Maskinlæring er på en måte hvordan du programmerer her. Du kan ikke programmere alt. Du må få systemet til å skjønne selv, og det er jo der med at maskinlæring kommer inn. Og så skal vi utnytte det her. Og Internet of Things er jo en premiss for maskinlæring. Altså for virkelig å få omfang av det. Men skal vi frykte det?

Dette er jo en debatt. Skal vi være redd for maskinlæring, eller skal vi begjuble det? Jeg vil si at jury is out. Jeg er ikke sikker. Vi må programmere følelser, aggressjon, missunnelse og sånn i dag for at det skal bli farlig. Det kommer vi ikke til å gjøre. Vi kommer ikke til å lage missunnelige systemer.

Men husk på... Nei, men den onde karakteren i en James Bond-film vil kanskje det. Ikke sant? Ja, ja, det er mye jævelskap der, vet du. Og de som på en måte er primærdriverne her, er jo de militære. Droner nå. Du har sikkert sett de her Boston Dynamics-robotene, som Google kjøpte opp.

De er svære, store bikkene, robotbikkene som løper rundt. Det ser ganske skummelt ut. Det ser jævla skummelt ut. Tenk deg slike med bristling with guns. Da er vi på ringenes herre og store stygge beist. Og det er klart, hvis de skal gjøre nytte for seg, så må de ha programmert en form for kunstig aggresjon. Ja.

gjøre nytte som folk av militær aksjon. Da gjør de en militær aksjon hvor de har en slags kunstig aggresjon. Sånn at da kan brukeren spre seg.

Nå ble vi litt dystre igjen før julstid, men det er klart at dette er jo ekstreme temaer som vi nå er på vei inn i, som blir utrolig spennende. Kan du, sånn avslutningsvis, kunne vært interessant å tenke litt på hjemlige miljøer, ikke sant? Vi har nordlige semikontakter som råder til stort på lave energi, Bluetooth,

som du var inne på, som premiss for å virkelig få uttelling på sensoren mange nok til å kjøre opp datamengden til IoT. Er det andre norske miljøer på andre områder som vi burde følge med på? Vi har jo en betydelig industri innenfor brikker. Vi lager jo ikke brikker i Norge. Nei, men vi designer dem. Og Norge har altså 70 prosent

Og de to selskapene jeg snakket om, Texas Instruments og Nordic Semiconductor, de er jo i ferd med å utvide dette. I Norge? Ja, det blir jo ikke bare Bluetooth. Det blir også lavere frekvenser. Jeg vet at Nordic Semiconductor jobber med LTE, altså 4G, bygger det inn på brikkene, så de er i ferd med å ta flere kanaler enn bare Bluetooth.

som gjør dette enda mer spennende. For det er klart at du kommer ikke veldig langt med Bluetooth hvis det er mye vegger og sånt imellom. Da må du ha lavere frekvenser. Jeg kan vel være 15 meter unna telefonen min. Men hvis det er mye vegger mellom deg og telefonen, så når du ikke frem. Nei.

Der har Texas Instruments nettopp lansert en norsk design av serie med slike radiobrikker som når veldig langt. Og det må til når du skal koble opp et hus. For et hus skal jeg gjerne sende til en ruter. Og alle vet at i et hus kan det være murvegger, trevegger, det kan være betydelig langt også. De signalene må nå frem.

Så de norske miljøene er i ferd med å etablere det her fundamentet vi trenger for at signalene fra alle sensorene skal nå frem. Og det åpner jo masse nye muligheter, ikke bare i hus, men også utendørs. Hvis vi skal ha koblet opp flaggslagene av de, eller hva det måtte være, så når signalene frem. Og her har vi noe å slå oss på brøstene for i disse...

og ble deprimerte tider. Det var en så positiv melding at vi faktisk, her er vi på banen i Norge, at jeg tror vi setter strek for i dag på den, og så kommer vi tilbake med et nytt og spennende tema om kort tid.

Nevnt i episoden

Internet of Things

Et begrep som refererer til tilkobling av enheter til internett, ofte sensorer som samler inn data. Diskuteres som en viktig driver for endringer i samfunnet.

Teknisk Ukeblad, et norsk magasin som fokuserer på teknologi. Programlederne jobber for TU.

Smartklokke

Et eksempel på en IoT-enhet som brukes for helseovervåking, nevnt som et eksempel på IoT-teknologi i hverdagen.

Nordic Semiconductor

Et norsk selskap som utvikler lav-energi Bluetooth-brikker. Viktig aktør innenfor IoT-teknologi.

Texas Instruments

Et amerikansk selskap som utvikler radiobrikker og andre elektroniske komponenter. Har en betydelig tilstedeværelse i Norge.

Consumer Electronics Show

En årlig messe for forbrukerelektronikk som holdes i Las Vegas, nevnt i forbindelse med IoT-trender.

Bluetooth Low Energy

En lav-energi standard for trådløs kommunikasjon som er viktig for IoT-applikasjoner. Norge har en sterk posisjon innenfor denne teknologien.

Boston Dynamics

Et selskap som utvikler roboter, nevnt i forbindelse med kunstig intelligens og potensialet for militær bruk.

Kunstig intelligens

Et begrep som refererer til datamaskiner som kan lære og tenke. Diskuteres med tanke på potensielle farer og utfordringer.

James Bond

En fiktiv spion som er kjent for å bruke avansert teknologi, nevnt i forbindelse med potensiell misbruk av kunstig intelligens.

Droner

Ubemannede fly som kan brukes til ulike formål, nevnt i forbindelse med militær bruk av kunstig intelligens.

LTE

En mobilteknologi som brukes for høyhastighets kommunikasjon, nevnt som en teknologi som Nordic Semiconductor implementerer i sine brikker.

Flaggslagene

Et eksempel på en enhet som kan kobles til IoT, nevnt for å illustrere rekkevidden til radiobrikker.

Selvkjørende biler

Biler som kan kjøre uten fører, nevnt som et eksempel på hvordan IoT kan endre transportsektoren.

Flåtestyring

Et eksempel på en IoT-applikasjon som brukes for å overvåke og styre kjøretøy.

Delingsøkonomi

En økonomisk modell som fokuserer på deling av ressurser, nevnt i forbindelse med transport og selvkjørende biler.

Big data

Store datamengder som genereres av IoT-enheter, nevnt som en viktig kilde for dataanalyse og kunstig intelligens.

Maskinlæring

En gren av kunstig intelligens som fokuserer på å lære datamaskiner å utføre oppgaver uten å bli programmert eksplisitt.

Analytics

Prosessen med å analysere data for å få innsikt og treffe bedre beslutninger, nevnt i forbindelse med kunstig intelligens.

Ringenes Herre

En fantasy-bokserie som inneholder skremmende skapninger, nevnt i forbindelse med potensielle farer med kunstig intelligens.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Guest

Odd-Rikard Valmoth

Lignende

3/10/2016

Teknisk sett

Episode 10 - Mobilteknologi

Odd-Richard Valmot har vært på Mobile World Congress, og deler noen av trendene innen mobilteknologi i denne ukens podcast. Mest spennende er utviklingen av 5G, fremtidens mobilnett. Nå begynner teknologiene å modnes, og vi ser konturene av hva 5G i praksis vil innebære. – 5G er et lass med nye teknologier, fastslår Odd Richard Valmot. Vi får også høre litt om de nyeste mobiltelefonene, virtual reality og ikke minst aktuelle norske mobilteknologier.

Se mer

8/27/2020

Teknisk sett

Episode 288: Hvordan kan smarthusene bli brukervennlige?

Se mer

6/7/2018

Teknisk sett

Episode 126 - Slik er smarte hjem blitt en realitet

Vi har snakket om smarte hjem i alle år. Men det har blitt mye snakk og lite action. Til nå. I dagens podcast snakker vi med gründer Erik Stokkeland i Future Home. Han forteller om historien fra den gangen alt var kablet til i dagm hvor sensorene har blitt trådløse og ikke minst billige. En egenutviklet ruter koblet til en app og til nettskyen gjør situasjonen mye enklere for brukerne. Sikkerhet er selve bærebjelken i hele smarthjemhistorien, og kommunene har sett at velferd er en win-win for de selv og de eldre. Det som ennå mangler er skikkelige løsninger for energiløsninger, men det kommer.

Se mer

11/24/2016

Teknisk sett

Episode 45 - Smarte hjem

– Jeg har brukt for mange timer av livet mitt til å få plantesensoren og kattematemaskinen til å snakke med Bluetooth, sier Eirik Newth, som er gjest i ukens utgave av Teknisk Sett. Det handler om smarte hjem og internet of things, noe som også er tema på TU-konferansen 1. desember: http://event.tu.no/event/smarte-hjem-2016-143724 Det mangler ikke på smarte dingser man kan ha i hjemmet sitt - problemet er altså å få dem til å snakke sammen på fornuftig vis. Både Bluetooth og wi-fi har sine svakheter, viser det seg. For hva om Netflix ikke funker når du står på badevekta eller katten skal ha mat? Videre byr vi på både spådommer og praktiske tips for den som vil ha et smartere hus.

Se mer

1/10/2019

Teknisk sett

Episode 170 - Høydepunktene fra CES 2019

Ikke noe kan måle seg mot det teknologislippet som finner sted på CES-messen i Las Vegas tidlig i januar hvert år. Her finner vi alt fra deksler til mobiltelefoner til droneliknende farkoster med plass til fem personer. Her er det nye biler, autonomi, AI, det som kommer på TV-fronten om et halvår, og uendelig mange små og store dingser. Likevel: Mer enn 4000 utstillere gjør at man alltid drar fra messen med en følelse av å ha gått glipp av mye. I dagens podcast summerer Jan og Odd Richard opp inntrykk sammen med redaktør for tu.no, Svein-Erik Hole.

Se mer

1/2/2020

Teknisk sett

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss veldig mye mer. Når vi om ti år skal se tilbake til 2020 ut utviklingen som skjedde fram til 2030 er det kanskje ikke mekanikken og elektronikken som vil slå oss som tiårets store endringskraft. Biologien vil kanskje ha inntatt førsteplassen. Oppdagelsen av Crisper/Cas9 kan revolusjonere alt fra medisin til matproduksjon og miljø. Men, som alltid, både som problemløser og problemskaper.

Se mer

11/13/2019

Teknisk sett

Episode 233 - IoT og sensorikk med Com4

Sjefen i det norske teleselskapet Com4, Stein Andre Larner, forteller at de nå har over halvparten av markedet for maskin til maskinkommunikasjon. Det har de fått ved å bli ved sin lest. De har spesialisert seg på å få alle slags dingser, fra pumper til AMS-målere, til å kunne kommunisere via mobilnettet. De har avtaler med rundt 700 mobiloperatører rundt om i verden. De fleste av dem er nå i ferd med å rulle ut det nye «frekvensbåndet i frekvensbåndet» som skal bære NB-IoT og LTE-M signaler. En standard som vil gjøre slik kommunikasjon mye billigere og gi oss sensorer med ekstremt lavt strømforbruk. På Inside Telecom-konferansen snakket vi med Stein Andre Larner som ser store vekstmuligheter for Com4.

Se mer

1/9/2020

Teknisk sett

Episode 246 - På CES 2020

Rundt 4000 utstillere, fra veldig små startup-er til teknologigiganter stiller ut under noen hektiske dager i Las Vegas i starten av januar. Jan og Odd Richard har vært der sammen med førstereisgutt Trond Markussen, president i NITO og styreformann i Teknisk Ukeblad Media. Inntrykkene er mange etter svært mange kilometer gåing på messegulv. Vi har sett mye helt nytt og masse små forbedringer på kjente teknologier. Noen norske utstillere har vi møtt, men vi skulle gjerne sett flere av dem. Likevel er det beste med CES i Las Vegas at vi snart skal hjem til Norge.

Se mer

Laster