5/25/2023

Norsk selskap vil revolusjonere lastesykkelen | #492

Morten Rynning fra CityQ forteller om selskapets nye lastesykkel som er designet for å håndtere pakkelevering i byer. Sykkelen har fire hjul, tak, batteri og en softwarebasert drivlinje som gjør den mer effektiv og robust enn tradisjonelle lastesykler. CityQ er i vekstfasen og har allerede avtaler med kunder som DHL, Bravida og Visag. Selskapet har ambisjoner om å bli verdens første masseproduserte kjøretøy som kun drives av solenergi. Rynning deler også sine erfaringer som gründer, inkludert viktigheten av å ha et sterkt team og å være åpen for samarbeid med potensielle kunder og konkurrenter.

00:00

Podcasten diskuterer hvordan nye sykkelkonsepter, som CityQ, kan løse transportutfordringer i byer og oppmuntre til sykkelkultur.

05:35

Innovativ elektrisk sykkel med høyere effekt og modulært design, utviklet for både privat og bedriftsmarkedet.

Transkript

*musikk*

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter av alle steder på Tune Mekanisk på Skøyen i Oslo med Odd-Rikard Valmoth. Hei, Jan. Det varmer å sitte her. Ja, selv om det ikke er så mye tung industri her lenger. Nei, det er det ikke, men det er en tung industribygg. Du kan tydelig se hva som har vært her. Vakkert.

Men vi skal snakke om noe langt lettere. Det skal vi. Sykler. Ja. Sykkel i by. Hva er dine tanker om det, Andrik? Jeg har alltid vært en ivrig bysyklist.

Inntil kantsteinen. Ja, ja. Det har vært... Bli hunsa av både fotgjenger og bilister. Ja, det blir hunsa av og hunsa av tilbake. Mye knytteneiver, er det det? Det har vært. Aggresjon, ja. Mye hytting. Det har vært. Ja, da. Men nå er det andre tider igjen. Ja. Ja. Fordi? Nei, nå er det syklisten som er kong i trafikken, har jeg inntrykt av.

Ja, og så er det jo sånne pakkeleveringene. De er ute med sykler og har en boks bak, og dette skal vi komme litt tettere på. Men det skjer jo. Og det skjer veldig fort. Det skjer veldig fort, ja. Og da sitter vi jo her på skøyen, fordi vi er sammen med en vi har snakket med før, nemlig inne på dette konseptet med pakkelevering og sykkel, og det er Morten Ryning fra CityQ. Hei, Morten.

Hei Jan. Det er jo en drøyt tre år siden vi snakket sammen, hvor du skulle lykkes med å utvikle en sykkel for pakker, og der man sitter beskyttet og har fire hjul og det verste. Det er riktig. Det er bare en covid-mellom. Det er bare en covid-mellom, men nå skjer det jo ting. Ja, det gjør det. Vi sitter jo her nå fordi vi faktisk er i gang. Ja, det er jo ikke så mye vi kan gjøre.

Og jeg synes jo, før vi går nærmere inn på detaljene, så har jeg jo lyst til at du forteller lytterne om denne lille brukeranalysen du og dere gjorde da dere skulle i gang. Selv om vi legger det an til at folk skal sykle, så er det ikke alltid det er like attraktivt. Nei, det er det ikke det. Jeg var jo selv av den som kalte meg syklist, eller godværssyklist. Og da elsykkel kom, så kjøpte jeg meg en elsykkel, og jeg satt med fem sykler.

Og veldig få sykledager. Og alltid litt sånn overrasket, og det var ikke flere sykler i halvp, men det var for varmt, det var for kaldt, det var regn, og så skulle jeg ha med noen varer og så videre, så jeg fant at jeg hadde alle gode unnskyldninger og dårlige unnskyldninger for ikke å sykle. Og så tenkte jeg at hvis Oslo skal lukke byen for biltrafikk, og at alle skal begynne å sykle, det går ikke hvis alle syklister er som meg.

Og her trenger vi en bedre løsning. Ja, hva kom dere frem til da? Da hadde dere sjekket kalenderen og været? Ja, så gikk vi på yr, så telte vi bakover, og det var ganske morsomt. Da kom vi til 239 dager med regn eller frost. Og så så vi på sykkeldager, og så at 60-70% sykler ikke når det er regn eller meltregn eller frost. Nei.

Da går ikke regnsykket opp, så vi lurte litt hvordan politikerne hadde regnet frem dette, for dette kan jo ikke bli den sykkelanddelen som politikerne planer for. Nei, det finnes jo ikke. Og derfor sykkel med tak. Ikke sant? Ja, og fire hjul. Ja, ja, ja. Vi tenkte, det må jo finnes, så egentlig gikk jeg ut og kartlet hvor er den sykkelen som løser problemet, og fant masse morsomme bilder, men ingen sykkel å kjøpe. Nei.

Og du, Odd-Rikard, det er jo noe som ligner på dette, men som er mer et kjøretøy, ikke en sykkel. Ja, du tenker på Pextern? Ja. Det er jo et litt tyngre redskap, men det ligner jo litt

Litt på CityQ? Ja, vi er ikke tvillingbror, vi er lillebror. Lillebror, ja. Vi er et barn av Oslos politikk, og vi er et lite barn av Paksters endomlighet, så vi har jo pratet masse med folk i Pakster og lært masse der. Og dere skal ut i verden. Men teknologisk først, Morten. Dere har da lagd en sykkel med firehjul.

Det er et føreskete og det er pedaler, og bakpå er det plass til en boks eller litt utbyttbare ting. Denne farkosten veier ca. 100 kg netto. Og så er det noen ting med denne som er veldig spesielt, som dere ligger langt foran på, og det er jo drivlinje. Ja, det er jo litt sånn som en elbil at...

En elbil ser ut som en vanlig bil, helt til du skjønner at den går på batteri og den har en softwarebasert drivlinje.

Og det samme har vi nå gjort med sykkel Så vi har blitt kvitt noe av det som virkelig er et hessel Ja, er det ikke kjede? Det er ikke kjede i det hele tatt Og vi så på lastesykler med tre kjeder Og begynte å regne på hvor mye de hadde av hessel med det Så det går ikke Men å drikke hatt kjede er jo en av verdens store oppfinnelser Ja, det er det Og det har veldig høy virkelighetsgrad Når det er smurt og renset og alt det der Men klart, det er det jo ikke alltid

Nei, det er det ikke alltid, og nå prøver man seg med belter og saft og alt sammen, men altså softwarebasert drivlinje, det er noe mye vakkertere. Ja, for da tråkker du egentlig en generator, ikke sant? Du tråkker på en generator, og så er det strømmen som går tilbake i batteripakken og motorene. Ja.

Ja, fordi det er viktig her. Det er jo batteri ombord, og det er en elektromotor selvfølgelig. Men det er pedaler, og dere etterligner da motstanden i pedalene ut fra om du sykler oppover bakk eller nedover. Absolutt. Så det er ikke artificiell. Du kjenner at du sykler oppover, men du kan få ordentlig kraft på den, og det er en råtass av to motorer i den som gir mange ganger effekten av en vanlig 2-hjulingssykkel.

Hva er klassifiseringen her da? For det er begrensninger på effekt. Man regner det i torque og newtonmeter. Og en kraftig mountainbike ligger kanskje på 70 newtonmeter. Og vi har 220. Det er solidt. Men i effekt så er den underlagt det her sykkelregimen, ikke sant? 250 watt er maks nominelle verdi. Og vi har to, så vi har 125 i hver. Riktig. Så mye drømmemøtet.

Ja, det er det. Og det er tyske motorer, så det er høy kvalitet og EU-godkjente motorer. Ja, for at de har samme regelverket som en vanlig elsykkel, det betyr at du har pedal-

Går du over 25 km i timen, så må du... Så kutter motoren ut, for du får ikke lov til å gå fortere. Det vil si du kan gå 27, for du har pluss minus 10 prosent. Ja, og skal du fortere inn, så må du bli moped. Ja. Det vil si det finnes en mellomklass som heter speedspedlek, som ikke Norge har laget. De har ikke definert den. Men i Belgia kan du ha en kjøretøy som går 45 og er speedspedlek, hvor du ikke må tråkke. Og du kan kjøre på sykkelstyr.

Ok. Akkurat. Så den kommer nok den også. Hvordan er det med, apropos sykkelstil, sykkel, sånne røde felt her. Kan du sykle der? Ja, ja, ja. Absolutt. Vi kan sykle der. Vi kan parkere sykkelparkeringen, og den er da 89 centimeter og går fint inn i den gode sykkelparkeringen. Ja. Og den går inn døren. Og inn i sånne heiser og sånn. Ja, inn i heiser. Ruter bestilte en, den gikk ikke inn i heisen deres, og de sa at da må de vente til vi bygget en som var liten nok til at den gikk i heisen deres. Hahaha.

Nei, men det er viktig. Men Morten, litt om historien her. Vi snakket jo med deg som sagt for drøy tre år siden, og da var det jo ikke kommet fullt så langt. Men dette har jo vært en reise også i utvikling. Den er jo i stor grad designet og designed in Norway, får vi vel kalle det. Men dere har havnet hos tyskere for å få dette virkelig utviklet. Ja, det er riktig. Det er masse god hjelp og god utvikling som har skjedd i Norge.

Men i overgangen fra, skal vi kalle det, ren prototypedel og konseptprototyper til produksjon og industrialisering, så fikk vi tak i noen veldig gode tyskere og flyttet produksjonsdelen og tech-teamet ned til Nuremberg, som er en gammel sykkelby i Tyskland. Det er noe mye annet med Nuremberg. Ja, det er jo... Don't pinch me. Ja.

Men skal den her produseres der for hele verdensmarkedet? World is your oyster, ikke det? Ikke sant. Europa er hotspot og verden er ambisjonene. Vi sier det er små kjøretøy, men det er veldig store ambisjoner. Men vi bygger dette på det vi kaller IKEA-konsept. Så vi har sagt, kan vi lage en sykkel som er så enkel og modulær at den kan sette sammen noen trend som et IKEA-set, så er vi der vi kan bygge små produksjonsenheter og produksjonsfabrikker

over hele verden.

Også kan vi gjøre det mulig å lage customised løsninger på forskjellige steder i verden. Du sender med Umbrako-nøkkel da? Da sender vi med Umbrako-nøkkel. Men hva betyr dette? Betyr dette at dere nå, dere satser på land i Europa i første rekke, ikke bare i Norge selvfølgelig, men er dere med å bygge etter en standard, eller er dere med på å utvide standarden? Hva er høna egge her? Vi prøver jo å følge det europeiske standardet når det gjelder kjøretøyet, men så prøver vi å bygge et

et system, de facto system som andre kan koble seg på sånn at vi er åpne for samarbeid på moduler og deler sånn at ikke dette er en proprietær løsning Ja, men moduler og deler mener du sånn som kassabak? Ja, for eksempel kassabak hvis du vil lage din egen kasse og bruke den, så kan du gjøre det

Men på hjul har vi et samarbeid med andre, så dette er et hjul som flere sykler bruker. Men vi jobber med dekleverandør og hjulleverandør å videreutvikle det.

Hva er, foruten dette kjedeløs, belteløs tråkkesystemet, softwareorientert, hva er de mest viktige, egenutviklede komponentene i konseptet? Sjassiset. Selve sjassiset er veldig, veldig viktig. Det er krevende å bygge et så lite kjøretøy med en robust sjassis. Så vi har utviklet det, og vi har patentert noen deler av det. Og vi har jobbet det for å kunne være skalerbart.

Og det skiller oss fra de fleste andre som har begynt å jobbe med dette. I tillegg til drivlinjedelen så er det den, skal vi kalle det, utvidete delen av hva en drivlinje består av, nemlig konnektivitetsmuligheten for å kunne fjernstyre dette via skyen, og det som heter OTA. Så vi sier, på samme måte som mobiltelefonen din, så skal du egentlig i fremtiden kunne oppgradere, eller som Tesla, oppgradere både firmware og programvaren, men også

features, funksjonene på kjøretøyet og egentlig strengt tatt kunne gjøre en sykkel til en moped bare med en softwareoppgradering. Det er jo OTA altså. Men jeg husker det, Morten, fra noen år tilbake da vi snakket med deg første gangen, at her var det jo stor interesse for denne sykkelen. Og dere har jo en rekke

sign-ups på god språk allerede. Men dette er jo egentlig ikke et produkt laget for privatmarkedet. Det er mer for flåter med... Eller hvordan henger dette sammen? Det er et godt poeng. Vi har vel egentlig sagt at vi lager en kjøretøysplattform, og på den kan vi lage løsninger som også er for B2C.

Sånn at vi kommer ikke til å være den som selger direkte til sluttbrukerne, men den kommer til å bli solgt til sluttbrukerne gjennom partnere. Så det blir laget en passasjerversjon, det blir laget en familiecykelversjon, og vi lager en plattform som er samme plattformen, slassisk systemet, for både B2B og B2C. Men hvordan er det med cykler og passasjerer? Du kan ikke ha voksne folk som passasjerer, kan du? Jeg har vært passasjerer, vi har faktisk hatt to i bakstedet på den.

Oi. Så Rikard, her kan vi få lagd en med en kongestol bakpå, så kan du sykle, og så kan jeg sitte bak. Så kan vi sykle rundt fra podcast til podcast. Ja, det er jo sånn sykler du leier i Østen, skal jeg si. Ja, altså, vi har henvendelse. Vi påbruker den som taxi.

Ja, dere har det. Store ambisjoner i utlandet. Men litt om hvor står dere nå? Jeg skjønner jo at nå har dere kommet så langt at dere har funnet frem til Tuna-konseptet og nå er det bestillingen på gang. Hva skjer nå? Nå er det

Det vi kaller vekstfasen, hvor vi skal ut og begynne å levere ordentlige sykler til ordentlige kunder. Kundene er der. Kundene er der, så vi har 3000 som er interessert i å vite når de kan få sykler. Altså 3000 sykler eller 3000 kunder?

Ja, til privatpersoner, så der er det mest én sykkel per. Ja, det er ikke sant. Så har vi flotte kunder, sånn som DHL, Bravida, Visag, store kjente navn som står på kundelisten og delvis har fått og venter på fler. Og det er i Tyskland, Benelux, England og Skandinavia. Så de landene har vi nå allerede partnere som kan hjelpe oss å håndtere bedriftskunder. Da har du også land hvor det ikke er 239 dager med regn eller frost.

Ja, men alle disse landene synes at været er en av store utfordringer. Og vi har som utgangspunkt at sjåføren skal smile når han sykler.

Og det er stort sett tilbakemeldingen av disse kundene også i Tyskland og England. Apropos godt vær, solceller på taket? Ja, det er jo en liten våt drøm, det å kunne integrere solcellerpanel på taket, og si at nå trenger du ikke å lade den i det hele tatt. Det skal mye til, tenker jeg. Ja, vi har en samarbeidspartner som sier at de skal få 50 kilometer range per dag,

på et solpanel integrert på taket. Og som inklusive kassa, transportkassa? Ja, bygget inn på taket på kassa og taket på syklen. Det er betydelig. Vi tror at dette kan bli, vi håper at dette kan bli verdens første masseproduserte kjøretøy som bare kan gå på solenergi.

Selvfølgelig er det noen perioder hvor det er så mye overskyt at det kan ta den ned, men utgangspunktet er en håret ambisjon. Det har vi ikke hørt før. Har du litt hybris i dag? Det er 14 centimeter i Norge. Men, Morten, tiden renner jo av gårde her. Vi skal snart avslutte, men jeg må stille deg et spørsmål. Du er gründer her, og du

Du eier fortsatt en majoritet i selskapet. Selvfølgelig må dere hente penger og få utviklet dette. Det har tatt mange år. Når du sitter der du sitter i dag og det heter produkt demonstreres her, hva tenker du hvis du tenker om å nå tilbake? Hva var det beste du gjorde av valg, og hva burde du gjort annerledes? Dette er jo viktig for mange partier.

grunder drømmere å høre om. Det er det, og jeg skal si det har vært lengre enn jeg hadde trodd. Ja, tatt lengre tid. Jeg tror det var et veldig viktig valg å være villig. En til å gå tilbake og si det jeg har nå er ikke godt nok. Start

med å få dere på nytt tidlig nok. Og det gjaldt ingeniøringen, det gjaldt ikke selve konseptet. Nei, det gjaldt ingeniøringen og det gjaldt teamet. Veldig masse bra mennesker før også, men å få noen som kunne industrialisere og tenke håret til. Jeg har fått inn folk som tenker mer håret til meg, og det trodde jeg ikke var mulig. Akkurat. Men du vet jo at Norge er jo ikke noen stor produksjonstasjon på sånne ting som dette her.

Absolutt ikke, og det å få inn tyskere som sier vi skal ta verden og si du må fire doble ambisjonene dine, det har vært gøy og det har vært en morsom reise. Men jeg tenker i den reisen vil jo mange grunner i din posisjon ha sagt nei, jeg må holde kortene litt tettere til brystet for de kommer bare til å stjele ideen min hvis jeg er åpen. Hvordan var det med reisen?

Jeg har alltid tenkt at de aller fleste er så redde for det at de lar være å prate med de som kan bli kunder. Så jeg liker ofte å prate med konkurrenter og se om vi kan bli partnerne. Og det har nok gjort at jeg har vært åpen nok til å prate med aktører jeg kanskje likte å prate med. En av de største konkurrentene hentet jeg CTO-en fra. Fantastisk. Men har du mange konkurrenter i to ganger i verden? Nei.

Vi har noen andre som kan lage glassesykler, men ingen som lager kjøttøysplattform. Så når vi snakket med McKinsey og begynte å forklare hva vi gjorde, og de så hva konsertet var, så sa de at dette er unikt. Hva blir nå den neste store saken for dere, eller millepellen?

Neste milepill nå er å starte det vi kaller pre-serieproduksjon. Lage 100 sykler i løpet av de neste 6-9 månedene, og levere de til kundene i disse fire markedene, og bygge en track record, som det heter. Erfaring å få tunnet det, så det blir enda mer robust. Så pre-serie betyr produkter som kundene skal ta i bruk, og bruke i daglig, og etter det kommer...

Så kommer massproduksjonen, og da snakker vi bilstandardproduksjon. Vi snakker det å lage ti tusener, at den er laget for så store produksjonsforlug. Men det må bli plass til den der med kongestol på, da. Ja, det er en podcast-sykkel, hadde ikke vært.

Innebygd mikrofon. Ja. Morten Rønning, CityQ, vi må bare takke for at du hadde tid til oss oppe i denne travle greien. Bare ønsker deg enda mer lykke til, og så håper vi dette går veien. Det gjør jeg også. Veldig bra. Takk til Odd-Rikard Valmått og produsent Sebastian Hagmo. Mitt navn er Jan Moberg.

Nevnt i episoden

CityQ

Selskapet som utvikler og produserer lastesykler for pakkelevering i byer.

Morten Rynning

Gründeren av CityQ, som deler sine erfaringer og visjoner for selskapet.

Pakster

Et selskap som produserer et kjøretøy som ligner på CityQs lastesykkel, men som er mer et kjøretøy enn en sykkel.

DHL

Et logistikkselskap som er kunde hos CityQ.

Bravida

Et selskap som leverer tekniske tjenester og er kunde hos CityQ.

Visag

Et selskap som er kunde hos CityQ.

McKinsey

Et konsulentfirma som har vurdert CityQs lastesykkel og funnet den unik.

Nuremberg

En gammel sykkelby i Tyskland hvor CityQ flyttet produksjonsdelen og tech-teamet.

IKEA

En møbelkjede som CityQ bruker som modell for å lage en enkel og modulær sykkel som kan settes sammen på samme måte som IKEA-møbler.

Tesla

Et selskap som produserer elbiler og som CityQ bruker som eksempel på OTA-oppgraderinger av kjøretøy.

Umbrako

Et CMS-system som nevnes i sammenheng med CityQs sykkel, men det er uklart hva det refererer til.

OTA

En teknologi som lar brukere oppgradere programvare og funksjoner på kjøretøy via skyen.

Speedspedlek

En type sykkel som går opptil 45 km/t og ikke krever at brukeren tråkker, men som ikke er definert i Norge.

Tune Mekanisk

En plass i Oslo hvor podcasten ble spilt inn.

Skøyen

En plass i Oslo hvor podcasten ble spilt inn.

En værmeldingstjeneste som ble brukt for å analysere regnvær i Oslo.

En organisasjon som CityQs motorer er godkjent av.

Ruter

Et selskap som driver offentlig transport i Oslo, og som bestilte en CityQ-sykkel som ikke passet i heisen deres.

Benelux

En region i Europa hvor CityQ har kunder.

England

Et land i Europa hvor CityQ har kunder.

Skandinavia

En region i Europa hvor CityQ har kunder.

Solceller

En teknologi som CityQ vurderer å integrere i lastesykler for å gi dem solenergi.

Pre-serieproduksjon

En fase i produksjonen av CityQs lastesykkel hvor 100 sykler skal produseres og leveres til kunder.

Massproduksjon

En fase i produksjonen av CityQs lastesykkel hvor det skal produseres ti tusener av syklene.

Teknisk Sett

Podcasten som denne transkripsjonen er fra.

En publikasjon som podcasten Teknisk Sett er fra.

Sebastian Hagmo

Produsent av podcasten Teknisk Sett.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmoth

Guest

Morten Rynning

Lignende

1/25/2024

Teknisk sett

Elsparkesyklene er kommet for å bli: – Det er morsomt fordi det er så lett

Elsparkesyklene kan gjøre persontransporten mer bærekraftig, ifølge en ny rapport. Et avgjørende grep er å se på utleietilbudet som en del av kollektivtrafikken, forteller Andrine Gran i It's Tomorrow.

Se mer

5/12/2022

Teknisk sett

Episode 427 – Sykkelgir-oppfinneren

Vi snakker med Christian Antal, som er noe så uvanlig som en sykkelgirgünder i Norge. Han har funnet opp et verdensledende 14-trinns navgir.

Se mer

8/24/2023

Teknisk sett

Hyke vil ta i bruk byenes vannveier | #506

– Dette er íkke en buss på vannet, men en bro som flytter seg, sier Bjørn Utgård i fergeprodusenten Hyke. Han tror effektiv bruk av vannveiene blir viktigere jo mer press det blir på veitrafikken.

Se mer

3/5/2020

Teknisk sett

Episode 257 - Elsykkel eller elbil?

Morten Rynning kjøpte seg Tesla for å kunne bruke kollektivfeltet, men det var han ikke alene om. Da begynte han å sykle, og oppdaget at det ikke var mange dager der det ikke regnet, var for kaldt eller for varmt. Så kom idéen! Den elsykkelen han tenkte ut og skal sette i produksjon neste år er ikke stort bredere enn en sykkel. Men den skiller seg ut ved å ha fire hjul, to motorer og front og tak som beskytter mot regn. Et tak som er godt egnet til å plassere solceller på og som kan gjøre sykkelen selvladende i mange markeder. For selv om Rynning og medarbeiderne skal drive selskapet CityQ fra Norge, så er dette et kjøretøyet beregnet på verdensmarkedet. De vil bygge broen mellom den tradisjonelle sykkelen og bilen.

Se mer

4/19/2024

Wolfgang Wee Uncut

Giant & Anders Kvaal | El-sykkelens historie, Fartsgrenser, Trimming, Pris (Sponset Episode)

Denne episode er sponset av Giant. 0:00 Klipping og alkohol 3:22 Giant, TV og kampsport 7:48 Finnskogens Pacific Blue 7:50 Sykkelens historie 11:59 Stolt i sykkeldrakt 12:00 Birken og Norseman...

Se mer

6/8/2023

Teknisk sett

Hekta på mikromobilitet | #494

De minste løsningene på transportbehov kan gjøre byer bedre og bo i og redusere annen trafikk. Og få er så opptatt av mikromobilitet som Andrine Gran. Sammen med to andre driver hun konsulentselskapet It’s tomorrow, der hun jobber som mobilitetsplanlegger.

Se mer

8/4/2016

Teknisk sett

Episode 30 - Elsykkelen!

Vi tar en titt på bølgen av sykler som henter alternativ assistanse til fremdriften fra et batteri. Elsykler selger som aldri før, og det eneste vi vet om neste år er at det etter alle solemerker vil bli solgt langt flere enn i år. Men trenger vi elektrisk assistanse til å tråkke? Mange mener det, og sier at det er dette som gjør at de gidder å sykle. De sier også at de blir like slitne, men kommer mye lengre for hver svettedråpe. Mon det. Jan og Odd Richard tar en titt på all den nye teknologien. På motorene, batteriene og alt det andre som gjør at elsykkelen virker så attraktiv på stadig flere. Mens den rene tråkkesykkelen ikke utvikler seg så raskt lenger, så gjør elsykkelen store byks. Kanskje du burde ta en titt? Hør på dette først.

Se mer

5/16/2019

Teknisk sett

Episode 193 - Bygger elektriske flymotorer i Trondheim

Da Rolls Royce Marine ble solgt til Kongsberggruppen nylig, var det én avdeling de ikke ville kvitte seg med: De som driver med elektriske motorer. Rett og slett fordi flyindustrien står på terskelen til elektrifisering. Nå skal Rolls Royce ansette mange nye ingeniører i Trondheim, som kan bli et teknologisenter for fremtidens nullutslippsfly. Vi snakker med sjefen for Rolls Royce i Norge, Sigurd Øvrebø.

Se mer

Laster