3/3/2016

Episode 9 - Erik Tandberg om Elon Musk og SpaceX

Teknisk sett-episoden handler om Elon Musks SpaceX-prosjekt, som har som mål å gjøre romfart rimeligere og muliggjøre en flerplanets samfunn. Musk fokuserer på å gjøre rakettene gjenbrukbare gjennom landingsteknologi, men har møtt utfordringer med å lande rakettene trygt. Episoden diskuterer også NASAs rolle og Musks visjon om å etablere en bosetting på Mars i løpet av de neste 10-12 årene.

00:00

Elon Musks SpaceX har som mål å gjøre romfart rimeligere gjennom gjenbrukbare raketter og skape et flerplanets samfunn.

04:43

Elon Musk og SpaceX jobber for å redusere kostnader og forbedre gjenbrukbarhet ved å lande raketter effektivt etter oppskytning.

12:55

Podcasten diskuterer visjoner om å bosette en million mennesker på Mars og kritiserer feil i filmen "The Martian".

Teknisk

Transkript

Teknisk sett

Erik, det er et tema som vi har veldig lyst til å høre mer om, og det er denne fantastiske nyskaperen Elon Musk og SpaceX. Hva er det han holder på med bare for å få landet en rakett stående? Ja, han driver med veldig mye rart. Ja, han gjør det. Han har hatt interesser som begynte å gjøre seg gjeldende faktisk i 2001-2002. Han begynte å stifte sine egne selskaper og sin egen virksomhet.

Og penger hadde han jo, for han hadde vært aktiv før det på andre områder, og hadde solgt 150 millioner dollar i aksjer, ikke nok. Men det var jo et bra startgrunnlag. Men han har jo en del interesser som er sterkere enn andre, og en interesse er dette her at han gjerne vil at vårt samfunn skal bli et flerplanets samfunn.

Vi skal forholde oss til ikke bare vår egen jord, men forholde oss til andre himmellegger også. For, som han sier, å ha noe som kan redde oss i tilfelle noe skulle gå skikkelig gært. Det er jo en fantastisk visjon og plan. Men hvis du ikke har satt deg inn i dette han håper med med SpaceX nå, så...

så dreier jo dette seg om egentlig å skape et helt nytt nivå for å kunne reise ut. Det dreier seg ikke om romturisme i første omgang, men det han gjør er, altså dette med å lande i en rakett stående, som jeg pleier å si, det er jo en grunn til det.

Hva er den store planen hans for å få til denne store visjonen? Utgangspunktet er at han vil gjøre romfart rimeligere. Det er for dyrt i dag. Han trekker stadig frem dette eksempelet av hvordan det ville gå med luftfarten hvis man skulle kjøpe inn dyre passasjerfly og bruke dem bare en gang.

Så det er kanskje et brukbart utgangspunkt for å forstå ham bedre. Han vil ha kostnadene ned, og det vil han få til ved å gjøre rakettene gjenbrukbare. Og han har jo utviklet sitt eget rakettområde.

Og veldig mye av det som har foregått fra han stiftet da SpaceX i 2002 og frem til i dag, det er ved disse Falcon-rakettene. Og det var først en type, Falcon 1, men det som er aktivt nå er Falcon 9, og den er i flere varianter. Han arbeider veldig aktivt med noe som heter Falcon Heavy, og det kommer vi kanskje tilbake til, men det er en skjæring.

Men etter det så er det også andre ting som ligger på, jeg håper, sitt tegnebord, det gjør det jo ikke lenger, men som man jobber med og som blir virkelig store og som blir i stand til å gjøre enorme ting. Og det er her han skal prøve å bosette mennesker på Mars for å danne et samfunn der oppe, slik at vi kan bli et flerplanetsamfunn nettopp.

Men det som det er veldig mye fokus på nå, det er jo disse landingene. Altså det å få raketten ned igjen, trygt og stående. Der har det jo vært noen uheldige episoder. De har ikke klart det. Hvor står det hen nå? Det står derhen at i dag er det jo torsdag. I morgen fredag skal de gjøre et nytt forsøk.

Og det betyr da at de skal lande på en plattform i sjøen igjen. Det har de forsøkt to ganger vel, uten at det har lykkes. I 2015 var det faktisk tre forsøk. Det var to på å lande på en plattform ute i havet, og trette på å lande på landet.

Og av de forsøkene så lyktes det siste med å lande på et avmerket område, ikke så veldig langt fra oppskytningsstedet i Florida. Og det greide de etter at de hadde hatt skuffelser på de to første. Nå skulle de altså prøve igjen på nyår i år, men da lyktes det ikke. De kommer ikke nok ned. De landet ok i.

Men så viste det seg at av de fire utfølgbare landingsføttene, så var det en som ikke gikk i lås, muligens på grunn av isdannelse. Da var plattformen utenfor San Diego i Kalifornien, 320 kilometer og sånt fra land. Da hadde det vært fuktighet, og det hadde vært nordavtemperaturer i den høyden hvor de kom ned.

Og sannsynlig var utføringslåsen ikke på plass slik at den sviktet. Og den er en av fire føtter, ja. Ja, den er en av fire føtter. Dette er jo YouTube-film av. Men det er ikke sånn at disse rakettene skal landes ute i havet når programmet er i gang? De kan landes.

gjøre det i havet hvis det skulle være oppskytninger på et sånt sted som skulle tilse at muligheten er større. Men det han sikter på er naturligvis å lande på landskatt, og det er mye enklere logistisk. Ja, så disse forsøkene til havs er jo det vanskeligste han kan prøve på, egentlig. Ja da, det er det. Men hva tror du nå ...

Dette er egentlig, altså kjenner vi Elon Musk rett, så dette kommer jo til å skje. Dette kommer de til å få til. Hva er da neste steg i dette SpaceX-programmet? Ja, hvis vi bare forfølger den tanken med gjenbrukbarhet, så er da hensikten at han skal ved myklanding,

og skal vi si ved likehold og reparasjon av dette trinnet og grunnig prøving gjøre det klart til bruk på nytt og bruke altså et allerede bygget og prøvet trinn for å få kostnaderne ned. Og i første omgang så dreier det seg om første trinn, for det er der de store kostnadene, det er der de store verdiene ligger, der ligger rakettmotorene, der ligger mye av styresystemene

Så det er hovedsakelig første trinn. Dessuten er da hastigheten og avstanden slik for første trinn at det er enklere å få det tilbake enn et øvrige trinn med større hastighet som befinner seg mye lenger unna. Så det er enklere å få ned det, og han har altså valgt å gjøre det ved å snu på raketten.

å bruke en av motorene til oppbremsning, og det skal ikke så mye drivkraft til å bremse opp en tomraket som det skal til å løfte en fulllast. Så

Han regner med at en normal oppslutning ikke skal kreve mer driftstoff enn at det er nok igjen til å bremse et tomt trinn. Så når vi ser raketten lande, så lander den egentlig opp ned? Den lander med motorene ned. Og den lander, man tenker seg en lang... Hele raketten er jo 70 meter. Dette første trinet er jo mot og mot 50 meter.

Og det er som en diameter under fire meter. Og så skal man ha med det, snu det opp i rommet og bremse det og lande det på denne flekken, denne flytende dekket på 50 ganger 90 meter. Det er imponerende. Det er imponerende, ja. Og så skal det altså fraktes til land og gjennomgås. Og så skal det på den måten redusere kolossalt kostnadene for neste oppskytning.

Det er andre måter å gjøre det på. Her i Europa har vi sett en del tanker som går ut på at de skal ikke ta ned hele trinnene, men de skal ha en separerbar motorseksjon som kan utstyres med egne jetmotorer og kanskje også bæreflater og fly de inn til landing. Lande som et fly. Lande som et fly. Men de er ikke kommet fullt så langt enda.

Så i første gang er Elon Musk-metoden den som er kommet lengst utviklingsmessig sett. Det er jo imponerende, nå er ikke det et tall som veldig mange går rundt og kan regne med, men jeg har fått med meg at drivstoffkostnadene til en oppskyting er et par hundre tusen dollar. Det er riktig det. Ja, og det er jo egentlig imponerende lite, tatt i betraktning hva du oppnår. Ja, han regner med at...

Bæreketten i produksjon hos han kostet ca. 16 millioner dollar, og så snakket han om en drivstoffkost på 200-200 000 dollar. Hvis han bruker et vanlig drivstoff i første trinn, og det er jo en kerosentype brensel og flytende oksygen som oksidasjonsmiddel. Men en ting jeg har lurt på, hvor er NASA i dette bildet? Elon Musk og SpaceX og NASA?

Dette her, altså NASA har sitt eget rakettprogram og sine egne målsettinger. Men NASA er interessert i at ting gjøres rimeligere når de skal etterforsyne romstasjonen og bringe mannskaper opp og ned. Så de ser med stor interesse på kostnader som kan bli lavere når de skal betjene romstasjonen. Så de er veldig med på dette, og de har jo vært ganske...

skal vi si, positive når det gjelder stille midler til rådighet for utvikling av rakettene. Han har jo ikke bare fått midler til å støtte utviklingen av selve raketten, men SpaceX har jo også en veldig gunstig kontrakt med NASA for forsyninger av romstasjonen som blir utvidet og som senere kommer til å oppfatte transport av mennesker opp og ned.

Og det er jo også en del av hele bildet, at amerikanerne, spesielt i kongressen, ser med lite positive øyne på at de må betale russerne i dag kolossale pengesummer. De er det eneste som kan frakte mennesker opp og ned. Og prisen er jo nå kommet opp i over 80 millioner dollar for et sete opp og ned. Og det er klart at det blir penger av det.

Og derfor er dette med kommersiell romvirksomhet i USA så aktivt, for det tar sikte på at man hjelper til med utvikling av ting, men så kjøper man tjenester etterpå. Det er litt prestisjene i den hele gangen, måtte jeg dra til Russland. Det er veldig. Kongressen irriterer seg voldsomt og velutært.

Kanskje Elon Musk blir den som løser det. I visjonene, når ser han for seg at den første bosettingen på Mars kan finnes der? Det endrer seg med tid og andre forhold. Men noe av det siste er at han vil utvikle etter Falcon Heavy-prosessen.

som skal prøves for første gang forhåpentligvis i løpet av dette året, og som skal være i stand til å plassere noen av 50 tonn i en lav jordbane. Så etter det så kommer det denne svære saken som jeg sa, som heter Mars Colonial Transporter, og det er en virkelig rakett. Det er en ordentlig drivmeier der. Ja, og det skal jeg si at med den så tar han sikte på å frakte 100 mennesker til Mars, eller

En god del forsyninger og sånt, og dette har han sagt at dette vil han gjerne gjøre i løpet av en 10-12 år. Det er jo fantastiske visjoner. Ja, og disse planene for den svære raketten, og den er jo enormt stor altså.

Den har han sagt at han kommer til å legge frem i løpet av året, og det er antydninger om at han vil legge frem disse planene mer i detalj på Internasjonale Astronautiske Federasjons årsmøte i Meksiko i slutten av september i år.

Da kommer detaljene og planene for hvordan dette her skal gjøres. Og han ser frem til i siste drømmene hans, og faktisk bosetter med tiden en million mennesker på Mars. Fantastisk. Dette får vi vite mer om i slutten av, eller i september, når federasjonen har sitt møte. Men en ting jeg må spørre deg om på tampen, mens vi er inne på Mars. Du har sett filmen The Marchen. Det er jo naturlig å spørre deg nå,

Var det mange store feil i den? Om du kaller den store eller ikke, så er det avhengig av hvem som ser, men det er i hvert fall noen ganske viktige ting som ikke lar seg gjennomføre på den måten. Den ene og den første kom jo ganske tidlig i filmen. Nemlig det som skjedde på filmen er at de har en ekspedisjon som er oppe på Mars,

i et romfartøy, en bærerakett og et romfartøy, når det oppstår en global sandstorm. Og det gjør det fra tid til annet på Mars. Det er altså veldig temperatursvingninger, og det er veldig lav tetthet. Og da oppstår vinner, og da kan det oppstå sandstormer som kan være globale. Men det som skjer er at de er redde for at denne raketten der oppe skal velte, og

Og da er jo fare på ferde, da kommer de sikkert tilbake. Og de har mannskaper spredt rundt omkring, og de får tak i alle, bortsett fra en. Og en er da skadet fordi vinden har blåst et eller annet og spidder faktisk drakten hans, og fått han til å svime av. Men fakta er at selv om vindhastighetene på Mars kan være ganske store, selv med jordiske mål,

så er atmosfæren bare en hundredel til en tohundredel av jorden i tetthet. Det betyr ikke noe. Vinden har ikke kraft til å vente, den har sagt noe som helst. Så dermed er hele bakgrunnen for at historien utvikler seg, den er bygget på litt feil grunnlag.

Da kan våre lyttere som har hørt på dette sitte og le høyt når den delen av filmen kommer. Ja, dette er feil. Erik, takk. Vi kommer tilbake med mer. Dette var veldig spennende.

Teknisk sett

30.140 s