11/23/2017

Episode 97 - Peiskos er klimanøytralt

Teknisk Sett-podkasten diskuterer fordelene med vedfyring, spesielt i Norge. De snakker med Øyvind Strana Larsen, fagsjef i Norsk Ved, om fordelene med vedfyring, som den raske varmeeffekten, beredskap ved strømbrudd, hyggelig atmosfære og klimanøytralitet. De diskuterer også ulempene, som den høye prisen på små vedsekker og utfordringer med leveringsdyktighet når det er stor etterspørsel. De snakker også om nye vedovner og hvordan man skal fyre opp i dem på en effektiv og miljøvennlig måte.

03:02

De fleste vedproduksenter har ved som tilleggsinntekt, mens behovet for mer bærekraftig hogst i norske skoger er stort.

08:54

V-fyring gir rask varme, beredskap ved strømbrudd, og er et klimaneutralt alternativ som også skaper hygge og minner.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU.

I dag, Odd-Rikard. I dag, ja. Nå skal vi snakke om en av dine virkelig, virkelig favorittområder og hobbyer, faktisk. Ja, dette er en viktig hobby for meg. Jeg ser du har tatt av plastere på de to fingrene du holdt på å kappe av for et par uker siden. Ja, det gikk bra. Vi kom jo inn på det. Ja, det var sirkelsag, da. Det var sirkelsag, ja. Men dette, nå skal vi snakke om motorsag. Nå er det motorsag. V. Det er jo enda morsommere. V. Du kapper din egen V.

Jeg kapper ganske mye vei av litt mer enn jeg trenger, faktisk. Ja, når jeg tenker på det, så det er en ting, men jeg tenker på hvor klarer du å begrense deg? Er det blitt Norges minste veikuber? Nei, det blir mange. Det blir mange. Men du, jeg er ikke alene. Når jeg kjører oppover Gubranstaden, så ser jeg jo at det er noen der som har større vestabler enn hus, altså. Ja, ja, det har jeg selv. De klarer ikke å stoppe.

Men for å snakke om V, du kunne snakket om V her, så du holdt, men...

Vi har fått med oss fagsjef i norsk ved, Øyvind Strana Larsen. Velkommen. Ja, takk for det. Du kjenner deg sikkert igjen i Odd-Rikards beskrivelse her. Nei, jeg gjør egentlig ikke det, for vi forholder oss til de profesjonelle vedprodusentene som driver med dette som næring. Og de har nok et litt mer profesjonelt forhold til det de driver med, med HMS og hele pakka. Så det er ikke så veldig ofte en får høre om at folk går med fingre som er røddakt. Det er ikke det. Nei, men det er jo en helt enkelt sak.

Aldri skal det være på motårsak. Men Øyvind, fortell meg litt. Hva er status i VN-Norge? Norsk V, hva er det for noe? Ja, Norsk V, det er et interesseforum, først og fremst for næringsdrivende V-produsenter, altså de som driver og selger V-produksjoner.

Vi utgir Norges eneste fagblad om V som heter Norsk V, og så i tillegg så driver vi også og betjener våre medlemmer på best mulig måte. Vi arrangerer blant annet fagdager. I løpet av de årene jeg har vært ansatt i Norsk V så har vi vel hatt fagdager i de aller fleste av landets fylker.

Og vi svarer på spørsmål fra medlemmene våre, og vi prøver også etter bestemmende front til VM og for myndigheter og andre. Vi har også noen ivrige amatørhoggere, så du er hjertelig velkommen, Rikard, som medlem. Ja, jeg skal melde meg. Ja, så vi får av og til noen henvendelser fra folk som da ikke driver med dette som næring, og som synes det er veldig moro å være medlem av.

norsk V, og vi tror faktisk at vi er verdens eneste interesseforum også innenfor V. Vi har ikke finnet noen tilsvarende i Norden, og nedover i Europa, hvor man bruker mye V, så har vi heller ikke greid å finne at det er en organisasjon som tilsvarer vår organisasjon.

Men disse som driver ved som næring er vel også ofte en del av noe mer? Ja. Det er bønder, skogeire og sånne ting? De fleste medlemmer hos oss har ved en tilleggsaktivitet, og da utgjør det kanskje cirka et halvt års verk. Men vi har også noen som driver med ved, og som har det som sin hovedinntekt, men det er ikke mange. De aller fleste er, som du sier, bønder ofte, som hogger råvirke i egen skog, forelder etter og selger det selv.

Men vi når jo ikke over skogen, den gror jo fortere enn vi kan over skjernet. Ja, for alle deler skulle jo vært hogd mye mer, og spesielt i områder som da vi ser gror til, ikke sant? Utsikter blir borte, altså det er behov for å hogge, rett og slett for å pleie landskapet vårt.

Så der burde vi ha gjort mye mer. Men, og Rikard, du har jo skrevet om dette, vi tar ut 10 millioner kubikkmeter årlig fra norske skoger. Ja, det er vel det man oppgir profesjonelt, og så sa du i tillegg så kommer det en par millioner kubikk

som går under radaren. I fjor tok vi ut ca. 2 millioner. I tillegg går det ikke under radaren, men den statistikken som alle forholder seg til innenfor skolebruket, det er det som går til industriformål. Og det er 10 millioner. Så nå har heldigvis Statistisk sentralbyrå også begynt å presentere statistikken for forbrukte ved, som kommer i en egen statistikk samtidig. Og der sto det for 2016 2 millioner kubikk.

Og det er 20% mer enn det offisielle tallet vi hadde før. Og bare for å legge til da, i Sverige og Finland så tar de ut... Nei, altså der er vel tallet 80 millioner kubikk, men det er jo skogindustrien. Det skjønner jeg, men det er jo ikke rart det gror igjen i Norge da. Vi ligger jo da på den type...

De har jo mye mer skog, det har de, men vi gror igjen i en formidabel fart. Det er jo flere tittals millioner kubikk årlig som Norge gror igjen. Ja, det er store tall det er snakk om, og det er klart vi kunne avvirket mye mer TV, men det skal jo være etterspørseletter også, det må jo være klart å gjøre.

Men det årlige forbruket vårt er omtrent 2 millioner kubikkmeter. Ja, det er cirka 2 millioner kubikker, og det tilsvarer energimengder for 2016-verkommende cirka 5 terawattimer, eller cirka 5 milliarder kilowattimer. Da husker kanskje noen at alt av kraftutbyggingen gir i et år cirka 0,650 milliarder kilowattimer.

Da blir det omtrent 8-9 ganger alta kraftutbygging som vi da fyrer opp hvert år. I tillegg er potensialet veldig mye større. Og det er distribuert. De er mye flinkere til å bruke det profesjonelt. Her er det masse spennende å snakke om. Men siden vi nå er inne på vedproduksjon, så

Jeg kjøper sånne sekker på plantasjen og sånn. De er jo ikke store, så du får kjøpe fem av gangen eller noe sånt. De som kjøper stort, kjøper svære sekker. Jeg regner med at dette er en del av samindustrien. Hva ser vi på av...

Hvordan kan vi relatere det i forhold til pris på strøm, for eksempel? Ja, det er veldig interessant at du sier det, for nå har vi i Norsk V de siste to-tre årene jobbet med å innføre et helt nytt system for prising av V. Noen har begynt å ta det i bruk av V-produsentene, men ikke alle. Da skal V-produsentene sette på det de selger, hva som er prisen per kWh.

Og det kan direkte sammenlignes med strøm. Og når det gjelder da energiprisen for V, så hvis man kjøper store enheter, altså de såkalte storsekkene, 1000 liter, 1500 liter sekker, så ligger da energiprisen på ca. 80 øre per kWh, inklusive moms. Ja, ut til meg som forbruker.

Og det er jo billigere i mange tilfeller enn strøm. Det er det. Helt klart på vinteren så er det det. Nei, du vil ikke kjøpe det, du vil produsere selv. Jeg produserer selv, ja. Det er jo halv moro, og det gir veldig mye varme det jo. Kroppsvarme. Ja, ja.

Jeg skjønner det, men når vi da gjør det ufornuftige å kjøpe noen av disse mindre sekkene på bensinstasjoner og sånn da? Ja, det er jo sånn kjøp som du da først kjøper en biff, og så går du på polo og kjøper en god flaske rødvin til en 2-300 kroner, og så finner du ut at du har litt peiskos, og så kjøper du da en V-sekk i tillegg som du betaler en god del for, og det er jo greit altså.

Da vil man betale for opplevelsen. Men det er kanskje ikke på bensinstasjonen man bedrar hvis man skal kjøpe hele årsforbruket sitt. Det blir jo forholdsvis dyrt. Da snakker du om 3-4 ganger, eller? Det er jo veldig forskjellig hva folk bruker. Så det varierer enormt. Jeg vet jo at sånn som i Oslo og andre store byer, så klager man på at det kommer syklisk dette forbruket. De klarer ikke å levere nok i perioden. Ja, altså...

stort sett så er jo norske produsenter leveringsdyktige, altså det skal jo bli veldig, veldig stor etterspørsel før det virkelig går tomt, altså. Ja, for det går tomt, men altså det skal jo leveres ut til forbrukerne hvis plutselig 10 000 eller så. Ja, ja, og det er et godt poeng du sier der, for at i gamle dager så var det jo slik at innen den 14. oktober vinterdagen så skulle man jo ha forberedt seg på vinteren, og det er nok ikke alle som gjør i dag. Det er

Det er veldig strevsomt å plundre etter for VPD-senter hvis de får en haug med bestillinger, hvis kulla da virkelig kommer i januar, ikke sant? Og det er glatt, og det er mørkt, og alle skal ha ved. Så da får man ved etter hvert, men man kan kanskje regne med å få det på sekundet, altså. Nei, det skal pakkes. Nei, da er veien jo ferdig tørka, og de fleste vedkommende da. Men det som man bør gjøre, det er jo å tenke på at i Norge så blir det vinter. Ja.

Og at man da i august, september, oktober bestiller den VN man trenger. Da har man det lagret liggende, og det laget kan godt ligge mange, mange år. Hvis man ikke bruker det et år, så er det bare å la det ligge et neste.

Det kan vellagre seg, det taper seg ikke? Nei, det endrer seg ikke i kvalitet. Hvis det ligger tørt og mørkt, så er det ikke noe endring i kvaliteten på VN. Jeg har selv fyret med V, som har vært 30 år. Det var et år jeg tømte vellagret mitt, og da hadde jeg innerst inne noe som hadde ligget der helt siden jeg bygde huset. Og det var altså så gammelt og helt greit. Er det?

Det er nesten som om man snakker om en organsvin. Husker du hun der, Log Lady fra Twin Peaks? Ja, det var nesten så jeg hadde... Spesielt smalvåringer det var. Jeg hadde nesten litt sånn motforstyrring i måte å bruke, for det var litt sånne hyggelige minner som du klarte. Nå skjønner jo alle som hører på nettet at når du er fagsjef i Norsk V, så taler du jo V'ens fremme. Og det må du få lov til, så jeg er veldig spent på de...

Ok, gi oss det. Hva er de store fordelene med å fyre med V? Ja, det er jo flere fordeler. For det første så har vi jo dette med at V-ovnene gir kjempestor effekt. Veldig raskt, veldig høy effekt. Hvis man kommer opp av hytte for eksempel og det er litt kjølig og man skal fyre opp, så får man kjempeffekt og tilsvarende også hvis man har det litt kjølig i huset når man kommer hjem etter jobben, så fyrer man opp i ovnen og så er det effekt på en 10-12 000 watt, ikke sant, som man har tilgang på med en gang.

Skrur man på en panelom, så er det 1000 watt, og hvis man skulle skru på en 10-12000 watt i forhold til elektrisitet, så tror jeg ikke inntaktssikringene tåler det. Så det med effekt, det er veldig, veldig viktig. Det er det ene. Det andre er dette med beredskap, som kanskje ikke alle tenker på før strømmen går. Men når strømmen går, så merker man at det blir veldig fort kaldt i huset.

Og folk som da har V-ovn og som har V i huset, de er selvfølgelig mye mindre berørt av strømbrudd enn de som ikke har den muligheten. Vi hadde jo strømbrudd nå i forbindelse med det første snøværet som kom, og da var det en som ble intervjuet på NRK, og han sa jo det at det er alltid plagsomt når strømmen går, men heldigvis så har vi V-ovnen vår, og han hadde V, så da ble ikke problemene så store.

Og så er det at ved er jo veldig pent å se på. Mange synes det er hyggelig å ha et vedlager liggende i huset som dekorasjon, rett og slett. Ja, det er en møbel effekt på det. Flott, fin, hvit bjørkeved. Du kan jo sitte virkelig også og studere den. Det er et interiørfenomen. Jeg har ikke hørt om rødvinskos foran panelen noen ganger. Men kløver du veden din sånn at kona blir fornøyd? Nei, nei, nei.

Ja, det gleder jeg meg til å slegge.

Nei, men det er jo også et poeng, og V er vel mer enn varme også. Ja, og så har du det der med opplevelsen av varmen, og for de som da har peis, ikke sant, å sitte foran en åpen peis og se flammen og kose seg med den, altså som du sier, en panel om gir nok ikke den samme opplevelsen. Det er noe spesielt, og de som bygger seg ute for eksempel, det er vel omtrent 100% av dem som vil ha en peis, ha å sitte og kose seg på hytta når man da sitter der og har det trivelig å kjenne varmen.

Er det kjønnsforskjellig på sånn at det er jo fyre i peisen? Det har jeg aldri sett noen statistikk på. Jeg tror det, jeg må også. Der er kona veldig ivrig. Akkurat. Der er det kjønnsforskjellig. Det er mulig. Ja, så åpne flamme, det tror jeg tilverker. Men hvis du skal sitte og kose deg, så sitter du ikke med klasserøvene av dagspanelen. Nei, jeg gjør ikke det. Selv du gjør ikke det. Men det er jo også et annet poeng her som vi kanskje ikke er så flinke til å snakke om.

Men du nevnte jo tidligere her om klimaneutralitet. Ja.

Det er jo litt viktig i forhold til at man nå skal kutte ut alt som heter paraffinfyrring, og det er kjempebra. Da kan man gå over til V-fyrring, som da gir klimaneutral fyrring. Altså om en V-kuber ligger og råttner ute i skogen, eller om den brennes inn i ommen, så slipper den ut akkurat like mye CO2. Så bioenergi, det regnes jo for å være klimaneutral. Den slipper til og med ut litt.

Det er metan som råkner på visse områder, og det er jo bedre å fyre med enn å landråkne. Ja, hvis den ligger da med lite tilgang til luft, så vil det jo bli mer metan i stedet for CO2. Men altså, hvis vi tar ut det vi gjør, 12 millioner kubikk med V i Norge. Ja, nei, men det er total avgjøring, så det er 2 millioner kubikk med V. Jeg skjønner det, men selv med 12, så gror det jo fortere igjen.

Ja, men noe av denne tilveksten skjer jo på steder, sånn som for eksempel på Finnmarksvida eller andre steder langt opp i fjellet, hvor det aldri vil bli aktuelt å ta ut noe som helst. Og vi har jo også områder i Norge som vi ikke skal hogge i helt. Stortinget har vel nå vetat at vi skal prøve å verne ca. 10% av skogarealet vårt.

Så det er klart at vi vil ikke ha avvirkning overalt. Men der hvor vi skal ha avvirkning, så kan vi godt øke avvirkningen noe. Ja, men du må jo komme inn på det. Vi vet jo at det nå blir forbud mot bruk av fossile brenselsolje fra 1.1.2020. Men V-næringen har også vært utsatt for den type krav.

Ja, altså i forhold til utslipp, så er det jo nå noen kommuner som begynner å vurdere dette med at man setter krav til at skal man fyre med V, så må man da fyre med en regnbrenne om. Og jeg kjenner til at i Bergen, så vil det antagelig nå med det første, jeg mener de skal ha møte den 25. november, så vil de antagelig V ta en forskrift som går på at fra og med 2021 så skal det kun fyres med regnbrennummer i Bergen.

Samtidig har de da innført en panteordning, slik at de som skifter ut den gamle lånen sin får 5000 kroner i pant.

Så her må man ha litt gulrot og litt pisk, og det kan kanskje være en brukbar ordning for å få til en overgang til regnprennommer. Vi i Norsk V er veldig positive til at man går for dette med regnprennommer, fordi at det vil i vesentlig grad redusere forurensningene. Ja, og da snakker du om forurensning i form av? Luftforurensning, svevestøv. Svevestøv, ja. Ja, ja.

Har du sånne nye ovner aldri kjørt? Ja, har det gitt. Jeg bytta for tre år siden. Da jeg flytta inn i huset for over 30 år siden, så bygde jeg en gigant-peis. Da var jeg i enøk-modus. Den ga jo 18 kilowatt. Det ble nesten for mye å fyre i den. Da gikk du rundt i bikinen din og fyrte. Den er ute nå, og er erstatt av en moderne, fin, liten gjøtul-peis. Og

Og moderne PC er også penere. De har mer vindplass. Så det er mer kos med den nye enn den gamle. Men det sies jo at det er vanskeligere å fyre opp i en ny modell. Har du erfart det? Ja, definitivt. Men nå har jo du fortalt oss hvordan du skal fyre opp, så det hjelper litt, tenker jeg. Kom med oppskriften nå. Ja, oppskriften har jeg tatt fra forskerne på Sintef, som har jobbet en del med å utvikle metoder som er effektive.

Det som er forholdet er at den gamle måten å fyre opp på, det var at man tok ei avis, krøllet den godt sammen, la den inn, litt fin ved opp av der, og så gro ved på toppen.

Det som da skjer er at disse kubbene på toppen blir gradvis oppvarmet og slipper ut mye gasser med forurensning som går rett i pipa og ut i lufta. Ja, som ikke har blitt antent. De blir ikke antent, og de inneholder mye energi, og de inneholder da mye forurensning. Man skal ikke gjøre det sånn. Det man skal gjøre er at man tar noen grove kuber og legger i bånd, og så tar du en tennbriket og legger inn. Og så tar du litt finved opp av der.

Og så tenner du på, og når da gassene fra den grove V-en under begynner å utvikle, så stiger det opp i flammahavet og blir antent. Og da får du for det første nytte av den energien, og for det andre så blir det mindre svevestøv. Og så etter hvert så vil det jo da utvikle sånn at det begynner å brenne skikkelig, og du får et glohav i bånd, og så fungerer jo da den regnbrennende åmen, og da kan du jo bare legge inn grove kuber etter hvert.

Men du er også, meldingen fra deg er tenbriketter. Tenbriketter, tenbriketter, tenbriketter. Bruk det, bruk ikke avgiftspapir. Akkurat.

Grunnen til at det er vanskeligere å fyre opp i et såkalt rett bein om, det er jo at det er mer luftkanaler i en sånn. Man kan ha en sekundær luft og sånn. Men det tipset om oppføring, om hvordan du skal fyre opp, er det det samme om du har gammel eller ny ovn egentlig? Er det dette med metodikken uansett? Ja, det er det, men de gamle ovnene har litt større...

Ja, den er mer tilgivelig for hvordan du gjør det, kan man si da. Ja, og det som da også er veldig viktig når du skal fyre opp en moderne ånd med litt lite brennkammer, det er at den ikke legger i for mye ved i brennkammeren med en gang. Du skal ha muligheten for at det blir god luftsirkulasjon inne i ånden.

Vi vet jo også, og Rikard var jo inne på hvor koselig det er med flammen, og dette har jo fått nye og pene designer, men det er ikke alltid det bare er fordel her, skjønt? Ja, det er jo flott at en VOM ser pen ut, og at folk synes dette er en fin del av interiøret.

Men samtidig vil jeg påstå at en del av disse praktiske detaljene som vi har hatt på ommer fra flere hundre år tilbake i tid, de har nå blitt borte på en del moderne ommer. Det synes jeg er veldig trist, for det gjør ommane litt mindre bruksvennlige eksperimenter.

For eksempelvis på de gamle omene så hadde vi alltid en såkalt askeleppe, altså foran, noe som jeg skal kalle litt av hylle foran døra. Og det gjorde at hvis du da hadde litt mye aske i omen, og det rant litt ut, så datt det ned dit, og så kunne du samle det der. Blørene datt ikke videre. Ja, ikke sant? Den askeleppa er borte på de nye moderne omenene.

Jeg har også sett ommer hvor håndtakene blir så varme at du nesten ikke kan ta på dem, mens på de gamle ommene var det keramisk håndtak som gjorde at du ikke brant deg.

Så har også dette med beredskap, altså de gamle ommerne, var det mulig å varme vann og koke vann på, men de moderne ommer har ikke den løsningen, det blir ikke så varmt på toppen lenger. Så jeg vil anbefale de som produserer og utvikler ommer på å se litt på disse gamle løsningene, så kunne vi greie å integrere dem i de nye moderne ommerne.

få fine ommer som samtidig er praktiske. Ja, for du snakker jo nå om en fyringsmetode som har kommet for å bli. Absolutt. Det er klart at med mindre det utvikles helt ny teknologi, at vi kan ta vare på solenergien resten av vinteren, så kommer nok V-ånden til å fortsette. Ja, men det er jo et poeng da, som vel du var inne på, at, og Rikard, vi har hatt flammen i livet vårt til 1,2... 1,8 millioner.

Det var da H. Erektus skjønte at det var noe å tegne opp selv. Så når vi ser levende flammer, så er det kanskje noe i genetikken vår? Jeg hevde jo det. Det er ikke vitenskapelig og ikke dokumentert, men jeg mener at det er et eller annet som gjør at når vi sitter foran levende flammer, så er det noen gener som koser seg veldig godt. Før vi går videre til et siste punkt.

Du fremsnakker jo V veldig her, med god hjelp fra Odd-Rikard her, og det forstår jeg, det er veldig hyggelig, men er det noen ulemper med V som energikilde? Da må jeg nesten tenke meg litt om. Ulempen kan jo være det at vi er litt dårlig forskudd i forhold til konkurransen med strøm.

Fordi at når det gjelder strøm, så har for eksempel de som har strøm, de har jo noe som heter fastledd i nettleien. Og den må man betale uansett om man bruker 10 000 kWh eller om man bruker 20 000 kWh. Og det gjør at de som bruker mye strøm får da en lav fastledd nettleie per kWh, og de som bruker lite får en høy.

Vi hadde jo gjerne sett at det fastledde var integrert som en del av prisen per kilowattime på nettleien. Sånn at bruker du mye, så må du betale mer, og bruker du lite, så får du tilsvarende rimeligere. Ja, og i perioder hvor det er stor etterspørsel, så vil jo prisen gå opp. Så typisk vil det kanskje lønne seg å fyre med ved på julaften. Ja, når det gjelder da energileddet, så har jo det en tendens til å være veldig markedsstyrt. Vi

jobber veldig overfor våre vedprodusenter og sier at selv om da det blir veldig etterspørsel etter ved i løpet av vinteren, så anbefaler vi sterkt våre medlemmer ikke å kjøre opp prisen i forhold til det de har tatt. Akkurat, ja. Og det er for å være kundevennlig rett og slett, altså vi skal ikke være de som driver og flår kundene våre fordi at det plutselig blir veldig kaldt. Du vil ikke... Det overlater til elbransjen altså. Det driver elbransjen med på en veldig god måte. Ja.

Eller dårlig for kundene vil jeg si da Er det derfor du hogger så mye ved å drikke art? Nei, det er vel ikke det Det er vel rett og slett for å For det første er det moro Så skal jo senke tregrenser rundt utvalget Ja, det gror til Både her og der Øyvind Strana Larsen Du selv, hvor mange veldene har du?

Jeg har fire, og når det er skikkelig kaldt, jeg har en på kontoret mitt, og så har jeg en i underetasjen, og så har jeg en på kjøkkenet, og så har jeg en innelokt peis. Og når jeg fyrer med alle de samtidig, da går det litt ved. Ja, da går det litt ved. Hogger du den selv? Ja, det gjør jeg. Jeg koser meg med det at når jeg ikke jobber for norsk ved, så tar jeg med motorsaga, og så drar jeg ut med verneutstyr og nødvendig opplæring, og så hogger jeg ved.

Nå ser jeg jo at du ikke har slitt å se beundringsverden på deg. Du har lyst til å være med han nå, mann. Jeg har ikke lyst til å dra i skogen. Men det må være elektrisk motorslag. Ja, og det har jeg faktisk ganske for ja. Matematikk er elektrisk? Nei, jeg har da med ledning. Ja, da kommer du ikke til å ha det. Nei, jeg kapper i nærheten av huset mitt. Det høres ut som vi har en ny duo, og trærne står og sjelver av frykt. Vi har en motorslag, jeg kan få se på det.

Veldig bra. Tusen takk til Øyvind Strand og Larsen Fagsjef Norsk V.

Nevnt i episoden

Teknisk Sett

Podcasten Teknisk Sett er produsert av TU, en norsk teknologi- og næringslivsavis.

TU er en norsk teknologi- og næringslivsavis som produserer podcasten Teknisk Sett.

Odd-Rikard Valmått

En av podcastens programledere, en person med stor interesse for vedfyring.

Jan Moberg

Sjef i TU, en av podcastens programledere.

Norsk Ved

En organisasjon for vedprodusenter, de utgir et fagblad og arrangerer fagdager.

Øyvind Strana Larsen

Fagsjef i Norsk Ved, han er gjest i podcasten.

Gubranstaden

Et sted i Norge nevnt i podcasten, det er ikke klart hva slags sted det er.

Finnmarksvida

Et sted i Norge nevnt i podcasten, en stor vidde i Finnmark.

vedfyring

Vedfyring er positivt for klimaet, rask varme, beredskap og hyggelig atmosfære.

fossile brensel

Fossile brensel er negativt for klimaet og skal fases ut.

regnbrennende ovn

En type ovn som er mer miljøvennlig enn tradisjonelle vedovner.

Bergen

En by i Norge som vurderer å innføre krav om regnbrennende ovner.

Sintef

Et forskningsinstitutt som har jobbet med å utvikle effektive metoder for å fyre opp i vedovner.

Twin Peaks

En TV-serie nevnt i podcasten for å illustrere et poeng.

Log Lady

En karakter fra TV-serien Twin Peaks nevnt i podcasten.

H. Erektus

En forhistorisk menneskeart nevnt i podcasten for å illustrere at mennesker har brukt ild i lang tid.

NRK

Norsk rikskringkasting, en norsk kringkastingsorganisasjon nevnt i podcasten.

Plantagen

En butikkjede i Norge nevnt i podcasten, de selger vedsekker.

Polo

En butikkjede i Norge nevnt i podcasten, de selger vin.

VPD-senter

Et senter som leverer ved til forbrukere, nevnt i podcasten.

Statistisk sentralbyrå

En norsk etat som samler inn statistikk, nevnt i podcasten.

Sverige

Et land i Norden nevnt i podcasten.

Finland

Et land i Norden nevnt i podcasten.

elbransjen

Bransjen som driver med produksjon og distribusjon av elektrisitet.

motorsag

En type sag som brukes til å hogge ved.

Deltakere

Host

Odd-Rikard Valmått

Host

Jan Moberg

Guest

Øyvind Strana Larsen

Lignende

11/28/2019

Teknisk sett

Episode 237 - Norsk infrastruktur

Alle i Norge har varmt og kaldt vann i krana. Vi har kloakk, vi har strøm, vi snakker i mobilen over alt, og vi tar alt dette for gitt. Men det er det jo ikke. Dette er resultatet av generasjoners slit og mange av oss vet lite om hvordan det virker. Dette har senior produksjonsingeniør i Equinor, Torgeir Bryge Ødegården, gjort noe med. Han har skrevet boka Norsk infrastruktur for alle som undrer seg på hvordan alt vi tar som en selvfølge faktisk virker. Det er teknologi bak dette som så mye annet i tilværelsen rundt oss. Men denne teknologien kan ikke leve uten.

Se mer

9/28/2017

Teknisk sett

Episode 89 - Jakten på bedre inneklima

Noen fryser, andre er for varme. Det virker umulig å gjøre alle fornøyde med inneklimaet. Men hvordan kan vi løse disse utfordringene ved hjelp av avansert sensorteknologi og fjernstyring? Og kan Odd Richard sette bort driften av sitt eget hus? Vi har fått med oss konsernsjef Jon Valen-Sendstad i GK-gruppen for å fortelle mer om mulighetene.

Se mer

6/8/2017

Teknisk sett

Episode 73 - nordmenns boligvarmefavoritter

Denne gangen skal vi ta utgangspunkt i en undersøkelse der nordmenn er spurt om hva de tenker er de beste varmeløsningene for norske boliger. Solenergi kommer overraskende høyt opp. Men vi kommer heller ikke utenom varmepumpa, som finnes i en rekke ulike varianter. Så hva funker best - er det bergvarme, luft-til-luft eller luft-til-vann? Og hvorfor utstyres ikke alle nye boliger med varmepumper? For å lære mer om dette har vi denne gangen hentet inn Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.

Se mer

12/27/2019

Teknisk sett

Episode 242 - Energisparing i hjemmet

Vi skulle tro at når vi spurte daglig leder i Norsk Varmepumpeforening, Rolf Iver Mytting Hagemoen, om å være med i en podcast om energisparing i boligen, at varmepumper vil være svaret på alle sparetiltak. Men nei. Selv om varmepumper er det som ligger han på hjertet peker Mytting Hagemoen på en lang rekke smarte tiltak som mange av oss kanskje glemmer å tenke på i hverdagen. Spesielt de som bor i eldre boliger, og det gjelder jo de fleste, kan ha nytte av å lytte til noen gode råd.

Se mer

8/18/2016

Teknisk sett

Episode 32 - Varmepumper

Høsten nærmer seg ubønnhørlig, og for dem som vurderer å installere varmepumpe kan ukens podcast være nyttig å høre på. Odd Richard og Jan tar en titt på de ulike typene, hvordan de virker og hva som kjennetegner de nyeste modellene. Stikkord her er COP - eller virkningsgrad på varmepumpene.

Se mer

9/23/2021

Teknisk sett

Episode 379 - Det virkelig store potensialet for elsparing

Maria Justo Alonso har et doktorgradsprosjekt om behovstyrt ventilasjon og er veldig opptatt av energieffektivisering i bygg. Den norske bygningsmassen er en storforbruker av TWh som vi trenger til å elektrifisere fossile energibrukere som tog, industri og mye annet. Her er det veldig mange TWh å hente.

Se mer

2/7/2019

Teknisk sett

Episode 177 - Et alternativ til den snart forbudte fyringsoljen

Fra 1. januar 2020 er det slutt på fossil fyringsolje i Norge. Innen da må titusener som varmer seg med parafin og olje ha funnet et alternativ. For mange peker væske-til-vann-varmepumper seg ut som det beste alternativet, og Enova stiller opp med støtteordninger. Dette er en god investering i både i penger og miljø. Hvordan skal vi forholde oss, og hva skal vi passe på? Til å svare på dette har vi besøk av rørlegger og sivilingeniør David Zijdemans. Det er han som lærer opp installatørene og har skrevet mye av læremateriellet deres. På NTNU tok han diplomet med å bygge sin egen varmepumpe med propan som kjølemiddel!

Se mer

12/6/2018

Teknisk sett

Episode 162 - Møt panelovngründeren

Er det noe vi har laget mye av i Norge, så er det panelovner. Så hva er muligheten for at en ny aktør kan ha muligheter i et så modent marked? Store, skal vi tro Philip Bryn-Haugland. Han begynte i familiens selskap og tok fatt i sin egendefinerte utfordring; produsere panelovner med moderne design og ny teknologi. Det lykkes over all forventning. De første Mill-ovnene med glassfront designet han selv. Den andre serien i stål er det Bård Eker Design som står for. Nå selger de ikke bare til norske forbrukere, men eksporterer til Nord-Amerika, Korea og i disse dager starter salget i Kina. Det mest spennende er hvordan de nye ovnene med WiFi kan integreres i smarthus med energistyring. De har laget sin egen app som for en gangs skyld gjør det enkelt å spare strøm. De kan også lett integreres i energiselskapet Tibbers nye intelligente app, og da får man automatisert strømsparingen. På den måten kan panelovnen lære nye triks og oppføre seg så grønt som det lar seg gjøre. Vi snakker med Bryn-Haugland om panelovnens utvikling og fremtid.

Se mer

Laster