11/1/2018

Episode 152 - Bygger katapultsenter for digitale tvillinger

Teknisk Sett-podcasten besøker Norsk Katapultsenter DigiCat i Ålesund, som hjelper små og mellomstore bedrifter innen maritim næring med digitalisering og virtuell prototyping. Senteret gir tilgang til kunnskap, verktøy og infrastruktur for å utvikle digitale tvillinger av produkter, som gjør det mulig å teste og forbedre design i en virtuell verden før fysisk produksjon. DigiCat bruker teknologi fra spillindustrien, og de understreker viktigheten av å innovere raskt for å holde tritt med global konkurranse.

02:17

Digitalisering og virtuelle prototyper revolusjonerer industrien, og skaper nye muligheter for SMB-er gjennom digitale tvillinger og deling av ressurser.

13:24

Innovasjon i fiskefartøy og metoder er avgjørende for Norges konkurranseevne i en global industri preget av raske endringer.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her som sødvanlig med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan som sødvanlig. Mitt navn er Jan Moberg. Men, Odd-Rikard. Du, er du ikke sjef her i dag? Nei, for jeg ser av i bordet, så ser jeg at viseterkortet, der står det mitt navn på ditt bryst. Åja, så det er jeg som er sjef i dag. Det er du som har prøvd deg på en liten sånn palassrevolusjon.

Det måtte komme, ja. Men uansett, vi er ikke i TV i dag. Vi er tilbake i Ålesund, Rikard. Det er vi, for andre gang på kort tid. Og det har jo sammenheng med at vi

Vi var her oppe og lagde et par podcaster fra litt sånn maritim næring, og da fikk vi en voldsom reaksjon fra vår gode medarbeider Tore Stensvold. Hei Tore. Hei. Jeg synes det var veldig rart at dere var i Ålesund uten å ta med meg på råd. Vi hadde ikke spurt om lov. Vi skal aldri gjøre det mer, Tore. Og det er klart at når vi først skal snakke om maritime næringer, så må vi ha med kompetansen på maritim næring i TV.

Tore, du har akkurat lansert TV Maritim, egen seksjon på TVN.no. Det var jo på tide. Det er stort behov for litt mer informasjon om det som skjer i Norges langstrakte land. Han skal ha det på sine egne, og det kan han ikke gjøre på. Ja, han gjør det. Men det var godt at du som sjef hørte på meg til slutt, så vi fikk lansert TV Maritim. Til slutt, ja. Nei, men det er godt å høre. Vi er...

Tilbake også i Ålesund kunnskapspark, der vi var for noen uker siden. Vi har fått med oss seniorrådgiver i Ålesund kunnskapspark, Jan Børre Ryddingen. Velkommen. Takk skal du ha. Eller det er vi som kommer til deg. Ja da, og dere er hjertelig velkommen. Ja, det setter vi pris på. Det vi skal snakke om i dag er noe som heter Norsk Katapultsenter. Ja.

Som jeg har skjønt det, så finnes det fem steder i Norge som har den type klassifisering eller navn.

Ja, det er et av dem. Vi er et av dem. Det er riktig det. I fjor på denne siden, så var det to som fikk status. Dette var Manufacturing Technology på Røyfoss, og så fikk vi et Future Materials nede i Kristiansand og Sørlandet. Og så kom det tre til her i sommer, hvor vi er et av disse, og vi heter Digicat, Norsk Katapultsenter.

DigiCat, det er sånn som språkrådet ville ha likt. Ja, det høres ut som en digital katte, men det er vel ikke det. Neida, det er vel en forkortelse for digital katapult. Ja, og vi snakket her før sendingen om dette med virtuell prototyping, og det skal vi jo snakke litt om, men Oddrik, du var inne på det.

Jeg husker et par år siden jeg var på Consumer Electronics Show, og Intel hadde en svær presentasjon over sine nye prosessorer. Det er nesten ikke noe marked for å lage kjappere prosessorer til PC-er. Det går fort nok til vanlig bruk.

Men det var gaming som var fokuset? Ja, og det har det vært i veldig mange år. Grafikk og gaming? Grafikkprosessoren. Jeg har jo vært med noen år, og sett hvordan grafikkprosessoren har posisjonert seg i enhver sammenheng. Dataspill på tidlig 80-tall, det var jo sånne prikker som flyttet seg.

Så ble det mer og mer figurer, og nå kan du nesten ikke se at det ikke er ekte folk som løper på fotballbanen eller slåss mot mål. Det har blitt helt fantastisk. Her har prosessorindustrien... De har gjort jobben sin, bokstavlig talt. Men så har jo dette utviklet seg fra spill. Jeg tror at det vi snakker om i dag er rett og slett en industrialisering. Industrien tar nytte av det som spillindustrien har finansiert.

Men Tore, dette er jo da litt av grunnlaget for denne satsingen vi skal høre om i dag.

Maritim næring og prototyping og digitalisering, det er hånd i handsket, eller? Det er søtt musikk, og det er mange som har snakket om det i mange år. Men det har ikke vært så lett å se de reelle prosjektene komme. Det har vært lansert det ene digitale tvillingprosjektet og snakket om å flytte ting opp i skyen.

Motorprodusentene har snakket om det i årvis, at vi kan overta kontrollen på motoren din. Bare vi får tilgang til måleinstrumentene om bord, så kan vi fortelle deg om tilstand på motoren, så slipper du å stoppe midt ut på havet og seile din egen sjø. Og så har jo selvsagt disse skipsimulatorene hatt nytte av den utviklingen da? Det er klart, den digitale utviklingen der er jo helt enorm.

Det går fort. Og det, Jan Børre, nå har vi innledet litt om disse teknologisprangene, men vi er vel inne på noe her, at dette er en viktig premiss for det dere leverer. Helt klart. Det er klart at det som har skjedd på spill, som du sier, der folk har gått fra... Jeg bruker ofte å si at det som har skjedd nå er jo at

disse som har suttet på gutterommene og laget monster og er fantastisk gode på dette, har nå kommet ut og møtt gråhåret folk fra næringslivet. De har møtt de ekte monsterne? De har møtt næringslivet og industrien som har sine behov, som ikke helt skjønner mulighetsrommet som ligger der. Men nå ser vi jo at det er en dreining. Vi ser at dette kommer inn og brukes i stadig flere områder innenfor industri og næringslivet.

Ja, digital tvilling er vel et sentralt begrep som blomstret for noen år siden, og som nå begynner å spre seg ganske mye.

Ja, helt klart. Og det er klart at en digital tvilling er mye mer enn bare en 3D-modell. Noen har satt likhetstreng mellom digital tvilling og en 3D-modell. Men her er nøkkelen at du må på en måte, i det ideen oppstår, så må du begynne å tenke digital tvilling. Du må legge til rette for å utvikle at du får ikke bare en 3D-modell, men at du kan ivareta det som skal skje framover i utviklingsløpet.

fra fødsel til død og end of life-over-produktet. Så det er klart at digitale tvillinger er utrolig viktige, og det vil påvirke hele utviklingssekvensen og syklusen man gjør det. Så man må faktisk endre arbeidsprosessene sine

Det er ikke nok bare å digitalisere eksisterende og gamle måter å gjøre det på, bare legge et ekstra lag på, da oppnår du ikke den gevinsten. Her må man gå tilbake på tegnebrettet og tenke annerledes i måten man gjør en utvikling. Og det er kanskje den største terskelen for å få næringslivet til å ta dette i bruk. Så når man starter på en digital, nå er det jo den digitale tvillingen som blir født først da, så må man altså tenke nytt om, man er ikke ferdig med utviklingen før man har prøvd og testet og sett hvordan disse tingene henger sammen.

Nei, helt klart ikke. Man er ikke ferdig da heller. Den skal jo leve og samle data underveis i sann tid, som Tore var inne på, med informasjon fra motoren og det du samler inn. Og føres tilbake til å kunne gjøre designet av neste generasjon enda bedre.

Du snakket om at dette er best verktøy for SMB-er, altså små og mellomstore bedrifter. De store selskapene kan kanskje gjøre mye av dette selv, de har kompetanse og de har utstyret. Men hvordan kan SMB-ene dra nytte av dette?

Ja, det er jo som du sier, de store har nok både kompetanse og verktøy og råd til å kjøpe dette. Men utstyr i dag er litt billig, for du kan gå på el-kjøp og kjøpe briller, og du kan kjøpe deg en noglunde grei PC. Men verktøyene rundt for å håndtere dette er fremdeles kostbare. Så det å kunne dele på de kostnadene, for en SMB trenger ikke nødvendigvis dette hele tiden, sånn som Rolls-Royce og Ulsten og de store,

Men det å kunne ha en felles plass å gå og dele på disse er jo helt nødvendig, slik at vi får den teknologien ut blant SMB. Og så er det jo forskjell på et digitalt monster og en digital kran. Ja da, det er mye data, strekkfasthet og slitestyrke og kvalitet som ligger i en modell i stål eller plass eller hva det måtte være.

Ja da, og du er inne på nøkkelen. Det er klart at det å få den informasjonen fra designverktøyene der du setter og lager og legger den. Punkt 1 er jo at du faktisk får den informasjonen. Den har ikke alltid vært der. De som har skjutt å tegne 2D-tegninger og G-er, de har ikke hatt den informasjonen. Men nå ser vi når vi går over inn i denne verden og får digitale tvillinger, så er det noen av de essensielle elementene som skal inn.

Men dette med å få tak i de raske mikroprosessorene og de gode VR-brillene, det koster jo ikke så mye lenger. Så det må være andre deler av det dere sitter på som er viktigst for disse bedriftene som henvender seg. Ja, og jeg vil si at det er tre ting. Det ene er kunnskapen og kompetansen om å bruke verktøy og prosessen om hvordan man kan gjøre dette godt.

Det andre er jo verktøyene i seg selv. Vi jobber jo veldig tett sammen med miljøer rundt Airbus, som har jobbet med dette i 20 år. Faktisk, de lanserte nå for kort tid sin første helikoptermodell, hvor det ikke var laget en

en mock-up, fysisk mock-up for å kunne gjøre test. All test var gjort i en digital verden. Den digitale tvillingen fikk utfolde seg før det ble gjort noe som er fysisk? Ja, den gjorde faktisk det. Det er første gangen de gjorde det, og den var det på i 20 år. Så flybransjen og bilbransjen ligger litt foran de blå næringene, som jo er det som kjerner aktiviteterne, eller kjerner grupper vi henvender oss opp med.

Men hvis Tore og Rikard og jeg nå sitter og har startet en ny blå bedrift, og vi sitter på en kjempeidé, og her trenger vi hjelp fra deg, hva gjør vi da? Ja, da tar dere jo kontakt med oss, og så vil vi kunne hjelpe dere inn i den videre prosessen, både med det å tilrettelegge for de modellene som skal brukes, kan få tilgang til vår infrastruktur, og så er vi sånn sett heldige fordi at dette er en type infrastruktur som lar seg distribuere,

Det er jo digitalt. Ja, det er jo digitalt. Hvis man holder til på Hedmarken eller Kjølefjord eller noe sånt, så kan man i prinsippet fra oss få tilsendt et mobilkit som gjør at man kan gjøre det mye nærmere der man er og bruke...

de ressursene og kunnskapen som vi har, diverse modeller og kompetanser, så kan man slippe å reise veldig langt selv. Vi må snakke litt om hvordan det her blir billigere og bedre i forhold til å sveise sammen modellen og testen i det fysiske rom som vi har gjort frem til i dag. Hva er det bedriftene vinner på å gå over til en sånn tvillingmodell?

Det man vinner er jo at man kan, vi sier gjerne, fail fast. Du kan oppdage feilene veldig tidlig, mens endringer koster lite å gjøre. Du tar kunden med deg inn og oppdager at, og kunden skjønner hva han kommer til å få, for han kan forstå det på en mye bedre måte. Og dermed så tar du og reduserer risikoen du treffer bedre med utviklingsprosessene dine, og du reduserer tid og kost på å gjøre det.

Du nevnte at du har distribuert utstyr så du kan sende kit rundt omkring. Det er klart, sitter du på Hedmarken og utvikler noe veldig havbasert, så trenger du et kit. Vanskelig å komme til havet der.

Mye særst, Torja. Det er en stor og dyp, men det er det ikke vel. 433 meter dyp, er det ikke det? Jeg har et par poser salt, hvis det går det veldig. Du, Jan Børre, jeg vet at dere sier noe om at dere har ekspertise og utstyrefasiliteter som gjør at bedriftene kan akselerere innovasjonsprosessen, og hurtighet er vel også viktig her. For det er vel ikke sånn at ideer alltid er originale.

Nei, det har du helt rett i. Det er jo det det handler om, time to market. Treffe markedet. Det har jo denne regionen vært ekstremt flink på. Innovasjonshastighet er jo det hele den maritime industrien i denne regionen er tøftet på. Vi må innovere raskt fordi vi driver ikke masse produksjon. Vi driver gjerne litt skreddersømmer, vi driver gjerne med småserieproduksjon, og da er det viktig. Da blir innovasjonselementet og utviklingsløpet desto viktigere enn å utvikle en gang for et

produkt som skal produseres i fem til ti år. Masse produsert. Nå sitter jo dere i en spesiell situasjon, og der forstår vi at det er et ferskt setup, i og med at pengene kom nå i sommer. Men av de bedriftene rundt her hvor vi sitter, hvem vil du trekke fram som har vært spesielt flinke på disse områdene?

Det er klart at de store som Rolls Royce er jo fremme og begynner å bruke, men selv de har ikke tatt dette fullt ut i bruk. Så vi ser jo at vi har litt misjonsvirksomhet å drive på med. Men vi har en 3-4 prosjekt som er veldig spennende i gang, blant annet et

om et fremtidens fiskefartøy som vi er på å jobbe med og skal få testet ut der de ikke skal fiske på de tradisjonelle arterne, men må fiske helt annerledes. Så det er ikke bare fartøy, det er fiskemetodikken også? Fiskemetodikken eller redskapet, hvordan du tar dette ombord i båten.

og ser på hvilke konsekvenser det får for de som er på dekk. Nå ser du at du ikke har tatt noen flere retorer snart, ikke å sitte stille. Nei. Dette her har jeg lyst til å være med på. Skulle jeg vært ung gutt, så hadde jeg kommet rett ut av skolen, nær gutterommet mitt, med blodmonster egne bak meg. Nei, en propeller er ikke bare en propeller, har jeg også skjønt. Det er mye innovasjon. Ja, og jeg tror at denne type verktøy har en helt utrolig...

nytte for de som sitter og jobber med små marginer og små justeringer som skal til på et lite element inne på et stort fartøy for eksempel og du gjør de feilene der før du kommer ut i den virkelige verden det er klart det er mye å spare men du nevnte det med hvordan skal Norge klare å vinne i kompetansestiden med det store utlandet hvilke fortiden er det vi her har i Norge som gjør at katapulten kan gjøre en virkelig nytte for seg

Når det gjelder katapultene som er basert på å bruke disse fremvoksende, nye teknologiene, så er det klart at vi i Norge har en høy kompetent befolkning i forhold til veldig mange andre som vi konkurrerer med, spesielt innenfor skipsbygging. Da må vi ta Asien.

Det at vi kan bruke disse teknologiene med mennesker som har høy kunnskapsnivå og høy forståelse for kvalitet og selvstendighet, det betyr at vi kan utnytte dette verktøyet. Men det er et vindu. De andre kommer halshåndes bak oss, og det er jo ekstremt viktig at vi bruker det mulighetsrommet som vi har nå de nærmeste årene. Eller så kommer store kinesiske og koranske aktører til å ta oss igjen og faktisk gå forbi oss innen det.

Jan Bøhre-Ryddingen, vi må gå innenfor landing her. Du hadde et par hovedbudskap, du var inne på ett av dem nå, men du var veldig opptatt av at det ikke bare var snakk om å bruke gamle arbeidsmåter. Er vi flinke nok til å forny oss?

Spør du meg, så svarer jeg nei. Vi er ikke flinke nok, vi er ikke raske nok, selv om vi er blant de bedre. Men likevel så tror jeg vi må ta tak i oss selv og bli enda flinkere til å utnytte disse mulighetene. For det går bare raskere. Det som ikke var så tidskritisk for 20 år siden, er nå plutselig blitt tidskritisk. Og du klarer det.

Og det er her dere kommer inn og kan hjelpe bedriftene? Det er her vi kommer inn og kan hjelpe til, slik at man tar ned utviklingstiden og treffer markedet bedre enn man gjorde.

Jan Bøhr-Ryddingen, takk. Dette er jo spennende, og jeg tror Tore og Rikard, vi må jo få med oss de fire andre stedene. Det må vi, definitivt. Så får vi legge til litt reklame på slutten, at det er SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet som står bak dette her. Det er jo mye snakk om virkemiddelapparat, Jan Bøhr, så det er jo viktig å få frem at de kjører på med nye ting også.

Det har jeg sagt. De har samarbeidet om dette, og det har vært utrolig viktig for norsk industri. Takk, takk.

Nevnt i episoden

Norsk Katapultsenter

Et nasjonalt senter for testing og bruk av digitale tvillinger, DigiCat, ligger i Ålesund.

DigiCat

Et nasjonalt senter for testing og bruk av digitale tvillinger, DigiCat, ligger i Ålesund.

Ålesund kunnskapspark

Et sted hvor DigiCat ligger.

Digital tvilling

En virtuell modell av et produkt som brukes for å teste og forbedre design før fysisk produksjon.

Consumer Electronics Show (CES)

En stor teknologi messe der Intel presenterte nye prosessorer.

Intel

Et selskap som lager prosessorer.

VR-briller

En type briller som brukes for å se og interagere med virtuelle miljøer.

Airbus

Et selskap som har jobbet med digitale tvillinger i 20 år.

Rolls-Royce

Et stort selskap som bruker digitale tvillinger, men ikke fullt ut.

Ulsten

Et stort selskap nevnt sammen med Rolls-Royce.

SIVA

En organisasjon som støtter innovasjon og næringsutvikling, en av aktørene bak DigiCat.

Innovasjon Norge

En organisasjon som støtter innovasjon og næringsutvikling, en av aktørene bak DigiCat.

Forskningsrådet

En organisasjon som støtter forskning og innovasjon, en av aktørene bak DigiCat.

Manufacturing Technology

Et annet Katapultsenter nevnt i podcasten, ligger på Røyfoss.

Røyfoss

Sted hvor Manufacturing Technology-katapulten ligger.

Future Materials

Et annet Katapultsenter nevnt i podcasten, ligger i Kristiansand.

Kristiansand

Sted hvor Future Materials-katapulten ligger.

Sørlandet

Sted hvor Future Materials-katapulten ligger.

TVN.no

En nettside der TV Maritim er lansert.

TV Maritim

En seksjon på TVN.no med fokus på maritim næring.

Hedmarken

Et sted i Norge nevnt som et eksempel på et område der DigiCat kan distribuere utstyr.

Kjølefjord

Et sted i Norge nevnt som et eksempel på et område der DigiCat kan distribuere utstyr.

Torja

Et sted i Norge nevnt i en anekdote om havdyp.

Asia

Et område nevnt som en konkurrent til Norge innen skipsbygging.

Kina

Et land nevnt som en konkurrent til Norge innen skipsbygging.

Korea

Et land nevnt som en konkurrent til Norge innen skipsbygging.

Deltakere

Host

Odd-Rikard Valmått

Host

Jan Moberg

Guest

Tore Stensvold

Guest

Jan Børre Ryddingen

Sponsorer

SIVA

Innovasjon Norge

Forskningsrådet

Lignende

5/25/2017

Teknisk sett

Episode 71 - Digital Norway og Toppindustrisenteret

Hvordan skal små og mellomstore bedrifter i Norge kunne takle og ikke minst være i forkant av digitaliseringsrevolusjonen vi er midt inne i? Digital Norway og Toppindustrisenteret vil nå kunne hjelpe til - Digital Norway som et nettverk av bedrifter, og Toppindustrisenteret som et solid nav i midten. Vi har fått med oss styreleder Walter Qvam i ukens podcast, som kan fortelle mer om initiativet og de første tjenestene som tilbys.

Se mer

8/22/2019

Teknisk sett

Episode 216 - Sesam med samlemani

Konsulentselskapet Bouvet har gjennom mange år utviklet en dataplattform for å samle inn, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre data. Å gjøre dette med ekstremt store datamengder er ikke en jobb for mennesker lenger. Det trengs kunstig intelligens (AI) og maskinlæring, og begge må være av den smarte sorten. Dette er en formidabel ryddejobb. Dette er oppgaver som løser oppgaver for flere enn Bouvet. Derfor har de skilt ut plattformen i selskapet Sesam. Dette selskapet har oppgaver for Hafslund, Avinor, Aker Solution og andre. I dag snakker vi med Sesamsjef Axel Borge.

Se mer

4/19/2018

Teknisk sett

Episode 119 - Kongsberg jakter på gull i egne data

Industrien har veldig mye å hente på å grave etter kunnskap i data de allerede har. Her ligger så å si digitalt gull som kan brukes på en lang rekke områder. Få har sett dette tydeligere enn Kongsberggruppen, og de har tatt konsekvensen av det. Kongsberg Digital ledes av erfarne Hege Skryseth, og har over 500 ansatte. De skal sørge for at data som før har vært gråstein kan bearbeides til edle resultater. Kongsberggruppen har store behov på sine egne store områder, som maritim, olje og gass og vind på land og til havs. Nå skal alle installasjoner få sin egne digitale tvilling. En modell som har alle data fra sitt fysiske søsken, og som representerer den i datasenteret. Det er det Hege kaller den statiske digitale tvillingen. Den dynamiske sådanne har også alle arbeidsprosesser i modellen, og da kan den utvikles til en mye mer autonom variant som kan bli til noe vi i dag gjerne omtaler som selvkjørende. Kongsberg Digital er allerede i gang med slike dynamiske tvillinger for å bedre kunne drive vindkraft og å kunne flytte prosesser fra plattform til landbaserte kontrollrom, eller la de drifte seg helt selv. Hør Hege forklare.

Se mer

11/8/2019

Teknisk sett

Episode 230 - Fiberdronningen bak Lyses formidable suksess

Hvis noen skal få royal tittel for utrulling av bredbånd i Norge, må det være konserndirektør for tele i Lyse-konsernet, Toril Nag. Hun har blitt kalt både fiberdronning og fiberambassadør for sin rolle som drivkraft bak Lyses formidable suksess, som folk flest kjenner gjennom Altibox. Å legge fiber inn i huset til folk fremsto nesten som galskap for 15 år siden. Ingen tenkte på at vi en dag ville strømme TV til alle husstander. Så gikk det også langt bedre enn selv Nag hadde håpet på. Nå er hele 530 000 husstander i Norge koblet til. I mellomtiden har også konkurrentene oppfattet at fiber er tingen. Vi snakket med Nag på Inside Telecom-konferansen.

Se mer

2/17/2022

Teknisk sett

Episode 411 – Digitale tvillinger befolker industrien

Vi snakker med teknisk direktør Johannes Storvik i Technia.

Se mer

9/16/2021

Teknisk sett

Episode 378 - De var med å etablere Oslo som verdens videonavle

For sin innsats med å etablere og drive Tandberg til den ledende videokonferanseleverandøren i verden i 2010 er Jan Chr. Opsahl, Bengt Thuresson og Ralph Høibakk tildelt NTVAs – Norges Tekniske Vitenskapsakademi, ærespris for 2021. Vi har snakket med de tre prisvinnerne om den fantastiske historien som førte fram til det vi i dag omtaler som Video Valley.

Se mer

5/2/2019

Teknisk sett

Episode 191 - Han overtar roret i Innovasjon Norge

Håkon Haugli forlater NHO-systemet og Abelia for å overta rollen som toppsjef i Innovasjon Norge. Vi ønsker ham, og hans utrettelige teknologientusiasme, velkommen. Ikke minst fordi han brenner for nyskapning og gründerskap som Norge trenger etter tiår med oljedominans. I dag snakker vi med den nye toppsjefen som overtar 15. mai.

Se mer

1/2/2020

Teknisk sett

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss veldig mye mer. Når vi om ti år skal se tilbake til 2020 ut utviklingen som skjedde fram til 2030 er det kanskje ikke mekanikken og elektronikken som vil slå oss som tiårets store endringskraft. Biologien vil kanskje ha inntatt førsteplassen. Oppdagelsen av Crisper/Cas9 kan revolusjonere alt fra medisin til matproduksjon og miljø. Men, som alltid, både som problemløser og problemskaper.

Se mer

Laster