Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er som sett vanlig her i studio med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan! Hei Odd-Rikard. Nok en gang skal vi innom et meget aktuelt tema på energisiden. Bruker du mye gass gjennom året?
Ekstremt lite. Jeg tror ikke jeg bruker gass helt tatt. Det er sjelden du har så lang kunstpause før du svarer. Nei, jo, jeg griller jo på gass om sommeren, Jan. Ja, det vet jeg at du gjør. Jeg gruer meg til sommeren. Det blir sikkert en dyr bif. Men det er mye bra kjøtt som blir ødelagt der, eller er du god på grillen? Nei, jeg er ikke god på grillen. Nei, men altså Europa, du bidrar jo litt da, men Europa er jo i... Gassnød. Gassnød, ja.
Og det ønsker vi å snakke mer om, og der har vi fått inn i studio i dag en ekte gassanalytiker fra Ryvstad Energi.
nemlig Nicoline Bromander, velkommen. Tusen takk. Vi må også legge til at du har en master i geologi da. Ja. Og så vet jeg at Oddrik har veldig lyst til å begynne å snakke om bergart og sånt, men det får vi hente til en annen gang. Vi får utsette det til neste gang. Vi vet hvor gassen kommer fra. Det får være gass nå. Og da bare tenker jeg sånn, før vi går inn på dette med pris og sånn, å tegne litt markedet.
Jeg skjønner det at Europa som sånn, enten er egenprodusert eller den importen vi snakker om, mye fra Russland, så er det store markeder for Europa. Det er 500 milliarder kubikmeter per år. Ja, det stemmer. I 2021. Hvis vi så på året 2021, så var det rett i overkant av 500 milliarder, BCM som vi kaller det da. Billion cubic meters. Yes, på engelsk. Ja.
Og da er jo første spørsmålet, som Odd-Rikard er nysgjerrig på, er av de 500, hvor mye er det Russland bidrar med? Ja, og det er jo farlig mye, det er veldig mye. Det er hele, ca. 30-40 prosent. Av de 500? Ja. Så du snakker om 150-200? 155. Akkurat. Bcm.
Og det står i fare for å bli klippt av enten fra oss eller fra de. Ja, så måtte vi gitt den situasjonen vi er i nå med krigen i Ukraina, så har det på en måte enda ikke kommet noen saksjoner fra EU-siden når det gjelder energi, gass.
Så vi kan stå i fare for at EU setter sanksjoner mot Russland, eller motsatt, at Putin og Russland setter sanksjoner mot Europa. Og så vil det bli dramatisk. Det er jo en sprø situasjon. Her kriger de i Europa, så går gassleveransene som vanlig. Det er helt vilt. De har vel faktisk gått opp, har de ikke?
Ja, vi har jo på en måte sett det siste halvåret da. Hvis man starter fra i høst, så har man jo sett at russiske volymer inn til Europa har startet å synke. Spesielt inn mot juletider. Og så så man plutselig, når det faktisk ble en innovasjon, at Russland økte volymene sine.
For det er jo en måte å få penger på. Men Nikoline, vi må ta dette bildet videre, fordi Norge er også en del av disse 500 BCM-ene. Hvor mye? Hvis vi tenker på den produksjonen, europeisk produksjon, står for ca. 40% av etterspørselen i Europa. Hvordan står Norge for ca. 7% av dette?
av den totale ettersparsjonen. Rundt 100 Bcm. Ja, så vi er såpass store. Russland er 155 og vi er 100. Ja. Altså Russland av det de eksporterer til oss. Og så har du nasjoner som Nederland og UK. Ja, det stemmer. Nederland...
har jo, hvis det er produksjon i Nederland, har jo falt de siste årene, og kommer til å fortsette å falle i tiden fremover. Vi ser ikke så mye oppside der. Det store gassfeltet Grøningenfeltet,
på grunn av blant annet jordskjelv, så var det bestemt for å kutte gassproduksjon der. Samme med UK, på grunn av modenhet på sokkelen, så vil vi heller ikke se så mye økt gassproduksjon der. Men de kan vel kanskje presse det opp litt i en periode? Ja, man ser jo at det har mye med politikk å gjøre dette her, og så ser man i den krisesituasjonen vi er i, så prøver alle europeiske land å gjøre alt de kan for å
minke den avhengigheten av Russland. Vi trenger jo ikke gå inn på spesifikke tal, men både Nederland og UK samlet er jo mye mindre enn norsk produksjon. Ja. Men det som er interessant da, Nicoline, gassprisene begynte jo, altså de var skyhøye før det ble krig i Ukraina.
Hva er dette kompliserte bildet som gjorde at dette gikk til hymmels? Ja, gassprisene som du sier har vært høye før denne krisen startet. Og hvis man skal forstå det så må man gå et år tilbake i tid. I fjor vinter så var det en kald vinter. Det var høy etterspørsel både i Europa og i Asia.
Og i Europa i sommer så hadde vi en sommer som var varm, det var tørt, det var lite vann. Som førte da til høy hjertespørsel, også gjennom sommeren. Og det førte til, vi har jo gasslagre, og det førte til kraftig trekk i gasslagrene. Og da etter sommeren så vi at
Russiske volymer startet å minke, som fortet til høy ettersparsjøl, og minking av russiske volymer førte til høyere priser. Her ble jo russerne beskyldt for å holde igjen bevisst. Det kan jo vise seg at det her har vært en langsiktig plan. Det hadde en grunn, ja. Ingen tvil om det.
Men hva er løsningen nå da? Nå er det jo som du sier at nå har faktisk Russland økt eksporten til Europa på gass, men det er svært uoversiktlig, og hvis
russisk produksjon enten blir sanksjonert eller de stopper den til Europa, så mangler vi en tredjedel av forbruket. Vi gjør det. Og som man har hørt i media også, så prøver EU-kommisjonen og alle land i Europa, blant annet Tyskland, som er veldig avhengig av russisk gass, å gjøre at de kan legge frem planer. EU la frem at de skal kutte
En tredjedel av gassetilsforskjellen fra Rusland i løpet av året som kommer. Altså bare å bruke mindre gass? Ja, det er en del av det store bildet. Så da må man på en måte gjøre alt man kan. Og det innebærer jo at man for det første må øke
LNG, altså flytende gass, må øke mengden av LNG inn til Europa. Ja, for den kan du få fra verdensmarkedet, og ikke via rør fra Russland. Ja, så da må på en måte Europa ut og konkurrere med verdensmarkedet, med Asia blant annet.
Asia trenger også masse grann. Sånn som hvis man ser på de siste ukene, spesielt fra juletider og frem til nå, så har USA vært den største eksportøren av LNG inn til Europa. Men ikke sant? Asia vil jo også ha LNG av USA.
Så her må vi inn og konkurrere, og det kan koste. Og så er det en utfordring da, at tyskerne har jo ikke mottaksanlegg for LNG i stor nok grad til deres datter. Ja, så i Rysda har vi jo regnet på hvordan vi kan klare oss uten russisk gass. Og det innebærer at vi må øke LNG-importen med 70 bcm.
Ja, det er betydelig. Og det har jo også sine utfordringer. For det første, som du nevnte, det er jo da importkapasiteten i Vesteuropa. Men igjen så har vi jo prøvd å komme på løsninger. Syfskland for eksempel har jo kommet med at de skal bygge to nye LNG-importterminaler, Vilhelmshaven og Brunnsbutter LNG.
Men igjen, infrastruktur vi på en måte godkjenner i dag, det vil ta noen år. Det er ikke ferdig til oktober. Det er ikke bare å koble båten til røret. Gassen er jo kjempekall. Men vi må også stille spørsmålet som jo har vært oppe her. Norge har jo vært en stabil partner for Europa under hele gass. Ja.
Men det er ikke bare for oss her i Norge heller å få mer gass ned til kontinentet via rødledningene våre. Nei, det stemmer. Selv om året 2021 var preget av mye vedlikehold, blant annet på Melkeøya, gass fra Snøvittfeltet,
så er det også en kapasitet vi har i rødledningene. Så det hjelper på en måte ikke hvor mye vi produserer. Det er en makskapasitet på rødledningene. Ja, riktig. Distribusjonen er en flaskehals ned til Europa. Og så ser vi at i årene som kommer, 2022-2023, så skal norsk produksjon øke litt. Men etter 2020-2022
2027, så vil det gradvis dale nedover. Ja, så da er det litt sånn at vi kunne planlagt større rør ned til Europa, men det vil jo kun ha hatt betydning for noen år, fordi reservene våre vil falle. Ja, det stemmer. Men hva skal vi gjøre da? Jeg har skjønt at det er noen ledninger sør i Middelhavet som kanskje kan komme til hjelp. Ja, ikke sant? Når man ser på
Hvordan Europa kan bli reddet av dette her? Produksjonen i Europa kan ikke redde oss, men det er små ting. For eksempel hvis man ser på Ibera, Spania og Portugal, det er ganske isolert fra det europeiske markedet, siden de har hele syv LNG-importterminaler. Og i tillegg så får jo da
Spania, de får gass fra Afrika, fra Algeri. Fra Algeri inn til Spania så går det to rørledninger. En direkte fra Algeri inn til Spania, og en som går gjennom Marokko. Den gassrørledningen som gikk gjennom Marokko, den kontrakten er utløpt på grunn av konflikt. Og ja, der finnes det en kapasitet på hele rundt ti, nei, man kan si maks
9 bcm da. Så på en måte gitt den krisen vi er i, så kan for eksempel en restart av den kontrakten hjelpe å løse litt da. Vi er jo nysgjerrige her, Nicolino, på gjør dere noe analyse på hva som kan gjøres på forbrukssiden? Altså 500 bcm, er det noen mulighet å få det ned i, altså hva skal til for å få ned forbruket da?
Fordi her hjemme så har vi jo hatt høy strømpris, og på slutten av fjoråret så var jo strømprisen rekordhøy, men likevel så vi ikke noen stor nedgang i forbruket hos forbruker. Er det det bildet vi ser i Europa, at folk fortsatt vil bruke like mye? Ja, altså, det er
Man må da se på hva blir realiteten her. Hvis Europa skal bli uavhengig av russisk gass, så er vi nødt til å ha det som heter demand destruction. At man kutter forbruket sitt. Og vi har jo da sett at hvis vi skal klare det, så må vi kutte 30 bcm i industrisektoren. Så det er den som ryker først. Hva betyr det? Det betyr at de bruker mer kull, ja. Blant annet. Ja.
Bruk av mer kull. Og også at man ser at man eventuelt må flytte noen industrier ut av Europa. Ja, riktig. Og så er det jo, vi som forbrukere hjemme, må jo forvente å skru ned temperaturen når vinteren kommer. Ikke skru på aircondition når sommeren kommer. Ta opp sånn ekstrikens hjemme.
Kommer du til å høre tyskere som hakker tenner når de snakker og drikker artelvinteren? Vi vil jo merke det på prisene. Hva er beste spådom langsiktig her nå? Nå er jo gassprisen på rundt underkant av 30 dollar per mm BTU da.
Og vi vil se et høyt nivå gjennom hele året. Men vi kan ikke snakke om dette uten å nevne Nord Stream 2. Fordi tyskerne hadde jo egentlig planlagt den, at de skulle få enda mer gass fra Russland. Det lå i planene, og da blir det jo ekstra vanskelig å gå på en ny plan. Men...
Den er altså foreløpig stoppet. Altså ikke godkjent, er det sånn? Den er ferdig bygget. Så Nord Stream 2 har vært klar en stund. Den er helt klar. Teknisk gass har strømmet gjennom. Det eneste de mangler, det er en formell godkjenning fra EU og fra Tyskland. Og så måtte de da flytte mennesker og hovedkontoret inn til Tyskland. Og den har en kapasitet på hele 55 bcm. Oi! Ja.
Da ville Russland eventuelt gått opp fra 155 til over 200. Ja, og Russland har også sagt, når vi ser i høst, så har Russland sagt at
Vi vil ikke sende noe mer gass før denne rødlønningen blir godkjent. Så det er jo veldig viktig for Russland, for inntektene, at denne rødlønningen blir godkjent. Og spesielt nå. Og spesielt nå. Men det er jo dette som er sprøtt da. Nå virker det som om spesielt Putin er såret over at den ikke blir godkjent, enn da han går til angripp på våre venner i Ukraina. Det er jo... Så akkurat den Nord Stream 2, den...
tenker vi ikke så mye på akkurat nå. Hva er de andre utsatte rørforbindelsene da? Utsatte... Nordsjøen 2 er ikke i drift, men sårbare i forhold til krigen. Ja, ja, ja.
Først og fremst er det en tredjedel av de russiske volymene som går via rør inn til Europa. Det går gjennom Ukraina. Så den er åpenbart den mest sårbare. Det går fortsatt gass gjennom denne rødledningen, men nå er det jo en krig og gassinfrastruktur kan bli ødelagt.
Så det er åpenbart den mest sårbare. Og det er også Østeuropa som var mest sårbar for kutt i russisk gass. For de har ikke tilgang på de samme for eksempel LNG-terminalene langs kysten som Vesteuropa har.
Og det er jo her og det er jo her at Frankrike kan seile videre på sin kjernekraft. Ja, så de har gjort et godt valg i sin tid når de valgte å ikke avslutte kjernekraft. Ja, flere burde ha tenkt på det, og spesielt tyskerne viser det også. Det er jo helt spøtt at de legger ned kjernekraften nå. Så Tyskland jobber veldig hardt akkurat nå for å prøve å finne løsninger.
For de er et av de landene i Europa som har mest avhengig av russisk gass. Ja, det de må gjøre. De får jo omtrent 50 prosent av gassen sin fra Russland gjennom Nord Stream 1. Hvis vi ser på hva dette betyr for det grønne skiftet. Nå har vi jo alle glemt blått, hydrogen og sånne ting i noen år kanskje, men de må jo speede opp nå.
Vind og sol og kjernekraft. Ja, så akkurat dette med gass i Europa. Og vi kommer til å jobbe og gjøre alt vi kan for å bli mindre avhengig. Og det vil jo føre til at du øker farten på det grønne skiftet.
mer investeringer på grunn av teknologier. Men spørsmålet går jo fort nok da. Ja, så vi må... Sånn skiftet tar jo gjerne ti år siden, så det skulle jeg helst hatt det neste år. Ja, men det holder jo, eller du er på gang hvis tyskerne revurderer litt kjernekraftstrategien sin, så... Ja da, men de burde jo helst bygge nye kjernekrafter, ikke sant? Ja, selvfølgelig.
Det tar det. Vi er på overtid. Her er det utrolig mange spennende spørsmål. Nå får vi håpe at det skjer noe avklaring mellom Russland og Ukraina som gjør at elendigheten avtar. Da vil også dette bety noe for markedet. Absolutt. Da må vi høre mer om dette, Nicolene. Det var utrolig interessant. Takk til deg, gassanalytiker i Rysda Energi.
Takk til Odd-Rikard Wallmoth og vår produsent Sebastian Hagemå. Mitt navn er Jan Moberg.