1/23/2020

Episode 248 - Hva kan du gjøre selv i strømnettet?

I denne episoden av Teknisk Sett diskuterer Jan Moberg og Odd-Rikard Wallenvoldt hva folk har lov til å gjøre selv i strømnettet, sammen med lederen av det lokale eltilsynet fra Havslund Nett, Frode Remvang. De ser på hvilke oppgaver som er tillatt, hvilke som er ulovlige, og hva som er farlig. De diskuterer også utfordringer med elbillading og jordfeil, og Remvang forklarer hvordan eltilsynet jobber med å kontrollere elektroinstallasjoner og bekjempe arbeidskriminalitet.

00:00

Podcasten diskuterer farene ved å bruke elektrisk utstyr uten tillatelse, samt hva man faktisk har lov til å gjøre selv hjemme.

11:24

Eldre hus følger andre regler ved kontroller, og jordfeil er et vanlig problem, spesielt med økning i elbilladere.

Transkript

Ikke skru kontakten av engen og løsne de lederne som er skrudd fast i stikkontakten. Det kan jo være farlig. Da må man frakoble anlegget og sjekke at det ikke er spenning på anlegget. Da er man inne på elektrikernes område med en gang.

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her som vanlig med Odd-Rikard Wallenvoldt. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Du, i stedet for å ta utgangspunkt i denne lista av dine favoritttemaene, tenkte jeg at vi kunne ta utgangspunkt i den lista av alt du burde slutte å gjøre. Ja.

Det er veldig langt, ja. Du er sikkert ikke alene om den, altså. Men spiser mindre på topp, tenker jeg. Ja, den er jo velkjent for oss som kjenner deg, men det er en del andre ting også. Det er mange som er skyldige i det jeg tenkte vi skulle snakke om i dag. Ja, da.

Det er mange som kommer til å få dårlig samvittighet som vi hører på nå. Ja, fordi når jeg går rundt på disse byggvarubutikkene, eller Klaas Olsson, eller hvor som helst, så kan jeg jo få kjøpt alt mulig av sånn el-utstyr for å montere hjemme. Ja, altså alt som er ulovlig ligger jo der og frister, ikke sant? Og det er ikke bare el, rødder, eller det gjelder, og sånn. Vi har ikke lov til å installere det, jeg vil si. Ja, for du har jo satt opp noen...

stikkontakter og lagt litt strøm? Jeg tror jeg begynte som 14-åring hjemme hos mor og faren min. Det første jeg husker hvor jeg virkelig bomma, det var når jeg skulle sette opp en rekke med farget lys. Ja, for det måtte du jo ha. Det måtte jeg ha på rommet mitt, ikke sant? Og det er seriekobler. Og da lærte jeg forskjellen på seriekobling og parallellkobling. For jeg skjønte jo ikke hvorfor det her ikke virket. Nei. Men etter hvert klarte jeg å parallellkoble der, og da virket det.

Det var lyst, det var ganske hardt, men det virket. Det skulle vi gjerne sett, men vi må jo få et svar på dette her. Hvorfor er alt dette tilgjengelig for oss når vi ikke har lov til å bruke det? Og selv om du sikkert er en veldig god elektroinstallatør, så har du jo ikke lov, selv du. Nei. For det er jo egentlig ikke autorisert.

Jeg prøvde å bli det en gang, men det gikk ikke. Men vi har fått tak i leder av det lokale eltylsynt fra Havslund Nett, Frode Remban. Velkommen. Takk. Du hører vi legger kortene på bordet og innser at her har vi drevet med noe vi ikke skulle. Ja, det er fint at man erkjenner det. Men vi må få svar. Hvorfor er alt dette tilgjengelig for oss da? Ja, det er jo ikke sånn at vi har fått tak i leder av det lokale eltylsynt fra Havslund Nett.

Det skjedde en endring gjennom EU-reglene som tilgjengeliggjorde alt elektromateriell åpent i markedet for alle. Tidligere var det ikke sånn. Da var det forholdsvis de autoriserte installatørene, som det ble kalt den gangen, som hadde tilgang til å kjøpe den type materiell i et såkalt proffmarked. Det husker vi også, hadde vi hørt. Ja, da kjente jeg mye både rørlegger og elektrofolk.

Men hva skjer nå da? Er det mer bruk av det? Nå ligger du jo inne på alle disse byggvarhusene. Det kan jo være brytere, jordfeilværen, det er spesielt varmekabler. Skal du bygge om balet ditt, så er du ute for å sete nye fliser, og da ligger varmekablene ved siden av. Men det er jo sånn at

Disse varmekablene må monteres av en godkjent elektriker gjennom en godkjent elektrovirksomhet. Det kan man ikke legge selv ned i støpen, og man kan heller ikke tilkoble det til strømmen hjemme. Likevel er dette lengelig. Du blir fristet til å bygge stadig nye varmekableguld, hadde du ikke hørt? Ja, jeg tror det er veldig mange som sitter nå og hører på og rødmer av seg.

Mye syndere her ute. Ja, vi opplever jo at det er litt av hvert når vi er ute på tilsyn. Det tenker jeg. Men før vi kommer dit, Frodo, for vi må snakke litt om den virksomheten dere gjør også. Hva er det egentlig vi har lov til å gjøre hjemme?

Eller gjøre selv, for å si det sånn. Det er litt, men det er ikke veldig mye. Man kan skifte brytre og støpser på bevegelige ledninger på lampetter. Man kan skifte panelommer på vegg hvis det er bevegelig ledning på panelommer. Til et stikkontakt.

Og så kan man ta av dekslene på stikkontakter og brytre. Det er jo vanlig at man gjør hvis man skal pusse opp med alle vegger og så videre. Så det kan man gjøre. Men man kan ikke skru kontakten av veggen og løsne de lederne som er skrudd fast i stikkontakten. Det kan jo være farlig. Da må man frakoble anlegget og sjekke at det ikke er spenning på anlegget. Da er man inne på elektrikernes område med en gang. Så det må man holde søvn av.

Det er jo skuffende lite da. Dette var nesten ingenting. Ja, det er ikke så mye man kan gjøre igjen.

Så kan man jo henge opp taklampene med faste punkter med kroker som henger i taket. Det er jo også noe man kan gjøre. Med sukkerbitter og sånn? Med sukkerbitter og liknende. Men da må du inn på det faste anlegget. Ja, det henger jo som regel ledere der med en sukkerbit, og den kan man skru på. Men er det faste tilkoblinger hvor man da kan skru av det man definerer som fast installasjon, PR-kabler og liknende, så må man la elektrikeren gjøre det. Men er det sånne snappkoblinger, 13

for at du skal kunne putte bevegelig ledning fra lampetten inn i takpunktet, så er det mulig å gjøre det selv.

Du angrer litt på at du inviterte Frode hit nå. Ja, det var lite. Hva skal du gjøre i mørketiden nå? Nei, det lurer jeg jo på. Det beste er å bruke elektriket i det meste. Vi har vel skjønt det for en tid siden. Men Frode Remvang, du må fortelle oss litt om hva dere jobber med i det lokale utbygget.

Hvordan går dette for seg, og hvor ofte kan vi påregne å få en kontroll? Vi er jo en egen avdeling i nettselskapet, og alle nettselskaper i landet har et lokalt nettselskap. Det er man pålagt gjennom konstruksjonen man har fått, og etablerer en egen enhet i nettselskapet som skal følge opp og føre tilsynskontroll med private boliger, og følge opp elektrikerne og elektrovirksomhetene som jobber der ute.

For det er jo direktoratet for sammensittelsesikkerhet og beredskap, DSB, som er den faglige myndigheten som følger opp det lokale el-tilsyn, DLE som vi kaller det. Og vi får våre instrukser fra de og lager en tilsynsplan hvert år som da omfatter de oppgavene vi skal gjennomføre årlig. Og i vårt område så gjennomfører vi ca. 43 000 anleggskontroller

og 5 000 virksomhetskontroller hvert år. Altså 50 000? Ja, nesten 50 000 kontroller. Og i tillegg til det så har vi forebyggende helse- og kriseninformasjon til bransjen, skoleverket og andre målgrupper i samfunnet.

Vi har markedskontroll. Det er mye elektroprodukter som importeres fra utlandet. Vi har samarbeid med tålmyndigheter. Vi har oppsøkende virksomhet i forretninger og importledde. Vi kontrollerer dokumentasjon på elektroprodukter og har mulighet for å ta produkter ut av markedet hvis vi anser det som sånn. Elektroprodukter som?

Ja, det kan være alt mulig. Vi tar stikkprøvekontroller i butikksjedene hvis vi mener at det er berettiget, og så får vi disse kontrollert på laboratoriet. Men dere får oppgaver som kan endre seg gjennom tid, det skjønner jeg, men det høres jo ganske dynamisk ut likevel, at DSB kommer med nye oppgaver til dere. Ja, det er

Instruksen er veldig lik fra år til år. Det er ikke radikale endringer fra hvert år, men porteføljen med kontroller har vi hvert år. Men samtidig har vi fått en litt større fleksibilitet, hvor vi kan

På egen risikovurdering vurderer og omprioriterer noen midler. Blant annet rundt arbeidskriminalitet, som da er et problem i samfunnet, så har vi valgt å omprioritere fra noen færre kontroller til mer oppmerksomhet og ressursbruk rundt arbeidskriminalitet. Vi ser jo det at det er mange som opererer i markedet som da ikke er kvalifisert.

De utgir seg for elektrikere? De utgir seg for elektrikere. De håndterer alt fra A til Å innenfor byggevirksomhet. Vi kontrollerer disse anleggene, og vi har også oppsøkende virksomhet mot byggeplasser blant annet, for å fange opp noe av dette her.

så får vi bekymringsmeldinger, vi følger opp de, og den type virksomhet medfører ofte litt mer dyptgående etterforskning og oppfølging, og de krever litt mer ressurser enn en ordinær kontroll av en lovlig virksomhet. For vi skal kontrollere de lovlige virksomhetene nå, hvert tredje og femte år,

så gjennomfører vi systemrevisjon av alle elektrovirksomhetene i området. Så det er jo den ene innfallsvinkelen. Det andre er når dere kommer på besøk hjem til folk i boliger eller næringsbygd. Ja. Hvor ofte kan vi påregne å få kontroll?

Vanligvis innenfor instruksen så har det vært rundt 20 år i en ordinær boligkontroll. Men samtidig så jobbes det i bransjen nå om å legge til grunn en del andre risikokriterier for å se om man skal gjøre det hyppigere eller velge andre objekter å kontrollere som er mer nødvendige utenfor en total risikovurdering. Men års

Det ligger i bunn som en av flere kriterier. Hvilke andre kriterier? Det kan være type bygningsmasse, er det trehusbefagelse, er de verneverdige og så videre. Så har man i utgangspunkt en risikogruppering allerede når man lager en tilsynsplan. For eksempel forsamlingslokaler, sykehus, de skal kontrolleres hvert femte år.

I motsetning til hytter som har vært tredjeft år. Så det går litt på typen bruk, hvor eksponert bygningsmassen er for borgerne, og så videre. Når du snakker om en bil, en bil som er riktig gammel, den har du lov til å kjøre uten sikkerhetsbelter, for den var ikke registrert. Men er det sånn med boliger også?

Jeg har et hus fra 1932. Har det andre regler enn hus i dag? Ja, det er riktig. Når vi gjennomfører våre kontroller, så må vi forholde oss til de reglene som vi har hatt på byggetidspunktet.

Det gjør det litt utfordrende for kontrolløren, for han kan gå fra en kontroll på et bygg som er 60 år gammelt, til en nyanlengdskontroll på et bygg som knapt er helt ferdig. Imellom der er det ganske mange regler som har vært justert. Eller til og med en blanding. Eller en blanding. Det kan være gammelt og nytt i samme bygg, ved et påbygg for eksempel.

Men Frodo, vi må spørre deg nå om det er en toppliste over ting som er feil. Er det gjentagende ting? Er det noe vi bør være veldig oppmerksomme på? Ja, det er noen ting. Vi opplever ofte varmekabler som det er jordfeil på. Det kan ha sin årsak i det vi var inne på før, at det er noen som har lagt dette selv, eller at det faktisk er...

At man har vært uvårende i prosessen når man støper, for eksempel. Det kan gjøre at man ødeler kablene over tid. Så det er en type feil som vi opplever. Så er det jordfeil generelt. Det er jo en sak som oppstår inni IT-nett. I dag behandler vi rundt 3000 jordfeil.

Det vil jo bare øke i omfang, for nå tar man i bruk en ny teknologi. Disse nye AMS-målene som alle har fått, de gjør jo at vi nå har jobbet en del med teknologien slik at man kan få avdekket hvilken bolig og hvilken målepunkt det oppstår jofeil.

Det kan man gjøre via systemene. Akkurat, så nå kommer litt varsling rett inn? Man får det gjennom internett og softwaren, fremfor at man manuelt må gå ut og søke på den enkelte trafostasjonen som kunde tilknyttet. Det gjør at man nå, om ikke så altfor lenge, får i gang et system som viser deg momentant for alle målepunkter, det vil si alle 740 000 kunder, hvor det oppstår jordfeil.

Da må man iverksette en helt annen form for automatisering og oppfølging av den type oppgaver. Altså helt ned til ...

Den enkelte boligen, du kan se på bolignivå. Helt ned til boligen kan du da se på dette. Dette er et prosjekt som vi har på gang internt i Hafsundet nå, som man er en pilot på. Så det er ikke sånn at det gir flere jordfeil enn før, naturligvis, det bare blir mer synlig. Ja. Men så har du ting som klimaetfordring, mer fuktig vær og den type ting, det har vel kanskje også påverkning?

Ja, det er klart at det heter jo lokalt eltutsyn, og et eltutsyn oppe i nord i Havgapa har kanskje litt annet fokus på enkeltområder enn det vi her i et urbant Oslo-strøk har. Salthold i luft og så videre, det gjør jo City at de må ta hensyn til litt andre kriterier da.

Skjønner det. Vi har jo fått en sånn flom av elbillading de siste 5-6 årene. Hvordan slår det ut for at folk plugger ned og gir nærmeste kontakt? Det er jo alle som har bygd inn en lader. Nei, det er ikke det. De siste årene så har det vært veldig mye spørsmål rundt elbillading, og

og nettselskapet har jo nå vært veldig flinke til å tilrettelegge for informasjon på våre websider, så finner du veldig mye informasjon, og det gjør du også på DSB-sider. Nå er det sånn at det er noen regler som har kommet de siste årene, som gjør at man må kontrollere den stikkontakt man skal bruke til lading før man tar den i bruk.

Altså hjemme? Hjemme, ja. En som vanlig stikkontakt, den skal være kun til den ladingen, og det skal være en maks 10 amperes kurs, og det skal også være et jordfeilværen type B på den kursavgangen, for at du skal kunne bruke den til ladingen.

Det er jo ikke mye. Det er ikke mye, og det tar lang tid. Det tar lang tid da, hvis du skal ha en fulladet Tesla, som du sier. Men det er rett og slett for at en 16-amperskurs, da går det så mye strøm i en vanlig...

stikkontakt, altså sykokontakt, at den overbelastes over tid. - Ja, du kan si at disse kursavgangene var jo ikke i utgangspunktet bygd for sånn varig last som en elbil krever da, under normal lading. Så vi ville anbefale at man etablerer ladeboks med jordfeilværen og styring,

og da kan man gå opp til 32 ampere og få veldig rask lading via en slik ladeboks. Men det er jo ikke sånn at bilforhandlerne når de selger en elbil er så veldig tydelige på dette alltid? Nei, vi opplever jo det, og

Der har vi blant annet i vårt område forsøkt å informere en del av bilanlærerne rundt ladingen, slik at de kan også være utskutt medarbeider og vise til at det er nødvendig å ta kontakt med en elektriker i elektrikfirma for å få sett på anlegget og tilrettelagt det for den bilen du ønsker å få ladet der av.

Ja, og det er klart det er mye vi må løpe hjem og fikse. Jeg har jo allerede fikset en hel bil, Adder. Nå skal jeg bare fikse en hel bil. Det er omvendt rekkefølge, det er kanskje fornuftig det. Det er fornuftig, tror jeg. Vi må bare si takk i Frode Remvang. Dette var veldig nyttig for oss. Også, og det er klart, her kommer det også til å skje mye.

Det gjør det. Og når du får elbilen så kommer det til å komme nye spørsmål til Frode her. Det tror jeg. Helt sikkert. Så du får komme tilbake. Ja. Så takk til deg, takk til Richard og takk til produsent Sebastian Winnum Storvik.

Nevnt i episoden

Teknisk Sett

Podcastens navn

Podcastens produsent

Jan Moberg

Programleder for Teknisk Sett

Odd-Rikard Wallenvoldt

Programleder for Teknisk Sett

Klaas Olsson

En butikkjede som selger el-utstyr

Havslund Nett

Lokalt nettselskap

Frode Remvang

Leder av det lokale eltilsynet fra Havslund Nett

EU-regler

Regler som har gjort elektromateriell tilgjengelig for alle

DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)

Faglig myndighet for eltilsyn

DLE (Det lokale eltilsyn)

Lokale eltilsynsorganisasjoner

AMS-målere

Nye smarte strømmålere som kan detektere jordfeil

Tesla

Et merke elbil

Adder

Et merke elbil

Sebastian Winnum Storvik

Produsent av Teknisk Sett

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Wallenvoldt

Guest

Frode Remvang

Lignende

2/15/2018

Teknisk sett

Episode 110 - Elektrisitetens historie

Fra den dagen lyset kom til Fredrikstad i 1874 har hverdagen forandret seg for alltid med elektrisiteten i Norge. Vi ser på elektrisitetens historie i Norge, sammen med vår gjest Vegard Willumsen i NVE. Hva var det Hammerfest var først med, og hvordan fikk vi strøm i begynnelsen? Skal vi nå bruke all vannkraften på elbiler? Ukens podcast gir noen svar.

Se mer

9/10/2020

Teknisk sett

Episode 290: NVE-sjef Kjetil Lund om strømforbruk og effektledd

Se mer

11/28/2019

Teknisk sett

Episode 237 - Norsk infrastruktur

Alle i Norge har varmt og kaldt vann i krana. Vi har kloakk, vi har strøm, vi snakker i mobilen over alt, og vi tar alt dette for gitt. Men det er det jo ikke. Dette er resultatet av generasjoners slit og mange av oss vet lite om hvordan det virker. Dette har senior produksjonsingeniør i Equinor, Torgeir Bryge Ødegården, gjort noe med. Han har skrevet boka Norsk infrastruktur for alle som undrer seg på hvordan alt vi tar som en selvfølge faktisk virker. Det er teknologi bak dette som så mye annet i tilværelsen rundt oss. Men denne teknologien kan ikke leve uten.

Se mer

9/15/2022

Teknisk sett

Den nye, miljøbevisste jernvarehandelen | #452

Faghandelen må også gjøre sitt for miljøet. Vi skal over i «ta vare på-samfunnet», sier Jernia-sjef Espen Karlsen.

Se mer

9/28/2017

Teknisk sett

Episode 89 - Jakten på bedre inneklima

Noen fryser, andre er for varme. Det virker umulig å gjøre alle fornøyde med inneklimaet. Men hvordan kan vi løse disse utfordringene ved hjelp av avansert sensorteknologi og fjernstyring? Og kan Odd Richard sette bort driften av sitt eget hus? Vi har fått med oss konsernsjef Jon Valen-Sendstad i GK-gruppen for å fortelle mer om mulighetene.

Se mer

12/4/2018

Teknisk sett

Episode 161 - Hjemmebatteriet

Hjemmebatteriet er i utgangspunktet en av ideene til Elon Musk, men for ikke lenge siden lanserte elektroselskapet Eaton et batteri som er bygget for norske forhold. De har allerede installert et trettitall hjemmebatterier i norske hus. Et slikt batteri på mellom 5 og 10 kWt gjør mer enn å lagre strøm fra nettet, eller solceller på taket. Det kan styre lading av elbiler og koble varmtvannsberederen og gulvvarmen inn og ut. Poenget er selvfølgelig å jevne ut strømforbruket, noe som vil bli viktig etter hvert som alle får AMS-målere og må betale ulik strømpris gjennom døgnet. Et batteri som kan lagre billig strøm om natten og bruke den når strømmen er dyr på nettet, kan blir forbrukernes viktigste våpen i kampen mot høye strømutgifter. I dag snakker vi med adm. dir. Jon Helsingeng i Eaton Norge om hjemmebatterier.

Se mer

12/20/2018

Teknisk sett

Episode 166 - Sparer strøm med smart teknologi

Salg av strøm har vært avregulert i veldig mange år. Like lenge har vi blitt lovet enorme besparelser om vi bare bytter selskap. Men så mye nytenking annet enn pris har det vært tynt med. Helt til nå. Tibber har tenkt nytt. De selger strøm, men de tilbyr også kundene direkte besparelser. De har bygget en tjeneste rundt strømsalget, som bruker teknologi for å måle isolasjonsgraden rom for rom i boligen. Dette bruker de til å styre varmebehovet gjennom døgnet. De lader elbilen med billigere kraft, og de forbereder for strømstyring når strømprisene varierer gjennom døgnet. I dag snakker vi med Tibber-gründer Edgeir Vårdal Aksnes.

Se mer

4/26/2019

Teknisk sett

Epsode 190 - Drammen vil slå Oslo på Gondolbane

I Drammen vil ildsjeler binde sammen området ved jernbanestasjonen med boligområdet på Konnerud, via markaområdet Haukås om ligger imellom. Den såkalte Haukåsbanen vil bli 3,5 km lang og frakte rundt 2000 passasjerer i timen hver vei, i gondoler minst 35 meter over bakken. De skal gå med under et minutts mellomrom. Ti minutter skal reisen ta, og utsikten vil det ikke bli noe å si på. TU har arrangert en informasjonsfrokost åpent for publikum, og spilt inn en denne podcasten på scenen sammen med prosjektleder i Strømskog Eiendom AS, Joachim B. Hansen.

Se mer

Laster

Episode 248 - Hva kan du gjøre selv i strømnettet?

Transkript

Nevnt i episoden

Deltakere

Lignende

Episode 110 - Elektrisitetens historie

Episode 290: NVE-sjef Kjetil Lund om strømforbruk og effektledd

Episode 237 - Norsk infrastruktur

Den nye, miljø­bevisste jernvare­handelen | #452

Episode 89 - Jakten på bedre inneklima

Episode 161 - Hjemmebatteriet

Episode 166 - Sparer strøm med smart teknologi

Epsode 190 - Drammen vil slå Oslo på Gondolbane

Episode 110 - Elektrisitetens historie

Episode 290: NVE-sjef Kjetil Lund om strømforbruk og effektledd

Episode 237 - Norsk infrastruktur

Den nye, miljø­bevisste jernvare­handelen | #452

Episode 89 - Jakten på bedre inneklima

Episode 161 - Hjemmebatteriet

Episode 166 - Sparer strøm med smart teknologi

Epsode 190 - Drammen vil slå Oslo på Gondolbane

Den nye, miljøbevisste jernvarehandelen | #452

Den nye, miljøbevisste jernvarehandelen | #452