Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TV om teknologi, trender og produkter. Vi vil dele noen spennende diskusjoner med dere i dag litt om TV-teknologi. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth, mange, mange år i reporter, og mitt navn er Jan Moberg.
Odd-Rikard, det er ikke lenge siden jeg hadde en stor, tung, svær dunk hjemme hos meg på 36 tommer med 576 synlige linner på skjermen. Det er ikke så lenge siden. Hadde du en 630 tommer? Ja. Fantastisk, det var det største de laget av widescreen kathodeslåner, var det? Jeg måtte låne pickup for å hente den, for esken var så stor. Ja.
Og prisen var stor. Og det var noe med at man hadde trådløse FN-høytaler i bakkant. Men likevel, det er ikke så lenge siden. Og så i mellomtiden har det jo skjedd mye inntil vi nå på nyåret så kommer disse store aktørene og skal tilbe meg TV-er i alle mulige shapes and sizes. Og ikke minst alle disse forskjellige spekkene.
Vi må jo komme frem til på slutten av sendingen, hva er det folk må være oppmerksomme på hvis vi skal ha en TV som tilhører fremtiden nå. Men kan du ikke dra oss litt gjennom de siste årene, hva vi har vært igjennom? Ja, jeg synes det har vært en fantastisk reise. For den TV-en du nevner,
Den kom jo også etter å ha vært i flat utgave, men det var samme oppløsninger. Altså det var pall-oppløsning. Og så strakk man i det pall-signalet for å få 16:9-format. Men det var jo veldig lavoppløselig. Og så var man jo innom på en måte den der DVD-oppløsningen. Men det ble jo først fartig, da man sikta seg inn på HD. Og de første TV-ene de var såkalt HD-ready.
De hadde 720 linjer nedover. Ikke full HD, for full HD har 1080 linjer. Men det var dyrt å lage, så det viste seg at de kunne gjengi et HD-bilde relativt bra. Så kjøpte alle det. Det var første runde av HD.
Og så kom jo full HD, og de kostet skjorta når de kom. Overgangen fra HD-ready til full HD, det var pris. Det var ikke så veldig visuelt stor forskjell på dem, men det var stor forskjell på prisen. Og så gikk jo salget strykkende, og man fikk veldig stor variasjon i størrelse også. Full HD kom jo helt ned i 32 tommer etter hvert.
Og der kringkasterne hekta seg på dette. De hadde alle et HD-løp.
Det var faktisk først i fjor at NRK var ferdig med sitt HD-løp. Ja, for her har teknologien i utsiktsfabrikantene egentlig kjørt løpet. Ja, det er litt av poenget jeg skjønner, for de er så interessert i å finne på en ny nisje i markedet, at de ofte ligger langt foran innholdsleverandørene.
Innholdsleverandørene før var DVD'er og Blu-ray, og så var det kringkasterne. Nå har du fått strømmetjenesten også i tilverkelsen. Så innholdet har blitt mye mer. Men kringkasterne ser ut å stoppe på full HD, og det kommer det til å bli lenge. De er jo ikke engang på full HD. NRK sender på 720, det formatet vi kalte HD-ready da.
Men de gjør det på en veldig god måte, så det fyller en full HD-skjerm helt fantastisk. Men så er det dags for å lage noe nytt igjen, og vi husker jo alle det her løpet med 3D-TV'en.
Ja, de brillene ligger hjemme. Det er ikke alle som har hatt på seg de. Det ble ikke noe stor suksess. Nei, men det var enormt mye hype på 3D. Jeg husker jo at SES for noen år siden var fullt av 3D. Overalt var det 3D. Det var det eneste vi snakket om. Det skulle jo bli det helt nye store. Og 3D er jo flott på kino, og alle trodde at det å flytte det over på TV-en skulle bli like fint.
Det ble det ikke. Og 3D er nå nærmest dødt. Selv de dyreste TV-ene du kjøper i dag, de kommer jo faktisk uten briller. Vil du ha 3D, så er det her ekstra utstyr, selv om du har betalt så mye. Ja, det mangler jo også innhold. Ja, akkurat. Det er ikke innhold. Men oppi dette her, så er det også viktig å nevne dette med plasma versus LED og
Fordi det som er spennende nå er vel at man har kommet så langt at plassmann selv for filmfrikene er game over. Plassmann produseres ikke lenger. Den er borte. Det var vel i fjor eller forfjor man sluttet å produsere den. Ja, men plassmann hadde en veldig stor fordel. Den kunne gjengi hele fargespektret på en mye bedre måte enn LCD-TV kunne.
Men jeg må selvfølgelig nevne det som skjedde for en par år siden, hvor du fikk en overgang til neste format da. 4K. Altså fire ganger så mange pikseler på skjermen som Full HD. Det er det formatet man kaller, veksler mellom å kalle det for 4K og UHD. UHD dekker jo også 8K som mange sejlforskjeller, som det neste, som jeg mener er noe bullshit. Du kommer ikke til å se forskjell.
Det er jo vanlig at du sier noe sånt. Det må vi jo da bare merke oss. Og ikke si at nå er teknologien nok. Jeg har sett masse 8K-TV. Det har vært demonstrert på CES. Du må helt opp i TV-en med nesa for å se. Og det er ingen som sitter med nesen inni TV-en. Tech.no gjorde jo nylig en test for å se forskjellen på 4K og 2K, altså fullhåndet.
og det var nesten ikke mulig å se forskjell. Det sier jo litt om at 4K er flott, selv på en 65-tommer er det vanskelig å se forskjell, fordi TV-en gjør en fantastisk jobb for å skalere opp innholdet fra 2K til 4K. Men, nå kommer vi til krukset her, det er det som skjer i disse dager. Det begynte for et år siden, man snakket om HDR, High Dynamic Rate,
Det er det som skjer fremover nå. Og det har jo skjedd som akkurat før. TV-produsentene er langt foran innholdsleverandørene. Det er ingen som leverer innholdet enda. Og nå snakker vi bare for en sted. Nå snakker vi ikke om oppløsning. Nå snakker vi ikke om oppløsning, for dette er oppløsnings-uavhengig. Det kommer nok bare på 4K-TV'er. Men dette har med hvor mye lysstyrke og hvor mye farge TV'en kan gjennomgi.
Dagens TV ligger på fra 300 til 450 nits. Det er et mål for lysstyrken. Når man snakker om HDR, så snakker man om 700 til 1000 nits. Samsung på Cessna snakket helt opp i 1300 nits. Altså voldsomt mye mer lysstyrke. Det er nesten at når du ser inn i sola på TV-en, så må du ta på deg briller.
Så dette er jo en vesentlig forbedring da? Dette er en vesentlig forbedring, og det gjør det mulig. Det er ikke det at det skal være så veldig lyst, men det gjør alt som ligger mellom lyst og svart mye bedre. Du får mye mer å spille på. Det er den ene faktoren, og det andre er fargegjengivelsen. Spesielt dagens LCD-TV'er, det var der plasma kom inn, de kan ikke gjengi rødt og grønt.
i noe særlig grad. Og det er et problem hvis filmprodusenter vil gjerne at
at opplevelsen formidles på en ordentlig måte. Så her jobbes det med teknologien, og det jobbes med nye standarder. Det kommer også en ny standard som skal beskrive all den her dynamikken, altså lysstyrkedynamikken og fargene i de nye TV-apparatene. Ja, for på gammel tid nå så hender det at TV-en gjetter på farger, og da kan det se litt rart ut. Den gjør det. Jeg har en HDR-TV, selvfølgelig.
Og den gjetter i dag. Den må interpolere. Den får ikke nok informasjon i fargesignalet, som for eksempel NRK sender ut. Så typisk sånn damer med rød leppestift, de ser ordentlig, de ser virkelig ut som de skal på fest, altså. TV-en gjetter. Her er det mye kontrast. Her skal vi ha mye rød farge, og det blir for mye rød farge. De fyller på. Men...
Det jobbes nå ganske intens med en ny standard som skal beskrive alle fargene og alle trinnene i lysstyrket som kommer. Ta oss også litt gjennom dette med OLED. Fordi det har jo også vært en stor utvikling her på selve lyssettingen også. Ja, altså OLED kan du sammenligne litt med plasma.
Det er en TV hvor hvert piksel stråler ut lys. Altså hvert subpiksel. Et subpiksel består av rødt, grønt, blått. Den produserer og stråler ut lyset. Så den har et rødt, et grønt og et blått subpiksel som stråler ut. Derfor kan den gjengi alle de tre fargekomponentene uavhengig og mye bedre enn LCD-TV.
Den har gjerne en hvit lyshilde bak, og så har den fargefilter foran. Og grunnen til at den ikke klarer å vise så mye rødt og grønt, er at i den hvite lysdioden som sitter bak, og for så vidt før også lysstoffrør, de var svake i det røde og det grønne spektret. De var gode i blått, men svake på rødt og grønt. Det blir jo som å ha et filter foran lyshilden.
Fargefiltret i seg selv skaper ikke noe lys, det er bare å filtre bort alt det andre. Det som kommer gjennom er spektret fra lysdioden. Det som har skjedd nå er at du får en helt ny teknologi for å gjengi lys.
Du bruker blå lysdioder bak, og så har du noe som heter kvanteprikker foran, en slags skikt med kvanteprikker som forvandler lyset til andre frekvenser, og det gjør det mye mer effektivt. Så basen er blå? Basen er blå, og så har du farvekonvertering gjennom kvanteprikkerne på en mye mer effektiv måte enn de såkalt hvite lysdiodene.
Og dette er nå vanlig vare. Dette er toppmodeller forløpig i dag. OLED, LCD-TVer med HDR, det er dyrt.
Men hvis du skal være ute etter det som er fremtidskompatibelt, så er det jo det som er... Da må du ha det. Da må du ha det. Men det er klart, nå er ikke innholdet der. Det kan lønne seg å vente et par år. Da blir TV-en her mye billigere. Ja, for det er jo det andre nå. Du får jo fantastiske TV-er for få tusen lapper. Og så har jo Netflix sagt at i år så kommer vi med HDR-innhold.
Og det gleder jeg meg intenst til. Ja, nå er du inne på det. Jeg tenkte vi kunne si litt om det. Dette med innhold og produsenter og standarder. For dette er jo nok en gang. Her har jo teknologene på utstyrsskilen ligget foran. Og gitt meg og andre forbrukere utstyr som ikke har hatt godt nok innhold på det rettferdige i den TV-en de har kjøpt.
Der skjer det noe nå. Ja, der skjer det noe. Det første som skjer er at Netflix og andre strømmeleverandører kommer med HDR-innhold. Jeg tipper at Netflix blir først. Så jobbes det også med en ny Blu-ray-standard som skal gi folk 4K-oppløsning og HDR-innhold. Da snakker vi nok om at platene kommer om et årstid.
Det blir det i association-serien at platene blir sannsynligvis dobbelt så dyre som i dag. De skyter seg nok en gang i foten. Det er jo ikke mange som bruker det lenger. Eller det er kanskje det, men strømmingen tar jo helt av. Og da er det kanskje også viktig da, bare å være tydelig på i et vanlig hjem med et par TV-er og man strømmer, hvilke type båndbredde bør du ha for å være forberedt.
Hvis du skal se 4K på Netflix i dag, så trenger de 15,6 megabit per sekund. Så du bør nok ha et 20 megabit abonnement. Du må regne med 20% mer når HDR kommer. Ja, så nå 30 megabit. 30 megabit, da er du safe. Til slutt, Odd-Rikardt.
Du har jo prøvd det meste av det som er av TV-er. Noen lurer også på, er det viktig med det buende designet? Eller holder du med en stor rete? Jeg har buet av TV-er, og jeg synes det er flott, men det er nok flott ut fra møbelverdien igjen. Ja, designverdien. Ja, det ser litt stille ut. Men i praksis vil jeg si at det juryes ut.
Det er en teori om at når du sitter på TV-en, skal du være like langt bort til alle punktene. Hvis du sitter med en flat skjerm, så blir det lengre ut til kantene. Det er akkurat det samme som et kinolærer til bua. Det er teorien. I praksis spiller det ikke noen rolle.
Hva liker du best? Det ser jo litt stilig ut da. Det gjør det. Men jeg våger allikevel et vedmål om at neste gang vi sitter her og snakker om TV-teknologi, så har du en annen TV enn du har i dag. Jeg vil ha Preben med en gang.