2/17/2022

Episode 411 – Digitale tvillinger befolker industrien

Teknisk Sett-episoden fokuserer på digitale tvillinger, en teknologi som simulerer produkter før de produseres. CTO Johannes Storvik fra Teknia forklarer hvordan dette kan revolusjonere produktutvikling og produksjon, og gi mer effektivitet og raskere time-to-market. Han gir eksempler fra bilindustrien og Formel 1-prosjektet, og nevner også bruk innen helse og forsvarsteknologi. Episoden diskuterer også viktigheten av datakraft, standardisering og sirkulær økonomi i dette feltet.

00:00

Podcasten diskuterer digitale tvillinger og deres innovative rolle i produktutvikling og produksjonsprosesser.

10:42

Teknologi og arbeidsmetoder må utvikles for å utnytte digitale tvillinger bedre i industrien, ifølge samtalen.

Du hører på

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her i studio endelig igjen med Audrey Cartolomot. Det er fantastisk, Jan. Back in business. Ja, det er fint å se deg. Selv om jeg går på krykker. Ja, ja, men...

Det går bra. Det må vi bare regne med en gang i blant. Neste gang er det min tur. Og nå gir vi meg et tema i dag som vi skal snakke litt om digitale tvillinger. Så tenkte jeg at det skal jeg få laget meg sånn at du slipper å gå glipp av meg. Da kan du ha meg med hele døgnet. Grus og grus. Men det er jo et fascinerende tema, Jan. Ja, det er det. Og det høres veldig avansert ut. Og det er både det og ikke.

Det er jo en ny oppfinnelse. Det er jo et samlebegrep. Det er litt sånn digital tvilling og IoT og sånne ting har gjort at man har samlet styrkene bak det. Man plutselig skjønte at det er det her det er, ja. Men det er jo på en måte videreføringen av det vi kalte CAD-CAM i gamle dager. Ja.

Mye mer. Og der Norge var ganske langt fremme. Vi var fremme allerede i 50-tallet og laget det vi kalte DAC-DAP-systemer, som er norsk forskning og Aker.

Vi skal snakke litt mer om dagens digitale tvillinger, og har fått med oss CTO Johannes Storvik i Teknia. Velkommen. Tusen takk for det. Vi møttes jo på Kongsberg. Det gjorde vi. Og da ble vi enige om etter å ha vært oppe der på Teknologibyen at vi måtte snakkes. Men Johannes, vi må spørre deg din definisjon av digital tvilling.

Det finnes mange definisjoner av digital tvilling, og det er mange som snakker varmt om det for tida. Mitt inntrykk er at mange som jobber med digital tvilling lager en tvilling av et produkt, eller en bro for eksempel, som allerede finnes. Vi er mer opptatt av å lage tvilling av ting som enda ikke finnes. Produkter som man er i ferd med å utvikle, og som etter hvert skal produseres. Da må du ta to ord om selskapet du jobber for, og hva dere holder på med.

Jeg jobber i et selskap som heter Teknia, og vi er dels forhandler av løsninger for å håndtere digitale tvillinger. Vi lager egen programvare i tillegg, og vi leverer tjenester for å hjelpe våre kunder å lykkes med en veldig god overgang til digitalisering av utviklingsprosessen. Det vi har inntrykk av, at vi har hørt mest av, og det er jo dokumentasjon i etterkant av en stor plattform i Nordsjøen for eksempel, som skal digitaliseres, er cheap.

som da skal bli en digital tvilling. Det du er inne på, Johannes, er at dette her er en del av skapelsen i stedet.

Absolutt, og det handler veldig mye om å kunne på et så tidlig tidspunkt som mulig forstå hvordan produkten kommer til å bli til slutt, og at man raskt vurderer alternative løsninger og finner frem til den beste. Både med tanke på selve utviklingsprosessen, med tanke på ytelsen til produkten, og ikke minst hvordan det skal produseres. Betyr det ferie fysiske prototyper?

Det gjør det absolutt. Det vil jo i de fleste tilfeller bety at man kan spare veldig mye tid, og at man har mulighet for å prøve ut mange flere

før man bestemmer seg for hva som er den beste. Ja, for det er jo en revolusjon når det gjelder time to market. Det er det absolutt. Og alle testene skal gjennomføres før den tid. Det er helt riktig, og det ser vi jo at veldig mange bransjer har stort fokus på, ikke minst bilindustrien som vi jobber ganske mye med, spesielt i England og Tyskland. Også et fundament for det vi kaller Industri 4.0. Absolutt. Industri 4.0 handler jo veldig mye om digitalisering av produksjonsprosessen.

Fra vårt perspektiv så handler det like mye om digitalisering av produktutviklingsprosessen. Men la oss ta bilindustrien da, siden du kom inn på den. Der skjer det jo noen voldsomme ting, ikke minst på grunn av elektrifiseringen og et par, la oss si det som det er, Tesla utfordrer de store. Ikke bare på elektrifisering, men også på type produksjon og tenk på denne gigastøpen, og Rikard, hvor de i stedet for å støpe rannstøpene,

rammer i mange deler, prøver å støpe den i færrest mulig deler. Nå kommer Volvo etter. Er det en industri som har ligget for langt bakpå, ikke tatt i bruk de nye tingene tidlig nok? Vi har jo vært hatt ganske små skritt, det har jo alltid vært drevet av forbedring. Det har vært veldig bra på å skalere opp og gjøre ting effektivt, kutte kostnader. Kanskje ikke vært like innovativ alltid. Men det er vel kanskje to, spesielt to utviklingstrekk

Man løfter frem der, og det ene er jo selvfølgelig inntog av elektronikk og noe etter hvert software. Det blir en større og større del av kostnaden og jobben med å utvikle en ny bil. Man er for raskt vei til å bevege seg mot at halveparten av utviklingskostnaden er knyttet opp mot software. Og det andre er jo det du er inne på som gjelder nye produksjonsmetoder, enten det er megastøp eller om det er 3D-printing.

Det gjør jo at det er enda viktigere å kunne planlegge og beskrive de operasjonene med hjelp av en digital tvilling, både av produktet, men også av selve produksjonen. Og det er jeg fascinert over. Vi snakket om her før sendingen litt spektret her, når vi er innom bil. Dere driver oss med Formel 1-projektet.

Det er riktig, og der bidrar vi også i utviklingsprosessen der de utvikler neste generasjonen Formel 1-bil. Det er veldig strenge regler de må forholde seg til, det er jo det som er formelen. Men et morsomt område der, som vi har startet med ganske nylig, det er innenfor det vi kaller dynamisk simulering. Der har vi et datterselskap i England som er veldig god på det å lage en realistisk musikkmodell av bilen.

Slik at man kan prøvekjøre, testkjøre, optimalisere oppsettet for hver enkelt bane før hvert enkelt løp. Fordi den tiden man har på banen til å prøvekjøre bilen er veldig begrenset. Sånn at desto mer man kan teste ut virtuelt, desto bedre rustet er man til å begynne det løpet. Forskjellig dekk og alt det. Forskjellig dekk, forskjellig innstilling av fjæring, forskjellig aerodynamikk.

Formel 1 har jo egentlig vært et sånt utstillingsvindu for det man i gamle dager kalte CAD-CAM lenge. Men da bygde man en One eller Two-Off, og nå spreder det seg jo i mye større grad i hele industrien. Enten bygge én eller en million produkter. Det er riktig. Og de løsningene vi snakker om her har jo i stor grad vært drevet fram av bil- og flyindustri, som er masseproduksjon. Ja.

Det er ganske bra, Rikard. I stedet for at vi skal risikere livet og kjøre omkopp på en Formel 1-bane, så kan han bare legge inn oss som forskjellige sjåfører i modellen, og se hvem som vinner. Ja, det foretrekker jeg i øste grad. Men jeg vet ikke om vi avslører noe vi ikke skulle, Johannes, men dere skal også gjøre en jobb for Königsøg. Vi samarbeider med Königsøg, og de er jo også i ferd med å skalere opp sin virksomhet. De går jo litt fra håndbygde

nesten prototypet til litt større volumproduksjon i løpet av noen år. Da snakker de første omgang om noen hundre kanskje i året, men det gjør også at de er nødt til å tenke nytt rundt hvordan de både konstruerer og planlegger produksjon og gjennomfører. Det er vel kanskje helt elektrisk da, den gangen her?

Det får vi spørre Christian von Königseng om, tror jeg. Men at det vil være en grad av elektrifisering, det er jeg vel ganske sikker på. Og så har vi jo da alt over til både kirurgi, helse og forsvarsteknologi. Og det er liksom ikke ende på hvor dette kan ta seg bruk. Nei, man kan jo lage digitale tvilling av det meste. Vi har et prosjekt sammen med Universitetssykehuset i Skåne, der vi hjelper til å simulere hjerte. Og spesielt på spebarn som er født med hjertefeil.

for å kunne planlegge det inngrepet på den beste mulige måte. Simulere blodflyt og så videre, sånn at man kan vurdere hva som er den beste løsningen for å få operert og løst det problemet. Og det er fra hjerte til hjerte, bokstavlig talt. Kan man godt si. Jeg vet jo at hjerte har vært et problem, for vi må jo finne ut hvordan det virker. Det er jo et elektromekanisk instrument, egentlig.

Å få modellert det er ikke bare enkelt. Det er ikke bare enkelt, men vi har folk som har lang erfaring med å modellere komplekse system og modellert strømning.

Det er et veldig godt utgangspunkt for å modellere biologiske system. Kanskje du kan få den tvillingen av återikard, om vi ser noen år frem i tiden. Men hva som skulle få meg, jeg vil ikke ha en av han. Vi lager to igjen. Johannes, ettersom vi var sammen på Kongsberg i fjor høst på denne teknologidagen, hva fikk du ut av det, relatert til dette temaet?

Nei, jeg ble jo litt inspirert av at det ser ut som det er et oppsving i norsk industri i allmennhet. Det er mange nye, spennende områder på gang med batteriproduksjon. Jeg vet at dere er veldig opptatt av det vi snakker om flytende vindkraft. Kanskje man er tilbake igjen til en del industrialiseringsarbeid som har lukket litt brakk. Vi må finne våre nye spor fremover. Vi må finne nye spor fremover, og der tør vi jo at

digitale tvillinger og effektive datasystem for å støtte de nye utviklingsprosessene som trengs er vesentlig, og at man nå i større grad må standardisere og produsere større volym for å være konkurransekraftig. Ikke en og en oljeplattform, men hundre og hundre eller tusen og tusen vindmøller for eksempel. I dette arbeidet er det selvfølgelig viktig å lage et produkt, enten det er vindmøller eller seriprodusert kjernekraftverk eller biler.

At funksjonaliteten blir god, men i hvor stor grad har dette også betydning for sirkulære økonomien, at produktet er klart for gjenvinningen når den tid kommer? Det er jo helt vesentlig, og det er jo for så vidt noen ting vi har snakket om veldig lenge, men nå begynner det virkelig å skje noen ting. Og har man en god og digital tvilling av produktet, så er man også veldig mye bedre verktøy for å forutsi hva slags klimaavtrykk produktet kommer til å få.

og hvordan det vil oppføre seg gjennom livsløpet, og ikke minst hvordan det kan demonteres og resirkuleres. Man vet hvordan man putter inn og bygger produkter på en sånn måte at det er reparerbart, det kan demonteres på en enkel måte, og at de ulike materialene kan separeres. Vi må også stille spørsmålet, for dette vet jeg at Richard er veldig opptatt av. Du nevnte at du på 90-tallet hadde hatt en 133 MHz Pentium PC.

Ja, det er riktig. Den kostet 100 000. Ja, det var sånn Odd-Rikard ønsket seg den gangen. Det ble for dyrt. Du ville ikke kommet langt med den i dag. Nei.

Den ble ganske raskt utdatert. Men hvor stor betydning har datakraften og lagringsskyen hatt på den utviklingen? Det som var fokus den gangen var regnekraft og grafikkyttelse på klienten. Det er fortsatt viktig, men nå får du det bra nok på en iPad eller telefon. Fordi du henter den annen sted fra? Absolutt. Den digitale tvillingen vi snakker om ligger stort sett i skyen.

Og for eksempel å gjøre en avansert simulering, det er jo også naturlig å utnytte den enorme og skalerbare regnekraften som ligger i store datacenter. Ja, og ingenting blir utdatert. Det blir bare bedre og bedre. Det blir løpende oppdatert, og det gjelder både hardware og programvare. Hva er de store utfordringene eller barrierene du ser for deg nå da, for ytterligere bruk av digitale tvillinger?

Teknologiutviklingen går jo ufortrødent videre, så det er ikke begrensninger her. Det vi ser er at mange bedrifter, mange av våre kunder har en jobb å gjøre internt for å endre arbeidsmetodikk og for å utnytte de mulighetene som ligger i å jobbe modellbasert. Man er nødt til å glemme litt, bevege seg bort fra dokumenter, fra 2D-tengninger,

papirdokumenter og bruk modellen aktivt og gjør den tilgjengelig for alle som er involvert i en utviklingsprosess. Hva vil du si om norsk industri da? Hvor er de i snitt? Er de på 2D eller 3D og dokumenter? Eller er det noen som har kommet til mål? Det varierer veldig fra bransje til bransje, er mitt inntrykk. Men en del av de teknologiske spydspissene vi har, for eksempel Kongsberg-miljøet, ligger veldig langt frem. Og internasjonalt.

Sånn som de som bygger hus, for eksempel? De ligger litt i etterkant, er mitt inntrykk. Vi har bygget så mye med byggebransjen, men det har jo skjedd veldig mye innenfor BIM, for eksempel. Men likevel er det en ganske lang vei å gå når det gjelder industrialisering. Men jeg har jo inntrykk av at Norge ligger foran på BIM i forhold til mange andre land.

Gjør nok det, avansert bruk av BIM, absolutt. Ja, og det er jo spesielt viktig når vi skal snakke om gjenbruk av gamle hus i fremtiden. Absolutt, og det er jo det samme der som i den industrien vi jobber med, at man har multidisciplin, du har elektroinstallasjon, du har ventilasjon, og alt det her skal passe sammen og få plass i huset, så videre. Sånn at gevinsten med bruk av BIM-løsninger er jo også

til så var det stor. Det er det jeg tror byggebransjen har mest å lære av industrien, det er jo når det gjelder standardisering, produksjon, oppskalering. Vi har sett noen forsøk på det, men det er vel ingen som har naila det helt. Vi jobber med en kunde i Finland som jobber med modularisering av leilighetshus. Det skjer ting, men mitt inntrykk er at det går litt sakte.

Men du kommer litt inn på det, det yttre har også verdier, spesielt på bygg og bil og sånn, hvordan ting ser ut og sånt. Og da er det jo fristende å bringe opp en av våre helter, Rødvikard, kanskje ikke sånn i oppførsel, men i hvert fall i hva han har fått til, Steve Jobs, som jo var tidlig inn i Pixar og lagde den første CGI-animerte filmen Toy Story. Hvilke betydning har det sporet hatt, filmindustrien på

Det er jo mye av de samme leverandørene av i hvert fall maskinvarer og programvarer. Jeg tror jo at det, og kanskje spesielt spillindustrien, det har jo akselerert utviklingen av avansert grafikk. Den Pentiumen jeg hadde på 90-tallet, der kostet grafikkortet 30 000. Det var ikke rare ytelsen i det. Mens de grafikkortene som man får kjøpt i dag, som er ment for spillbruk, er jo...

helt i toppen. Du får jo nesten ikke kjøpt noe raskere selv om du gravdypt i lommeloka. Nei, det er det de bruker på biler også, er det ikke det? Og til kryptomining og alt mulig. De grafikkprosessene har jo den utviklingen der har skjedd ekstremt raskt, sånn at man får vanvittig ytelse og regnekraft til en billig penge sammenlignet med for noen få år siden. Og det har jo stor betydning for det vi driver på med.

En komplisert eller avansert digital tvilling, visualisere den, det krever mye regnekraft og grafikk.

Vi vet også at du er opptatt av demokratisering i dette bildet. Det må du forklare. Ja, det jeg tenker på da er jo at tradisjonelt så har jo mange av de verktøyene man har brukt for å lage ulike typer av digitale tvilling har vært veldig disiplinspesifikk og veldig spesialistorientert. Og det betyr jo at det kanskje er bare et fåtal i bedriften som egentlig er glede av den digitale tvillingen. Mens når vi snakker om demokratisering så handler det jo mye om at

Man ved hjelp av skyteknologi, plattformteknologi, kan gjøre den tvillingen tilgjengelig for alle. Det er noe man bruker til og med i styrerommet når man skal vurdere om den nye bilmodellen ser bra ut. Skikkelig hologramteknologi eller AR-teknologi, så kan dette virkelig bli tilgjengelig for oss alle.

Når den første prototypen først står i utstillingslokalet, da er det snart for sent å gjøre endringer. Det bør du fange opp tidligere.

Avslutningsvis, Johannes, Odd Rikardt er ikke i Metaverse enda. Jeg vet ikke hva du har gjort i de ukene du har vært borte, Odd Rikardt. Nei, jeg har ikke vært i Metaverse enda, og jeg vet ikke hvor jeg kommer dit en gang. Men dette du holder på med, og digitaltvillingen, må jo være en del av hele pakka her.

Hvis jeg har forstått det riktig, så handler det om at du også skal ha en digital tvilling av deg selv. Men det jeg uansett er sikker på er at de digitale tvillingene vi lager i dag, de vil passe veldig godt inn i et sånt metaverse. Når ting blir 3D, blir det viktigere. 3D-teknologi, det å visualisere og vise frem ting, og at det har et kanskje like stor...

Hort liv i det virtuelle rommet som i det virkelige etter hvert. Det kommer til å være lokkemiddelet for deg, Odrik, i hvert fall kan du få både vind på land og kjernkraftverk hjemme. Det høres veldig forlokkende ut. Men det krever jo selvfølgelig at du har briller på deg. Det gjør det. Og det er kanskje en sånn barriere for mange. Vi så jo hvordan det gikk med 3D-TV, ikke sant? Og det å ha på seg en sånn kladas foran på nesa, det er også en barriere.

Jeg tror nok at det er en barriere som kan overvinnes, men det krever bare at teknologien blir god nok. Johannes, det høres spennende ut. Du får komme tilbake når du har overvunnet et par barriere til. Dette var veldig spennende å høre om. Takk til deg, CTO i Teknia. Takk til Odd-Rikard Valmått, vår produsent Sebastian Hagmo, og mitt navn er Jan Moberg.

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her i studio endelig igjen med Audrey Cartolomot. Det er fantastisk, Jan. Back in business. Ja, det er fint å se deg. Selv om jeg går på krykker. Ja, ja, men...

29.780 s