2/17/2022

Episode 411 – Digitale tvillinger befolker industrien

Teknisk Sett-episoden fokuserer på digitale tvillinger, en teknologi som simulerer produkter før de produseres. CTO Johannes Storvik fra Teknia forklarer hvordan dette kan revolusjonere produktutvikling og produksjon, og gi mer effektivitet og raskere time-to-market. Han gir eksempler fra bilindustrien og Formel 1-prosjektet, og nevner også bruk innen helse og forsvarsteknologi. Episoden diskuterer også viktigheten av datakraft, standardisering og sirkulær økonomi i dette feltet.

00:00

Podcasten diskuterer digitale tvillinger og deres innovative rolle i produktutvikling og produksjonsprosesser.

10:42

Teknologi og arbeidsmetoder må utvikles for å utnytte digitale tvillinger bedre i industrien, ifølge samtalen.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her i studio endelig igjen med Audrey Cartolomot. Det er fantastisk, Jan. Back in business. Ja, det er fint å se deg. Selv om jeg går på krykker. Ja, ja, men...

Det går bra. Det må vi bare regne med en gang i blant. Neste gang er det min tur. Og nå gir vi meg et tema i dag som vi skal snakke litt om digitale tvillinger. Så tenkte jeg at det skal jeg få laget meg sånn at du slipper å gå glipp av meg. Da kan du ha meg med hele døgnet. Grus og grus. Men det er jo et fascinerende tema, Jan. Ja, det er det. Og det høres veldig avansert ut. Og det er både det og ikke.

Det er jo en ny oppfinnelse. Det er jo et samlebegrep. Det er litt sånn digital tvilling og IoT og sånne ting har gjort at man har samlet styrkene bak det. Man plutselig skjønte at det er det her det er, ja. Men det er jo på en måte videreføringen av det vi kalte CAD-CAM i gamle dager. Ja.

Mye mer. Og der Norge var ganske langt fremme. Vi var fremme allerede i 50-tallet og laget det vi kalte DAC-DAP-systemer, som er norsk forskning og Aker.

Vi skal snakke litt mer om dagens digitale tvillinger, og har fått med oss CTO Johannes Storvik i Teknia. Velkommen. Tusen takk for det. Vi møttes jo på Kongsberg. Det gjorde vi. Og da ble vi enige om etter å ha vært oppe der på Teknologibyen at vi måtte snakkes. Men Johannes, vi må spørre deg din definisjon av digital tvilling.

Det finnes mange definisjoner av digital tvilling, og det er mange som snakker varmt om det for tida. Mitt inntrykk er at mange som jobber med digital tvilling lager en tvilling av et produkt, eller en bro for eksempel, som allerede finnes. Vi er mer opptatt av å lage tvilling av ting som enda ikke finnes. Produkter som man er i ferd med å utvikle, og som etter hvert skal produseres. Da må du ta to ord om selskapet du jobber for, og hva dere holder på med.

Jeg jobber i et selskap som heter Teknia, og vi er dels forhandler av løsninger for å håndtere digitale tvillinger. Vi lager egen programvare i tillegg, og vi leverer tjenester for å hjelpe våre kunder å lykkes med en veldig god overgang til digitalisering av utviklingsprosessen. Det vi har inntrykk av, at vi har hørt mest av, og det er jo dokumentasjon i etterkant av en stor plattform i Nordsjøen for eksempel, som skal digitaliseres, er cheap.

som da skal bli en digital tvilling. Det du er inne på, Johannes, er at dette her er en del av skapelsen i stedet.

Absolutt, og det handler veldig mye om å kunne på et så tidlig tidspunkt som mulig forstå hvordan produkten kommer til å bli til slutt, og at man raskt vurderer alternative løsninger og finner frem til den beste. Både med tanke på selve utviklingsprosessen, med tanke på ytelsen til produkten, og ikke minst hvordan det skal produseres. Betyr det ferie fysiske prototyper?

Det gjør det absolutt. Det vil jo i de fleste tilfeller bety at man kan spare veldig mye tid, og at man har mulighet for å prøve ut mange flere

før man bestemmer seg for hva som er den beste. Ja, for det er jo en revolusjon når det gjelder time to market. Det er det absolutt. Og alle testene skal gjennomføres før den tid. Det er helt riktig, og det ser vi jo at veldig mange bransjer har stort fokus på, ikke minst bilindustrien som vi jobber ganske mye med, spesielt i England og Tyskland. Også et fundament for det vi kaller Industri 4.0. Absolutt. Industri 4.0 handler jo veldig mye om digitalisering av produksjonsprosessen.

Fra vårt perspektiv så handler det like mye om digitalisering av produktutviklingsprosessen. Men la oss ta bilindustrien da, siden du kom inn på den. Der skjer det jo noen voldsomme ting, ikke minst på grunn av elektrifiseringen og et par, la oss si det som det er, Tesla utfordrer de store. Ikke bare på elektrifisering, men også på type produksjon og tenk på denne gigastøpen, og Rikard, hvor de i stedet for å støpe rannstøpene,

rammer i mange deler, prøver å støpe den i færrest mulig deler. Nå kommer Volvo etter. Er det en industri som har ligget for langt bakpå, ikke tatt i bruk de nye tingene tidlig nok? Vi har jo vært hatt ganske små skritt, det har jo alltid vært drevet av forbedring. Det har vært veldig bra på å skalere opp og gjøre ting effektivt, kutte kostnader. Kanskje ikke vært like innovativ alltid. Men det er vel kanskje to, spesielt to utviklingstrekk

Man løfter frem der, og det ene er jo selvfølgelig inntog av elektronikk og noe etter hvert software. Det blir en større og større del av kostnaden og jobben med å utvikle en ny bil. Man er for raskt vei til å bevege seg mot at halveparten av utviklingskostnaden er knyttet opp mot software. Og det andre er jo det du er inne på som gjelder nye produksjonsmetoder, enten det er megastøp eller om det er 3D-printing.

Det gjør jo at det er enda viktigere å kunne planlegge og beskrive de operasjonene med hjelp av en digital tvilling, både av produktet, men også av selve produksjonen. Og det er jeg fascinert over. Vi snakket om her før sendingen litt spektret her, når vi er innom bil. Dere driver oss med Formel 1-projektet.

Det er riktig, og der bidrar vi også i utviklingsprosessen der de utvikler neste generasjonen Formel 1-bil. Det er veldig strenge regler de må forholde seg til, det er jo det som er formelen. Men et morsomt område der, som vi har startet med ganske nylig, det er innenfor det vi kaller dynamisk simulering. Der har vi et datterselskap i England som er veldig god på det å lage en realistisk musikkmodell av bilen.

Slik at man kan prøvekjøre, testkjøre, optimalisere oppsettet for hver enkelt bane før hvert enkelt løp. Fordi den tiden man har på banen til å prøvekjøre bilen er veldig begrenset. Sånn at desto mer man kan teste ut virtuelt, desto bedre rustet er man til å begynne det løpet. Forskjellig dekk og alt det. Forskjellig dekk, forskjellig innstilling av fjæring, forskjellig aerodynamikk.

Formel 1 har jo egentlig vært et sånt utstillingsvindu for det man i gamle dager kalte CAD-CAM lenge. Men da bygde man en One eller Two-Off, og nå spreder det seg jo i mye større grad i hele industrien. Enten bygge én eller en million produkter. Det er riktig. Og de løsningene vi snakker om her har jo i stor grad vært drevet fram av bil- og flyindustri, som er masseproduksjon. Ja.

Det er ganske bra, Rikard. I stedet for at vi skal risikere livet og kjøre omkopp på en Formel 1-bane, så kan han bare legge inn oss som forskjellige sjåfører i modellen, og se hvem som vinner. Ja, det foretrekker jeg i øste grad. Men jeg vet ikke om vi avslører noe vi ikke skulle, Johannes, men dere skal også gjøre en jobb for Königsøg. Vi samarbeider med Königsøg, og de er jo også i ferd med å skalere opp sin virksomhet. De går jo litt fra håndbygde

nesten prototypet til litt større volumproduksjon i løpet av noen år. Da snakker de første omgang om noen hundre kanskje i året, men det gjør også at de er nødt til å tenke nytt rundt hvordan de både konstruerer og planlegger produksjon og gjennomfører. Det er vel kanskje helt elektrisk da, den gangen her?

Det får vi spørre Christian von Königseng om, tror jeg. Men at det vil være en grad av elektrifisering, det er jeg vel ganske sikker på. Og så har vi jo da alt over til både kirurgi, helse og forsvarsteknologi. Og det er liksom ikke ende på hvor dette kan ta seg bruk. Nei, man kan jo lage digitale tvilling av det meste. Vi har et prosjekt sammen med Universitetssykehuset i Skåne, der vi hjelper til å simulere hjerte. Og spesielt på spebarn som er født med hjertefeil.

for å kunne planlegge det inngrepet på den beste mulige måte. Simulere blodflyt og så videre, sånn at man kan vurdere hva som er den beste løsningen for å få operert og løst det problemet. Og det er fra hjerte til hjerte, bokstavlig talt. Kan man godt si. Jeg vet jo at hjerte har vært et problem, for vi må jo finne ut hvordan det virker. Det er jo et elektromekanisk instrument, egentlig.

Å få modellert det er ikke bare enkelt. Det er ikke bare enkelt, men vi har folk som har lang erfaring med å modellere komplekse system og modellert strømning.

Det er et veldig godt utgangspunkt for å modellere biologiske system. Kanskje du kan få den tvillingen av återikard, om vi ser noen år frem i tiden. Men hva som skulle få meg, jeg vil ikke ha en av han. Vi lager to igjen. Johannes, ettersom vi var sammen på Kongsberg i fjor høst på denne teknologidagen, hva fikk du ut av det, relatert til dette temaet?

Nei, jeg ble jo litt inspirert av at det ser ut som det er et oppsving i norsk industri i allmennhet. Det er mange nye, spennende områder på gang med batteriproduksjon. Jeg vet at dere er veldig opptatt av det vi snakker om flytende vindkraft. Kanskje man er tilbake igjen til en del industrialiseringsarbeid som har lukket litt brakk. Vi må finne våre nye spor fremover. Vi må finne nye spor fremover, og der tør vi jo at

digitale tvillinger og effektive datasystem for å støtte de nye utviklingsprosessene som trengs er vesentlig, og at man nå i større grad må standardisere og produsere større volym for å være konkurransekraftig. Ikke en og en oljeplattform, men hundre og hundre eller tusen og tusen vindmøller for eksempel. I dette arbeidet er det selvfølgelig viktig å lage et produkt, enten det er vindmøller eller seriprodusert kjernekraftverk eller biler.

At funksjonaliteten blir god, men i hvor stor grad har dette også betydning for sirkulære økonomien, at produktet er klart for gjenvinningen når den tid kommer? Det er jo helt vesentlig, og det er jo for så vidt noen ting vi har snakket om veldig lenge, men nå begynner det virkelig å skje noen ting. Og har man en god og digital tvilling av produktet, så er man også veldig mye bedre verktøy for å forutsi hva slags klimaavtrykk produktet kommer til å få.

og hvordan det vil oppføre seg gjennom livsløpet, og ikke minst hvordan det kan demonteres og resirkuleres. Man vet hvordan man putter inn og bygger produkter på en sånn måte at det er reparerbart, det kan demonteres på en enkel måte, og at de ulike materialene kan separeres. Vi må også stille spørsmålet, for dette vet jeg at Richard er veldig opptatt av. Du nevnte at du på 90-tallet hadde hatt en 133 MHz Pentium PC.

Ja, det er riktig. Den kostet 100 000. Ja, det var sånn Odd-Rikard ønsket seg den gangen. Det ble for dyrt. Du ville ikke kommet langt med den i dag. Nei.

Den ble ganske raskt utdatert. Men hvor stor betydning har datakraften og lagringsskyen hatt på den utviklingen? Det som var fokus den gangen var regnekraft og grafikkyttelse på klienten. Det er fortsatt viktig, men nå får du det bra nok på en iPad eller telefon. Fordi du henter den annen sted fra? Absolutt. Den digitale tvillingen vi snakker om ligger stort sett i skyen.

Og for eksempel å gjøre en avansert simulering, det er jo også naturlig å utnytte den enorme og skalerbare regnekraften som ligger i store datacenter. Ja, og ingenting blir utdatert. Det blir bare bedre og bedre. Det blir løpende oppdatert, og det gjelder både hardware og programvare. Hva er de store utfordringene eller barrierene du ser for deg nå da, for ytterligere bruk av digitale tvillinger?

Teknologiutviklingen går jo ufortrødent videre, så det er ikke begrensninger her. Det vi ser er at mange bedrifter, mange av våre kunder har en jobb å gjøre internt for å endre arbeidsmetodikk og for å utnytte de mulighetene som ligger i å jobbe modellbasert. Man er nødt til å glemme litt, bevege seg bort fra dokumenter, fra 2D-tengninger,

papirdokumenter og bruk modellen aktivt og gjør den tilgjengelig for alle som er involvert i en utviklingsprosess. Hva vil du si om norsk industri da? Hvor er de i snitt? Er de på 2D eller 3D og dokumenter? Eller er det noen som har kommet til mål? Det varierer veldig fra bransje til bransje, er mitt inntrykk. Men en del av de teknologiske spydspissene vi har, for eksempel Kongsberg-miljøet, ligger veldig langt frem. Og internasjonalt.

Sånn som de som bygger hus, for eksempel? De ligger litt i etterkant, er mitt inntrykk. Vi har bygget så mye med byggebransjen, men det har jo skjedd veldig mye innenfor BIM, for eksempel. Men likevel er det en ganske lang vei å gå når det gjelder industrialisering. Men jeg har jo inntrykk av at Norge ligger foran på BIM i forhold til mange andre land.

Gjør nok det, avansert bruk av BIM, absolutt. Ja, og det er jo spesielt viktig når vi skal snakke om gjenbruk av gamle hus i fremtiden. Absolutt, og det er jo det samme der som i den industrien vi jobber med, at man har multidisciplin, du har elektroinstallasjon, du har ventilasjon, og alt det her skal passe sammen og få plass i huset, så videre. Sånn at gevinsten med bruk av BIM-løsninger er jo også

til så var det stor. Det er det jeg tror byggebransjen har mest å lære av industrien, det er jo når det gjelder standardisering, produksjon, oppskalering. Vi har sett noen forsøk på det, men det er vel ingen som har naila det helt. Vi jobber med en kunde i Finland som jobber med modularisering av leilighetshus. Det skjer ting, men mitt inntrykk er at det går litt sakte.

Men du kommer litt inn på det, det yttre har også verdier, spesielt på bygg og bil og sånn, hvordan ting ser ut og sånt. Og da er det jo fristende å bringe opp en av våre helter, Rødvikard, kanskje ikke sånn i oppførsel, men i hvert fall i hva han har fått til, Steve Jobs, som jo var tidlig inn i Pixar og lagde den første CGI-animerte filmen Toy Story. Hvilke betydning har det sporet hatt, filmindustrien på

Det er jo mye av de samme leverandørene av i hvert fall maskinvarer og programvarer. Jeg tror jo at det, og kanskje spesielt spillindustrien, det har jo akselerert utviklingen av avansert grafikk. Den Pentiumen jeg hadde på 90-tallet, der kostet grafikkortet 30 000. Det var ikke rare ytelsen i det. Mens de grafikkortene som man får kjøpt i dag, som er ment for spillbruk, er jo...

helt i toppen. Du får jo nesten ikke kjøpt noe raskere selv om du gravdypt i lommeloka. Nei, det er det de bruker på biler også, er det ikke det? Og til kryptomining og alt mulig. De grafikkprosessene har jo den utviklingen der har skjedd ekstremt raskt, sånn at man får vanvittig ytelse og regnekraft til en billig penge sammenlignet med for noen få år siden. Og det har jo stor betydning for det vi driver på med.

En komplisert eller avansert digital tvilling, visualisere den, det krever mye regnekraft og grafikk.

Vi vet også at du er opptatt av demokratisering i dette bildet. Det må du forklare. Ja, det jeg tenker på da er jo at tradisjonelt så har jo mange av de verktøyene man har brukt for å lage ulike typer av digitale tvilling har vært veldig disiplinspesifikk og veldig spesialistorientert. Og det betyr jo at det kanskje er bare et fåtal i bedriften som egentlig er glede av den digitale tvillingen. Mens når vi snakker om demokratisering så handler det jo mye om at

Man ved hjelp av skyteknologi, plattformteknologi, kan gjøre den tvillingen tilgjengelig for alle. Det er noe man bruker til og med i styrerommet når man skal vurdere om den nye bilmodellen ser bra ut. Skikkelig hologramteknologi eller AR-teknologi, så kan dette virkelig bli tilgjengelig for oss alle.

Når den første prototypen først står i utstillingslokalet, da er det snart for sent å gjøre endringer. Det bør du fange opp tidligere.

Avslutningsvis, Johannes, Odd Rikardt er ikke i Metaverse enda. Jeg vet ikke hva du har gjort i de ukene du har vært borte, Odd Rikardt. Nei, jeg har ikke vært i Metaverse enda, og jeg vet ikke hvor jeg kommer dit en gang. Men dette du holder på med, og digitaltvillingen, må jo være en del av hele pakka her.

Hvis jeg har forstått det riktig, så handler det om at du også skal ha en digital tvilling av deg selv. Men det jeg uansett er sikker på er at de digitale tvillingene vi lager i dag, de vil passe veldig godt inn i et sånt metaverse. Når ting blir 3D, blir det viktigere. 3D-teknologi, det å visualisere og vise frem ting, og at det har et kanskje like stor...

Hort liv i det virtuelle rommet som i det virkelige etter hvert. Det kommer til å være lokkemiddelet for deg, Odrik, i hvert fall kan du få både vind på land og kjernkraftverk hjemme. Det høres veldig forlokkende ut. Men det krever jo selvfølgelig at du har briller på deg. Det gjør det. Og det er kanskje en sånn barriere for mange. Vi så jo hvordan det gikk med 3D-TV, ikke sant? Og det å ha på seg en sånn kladas foran på nesa, det er også en barriere.

Jeg tror nok at det er en barriere som kan overvinnes, men det krever bare at teknologien blir god nok. Johannes, det høres spennende ut. Du får komme tilbake når du har overvunnet et par barriere til. Dette var veldig spennende å høre om. Takk til deg, CTO i Teknia. Takk til Odd-Rikard Valmått, vår produsent Sebastian Hagmo, og mitt navn er Jan Moberg.

Nevnt i episoden

Johannes Storvik

Teknisk direktør i Teknia

Teknia

Et selskap som tilbyr løsninger for digitale tvillinger, inkludert programvare og tjenester

Digital tvilling

En digital representasjon av et produkt eller system som brukes for simulering og analyse

IoT

Internett of Things, teknologi som kobler sammen enheter

CAD-CAM

Computer-aided design and manufacturing, teknologi for design og produksjon

DAC-DAP

Norsk forskningssystem for design og produksjon, utviklet på 50-tallet

Kongsberg

Sted hvor Teknisk Sett-verten og Johannes Storvik møttes

Teknologibyen

En teknologisk klynge i Kongsberg

Nordsjøen

Et område hvor digitale tvillinger brukes for å digitalisere oljeplattformer

Industri 4.0

En bevegelse som fokuserer på digitalisering av produksjonsprosesser

Tesla

Et selskap som utfordrer tradisjonelle bilprodusenter med elektrifisering og nye produksjonsmetoder

Gigastøp

En metode for å støpe store deler i stedet for mange små

Volvo

Et bilmerke som følger Teslas eksempel med nye produksjonsmetoder

Formel 1

En motorsport hvor digitale tvillinger brukes for å optimalisere bilens ytelse

Königsøg

Et selskap som bruker digitale tvillinger for å skalere opp produksjonen

Universitetssykehuset i Skåne

Et sykehus som bruker digitale tvillinger for å simulere hjerteoperasjoner

BIM

Building Information Modeling, en teknologi for å digitalisere bygninger

Pixar

Et selskap som produserer animasjonsfilmer

Toy Story

En animasjonsfilm fra Pixar

CGI

Computer-generated imagery, teknologi for å lage digitale bilder

Metaverse

En virtuell verden hvor digitale tvillinger kan brukes

Augmented reality, teknologi som legger digitale elementer over den virkelige verden

3D-TV

En type TV som bruker 3D-teknologi

Pentium

En type datamaskinprosessor

iPad

En nettbrett fra Apple

Datacenter

En bygning som huser store datamaskiner

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Audrey Cartolomot

Guest

Johannes Storvik

Unknown

Odd-Rikard Valmått

Unknown

Sebastian Hagmo

Sponsorer

Lignende

12/30/2021

Teknisk sett

Episode 404 – Norske Data Respons gjør det godt i tysk bilindustri

I dag snakker vi med sjefen for Data Respons gjennom hele den fenomenale vekstfasen, Kenneth Ragnvaldsen.

Se mer

5/25/2017

Teknisk sett

Episode 71 - Digital Norway og Toppindustrisenteret

Hvordan skal små og mellomstore bedrifter i Norge kunne takle og ikke minst være i forkant av digitaliseringsrevolusjonen vi er midt inne i? Digital Norway og Toppindustrisenteret vil nå kunne hjelpe til - Digital Norway som et nettverk av bedrifter, og Toppindustrisenteret som et solid nav i midten. Vi har fått med oss styreleder Walter Qvam i ukens podcast, som kan fortelle mer om initiativet og de første tjenestene som tilbys.

Se mer

8/22/2019

Teknisk sett

Episode 216 - Sesam med samlemani

Konsulentselskapet Bouvet har gjennom mange år utviklet en dataplattform for å samle inn, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre data. Å gjøre dette med ekstremt store datamengder er ikke en jobb for mennesker lenger. Det trengs kunstig intelligens (AI) og maskinlæring, og begge må være av den smarte sorten. Dette er en formidabel ryddejobb. Dette er oppgaver som løser oppgaver for flere enn Bouvet. Derfor har de skilt ut plattformen i selskapet Sesam. Dette selskapet har oppgaver for Hafslund, Avinor, Aker Solution og andre. I dag snakker vi med Sesamsjef Axel Borge.

Se mer

4/19/2018

Teknisk sett

Episode 119 - Kongsberg jakter på gull i egne data

Industrien har veldig mye å hente på å grave etter kunnskap i data de allerede har. Her ligger så å si digitalt gull som kan brukes på en lang rekke områder. Få har sett dette tydeligere enn Kongsberggruppen, og de har tatt konsekvensen av det. Kongsberg Digital ledes av erfarne Hege Skryseth, og har over 500 ansatte. De skal sørge for at data som før har vært gråstein kan bearbeides til edle resultater. Kongsberggruppen har store behov på sine egne store områder, som maritim, olje og gass og vind på land og til havs. Nå skal alle installasjoner få sin egne digitale tvilling. En modell som har alle data fra sitt fysiske søsken, og som representerer den i datasenteret. Det er det Hege kaller den statiske digitale tvillingen. Den dynamiske sådanne har også alle arbeidsprosesser i modellen, og da kan den utvikles til en mye mer autonom variant som kan bli til noe vi i dag gjerne omtaler som selvkjørende. Kongsberg Digital er allerede i gang med slike dynamiske tvillinger for å bedre kunne drive vindkraft og å kunne flytte prosesser fra plattform til landbaserte kontrollrom, eller la de drifte seg helt selv. Hør Hege forklare.

Se mer

2/14/2019

Teknisk sett

Episode 178 - John Markus Lervik bygger industri 4.0 i Cognite

Bare to år etter etableringen har Cognite på Fornebo snart 200 ansatte fra rundt 20 nasjonaliteter. De har også 30 praktikanter fra universiteter som Stanford og MIT. John Markus Lervik har bygget selskaper før, men ikke så raskt som denne gangen. Han vil lage et selskap som kan være ledende i den nye industri 4.0 alle snakker om. Da gjelder det å håndtere data. Enorme mengder av data. Uten å vikle seg inn i visjoner, som mange andre gjør. Lervik ser at halve verdien handler om å vise fram datagrunnlaget til menneskene i bedriftene. Når det er gjort, kan man begynne å automatisere. I dag snakker vi med Cognitegründeren.

Se mer

11/1/2018

Teknisk sett

Episode 152 - Bygger katapultsenter for digitale tvillinger

I Ålesund ligger nå det nasjonale senteret for testing og bruk av virtuelle prototyper, eller digitale tvillinger som de kalles. Her skal industrien få tilgang til utstyr og kunnskap om bruk av digitale tvillinger før de eksisterer. Slike modeller vil ha de samme egenskapene som slitestyrke, fasthet, levetid og andre som de virkelige komponentene vil ha. De kan inspiseres i 3D med VR-briller, testes digitalt og settes sammen med andre virtuelle komponenter. Potensialet for raskere og rimeligere utvikling og bedre konkurransekraft er stort. Vi er i Ålesund og snakker med Jan Børre Rydningen, som er seniorrådgiver i Innovasjonsselskapet ÅKP. Her er katapultsenteret Digicat lokalisert.

Se mer

1/17/2019

Teknisk sett

Episode 172 - Disruptive Technologies

For to år siden hadde selskapet Disruptive Technologies en ferdig utviklet sensorplattform. Mindre, og med mye lenger batterilevetid enn noen andre i verden. Den skulle bare produseres først. I enorme antall. Det var enklere tenkt enn gjort. Etter ytterligere to år kom produksjonen i gang. Det har vært en tøff reise og en særdeles bratt lærekurve. Nå er volumproduksjonen straks klar, og verden skal erobres med et produkt ingen andre kan konkurrere med ennå. I dag snakker vi med gründer i Disruptive Technologies, Erik Fossum Færevåg.

Se mer

1/2/2020

Teknisk sett

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss veldig mye mer. Når vi om ti år skal se tilbake til 2020 ut utviklingen som skjedde fram til 2030 er det kanskje ikke mekanikken og elektronikken som vil slå oss som tiårets store endringskraft. Biologien vil kanskje ha inntatt førsteplassen. Oppdagelsen av Crisper/Cas9 kan revolusjonere alt fra medisin til matproduksjon og miljø. Men, som alltid, både som problemløser og problemskaper.

Se mer

Laster