SmS #89 Renate Elida Haug om biopati, forebygging og kroppens evne til selvregulering
Silje Snjevig samtaler med biopat Renate Elida Haug om biopati som vestlig naturmedisin, kosthold, kosttilskudd, mikroskopi av blod, kroppens selvregulering, samarbeid med leger, manglende beskyttet tittel og forebygging av sykdom.
01:06
Biopati fokuserer på å avdekke helseproblemer tidlig for å unngå alvorlige sykdommer senere i livet.
10:48
Det er mye forvirring rundt kostholdsråd, men gammel kunnskap kan hjelpe oss med å forstå kroppens sammenhenger bedre.
22:10
Kroppens reparasjon krever riktige mineraler og vitaminer, noe som kan påvirkes av kostholdets kvalitet og naturlige kilder.
28:47
Biopater kan tilby personlig tilpasset behandling, men det er viktig å sjekke deres utdannelse og sertifisering.
38:52
Legen og jeg jobber forskjellig, og vi bør samarbeide for å styrke helsen og forebygge alvorlige sykdommer.
Transkript
Nævnt i episoden
Renate Elida Haug
Gjest i episoden; biopat med utdanning fra Tønsberg Medisinske Skole, tidligere lærer på steinerskole.
Silje Skjevig
Programleder og psykologspesialist som fører samtalen og trekker paralleller til terapi.
Biopati
Hovedtema; beskrives som vestlig naturmedisin med fokus på helse, forebygging og kroppens selvregulering.
Tønsberg Medisinske Skole
Skolen der Renate tok fireårig biopatiutdanning.
NNH
Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon; anbefalt for å finne kvalitetssikrede terapeuter.
Terje Toftnes
Nevnt fordi han gikk til biopat og fikk god hjelp; vekket Siljes nysgjerrighet.
Geir Flatabø
Lege Silje har snakket med på helsekonferanse; eksempel på helhetstenkning hos leger.
Baden-Baden
By i Tyskland der biopater deltar på medisinsk kongress i helhetlig biologisk medisin.
Wien
Vert for stor legekongress i biologisk medisin som Renate deltok på i år.
Mørkefeltmikroskop
Verktøy Renate bruker til å analysere blodceller og vurdere immunforsvar og betennelse.
Paracetamol
Nevnt som symptombekjempelse som ikke fjerner årsaken til hodepine.
Truls
Rektor ved Tønsberg Medisinske Skole som oppmuntret Renate til å ta biopatiutdanningen.
Deltagere
host
Silje Skjevig
guest
Renate Elida Haug
Point
Jeg tror aldri hodepine skyldes mangel på parasetamol.
En kontroversiell og fengende formulering av poenget om at symptomdemping ikke fjerner årsaken.
Symptomer er en gave vi får av kroppen – et tydelig signal på at noe ikke er som det skal.
Gjestens positive omtolkning av symptomer som informasjon snarere enn bare plager.
Legen og jeg er ikke konkurrenter. Vi gjør helt forskjellige ting.
Gjestens ønske om samarbeid fremfor polarisering mellom biopati og etablert medisin.
Parasetamol klipper ledningen til varsellampen – den fjerner ikke årsaken til hodepinen.
Bilmetaforen brukt for å illustrere forskjellen mellom symptombehandling og rotårsaksbehandling.
Dobbelblind randomisert forskning kan ikke fange opp behandling som krever at man kjenner pasienten.
Et interessant metodologisk poeng om begrensningene ved gullstandarden i medisinsk forskning.
Vi trenger et større bevisst forhold til at kalsium ikke er kalsium – kvalitet og opptakbarhet varierer.
Om misforståelsen rundt kosttilskudd og mineralers biotilgjengelighet.
Kroppen er smart – vi fikser ingenting, vi gir bare kroppen det den trenger, så fikser den resten.
Kjernen i biopatens selvforsåelse av sin rolle.
Immunforsvaret er som et militær: både hyperaktivitet og slapphet er tegn på svakhet, ikke styrke.
En kreativ analogi om balanse i immunsystemet.
Biler og hus vedlikeholder vi uten å nøle – kroppen vi skal leve i hele livet, prioriterer vi ned.
Om hvorfor vi investerer mindre i vår egen helse enn i materielle gjenstander.
Påstande
Biopati er en fireårig deltidsutdanning som grunnutdanning.
Om lengden og omfanget av biopatutdanningen i Norge.
Tittelen biopat er ikke beskyttet i Norge.
Hvem som helst kan i prinsippet kalle seg biopat uten formell utdanning.
NNH (Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon) krever ordentlig utdanning og gir pasientforsikring til medlemmer, og kan ekskludere medlemmer som ikke oppfyller kravene.
Om bransjeorganisasjonens kvalitetskontroll.
Gjesten er utdannet ved Tønsberg Medisinske Skole.
Biopatens egen utdanningsbakgrunn.
Gjesten oppdaget at hun hadde en svulst på hypofysen (benevnt som 'Bishol-Brusk-Kjertlen' i transkriptet) etter lang tids sykdom.
Personlig helsehistorie fra gjesten.
I tradisjonell kinesisk medisin kobles organsystemer til følelser, for eksempel at langvarig sorg kan gi lungesvakhet.
Om østlig medisins systemer for sammenheng mellom følelser og organer.
Ved hypofyse-utredning tok gjesten private MR- og CT-undersøkelser.
Om private tester gjesten gjennomførte.
Biopater tar ikke blodprøver av samme type som leger, men gjesten bruker mørkefeltmikroskopi med en dråpe blod fra fingertupp.
Om metoder brukt i biopatisk praksis.
Det er mer kalsiumkarbonat i melk, en kalsiumform som er mindre tilgjengelig for mennesker.
Påstand om kalsiumets biotilgjengelighet i melk.
Det finnes forskning på 'broken heart syndrome', hvor man kan se fysiske endringer på hjertet etter sorg.
Om dokumentert sammenheng mellom sorg og hjertet.
Siden Norge har høyt melkeforbruk og mye benskjørhet spesielt blant kvinner, kan det ikke være sånn at mer melk gir mindre benskjørhet.
Gjestens kvalifiserte gjetning om sammenhengen mellom melkedrikking og benskjørhet.
Terje Toftnes fikk god hjelp av en biopat, og han hadde alvorlig, uhelbredelig kreft.
Om et konkret tilfelle nevnt av programleder.
Legen og biopaten er ikke konkurrenter, de gjør helt forskjellige ting – legen er ekspert på sykdom og symptombehandling.
Gjestens påstand om rollefordelingen mellom lege og biopat.
Dobbelblind randomiserte studier kan bevise at paracetamol hjelper mot hodepine, men slike studier kan ikke brukes når behandlingen krever at man kjenner pasienten individuelt.
Om begrensninger i forskningsmetodikk for helhetlig medisin.
Det kommer flere biopater og leger sammen på medisinske kongresser i Baden-Baden i Tyskland og Wien innen helhetlig biologisk medisin.
Om internasjonale kongresser gjesten har deltatt på.
Biopater oppfordrer alltid at barn først tas til lege, for å utelukke alvorlig sykdom.
Om biopatens praksis rundt barnepasienter.
Biopater kan ikke love at folk blir friske eller fjerne sykdom – det har man ikke lov til.
Om yrkesetiske rammer for biopater.
Flere urter er kontraindisert og kan forstyrre medisiner, og biopater oppfordrer pasienter til å ta protokollen med til legen sin.
Om forsiktighet rundt kombinasjon av urter og legemidler.
Immundempende medikamenter virker på eksem, men gjør ikke noe med årsaken til at immunforsvaret er overaktivt.
Påstand om behandling av eksem.
Immunceller har kort levetid, slik at kroppen kan bygge bedre immunceller raskt hvis man gir den bedre byggesteiner.
Om fornyelse av immunceller.
Silje Skjevig er psykologspesialist med spesialitet i emosjonsfokusert terapi, og driver podcasten 'Snakk med Silje'.
Om programlederens bakgrunn.
Man kan ved mørkefeltmikroskopi se tegn på lekkarm, blant annet at cellemembranen til blodceller er svak.
Påstand om hva mikroskopi kan avdekke.
Kvinner mellom ca. 30 og 43 år kommer ofte til biopat med søvnproblemer forårsaket av hormonelle endringer, og behandles med urter og kostholdsendringer.
Jeg ser jo symptomer som en sånn gave vi får av kroppen. At hvis du får hodepine, så er det et veldig tydelig signal på at noe er ikke som det skal. Jeg tror aldri, nå skal jeg ikke være helt påståelig, men jeg tror aldri hodepine skyldes mangel på parasetamol.
Legen og jeg, vi er ikke konkurrenter. Vi gjør helt forskjellige ting. Det er jo drømmen min at en lege kunne ringt meg en dag. Det hadde vært helt fantastisk hvis jeg hadde fått den telefonen og legen sa «Er det du har skrevet her?». Jeg skulle veldig gjerne innimellom ha kunnet ringt legen, eller sendt et notat, sånn at vi kunne ha samarbeidet. Det hadde vært helt fantastisk hvis folk først gikk til biopaten.
Ikke kom med kreften, men kom fem år før da de bare hadde vondt i magen, eller følte seg litt sliten, eller kom med det som ikke kanskje legen er så god på, hvor man får en parasett, eller har litt hodepinne, og så prøver en parasett først og ser om det går over.
Hvis du da kommer til biopaten, så må man finne ut hvorfor man har hodepinne. Og så begynner vi å jobbe med det allerede da, så kanskje man slipper mer alvorlig sykdom senere. Og så når den alvorlige sykdommen kommer, og biopaten ikke kan hjelpe lenger, da går man til legen. Og da hadde jo legen hatt mye bedre tid til de som virkelig trengte det, så slipper de å bry seg om de som egentlig trenger en parasett. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig.
Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre. Målet med podcasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen, Renate Elide Haug. Tusen takk. Du er jo biopat, og jeg synes det er litt interessant å høre litt om ulike tilnærminger til helse. Biopati, det har jeg så vidt hørt litt om, men jeg var på et foredrag med...
Terje Toftnes, som har gått til en biopat og fått god hjelp. Og etter det så ble jeg ganske nysgjerrig. Så ja, velkommen. Tusen takk. Si litt om deg selv og hva biopati er. Ja, det vil jeg jo alltid. Og takk for at jeg får komme. Det må jeg også bare si da. Jeg synes det er veldig stas å få være her. Ja, altså jeg er jo biopat. Og biopati...
kan man si er vestlig naturmedisin. Vi har jo et forhold til kanskje begrepet naturmedisin, selv om det er et veldig bredt begrep det også. Men kortest forklart kan man kanskje si at dette er et studie i hva helse er, og hvordan man kan oppnå helse. Og det var jo sånn jeg fant biopati også. Jeg er opprinnelig lærer,
Jeg jobbet på en steinerskole, ungdomsskole. Stortrivdes, og så ble jeg syk. Som lærere ofte blir, ble jeg utbrent. Man fant ikke helt ut hva det var, og det var ikke helt interessant heller. Så sliten og lettere psykisk ustabil, stod det på sykemeldingene mine.
Og det var nok bare litt sånn hvordan jeg hadde det da jeg gikk til legen, avgjorde hva det sto på sykemeldingen. Og det er jo en litt sånn historie som kanskje mange, det er typisk for pasientene mine også, at legen fant ikke helt ut av det. Og sånn oppdaget jeg biopati til slutt.
I det der letende etter hvordan får man tilbake helse hvis helsa plutselig blir borte, og det er ikke akkurat sykdommen man føler at man har fått heller. Og det er det det er. Finne ut hva helse er. Og vi vet jo masse. Og det var jo det som var så spennende å finne ut med biopatien. Vi vet jo veldig mye om helse.
Som biopat bruker man kosthold, kosttilskudd, livsstil, urter og forskjellige naturlige tilnærming til kroppen og livet.
hvordan man skal finne tilbake. Men hvordan fant du tilbake da? Hvordan fikk du endret på din helse? Hva var det du fant ut når du begynte å studere biopati? Hvordan kom du inn i det? Hva funket for deg?
Ja, det er et stort spørsmål. Jeg tok jo ikke den letteste veien. Jeg visste ikke hva biopati var da jeg ble syk. Jeg brukte veldig, veldig lang tid på først å prøve å finne svaret hos leger, og fant liksom ikke noen løsninger. Og så begynte jeg å lese, leste veldig mye medisinlitteratur.
Jeg leste patologi og sykdomslære og det jeg kom over. For jeg er jo litt sånn nørd i sjela. Men fant jo ikke noen løsninger der heller. Jeg bare lærte ganske mye om sykdom. Så min vei var jo litt kronglete. Men jeg vokste opp i en familie som er veldig opptatt av det der med kosthold.
Så jeg har både en mor og en mormor spesielt da, som har vært veldig sånn framme på med mat og at man skulle spise ordentlig og man skulle passe på kroppen når man skulle trene. Så det ble lett for meg å gå den veien og begynne å lete etter løsninger der.
Så min vei var litt sånn prøve og feile, og så ble jeg sakte, men sikkert bedre og bedre og bedre, fikk mer og mer energi tilbake og mer og mer helse tilbake, og tok til slutt en del tester privat, sånn type MR og CT, og jeg var hele tiden redd for at jeg hadde kreft. Men det kom jeg liksom ikke noe vei med å si.
Og da oppdaget jeg jo, da fant jeg ut at jeg hadde en svulst på Bishol-Brusk-Kjertlen. Så det var nok det som hadde gjort at jeg ble så dårlig. At jeg har gått med dette her i så mange år. Og da var det at jeg tenkte, nå må jeg lære mer. Da må jeg liksom finne ut enda mer, og søkte rundt, og så fant jeg Tunsberg Medisinske Skole, som er jo der jeg er utdannet. Og da...
Det var første gang jeg så ordet biopat. Da hadde de en biopatiutdanning. Og jeg ringte dit, ikke på grunn av den utdanningen, men fordi der underviste de ting jeg ikke kunne noe om. Tenkte jeg her er det mer jeg ikke kan noe om. Og så sa jeg jeg har dårlig helse, jeg må lære så mye som mulig. Og da sa han rektoren, eller Truls da, som driver skolen. Jeg tror vel. Jeg kom ungdomsskolelæreren fram. Ja.
Men da sa han, meld deg bare på biopatutdanningen, for da lærer du alt. Så han solgte jo bare inn det som den selvlæreren var, og jeg meldte meg på det jeg anet ikke hva jeg hadde byttet meg ut på i det hele tatt. Så det var sånn jeg havna på den hylla. Men det sa bare klikk med en gang. Jeg elsket både læreren jeg fikk, og ...
Og det ga helt mening for meg. Hvordan det ble undervist i helsedag. Så hvordan blir du undervist i helsedag? Du sa jo litt om det. Det er kosthold og det er livsstil og sånne ting. Men det lærer man seg jo på frisklivssentraler rundt om i landet. Jeg vil jo tro at det er en litt annen tilnærming enn
Kanskje det som helsemyndighetene har hovedfokus på, sånn type de kostholdsrådene som blir gitt derfra, og de anbefalingene når det kommer til aktivitet og sånn, jeg vil jo tro det er noe mer enn det. Ja, det er jo det som er så gøy da, for alle tror jo at det der med kosthold og helse er lett.
Og det trodde jo jeg også. Jeg trodde jo jeg var kjempesunn, og synes det var litt urettferdig at jeg skulle bli så syk. Jeg som var vokst opp med en såpass bevisst familie, og hadde jo venner som levde på Bamse Moms og Cola, og hadde det helt fint. Men i biopatien, så jeg vil rett og slett si at det er veldig smart lagt opp. Det er...
Det her er en veldig smart blanding av tradisjonell østlig medisin og moderne vestlig forskning. Og det her med livsstil og med kosthold, det er jo ikke så lett. Fordi det er jo sånn som du sier at vi lærer jo dette her overalt, og vi har mat og helse på skolen og
Det er veldig mye snakk om. Det er kostholdsråd, og det er nøkkelhullmerking, og det er veldig mye egentlig. Det er jo mye snakk om i samfunnet hva man skal spise og ikke spise, og vi skal ha lørdagsgodt, men ikke på hverdagen. Men så blir vi syke allikevel. Så det er jo ikke så lett. Og det er det virkelig ikke. Og vi skal kanskje ikke spise det samme alle sammen. Og så hører vi på noen råd, og skal jeg spise bare kjøtt, eller skal jeg spise vegansk, eller...
Eller skal man spise litt av alt? Eller kan man spise godteri på lørdagen? Og hvilket godteri skal man spise da på lørdagen? Så der ute i verden er det egentlig et ganske stort kaos rundt det med hvordan vi skal leve for å være i en god balanse. Men litt som jeg sa i sted også, at vi mennesker vet veldig mye om. Vi vet egentlig mye om helse. Vi bare har rotet det litt til.
Hvis vi begynner å se på den gamle kunnskapen vi har, om hvordan ting henger sammen i den tradisjonelle kinesiske medisinen, så ser du til og med systemer for hvordan ulike organsystemer er forbundet med følelser. Man kan si at hvis du har gått med en sorg lenge, så kan du få en lungesvakhet.
De har jo et veldig sammensatt system, som er noe vi ikke forholder oss til i Vesten, i det hele tatt. Annet enn at vi kjenner det jo litt. Når vi er skikkelig lei oss, så kjenner vi det jo her. Det er kanskje litt vanskeligere å puste. Har man ikke også gjort forskning på
broken heart syndrome eller noe sånt. At man kan se det på hjertet hvis man har vært i sorg. Rent fysisk, så det kan jo være at det setter seg i lungene også, men hvem vet? Jeg som har en spesialitet i emosjonsfokusert terapi, vi vet jo at
at det manifesterer seg rundt i kroppen, og at man får jo fysiske plager hvis man har uforløste følelser inni seg. Det er jo ikke noe hemmelighet, det vet vi jo. Men ja, det høres jo veldig konkret ut da, innenfor det kinesiske. Ja, så der har de jo noen sånne kjempespennende systemer. Men også er det igjen da...
hvordan kan vi støtte disse organene på best mulig måte? Og der finnes det jo så mye gammel kunnskap, både når det kommer til urter og når det kommer til den kunnskapen som finnes i andre tradisjoner og kulturer.
Og det her er også ting vi vet. Vi vet at vi kan støtte de forskjellige organsystemene gjennom måten vi spiser på. Vi bruker bitterurter for eksempel for å støtte leveren. Og det her har vi jo en lang tradisjon på i Norge også, for eksempel med at vi har akkevitt til jula. At når vi skal spise noe sånn veldig fet mat og kanskje drikke alkohol til, så har vi også en alkohol med bittere urter i.
Da blir vi ikke så kvalme og uvel, da får vi hjelp til fordøyelsen. Så vi har jo tradisjoner for å bruke urter, bruke naturen.
Men da er det også sånn at vi skal ikke ha helt likt. Vi skal ikke ha de samme urtene, vi skal ikke ha akkurat den samme maten. Og det her er det jo forsket på også. At vi ser jo at genetisk bryter vi ned evner på en måte å bryte ned maten litt ulikt. Ja, så...
Men alt dette, ja, nå snakket jeg meg kanskje litt bort, men jeg synes jo det er veldig spennende, og alt det her er man innom da, i dette studiet, at man må liksom forstå den store helheten. Men hvordan er det du da hjelper noen da, som kommer til deg for eksempel på ditt kontor, altså tar du noen tester, hvordan vet du hva slags type kosthold denne personen trenger og sånn, kunne du liksom tatt oss litt igjennom det? Hva er det...
Hvis du ikke bare skal gi generelle råd og tilpasse den enkelte, så må du jo forstå hva den enkelte trenger. Ja, og det er jo det som er så gøy med spennende med biopati. Når man kommer til en biopat, eller vi kan jo si når man kommer til meg, det er nok litt forskjell på oss, men jeg tror vi er ganske like, vi biopater. Først og fremst har man en lang samtale, nærmest et intervju,
Og det er for å forstå hvem du er. Så hvis det er du som kommer til meg da, så er først og fremst det jeg trenger, er å bli kjent med deg. Hva er hele din historie? Hvorfor kommer du i utgangspunktet?
Hva kan jeg hjelpe deg med akkurat nå? Og så har du et eller annet problem. Man har vondt i problem med magen eller fordøyelsen. Sånn som jeg hadde da. En eller annen plage man ikke får hjelp til. Og gjennom denne samtalen kan jeg danne meg et bilde av hendelsesforløpet. For det er klart at når det kommer et voksent menneske tilbake,
Inn på min klinikk er det jo litt sånn at det er mange ting som har ført til uhelse. Hvis det kommer en 40-åring med fordøyelsesproblemer, så er jo ikke det det samme som hvis det kommer en femåring med vondt i magen. Femåringen har kanskje gruet seg til skolen, eller kanskje ikke tålet til frokosten så godt. Mens 40-åringen har jo levd på seg kanskje dette her over veldig mange år. Og da må vi begynne å nøste opp.
Og da er det helt tilbake til hva husker man fra man var barn. Kan du huske om du hadde noen infeksjoner som gikk igjen? Så var man kanskje plaget av ørebetennelse da. Du husker det som gjorde mest vondt. Så har kanskje den ørebetennelsen ikke helt, kanskje det ikke ga seg helt at det ble en sånn gjentokse. At det ble lett å få det du får en slags...
ubalanse i kroppen, en forsuring av vevet kanskje, så ender det med at du får urinveisinfeksjoner når du blir litt eldre. Man får mye antibiotika-kurer, og så kommer jo tarmen i ubalanse etter hvert, hvis det her har gjentatt seg over flere år. Og så ender du opp som et voksent menneske med fordøyelsesproblemer, og kanskje lektarm, eller
og tilhørende problematikk. Når vi begynner å finne ut det her, så kan vi begynne å jobbe med mennesket. Vi tar blodtester,
Så å gjøre mikroskopi gjør nok de fleste, også de fleste biopater, men det er også litt ulikt hvilke metoder biopater bruker. Men jeg tar blodtester og ser på blod i mikroskop. Ja, så det er å se på hvordan blodet ser ut i mikroskopet. Hva er det du ser etter da?
Vi setter alt. Det er veldig flott. Vi gjør litt ulike tester. Det er bare sånn prikk i fingeren. Så vi er ganske greie. Vi tar ikke så mye blod. Bare litt. Men det vi ser etter er litt sånn det som heter for eksempel reaktiv voksidativ stressskade i blodet. Som handler jo litt om man kan se litt tegn på om det er mye belastninger kan du si da, eller betennelser
i kroppen og jeg bruker det som heter et mørkefelt mikroskop hvor man tar en liten dråpe helt forsiktig og ser på det gjennom et mikroskop og det er jo så fantastisk flott det er som å se inn i universet til pasienten og der ser man rett og slett kan man studere litt tilstanden til blodcellene og i et mørkefelt mikroskop jeg pleier å si at
Det er litt sånn det samme som, ja, altså lyset i mørkefeltmikroskopet kommer liksom inn fra siden via speil, så jeg ser ikke et sånn rødt, flott blodbilde. Alt blir svart, og cellene lyses opp fra siden.
Dette høres sikkert ikke så flott ut for deg, men jeg synes det er fantastisk. Det er noen vakre bilder som er trengt på veggen. Ja, det er veldig, veldig nydelig. Og da blir det samme effekt som du får på våren eller høsten da, når sola kommer litt sånn sidelengs inn gjennom vinduet, og så ser du plutselig alt støv i lufta. Og sånn her er det også i mørkefeltmikroskopet, at du ser liksom alt lyse sopp rundt, og du ser alt rusk og raske det som er her.
kommet inn i blodbanen. Men det ser nydelig ut. Det skal ofte, så er det mye som ikke helst skal være der, men det ser nydelig ut. Og der ser vi blodceller, vi ser disse granulosyttene og lymphosyttene, hele familien av hvite blodceller. Vi kan se at det er små krystaldannelser. Og sånn som dette med å se immuncellene,
at man kan se etter antall immunceller, eller hvor aktive er de, så får man jo et inntrykk av hvordan står det til med akkurat ditt immunforsvar. Ja, du kan se det på blodet. Helt konkret, ja det er jo der det er. Ja. Eller mye av det da. Ja. Og så får man satt det sammen med pasientens historie. Hvordan stemmer dette, og stemmer det? Får jeg dette til å henge på greip?
Da ser man jo litt hvordan man skal gripe dem. Hvis man er litt sånn forsura, hvis du har mye betennelser, eller du har kommet inn i ... Vi har jo også et kosthold, gjerne i Norge, som er ganske sånn forsurende for kroppen. Vi drikker mye kaffe og sukker og skål. Ja.
Nei, det blir ikke kaffekoppen, tror jeg, som skal velte Lasse. Det er vel alt smågottet, tenker jeg. Det er litt sånn ulikt. Men det er lett at vi kan bli litt forsuret i hvert fall. Det er også sånn man kan se tegn på i blodbildet. Så blir det helt spesifikke skader eller tegn på blodcellene som vi kan se til. Da vet vi at her er det
Da må vi jobbe med det. Vi må få opp det basiske for å få den kroppen her tilbake. Hvordan skal man spise for å få det mer basisk? Er det grunn individuelt? Nei, det basiske er gjerne det grønne. Det er en slags hovedregel, grønne grønnsaker, for å få opp det her alkaiske.
Og her kan man også bruke urter eller mineraler, for da kommer kanskje det med kosttilskudd din også. Hvis man først skal reparere noe, hvis du har en kropp som må pusses opp, så er det litt sånn likt som det er med hus, at du trenger noen materialer. Det holder ikke å bare ha kunnskap om hva det er du skal reparere. Du må kjøpe inn noen planker og skruer og alt det der. Og jo mer det er å pusse opp,
Dess mer materialer trenger man. En periode hvertfall. Og sånn er det også. Hvis man for eksempel er veldig sur, så trenger du kanskje mineraler. Blant annet for å komme deg tilbake på plass. Hva er mineraler da? Magnesium, kalium, natrium og...
Det trenger vi ofte også. Men hva med for eksempel, for det jeg har hørt noe om som vi har gått av, er kobber. Ja, altså vi har jo gått av alt.
På en måte. Og det er jo også litt det som er... Men kobber er det veldig lite av i den naturen vi lever i nå. Før hadde man kobberør, man hadde kobberkopper. Man fikk i seg kobber. Ja, det er sant. Gjennom naturlige ting, men det gjør man jo ikke lenger. Men jeg vet ikke om man kan teste for kobbermangel eller sånne ting. Vi kan...
Vi tester jo ikke vi biopater, og her kommer litt av det med forskjellen på lege og biopatin. For jeg tar jo ikke direkte sånne type blodprøver. Nei.
Men det er klart at du kan gå til en lege og ta en ordentlig blodprøve og så måle mineraler og vitaminer. Og så er det litt ulikt hvor nøyaktig eller riktig man får målt da. Når man måler i blodet, der er det litt forskjell på de ulike vitaminene og mineralene. Eller noen tar hårmineralanalyse, tester, da går man til ... Det gjør ikke jeg, men det finnes det andre naturterapeuter som gjør.
Men, og ellers så er nok jeg litt sånn, du har sikkert rett i at sånn da vi brukte jerngryte, og kanskje drakk av kobber, krus og alt dette her, så fikk vi også i oss mineraler gjennom det, men igjen så kan man jo tenke at det er jo ikke sikkert at det var ment at vi mennesker skulle være avhengige av å lage maten vår i en jerngryte. Så vi har nok fått i oss veldig mye, det er jo gjennom kost og urter,
som har vært vår primær kilde for vitaminer og mineraler, eller for egentlig alle disse næringsstoffene vi skal ha. Og så har jo verden endret seg. Jorda har utarmet, og vi får ikke løste sammenlignet. Ja, for det tenker jeg at vi får kanskje mindre i oss via disse grønnsakene og plantene og sånn, fordi jorda
Kanskje ikke er så sunn som den var i gamle dager før vi industrialiserte landbruk og sånne ting. Ja, dessverre. Men da er jo vi biopater kanskje litt kjent for å være litt glad i kosttilskudd. For da får vi kontrollert at da blir det ikke sånn tilfeldig om du har det i drikkevannet ditt, eller om du har en jerngryte eller en kobbergryte, eller ...
Så da bruker vi kosttilskudd. Og det er en ganske stor del av det vi gjør faktisk. Det der å prøve å sette seg inn i hva som er god kvalitet kosttilskudd. Det er altså sånn de fleste ikke har et bevisst forhold til at kalsium er ikke kalsium. Vi har jo litt sånn at hvis jeg har fått beskjed om at jeg har litt svak benbygning som har kalsium. Og da...
Så tar vi det. Så enkelt er det. Eller vi drikker melk. Drikk melk, eller så blir du beinskjør. Vi er ikke opplært til å tenke at det er forskjell. Det finnes ulike forbindelser av alle mineralene. I melk for eksempel finnes det mye kalsiumkarbonat, som er en form for kalsium som ikke er så tilgjengelig for mennesker.
I Norge drikker vi jo veldig mye melk, og vi har veldig mye benskjørhet, spesielt blant kvinner. Så hvis det var en sammenheng mellom melkedrikking og benskjørhet, så vil nok jeg gjette på å gjøre en kvalifisert gjetting. Det er kanskje ikke den sammenhengen at jo mer melk, desto mindre benskjørhet. Det er jo ikke sånn det ser ut i vårt land. Nei.
Så det er jo ikke helt sant de tingene som vi hører om. Så vi trenger nok en større bevissthet rundt at det handler litt om kvalitet, det handler litt om at vi må få i oss ting på en naturlig måte.
Og noe som er tilgjengelig for vår kropp. At vi er for eksempel mennesker og ikke kalver. Så er det også det med kombinasjonen av ulike vitaminer og mineraler når på dagen man tar det. Og man tar det sammen med
en måltid og hva det måltid inneholder og alt sånt. Så jeg synes jo det er litt komplisert. Jeg prøver jo å sette meg litt inn i ting og prøver å ta litt vitaminer og mineraler og sånn. Og så er det litt sånn, ja, ok, så hvis du skal kunne ta opp...
magnesium og kalsium, så bør du også ha D-vitamin samtidig. Det er jo sånne ting som... Ja, og sink, det må man kanskje ta sammen med mat, hvis ikke så blir man kanskje litt kvalm av det. Hvor mye skal man ta av de ulike vitaminene?
kombinasjon og alt sånt, så det er jo ikke enkelt å manøvrere og finne ut av hva er hensiktsmessig for meg. Og så har jeg fått høre også at legene, de terskerne, for når du tenker at man har for lite av noe, at de egentlig burde vært enda høyere da. Noen mener jo det at man kan ha mye mer D-vitamin og C-vitamin enn det som...
er liksom på terskeren til eller selv om du er innenfor normalen så kan du fortsatt ha ganske mye mer uten at det er skadelig liksom så
Man blir jo litt usikker da. Hva er lurt for min kropp? Og hvordan skal man finne ut av det? Og nå sier du jo, og dette er jo hvorfor man trenger en biopat. Ja, for hjelp da, til å sjekke ut alle de tingene. Så finner man ut av det. Og litt sånn individuelt. Ut fra hva er det du plages med, og hvor gammel er du? Og er du mann eller kvinne? Er du 90 år eller 5 år?
så finner man ut litt hvor det skal være. For det er jo ikke likt, og et sykt menneske skal ikke ha det samme som et friskt menneske. Så det er komplisert. Og det er jo det som er så spennende da. Men der er det jo biopaten kan hjelpe.
Rett og slett. Men hva slags rykte har dere biopater da? Sånn i Norge? Fordi man ser jo på dere som naturmedisiner eller noe sånt. Det blir jo sett på som alt mulig av alternativ medisin. Alt som ikke er legemiddelmedisin blir jo sett på som alternativt gjerne. Ja.
Så hvordan er samarbeidet med legerne, og hvordan opplever du det i Norge? Ja, det er jo også et gøy spørsmål. Morsomt spørsmål. Men jeg tror jo at, akkurat nå i hvert fall, så tror jeg biopati har et ganske godt rykte. Biopati har jo vært nevnt den siste tiden,
Både i TV-programmer og podcaster. Du sa jo du hadde hørt Terje Toftnes fortelle litt om det. Sånn som det er nå, så er det sjeldent at jeg kommer bort i noe sånn negativt, som handler om akkurat biopati. Men vi er jo en del av den store sekken som bare er alternativ medisin, som har jo et vanskeligere rykte i Norge.
Og da blir det jo dette her med at enten så har man hørt om biopati, og da er mitt inntrykk at ofte har man hørt noe positivt, men hvis du ikke vet hva det er, og det gjelder jo de fleste, da blir jo på en måte innledningen på den samtalen sånn at det er alternativ medisin, og da er det egentlig like stilt med hva som helst.
Og jeg har stor respekt for veldig, veldig mange grener innenfor det som er alternativ medisin. Det er bare det at den sekken er så stor at det som ligger oppi der er liksom ikke det samme. Og du kan ikke sammenligne en som har tatt et helgekurs med
i et eller annet det kan jo være hva som helst det kan være alt fra reikehealing til et helgekurs i massasje jeg tror til og med noen kan ta helgekurs i biopati det er jo ikke beskyttet det er jo ikke beskyttet hittil men det er ikke det samme som har tatt en fire år deltids grunneutdannelse på en god skole også har man kanskje etterutdannet seg også har man så vi har et veldig upresist system i Norge
for all behandling som ikke er konvensjonell medisin. Det kan jo være litt belastende for den som er utdøver av alternativ medisin, en eller annen form for, sånn som biopati. Men det blir også mer uttrykt for pasientene. For som pasient har man ikke noen god måte å finne ut
hvor man havner, og man kan risikere å havne hos en useriøs utøver. Og det kan jo virkelig, en som bare kaller seg pyropat, kan jo virkelig også finne på å skade noen. Fordi de som kommer til oss hører jo på oss, og det har mye å si hva man gjør. Så det, ja.
Ja, for det er jo det som blir vanskelig her når det ikke er en sånn sertifisering og en lisens som du kan bli fratatt om ikke du gjør en ordentlig jobb, sånn som man har for oss helsepersonelle, så kan jo jeg miste autorisasjonen min hvis jeg gjør noe helt sinnssykt. Du har et helsetilsyn som passer på, og det har man jo ikke.
innenfor alt det som har en fellesbetegnelsen alternativt. Og du har jo ikke en beskyttet titel, som du sier. Du kan jo kalle deg det uten å nødvendigvis ha en utdanning innen det. Så det hører jo ut som at det hadde vært lurt å ha noen sånne type ordninger, at man måtte få en sertifisering. For det kan jo kanskje skolen fikse, og si at dette...
Du kan kalle deg biopat, fordi det er vel kanskje lovverket som må endres i så fall, men at man kan i hvert fall si noe om at jeg er sertifisert biopat, godkjent av denne skolen. Så det er lettere for folk å orientere seg, og så kan man bli kanskje fratatt den sertifiseringen hvis man ikke er
oppfører seg på en sånn måte som det skolen tenker at det er kvalitetssikret. Men det skal jo mye til. Det er jo sikkert dyrt å ha, men
men kanskje folk flest må være litt bevisst i det, og sjekke litt ut hva slags skole man har gått på, og hva slags bakgrunn har denne personen jeg går til, slik at man ikke går til en som ikke gjør en god jobb. Absolutt. Og vi har ganske gode ordninger for det, for det er jo sånn som
Jeg nevnte i sted at vi har jo en god utdannelse. Men da må folk vite om det da. Da må de som leter etter en biopat vite at de ser etter en biopat som er utdannet på en skole. Og vi har jo NNH, som er norske naturterapeuters hovedorganisasjon, hvor
Du også kan sjekke om terapeuten er medlem der. Da innebærer det medlemskapet at man har en ordentlig utdannelse, man har en pasientforsikring via NNH. Det er et fint sted å kunne sjekke litt av at man finner biopaten sin registrert der.
Og NNH har en slags myndighet til å si at du kan miste medlemskapet ditt der hvis du ikke oppfyller de kravene. Der finnes det en del retningslinjer som er strenge for pasientsikkerhet og ulikt. Så det er et trygt sted, vil jeg si, å lete etter biopat. Også andre typer
som massasjeterapauter. Ellers er det jo domstolen at hvis jeg skulle finne på å gjøre noe skikkelig gærent, love for eksempel en kreftpasient at vedkommende skal bli frisk, og si at det er lurt å ikke gå på sykehus i tillegg, og kanskje ikke gi en god nok behandling, så kan jo noen dra meg til retten, og da kan det bestemmes at jeg får ikke lov å praktisere som biopat.
så vil jeg sikkert havne litt i fengsel også i tillegg, så da vil kanskje ingen komme til meg senere. Men vi kan gjøre så gjerne ting at vi kan få... Det er jo en del som, i mine kommentarfelt for eksempel, som når jeg har hatt en som har drevet med rødlystterapi inne her og fortalt om forskningen på det og sånne ting,
så er det jo folk som kommer i mitt kommentarfelt og sier at det er ingen dokumentert effekt av rødlys terapi med infrarødt lys, og jeg er en fare for de som...
fremmer alternativ behandling, de er en fare for de som faktisk trenger helsehjelp i det offentlige helsevesenet. At det er litt sånn som om komplementær behandling er farlig for pasienter fordi de da ikke går til legen i tillegg. Og det er det jeg synes blir polariserende, fordi det ene utelukker jo ikke det andre. Når du faktisk har kreft, så kan det være lurt å være litt bevisst på kostholdet sitt også.
Mens på kreftavdelingen får de servert luff med syltetøy på. Det er jo en kontrast her. Terje Toftene snakket litt om det. Han hadde jo alvorlig uheldbredelig kreft. Det var ikke snakk om at han skulle bry seg om kostholdet sitt.
blant legene han snakket med, så var det ikke noe fokus på det, og det skadet jo ikke ja takk begge deler. Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på, ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg, hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube, eller følge knappen på Spotify.
Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed. Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte.
Altså legen og jeg, vi er ikke konkurrenter. Vi gjør helt forskjellige ting.
Og vi trenger et godt helsesystem. Vi trenger flinke leger. Legene er jo eksperter på sykdom og på det jeg vil kalle symptombehandling. Og nå høres det ikke så bra ut at jeg sier det, men jeg mener det. Og jeg mener også at symptombehandling er utrolig viktig for oss. Og et slags bevis, kan du si,
Det vi får hos legen er at det ikke er noe vits å oppsøke legen din hvis du ikke har noen symptomer på noe. Du kan ikke bestille en time og møte opp på legekontoret og si hva kan jeg hjelpe deg med? Nei, jeg har det egentlig helt fint. Jeg vil bare forebygge at det er vits. Jeg synes det hadde vært greit med en liten snakk. Da har du ikke noe på legekontoret å gjøre. Men hjerteinfarkt er et symptom som er kjempealvorlig og ikke kom til meg.
Med det symptomet, da må du rett på sykehus og få hjelp av de ekspertene som finnes der, og beinbrud. Så vi har veldig flinke, dyktige leger i Norge. Men så er det jo sånn som du sier, at det de ikke har i sin utdannelse, er jo nettopp det der med helse.
De jobber med sykdom. Det er kjempeviktig at de gjør. Og det kan ikke jeg noe om. Det har ikke jeg i min utdannelse. Eller jeg har lite da. Jeg har patologi, men det er jo helt på grunnmedisinsk nivå. Jeg kan ikke utføre en hjerteoperasjon så vidt jeg vet da. Det kan du nok ikke. Jeg hadde ikke trodd det. Jeg vil helst ikke prøve. Men det er veldig mye jeg ikke kan. Ikke sant? Og
Og jeg tror jo at vi kunne ha avlastet hverandre veldig fint. Nå er det litt sånn at det kan komme mange pasienter til min klinikk som kommer med et veldig alvorlig sykdomsbild. De kommer med diagnosene sine, og det kan være alt fra alvorlig kreft til mye mindre, til utbrenthet da.
Og da behandler jo ikke jeg den kreften, det er ikke min jobb. Det er det legen, hvis noen skal behandle den, så er det en kvalifisert lege. Det jeg kan behandle er jo mennesket. Det er jo på en måte å se, sånn som du sier også, at det er jo ikke sikkert det skader å spise så bra som mulig.
Er det kanskje sånn at det hadde vært et poeng å få styrket noen av de organsystemene litt ekstra mens man står i en ganske stor, ofte medisinsk behandling, som er jo en påkjenning for både immunforsvar og for lever ofte, ikke sant?
Og jeg vil kjempegjerne gjøre dette i samarbeid med leger. Det er jo drømmen min at en lege kunne ringt meg en dag. Det hadde vært helt fantastisk hvis jeg hadde fått den telefonen og legen sa «Er det du har skrevet her?» Dette skjønner jeg ikke. Ikke sant? At man kunne ha snakket om det. Jeg skjønner at jeg ikke har legen tid til, så jeg forventer ikke det. Men jeg skulle veldig gjerne innimellom ha kunnet ringt legen, eller sendt et notat, eller...
sånn at vi kunne ha samarbeidet. Og det hadde jo vært helt fantastisk hvis folk kanskje først gikk til biopaten, ikke kom med kreften, men kom fem år før, da de bare hadde vondt i magen, eller følte seg litt sliten, eller kom med det der som ikke kanskje legen er så god på, hvor man får en parasett, eller har litt hodepinne, og så prøver en parasett først og ser om det går over.
Hvis du da kommer til biopaten, så kan man finne ut hvorfor man har hodepinne. Og så begynner vi å jobbe med det allerede da, så kanskje man slipper mer alvorlig sykdom senere. Og så når den alvorlige sykdommen kommer, og biopaten ikke kan hjelpe lenger, da går man til legen. Og da hadde jo legen hatt mye bedre tid til de som virkelig trengte det, så slipper de å bry seg om de som egentlig trenger en parasett.
får de jo ikke det hos oss da. Nei, dere ser jo mer på ok, her er det noen begynnende vansker som man kanskje kan forebygge at blir noe alvorlig da, når man tar tak i det tidlig, når man tar tak i helsen sin, når man får de riktige byggestenene og det som kan styrke de ulike organene i kroppen sånn at magen fungerer bedre, kroppen fungerer bedre, sånn at man slipper å bli alvorlig syk
noen år senere da? Ja, altså du kan jo si at symptomer, jeg ser jo symptomer som en sånn gave vi får av kroppen. At hvis du får hodepine, så er det en veldig, det er et veldig tydelig signal på at noe er ikke som det skal. Og det er, jeg tror aldri, nå skal jeg ikke være helt påståelig, men jeg tror aldri hodepine skyldes mangel på parasetamol.
Sånn at hvis du bare får tilført litt, så går det over da. Hodepinne skyldes gjerne noe annet. Og der igjen så er det jo sånn at hvis en femåring kommer med hodepinne, så har de kanskje slått seg. Mens hvis en 74-åring kommer med hodepinne, så er det noe helt annet. Og
En parasett vil alltid løse hodepinnen, og her er jo også, da kommer vi egentlig litt tilbake igjen til det med, er det farlig da, at vi snakker om alternativ medisin, for da kanskje folk ikke går til legen eller...
Det er ikke noe ordentlig forskning på dette her. Vi har jo en standard for forskning som er dobbelt blind randomisert. Alt skal gjennom den kverna, og hvis vi ikke kan ha en dobbelt blind randomisert studie, så er det ikke helt bra nok. Problemet med det er jo at gjennom en sånn type studie, så kan man jo for eksempel bevise at parasett hjelper mot hodepinne.
Det kan du gjøre dobbeltblindt randomisert. Du trenger ikke vite noe om pasienten. Du kan bare ha ulik alder, ulik hva som helst, men alle har hodepinne, alle får en parasett, noen får placebo, og så kommer vi til å se at da hjelper parasett. Problemet er at hvis vi vil ha en annen tilnærming, det parasett gjør er at det klipper av den ledningen til varselampen hodepinne.
så slipper vi å føle på hodepinnen. Den fjerner jo ikke årsaken til hodepinnet. Den hjelper for alle-
Og det her blir jo det samme som når vi er ute og kjører bil, at hvis det begynner å blinke en lampe i bilen, så kan vi jo stoppe, for det er jo veldig irriterende når det blinker lamper, og vi vet ikke helt hvorfor det blinker, jeg vet ikke hva alle lampene betyr, og så ringer man en venn som sier det er helt vanlig det at det blinker litt i bilen. Det skjer hos meg med jevne mellomrom også, det har jeg en god løsning til deg, jeg vet akkurat hvilken ledning du skal klippe av, så slutter det å blinke.
Og det er jo litt det vi gjør, at vi klipper den ledningen, og da slutter jo lampa å blinke. Og det kan vi kjøre fint en stund til, og litt avhengig av hvilken lampe det egentlig var som blinket, det bestemmer hvilke problemer du skal få litt lenger ned i veien, når du har kjørt videre. Og det kommer til å virke for alle aldre, vi kan klippe den ledningen.
Hvis vi skal gjøre det på en annen måte, hvis vi skal se om for eksempel denne hodepinen skyldes en allergi, eller kanskje den skyldes at noen har slått seg, eller kanskje, ikke sant, det kan jo skyldes flere ting, men da kan vi ikke lenger bruke dobbeltblind randomisert forskning. Vi kan ikke behandle en 74-åring og en 5-åring likt. Vi kan ikke bare gi dem den samme dieten.
Og så har vi bestemt at den dieten hjelper mot hodepinne. Det kommer ikke til å fungere sånn. Så innenfor mer biologisk eller helhetlig medisin, så trenger du å kjenne pasienten. Og da er liksom hele den metoden utelukket, og da kan det aldri komme helt innenfor varmen, så lenge vi har guldstanderen dobbelt blindrandomisert. Og der er det jo liksom vi ...
Ja, der oppstår det problemet med at man kan si at da blir det bare uvitenskapelig, og så blir det aldri greit. Så da må vi bare bestemme oss om det er sånn at vi tror det har en verdi at man blir kjent med pasienten, eller om det er lurest at det samme passer for alle. Ja, men det er jo et godt poeng da, absolutt. For da...
Det er jo det, da har du all den kunnskapen, all den erfaringen, hvor du ser hvordan alt henger sammen. Det er jo vanskelig å skulle bare finne ut av alt det i en studie, og skulle bevise at alt henger sammen med alt, og måten jeg beveger meg på, måten jeg spiser på, og alt sånt har noe å si for helheten, og kan gjøre at jeg får mindre vondt i hodet. Det er litt sånn...
Ja, nei, for det er jo det. Hvis du har et høyt kolesterol, så kan du ta en pille, og så får du lavere kolesterol. Så er spørsmålet, ja, hvorfor har du høyt kolesterol i utgangspunktet? Er det kanskje en varslelampe som prøver å gi deg beskjed om noe annet? Ja, det var det. Så er det litt sånn at, ja, du kan bevise at den pillen gjør at kolesterolet blir lavere, men spørsmålet er, får du egentlig bedre helse av det? Er det bedre for deg? At man ser ikke på rotårsaken til det, da. Ja. Og det er jo litt sånn,
Hvis man skal sammenligne med det jeg driver med, terapi, så er det litt sånn at du har noen terapiformer hvor du finner mestringsstrategier for å håndtere noe som gjør vondt, følelsesmessig. Men noen ganger er det litt som å legge et plass til på et åpent veskende sår. Ikke sant?
Så det jeg gjør er jo egentlig å prøve å finne ut av hvorfor gjør det vondt? Hvor har det såret oppstått i din historie? Hva er det som, hvorfor? Altså når noen kommer bort til det såret så gjør det veldig, veldig, veldig vondt. Og så er det å komme til bunns i det, og så er det å faktisk grave ut den verka og den gøra i det såret, og så kanskje sy det igjen. Og det gjør dritvondt det, å gjøre det, men etterpå
Så slipper du å hele tiden passe på at ingen kommer bort i det såret ditt, eller finne strategier for å sørge for at det ikke gjør så vondt. Og det er jo litt det som kanskje også hvis man skal sammenligne med den der fysiske helsen vår også, at noen er mer opptatt av ok, nå skal vi bare håndtere det som er her og nå, og akkurat her og nå så skal det ikke gjøre så vondt, og vi skal liksom sørge for at
Vi demper symptomene, og så blir du avhengig av den pillen, da, ikke sant? Da blir du også avhengig av å kanskje drive med vedlikeholdsbehandling og håndtere det som er, i stedet for å egentlig gå til kjernen og
Også forebygge, ikke sant? Hvis man klarer å ta vare på seg selv i dag, og ta tak i ting før det begynner å bli et stort problem. Hvis du merker nå at nå er ikke ting så lett, så tar man tak i det med en gang, i stedet for å legge lokk på det. Og så om tre år, så ...
Er alt bare kaos, liksom? Ja, det er det. Helse er jo en slags balanse. Eller homostase, da, pleier jo vi å snakke om. Det er at vi må...
Ja, altså vi må rett og slett finne den balansen. Det var egentlig gøy, det blir jo aldri tenkt på det, men det blir jo det samme selvfølgelig innenfor det du gjør. Du ville jo heller ikke behandlet en femåring og en nå har jeg sagt 74 år, tror jeg, hele verden. Ja, jeg ville jo ikke det. De ville jo ikke, hvis de kommer og er veldig triste, så vil
vil jo ofte være, vil jeg tro, veldig forskjellig tilnærming til femåringen. Ja, og jeg ville jo ikke fått inn en femåring av deg på kontoret her, ikke sant? Nei. Da hadde jo mye av behandlingen vært å hjelpe foreldrene med å hjelpe det barnet, på best mulig måte, ikke sant? Og sånn er det jo for oss også da. Det må jeg jo også bare si, at når det kommer til barn, så står jo de også litt i en særstilling. Det er ganske ofte at det kommer, eller at jeg får henvendelser fra foreldre,
Og da er det jo det der med at, bare sånn at jeg har sagt det også, at når det kommer til barn, så oppfordrer vi jo alltid til at de først tar kontakt med legen. Det er ganske nødvendig, for det er jo litt samme som vi sa i stedet at femåringen vet jo ofte, barn trenger ikke vite hvorfor de har vondt.
Så det er jo veldig viktig at noen bare sjekker at dette ikke er blindtarmbetennelse, eller at det er et eller annet alvorlig som skjer. Men hvis legen har vært innom, og de har blitt enige om at her er det ikke noe alvorlig, så må man komme med ...
Og da er det jo ofte at du nesten bare holder og snakker med foreldrene, og så gjør man en annen type frokost. Legger om kostholdet litt, og begynner å ta noe omega-3 for eksempel, så skal det jo ikke så mye til ofte at et barn får det litt bedre.
Og sånn er det egentlig med voksne også. Vi pleier vel også å si at vi aldri kan love at folk skal bli friske. Det har man ikke lov til heller. Vi kan ikke si at vi skal kunne fjerne noe sykdom. Men det er veldig, veldig sjeldent at man ikke kan få det bedre. Man kan liksom alltid få det bedre hvis det er noe. Og det er jo det med å jobbe med helse.
Hvis man kan sakte, men sikkert gjøre små endringer, eller gjøre ting for å få en bedre balans i kroppen. Kroppen justerer jo hele tiden. Dette er også litt sånn... Jeg liker jo veldig å tenke at i kroppen fungerer det sånn som det fungerer i verden. At hvis du ser at dette skjer ute i verden, da er det stor sannsynlighet for at dette skjer inne i kroppen også. At du ser det der med...
at det fungerer litt på samme måte som i husholdningsbudsjettet for eksempel. At hvis kroppen må bruke veldig mye energi på en ting, så er det jo ikke sånn at vi har en utømmelig kilde til energi. Vi har det vi har, og hvis jeg må bruke veldig mye energi på å fordøye, da blir det mindre igjen på noe annet. Da må kroppen oppprioritere fordøyelsen, da må den kanskje nedprioritere detoks eller...
så får vi ikke jobba så bra, og så får du etter hvert en veldig belastet lever, kanskje. Og sånn kan problemer balle litt på seg. Og da må vi gjøre noe for å komme tilbake igjen i en god balanse, sånn at ingen deler av kroppen vår bruker uforhåndsmessig mye av den energien. Hvis alt bruker det det skal, hvis vi ikke må oppjustere så veldig mange steder, da har vi energi til alt det vi synes er gøy.
I tillegg til å bare leve og puste. Og det er jo det vi alle vil. Det er jo når det morsomme blir borte, det er jo da vi merker at nå er det ikke som det skal lenger. Og rykker ikke å gå ut med venner. Og det er jo også et symptom på noe som vi gjerne ignorerer. At vi er for slitne til å gjøre de tingene vi liker. Og da driver kroppen, og da er det et eller annet feil som skjer inni der. Og så litt lenger nede i gata, hvis vi ikke klarer å justere, så...
Fort så har det blitt i noe verre. Ja, for det er jo det. Jeg hadde en periode hvor jeg var veldig, veldig sliten. Og det faktisk for meg så hjalp det å bare spise sjeldnere. Ja. Og faste. For da slapp kroppen min å bruke tid på det sikkert. Jeg vet ikke, men jeg sov bedre og det var litt sånn...
Det var en veldig enkel greie, og selvfølgelig da bare ikke drikke alkohol, det hjelper jo også veldig. Det kan hjelpe veldig. Og da hører du jo hva du har gjort, ikke sant? Da har du sagt at nå skal fordøyelsen få hvile litt. Hvis vi overforenkler litt da, kan det jo hende du gjorde flere ting om en
Da skal fordøyelsen få slippe å jobbe hele tiden. Jeg følte det hjelpet på, ja. Da får du oppjustert andre steder. Og så alkohol også, da slipper elevene å streve med det. Ja, og søvnen ble jo så dårlig. Bare en øl.
så hadde jeg mye dårligere søvn, ikke sant? Ja. Betydelig. Selv om du ikke, du tenker jo ikke det at det skal så mye å si, men det har jo åpenbart det, i hvert fall i min kropp, men folks kropper er jo forskjellige da. Ja, jeg er ikke helt sikker på om de er så forskjellige når det kommer til akkurat det. Alkolene. Men når man begynner å kjenne, det er veldig spennende når man er på et sånt sted at man kan begynne å kjenne etter. Jeg husker det selv veldig godt fra en sånn periode jeg leste til noen eksamener,
Og jeg kommer veldig inn i hyperfokus, og så er det liksom tre potetgullflak, fordi man synes litt synd på seg selv der man sitter og leser, og så raste bare alt av konsentrasjonen jeg. Så potetgull, det var sånn døden for meg, når hjernen skal fungere. Så det var bare å holde seg til vann, og
Det å legge merke til sånne ting, og ha en bevissthet rundt det, for min del også, så er det veldig mye å si hvor jeg er i syklusen, menstruasjonssyklusen.
hva jeg tåler og ikke tåler, og hvordan jeg har det, og energinivå og alt mulig sånt. Fordi når jeg fant ut hvor mye det hadde å si, så hjalp det meg også veldig å forstå min egen kropp og ta mer hensyn til ting. For jeg var jo sånn, åh, nå er jeg så sliten og skjønner ikke hvorfor, og nå har jeg gjort noe feil, og nå har jeg ikke tatt vare på meg selv, og nå er jeg stresset for mye. For jeg er jo psykolog, så jeg forklarer jo alt med at, ok, nå har det vært for høyt stressnivå og sånt over tid. Mhm.
Og så følte jeg liksom at jeg hadde gjort alt riktig. Jeg hadde tatt vare på meg selv, tatt greit med pauser, det med kosthold og det med aktivitet, og følte jeg hadde balansert greit. Så plutselig var jeg helt på bånd. Og da tenkte jeg, nei, fader eller. Jeg kommer jo aldri til å komme opp igjen. Men så skjønte jeg at jeg var jo bare på MS. Og det kom til å gå av seg selv. Det var ikke jeg som hadde gjort noe galt, ikke sant? Men jeg hadde jo gått på hormonell prevensjon hele livet. Så jeg var jo vant til å være helt...
helt flat, holdt jeg på å si. Og så ser jeg jo hvor mye det påvirker, det å faktisk ha en kvinnekropp som har en eggløsning og har en syklus. Ja, ja. Og så plutselig så kommer man, så er det preovergangsalder, og så er det overgangsalder, og så er det... Ikke sant? Og det trenger du jo heller ikke å være opps på. Det kan jo plutselig en dag begynne man å sove dårligere, og det også ser jo veldig mye kvinner i et eller annet sted mellom...
30 og 43 år som plutselig så liksom, nei, men nå sover jeg ikke lenger, og så tenker de at det er noe som bare er helt feil. Så er det jo noe sånn hormon-kjohai som har satt i gang. Og da er det jo urter da, som de får av meg. Jeg går jo alltid rett i kosthold, urter og
Andre type ting. Jeg har jo barn som min eldste datter har jo satt meg på plass. Hun er voksen nå da. En nydelig voksen datter. Men hun har opp igjennom satt meg veldig mye på plass når hun kommer med sine problemer. At nå er jeg sliten, eller nå er det ikke helt bra. Så sier jeg sånn, da må du ta D-vitamin, og så går du litt ut i sola, og så skal vi spise en ordentlig... Pass på at vi spiser en ordentlig frokost. Så hun hadde en lang periode hvor hun måtte si «nå».
Ville jeg egentlig ha en kos? Ja, det er det. Noen ganger trenger du bare klem, og så går ting bedre. Nå skal jeg fortelle deg noe, mamma. Og da skal du ikke fortelle meg hva jeg skal spise. Nei, det er ikke alltid det man trenger fra mammaen sin. Noen ganger trenger man bare empatisk validering, og bare skjønner at vi var ditt akkurat når jeg hentet meg. Og kjente meg igjen i at du skulle tolke alt ut fra et mentalt perspektiv.
Jeg tenker jo det også, når jeg får folk inn her som er kjempeslite og deprimerte, så kan det jo også være vitaminmangel, og da må jeg jo være vedkommende om å sjekke hos fastlegen at det ikke er noe alvorlig galt, at det ikke er andre grunner til de psykiske symptomene som er, for det henger jo sammen dette her. Alt henger jo sammen, og det er jo det som er, vi må gå inn fra alle vinkler samtidig. Vi er jo ikke i konkurranse noen av oss, så alle som jobber med helse,
Vi trenger hverandre, og vi trenger å henvise til de som kan det som vi ikke kan. Jeg samler på visittkort fra dyktige, når jeg oppdager dyktige
hva som helst, altså nevrokiropraktorer og osteopater og samtaleterapauter, sånn at jeg kan dele ut da. Vi sitter godt til de som er ordentlig dyktige på det jeg ikke har en utdanning i. Det er jo så viktig at vi husker at vi er hele mennesker.
Jeg har snakket med Geir Flathabe også, lege. Veldig interessant mann. På helsekonferansen hadde jeg en live-podcast med han. Han kom med noen perspektiver og viktige ting som jeg tenker at jeg som psykolog må være bevisst de tingene her. Det kan jo være at de pasientene mine som ikke får den bedringen som hjernen skulle hatt, det kan jo være at man kan
få inn noe, ja, se litt mer på kostholdet, se litt mer på om det er noen inflammatoriske ting. Altså, hva vet jeg? Så det tenker jeg at den helheten er viktig, da. Altså, helse er jo både psykisk og fysisk, og det er kosthold og det er sykdom. Ja, det er det. Og jeg synes jo det er spennende også når man ser på blodceller, for eksempel, da.
Det skal handle om det du sa, selv om jeg nå må tilbake til mikroskopet mitt. Nei, det handler om det. Jeg synes jo det der er så spennende, fordi jeg undrer meg mange ganger over om vi egentlig kan se den helheten
eller i hvert fall aner noe om den helheten i det lille. Fordi du kan jo si, hvis noen har indikasjoner, for eksempel på lektarm, eller også som man kan se i mikroskop noen ganger, at cellemembranen til blodcellene er for svak, den holder ikke, den går kanskje i oppløsning for fort, eller...
Det her ser man ganske godt tegn på når man ser på en pasients blodbilde. Og det der også at man tenker at hvis grensene er for svake, altså til og med grensene på innsiden er for svake, hva gjør det da med de grensene som vi har også mentalt? Ja.
Dette er jo sånn jeg liker å tenke på, og jeg undrer meg over det, for jeg synes jo ofte jeg ser den sammenhengen, at hvis vi klarer å styrke fra det indre, så er det lettere at man klarer å sette gode, sunne eller sterke og kjærlige grenser for seg selv senere. Kanskje, jeg vet ikke, jeg synes det er kjempespennende.
Men jeg tenker at på en eller annen måte så henger kanskje også alt sammen. Og hvis man begynner å jobbe med det mentale, man ser jo det er veldig syke mennesker som begynner å jobbe med det mentale, med selvregulering, måten man tenker på, alt dette her, så ser man jo at de
kanskje til og med friskere. Vi vet jo at vi kan tenke oss ganske friske, og dette vet jo legen også, det heter jo placebo-effekten, så jeg synes ikke det er så veldig alternativt å si det høyt. Vi vet at hvis vi bare kan lure et menneske til å tro at det skal bli friskt, så er det en sjans for at man blir friskere. Sånn at, så vi vet jo, vi vet at alt påvirker hverandre, og det påvirker hverandre helt nødvendigvis.
ned fra det mentale og til det fysiske. Så hvorfor ikke den andre veien også? Hvis vi klarer å styrke innsiden, så kanskje det mentale også blir sterkere og lettere å jobbe med. Absolutt, det tror jeg. Du ser jo at de som er mest alvorlig traumatisert fra sin barndom, de har jo mye dårligere fysisk helse også. Og så vet du jo også at en del som begynner traumaterapi,
Hvis de har problemer med for eksempel eksem eller noen sånne ting, så kan den forverres i den perioden hvor du går gjennom behandling, nettopp fordi du gjenopplever traumene dine, kanskje. Det er en korrelasjonstudie som man vet ikke helt. Men når terapien er over, så får du gjerne hjelpe deg. Ikke sant? For eksem da. Ikke sant? For det...
Det mentale henger jo sammen med immunforsvar også. Det er jo veldig gøy. Det har jeg ikke hørt om før, så du kan behandle eksem med traume. Ja, ja. Det blir det nye. Fantastisk. Jeg synes det høres helt logisk ut. Det er jo noe med at hvis du har veldig høyt stress i kroppen, så påvirker det immunforsvaret ditt. Og det påvirker jo ikke. Huden er jo en del av... Det er jo noen ganger symptom på...
et immunforsvar som ikke fungerer helt som det skal. Immundempende medikamenter fungerer jo på eksem. Har jeg skjønt? Absolutt. Men igjen, når du demper immunforsvaret, så gjør du ikke noe med årsaken til hvorfor det immunforsvaret i utgangspunktet er så aktivt. Nei, og der også mener jo jeg at vi lever i en slags misforståelse med at
aktivt og sterkt er det samme. Eller vi har et sånn... Eller aktivt og svagt blir det jo her, men vi er litt opptatt av det. Vi har ikke noe sånn godt bilde av sterkt, svagt, aktivt, inaktivt. Men hvis vi ser på militær i Norge, så...
så er jo på en måte et sterkt militære har egentlig ikke så mye med selve aktiviteten at hvis alle er på en måte noen latsabber så er jo det veldig dumt da har vi ikke et sterkt militær men hvis alle har på en måte full ADHD på likt og begynner å skyte på alt som rører på seg så har vi heller ikke et sterkt militær og løsningen hvis vi da har et militær hvor alle har blitt hyperaktive
å skyte på alt som rører på seg så er jo på en måte måten å få et sterkt militær på er jo ikke å dope alle ned hvis vi doper alle ned så har vi fortsatt et svagt militær vi bare har ikke noen som skyter på alle
Og det er litt der vi... Så hvordan trener dette militæret til å faktisk ikke være overaktivt eller forlate, liksom? At de faktisk har en... Ja, vi må ikke tro at hvis vi regulerer bare akkurat det, hvis vi klarer å gå ut i den andre ekstremen, da har vi et godt fungerende militær. Og sånn er vi ikke så flinke til å tenke med kroppen. Det som er helt selvsagt, hvis vi tenker på landet, eller...
Der er vi ikke like våkne når vi tenker på kroppen vår. Det som er veldig bra med celler, i motsetning til det norske militæret, det er at de lever ikke så lenge. Så de dør jo ganske fort, og særlig disse immuncellene våre, de har ikke så lang livstid. Så der kan vi på en måte bare ta en dag og si, fra og med i dag skal min kropp bygge bedre.
enn det jeg har akkurat nå, og så kommer jo alt til å bytte seg ut. Så det er jo bare så optimistisk, altså det der at inni kroppen så dør det jo så fort. Så vi kan bare bygge bedre. Bygge nytt, man må bare ha nok vitaminer, mineraler. Man må ha noe bra byggestener. Så hvis man tenker det, fra og med i dag så tilfører jeg litt bedre byggestener, litt mer riktig, og dette her er også selvfølge når det gjelder bilen, huset.
men ikke kroppen. Men når noe går helt gærent i huset, eller kanskje spesielt med bilen, så går vi til en som kan
Biler. Og da stiller vi ikke så mye spørsmål heller. Altså vi bare, jeg gjør alt du sier. Vær så god, bare fiks. Si hva jeg må gjøre. Og så gjør vi dette her. Og vi blir ikke sure hvis det blir for dyrt. Vi synes kanskje at det er litt kjipt, men da sier vi, men det må jo til, fordi jeg må jo ha bilen. Nettopp. Og veldig få tenker jo det samme med kroppen.
Og det er veldig synd, fordi biler har jo den fantastiske tingen ved seg, at når den dør, så kan du bare kjøpe ny.
Så det er veldig rart. Ja, hvordan man tar vare på bilen i forhold til hvordan man tar vare på sin egen kropp som man skal leve i i lang tid fremover. Vi er ikke så glad i å prioritere det. Nei, det tenker jeg er viktig. Ta vare på kroppen vår, ta vare på helsa vår. Det er en investering på mange måter. Så det er jo verdt å bruke litt tid og penger på, selvfølgelig. Ja, og så...
tar man den skjeven en gang og er litt flink til å vedlikeholde, så blir det akkurat det samme som med biler og hus. Det blir ikke så dyrt i årene fremover. Jo mer det har forfalt, destørre røsk må du ta. Det er også litt vanskelig med å gå til en biopat. Du får jo en liten bok når du går ut fra den timen.
etter den første timen din, så da får du det vi kaller en protokoll. Og der står det hva du må gjøre. Og det er ofte ganske mye. Selvfølgelig litt avhengig av hva situasjonen din er da, men hvis du har levd på et skikkelig opphusingsprosjekt, så blir det dessverre det. Det blir en stor protokoll. Det blir en stor protokoll, ja. Og da blir det mye kosttilskudd, og det blir store endringer.
Det blir at plutselig får du ikke spise mer det du er glad i, eller så må man legge om veldig mye. Men når du først klarer det, så kan du jo bare ved likeholdet. Da er det ikke så mye kosttilskudd, og da blir du jo vant til, da skjønner man jo hva det er som, hvordan du må leve da. Ja. For å kunne opprettholde en god helse og en god balanse.
Så kroppen er jo smart, vet du. Ja, men det er det som er så fint, fordi kroppen fikser jo mye selv, hvis den bare tilfører de viktige byggeklassene. Ja, så den fikser jo alt. Vi fikser jo ingenting, vi bare gir kroppen det vi tror den skal ha. Sjekker vi litt med tester, og vi er jo tross alt godt utdannet, så vi sitter jo ikke bare og gjetter. Nei, nei, nei. Så det er... Og da fikser kroppen resten.
Det er også veldig gøy. Jeg vet jo aldri hvor pasienten kan få det bedre først. Noen kan jo komme med hodepinen sin og si at de har hodepine, og da må jeg si at jeg ikke kan behandle den hodepinen. Vi behandler kroppen, så ser vi om kroppen klarer å fikse dette, hvis den får alt den trenger. Plutselig har man gått ned 10 kilo, men har fortsatt hodepine. Så er de kjempefornøyde når de kommer tilbake for at de har gått ned 10 kilo, eller ...
Men hodepinnen er der fortsatt, så må vi si at det er liksom ikke vi som bestemmer. Det er kroppen. Og kroppen gjør dette i prioritert rekkefølge. Vi må bare stole på at kroppen din er såpass smart, og det er den jo, at når den får det den trenger, så begynner den sakte, men sikkert å reparere. Og så må vi håpe at til slutt så forsvinner den hodepinnen også. Vi vet aldri hva kroppen har tenkt å gjøre først eller sist. Nei.
Ja, nei, veldig interessant altså. Ja, nå har vi snakket litt over en time. Tiden går fort. Ja, ja, ja. Men er det noe mer vi burde snakke om nå? Nå har jeg fått lært litt om biopati og hva du driver med, og litt dine tanker rundt helse og sykdom, og gjort meg noen egne refleksjoner også, prøvd å sammenligne litt med det psykiske. Det har vært veldig interessant. Absolutt.
Jeg er jo lærer, så jeg kan jo holde en dobbeltid med deg. Ja, du kan snakke tidsvis.
Nei, men det var jo noe du sa her før vi startet. Da hadde du vært på en sånn kongress i utlandet. En sånn helsekongress. Det virket som at folk hadde litt annet forhold til dere biopater enn det mange i Norge kanskje har. Ja, det synes jeg er ganske stor forskjell. Jeg er jo
levende interessert i det jeg holder på med. Og for meg er det, vi har jo, biopati er jo en, bare for å si det alle først, det er en fireårig deltidsutdanning, og det er en grunnutdanning. Så begynner jo på en måte praksis, og så lærer man seg kanskje noe i tillegg, og man må holde seg oppdatert, og det skjer jo ting hele tiden, og det kommer stadig ny forskning.
Noe av det jeg har satt mest pris på av oppdateringsprosjekter, det er noen av disse kongressene som har vært i utlandet. Vi har vært flere år på en medisinsk kongress i Baden-Baden i Tyskland, og det er en legekongress.
innenfor helhetlig biologisk medisin. I år var vi i Vien på en stor legekonkurs der. Da drar vi flere biopater sammen for å knytte litt kontakter og holde oss oppdatert. Her er det jo leger. Der kommer det spesialister, tannleger,
Og de kommer for å også holde seg oppdatert og lære om helhetlig biologisk medisin. Og der er det jo også de som ser på det som helt sjokkerende. At vi ikke kan ha samarbeid med leger. Eller når de forstår hvordan det er i Norge, så skjønner de ingenting. Fordi der er det helt naturlig.
at man kan mer. Så er det sikkert også en sannhet med modifikasjoner. Nå møter jeg nettopp disse legene som er interessert, men jeg opplever det som en ganske stor forskjell. De sier jo at alle vil jo ha biologisk medisin. En biologisk tannlege er ettersraktet, mens
Mens vi er litt mer sånn, vi må sitte der på de foredragene og rekke opp hånda på slutten av hvert foredrag omtrent og si, det har ikke vi lov å gjøre i Norge, det har vi heller ikke lov til i Norge, det har vi ikke lov til i Norge. Hva kan vi gjøre i stedet? Og veldig ofte så handler det om også det samarbeidet. For mye har jo leger lov til, for eksempel intravenøs behandling eller andre typer behandlinger. Det hadde vært helt fint
For meg også, hvis jeg visste at det gikk an å kunne ha et samarbeid med for eksempel leger, så kunne de gitt den behandlingen jeg ikke kan, men det er det liksom ikke åpning for i Norge. Du kunne snakke med Geir Flathabe og oppklinikken, at de kan gå samarbeid med deg. Vi har jo flere
Vi har jo noen leger i Norge som vil samarbeide. Vi har det. Men det skulle jo gjerne vært mer. Men jeg forstår også at det ikke er sånn, fordi det er jo ikke en beskyttet titel. Så hva skal legen gjøre? De kan ikke bare si, dra til en biopat. Nei, for da vet du ikke hvem de drar til. Nei, vet jo ikke det. Så jeg ser det nå, at sånn som det er i dag, så blir det veldig...
og det ville jo ikke vært profesjonelt fra legens side heller. Men jeg oppfordrer alltid pasientene mine til å ta med protokollen som jeg skriver til legen sin. Ta den med til legen, og særlig hvis de har noen sykdommer, eller får behandling for andre sykdommer av lege i tillegg, ta den med. Og jeg har veldig respekt for mitt eget yrke,
Det er flere urter som er kontraindikert og kan forstyrre medisiner eller andre ting. Det er legen som skal være eksperten i det her. Så prøver jeg alltid å holde meg så oppdatert jeg kan. Men som oftest kan jeg ikke så mye annet enn å slå opp i felleskatalogen.
å sjekke virkestoffer og kontraindikasjoner. Det er jo stort sett leggende å gjøre også, tror jeg. Ja, i mange sammenhenger i hvert fall. For de kan jo ikke holde seg oppdatert på alle kontraindikasjoner, og interaksjonen mellom mange av de medisinene. Jeg vet ikke hvor gode de alltid er til å se på det. Når det er noen eldre damer som går på en cocktail av alt mulig rart,
så kan det være at medisinene faktisk gjør de sykere i noen sammenhenger, på grunn av den blandingen de ofte får. Men ja, vi skal være forsiktige med å si for mye om det, men innimellom så tror jeg det kan skje i hvert fall. Det er jeg ganske sikker på. Ja, det er viktig å følge med på det der.
Men kanskje i fremtiden, så håper jeg at vi kan ha en sånn fremtid hvor det kanskje kunne blitt et bedre samarbeid. Ja, at legene åpner sinnet sitt litt. Og ser litt utover at det er flere ting som kan hjelpe mine pasienter enn akkurat det jeg har lært på mitt studium. At det er andre som kan hjelpe.
komplementere i hvert fall bidra inn for å styrke og støtte opp under den behandlingen som de får hos legen da. Ja, det hadde jo vært en drøm. Og andre veien rundt. For man ser jo også nok av bare for å bruke det sekkebetegnelsen igjen da, men alternativbehandlere som ikke har noe særlig respekt for leger. Og det hjelper jo heller ikke med
Så vi må jo ha den respekten for hverandres yrker. Så må det ligge i bånd. Og så hadde det jo vært helt fantastisk hvis det hadde gått an å ha den samtalen. Hva er det vi kan som er ulikt? Hvordan kan vi hjelpe på ulik måte? Ja, nei, samarbeid er bra. Ja, å se det at man har ulike styrker og svakheter og
finne ut av hvordan man best mulig kan hjelpe pasientene sammen. Det er ikke det ene eller det andre, det kan være en kombinasjon av mange ting. Er det noe mer vi burde snakke om nå, før vi runder av? Det har vært veldig fint å snakke med deg. Vi må lære litt. Tusen takk for at du ville komme hit til å snakke med Silje. Tusen takk for at jeg fikk komme med Silje. Dette var veldig hyggelig.