SmS #51 Kjell Erik Eilertsen om INP og klima-, energi- og næringspolitikk
Podkasten "Snakk med Silje" intervjuer Kjell Erik Eilertsen fra Industri- og næringspartiet (INP). De diskuterer norsk klima- og energipolitikk, Eilertsens bakgrunn, og INPs syn på disse sakene. Eilertsen kritiserer den norske regjeringens klimapolitikk som dysfunksjonell og urealistisk, og advarer mot overdreven eksport av strøm. Han etterlyser en mer passiv næringspolitikk og et fokus på norsk eierskap.
00:00
Leggivningen kan gi regjeringen makt til å definere kriser, som kan lede til autoritære tiltak.
05:55
Klimapolitikken i Norge og Europa er dysfunksjonell, urealistisk og ignorerer landets unike energikilde, vannkraft.
15:08
Kina øker sine utslipp dramatisk, mens Norge strammer inn klimapolitikken uten logisk grunnlag, med risiko for energikrise.
25:40
Norge bør prioritere sitt kraftoverskudd fremfor utenlandskabler, spesielt etter Tysklands nedleggelse av kjernekraftverkene.
32:57
Norges kraftpolitikk prioriterer europeiske interesser over egne, og påvirkes av både interne og eksterne energibehov.
Transkript
Nevnt i episoden
Norsk klimapolitikk
Eilertsen kritiserer den som dysfunksjonell, urealistisk og skadelig for norsk økonomi
EU's energipolitikk
Beskrives som dysfunksjonell og ansvarsløs
Industri- og næringspartiet (INP)
Eilertsens parti, som forfekter en mer passiv næringspolitikk
Elektrifisering av sokkelen
Beskrives som et dyrt og unødvendig tiltak
Havvind
Kritiseres som et eksempel på aktiv og sløsende næringspolitikk
Grønn hydrogen
Beskrives som et eksempel på klimapolitisk kraftsløseri
Parisavtalen
Beskrives som meningsløs fordi andre land ikke bidrar tilstrekkelig
Sivilsamfunnsloven
Beskrives som en trussel mot demokratiet
Audun Lysbakken
Nevnes i sammenheng med begrepet "nasjonalklimakrise"
Silje Skjevik
Programleder for podkasten
Kjell Erik Eilertsen
Gjestedeltaker og energi- og næringspolitisk talsperson for INP
NTNU
Eilertsens utdanningssted
INSEAD
Eilertsens utdanningssted
Finansavisen
Eilertsens tidligere arbeidsplass
ESA-avtalen
Nevnes i sammenheng med begrensninger på eksport av strøm
Energipakke 3
Nevnes i sammenheng med begrensninger på eksport av strøm
ASE-avtalen
Nevnes i sammenheng med begrensninger på eksport av strøm
Fornybar Norge
Nevnes i forbindelse med påstander om kraftunderskudd
Statnett
Nevnes i forbindelse med kraftoverskuddet
Morrow batterifabrikk
Eksempel på mislykket statsstøttet prosjekt
Freyr
Eksempel på mislykket statsstøttet prosjekt
Norges Bank
Nevnes i forbindelse med renteheving
Formueskatt
INP er imot denne
Exitskatt
INP er imot denne
Oljefondet
Nevnes i forbindelse med bruk av oljepenger
London Metal Exchange (LME)
Nevnes i forbindelse med prissetting av metaller
Robert Kennedy Junior
Nevnes i forbindelse med kritikk av legemiddelindustrien
Thomas Elser
Nevnes i forbindelse med dokumentarserie om USA
Elisabeth Holvik
Professor og sjeføkonom i Sparebank 1
Hans-Jørgen Blomstedt
Nevnes i forbindelse med forenkling av offentlig sektor
Deltakere
Host
Silje Skjevik
Guest
Kjell Erik Eilertsen
Sponsorer
Vipps
Poeng
Regjeringen kan ikke få fullmakter til å selv definere hva som er en krise.
En kritisk uttalelse om fullmaktene i sivilbeskyttelsesloven.
Klimamålene er absurde og irrelevante for realiteten.
En sterk kritikk av Norges klimamål.
Norge er den største eksportøren av utslippskutt i Europa, men får ikke betalt for det.
Et interessant poeng om Norges rolle i reduksjonen av CO2-utslipp.
Elektrifisering av sokkelen er et dyrt og unødvendig tiltak.
En kritisk uttalelse om et konkret klimapolitisk tiltak.
Den aktive næringspolitikken i Norge er ineffektiv og sløser med penger.
En kritikk av statlig innblanding i næringslivet.
Påstander
Den nye sivilbeskyttelsesloven kan gi regjeringen fullmakter som kan sammenlignes med Hitlers fullmakter i 1933.
En kontroversiell sammenligning som krever nærmere vurdering.
Norges klimamål er umulig å nå på grunn av utgangspunktet i vannkraft.
En påstand som krever en nærmere gjennomgang av tall og fakta.
Statnett har gitt uriktig informasjon til Stortinget om kraftkablene til Tyskland og Storbritannia.
En alvorlig beskyldning som krever bevis.
Det er et stort demokratisk problem at småpartier ikke blir invitert til debatter i mainstream-medier.
En relevant påstand om medienes rolle i det norske demokratiet.
EØS-avtalen har hatt en negativ innvirkning på norsk eksport.
En påstand som krever en nærmere analyse av eksportstatistikk.
Med det som skjedde nå, den avsløringen der, av denne sivilbeskyttelsesloven, som jeg kaller for sivilovergrepsloven, bare for å si da, den vil jo kunne gitt fullmakter som er, jeg kan sammenlignes med de som riksdagen i Tyskland ga i 1933, da riksdagspresidenten Hindenborg,
ga regjeringen Hitler disse fullmaktene, altså regjeringen Hitler var i folkevalg, eller var i valg, det vil si at en tredjedel av stemmene, de var største, fikk da i oppgave å danne regjering, og ble gitt av fullmakter. Og så vet vi hvordan det gikk. Jeg sier ikke at
Du vet aldri hva som kan skje. Du kan ikke gi en regjering fullmakter til å selv definere hva som er en krise. Blir vi invadert, er det krigsherrslag, så er det åpenbare ting som gjør at vi får unntakstillstand. La oss si det har definert klimakrisen. La oss si Audun Lysbakken hadde sittet i regjeringen den gang han sa «Vi må erklare nasjonalklimakrise».
Vi må erklære en nasjonal klimakrise. Han sa jo det. Hvis du har en regjering som erklærer en nasjonal klimakrise, så kan du begynne å beordre folk til å gjøre helt andre ting enn det de ellers gjør. Og hvis du nekter, fengsel. Da har du fått et fasistisk samfunn, og sånn kan vi ikke ha det. Du lytter til Snakk med Silje. Jeg heter Silje Skjevik og er utdannet psykologspesialist.
Podcasten min, Snakk med sine mine, bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podcasten min er å utvide ytringsrommet slik at vi skal forstå hverandre bedre, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen faktisk sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling.
Jeg setter stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten min ved å følge kanalene mine, dele innholdet mitt eller donere valgfritt beløp ved å søke opp Snakk med Silje i Vips eller bruke Vips nummer 806513. Tusen takk for all støtte!
Velkommen Kjell Erik Eilertsen fra Industri- og næringspartiet. Takk for det. Jeg har invitert deg hit fordi jeg ønsker jo egentlig at alle de mindre partiene som ønsker å utfordre får tale tid. Fordi jeg ser på det som et ganske stort demokratisk problem at dere ikke blir invitert.
til debatter, til å uttale dere i hovedstrømsmediene og sånne ting, at
Vi må få høre hva slags politikk dere står for. Jeg er jo på listen til generasjonspartiet selv, og de har jo fått mulighet til å si noe på NRK og sånn, men det er jo flere utfordrende partier, utfordrende partier vil jeg færre si. Utfordret partier? Utfordret partier. Så ja, så jeg vil gjerne høre litt om...
og næringspartiets politikk. Og du har jo masse kompetanse på energipolitikk. Du kan kanskje si litt selv om din rolle i partiet og din kompetanse. Ja, jeg meldte meg inn i Industri- og næringspartiet ved årsskiftet 2022-2023. Det er to og et halvt år siden snart. Og jeg fant ut at det var...
Et parti som falt meg i smak, jeg hadde jo da allerede etablert meg som en ganske kritisk skribent gjennom nettavisen mot den energipolitikken som fører, så jeg fant at INP var et godt hjem for det. Så jeg har en rolle i INP som energi- og næringspolitisk talsperson,
Og jeg er også førstekandidaten til partiet i Akershus nå i stortingsvalget.
Og min bakgrunn er, jeg er jo opprinnelig utdannet som sivilingeniør innenfor petroliumsteknologi fra NTNU i Trondheim, den gang det het MTH i Trondheim. Og jeg har en MBA fra INSEAD i Frankrike, og har jobbet jo en god etterti år i oljebransjen, oljeselskap, og
og har også jobbet 15 år i finansbransjen, men med energirelaterte spørsmål. Og jeg har fem år bak meg også som journalist i Finansavisen. Liker å skrive, liker å utfordre, liker å finne de kontroversene som skaper debatt, og jeg har også etter det jobbet i oljeservicenæringen da.
ut fra et finansielt ståsted. Men jeg har jobbet i oljebransjen både med verneutstyr og med kalkulator, for å si det sånn. Så jeg har vært både internasjonalt og i Norge, så jeg vet hvordan en oljeplattform ser ut på dekk. Jeg har til og med jobbet på bordedekket da, ikke som Roughneck, men altså som cementer, som det heter. Altså pumpet sement. Og
Så da har jeg egentlig vært energi og energibransjen jeg har hatt befattning med hele mitt yrkesliv. Jeg har, og da som journalist, også...
engasjert meg veldig mye i kraftsiden av energipolitikken. Ikke minst denne fornybare kraftbiten som har kommet veldig stert fram. Og de vant jo ikke så veldig mye hør for det den gangen. Det er en god slutt siden jeg jobbet i finansføringen. Jeg jobbet der sammen med blant annet Olavs Bjørnes, og vi hadde mange saker sammen om ulike kontroversielle sider, ikke minst da
denne her klimapolitikken som er blitt ført med mange, hva skal vi si, skadelige følger for Norge, til mitt syn. Ja, vil du si litt om det? Hva du tenker om den klimapolitikken Norge har bedrevet de siste årene? Ja, jeg vil si at
Klimamålene som regjeringen har forsterket, Solberg-regjeringen hadde jo allerede veldig sterke klimamål, og den sittende regjeringen har jo forsterket de ytterligere. Jeg vil si at det er elefanten i rommet for den dysfunksjonelle energipolitikken vi fører.
og den dysfunksjonelle næringspolitikken vi fører, og er en del av den europeiske dysfunksjonelle energipolitikken. Så jeg vil jo si at hvis Putin vil ødelegge Europa, så trenger han ikke gjøre noe mer enn bare kjøpe en pose popcorn og se på hvordan Europa ødelegger seg selv med sin dysfunksjonelle energipolitikk og næringspolitikk, og ikke minst ansvarsløs innvandringspolitikk. Ja.
Fordi du tenker at de målene vi har satt oss ikke burde være de de er, fordi det ødelegger kvaliteten.
vår krafttilførsel, og det ødelegger for hele Europa at vi ikke har nok kraft. Hvis vi holder oss til Norge, så kan du si at Europa har et klimamål om å kutte sine utslipp med 55 prosent fra 1990-nivå. Og de er ganske godt på vei til å klare det, fordi at i 1990-nivå
så var den viktigste kilden til kraft, altså elektrisk kraft i Europa, det var kullkraft. Norge har jo blant annet hjulpet Europa med å gå fra kull til gass. For hver kilowattime gasskraft som er statt til kullkraft, så mer enn halverer du CO2-utslippene. Det handler om den kjemiske energienholdet i gass kontra kull.
Så Norge som gaseksportør har jo vært en uverdelig stor bidragsyter til at EU, eller Europa som sånn, men særlig da EU, de vi eksporterer gass til, har redusert sine utslipp. Det gjelder selvfølgelig også UK da, selv om de er ut av EU. Og
Og dermed så er Norge en stor eksportør av utslippsskutt. Ja, vi får betalt for gassen. Gassen har jo sin markedsverdi, men vi får ikke noe betalt for rollen som leverandør av utslippsskutt. Det er jo et marked for CO2-kvoter. Vi har bidratt til å redusere CO2-utslippene i Europa stort.
helt fundamentalt, men vi gjør det altså helt gratis. Vi får ikke en del av det proveniet som betales inn. Men nok om det, det vi gjør i Norge er at vi har bare kopiert dette målet til Europa om å redusere våre utslipp med 55% siden 1990-nivå. Men utgangspunktet til Norge er jo diametralt forskjellig fra utgangspunktet til Europa. Mens Europa hadde kølkraft i 1990-
Hva hadde Norge i 1990? De hadde vannkraft. Det her var den største kilden til utslipp i Europa, var deres kraftproduksjon. Så hvordan i all verden skal vi klare å få redusert det med 55%? Ja, når det utgangspunktet ikke har så mye å redusere da. Nei, ikke sant? Man kan nesten si det litt sånn, det var leit. Ikke Norge hadde også kullkraftverk i 1990, for da kunne vi lagt ned de, og dermed redusert våre CO2-utslipp.
Så dette er jo etter mitt syn en logisk brist fra olje- og energidepartementet, eller i det politiske miljøet. Det er veldig flott å si at vi skal gjøre det, men det er helt umulig, og det gjør at vi i Norge har funnet på så mange rare og dyre tiltak. For eksempel elektrifisering av sokkelen.
Og derfor så mener jeg at disse klimamålene som er absurde, helt irrelevante for realiteten rundt oss, og de er altså elefanten i rommet bak en høyst dysfunksjonell energipolitikk som vi har bare kopiert fra EU.
Ja, og jeg tenker jo litt den Parisavtalen også, det er jo bare Europa som egentlig forplikter seg til den, så det er jo helt meningsløst at Europa også skal redde resten av verden med å kutte CO2-utslipp og sånn, så egentlig så tenker jeg bare sånn, ok,
Ok, kan vi kanskje... Realistisk sett, jeg tror ikke man kommer til å klare å nå disse målene uansett. Jeg tenker at vi kanskje heller bør forberede oss på at det blir varmere, at klima endrer seg, og så i stedet for å bruke shitloads med penger på noe som ikke vi kan styre. Til syvende og sist, ja, klima...
Altså, CO2 påvirker helt sikkert klima, og mennesker påvirker CO2. Spørsmålet er, hvor stor påvirkningskraft har vi egentlig, og hvor mye penger skal vi bruke på det bitte lille vi kanskje kan påvirke, da? Ja, det som er problemet med debatten er at i det øyeblikket man begynner å komme inn på resonemanger som bygger på det du der sier. Hvor stor betydning har det egentlig? La oss si at CO2 har en...
når vi kommer inn på det tekniske, har en absorberingsevne av stråling innenfor et veldig kort bølgelengdeintervall. Ok, CO2 har det.
Men hvor stor betydning har det, og hvor mye av den CO2-en som til hvert tid finnes i atmosfæren er menneskeskapt? Er det bare å si at det er sånn at CO2-innholdet i luft har steget fra 280 parts per million til 410 parts per million i løpet av 150 eller 200 år? Er det hele forklaringen?
Eller er det andre forklaringer? Selvfølgelig er det andre forklaringer. Den største vekselsmekanismen for CO2 i atmosfæren er jo havet. Hvis havet blir litt varmere, så frier det CO2. Da blir det mer CO2 i atmosfæren.
Er det da slik at CO2 fører til mer oppvarming som gjør at havet blir varmere? Hvorfor har vi ikke fått en kjedereaksjon? Ikke sant? Men det har vi jo ikke. Vi nekter ikke for at CO2 kan ha en effekt, men det er det at hver gang man...
stille spørsmål, Stein, hvor stor er den effekten, og i hvilken grad er det menneskeskapt bidraget med på å drive dette her? Når du stiller spørsmålet, så bygger du klimafornekter. Ja, ikke sant? Fordi spørsmålet er hvor stor innflytelse vi egentlig har, og hvor mye vi vil bremse denne klimaendringen ved å redusere litt i Europa når resten av verden gir blanke faen. Ja.
Og så er det også slik at hvis du tar OECD-landene, så den vestlige verdenen, OECD er Europa, USA, Kanoba, Japan, Sør-Korea, Australia, New Zealand og de landene.
De står for nå under en tredjedel av CO2-utslippene i verden. Alle land utenfor CO2, anført av Kina, India, Russland, etc., de står for to tredjedeler, ikke minst Latinamerika. Afrika øker mye, men de kommer fra et lat nivå. Så om Vesten skulle bare skrudde av lyset i dag, så ville jo CO2-utslippene bare falle med 30 prosent. Det blir ikke alvert.
Og hvis du ser på de akkumulerte utslippene, nå er jeg bare data tilbake til 1965 da,
Men tar du det akkumulerte utslippet, så har jo den ikke-vestlige verden passert den vestlige verden i av totale utslipp akkumulert sett allerede. Og de har ikke tenkt å stoppe. Sånn at for eksempel veksten, den årlige utslippsveksten i Kina, bare veksten, den er jo noe slik som 20 ganger Norges totale utslipp.
Og så møtes man jo da med resonemanger som at ja, men alle må bidra, ikke sant? Og så har du Eivind Tredals sin favoritt at ja, hvis du delte opp Kina i sånne fem millioners blokker, så er det det man må sammenligne oss med, men altså utslipp per innbygger i Kina nå er høyere enn i Norge og høyere enn i EU. Sånn at
Vi skal rasere vår energipolitikk og vår økonomi, fordi det kanskje kan påvirke klima bittelitt hvis andre land også bidrar. Hvis du ser det store hele, så er EU og UK til sammen under 10 prosent av energiforbruket i verden.
Så hva som gjøres i EU og UK, det blir mer og mer irrelevant for resten av verden. Men vi bryr oss mest om det, virker det så? Ja, for det at man tar jo sin, altså alle disse klimaforkjemperne, de
ser jo på verden som bestående av EU og UK, og så sier de at Kina er langt fremme på fornybar energi. Ja, det er det. Det er et stort land. Men
Det er den lande i verden som øker utslippene suverent mest, og det har de tenkt å fortsette med helt fram til 2030. De har ikke tenkt å gjøre noen avkortning, fordi at de målene som er i Parisavtalen, det er bare selvpålagte mål.
Det som man driver med i Norge nå er jo alvorlig, fordi de innfører selvpålagte mål som de melder inn, og så vil de lovfeste det i Norge.
gjennom klimaloven. Så det at regjeringen i dag, altså Sørregjeringen, og det ville vært akkurat det samme med Solberg-regjeringen, Solberg-regjeringen støtter det. Det er om å gjøre å være flinkest i klassene, så de har jo da et mål om 55 prosent reduksjon fra 1990-nivå innen 2030. Og Arbeiderpartiet går enda lenger. De vil øke det til 70-75 prosent i 2035. Og så vil de lovfeste det.
i klimaloven. Og da blir det mye vanskeligere å gjøre noe med det i ettertid. Så de vil altså lovfeste sin politikk som overhodet ikke har noen som helst logisk forankring noen sted. Det er så lett å plukke det fra hverandre.
Det ville gitt mening hvis Norges hovedkilde til elektrisitet i 1990 var kullkraft, men det var det altså ikke. Så vi bruker så mye ressurser på elektrifisering av sokkel som det er å flytte, vi bruker masse penger på det, offentlige penger som ellers ville komme til petroleumsintekter, bare for å flytte utslipp til et sted
til da, det vil si UK og de som mottar gassen, hvor de ser på gass som en del av løsningen, ikke som en del av problemet,
Vi har en elbilpolitikk, den er forsovet grei å bruke elektrisitet til mekanisk arbeid. Det gir mening. Problemet er, om du skal begynne å drasse med deg batteri i tillegg, så forsvinner meningen. Men på personbilnivå, greit. I tungtransport øye med, fullstendig galskap, så begynner du å drive med elbusser,
el-anleggskjøretøy, elektriske anleggskjøretøy, el-ferger og så videre. Det gir ingen mening. Det er så lett å plukke det fra hverandre.
Og når du at på til skal bruke masse penger på å endre det norske energiforsyningssystemet, så begynner det å bli alvorlig. For da går du ut over beredskapen. Norge er det eneste landet i Europa der det er forbud mot å bruke fyringsolje til oppvarming av privatboliger. Det gjøres i alle andre land. Da blir vi mer avhengig av elektrisiteten da. Vi er det mest elektrifiserte landet i verden.
Vi er dermed det land i verden som er mest følsomme for endringer i tilbudet, og så gjør vi oss selv til svingprodusent. Det vil si at vi bygger ut kapasiteten i vannkraften, ikke for å produsere mer strøm i løpet av et år, men for å kunne produsere den strømmen vi har raskere som respons til
på behov i Europa. Og det er muliggjort nå gjennom disse kablene som vi har lagt ut. Og det gjør jo at vi kan i verste fall risikere da at sånn som vi faktisk risikerte for to år siden, og jeg tror vi havner igjen der i år, men,
Da var magasinet nesten tømt. Det var etter 21 måneder på rad med kraftig nettoeksport. Da hadde vi eksportert hele forsyningssikkerheten vår. Kom ut i august-september 2022. Da var det snakk om strømrasjonering.
Heldigvis så kom høstregnet mye kraftigere og mye lengre enn det som er normalt. Og da sier, var det Arne, nei han, Terje Åsland, energiministeren, og Støre sa at de hadde tatt grep. Grep om hva? Om været. Men heldigvis så fylte jo magasinet seg opp i den høsten da, før...
før frosten kommer. For når frosten kommer, så får du ikke noe i magasinet, for da ligger det som snø, da renner det ikke ned i magasinet. Da må du vente til neste vår. Vi er i den samme situasjonen nå. Vi har god fylling i magasinene. Grunnen til at vi har god fylling i magasinene, er at vi hadde forrige vinter enorme snømengder
ikke i år, men i fjor, altså vinteren i forrige vinter, så hadde vi rekord snømengder i fjellet. Det smeltet, fyltet opp magasinet, og som vi husker så hadde vi, altså sommeren i fjor i Sør-Norge var ikke veldig mye å skryte av, så det regnet jo svært mye, og vi hadde
fantastisk magasinfylling. Og det gjorde jo at strømprisen i fjor i Sør-Norge snittet ned på noen av 40 øre. Og da kunne man si at statskraftsjefen sa at ja, se, i fjor hadde vi lav strømpris og bla bla bla. Men det hadde jo handlet om faktisk rekordhøy magasinfylling. Det har vi fortsatt levd godt på inni det året her. Men, og nå har vi også god magasinfylling, men vi har høye strømpriser.
Altså strømprisen nå, vi har vært over en kronig strømpris allerede i Sør-Norge, strømprisen nå burde egentlig vært under 20 øre. Og det er på grunn av den Aser-avtalen? Nei, det har jeg blant annet med meg, men det skyldes at vi eksporterer som hakkamøkk, men vi har fortsatt god fylling. Men hvis du ser på energimengden som ligger oppe i fjellet, hvis du kaller kraftmagasinet som lager nummer en, men lager nummer to, det er jo all snøen som ligger i fjellet, som skal smelte nå og inn i juni.
Eller gjennom mai og juni. Hvor er den? Den er ikke der. Vi har ekstremt lite snø i fjellet, og hadde Industri- og næringspartiet fått lov til å bestemme over energidepartementet, så hadde vi innført eksportstopp nå.
umiddelbar eksportstopp, fordi ja, lagrene, kraftmagasinet, er fulle, er god fulle, altså ikke fulle, men de er sesongmessig høy. Vi er jo på en måte sånn, vi tapper av lagrene nå, og så skal de sesongmessig begynne å stige igjen når snøsmeltingen er i full gang. Noen er nå da, men gjennom mai.
Problemet er at markedet ser at det er lite snø i fjellet, så vi får ikke den magasinfullingen som vi normalt skal ha. Så jeg tenker at hvis ikke det gjøres noe dramatisk nå, så vil vi få rekordlav fyllingsgrad i magasinene gjennom sommeren og inn i høsten. Og da er vi i en situasjon tilsvarende den i 2022. Mhm.
Så vi er veldig tydelige på at vi skal bruke korte eksportstopp. Vi skal bruke korte eksportstopp ved to anledninger. Det er i den situasjonen vi er nå, til tross for at vi har fulle lagre, men vi har veldig lite snø i fjellet, som gjør at vi får strømpriser over 50 øre. Da skal vi innføre eksportstopp. Og så skal vi selvfølgelig innføre eksportstopp når fyllingsgraden i lagrene i Sør-Norge ikke er over normalnivå.
Men kan man det? Nei. Har vi lov? Ja, det mener jeg at det skal man bare gi rett og slett i blaffen i, og hvis det klages gjennom denne ESA-avtalen, energipakket 3 og ASE-avtaket, så skal man bare svare med at dette handler om norsk forsyningssikkerhet. Norge kan ikke basere sin forsyningssikkerhet på import av vindkraft i januar.
Når det er på sitt kaldeste januar, så er det som regel også vindstille. Da får du såkalt dunkelfløyte, som det heter i Tyskland. Og det fikk man jo et eksempel på her i desember, hvor du plutselig får et sånt vindstillesjokk i Europa, som gjør at strømprisen noen timer i Norge var oppe i 13 kroner. Vi hadde den uken, tror jeg var uke 50, så snittet prisen på faktisk 1,30 kroner. Selv om det var
fantastisk følgingsgrad i norske magasiner. Så vi må ha mekanisme hvor de kablene skal brukes
etter Norges interesser, ikke etter Europas interesser. Hele premisse for kablenes eksistens, det er det norske kraftoverskuddet, og det er det Norge som bør bestemme. Så kontraktene på alle de utenlandskablene, særlig de ut av Sør-Vest-Norge, altså en kraftområde NO2, de skal termineres, eller avsluttes, sies opp, og så skal de forhandles på nytt etter norske interesser.
Jeg synes det er veldig rart, for Tyskland har jo lagt ned de kjernekraftverkene sine. Det gir jo ikke mening. De legger ned det, og så skal de få strøm fra Norge. Ja, det er ren energi det også, men det er jo disse kjernekraftverkene også. Så det gir jo ikke mening.
I nabolandet Frankrike er 65-70% av elektriske kraften kjernekraft. I Tyskland besluttet å legge ned kjernekraften i 2011. Hva var begrunnelsen for det? Jo...
Bare for å ta det først, i 2010 produserer Tyskland 140 terabattimer kjernekraft i året. Det er like mye som norsk vannkraftproduksjon. Jo da, det skjedde i 2011 så var det en tsunami, en jordselv og tsunami i Japan som gjorde at du fikk en flodbølge inn, en tsunami som slo ut dette kjernekraftverket i Fukushima, Fukuyama.
Det var ingen som døde der på grunn av radioaktivt utslipp eller noe sånt. De stengte kjernekraftverket ned, men det ble jo selvfølgelig slått ut av denne tsunamien.
Dette igangsatte en debatt i Tyskland om å legge ned kjernekraften for å se på Japan. Det var en utløsende faktor. Det var frykt da. Frykt for at det skulle skje noe galt med disse kraftverkene. Ja, enda... Du kan si at Japan ligger jo sånn geografisk på en...
i en riftsone da, mellom to tektoniske plater, for det er alltid spennende. Det er derfor at tsunami er jo et japansk ord, og den delen av Asia, der er det jo vulkanisme, jordselv, og da tsunami er jo en natur, det skjer med hjemme mellom rom, ikke minst det som skjedde i Thailand i 2004, med tragisk utfalle. Men
og ikke mindre Indonesia også selvfølgelig samtidig
Det som på den eurasiske platen, nå er vi inne på geologien, der har det jo ikke vært jordskjelv siden den afrikanske og den europeiske platen krasjet for 400 millioner år siden, da Alpene ble dannet. Ja, det har ikke vært jordskjelv i Europa i det omfanget på hundrevis av millioner år, i hvert fall ikke i Tyskland.
Og det at de i gang satte dette var rent politisk, og det skyldes at SPD, det tyske Arbeiderpartiet, og det grønne partiet, de hadde bestemt seg for å legge ned kjernekraften.
CDU, altså partiet til Angela Merkel, var imot. De skulle beholde kjernekraften. Men så medførte dette her denne Fukuyama-katastrofen, eller tsunamen i Japan, at da fikk jo SPD og de grønne vann på mølla, og så ble det en velgeflykt over til de partiene. Så av frykt for å tape valg, og frykt for å miste velgere, så bare besluttet regjeringen til Angela Merkel å
legge ned kjernekraften i løpet av de neste ti årene. Det besluttet de i 2011, og de var nesten i mål i 2021, men den siste kjernekraftverket ble lagt ned i 2023, for to år siden. På den tiden her omtrent, i april da. Nå er det første mai i dagen, men altså, jeg tror april i 2023 så ble det siste tyske kjernekraftverket lagt ned. Og det er klart at da tok Tyskland vekk, og de var allerede i gang med å redusere kullkraften, så da har de liksom
de har redusert kullkraften og de fjernet kjernekraften, og da er de tatt bort i to stabile kildene til kraftproduksjon.
Og det har de da delvis erstattet med fornybar kraft, som er helt forutsigbar, uforutsigbar. Og det som var meningen i den strategien var jo at den uforutsigbare og ustabile vindkraften skulle balanseres med gasskraft basert på billig russisk gass. Det var planen.
Og det var det samme, du kan si England, eller Storbritannia har gjort litt av det samme, da Norge hadde bygget ut Ormen Langefeltet, som da i sin tid var verdens nest største gassfelt til havs etter troll.
Og den gassen føres jo da i ledning til Storbritannia, så var det, og det startet opp i 2007, da besluttet Storbritannia å legge ned sin kullkraft. De har erstattet sin kullkraft med gass fra Norge, og selvfølgelig andre egne kilder også. Og dermed har de...
De har også fjernet, de har beholdt for så vidt kjernekraften, men den skal også legges ned, altså den er også redusert i forhold til hva den var da. Men du kan si at Storbritannia har lagt ned sin kullkraft, Tyskland har lagt ned sin kjernekraft, det har vært de to største økonomiene i Europa, som er blant G7-landene, har lagt ned vesentlige deler av sin stabile kraftforsyning.
Det er det som rammer oss, og de har ikke klart å erstatte det med noe stabilt. Og så fikk du, selvfølgelig i Tyskland ble det rammet hardt med den konflikten med Russland, Ukraina-krigen i tillegg. Så alt dette her har kommet til norske stikkontakter gjennom disse kablene. Ja, for det hadde jo ikke hatt noe med oss å gjøre hvis det ikke var for at vi eksporterte så mye strøm da.
Nei, ikke sant? Og det er jo ikke selve eksporten av strøm, det er eksponeringen, det er muligheten, fordi vi er jo ikke i nærheten av å utnytte disse kablene fullt ut. Så lenge det er kapasitet, så vil det være prissmitte. Du ser jo det at prisene mellom, altså per utgang...
Per utgang april var gjennomsnittsprisen i Sør-Norge 75 øre, i Nord-Norge var den 7 øre.
Så det er ti ganger strømpris i Sør-Norge på alt i Nord-Norge. Da kan man ikke si at det ikke har noe med kablene å gjøre. Selvfølgelig har det det. Hvorfor er det ikke samme pris i Tromsø? Jo, for det er fordi at overføringskapasiteten
over Sognefjord og Dovrefjell er ikke stor nok. Og det er samme som at i lang tid så vi jo, når du ser på dette kraftkartet da, hvor var prisen i Sverige og Sør-Norge, Nord-Norge, Finland og så videre, så ser du prisen i Nord-Norge har alltid vært vesentlig lavere enn Finland, kanskje enn en fjerde del.
Hvorfor det? Vi har jo kobling til Finland. Ja, men den kabelen som går i Passvik fra Finnmark over til Finland, den er helt betydelig. Det er 120 megawatt, mens kabelen til England er 1400 megawatt. Så det handler om kapasiteten er det som betyr noe her. Og det at de har åpnet den store kapasiteten mot kontinentene,
Det er drevet av ideen og forestillingen om at Norge skulle være Europas grønne batteri, altså svingprodusenten. Men hva tror du det handler om da, at vi er så opptatt av å skulle...
hva skal jeg si, redde Europa på et eller annet vis? Hva tror du? Dette er noe som har vokst over tid, for de første varslene på dette her så jeg da jeg jobbet som journalist i Finansavisen og intervjuet en del folk, og jeg husker han tidligere, NVE-sjefen, han Sandru, Per Sandru, han...
Han svarte jo ikke på spørsmålene jeg stilte, men til slutt svarte han overbærende at dette er en europeisk dugnad.
Det er litt det inntrykk jeg får, at vi skal på en måte være her for hele Europa og norske interesser. Det er ikke så viktig det på et eller annet vis. Det er viktigere hva EU vil, og så er vi jo ikke medlemmer av EU, men EØS-avtalen gjør jo at vi blir forpliktet til det som skjer i EU uansett. Ja, vi har en veldig annerledes økonomi enn EU, og slik det gjøres ...
Nå så blir vi enda mer og mer en råvareleverandør. Og det er jo fint å samarbeide med andre land i EU, og det å vare til andre og hjelpe andre land og sånn, det er jo kjempefint, men så er det jo noe med det på bekostning av hva, og hvor mye skal det gå ut over normen. Men bare for å fortsette med det, det var uttalesen fra tidligere NVE-sjef på den tiden, Per Sandru, så har du da daværende
leder i Statnet, som stod for byggingen av kablene, som eier kablene. Altså det norske, det eier halvparten av kablene, den norske biten. De burde jo eit alt, for premissen for kablene er jo det norske kraftoverskuddet. Hans motto var at fremtiden er elektrisk. Ok,
Norge var allerede det mest elektrifiserte samfunnet i verden. Det har vi vært lenge. Det mest vanlige å fyre opp med varm opphus på kontinenten er jo gass, direkte bruk av gass eller fyringsolje.
Og de to blir jo da premissleverandør for norsk kraftpolitikk, altså lederen i NVE og lederen i Statnet. Og de har jo da løpt æren for selvfølgelig statkraft, for alt er jo statlig, og dette tror jeg da at politikerne er veldig lurt, og så kan du i tillegg, jeg tror det er nok at noen blir jo fascinert av å
blir tatt imot på Rødløper i Bryssel, og føler seg sikkert ganske viktig når de sitter i møte med Siemens og alle disse store internasjonale leverandørene, ABB og General Electric og så videre, som skal bygge ut alt dette her. Så, interesse, altså, hva skal vi si, det er
Norske næringslivsinteresser har kommet i annen rekke. Det er helt åpenbart slik jeg ser det. Så får noen ha noen andre synspunkter på det, men hvis det er alle land har sine fordeler og ulemper, og en av fordelene til Norge har vært at vi er velsignet med den mannkraften, og det har blitt møysomlig bygget opp siden 1880-tallet,
Og vi har gjort vannkraften væruavhengig. Vi har demmet den opp og kunne bruke den gjennom vinteren, så har vi gjort kraftsystemet vårt væruavhengig. Men så kaster vi oss på en bølge hvor kraftforsyning skal bli mer og mer væravhengig. Og så skal vi ikke engang bruke gasskraft i Norge, enda det er etterspurt som balansekraft i Europa.
Så vi går helt andre veien. Vi er selvfølgelig imot elektrifisering av melkeøya. Det skulle aldri vært det. Det skulle ikke vært på planbord en gang. Så hvis vi får mulighet, skal vi stoppe det umiddelbart. For hva er det som så skjer? Jo, du har et stort kraftbehov på melkeøya, for der kommer jo gassen fra Barentshavien, fra Snøhvitfeltet og andre felt. Der er det en terminal,
som komprimerer og kjøler den gassen ned til flytene, altså LNG, liquefied natural gas, som transporterer seg skip til ulike deler av verden. Nå går mye av farten til Europa, eller den kan gå til Asia, hvor det er terminalt å ta den imot. Det krever en del energi i form av kraft.
Den kraften, den får de jo fra sitt eget gasskraftverk. De har jo plente med gass. Men nå skal de legge ned det gasskraftet, for de skal elektrifisere dette systemet her fra land. Men med hvilken kraft? De har ikke kraften. Å nei, hvordan skal de få den? Jo, da skal de bygge vindturbiner på Finnmark, så videre. Det er planen. Du har politikk i dag som skaper et kunstig behov for kraft.
Og så skal de da fylle opp det med vindmøller. Det blir ikke veldig kostbart også? Jo, det er helt galskapet. For du kan tenke deg at Equinor som skal...
De skal elektrifisere bygget da. De må kjøpe den kraften fra nettet som de trenger for å melke. Men den betaler de jo, de betaler jo ikke fullpris for den, for det kommer inn under petroleumsregnskapet, så de betaler bare
22 prosent av markedspris for den, for de har 78 prosent skatt i petroleskattregimen, 78 prosent skatt. Utgiftene blir også 8 prosent fra dragsberettiget, så elektrifiseringen sett fra et oljeselskapsståsted, den har ikke så stor betydning, for de betaler jo bare 22 prosent av det faktiske prisen som vi må betale.
Ja, så vi som sitter med regningen da, eller den norske staten? Det er helt klart. Det er vi som, det er norske usoldninger og næringer utenom petrolemskatteregime som blir sittende med regningen. Det er helt åpenbart. Dette er det, elektrifisering er noen av de verste formene for klimapolitisk kraftsløseri som finnes.
Dette med klimapolitisk kraftsløseri er et INP-uttrykk, og det kommer vi til å sette en stoppe for. Inn under dette begrepet, som klimapolitisk kraftsløseri er, så finner du mange andre interessante ting. Du finner for eksempel produksjon av hydrogen gjennom elektrolyse, altså såkalt grønnhydrogen.
som også inngår i prosesset for å produsere grønn ammoniak, som er råstoffet i kunstgjødselbransjen. Hydrogen er jo et industrielt innsatsfaktor i ulike prosesser, blant annet til å produsere ammoniak, som er et viktig bestanddel i produksjonen av kunstgjødsel.
Hydrogen kan brukes til veldig mange ting. Det er et veldig reaktivt stoff. I dag produseres det med naturgass som råstoff. For det er veldig mye hydrogen i naturgassen. For eksempel, metan er da CH4, et karbonatom, fire hydrogenatomer. Så kjøres det i en pyrolyseprosess, så får du ut hydrogenene,
Og så kombineres karbonet med oksygen, og det blir CO2 og går opp i pipa. Det er slik du produserer hydrogen i dag. Men så skal de legge det om til at du skal produsere hydrogen fra vann.
Vann er jo H2O, to hydrogenatomer, et oksygenatom, men du tilfører strøm til vannet. Du påfører det strøm, spenning, og da klarer du å splitte vannmolekylet og produsere hydrogen på den måten. Ekstremt kraftkrevende, enorme energitap. Hvis du ser på den energimengden i kraften som du bruker på dette her,
Når du har produsert hydrogener, så vil det hydrogenet sitte igjen med bare 55% av den samme energimengden. Så 45% går tapt i prosessen i form av varmetap.
Når du da skal for eksempel bruke hydrogen som mellomlaging, som et slags batteri, og så produsere strøm igjen i en brennselselle, så vil du da gå på nye 45% i tap. Så du kan si at
Hvis du skal produsere hydrogen for å lagre energien for å så produsere strømmen, så sitter du med 30% av den strømmen du brukte. 70% går bort.
Og det er bare teorien. Du skal jo lagre dette hydrogenet. Du kan ikke lagre hydrogen bare på en vanlig ståltank. Da eter jo det hydrogenet stålet opp, for det er veldig reaktivt. Så du må lagre i en spesial tanke kledd med epoksi, og så skal du transportere dette i rødledning. Nytter ikke å bare kjøre hydrogen inn i en gammel gassrødledning, hvis du skal transportere den, for den kommer til å ete opp den gassrødledningen innenfra. Dette er et veldig reaktivt stoff.
Dette her er, jeg tror, du sitter omtrent ikke igjen med noen ting til slutt. Nei, så det blir jo egentlig bare symbolpolitikk da. Det høres fint ut, det ser fint ut, det er grønt, det er fantastisk. Men hvorfor tror du at politikerne er med på sånn tull som det her? Er det manglende forståelse av det? At de ikke har kompetanse, at de ikke...
leser høringssvar eller hører på folk som har litt peiling på hva de snakker om, eller hører de på feil folk og stole på hva folk som kanskje har noe å tjene på dette her forteller om det. Jeg fatter det ikke. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å ta så mange rare beslutninger som virker veldig sånn ulogiske. Jeg tror det er en kombinasjon av mange ting. Jeg tror det er ideologi
Og så tror jeg faktisk at... Ja, altså det er moralsk riktig på et eller annet vis. Det er moralsk riktig. Samme hva det koster, samme hva norske husholdninger må ut med. Vi må jo redde verden fra klimakatastrofer, liksom. Jeg tror han Terje Tvett, Det internasjonale sambruddet, den boken forklarer veldig mye av mentaliteten og tankegangen bak dette her. Dette er idealisme, du har...
Han snakker om det humanitærpolitiske kompleks. Du har det klimaindustrielle kompleks. Alt dette tilhører den samme moralske ståstede. Det er forankret i en ideologi. Ekstremt polariserende, for hvis du ikke er med på notene her, så blir du sett på som en outcast. Jeg er en outcast. Det har jeg for så vidt vært lenge. Men
Du deler opp befolkningen i slemme og de snille. Dette her er en del av den snille ideologien. Det er et aspekt. Det er veldig lett å bare bli inn på det, for da unngår du konflikter. Det har vært den rådne ideologien kanskje for 15 år, mer eller mindre siden århundreskiftet.
Kanskje så mye som 25 år, for å si det sånn. Men dette her begynte å sette seg inn på 2000-tallet. Jeg tror vi er ved et skjæringspunkt nå hvor vi går bort fra det. En annen ting er jo at jeg tror ikke det er enten så er det ikke kompetanse eller vilje til å sette seg inn i problemstillingen. Vi har jo et ferskt skremmende eksempel på det at stortingspolitikere
setter seg ikke inn i saken. Men denne Benedikte Høgetvedt... Ja, den sivilombud... Nei, sivilbeskyttelsesloven. Ja, den kriseloven, den som skal sørge for at politikerne får veldig mye makt hvis de definerer at vi har en krise. Nettopp, da kan de beordre folk til å gjøre det som de mener er samfunnsnyttig, og hvis du ikke følger ordre, så kan du ha dem i fengsel.
Det var hun Benedikte Høge Tvett, var det hun? Ja, hun jursprofessor. Benedikte Moldtmyr Høgeberg. Benedikte Moldtmyr Høgeberg.
En just professor innenfor offentlighet som har satt seg inn i hva dette her lovforslaget går ut på da, og er sjokkert og begynner å skrive om dette på Facebook. Ja, men det er jo mange høringssvar til dette forslaget som skrev mye av det samme hun skrev, men har de kanskje ikke lest det da?
Nei, de har antagelig ikke lest det. Det er to instansjer som har sviktet her. Det er stortingspolitikerne og det er norsk presse
Det har vært noen få unntak, men NRK har ikke snakket om det, TV2 har ikke snakket om det, Aftenposten, altså VG, de store mediekanalene i Norge, det har vært på Facebook. Det utløsende faktor var at hun, Moldemur Haugberg, skrev om det på Facebook. Det har vært høringssvar, det er riktig, men de blir ikke lest.
Det er det som er skremmende her. Politiker må lese de høringssvarene. Det er sånn at hvis man skal være ganske streng, så er det slik at hvordan er det mulig at det kunne gå så langt at klokken var fem på tolv før beslutningen fann sted, med et stort flertall. Da er det en strenge forklaring på det, at enten så er de fasister, eller så leser de ikke saksdokumentene.
Eller forstår dem. Kan de mulig ha forstått hva de har lest, hvis ikke de støtte fascisme? Vi legger fascistforklaringen til side, for den vil jo selvfølgelig bare bli møtt med håndflir. Men legg den til side, og da sitter du igjen med at de har faktisk ikke satt seg inn i saken. Det viser seg noe. De har avslørt seg selv. Det store flertallet på Stortinget har avslørt seg selv. Alle partiene, mer eller mindre.
Og da særlig Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Fremskrittspartiet har jo selvfølgelig gjort rett og rett, som de har gjort i flere andre saker. Men det viser at de antagelig ikke har brukt tid på å sette seg inn i saken, og jeg tror det har sammenheng med at det skjer som følge.
Nye lovforslag, departementet utarbeider kanskje en rapport på 450 sider, som ingen gidder å lese, og det er ikke meningen at man skal lese sånne rapporter heller, antagelig. Men så kommer det da en slide-presentasjon som forteller noe til forlatelig, at dette er helt nødvendig, og så videre, bla bla bla. Og så tenker man, ja, det var greit nok, når vi er ferdige med den saken, så slipper vi å lese denne rapporten på 450 sider. Og så skjer det.
Latskap da? Ja, men ikke sant? Ja, det er dels latskap, det kan være kompetanse, men ville du brukt tiden din på å prøve å komme deg gjennom en side på 450 sider, og så står det antagelig en fotnote et eller annet inni deg som ikke er oppsummert i executive summary. La oss si ting som ikke står i executive summary da. Det kan være mange ting der som det kan stå til forlatelig der, og så står det i rapporten noe annet.
Og så får du det rett og slett ikke med deg. Og det er kanskje heller ikke meningen. Så der burde man jo innført noen regler. Skal du legge frem et lovforslag? Du skal ikke levere rapporter på 450 sider. Forbundt. Hvis du ikke klarer å formulere det på maks 20 sider, så bare forkastes. Hadde jeg sittet i en kommitté på Stortinget,
Og da kom et en eller annen slidepresentasjon som henviser til en rapport på hundrevis av sider. Så jeg skrevet at dette skal ikke vi behandle. Nei, fordi det er det ikke tid til egentlig. Den rapporten går i papirkurven. Kom tilbake med en oppsummering som grunnlag for lovforslaget. Det skal være på maks 20 sider.
Og den skal alle lese. Ja, så det er overkommelig for politikere også at feilen kanskje har skjedd når man har prøvd å utforme noe som blir for omfattende og enkelt av stilling til. Ja, men jeg tror nok det er en forklaring. Men med det som skjedde nå, den avsløringen der av denne sivil...
beskyttelsesloven, som jeg kaller for sivilovergrepsloven, bare for å si da, den vil jo kunne gitt fullmakter som er, kan sammenlignes med de som riksdagen i Tyskland ga i 1933, da riksdagspresidenten Hindenburg
regjeringen Hitler disse fullmaktene regjeringen Hitler var i folkevalg eller var i valg en tredjedel av stemmene, han var størst fikk da i oppgave å danne regjering og ble gitt av fullmakter, og så vet vi hvordan det gikk jeg sier ikke at det er det som vil skje, men du vet aldri hva som kan skje, du kan ikke gi
en regjering fullmakter til å selv definere hva som er en krise. Altså blir vi invadert, er det krigsherrslag, så er det åpenbare ting som gjør at vi får unntakstilstand. Men la oss si det har definert klimakrisene. La oss si Audun Lysbakken hadde sittet i regjeringen den gang han sa «Vi må klare nasjonalklimakrise».
Vi må erklære en nasjonal klimakrise. Han sa jo det. Hvis du har en regjering som erklærer en nasjonal klimakrise, så kan du begynne å beordre folk til å gjøre helt andre ting enn det de ellers gjør. Og hvis du nekter, fengsel. Da har du fått et fasistisk samfunn, og sånn kan vi ikke ha det. Når jeg leste disse innleggene til en måltemur,
så fikk jeg en bekreftelse på at det er det som har skjedd når det gjelder denne konsertsjonsøknaden til disse kablene. Og da trenger man ikke lese hele rapportene, det kan si den analysevedlegget til den konsertsjonsøknaden fra 2013, det gjelder konsertsjonsøknaden for kablen til Tyskland og kablen til Storbritannia,
Så den er på en hundre sider, cirka, den rapporten. Og det er et sammendrag som man trenger, ikke bare lese sammendraget, det skal man lese mer hvis man er interessert, men det står nok i sammendraget til at det må opp og vifte med røde flagg. Fordi at på første side i sammendraget, første hovedpunkt, så står det faktisk at disse kablene skal sørge for forsyningssikkerheten til Norge.
Det er ikke helt sånn ordets sitat, men da er det slik at tysk og britisk termisk kraft, altså termisk kraft fra Tyskland og Storbritannia, det skal hjelpe det norsk-svenske kraftsystemet ved å produsere mye når det er tørt og mindre når det er vått. Altså være en slags svingprodusent for å kompensere for manglende nedbør i Skandinavia. Ja.
Ok, og hva er da tysk termisk kraft? Jo, det er tysk kjernekraft. Og hva er britisk termisk kraft? Jo, det er britisk kullkraft. Og på det tidspunktet hvor den rapporten ble skrevet og fremlagt for Stortinget i 2013, så var tysk kjernekraft besluttet lagt ned, og britisk kullkraft var jo ferdig med å bli lagt ned etter at de hadde fått ormen langegassen.
Så det var direkte løgn da? Ja, det er ren løgn, for de som skrev det må ha visst det. Hvis ikke så har de jo jobbet i fullstendig i tolka.
Det er jo like alvorlig om du lyver eller er så inkompetent at du skriver det. Årsaken til at du skriver det går ut på det samme, om du lyver eller var inkompetent. Men det her er altså Statnet stått bak den rapporten. Er det rart folk begynner å lure på om det er noen konspirasjoner ute og går? Det er ikke rart i det hele tatt. En konklusjon er da, når Statnet kan skrive noe sånt med hensikt ...
å få politikerne til å beslutte å gi konsertsjon til de to kablene, så er det to forklaringer. Enten så sitter satt staten et oløy, de sitter og putter løgner, de lyver når de skriver, eller så er de så inkompetente, det vil si
De følger ikke med på hva som skjer rundt forbi i kraftmarkedet eller energimarkedet i Europa. Begge deler er like alvorlige. Begge deler burde medført at hele styret og ledelsen i statenett burde vært sparket tvert den gangen, eller i ettertid. Det er ingen... Det er ren og slær løgn.
De sitter og ljuger. Er det rart at folk mister tilliten, sier jeg da? Nei, det er ikke rart. Jeg tenker jo det. Det er jo noe av grunnen til at jeg ønsker at kanskje vi skal prøve å få inn litt frisk blod inn på Stortinget. Det er overmoden for å få inn frisk blod, fordi at denne håndteringen, den sivilovergrepsloven, det bare viste at...
selv de som sitter i dette tilfellet var det justiskomiteen som skulle håndtere den loven, der har de sittet og sovet. Og når det gjelder kraftkablene så var det jo da energi- og miljøkomiteen, de har sittet og sovet. Eller så løper de jo æren for Tyskland og Storbritannia i kanskje forankret en eller annen sånn ideologisk vilfarelse om å redde verden med norsk vannkraft. Altså,
Et eller annet. Men det tjener ikke det norske folks interesser, det tjener ikke husholdningens interesser, eller norsk næringslivs interesser. Så vi er veldig klare på det. Og så møter man jo sånn strålmannsargumentasjon
Det er veldig mange som har begynt å argumentere mot at vi kan ikke kutte kablene fordi at sånn og sånn. De stiller opp en stråmann som skal kutte kablene, og så argumenterer de mot den. Vi har aldri sagt at vi skal kutte kablene. De kablene er dessverre bygget, men vi skal ikke kutte dem. Vi skal bruke dem til Norges fortell.
Ja, forhandle da. For gode avtaler for Norge. Ja, og du kan si at den kabelen til Storbritannia, den går jo da til et land som ikke lenger er med i EU. Storbritannia er ikke med i ASUR-samarbeidet. ASUR er jo da EUs energibyrå, men som setter noen premissene for hvordan handel skal foregå, er en del av EØS-avtalen, ikke sant? Ja.
Den kan bare sies opp sånn, kan vi si. Og så går den ut om tolv måneder, så kan vi legge nye premisser, så kan vi spørre Storbritannia hvordan de vil ha det, og så kan vi fortelle hvordan de vil ha det. Og så er det jo da slik at disse avtalene er jo ekstremt dårlig kommersielt sett, sett fra Norges ståsted. Altså,
Du har jo noe som heter flaskehalsintekter, og det er slik at prisdifferensen over kablene, det genererer jo en inntekt for de som eier kabelen. Og statenet eier halvparten av kabelen, det vil si det som går fra midten og til norsk side, og så er det da for eksempel National Grid i Storbritannia som eier sin halvpart. Og da har de klart å gjøre det slik at den flaskehalsintekten over kabelen
Den deles 50-50. Statnet får 50% og National Grid får 50%. Men det er jo helt spinnvilt. Jeg tror 92% av kraftflyten i den kabelen går fra Norge til Storbritannia. Det er status per nå.
Så da burde jo det også være premisse for å fordele disse flaskehalsinntektene. Men så langt har jo da statenett ikke klart å tenke. For det er jo opprinnelig en statlig organisasjon, så har de begynt å leke forretningsfolk. Og under han Eukvild Lundt og etter hun Hilde Tånes, ble det jo helt koko. Dessverre. Nå har jeg hatt 50 gjester i podcasten min som har toårsjubileum.
La oss ha et gjensyn med alle gjestene mine mens jeg forteller litt om planene videre. Jeg ønsker å fortsette å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. I tillegg ønsker jeg å spre kunnskap om og bidra til å redusere stigma knyttet til viktige temaer innen samfunnspsykologi og psykisk helse.
I løpet av høsten kom jeg også til å snakke med representanter fra de ulike småpartiene, som i liten grad slipper til i konsernmediene. Frem til nå har jeg jobbet fullt som psykolog og spilt inn podcasten på fritiden. For å kunne doble antall episoder det kommende året, trenger jeg deres støtte. Jeg har derfor opprettet en spleis hvor du kan gi en valgfri pengegave frem til 22. mai. Takk for all støtte!
Ja, men hva med kraftunderskudd da? Det snakker de jo så mye om at vi må jo ha disse kablene for vår egen del. Ja, dette kraftunderskuddet det skal jo inntreffe neste år. I hvert fall det var det de sa, men dette blir jo sjøvet på for hvert år fordi at dette bebudede kraftunderskuddet det er bare en gedigen bløff i senesatt av Fornybar Norge.
Og hva er det som skjer? Jo, hvis man går inn på hjemmesiden til Statnet, der finner du en prognose for kraftforbruket.
Og den prognosen stiger jo veldig da. Men det som skjer fra år til år, så blir jo den stigningskurven bare parallellforsøvet fremover i tid. Fordi at dette kraftunderskuddet baserer seg jo på at vi skal ha klimapolitisk kraftsløseri, som vi da i NPR er imot. Så alt det klimapolitiske kraftsløseriet er jo bakt inn i den prognosen over kraftforbruket.
Men det blir jo ikke en realitet etter hvert som tiden går. Så du kan si at for hvert år som går, så flyttes dette kraftunderskuddet et år fram i tid. Og dette er jo ren skremselspropaganda. Så det kommer aldri til å bli noe kraftunderskudd i Norge. Og hvis det på sikt, hvis du har en underliggende vekst i kraftforbruket, og det vil det jo antageligvis være, så kan man jo dekke det opp med kjernekraft. Man har god tid til det.
Hvis du tar den prognosen slik den ligger nå, den langsiktige prognosen som står i den langsiktige markedsanalysen til Statnet, så er det slik at
vekst i forbruket frem til 2050, der det utgjøres altså 90% av det jeg kaller for klimapolitisk kraftsløseri. Det er mer elektrifisering av sokkelen, det er grønn hydrogen, og så videre. Så det kommer ikke til å bli noe, og det blir bare sjøvet fremover i tid. Det er igjen propaganda for å få bygd vindkraft og havvinn og sløse bort masse penger på en elendig næringspolitikk. Ja, ikke sant?
Vi kan gå og snakke litt om næringspolitikk. Ja, jeg skulle til å si det, fordi dere er jo industri- og næringspartiet, så jeg er litt opptatt av det også. Ja, vi er veldig opptatt av næringspolitikk, og vi mener at næringspolitikken skal være passiv. At ikke politikerne skal blande seg for mye. Nettopp. Dagens regjering og den foregående regjeringen, altså både Arbeiderpartiet og Høyre, de er for en aktiv næringspolitikk.
Forrige gang vi hadde en veldig aktiv næringspolitikk i Norge, tilbake på 70-tallet, da hadde vi jernverk i Morana, som man kanskje husker. Det var før din tid. Jeg husker i min barndom og ungdom at det var et evinnelig subsidiesluk. Vi hadde Tofte cellulosefabrikk, et evinnelig subsidiesluk.
Vi hadde gruvene i Sørbaranger, et vindlig subsidiesluk, og så videre. Inntil man fant ut at vi kan ikke holde på sånn, vi må skru krana igjen. Det vi holder på med i dag, det er å subsidiere havvinn. Vi har lagt 23 milliarder kroner i potten for å bygge ut havvinn i Sørlig Nordsjø, det som heter Sørlig Nordsjø 2.
Vi har lagt, eller regjeringen, ikke vi, jeg er ikke med på det. Regjeringen har stilt til disposisjon 35 milliarder kroner i potten for de som vil bygge ut det som heter utsida nord, altså flytende havinn. Så der har de rykt på bortimot 60 milliarder kroner bare på...
Tullball er det 57 milliarder kroner som er liksom bare tatt ut av velferdssamfunnet og dratt inn fra din og min skatteseddel for å holde på med dette. Dette er aktiv næringspolitikk.
Andre eksempler på aktiv næringspolitikk, det er at Innovasjon Norge, som er en statlig instans, en statlig virksomhet, har gitt halvannen milliard kroner i lån til Morrow batterifabrikker. De pengene, de kan kalle det hva de vil, de pengene kommer aldri tilbake igjen. De er tapt. Har det blitt noen batterier? Nei. Nei.
Det samme var med Freir. Der har de både gitt tilskudd og lånegarantier. Nå er jeg usikker på hvordan det gikk med de lånegarantiene etter at Freir ikke lenger er batterifabrikk. De har trukket seg tilbake og ut av alt og opererer bort i USA og gitt seg kast med solkraft. Så seriøst var det.
Så dette er eksempelet på hvordan både sittende regjering og den forrige regjeringen kaster bort milliarder av kroner på ideologisk baserte virksomheter som havvinn, som vi egentlig ikke har bruk for engang. Det er helt meningsløst. Og det som da skjer er at man driver og sløser med penger. Alt du strør om deg med,
det vil jo tape i verdi. Og det gjelder også penger. Når du har både regjeringen Solberg og regjeringen Støre, som i stor grad har drevet å strødde om seg med penger, så vil jo pengene miste verdi. Og det er det som skjer. Kronen har mistet verdi. Prisene stiger. Og så har jo da Norges Bank et mandat at når prisene stiger, så er det jo bare ett mandat de har, og det er å hebbe renten.
Og så snakkes det om at det er press i norsk økonomi, og derfor stiger prisene, og det skal vi døve med å heve renten. Men det går ikke an å bare fortsette å dempe dårlig politikk ved å heve renten. Det er politikken som er dårlig, og det gjelder næringspolitikken, og det gjelder finanspolitikken.
I finanspolitikken, det sløses med alt for mye penger. Det har han blomst ettertrykkelig forklart oss. Den boken Forenklingsgeneralen burde alle lese. Det sløses over en lav sko. Ja.
Ja, sløseriombudsmannen på besøk her, han har jo fortalt om litt av det samme som du beskriver nå, at det gir jo ingen mening å sløse på den måten der. Nei, og den større og større andelen av norsk økonomi er forvaltet av over 60 prosent, du kan sikre det, over 60 prosent
av BNP er jo offentlig forvaltning. Det betyr at for hver krone som skifter eier i Norge, så er 60 øre formidlet, eller bevilget. Så for hver krone som skifter eier i Norge, i gjennomsnitt, så er 60 øre bevilget av en eller annen offentlig instans med forankring i politikk.
Og 40 øre er skiftet hender gjennom fri pristandelse. Og hvis man ender opp med 100%, da er man jo et kommunistisk samfunn, og da vet man jo hvordan det går der. Det er jo dit SV og Rødt vil, og det sier seg selv at det medfører økonomisk katastrofe. Så det er alt for mye offentlig sløsing. Den må ned.
For at kronen skal stabilisere seg og for å få ned prisstigningen. Dette er en selvpåført inflasjon. Jeg kaller det politikk med stagflatoriske impulser som man prøver å dempe med renteøkning.
Det kommer ikke til å funke. Så lenge Arbeiderpartiet sitter i regjering, eller om Solberg skulle ta over, så får vi ikke lavere renter, fordi de driver en næringspolitikk som går ut på å strø om seg med penger, og en finanspolitikk som går ut på å strø om seg med penger. Så denne aktive næringspolitikken og den finanspolitikken med alt for mye offentlig forbruk, det må ned, og skattene må ned.
Vi må fjerne formueskatten, og vi må fjerne dette oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten. Utbytteskatt må være på samme nivå som selskapsskatt, og så må formueskatten bort.
Vi må ha næringspolitikk som er basert på at du har et norsk eierskap, bosatt i Norge. Det som Arbeiderpartiet driver med nå, de gikk over grensen. Stoltenberg i sin tid, han skjønte jo disse tingene. Han kunne si «hitt, men ikke lenger». Men større regjeringen har bare full throttle. Hva skjer da?
jo, norske kapitalister kapitalister er liksom skjeldstor i Norge, mens norske kapitalister det er de som eier kapitalen det er de som investerer de sitter ikke med svære pengebenger som onkel Skrue de tar risiko de setter i gang virksomhet
Mange av dem har jo flyttet ut til Schweiz og andre steder, kan flytte ut til Sverige. Og etter hvert som når disse kapitalsterke, å være kapitalsterk, som regel er du da en vellykket grunder som har blitt kapitalist.
Og hva er det de driver med? Jo, de investerer og stiller penger til råds for virksomhet de tror på. Og det er jo sånn næring skal bygges fremover. Ikke ved at politikere som ikke gidder å lese rapporter en gang, de gidder ikke å lese den der sivilovergrepsloven en gang, de gidder ikke å lese konsertsjonsøknader til kabler en gang, skal de sitte og bestemme hva vi skal leve av i fremtiden. Og veldig dårlige politiske rådgivere da, for de skal jo hjelpe dem, for de klarer jo ikke å lese alt. Sånn er det at
Den finanspolitikken må på plass, og det fiskale må på plass, for at vi skal ha en levende næringsliv, et robust næringsliv, som gjør at vi kan leve av det i fremtiden. Ja, for det er jo de som skaper verdier, det er jo de som bidrar til at vi har skatteinntekter i det hele tatt. Hvor skal du få pengene fra hvis ikke fra...
kapitalistene da? Ja. Så vi har, hvis man skal, nå er jeg av den tro at jeg er tilhenger av oljeindustrien, og jeg mener at det er en helt enestående industri, og det kommer til å være den viktigste næringen langt forbi vår levetid, og jeg er helt overbevist om at besteforeldrene til den siste oljearbeideren i Norge, de er jo ikke unnfanget enda.
Det er klart på et eller annet tidspunkt så er ressursen over. Da må man jo gradvis ha innstilt seg på noe annet, men vi må ha en næringspolitikk som gjør at de naturlige forutsetningene som vi har for å drive næring i Norge vinner frem, og det er ikke noe som politikere skal bestemme. En naturlig forutsetning som kan komme, som jeg etter min mening burde satse på, er jo faktisk
at Oslo kunne blitt en finanshovedstad. Hvorfor, hvordan har Zürich og Genev, jeg snakker ikke om å konkurrere med London eller New York eller noe sånt, men Zürich og Genev er jo betydelige finanssentrer i Europa og i verden
sveitsiske banker er vi kjent med. Hvorfor skulle ikke Norge komme i samme situasjon? Hvorfor skulle ikke Oslo være et finanssentrum? Finansnæringen er en næring som Norge kunne blitt ganske gode på. Vi har alle forutsetningene for det. Oljefondet burde jo vært drevet fra Oslo. Det er slik at når
Det er ikke slik at vi er verdens største fond nå. Ok, man er i London og New York, fordi at der man er de store finansinstitusjonene. Ok, hvis verdens største pensjonsfond da, om du vil, hadde vært i Oslo,
Da er det sånn Goldman Sachs. De hadde flyttet til Oslo, kommet til Oslo. Vi trenger ikke oppsøke de. De største investeringshusene eller investmentbankene i verden, de ville komme til Oslo. Ja, men nå stoler du jo ikke på Norge i det hele tatt.
fordi vi er så ustabile. Nå tenker jeg på finans som en næring. Hvis man har det utgangspunktet vi har, hvis det er en fremtidig vekstnæring som er konkurransedyktig, en norsk finansvei har selv jobbet i megelbransjen i 15 år. I min tid var det ingen av de store Wall Street-husene som etablerte seg i Oslo.
De hadde rett og slett ikke sjans. De var ikke konkurransedykte. Derfor mener jeg at finansnæring i Norge er en kjempevekstnæring. Og da er det slik at når du sitter og forvalter store former, sånn som alle fåene gjør, så er det ikke slik at ...
Da er det utstederne, de som skal utstede verdipapirene, de kommer til holdefondet og spør om gunst, og presenterer seg. Så er det vi som et finans... Akkurat som folk drar til Bryssel, ikke Bryssel, men drar til Sør-Rik eller til Genev og skal presentere seg for de investeringsutsatsene, skulle man komme til Oslo. Det hadde vært like vanlig å reise til Oslo som å reise til Sør-Rik i Schweiz.
London kan ikke konkurrere med det, det sier seg selv. Men jeg bare nevnte et eksempel på at finansnæringen er en næring som Norge kunne blitt store på i takt med at oljen naturlig nok tar slutt. Nå er det jo slik at ressursgrunnlaget for petroleum i Norge er bare halvveis. Så jeg vil tippe at de kommer til å produsere olje og gass til langt ut dette århundret. Ja, men folk kommer jo ikke til Norge nå fordi...
Vi plutselig endrer skattereglementet, og det er jo ikke lønnsomt å drive næring i Norge nå. Nei, skatt er en av de grunnleggende rammebetingelsene, og når politikerne hele tiden strammer til rammebetingelsene,
så er det mindre attraktivt for kapitalen. Kapitalen flyter dit hvor avkastningen er størst, og når de strammer til sånn som de gjorde på formudskatten, så rammer det norske eiere. Norske eiere får et handikap i forhold til utenlandske eiere for å drive næringsvirksomhet, og om den næringsvirksomheten er i Norge eller utenlandet, men altså
Norsk eierskap tror vi på, Industri- og eierspartiet. Norsk eierskap er veldig viktig, for det har mange ringvirkninger lokalt. Når eierne flytter ut, så er det langt fra øyet, langt fra hjertet, eller langt fra sinnen. Det gjelder jo også i finans, sånn er det bare. Så det er veldig, veldig viktig. Når det gjelder for eksempel
I Norge så har man jo en stor grad naturressurser, men det kommer til å være 85% av det vi eksporterte til EU i fjor, det er norske naturressurser, som EU aldri ville funnet på innenfor en notoll på.
Så vi er jo egentlig det landet i Europa som er minst avhengig av EU. EU er mer avhengig av oss. Og det burde vi utnytte. Selvfølgelig burde vi utnytte det. Jeg nevnte jo at vi er EUs største leverandør av utslippskutt. Men hva er det de 85 prosentene som var tilfellig i fjor? Jeg tror for 2022 var det over 90 prosent, men 85 prosent i fjor da. Hva er det det består av? Jo, det er olje og gass. Det er fisk, som ikke er en del av saptalen. Og det er metaller.
Og det du sitter igjen med da, det utgjør jo bare 30% av alt det vi importerer fra EU. Og når du da drar til Bryssel og skal sette deg på forhandlingsbordet, så skal man spørre seg hvem er det som har forhandlingskorten på sin side? Det er selvfølgelig Norge. EU er jo interessert i å selge varer i Norge. Og når deres eksport til Norge er liksom...
to-tre ganger, tre ganger så stor, tre-fire ganger så stor som det vi eksporterer til de, så er det klart at de er ikke interessert i noe tolvbarriere mot oss. Og det er ikke sjans i havet til at de kommer til å si nei takk eller innføre tolv på gass, eller på elektrisitet, eller på verdens reneste metaller som er fremstilt av norsk vannkraft. Altså, det kommer ikke til å skje, så den der...
den der dramatikken som Arbeiderpartiet og Høyre prøver å skape rundt dette med EU og EØS, det er så overdrevet. Vi er imot EØS-avtalen. Det skal ut. Vi skal avslutte den. Det ligger handelsavtaler i bånd der som vi kan
Det er jo ingenting i veien for å forhandle uten at man har en sånn EUS-avtale. Det betyr jo ikke at vi, altså det er veldig mange ting som er naturlige for å unngå tekniske handelshinder, at vi har de samme stikkontaktene.
Da tenkte jeg at Storbritannia har fortsatt sine egne stikkontakter. Nå er de fortsatt ute av EU, men de var jo med i EU i mange år her fram til 2016, eller da stemte de ut, men de fortsatt luttet 2020 eller noe sånt. Men det er den der hellige kua av EØS,
Det gjør at når du stiller spørsmålstegnene, så kommer det en eller annen og sier, er du næringsfientlig da? Nei, jeg er næringsvennlig. Det er derfor jeg er imot EØS-avtalen. Hvis du ser hvordan norsk eksport til EU har vært, EU-landene da, har utviklet seg siden 1994, da EØS-avtalen trådde i kraft. Hvis du tar ut de tingene som EU uansett ville kjøpt, EU-landene uansett ville kjøpt, som for eksempel gas,
olje, fisk og metaller. Og dette er jo varer som prises på LME, altså London Metal Exchange, der får du aluminiumsprisen hver dag. Det er ikke noe problem å eksportere det til, om ikke Tyskland kjøper aluminium fra Norge. Det er ikke noe problem. Men hvis du tar det bort, og så ser du på andelen, hvor stor andel av norsk eksport
utgjøres av forhold til importen fra disse landene, så har det falt fra 40 prosent i 1994 til 30 prosent i fjor. Og det betyr at med EØS-avtalen så har jo betydningen av eksporten, utvekslingen av varer og tjenester med Europa, den har jo falt for Norges del.
Og det er med EØS-avtalen. Det har blitt dårligere med EØS-avtalen, for det har blitt en slags hellig ku og hvileputa. Når du hører Europa-bevegelsen, eller når disse EU-frelste politikerne i Arbeiderpartiet og Høyre uttaler seg, og Venstre har hevet seg på,
Så snakker de om hvor stor betydning EU har for norsk eksport. Ja vel, men hva er det den består av? Den består av gass, stort sett. Og så kan du spørre, kommer EU til å si nei takk til norsk gass? Nei, det kommer ikke til å skje. De har en sånn idé om at de skal slutte med å bruke gass en gang i 2040.
Det kommer heller aldri til å skje. Men da bør Norge bygge flere LNG-terminaler, så vi kan skype den gassen til Asia, hvor de kommer til å bruke gass i mange århundre til. Ikke sant? Så...
Vi er næringsvennlige, og vi har en helt annen næringspolitikk enn det Arbeiderpartiet Høyre har. Det er fallet for etablissemanget. Det er klart at energipolitikk, næringspolitikk og finanspolitikk henger sammen. Vi har et blått hode og et rødt hjerte.
Og det blå hodet må vi jo bruke. Det har blitt brukt alt for lite blått hodet den senere tid. Politikerne på tinget har ikke peiling på hva slags næringer vi skal leve av i fremtiden. Jeg aner ikke hva vi skal leve av om i 100 år, vet ikke.
Men vi må legge til rette for at den private kapitalen får lov til å blomstre i Norge. Vi må ikke gjøre sånn at den skremmes bort med formueskatt og med exitskatt og det ene med det andre. Exitskatten også, forslaget som Arbeiderpartiet fremmer, er jo helt vilt. Du kan risikere at du får en livslang skattegjeld hvis du skulle være så heldig å flytte ut som grunner, og så går bedriften du eier i aksjer i god kunk. Ja vel,
Da finnes ikke den formen mer da. Altså skal du liksom skattes på et sånt exit-tidspunkt? Dette er næringsfintlig politikk slik de fører i dag. Det er i hvert fall vårt syn, så får de heller finne på sine argumenter, men de blir jo svarskyldige når de blir konfrontert med det. Og tilbake til denne fiskale
situasjonen, det er jo ikke Norge er jo ikke enestående, men hele Vesten har jo et fiskalt problem. Norge er jo velsignet ved at vi har så store oljeinntekter, at vi nå har fått en såpass stor oljeformul at vi kan bruke av disse pengene, men disse pengene burde jo vært øremerket for helt konkrete ting til rettelegging for konkurransestyrke
På landbasert sektor, det gjør du med skattelettet. Det skulle vært brukt på infrastruktur, og det skulle vært brukt på kompetanseoppbygging. Sånn noen måler til ting. Nå forsvinner jo de pengene bare i en sånn der evig sluk, uten noen spesifikasjon. Nå tror jeg over 20 prosent av pengene som brukes over statsbudsjettet kommer jo fra oljefondet. Så en annen ting er at
bortimot 20% av oljefondets verdi har jo vært bare luft. Altså, oljefondet investerer jo i dollar og punn og jen og euro og så videre. Når kronen faller,
så stiger jo oljefondets verdi i kroner. Hvis den var oppe i 20 000 milliarder kroner, verdien hadde kronen halvert seg for det, så ville selvfølgelig oljefondets verdi vært 40 000 milliarder kroner. Det som skjer, siden Erna Solberg-regeringen kom på, så har vi hatt en systematisk svekkelse. Det er en som følger politikk. Vi har hatt en svekkelse av norske kroner, og det har bare forsterket seg under større regjeringen.
Det har jo medført at en større og større andel av oljefondets verdi i kroner skyldes kronesvekkelse. Når du har en handlingsregel, det vil si det er prinsippet som styrer hvor mye oljepenger du kan bruke, som er 3% av oljefondets verdi, så multipliseres den også med det der kronesvekkelses-effekten. Og det gjør jo at politikerne, regjeringen som det er til det sitter, premierer jo da seg selv
er med dårlig politikk som svekker norske kroner. Ja, så de vinner på en måte på det, men Norge taper jo på et eller annet nivå. Ja, du driver dårlig energipolitikk, dårlig næringspolitikk, dårlig finanspolitikk, som gjør at kronen svekker seg, oljefondet stiger i verdi,
Handlingsregelen gjør at du får kunne bruke enda litt mer holdepenger på det du ikke skal bruke penger på. Og det er en sånn evig runddans. Men hadde det kommet folket til gode, så hadde det kanskje ikke vært et så stort problem, men de sløser det bort på tull.
Nettopp. Det hadde vært øremerkede midler til bygge infrastruktur, men her skal de bruke det til å bygge havvinn og gud vet ikke hva. To eksempler med havvinn er jo da, der ryker du på 58 milliarder kroner. Det er jo helt sykt. Hvor mye penger er det egentlig? Det er jo ikke til å fatte.
Nei, det er ikke sant. Du blir jo fartsblind til slutt. Men dette er jo et problem over hele Vesten. Det har vært en helt dysfunksjonell energipolitikk, og du har en næringspolitikk som er helt ødelagt av forestillingen om den klimakatastrofe.
som gjør at du bygger ned industrien, du bygger ned tilvirkningsindustrien, og veldig mye av innovasjonskraften i industrien handler jo rett og slett om hvordan du lager tingene bedre, litt bedre for hver dag. Og når du tar bort det, altså alle kan ikke bli advokater, revisere, investment bankers,
noen må jobbe i produksjon. Når du tar bort effekten av disse små forbedringene som skjer hver dag, som er den reelle innovasjonen i et samfunn, så
mister du innovasjonskraften. Den innovasjonskraften ligger jo nå i andre land enn Europa, i mindre og mindre grad i Europa. Tysk industri flytter ut. Det samme har skjedd i Amerika. Så Amerika har fått et, USA har fått et fiskalt problem.
Ja, det snakkes jo ikke så mye om egentlig. Det er jo grunnen til at Trump holder på som han gjør. Ja, altså Trump, han er noe man kan like han eller ikke like han. Han har en personlighet som gjør at han elsker antagelig å provosere også, sånn at han har en måte å gjøre ting på som dekker mye harme. Men
Så har han antagelig gått for hardt i vei med disse tollsatsene sine. Men ta et eksempel. Hvis du da har biltoll, da. Europa hadde vel 10% toll på amerikanske biler inntil Europa, og Amerika hadde 2,5% toll andre veien. Hvis Trump da hadde bare sagt at, ok...
Vi tar opp tolvsatsene likt, og så kan vi snakke om hvordan vi skal fjerne tolvsatsene. Men han har bare klinket til å ha dratt opp til 20 prosent, og 15 prosent mot Norge. Så det har jo bare vært til skade, i hvert fall for finansmarkedene, og så får man jo se hva som blir resultatet av dette. Men det som er
Men hvorfor har vi endt opp der? Jo, fordi Amerika har et underskudd på sine budsjetter som gjør at de er nå oppe i 36 trillioner dollar.
Det er jo et Donald-tall. Hvordan blir det? Vi har 36 trillion dollar deficit. Hvor mye er det? Det er jo helt sinnssykt. Det er helt vilt. Det er 36 000 milliarder dollar i gjeld.
Det er slik at med den rentenivå som er, så skal du refinansiere denne gjelden. Antrent en fjerde del av den gjelden skal jo refinansieres nå i løpet av neste år. Det vil jo da bety at en stadig større del av skatteinntektene i USA går med til å betjene gjelden på utstedet statsobligasjoner.
Og det er klart at dette kan, før eller siden, så vil det jo kollapse. Så det er jo en, det er jo en, det har kommet på en måte til en erkjennelse i USA om at
De kan ikke lenger være sikkerhetsgarantist for hele Vesten. USA har ikke lenger råd til at Europa ikke bidrar mer i NATO, hvis NATO skal eksistere. Og alle er for NATO. Vi i NP er for det. NATO-medlemskap er ankre i vår sikkerhetspolitikk, og det er vi for 100%. Men det er forståelig
at USA krever at Europa må bidra mer. Og alle amerikanske presidenter har ment det og sagt det, men de har stoppet med å si det. Trump skal ha det på plass. Det er det han sier, sånn skal det bli. Og USA har vel oppimot 100 000 soldater stående i Europa,
USA har vel sånn åtte eller ni hangarskipgrupper, jeg tror to av dem til hver tid er i beredskap til å beskytte Europa. Ja, vi har jo mange amerikanske baser i Norge. Ja, tenk hva dette koster. Bare en sånn hangarskipgruppe med fly, med en divisjon eller bataljon, jeg vet ikke hvor mange, i hvert fall et regiment marinsoldater,
haug med støttefartøy og fregatter og Gud vet. Hver av de gruppene har jo en ildkraft som er større enn det norske forsvaret. Og dette her koster jo enorme beløp. Og når du har hatt et USA som samtidig har flagget ut sin manufacturing-industri, så har du fått en sånn...
Middelklassen i USA har blitt fattere. Rett og slett fattere og fattere. Arbeiderklasse som folk som har to jobber får ikke ennå til å møte. Så du har hatt en fentanylkrise. Du har den der opiatkrisen. Det er mange ting i det amerikanske samfunnet som er veldig, veldig annerledes enn det du får inntrykk av hvis du går rundt i Disneyland eller Disney World i Florida eller på Manhattan. Reiser litt ut i USA så ser du at ting er veldig, veldig annerledes.
enn hva man tror eller får inntrykk av, eller hvordan det er i Norge. Så Amerika har et kjempestort fiskalt problem. De må få ned offentlige utgifter, og det må balansere med inntektene. Ellers så går det til helvete før eller siden. Og det er det som er utgangspunktet for det som mange vil oppfatte som rabiate utspill fra Trump. Så hvis norsk presse evner jo på en måte ikke å
å gripe fatt i det. Elisabeth Holvik, professor og sjefsekonomen i Sparbank 1. Ja, hun var vel hos Ness og snakket der. Hun er veldig bra. Hun skriver en del. Hun er vel en av de få samfunnsøkonomene som har vært veldig tydelig på at en god analyse av USA, da må vi starte med å se på det fiskale utfordringen som USA har.
Det er ikke Sarepta-skrukket. Ja, det har blitt alt for store forskjeller mellom fattige og rike i USA. De er helt ekstreme. Men det er noe med økonomien, hvordan den er, som har medført dette. Kunne man ha forhindret utflagging av tilvirkningsindustrien? Ja, kanskje. Jeg vet ikke, men det er i hvert fall en gang slik at det brukes for mye penger i USA som ikke kommer...
eller over amerikanske statsprosjekter som ikke kommer amerikaneren til gode. Og det er en av grunnene til en misnøyebølge som har ført til at republikanske partier har endret seg, og du har fått Trump til makten. Det skjedde i 2016, så gikk han litt for langt, og så kom Joe Biden, men nå er han tilbake igjen, sterkere enn han var forrige gang. Men jeg tror man må forstå...
Vi må forstå USA og det Trump gjør utifra den reelle fiskale situasjonen det landet befinner seg i. Jeg blir litt tatt ut av kontekst på en eller annen måte, at man ikke har forstått den krisen USA egentlig befinner seg i, og at han gjør mange...
for oss ekstreme grep for å ivareta amerikansk økonomi. Ja, og han har jo åpenbart gått for langt i de tålsassene, og antagelig kommer det til å gjenke seg til etterhvert.
Men det er jo litt sånn, for han er jo på en måte en finansmann på mange måter også, ikke en politiker, og da kan det jo være en annen type strategi han bruker i forhandlinger og sånne ting. Det er jo ikke godt å si, liksom. Men Solvang på debatten, han la jo frem noen sånne helt
sinnssykke tålsasser som vi har andre veien når det kommer til mat. Ja, ikke sant? Sånn at det er jo noe med det å se det litt fra amerikanernes perspektiv også da, når vi har på noen ting er det jo voldsomme tålsasser andre veien, mens ikke på alt, og hva vi kaller moms, og hva vi kaller ditt og datt, altså det driter jo Trump i på et eller annet vis da. Nei, men da er det
Men det er klart han dro det til alt for mye, og jeg tror ikke det var klokt, det tror jeg ikke. Men jeg tror man må forstå ...
økonomisk politikk fra USA i dag, hvis man ikke har forstått den fiskale situasjonen, så blir det jo bare synsing og Trump-hat og sånn bare Trump-abashing, som det heter. Ja, for alt er liksom hans personlighet, og ikke del av en litt sånn logisk, hva skal jeg si, tanke fra hans side, at alt er bare liksom
helt uforutsigbart på et eller annet vis, og selvfølgelig, han er jo ikke superforutsigbar, det er han ikke, men likevel. Trump har ideer om at han kan være verdens mest ufordragelige fyr, og samtidig er det noen som da synes han er ganske morsom, ikke sant? Han har jo skapet reaksjoner,
Så det ligger på en måte i hans personlighet da. Så hva som er masterplanen er ikke helt godt å si. Men igjen, man må forstå handlingsmønstre nå utifra hva slags situasjon det er. Og denne enorme veksten i pengemengden
som egentlig er, det som før så hadde man jo seddelpresser som gikk, nå gjør man det på andre måter, at bankene, altså vi har hatt alt for lav rente i alt for lang tid, som har gjort at kreditinstitusjoner har bare lånt ut og lånt ut penger som egentlig ikke eksisterer. Og dette må jo, alt skal jo betales tilbake en lang gang. Og jeg tror, hvis man ser på gullprisene, gull, gull, altså en unse gull har gått fra i fjor vår, så kostet han vel
2200 dollar per unse, nå er den oppe i 3300 dollar per unse. Det er ganske bra stigning på et år, gullprisen er oppe 50%. Bør du kjøpe litt gull egentlig? Om man burde gjøre det nå? Nei, det skal ikke jeg gjøre noen anbefalinger i, men gullprisen har gått voldsomt, og det sier noe om tiltron til den amerikanske dollaren.
Men de norske kronene har da gjort det enda verre, ikke sant? Nå er liksom dollaren litt med igjen i forhold til fra 1140 til 1040 da, omtrent. Så den har svekket seg litt nå i de siste dollarene i forhold til kroner, men det er jo ikke så veldig lenge siden at dollaren passerte 8 kroner, liksom. Så det har vært en sånn
hva skal jeg si, kronesvekkelsen, og den har vært gjemt og trutt siden 2013, siden Martin Beck holdt, hans startpunkt for elendigheten var i 2013, og siden da kronen svekket seg, det handler om offentlig sløseri, og
dårlig bruk av dårlige ting. Hvis du hadde en møsk i Norge, så kunne du tatt tak i den offentlige støtsingen. Eller sier du? Jeg tror at Doge er ikke det eneste? Department of Government Efficiency er ikke det? Department of Government Efficiency. Ja.
det er nødvendig i USA, det er helt åpenbart, og det burde vært nødvendig i Norge også. Vi har jo ikke Doji etablert i Norge, men vi har jo Hans-Jørgen Blomstedt. Hans-Jørgen Blomstedt og Sjøsirium-bismannen, sett dem ansvarlig for et departement i Norge som gikk gjennom norsk offentlig forbruk, så tror jeg det er overmodent for det. Og
Og det handler jo ikke om at folk som ikke klarer seg så bra i samfunnet, som har et behov, skal få det verre. Det er ikke det det handler om. Det er jo ikke sløsing, det å vareta velferdsstaten. Hver gang man snakker om offentlig sløsing, hvor mange sykehjemsplasser vil du kutte da? Det kommer den der. Kanskje kutte litt i bistandsbudsjettene for eksempel? Bistandsbudsjett, administrasjon...
Jeg sitter i Bærum kommune, det var budsjettforhandlinger før jul. Av de 20 største kommunene i landet er Bærum nest høyest forholdsvis.
administrasjonskostnader per innbygger. Stavanger var det en eneste kommune som hadde høyere. Og da må det, det bør jo bli en mentalitetsendring. Hvorfor skal det ikke være om å gjøre å få lavest mulig administrasjonskostnader? Og jeg tror at i offentlig sektor så må man skille mellom den operative tjenesten
Og den administrative. Vi bruker alt for mye tid, alt for mye ressurser på administrasjon, måten offentlig sektor er organisert på, og så bruker vi selvfølgelig en masse penger på tullball, som sløse iombudsmannen har vært flink til å dokumentere, og så bruker vi enormt mye offentlige penger på den såkalte aktive næringspolitikken.
Men hver gang det skal være snakk om noen nedskjæringer i offentlig sektor, så skal du gå til den operative delen. Og hvem er det man finner der? Jo, der finner du læreren, der finner du sykepleieren, der finner du... Jeg jobber i Bæren kommune selv, og vår avdeling har jo fått kjenne på det. Jeg får ikke fortsatt vikariatet mitt...
Men da kan jeg bruke mer tid på podcasten mitt. Ja, men nå må man ta bort den operative delen av, redusere den opp, kutter den operative delen av offentlig sektor. Det er da publikum merker det. Jeg er sikker på han kunne gjort enorme nedskjæringer. Jeg tror Hans-Jørgen Blomstedt, forenklingsgeneralen, han snakker om en 400 milliarder kroner som kan skjæres bort
fra offentlig sektor uten at du og jeg og Vito hadde merket endring i tjenestetilbudet. Det er selvfølgelig da en god del i offentlig administrasjon og ikke-kritiske stillinger i offentligheten som hadde måttet finne seg annet å gjøre, men det er det faktisk ganske mange andre i samfunnet som også må gjøre. Og vi mangler arbeidskraft på mange områder. Så en annen organisering i offentlig sektor, det burde absolutt vært plass. Og det er jo det han ...
Han, Elon Musk og han andre karen, de gjennom Doge skal gjøre, men alt med Trump skal iverksettes så innmari raskt, ikke sant? De har tår på seg. For om høsten 2026 så er det jo kongressvalgen, og hvis ikke de får flertall da, så blir du sittende litt sånn sjakkmat ut i resten av presidentperioden, såkalt lame duck, da får du ikke gjort så veldig mye, for da har du kongressen imot deg.
Så det er litt sånn hastverk med å få gjort det. Ja, og så er det jo litt sånn at jeg tror jo ikke at vi, via norske medier, egentlig får med oss helheten i dette her. Fordi det er jo helt åpenbart at de har bestemt seg for at Musk er en idiot som egentlig ikke ønsker noe godt for USA. Og det samme med Trump, virker det sånn. Ja, men Musk er jo en nazist da. Ja, at de egentlig bare meler sin egen kake og er interessert i...
seg selv om makt og penger og sånn for sin egen del da og så er jo ikke godt å si hvordan bildet egentlig ser ut
Men man kommer ikke unna det at Amerika har en stor finansiell utfordring. Kan man være enig om det han gjør er riktig eller ikke? Ja, måten det blir gjort på. Det er masse ting man kan kritisere selvfølgelig, men det er noe med å forstå
hva som er intensjonen, og så kanskje se det fra flere synsvinkler, og ikke bare ha bestemt seg for at dette er grusomme mennesker som bare ønsker landet sitt noe dårlig, som for eksempel Kennedy, som prøver å gjøre noe med den
både fysisk, altså helsa til amerikanerne. Han senatoren, ja. Ja, helseministeren. Ja, Robert Kennedy. Robert Kennedy junior, ja. Jeg prøver jo å gjøre noe. Jeg tenkte, for det er en senator også, Robert Kennedy. Nei, for å bli jo demonisert som en sånn der gæren anti-vaxxer som ikke vet hva han snakker om, ikke sant? Og så...
Man får mange stempeler, men det jeg savner om NRK eller TV2 eller Aftenposten på ledeplass eller Dagens Næringsliv hadde viet oppmerksomhet til den fiskale situasjonen i USA.
Hvor mye av pengemengden vokste gjennom utstødelsen av statsobligasjoner? Hvor mye utgjør renteutgiftene på disse statsobligasjonene i forhold til nasjonalbudsjettet? For å få en realitetsforståelse for hva situasjonen er.
Det er jo ikke interessert. Det virker som om de bare er interesserte i å få sensasjonsoverskifter om at nå er Trump i hvert fall blitt fascist, for nå har han gjort dette, og nå sa han dette, og det blir tatt helt ut av kontekst, og man ser liksom ikke omfanget av problemene de har. For å se disse tingene, så må man jo da gå rett til kilden, og se, det er ikke noe vanskelig å få opp den informasjonen,
Men jeg savner at de store hovedstømsmediene i Norge hadde gitt den
en god bakgrunn. Det kan være for eller imot Trump, eller hva det er. Drit i hand, liksom. Men dette er realitetene. Det må man forholde seg til. Hva har blitt gjort for å prøve å bøte på det? Og så kan det godt være at noen mener at Trump burde ha gjort sånn i stedet for sånn, og hva gjorde han forrige gang? Men, ok, hva ville vært en bedre løsning? Mhm.
Ja, ja. Hvis ikke dette er bra, hva burde han gjort i steden for å ivareta de samme problemene på et eller annet vis da? Og få bokt med det som faktisk er et stort samfunnsproblem i USA, som er oppi utkrisen og fattiglom. Ja, og det som han, Thomas Elser, han er veldig sånn anti-Trump, men du kan si det som har vært bra med hans CD, det der UXA da,
Da har det fått et litt innblikk i, han er selv amerikaner, og kom og vokste opp dels i noen av disse områdene, som er liksom ikke Manhattan eller Sunset Boulevard, men fra Wisconsin, så han laget disse reportasjene på hvordan hverdagen for en del amerikanere er og har utviklet seg. Og det er jo, det er det bra med den serien, han har kanskje litt for mye sånn at republikanerne er skyldene, og Reagan er skyldene, og demokraterne og sånt og sånt, men...
Men det er viktig, og det har vært viktig i sånn grunnleggende, tror jeg, hjulpet til å få litt sånn innblikk i hvordan situasjonen er i USA for de vanlige amerikanere. Det er klart at bor du i Kentucky eller Indiana og Ohio og alt sånt, så kan du liksom drive på
betalelser og skatten din brukes på å ha 100 000 soldater i Europa fordi at tyskerne ikke skal bruke like mye på forsvar som du som skattebetaler i Tennessee eller Indiana til slutt så aksepterer du det rett og slett ikke lenger dette går ikke vi med på og det er det som har virket nå
Ja, det er jo en grunn til at han har blitt valgt. Det er jo det. Det er jo fordi befolkningen i USA ønsker en endring. Og selvfølgelig, det kunne vært noen andre enn Trump som kom med den endringen, men det var alternativet de hadde. Og så har det jo vært en sånn utarming av en del av disse tradisjonelle tilvirkningsindustristatene, det som det kalles for Rust Belt, som var
bytte ut bilproduksjon med misbruk av fentanyl for å ta den litt ekstremt, men oppi krisen har jo vært helt katastrofal om noe sånt hadde vært mulig i Norge vet jeg ikke, men den oppi krisen har jo vært alt fra at Prince, artisten Prince han var et offer for det antageligvis
Til at det rammer stort og bredt. Ja, det er jo helt voldsomt. Katastrofen. Og det er jo det Robert Kennedy ønsker å gjøre noe med, det er jo den legemiddelindustrien, det de holder på med, ikke sant? Få litt tak på, ok, men
hvordan kan man la dette skje? Det er jo fordi det er penger å tjene på disse opiatene, og at man lyver om forskningen knyttet til hvor trygt og effektivt det er å bruke det for smerter og den slags type ting. Så det er masse amerikanerne må rydde opp i. Men det å demonisere eller svartmale de som faktisk da prøver å gjøre noe med problemene og bare gjøre det, det er sikkert masse det kan kritiseres for, og jeg mener
tenker jo at det er viktig at de også får den kritikken, men se på hva de faktisk gjør da, og se på hva befolkningen syns om det, og ikke bare vise den ene siden av bildet da. Det er sikkert mange årsaksforklaringer til at den havnet der man er nå, men en av dem som er lett å bruke, og som antagelig har et visst nedpassende, er at hvis tålsatsene i USA da, har vært for lave i for lang tid tid,
Så har jo da det amerikanske markedet vært selvfølgelig veldig attraktivt for produsenteverden rundt, og så har det konkurrert ut manufacturing-industri i USA. Jeg sier ikke at det er et element i historien, og det er en veldig lett salgbart element til den amerikanske befolkningen nå. Det har vi i hvert fall vært det. Og jeg tror man skal prøve å forstå
hva er tilstanden i dag med bakgrunn i hvordan det har vært og som har medført de fiskale utfordringene som USA har. Hvorfor har gullet gått fra 2200 til 3300 dollar per unse i løpet av et år?
Det burde jo vært en nyhet. Hvorfor er ikke nyhetsøkonomien bekker i NRK og har en lang forklaring på det på Dagsvinn? De norske folk. De har jo nærmest gått vekk fra lange...
prater i NRK. Det er bare sånne korte headliner-diskusjoner hvor du ikke får gått i materien, du får ikke gått i dybden av noen ting. Når du sitter og ser på debatten på NRK, så føler jeg meg dummere etter debatten enn jeg var i forkant, fordi det er jo ingen som får frem resonemangene sine. Det er jo bare masse ulike folk som kommer med tre-fire set.
og hva slags forståelse får man av det? Hvor er disse lange diskusjonene? Hvor er disse samtalene hvor det kan gå i dybden av ting? Det er jo podcaster i stedet. Det er derfor jeg tenker at det er så mange som lytter til denne podcasten. Fordi det er ok, folk får snakke ut så som du som har
kompetanse på ting, du setter deg inn i ting og forklarer det på en måte som folk skjønner. NRK gjør jo ikke det lenger. Wolfgang W. Nes, og så videre. Jeg prøver å få tilbake det, og så prøver jeg å gi stemmer til dere som prøver å utfordre de politikerne som er der nå. Jeg tenker jo at
Jeg tenker at stem på alt dere vil, bare ikke. Stem på de nye partiene. Vi trenger å få inn nye mennesker som har et friskt blikk på ting, og som kanskje også har litt arbeidserfaring, og kanskje har litt utdanning. Jeg sier sånn, Sindre Viggen-Norby, stem hva som helst, men ikke Arbeiderpartiet eller Høyre. Ta for eksempel Oslo-Høyre da.
Ok, hvem er det oppe og ... Det som har skjedd nå, men den samme gjengen da, som holdt på å innføre sivilovergrepsloven. Den samme gjengen på Stortinget har jo da fratatt velgeren muligheten til å velge. Og det jeg mener med det er at dette er det første stortingsvalget hvor velgeren ikke har noen som helst påvirkning på valglisten.
Før så kunne man jo stryke og kumulere selv. Forrige stortingsvalg så kunne man renummerere valglisten. Hvis man stemte på et parti og ikke likte rekkefølgen på hvordan partiets nominasjonsmøte hadde satt opp kandidatene, skulle man endre på rekkefølgen. Den muligheten er nå fratatt velgeren. Så velgeren er nå bare priset hva partienes ulike nominasjonsmøter i det gitte fylket stemmer på.
eller har funnet frem til. Og det er jo, hvis du tar Oslo da, hvis du stemmer høyre i Oslo for eksempel, så har du da Ine Eriksen Søreide på topp. Så hvis du stemmer på høyre i Oslo, så stemmer du på henne. Ok. Og så har du, hvem er nummer to? Jo, da har du han Nikolai Astrup.
Han er jo for kabler, han er for havvinn. Han synes at regjeringen nå bruker alt for lite penger på havvinn. Han vil ha flere batterifabrikker. Dette er galskap. Og hvem er nummer tre?
Jo, det er han Madhusar Kapur. Han kjenner jeg ikke så godt til, men han er vel den eneste der som har noe yrkeserfaring av betydning utenfor politikken. Han er tross alt en sivøk, så jeg har ikke noe mening om han. Så er det nummer fire, Mathilde Tybring-Jedde, som er enda verre enn Hallstrup når det gjelder
når det gjelder dette fornybare og grønne skiftet, alt dette der. Altså, den lever i en sånn klimaideologi. Så hvis du stemmer, og på femteplass har du Ola Svendeby. Så hvis ideen er sånn at, ok, ja, Ola Svendeby er en fornuftig fyr, og det er jeg helt enig i, han har sagt mye bra. Men når han uttalt som innvandring, for eksempel, så fikk han munnkurva ærna. Så Ola Svendeby er fornuftig, ok, da stemmer jeg på øyre.
Men, Ola Svenneby står på femteplass. Før kunne man jo ha sett et tall foran Ola Svenneby. Jeg stemmer på Høyre på grunn av Ola Svenneby. Det går ikke lenger. Hvis du stemmer på Høyre for å stemme på Ola Svenneby, så kan det være at du kaster bort stemmen din. Det er det. For det er det resonemanget veldig mange bruker. Ikke stem på småpartiet, ikke stem på INP, for da kaster du bort stemmen din. Nei, du gjør ikke det.
Det er mye bedre å få Mikkel Doblau i Oslo inn på Stortinget, enn å kaste bort stemmen din på kanskje at du får inn Ola Svendeby. For det er ikke sikkert du får han inn. Han står på femteplass. Ja.
Ja, og det er det som er et demokratisk problem. Det er jo, altså, generasjonspartiet for eksempel ønsker jo på sikt å gå litt mer vekk fra denne partipolitikken, ikke sant? Og få frem folkets stemme i større grad, da. Jo da, men partipolitikk må du ha, altså, du må ha liksom, du må ha noen, du må ha en politikk til stemme på, men det kunne vært at du hadde andre måter, at du hadde valgkretser hvor du stemte, hvor du
den personen vil jeg ha inn på tinget. Ja. Ikke sant? La oss si du bor her i Bærum, eller Akershus. Ja.
Og så stemmer du på Høyre fordi du vil ha Erna Solberg inn på tinget. Erna Solberg, hun velges inn i Vestland, i Hordaland. Det er der hun står på valgliste. Så betyr jo katta hva du stemmer her hvis det var hun du ville ha inn på tinget. Det er samme som at stemmer du på hvis liksom resonemanget er at jeg vil gjerne at Støre skal inn på Stinge og så bor du i Kristiansand. Da bor du i Agder da.
bor i Vestdagder. Det er ikke der Jonas Karstøre stiller på liste. Han stiller på liste i Oslo. Så da må du tenke på at valget... Ja, det er jo noe med hele opplegget. Jo, ja. Stortingsvalget er et lokalvalg det også. For du stemmer jo på de kandidatene som er i det fylket. Så...
Og jeg mener da at hvis du bor i Akershus, og du vil ha en energipolitikk, en næringspolitikk, altså konsekvenspolitikk, som vi kaller det i INP, så må du stemme på INP for å få meg inn på Stortinget. Det er det man må gjøre. Men det er litt rart, fordi Generasjonspartiet har gjort det litt annerledes nå. De har jo de samme seks på toppen av listen i alle valgdistriktene. Ok.
Så jeg vet jo ikke helt hvordan det blir, for jeg er jo på toppen i Akershus etter de seks, men hvis de blir valgt inn i andre valgdistrikt, så blir jo jeg den neste som kommer inn på Stortinget, vil jeg tro. Ok, er du den eneste av de topp syv som bor i Akershus? For hun, Gida Ollekald, bor jo i Bergen. Hun bor jo i Bergen, ikke sant? Ja.
Jeg tror nok at hun kan komme inn i det slottet. Hun kommer inn, det er jeg ganske sikker på. Men så er spørsmålet om hvor mange som vi får inn på Stortinget fra generasjonspartiet, og hvor mange vi får inn fra INP. Men jeg tenker alt annet enn
Høyre og Arbeiderpartiet, stem på hva dere vil. Men gjerne en av de nye partiene, tenker jeg. Jeg tenker jo også at man kaster jo ikke bort stemmen da. Nei, jeg mener at man ikke kaster bort stemmen. Så er det mange som har snakket om dette med valgssamarbeid og så videre. Ja, det har vært...
over mitt hodet, for å si det sånn. Det er noe som har vært opp til sentralstyret, og vi har jo hatt en del utfordringer i INP gjennom det siste året, med hensyn til ledelse og rundt forbi, både på nasjonalplan og fylkesplan, men nå er det ryddet oppi, det er løst. Bråkmakerne er ute, de har fått et sentralstyre som utblokkende består av hel V,
valgt med overveldende flertall på landsmøte. Jeg vil si mer eller mindre rent flertall. Så alt det der tilbakelagt stadium. Men det er klart det kunne jo vært interessant. Jeg ble faktisk spurt her forleden om hvorfor har ikke dere valgsamarbeid med generasjonspartiet?
Jeg har ikke noen svar på det. Dette er for det første en... Jeg tenker jo at hvis vi kommer på Stortinget sammen, så vil man jo samarbeide godt, fordi man er veldig enig om veldig mange saker. Men så er det jo litt det at vi ønsker jo befolkningens stemme, og stemme basert på det man tar temperaturen i befolkningen. Men det er jo...
viktig, jeg tenker jo sånn som for eksempel folk flest, de er jo, jeg tror de er enige med Industri og Næringspartiet da, de bare vet ikke egentlig nok om dere, fordi de ikke har fått snakke ut i hovedstrømsmediene. Det er helt riktig, og hver gang hvis hovedstrømsmediene en sjelden gang har skrevet om oss, har det vært i forbindelse med et eller annet bråk, et eller annet sted, gjerne på Vestland eller, ja.
Men nå er det et tilbakelagt stadium. Men jeg ble spurt faktisk i går eller i forgårs om hva med valgsamarbeid med generasjonspartiet, der hvor du er med, og Gjøde Olde Kold. Og mitt svar på det er at dette er et spørsmål som
er det noe som sentralstyret avgjør. Men sentralstyret har jo periodisk ikke fungert som det skulle. Og dessuten skulle dette vært avgjort lenge før valglistene måtte lederes inn den 31. mars. Så dette er tilbakelagt stadium. Jeg har ikke noe svar på ... Det er liksom svaret mitt, og det er ikke noe som jeg kan ... Selv om jeg har vært uttalt i medien nå, så ikke jeg kan påvirke, men jeg hadde ikke vært imot ...
Jeg hadde ikke vært nødvendigvis prinsipielt imot fellesvister. Noen gjør jo det. Rødt og SV stiller jo noen steder med fellesvister, i hvert fall i lokalvalg.
Ja, nei, men uansett, nå er de listene satt, og så håper vi at vi får inn folk både fra generasjonspartiet og fra INP. Og vi, jeg tror at det alle de nye partiene kanskje har til felles, litt mindre partiene som ikke er på stenge, men noe som vi har et...
prinsippfestet som et av våre verdier, det er at for å stille til valg på vegne av Industri- og næringspartiet, så må du ha minst fem års yrkeserfaring. Og det er en, kall det en sånn anti-broiler paragraf, og den er viktig.
Og jeg vil påstå at tar du hele ledelsen i Arbeiderpartiet eller ledelsen i Høyre, så er det svært få som hadde kvalifisert til å stille til valg for Industri- og næringspartiet. Hverken Erna Solberg eller Jonas Karstøre hadde kvalifisert til å kunne stille til valg for Industri- og næringspartiet, for de har ikke noe arbeidserfaring utenfor den politiske boblen. Nei.
Så enkelt er det, og det gjelder stort sett de fleste politikerne som sitter på Stortinget også. Ja, og det også tenker jeg er et problem. Det er kjempebra at man får inn folk som faktisk har vært i arbeidslivet utover politikken. Ikke sant? Ja, men er det noe mer vi burde snakke om da? For nå har vi snakket sammen i to timer. Vi har opplevd to timer? Ja, det er på tide å runde av kanskje.
Ja, vi kunne snakket hvert enn om mange temaer. Men det er kanskje fornuft å runde av der. Kan du komme tilbake senere og snakke mer? Ja, det kan jeg gjøre. Tusen takk for at du ville komme hit til Snakk med Silje. Takk i like måte. Det var hyggelig å være her.