SmS #40 Sløseriombudsmannen Are Søberg om sløsing av norske skattepenger
Podkasten "Snakk med Silje" intervjuer Are Søberg, "Sløseriombudsmannen", om sløsing av offentlige midler. De diskuterer statsbudsjettet, bistand, klimapolitikk og kommunal økonomi, og Søberg kritiserer ineffektivitet og manglende ansvarlighet.
04:14
Penger fra skattebetalere krever respekt og ansvar, særlig når livreddende behandling står på spill.
10:29
Bistand har begrenset effekt og kan i enkelte tilfeller skade lokalsamfunn, ifølge vitenskapelig forskning og erfaringer fra ulike land.
14:59
Staten sløser penger, noe som fører til kommunale kutt og utvandring, og det kan ligge mer ansvar hos staten.
19:08
Kommunens økonomi påvirker folks valgene om å flytte, men byråkratiet og sløsing kan hindre nødvendige besparelser.
25:38
Taleren diskuterer prioriteringer i offentlig pengebruk, spesielt forholdet mellom kunstinvesteringer og samfunnstjenester som helse og utdanning.
Transkript
Nevnt i episoden
Are Søberg
Økonom og "Sløseriombudsmannen", intervjues om sløsing av offentlige midler.
Statsbudsjettet
Diskutert for å illustrere sløsing av skattepenger på ulike områder.
Bistand
Kritikk av ineffektiv bruk og manglende bevis for positive effekter.
Klimapolitikk
Kritikk av kjøp av klimakvoter fra Zambia og ineffektiv bruk av midler.
Kommunal økonomi
Eksempler på sløsing og ineffektivitet i Bærum og Tromsø kommuner.
Zambia
Nevnt i forbindelse med kjøp av klimakvoter som kritiseres som sløsing.
Facebook
Søbergs plattform for å dele observasjoner om sløsing.
Instagram
En av plattformene Søberg bruker for å dele observasjoner om sløsing.
TikTok
En av plattformene Søberg bruker for å dele observasjoner om sløsing.
YouTube
En av plattformene Søberg bruker for å dele observasjoner om sløsing.
OnlyFans
Nevnt i spøkefull sammenheng med andre sosiale medier.
Norsk stat
Hovedfokus for kritikk av sløsing med skattepenger.
Sverige
Nevnt som eksempel på et land med lignende sløseriombudsmann-konsept.
NRK
Søberg fikk kritikk for sine uttalelser om bistand på NRK.
Panorama Nyheter
Bistandsavis som spurte økonomer om Søbergs påstander.
Freir
Batterifabrikk som mottok offentlig støtte, men ikke produserte batterier.
Mo i Rana
Sted hvor Freir skulle bygges.
Northvolt
Svensk batterifabrikk nevnt som eksempel på mislykket offentlig støtte.
Kina
Nevnt som et land som produserer batterier effektivt.
EU
Nevnt i forbindelse med støtte til Northvolt og kritikk av norske byråkraters lojalitet.
Bærum kommune
Eksempel på kommune med kutt i tjenester på grunn av økonomiske problemer.
Tromsø kommune
Eksempel på kommune med sløsing av penger på studieturer til Amsterdam.
Amsterdam
Sted for studietur for Tromsø kommunes ansatte, kritisert som sløsing.
Mimir
Skribent som kritiserte sløsing i Stavanger kommune.
Stavanger kommune
Kommune kritisert av Mimir for sløsing med penger.
Elon Musk
Nevnt som en mulighet for å rydde opp i offentlig pengebruk i USA.
Trump
Nevnt i forbindelse med Elons Musks mulige rolle i å rydde opp i offentlig pengebruk.
Snakk med Silje
Podcastens navn.
Silje Skjevik
Programleder for podcasten.
Vipps
Betalingstjeneste nevnt for å støtte podcasten.
Øystein Sjøli
Forfatter nevnt i forbindelse med klima.
Bjørn Lomborg
Forsker nevnt i forbindelse med bistand og klima.
Ola Thurnander
Fredsforsker nevnt i forbindelse med krig i Ukraina.
Erna Solberg
Nevnt i forbindelse med formueskatt.
Halger Kvasheim
Nevnt som eksempel på effektiv økonomistyring.
Deltakere
Host
Silje Skjevik
Guest
Are Søberg
Poeng
Vi skal ikke sette ting opp mot hverandre.
Et ofte brukt argument mot å prioritere mellom ulike samfunnsgoder, men i virkeligheten er prioritering en nødvendighet.
Penger er ikke bare en abstrakt greie. Det handler om menneskeverd.
Et sterkt poeng om at offentlig pengebruk handler om reelle ressurser og menneskers liv.
Staten skal være der for å ta vare på oss, for å redde liv.
Et viktig poeng om statens ansvar for sine borgere.
Det er cirka null å si for økonomisk vekst om bistanden.
En påstand basert på forskning om bistandseffekten.
Det er lett å si at man kan rydde byråkratiet, men det er vanskelig å være konkret på det.
Et poeng om utfordringene med å effektivisere offentlig sektor.
Det å ha sunn kommuneøkonomi, det er litt sånn konkurranse. Hvis du gjør det veldig dårlig, så stikker folk.
Et poeng om konkurranse mellom kommuner og dens effekter.
Jeg tror ofte man tar bedre avgjørelser. Jo lavere nivå den avgjørelsen tas.
Et poeng om beslutningstaking og effektivitet.
Hvis målet er å gjøre det noe godt for menneskeheten, for å redde liv, så er det ganske trygt å si at prøv heller å gi folk energi, for at folk klarer seg bedre med vanskelig klima hvis du har tilgang på energi.
Et argument for å prioritere tilgang til energi fremfor utslippsreduksjon i klimapolitikken.
Jeg tror det er bullshit.
En reaksjon på påstanden om at klimaendringene er en eksistensiell trussel mot menneskeheten.
Påstander
8 milliarder kroner brukes på å kjøpe klimakvoter fra Zambia, uten at det bidrar til å redusere norske klimaforpliktelser.
Et eksempel på sløsing av offentlige midler.
Den norske staten bruker 50-60 milliarder kroner årlig på bistand, uten at det er mye evidens for at det fungerer.
En påstand basert på forskning om bistandseffekten.
Aktiv næringspolitikk, som for eksempel satsningen på batterifabrikker, fører til sløsing av penger og lite resultater.
Et eksempel på sløsing av offentlig midler.
Det er en tendens til å løse problemer ved å tilføre ting, i stedet for å fjerne ting som skaper problemet.
En observasjon om en vanlig tankefeil.
Det er en skam knyttet til å bruke mindre penger på bistand.
En observasjon om prestisje i å bruke mye penger på bistand.
Lignende
Laster
Du kan ikke sette ting opp mot hverandre. Nå setter du kunsten opp mot de barnehagebarna. Vi skal ikke sette ting opp mot hverandre, er det mange som sier. Som at det er synd, det er ikke bra, det er ufint.
Men jeg tenker jo, det må vi jo gjøre. Ja, hvorfor skal vi ikke det? Det er jo det politikk er, å klare å vurdere forskjellige interesser opp mot hverandre. Og i vårt eget liv så gjør vi jo det hele tiden. Hvis vi skal kjøpe kunst eller et eller annet som har med kultur å gjøre, skal du kjøpe et maleri og henge på veggen, så må du jo sette det i sammenheng med andre ting i økonomien din. Vi
Vi skjønner jo det så klart og tydelig. Vi kan jo ikke bare kjøpe et bilde til 100 000 og så være overrasket over at vi ikke har penger til mat. Nei, hvis du ikke har penger til mat, så kjøper du ikke dyr kunst. Nei, nei. Vi kan jo ikke komme ned og si at jeg føler at vi ikke skal sette de to tingene opp mot hverandre. Man må jo bare gjøre det. Men det er jo et eksempel på...
det er så enkelt tankegang alle skjønner det egentlig men akkurat når man tar på seg denne politikkerhatten så blir man liksom dummere på en måte jeg sier ikke at politikere er dumme men man gjør seg dum på en måte når man tenker politikk man bruker ikke den samme logikken Du lytter til Snakk med Silje Jeg heter Silje Skjevik og er utdannet psykologspesialist
Podcasten min Snakk med Silje omhandler mange forskjellige temaer hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podcasten min er å utvide ytringsrommet slik at vi skal forstå hverandre bedre, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen faktisk sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling.
Jeg setter stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten min ved å følge kanalene mine, dele innholdet mitt eller donere valgfritt beløp ved å søke opp Snakk med Silje i Vips eller bruke Vips nummer 806513. Tusen takk for all støtte!
Velkommen, Are Søberg. Takk. Sløseriombudsmannen. Det stemmer, ja. På Facebook, og er du flere steder? Ja, det var stort sett på Facebook. Nå har jeg prøvd å sprede mine vinger utover alle sosiale medier. Så nå er det på Instagram, TikTok, YouTube. Ikke OnlyFans, bortsett fra det. Du er ikke OnlyFans, da? Nei, stort sett overalt bortsett fra det. Det har ikke jeg heller, bare så dere vet det. Så det er tilfellet dere skal lure. Ja.
Ja, men ja, så bra. Jeg synes det er morsomt på en måte. Jeg blir både litt forbanna, men så er det litt sånn tragikomisk hva staten egentlig sløser penger på.
Ja, det er jo sånn det startet for meg også. Jeg og noen kompiser likte å le og gråte av sånne type nyheter. Og så var det noen i Sverige som hadde startet det konseptet sløseriombudsmann i Sverige. Så vi kopierte det litt, og tenkte at det er sikkert like stort marked for det i Norge som det var i Sverige. Og det følte jeg traff ganske greit. Ja, det var det.
Og så for min mentale helse, du som er psykolog, så har dette hjulpet meg ganske mye. Fordi at i stedet for at jeg nå er frustrert og irritert når jeg ser sløsing, så kan jeg nå fryde meg over at nå har jeg noe morsomt å dele i hvert fall. Men nå bidrar jeg kanskje til å spre elendigheten videre. Men uansett, så tenker jeg det er bra å snakke om sånne ting. Ja, for det er jo noe med den bevisstheten, det er jo faktisk...
Det norske folk sine penger, på mange måter. Det som statsbudsjettet, det er jo for å ivareta oss borgere av Norge. Og så er det jo våre skattepenger som blir brukt i stor grad, i tillegg til oljefond og sånne ting. Så det er jo ikke rart at vi er opptatt av det, og at vi kan bli litt forbanna hvis man sløser for mye med egentlig våre penger. Man kan jo si det.
Ja, og jeg prøver jo å kommunisere det så godt jeg kan. Det er noen som tenker at penger er penger, det er bare en sånn abstrakt greie som er der borte, som kommer inn fra...
som regner fra himmelen, som da bare bruker, men det er jo penger, det er ressurser, og vi legger jo mye blod, svette og tårer inn i å betale de skattepengene her. Det er ganske mye slit som er lagt inn i det arbeidet. En vanlig person betaler omtrent 150 000 i inntektsskatt i året, og da må man sette igjen barna på barnehagen, man må sette på vekkeklokka alt for tidlig om morgenen, det er ganske mye slit
for å klare å gi staten de pengene. Hvis vi prøver å lure oss unna, så er det rett i fengsel. Så det er jo sånn maktforhold der også. Vi sliter enormt for de pengene, sånn at når de sløses bort, så har de sløst bort en del av vårt liv, tenker jeg. Det handler om respekt for folk. Penger er ikke bare en sånn abstrakt greie. Det handler om menneskeverd, kan man si.
Det er den ene måten å se det på, alt arbeidet som vi legger i det å gi staten de pengene. Det andre er jo at staten skal jo være der for å ta vare på oss, for å redde liv. Og hvis noen finner en medisin for å redde et liv til kanskje 10 millioner kroner, det er ikke sikkert staten har lyst til å betale det. Sånn at et liv har en verdi for staten, har en pris for
Det var jo en som ikke fikk en medisin som skulle kurere han mot å bli blind, fordi at den kostet 3 millioner kroner. Det var alt for mye, mente de. Det er jo nærmest å redde et liv, ikke sant? Å redde en person fra å bli blind. 3 millioner kroner, det synes de var for dyrt. Mens det å spyle ut 3 millioner kroner i hytt og pine, det skjer jo hele tiden.
Sånn at da har man ikke respekt for liv, tenker jeg da. Når man bare kaster bort penger på tull. Ja, og hvis du skal gå litt igjennom. Nå har vi jo fått et statsbudsjett som har blitt lagt frem. Vi har jo fått vite litt om hva vi bruker penger på nå. Hva er det du har lagt merke til nå?
Som du tenker at det norske folk burde være litt bevisst at vi sløser penger på. Det er jo litt subjektivt, hva er sløsing? Noen vil jo mene at en ting er sløs, mens andre vil jo mene at det er vel anvendte penger. Men så tenker jeg at når det kommer til en person som kan bli blind, så burde de fleste tenke at det er vel anvendte penger.
Og så er det jo... Ja, det er litt vanskelig hva er sløsing og ikke, for det er jo litt subjektivt. Ja, det er klart det er mye grensesaker. Men jeg prøver jo å plukke de aller laveste fryktene, altså ting som... Som åpenbart er sløs? Ja, ting som jeg føler at alle burde være enige i. Jeg skjønner at ikke alle blir enige i. Men jeg mener jo at det er veldig mye ting å ta tak i, som...
Jeg har på en måte ikke noen liste over mine dummeste saker, men bare fra den siste dagene. Nå har du snakket om at man skal bruke 8 milliarder kroner på å kjøpe klimakvoter fra Zambia, for eksempel. Ja, hva får vi da hvis vi kjøper klimakvoter fra Zambia? Da kjøper vi på en måte en rettighet til å slippe ut CO2, og de skal da love å slippe ut mindre. Ja.
Så tenker man kanskje at det hjelper mot våre klimaforpliktelser, men det skal de ikke gjøre, har de spesifisert. De skal ikke bruke det her til å kjøpe oss fri. De skal ikke gjøre det. Så hva er det da?
I teorien er det sånn at nå skal de her i Zambia stenge kanskje noen fabrikker og ikke slippe ut. Men vi har jo ingen kontroll på det, ikke sant? Regjeringen har jo ikke kontroll på aksjehandlene til sin egen mann en gang. Og så skal vi ha kontroll på hvor mye CO2 de fyrer av i en fabrikk ut på bygda i Zambia. Vi skjønner jo at det her er 8 milliarder som bare går...
De kan vi bare vinke farvel til. 8 milliarder, nå har vi snøt 3 millioner i Norge som betaler skatt, så det er jo 3000 kroner for hver eneste av oss. Bare til en sånn liten ting. Og så hvis vi tar tilbake til det eksempelet med hvor mye staten ville vært villig til å betale for å redde et liv, det er ikke noe fasit på det, men la oss si det er 10 millioner kroner. Da er det ganske mange liv man også kunne redde for skatt.
For de pengene her. Det er bare en av mange sånne saker som forsvinner i forbifarten. Det blir en liten notis i dagens næringsliv, og så hører man ikke mer om det, liksom. Nei, det tror jeg de fleste skal være enige om, at det er litt sånn, ok, da sendte vi jo de pengene. Men bistand også, vi bruker jo veldig mye på, så er det jo egentlig ikke så veldig mye
evidens for at den bistanden nødvendigvis hjelper så mye noe bistand hjelper kanskje annen bistand kanskje ikke så veldig jeg vet ikke hva får man ut av det det er jo bra å ta vare på andre nasjoner men vi har det jo det er mange som har det tøft her i landet også da
Ja, altså tidligere så var jeg egentlig ganske positiv til bistandet. For jeg tenker at hvis noen er veldig fattige, så skal det mindre til, for de får det mye bedre på en måte. Altså hvis noen sitter ute og fryser, så er det bare et pledd og så hjelper det vanvittig. Så tidligere så var jeg veldig positiv egentlig til bistandet. Jeg tenkte at ja, la oss spare penger her i Norge, så kan man få utrettet vanvittig mye i andre land. Men det er mange som forsker på det også.
Og det er ikke så mye evidens for at det fungerer heller. Man må velge hva du skal se etter. En ting du kan se etter er om bistand gir økonomisk vekst, for eksempel. Masse forskjellige studier på det, og til og med metastudier, altså oppsummering av andre studier. Og det som er konsensus der er at det har cirka null å si.
Det er et par studier som kommer frem til at det er marginalt. Hvis du studerer med mikroskop, så kan du kanskje finne en positiv effekt. Så det er jo det bistandsbransjen bruker nå. Se her. Her kan vi vise at det har bittelitt effekt. Men det er jo ganske tafatt. Man ville aldri gå til at det er noe annet sted. Tenk hvis man hadde hatt veibudsjettet.
Og så sier man, etter at vi lette kjempe mye, så finner vi ut at det var en liten fylkesvei i Nordland som ble litt bedre. Man vil jo aldri ha godkjent det som en begrunnelse for å bruke 60 milliarder kroner. Som det sier, så er det noe bistand som fungerer bra, men så er det også noe bistand som bidrar negativt. Det ene er jo at...
Det er jo litt usynt å skape en sånn kultur hvor de smarteste folkene i et land bruker energien sin på jakt etter bistandsmidler. Det er jo ikke sunt. Det er jo de smarteste folkene som skal prøve å jobbe med å skape noe. Så det er jo en ulempe. Og så for eksempel med Afghanistan. Der ble det sagt at det var en sånn amerikansk analyse hvor de sa at
De afghanske myndighetene brukte så mye tid på å jakte etter bistandsmidler, og det var så åpenbart så mye korrupsjon at det bare ødla hele tilliten til lokalsamfunnet. Men så var det en annen gjeng som var litt flinkere til å ikke drive med korrupsjon, det var Taliban. Taliban brukte det som en sånn immersbygging. Vi er i alle fall ikke korrupte.
Og de klarte delvis å vinne PR-kampen mot det, og den amerikanske analysen mente at det var en av grunnene til at Taliban klarte å ta over makten igjen. At lokalsamfunnet rundt omkring hadde mer tillit til Taliban, for de var i hvert fall ikke så korrupte. Delvis med våre penger. Tenk hvor tragisk det er. Vi gir milliarder, og ikke bare er det bortkastet, men det bidrar til å ødelegge samfunnet.
Så hvis du regner med sånne effekter, så tror jeg det er ganske fair å si at bistanden alltid har tilnærmet meg lik null effekt. Det fikk jeg veldig kjeft for å si på NRK her i vår. Fikk veldig mye kjeft. Og så var det en sånn bistandsavis som heter Panorama Nyheter. Etter alt det bråket så bestemte de seg for å spørre noen økonomer om det her. Har han en rare søbau, driver han bare og tuller, eller?
Nei, det spørte tre økonomer, og jeg føler de var ganske enige med meg. De sa at nei, vi klarer ikke å se noe tydelig effekt av at bistanden hjelper folk. Hvor mye penger bruker den norske staten på bistanden nå? Ja, det kommer litt an på hva det regner inn. Delvis er det sånn at når flyktninger kommer fra Ukraina og hit, så kanskje det telles delvis inn. Det kommer litt an på hva det mener, men det er nok sånn 50-60 milliarder.
Det gjør det. Så det er ganske mye penger. Ja, man kunne brukt det på veldig mye annet rart. Ja, altså for eksempel, til og med Erna Solberg mener jo at det er helt umulig å fjerne formueskatten, fordi at den drar inn 30 milliarder, bare for å sette det i perspektiv. Så det er ikke umulig å kutte det. Nå var det 8 milliarder bare til klimapåten i Zambia, liksom. Det er en av mange sånne småsaker, så...
Så det sløses bort veldig mange ganger det formudskatten dras inn, og her sliter de masse med å
Masse med å finne ut hva man skal gjøre med det. Folk flytter ut av landet på grunn av formudskatten, som man ganske enkelt kunne droppe av hvis man bare kuttet noe av den sløsningen. Ja, og jeg tenker jo også da, nå er det jo blitt sånn at jeg er jo ansatt i Bærum kommune, og vi skal vel spare, det var opp mot en milliard, tror jeg, i denne kommunen.
Noe som gjør at vi for eksempel ikke kan ha vikarer når folk er syke. Selv ikke ved langtidssykemeldinger, og man skal spare inn på alt mulig rart. Men jeg forstår jo at det gir jo mening med tanke på at noen kommuner har mindre skatteinntekter, og da må jo de kommunene som har mer skatteinntekter...
gi til de kommunene som er mindre for å jevne ut ting. Så jeg forstår politikken i det, men jeg tenker litt sånn, ja, hvis staten da kunne gitt litt mer penger til de kommunene som sleit da, i stedet for at man da skal kutte ned i
til innbyggerne i de kommunene som går bra. Det er jo en grunn til at noen kommuner... Det er jo kanskje noe i kommunepolitikken som også gjør at folk velger å flytte til de kommunene som har litt ressurser. Jeg merker i hvert fall selv at jeg blir litt provosert av at staten sløser så mye
Og så tenker jeg at
at det burde komme innbyggerne til gode, og gode kommunale tjenester burde jo være viktigere enn et sånt prosjekt i Sambia, eller hvor det nå var. Jeg er enig i det. Nå er det nesten alle kommunene i Norge som sier at de sliter veldig nå. Det ene er jo det at det har vært en del år hvor det var nesten null rente, og da var det veldig deilig å låne veldig mye penger, fordi at
De første årene merket man ingenting til det. Man kunne bygge et badeland, og det hadde ingenting å si for økonomien i starten, fordi rentene var nesten null, ikke sant? Men nå er det 5 prosent rente, så den milliarden man lånte for noen år siden begynner faktisk å koste ganske mye penger. Det er den ene tingen, men som du også sier, så er det sånn at staten har nå bestemt at det har jo alltid vært litt omfordeling av penger, sånn at de
Rikeste kommuner har sponset de fattigste litt, men nå er det bestemt at denne omfordelingen skal økes, og det går spesielt utover Bærum. Så Bærum er en av de som kanskje må kutte mye mer enn de andre. Men så er det kanskje fra et høyere utgangspunkt at man hadde veldig god råd. Ja da, jeg ser det. Men jeg tenker jo at staten kunne også gått inn og støttet de kommunene
Som slett en del da. Men selvfølgelig, jeg er ingen ekspert på disse tingene her, men jeg tenker jo at...
Det skulle jo være vanlig folks tur, da. De støtter jo på en måte de faktisk kommunene, men det er jo mer bærumsine penger. Ja, det er sant. Så det er jo bra. Men de kunne jo tatt de pengene fra et annet sted, eller det jeg tenker da. Så ok, nå skal alle ha like dårlige kommunale tjenester, da, i stedet for at noen har faktisk gode kommunale tjenester. Det er liksom jevnt over litt sånn dårlig.
Det er sant. Og jeg synes jo egentlig det er noe sunt med det at det har vært litt konkurranse tidligere. For hvis en kommune driter seg helt ut, låner masse penger og ikke klarer å få noe verdi ut av det, så kan jo folk bare flytte. Det er jo en stor forskjell mellom kommunene versus staten. Ja.
Og den effekten finnes. Det er jo sånn folk snakker om, husker jeg. Da jeg bodde i Oslo og folk skulle flytte hit eller dit, så snakket folk om det. Ja, men den kommunen har dårlig økonomi. Gidder ikke å flytte dit, for de må jo betale masse eiendomsskatt og få dårligere skoler. Frister det bedre å flytte til en kommune med god økonomi? Sånn er det jo også veldig oppe, altså utkantkommuner i Troms og Finnmark, det er ofte de som har mest gjeld.
per innbygge. Sånn at hvis du velger å flytte til en sånn kommune, så pådrar du deg noen andres gjeld frivillig, og det er jo ikke noe fristende, ikke sant? Sånn at det å ha sunn kommuneøkonomi, det er litt sånn konkurranse. Hvis du gjør det veldig dårlig, så stikker folk. Men når staten nå skal sørge for at de som ikke gjør det bra, de får andres penger, det
Da kan det åpne opp for enda mer uansvarlig kommunal pengebruk. Ja, og jeg lurer jo på det da nå når vi skal spare inn i Bæren kommune. Hvor spares disse pengene inn da? Fordi nå skal vi spare penger på å ikke ha vikarer. Og det skjønner jeg jo for så vidt, for det er jo bedre det enn å gi folk sparken.
Men så kunne man jo kanskje spart litt i byråkratiet for eksempel. Du har vel snakket litt om de tingene der også, at det er jo noen som kan gå inn og se på hva er det vi faktisk bruker penger på her, og hva sløser kommunen penger på? Ja, og så er det litt det
Det er lett å si at man kan rydde byråkratiet, men det er vanskelig å være konkret på det. Man skulle ha en magefølelse av hva som er riktig antall folk i plan- og byggavdelingen i Bærum. Det er vanskelig å vite det. Delvis håper jeg at det kommer innenfra. I Trondheim kommune har det satt en fyr til å gå rundt i korridoren og prøve å rydde opp. For det må nesten komme innenfra hvis noen skal klare å rydde opp.
Men når du sitter i rådhuset og har makt over hvem som skal kutte, så er det jo kanskje naturlig å kutte de som ikke sitter på nabokontoret da.
Så det blir jo fort gjort å kutte lærervikar og barnehageansatt og gjenmønnssykepleien, på en måte. Ja, og leggende skoler da, som de gjør her. Ja, for det er ikke de folkene du møter i lunsjen. Det å kutte arbeidsplassen til de folkene du snakker med i kantina, det er kanskje ikke like lett. Men et sånn case som jeg har gått gjennom, da jeg ble invitert til Tromsø, det var hyggelig.
ble invitert dit for å snakke om sløsing i Tromsø kommune, for det er også en av kommunene som sliter veldig. De har mer gjeld enn snittet og mindre penger på sparekonto. Så da bare, da satt jeg av en stund og bare gikk gjennom da. Hva kan jeg finne her? Prøve å sammenligne med andre kommuner. Jeg så blant annet at de hadde sendt 87 personer på studietur til Amsterdam for å lære om hvordan man skulle bli sykkelby. Tromsø altså.
Det er litt sånn morsomt. Vi som bor her kan allerede flire litt. Skal man bli sykkelby i Tromsø, i Snøhavnet der, så koster det litt penger å sende 87 personer
til Amsterdam, ikke sant? Det er fly, det er hotell, det er pils på flyplassen og så videre, så det koster. Men egentlig det mest forbløffende var jo at det jobbet faktisk 87 personer med byutvikling i Tromsø. Altså det sier litt om byråkratiet. 87 personer? Det er jo ganske vanvittig. Her tenker jeg åpenbart burde det være mulig å rydde opp litt da.
Og så gikk jeg gjennom litt hva de gjorde på andre områder. De hadde vanvittig mye folk som skulle drive med næringsutvikling, for eksempel. Næringsutvikling, altså at noen skal sitte i rådhuset og prøve å resersjere hva slags næringsliv man skal ha i kommunen.
Det er noe jeg ikke har så veldig tro på. Jeg tror at hvis du har en veldig sterk idé om bedrift du skal starte, så heller gjør det da. Gjør det selv. Ikke sitte i rådhus og prøve å peke på hvilke bedrifter som skal startes. Det er bare ikke sånn det funker å være i grunnen din. Det kan ikke resesjeres fra rådhuset det. Men det er masse folk som jobber med det.
Ikke bare det, de hadde også flere datterselskaper som skulle jobbe med det parallelt. Ikke bare har du masse folk som skal prøve å leke grunner, du har flere miljøer parallelt som sikkert, hvordan skal de samarbeide? Det var bare ro til greiene. De hadde vanvittig mye datterselskaper.
40-50 dataskjølskaper. Alle skal jo ha sitt eget, alle må lage sitt eget regnskap, de må ha sine egne styremøter, ha sine egne bærekraftstrategier sikkert. Så det synes jeg var en interessant gjennomgang av Tromsø, og det er kanskje gjort sånn med flere kommuner. Prøv å gjøre det i Bæremå. Jeg har fått noen interessante tips, og det som er litt fint da,
Det er jo ikke bra at folk får det vanskelig, men i det ting begynner det å strammes litt inn på pengebruk. Og som når folk ser at folk blir sagt opp i barnehagen og sånn. Når folk merker det på sin egen lokalsamfunn. Da begynner man å jobbe litt ekstra for å se hva pengene faktisk blir brukt på.
Fordi hvis du blir litt og litt rikere hvert år, da tror jeg man egentlig gir litt fane hvordan pengene blir brukt. Man tolererer hva som helst, så lenge du får det litt bedre selv. Men hvis du merker at du blir fattigere,
Da er det noen hakk mer ærgelig å se at pengene er sløst bort, tror jeg. Ja, da blir vi litt mer opptatt av det, og da er det jo bra at vi har noen som deg som kan hjelpe oss å se det, fordi jeg kan jo ikke gå igjennom hele statsbudsjettet og legge merke til og forstå hva blir egentlig pengene...
eller i kommunen her, gå igjennom og se på alle disse tingene man kanskje kan slutte å sløse på. Men er det ikke sånn
Jeg vet ikke om du vet det, men det er jo sånn at man skal bruke så mye penger også på kunst. Eller, altså, jeg vet ikke, sånn som vi har en sånn ny fin kommune gård, og så er det veldig fancy møbler og veldig fin kunst og sånne ting, og så blir det litt sånn, hvor mye penger har de brukt på dette? Og det er jo fint det å ha et fint kommunehus, og det er kjempe...
åleit og samlet tjenester og sånne ting. Men det blir jo litt sånn, hvor mange stillinger kunne dette vært i Berukommune, for eksempel? Ja, jeg kan ikke akkurat, men det er noe med statlig bygg, så er det en prosent, tror jeg, som skal gå til kunst.
Se for deg regjeringskvartalet som blir dyrere og dyrere. Når det blir dyrere, da må man bruke mer på kunst også. Ja, for det er vel noen sånne regler. Jeg har det ikke helt i hodet, men la oss si det er en halv prosent for eksempel. Ikke faktasjekte, men det er bare noe jeg gjetter. Alle bygg blir jo dobbelt så dyre som planlagt. Så blir det dobbelt så mye kunst også. Ja.
Ikke det, jeg synes det er fint å bruke litt penger på kunst, men det kommer jo an på hva det går på bekostning av andre ting som kanskje er viktigere. Jeg er jo opptatt av at folk skal ha det bra, og at man skal få gode tjenester, psykiske helsetjenester, tjenester til eldre, og det kan jo bli litt provoserende hvis man ser at man bruker veldig mye penger på ting som ikke kommer folk til gode på samme måte. Ja.
Ja, nå har jeg rotet meg bort mye kunstdiskusjoner, og det er jo en interessant inngang. Nå trenger ikke vi å snakke mye om kunst her, men i de debattene, du som er psykolog, jeg synes at det er så mye interessante måter folk tenker om penger på. Det ene folk sier da, er at ...
Du kan ikke sette ting opp mot hverandre. Nå setter du kunsten opp mot de barnehagebarna. Vi skal ikke sette ting opp mot hverandre, er det mange som sier. Som at det er synd, det er ikke bra, det er ufint.
Men jeg tenker jo, det må vi jo gjøre. Ja, hvorfor skal vi ikke det? Det er jo det politikk er, å klare å vurdere forskjellige interesser opp mot hverandre. Og i vårt eget liv så gjør vi jo det hele tiden. Hvis vi skal kjøpe kunst eller et eller annet som har med kultur å gjøre, skal du kjøpe et maleri og henge på veggen, så må du jo sette det i sammenheng med andre ting i økonomien din. Vi
Vi skjønner jo det så klart og tydelig. Vi kan jo ikke bare kjøpe et bilde til 100 000 og så være overrasket over at vi ikke har penger til mat. Nei, hvis du ikke har penger til mat, så kjøper du ikke dyr kunst. Nei, vi kan jo ikke komme ned og si at jeg føler at vi ikke skal sette de to tingene opp mot hverandre. Man må jo bare gjøre det.
Men det er jo et eksempel på, det er så enkelt tankegang, alle skjønner det egentlig, men akkurat når man tar på seg denne politikkerhatten, så blir man litt dummere, på en måte. Jeg sier ikke at politikere er dumme, men man gjør seg dum på en måte når man tenker politikk. Man bruker ikke den samme logikken. Du kan på en måte si at...
Så en politiker sa at «Jeg vil bruke mer penger på kunst, det er fordi kunst er bra». Ja, greit liksom. Kunst er bra, det også er en sånn rar forenkling. Ja, hva er det godt for? Hva gjør det bra? Ja, i vårt eget liv ville man aldri sagt sånne ting om noe som helst. Hvis du tenker på mat for eksempel, nå nevnte vi mat da. Vi ville jo på en måte aldri sagt «Mat er bra».
Men vi skjønner at vi må ha mat, så klart, men kategorien mat og kategorien kunst er to veldig store ting som rommer alt mulig rart. Du kan ikke si at mat er bra og dermed mene at sunn mat er det samme som de dårligste kyllingene og kunstene, liksom. Altså, det rommer seg veldig mye, da. Og det å si at kunst er bra, altså, alt kan jo være kunst.
Sånn at det gir ikke mening å snakke om en sånn stor kategori på den måten? Nei, det er jo nettopp det. Og det er litt sånn, hvorfor skal man ikke sette, i hvert fall når det kommer til bistand, opp mot gode psykiske helsetjenester for eksempel? Hvis du har noe bevis for at det ene fungerer, og du har ikke noe bevis for at det andre fungerer, så er det jo klart du må sette det opp mot hverandre. Igjen, vi skjønner jo det egentlig, men
Hvis du tar på deg den polisikkerheten, så skjønner man det liksom ikke likevel. Det er noe sånn psykisk med det her. Jeg er fascinert over det. Og så synes jeg det er litt sånn rart også, hvorfor skal det være sånn prosenter av ting hele tiden? Altså prosentvis økning i ting, prosentvis...
Hvorfor skal så mange prosent av et bygg være til kunst? Hvor kommer det i de tallene fra? Hvorfor har man bestemt det?
Det viktigste er vel at det er et funksjonelt bygg, og at det er trivelig og fint i det bygget for de som skal jobbe der. For det kan være bra for den psykiske helsa, det at det ikke er uhyggelig på en måte. Ja, det er litt rart at hvis en bygning er satt opp der det er kvikleire, slik at det blir tre ganger så dyrt, da skal det være mer kunst, ja.
Nei, jeg tenker jo at det kunne jo kanskje en sykehusdirektør valgt selv hvordan hun ville prioritere å kjøpe kunst i stedet for utstyr til sykehuset. Jeg tror ofte man tar bedre avgjørelser. Jo lavere nivå den avgjørelsen tas, så tror jeg man tar litt bedre avgjørelser. For da kunne sykehusdirektøren...
Hvordan prioriterer du en CT-scanner versus en statu? Så det er en ting. En annen ting med de prosentene som jeg også er litt fascinert av, er at hvis man mener at for eksempel kunst er bra, så må man alltid ha mer. Man ser alltid på statsbudsjettet. Og hvis det ikke er økning, da er helvete løst. Da er det helt grusomt.
Men det også er en helt annen tankegang. Sånn tenker ikke vi i vårt liv ellers. Hva skal jeg sammenligne det med da? Hvis vi sier at trening er sunt, trening er lurt. Det er lurt å trene. Men det betyr ikke at vi må trene mer hvert år. Altså,
Hvis jeg er glad i mat, det betyr ikke at jeg må spise mer mat hvert år. Du finner et nivå som er det riktige nivået, som du har klart å prioritere i livet ditt. Det at noe er bra, det betyr ikke at du må gjøre mer og mer. Hvis man skal lytte til den logikken, så er du ingen enda. Ingen blir fornøyde. Man må bare bruke uendelig mer penger og ressurser, og du skjønner jo at det skjærer seg.
En gang. Men har du noe, sånn tilbake til hva vi sløser penger på da? Har du noen andre eksempler på ting i statsbudsjettet som du tenker er sløsing?
Det er masse ting her og der, egentlig. Det er på en måte ikke en stor kategori. Eller hvis jeg må velge meg en stor kategori. Kan det komme noen eksempler på sånne små ting? Noe som koster en del penger, det er jo, jeg er veldig kritisk til all aktiv næringspolitikk. Altså at staten skal prøve å velge hvilke bedrifter som går bra i fremtiden. For eksempel batterifabrikkene, som det har brukt en del penger på.
Det var veldig mye styr med batterifabrikken Freir. Jeg vet ikke helt hvordan jeg sier det. De fikk vel 200 millioner skattekroner ganske fort, og nesten alt ble betalt ut i bonuser til ledelsen. Det ble jo ikke noen batterifabrikke det hele tatt. Så du skulle tro at da hadde man virkelig brent seg, og kanskje noen politikere følte de hadde dummet seg ut. Men nei, de satsningene her, de blir jo
trappa opp veldig kraftig nå. Jeg så SV her om dagen, de mente jo nå at da skulle de putte 20 milliarder inn i en sånn ny grønn næringslivssatsning. Det her kommer bare til å bli surret bort. Jeg har jobbet med aksjeforvaltning selv, jeg vet at det er jo kjempevanskelig det som investor å prøve å velge de rette aksjene. Det er vanskelig det.
om da skal politikere som ikke har noen utdannelse ingen erfaring fra næringslivet skal de prøve å velge hva som er det lønnsomme næringen i fremtiden det er så for det første så er det så åpenbart at her kommer milliardene til å renne ut og for det andre så er det på en måte så langt vekk fra kjerneoppgavene det her går jo i alle fall ikke til de fattigste og de trengende
Det at SV som på en måte skulle være partiet for å redde velferdsstaten og for å hjelpe de fattigste, som kanskje er det image man forbinder med de. Det er jo de som er mest glad i å gi milliarder til menn i dress. Merkelig. Det er...
Det er en sånn logikk jeg ikke klarer å forstå. Ja, det har bare ikke blitt noe av den fabrikken som de har gitt masse penger til. Nei, det ble ingenting. Men hvor ble alle de pengene av da? De begynte jo å sette opp et sånt skal av en fabrikk oppe i Mo i Irana. Det kostet jo penger. Det kostet jo penger å ha et par hundre ansatte.
Styremedlemmer fikk 5 millioner kroner i godtgjørelse per år. 5 millioner, det er ganske bra. Så de har et styre i en fabrikk hvor det ikke har blitt produsert noe som helst? Riktig. Og hvis du er i styre i Equinor, et av verdens mest lønnsomme selskaper, så får du en snømiljon kroner for å være i styre der.
Mens i Freir, som ikke har produsert noen ting, fikk du 5 millioner kroner. Så det var fem ganger så godt betalt å være i styret der. Sånn at pengene har forsvunnet til bonuser, og bare til å bygge opp et tomt skala fabrikk. De har til og med brukt masse penger på å prøve å bygge en ny havn oppe i Mo i Rana, for at de skal legge til digre frakteskip for disse batteriene. Det blir jo ikke produsert til det eneste batteri, og det koster å bygge en ny havn også.
Så ja, og Freir hadde et sånt forbilde i Sverige, som heter Northvolt, som drev med noe av det samme oppe i Nordsverige. Der de hadde fått, altså mens Freir hadde fått 200 millioner kroner, så hadde Northvolt fått 88 milliarder skattekroner. Og selv med så mye penger, så klarer de ikke å lage noen ting, antrent. De også er i fare for å måtte legge ned.
Ja, og de har ikke produsert batterier, det. De har produsert noe, men det er så lite og så...
så mye feil at BMW sier opp kontrakten med det, fordi de klarer ikke å lage det bra nok. Nei, fordi det er jo ikke tvil om at vi kanskje trenger batterier i fremtiden, da. Altså, jeg kan jo skjønne tankegangen bak det, men da må de jo kunne klare å produsere noen. Ja, det er jo det de tenker, da, politikerne. De tenker jo at her trenger man mer batterier, og derfor må vi lage det. Men kineserne, de produserer jo batterier på
på samlepåen allerede. De har jo ti tusener av eksperter på det her. Og så skal vi prøve å... Ja, det hadde jo vært kjekt å prøve å ha tilgang på noen batterier selv. Jeg skjønner jo litt logikken at det ikke var alt i avhengig av kineserne. Men nå har altså svensken brukt 88 milliarder på det. Riktig nok ikke bare svenske i skattegrunnen, men de har fått noe fra EU også. De har brukt 88 milliarder på det og ikke fått til.
Og nå prøver vi. Vi kunne kanskje importert noe fra Sverige hvis de hadde klart å få det til da. Ja, det kan man si. Nå har ikke vi, nå tror jeg de lagde mest i bilindustrien der, som ikke vi har noe særlig av. Nei, men hva skulle batteriene bli brukt til som de ikke har produsert det?
Det var blant annet til bilindustrien. Ja, det var det. Vi har jo mye elektriske biler her i landet, så det gir jo også mening, men det er jo det å få det til. I Kina får de det til, men der bruker de kanskje mye kullkraft og sånt, som ikke er sånn grønn energi, som kanskje er litt av poenget at vi skal bruke mer strøm, fordi det er bedre for, i hvert fall med tanke på CO2-utslipp, da.
Ja, nei, så faren er jo at vi i Europa legger ned vår industri, men at det i praksis bare blir flyttet til Kina og India. Hvor de...
hvor de forurenser mer enn oss, på en måte. Uansett hvor bekymret man er over CO2-utslipp, så er det jo det globale som teller. Det at vi flytter utslipp fra Norge til et annet sted, det hjelper jo ikke atmosfæren, det hjelper jo ikke kloden. Men for politikerne så vil det hjelpe, fordi da kan de lage et CO2-regnskap,
Hvor man da ser at, oi, Norge er kuttet ved, og så kan de vise det når de møter noen kollegaer et eller annet sted i Bryssel eller Europa. Så jeg mistenker jo ofte at man kan bruke store ressurser bare på å flytte det utslippet. Det tror jeg ikke er noe...
For de fleste synes det er veldig spennende å betale for. Ja, det er jo Europa da, og Vesten. Da er jeg litt usikker på hvordan USA er med her. Men det er jo vi som skal redde hele verden med å slippe ut mindre CO2. Ja. Og det er jo ikke sånn det funker, nei. Og jeg begynner å tvile på hvor mye effekt det vil ha å senke CO2 når det kommer på det der klimaregnskapet, og i hvilken grad...
det faktisk er mulig å gjøre noe nevneverdig med det da, om vi heller bare skulle ha hatt litt fokus på hva gjør vi da når klimaet endrer seg? Hvordan tilpasser vi oss? Fordi jeg tviler på at det er så sinnstykt mye vi kan gjøre med bare å senke litt CO2 her og der. Om vi senker det, og om vi klarer å redusere i utslippende masse, så tror jeg fortsatt ikke at vi... Det virker som at de tror da at vi kan endre klimaet på Stortinget. Ja.
Ja, nei, men hvis man legger velvillig til, så kan man si at hvis man skal kutte, så må noen kanskje gå foran, som et godt eksempel. Da er det litt lettere for oss å gjøre det enn for noen i Nigeria å gjøre det, som trenger ny energi mer enn oss, kanskje. Så det er jo et argument til det.
Men så må man spørre deg, hvor mye bryr en fyr i India seg om vårt gode eksempel? Bryr de seg egentlig om at vi går foran som et godt eksempel? Det er jo kanskje ting som tyder på at Europa har mindre og mindre å si. Både at vi blir en mindre del av verdensøkonomien, men at ikke nødvendigvis hele verden ser på oss og beundrer oss så veldig.
Så kanskje vi er veldig flinke, men det er ikke sikkert noen bryr seg. Og da hjelper det jo ikke. Sånn at hvis man skulle løse det her med å kutte utslipp, så måtte man jo egentlig få med seg alle. Og jeg har vel ikke helt trua på at vi kommer til å få til det. Når du ser hvor viktig det er for folk å få tilgang til energi, og hvor viktig det er for å få velstand. Egentlig bare for å ha god helse og overleve. Trenger vi energi for å få...
tilgang til mat og varme og alt man trenger i livet sitt. Det er et sånn grunnleggende behov som vi er vant med her i Norge. Det at vi skal prøve å få noen i andre land til å si fra seg det, det tror jeg blir en umulig oppgave, egentlig. Ja, vi kan jo sørge for at hele verden blir et totalitært regime, og hvor...
hvor hver enkelt må ha en klimakvote, og hvor man styrer landet med jernhånd. For noen er det spennende å leke seg med sånne ting. Programmere inn CO2-kvotet i pengene våre og sånne ting.
Det er jo sentralbankpenger. Her kan man gå mye i alle retninger og snakke om det. Jeg håper ikke vi kommer dit, at vi kanskje finner andre løsninger på ting. Men ja, det var kanskje ikke det vi skulle snakke om i dag. Nå skjeier det ut litt, men jeg tror kanskje litt mer på, vet du hva du kjenner til han Øystein Sjøli som har skrevet om det her. Og hans budskap er vel egentlig at ja, antagelig klima
klima blir varmere, det er jo antagelig reelt det. Det er jo bra målinger på det. Ja, det er det jo ikke tvil om. Spørsmålet er jo hvor stor innflytelse vi faktisk har da på å skulle endre på det. Ja, altså det ene er jo hva menneskeheten generelt har innflytelse på det. Og så, ja, det er en ting, og det er hva vi i Norge har innflytelse på, sånn at
Hvis målet er å gjøre det noe godt for menneskeheten, for å redde liv, så er det ganske trygt å si at prøv heller å gi folk energi, for at folk klarer seg bedre med vanskelig klima hvis du har tilgang på energi. Du har mulighet til å sette opp et ordentlig hus som ikke trenger å stå helt nede ved elva for at du ikke har innlagt vann, liksom.
Da klarer man seg mye mer i et vanskelig klima. Du kan overleve varme, kulde og flån. Det vil antagelig redde mange flere liv enn å ta fra oss energiene. Ja, altså er det veldig mange flere verden som fryser i her, enn som setter i her. Ja, det er også ganske bra dokumentert som er litt spennende. Det er ikke så mange som synes det er så...
Det skal man ikke snakke om. Nei, for jordet har jo vært mye varmere enn det den er nå. Ikke etter at vi begynte å måle det, men det er jo veldig mye historisk bevis for at menneskesivilisasjoner har klart seg veldig mye bedre i perioder hvor det har vært varmere enn det det er nå. Så jeg synes også det er litt sånn fascinerende at man er så redd for varme når det vi har, det mennesker har dødd av opp igjennom historien, har jo vært perioder hvor det har vært for kaldt.
Det har jo ikke hete bølger. Ja, det er ikke ordentlig, men som du sier, hvis du har aircondition, så går det fint. Jeg synes det der er litt fascinerende også, at vi skal bruke så mye tid, krefter og energi på å kanskje kunne bidra litt til at jorda blir litt mindre varm, i stedet for å heller bare forberede oss på at jorda blir litt varmere. Ja.
Ja, men det tror du har vitenskapen på din side egentlig i det altså. Du, jeg var på Arndalsuka, så var jeg så heldig å møte en sånn guru egentlig, akkurat på den tankegangen her, sånn Bjørn Lomborg. Han har forsket mye på bistand for hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Og nå er det jo en trend mot at mer og mer av bistanden går til nettopp sånn CO2-saker og kjøpe CO2-kvoter.
Mens han mener det er det som fungerer aller dårligst. Hvis målet er å prøve å redde liv i Afrika, så er det det dårligste man kan gjøre. Og det er så mange enkle saker, enkle problemer som kan løses så billig. For eksempel, sier han, bare gi de bittelitt bedre ustyr på fødestyr ute på landsbygda i Norge.
Kongo, det er så mye liv man kan redde. Kanskje for bare et par hundre lapper kan man redde liv der. Det var sånne ting som jeg tenkte opprinnelig hvorfor det hadde vært deilig å kutte sløsing i Norge for å redde liv i andre land. Han mener at det er veldig bra dokumentert i forskning at det er så mye lavt hengende frukter, enkle saker.
Gi det litt bedre utstyr, litt bedre sanitære forhold på en fødestue, så redder man tusenvis av liv. Så lett altså. Mens i stedet så er det sånn at bistandsbransjen beveger seg i motsatt retning da. Det er mer klimafokus. Fordi det er jo det som er korrekt å snakke om. Som jeg synes er veldig synd. Ja.
Nå går vi langt utover. Ja, nå går vi langt utover. De rolles av sløseriombudsmann. Men du er jo inne på ting som er viktige her, at vi sløser mye penger på bistand når det kommer til å hjelpe andre land å slippe ut mindre CO2. Og vi kunne kanskje redde flere liv. Det kom jo an på da, ikke sant? Fordi
Det kommer jeg an på øyet som ser, fordi det er jo en del som har en eller annen dystopisk tanke og tenker at man kan spå at fremtiden vil bli så dyster hvis ikke vi gjør noe med denne klimakrisen, som om vi har veldig stor innflytelse på det her i Norge da.
Ja. Og da er det jo kanskje mange liv som går tapt hvis man tenker at det blir flere naturkatastrofer, eller verre naturkatastrofer for eksempel. Men det blir jo en veldig sånn hypotetisk tenkte scenarioer i fremtiden, som jeg er litt sånn usikker på hvor
egentlig hvor mye vi kan forutse disse tingene, og hvor mye innflytelse vi egentlig har der. Og jeg tenker jo at kanskje vi heller skulle brukt litt mer penger på at folk hadde det utstyret man hadde trengt for å klare å stå i utfordringer i fremtiden.
heller, jeg vet ikke. Nei, nå babler jeg for deg. Neida, men jeg prøver alltid å tolke argumenter i beste mening, og så er det noen som mener at det er en eksistensiell trussel mot menneskeheten, som egentlig da er å si at vi står i fare for å bli utrydda. Jeg tror det er bullshit. Ja, og så er det
Noen ganger må vi tenke på litt sånn der worst case scenario. Vi bruker sykkelehjelm, så vi tror jo ikke at vi kommer til å trenge det. Vi bruker det for det, bare som en slags forsikring, worst case. Og det er jo sikkert fornuftig å bruke sykkelehjelm, så må man jo ikke bare tenke på hva man tenker er mest ansannsynlig, man må tenke på litt sånn far out-scenarioer også. Men spørsmålet er hvor stor er...
hvor stor er kostnaden av å være førevarer? Kostnaden av å bruke sykkelhjelm, det koster ikke så veldig mye for en sykkelhjelm. Riktig, ja. Og så, ja, man må jo prøve å se, for eksempel FNs klimapanel som forsker på det. Og så de som...
Det er folk i FN som kan si at det er en eksistensiell trussel. Men hvis man leser de rapportene, så står det ikke der at det er en eksistensiell trussel. De mener kanskje at hvis de verste spådommene slår til, så kommer det til å spise opp 5% av BNP. Det er noe helt annet enn å si at menneskeheten blir utrydda. Det overlever vi.
Det blir ganske kjipt, men det er noe helt annet enn å si at vi som art blir utrydda. Ja, for det virker som at noen tror at kloden kommer til å brenne opp. Ja. Ikke sant? Og det er jo helt far out. Det er jo ingenting som tilsier det. Det er det nok ikke, nei. Sånn at...
Det er på en måte ikke grunnlag for et sånt worst case scenario, på samme måte som at det å smelle hodet i asfalten på en sykkel, det er krise, det. Det er faktisk veldig krise, ja. Bruk hjelm, det er lurt. Så der har du både en lav kostnad, og det er faktisk krise hvis du smeller hodet i asfalten. Bruk hjelm. Mens med klima så er det kjempekostnad å prøve å forebygge det. Så
så er det ikke en så stor katastrofe. Nei. Hvis man bor i et land som allerede er veldig varmt, og det blir to grader varmere, så er jo det vanskelig, så klart. Men ja, det handler litt om å få perspektiv i det.
Nå går vi jo enda dypere inn. Jeg synes det var interessant å ha snakket med deg om det. For min del er det jo egentlig litt sånn, bare det er interessante temaer, så jeg er fornøyd. Men vi kan jo gå litt tilbake igjen til sløsing. Ja, skal vi gå litt tilbake til, nå prøver jeg å finne noe som vi kan bonde litt på, du som psykolog her. Et annet fenomen som jeg synes er litt interessant, og det her står jeg noen psykologer hadde forsket på.
De mente det var noe som jeg tror kan forklare ganske mye ting i politikken, og det er at vi mennesker, når vi ser et problem, så prøver vi nesten alltid å løse det med å tilføre ting. For eksempel da, hvis vi har vondt i magen, så tenker vi på hva vi skal tilføre, hvilke tabletter skal vi ta for å prøve å stoppe dette her.
Men så ofte så er jo problemet, kan løses bedre å fjerne ting. For eksempel hvis jeg har vondt i magen, kanskje det er fordi jeg spiste alt for mye smash i går. Kanskje fordi jeg drakk en sixpack med øl. Det var ikke så veldig lurt. Jeg burde heller fjernet det fra kostholdet mitt, i stedet for å putte mer ting inn. Det ene er jo...
Ja, det ene er jo at kroppen har jo problemer med å bli rett og slett bedre og fjerne de tingene som skaper problemer. Og det andre er jo at det koster ting. Du skal gjøre mer, du skal alltid gjøre mer og mer og mer. Det koster, og det løser ikke problemer så godt. Alt er et eksempel, hvis vi er tilbake litt på bistand. Vi har brukt veldig mye penger nå på å prøve å redde regnskogen.
I Brasil, Kongo, Indonesia. De har brukt ekstremt mange milliarder kroner på. Mange titals milliarder. Og så er jo vi i Norge litt sånn forbanna på at de hogger ned regnskogen der for å dyrke palmer til palmolje. De dyrker raps for å selge det. Og så har vi
Slået meg litt. Hvorfor er det så giret på det her egentlig? En av grunnene er jo at det brukes jo mye mer... Altså en av de tingene som trigget denne palmeoljebransjen, det var jo at vi i Vesten skulle jo for en værpris tilsette palmeolje i drivstoffet vårt. Vet du om du husker Sofie Lises hadde kampanje...
med en sånn der sjokoladeegg, en påskeegg, fordi det inneholdt kanskje en dråpe palmiolde. Det var helt forferdelig, for det var ikke bra for regnskogen. Men
På samme tid var det en periode i Norge hvor kanskje 5 prosent av bensinen som du fylte på tanken, det var palmolje. Det er ganske mye mer enn den ene droppen som er i påskeegg. Og det er jo politisk bestemt at det skal være biodrivstoff i tanken. Sånn at på den ene siden så hadde vi en kampanje mot palmolje. Vi kjeftet for brasilianerne for at de hogde regnskogen.
for å dyrke palmeolje. Men etterspørselen kom jo fra oss, og den var politisk skapt. Det synes jeg også er et eksempel på at vi prøver å løse et problem, men problemet kommer at vi gjør mer og mer. Det hadde vært mye bedre hvis vi hadde fjernet det tiltaket. Nå bruker vi riktig nok ikke palmeolje i drivstoffet lenger, for nå hadde politikerne skjønt at det var et problem. Så nå er det ikke palmeolje, men nå kan man fortsatt ha for eksempel rapsolje i drivstoffet.
i driftstoff, og det også, det dyrker seg i Brasil og Indonesia, det også bidrar til å legge press på regnskogen. Men vi er like sinte vi over at det hogger regnskog, og vi bruker enda mer penger enn før. Sånn at, ja, altså som psykolog da, hva tenker du om det der? Er det, hva er det som gjør at vi skal
De skal alltid gjøre mer. De skal ikke gjøre mindre. Nei, men det er jo en sånn vanlig tankefeil da, som vi mennesker gjør. Men samtidig det du sier da, om at jeg tror det kommer veldig mye av erfaring, og så kommer det også an på informasjon. For hadde man visst da,
at den palmoljen ble brukt på den måten, og at det var politisk bestemt, så hadde jo ikke folk blitt så forbanna på at det var noe i disse påskeeggene. Da hadde jo folk blitt forbanna på riktig ting. Men det er jo det at vi har ikke den informasjonen. Nei, vi klarte jo faktisk å bli forbanna på palmolje. Det er jo et problem at man hogger regnskogen, men ja, det er politisk.
Jeg mistenker jo noen gang at vår vrede ledes mot akkurat det politikerne vil, for det er grunnen til at politikerne ville innføre påbud om biodrivstoffvar, og det også tok seg bedre ut på CO2-regnskapet. Fordi når vi brant biodiesel, så telles det ikke inn på vårt klimaregnskap. Men hvis vi brenner den vanlige diesel som kommer fra
Petroleum, da teller det inn. Så det slipper ut mer CO2 da? Rett fra bilen slipper det jo like mye ut. Mens i regnskapet så telles biodieselen ikke inn. Men hvorfor det? Argumentet er jo at når den CO2 slippes ut fra rapsoljen,
så blir det dratt inn tilbake i de rapsplantene som vokser i Brasil. Sånn at da legger man ikke mer karbon ut. Men når konsekvensen er at det blir mindre regnskog, som jo egentlig sørger for at det blir mindre CO2 i atmosfæren, fordi planter lever jo av CO2. Ja, ja.
Jeg tror ikke det var regn... Det blir sånne regnskyper. Og hvis det blir dratt inn, så går det utover brasilianerne. Så det slår kanskje ut for deres klimalegenskap. Man hadde jo en periode med han Bolsonaro. Han ga jo faen i klimalegenskap. Og da kunne vi i alle fall kjefte på ham. Ja, det fikk du an å kjefte på. Ja, ja, ja.
Men ja, nå har vi fått en litt mer sånn Norge-vennlig president der, og han er et
Jeg tror han fikk én dag i presidentstolen før han fikk åpne opp noen norske milliarder som han skulle få. Så nå blir det spennende å se. Ja, vi er gode til å gi penger til utlandet. Vi er gode til å bruke penger på krig og på bistand og på kunst og andre prosjekter som
Det er vel reelt meninger om hvor nyttig og bra det er for Norge da. Ja, altså når du nevner krig, det er jo en litt vanskelig sak. Det kan jo hende at en innsats i Ukraina kan...
være bra for oss i fremtiden men det er på en måte det føler jeg litt utenfor nå har vi snublet oss i mye rart vi trenger ikke snakke om det jeg er åpen for at jeg håper jo den krigen tar slutt og at Russland ikke blir motivert til å gjøre mye mer tøys, men ja det er simpelt
Jeg tror jeg skal snuble litt inn i det likevel. Nå er det jo mye snakk om handlingsregelen, som sier noe om hvor mye vi kan bruke av oljefondet. Her står jo folk litt i kø for å, det frister jo veldig bare å knuse den sparegrisen for å ta ut mest mulig av oljefondet til alle mulige rare formål. Nå handler det jo veldig mye om hvordan skal man finansiere norsk støtte til Ukraina, og om det skal gjøres.
telle inn på denne handlingsregelen eller ikke. Så nå virker det som det er mer stemning for at nå kan vi bare ta mye mer uten at det skal regnes inn i det regnestykket. Men jeg synes jo det også er litt sånn jeg synes jo det er sånn paradoks der. For jeg tenker hvis man har lyst til å gi 100 milliarder til Ukraina, jeg mener jo det er rom for det hvis man gutter i sløsengen. Men skal vi nå virkelig si det at
Ok, vi skal engasjere oss mye mer i en krig med vårt naboland, men vi er ikke engang villige til å offre kjøp av CO2-kvoter fra Zambia. Ok, er vi ikke engang villige til å kutte det, men vi skal prøve å vinne en krig? Det synes jeg er litt paradoks. Altså, det er ikke så enkelt å vinne en krig. Da må vi virkelig ta oss sammen, og vi må tørre å offre noen ting, og hvis vi...
Hvis vi ikke engang kan offre det og kaste bort penger på batterifabrikker, da er vi liksom ikke helt klare for å vinne en krig, tenker jeg da. Nei, og så tenker jeg at det er jo ikke akkurat klimavennlig heller det da. Men det er jo en annen sak. Nei, altså en krig er ikke klimavennlig, men så kan man igjen si at hvis man taper en krig, så...
Kan det bli mer krig senere? Så det er komplisert det her. Absolutt komplisert, og vi har hatt flere episoder hvor jeg har snakket med fredsforsker Ola Thurnander om det, som har vært veldig interessant. Så det er jo delte meninger om i hvilken grad man kunne unngått denne krigen også da. Men det trenger vi ikke gå inn i her. Men når det kommer til sløsing, så tenker jeg også at det er litt rart da. Det er litt rare prioriteringer da.
Men tilbake til statsbudsjettet nå, hva annet er det du har lagt merke til at hvis det er noen sånne små ting, jeg vet ikke, hva tenker du at folk flest burde få vite da om statsbudsjettet for oss som ikke har satt sånn veldig godt inn i det? Ja, du, jeg har på en måte ikke forberedt så mange saker her, men en ting som jeg synes er litt spennende nå, jeg kan dra frem en ting som er
litt positivt faktisk, det er at jeg snakker om i veldig mange år støtte til universitetene. Og det her er jo igjen en sånn sak hvor man kan si at utdanning er bra, og da åpner man opp for helt uendelig pengebruk på det. Så hvert år nå har universitetene kanskje fått 5-10% mer penger hvert eneste år i veldig mange år.
Det var jo mye snakk om sånn der master-syken, at absolutt alle må ha en mastergrad selv for mest elementære jobb. Men det var jo en sånn veldig snakk i 2014, 15, 16. Etter det så har det fortsatt eskalert vanvittig. Men hvert år så klager man, altså rektorene klager over hvor lite penger de får. De får bare 5-6%.
Men samtidig så har de hatt så mye penger på konto at de har ikke klart å bruke det opp. De har vært så frustrerte. Pengene har hopet seg opp.
Det er at ekstraordinære styremøter. Hvordan skal vi klare å bruke opp de pengene her? På universitetene? Ja, ja, ja. Nesten alle høyskoler og universiteter har hatt et stort problem med dette i veldig mange år. Hvordan skal vi klare å bruke opp alle de pengene som hoper seg opp på konto? Det er ganske fascinerende. Men samtidig som du mener at du skulle fått mer? Jeg klager alltid over det, ja.
klarer ikke å bruke opp det de har fått, men de krever mer. Og de har vært litt redde for at hvis vi ikke klarer å bruke opp disse pengene, så kan det hende at det kommer et punkt hvor vi ikke får mer neste år. Og så her er det folk som sliter her i landet, samtidig som det er noen som sliter med å bruke opp penger, som er en helt absurd situasjon. Men i år, eller altså på statsbudsjettet neste år, så har de faktisk kuttet litt penger til...
og jeg tenker, det er et bra tegn. De klarer faktisk å kutte penger på noe da. Også direktorene er jo igjen, de sier jo at dette er verdens undergang, men det har ikke noe å si, for det har de sagt hvert år før også. Sånn at de har ropt ulv, ulv så mye, så de har egentlig brukt opp det virkemedlet da.
Så det er ingen som, ja, det gikk helt fint, det er liksom. Ingen som bryr seg av det? Nei, ingen som bryr seg. Så det jeg håper skjer nå, og da kan de heller bruke opp de milliardene de har på konto da, nå får de endelig brukt opp de. Så det er ikke noe stort problem for skolen heller. Altså mitt håp nå er at nå kan politikerne se det at, ja, det gikk faktisk an å kutte leit. Det var ikke noe krise det. Fikk litt kjeft, men det får vi uansett.
Og kanskje man da kunne gjort det her andre steder også, ikke sant? Det var jo en suksess der. Da kan vi kutte andre steder også, så plutselig kan vi frigjøre litt ressurser til ting som har noe å si. Kanskje man kunne gjort det her på bistand. Kanskje man kunne gjort det på veiprosjekter også. Utrolig mye rare samferdelser.
Nå har du noen eksempler på det. Nå var det en... De tror vi skal bygge en bru til Ytre Sula, hvor det bor... Jeg tror det bor 130 personer. De skal få en bru som koster 1,3 milliarder før budsjettsbrekk. Det ender jo fort opp med å koste 2 milliarder. Og det er ganske mye penger per person som bor der, altså. Jeg tror man kunne heller... Hvis man hadde gitt de pengene til hver enkel person, så hadde...
Da hadde hver enkelt person ut på øyet der blitt søkkerik, kunne kjøpt sin egen båt og kodt seg. Det har på en måte vært helt ubegrenset hva vi bruker penger på der. Altså jernbaneprosjekter. Nå er det jernbane gjennom Moss, som koster ca. 3 milliarder kroner per kilometer. Det kan bli verdens dyreste jernbanestrekning. Det kan bli enda dyrere enn hurtig tog nordover fra London.
Du kan se for deg hvor mye det koster å kjøpe opp dyre tomter i London, ikke sant? Likevel så klarer vi å bygge enda dyrere gjennom moss. Hvordan har vi klart det da?
Nei, det er jo at det er jo en gryte av kvikkleire da, så det er jo helt horribelt å grave noe som helst der. De er jo redde for at du graver kvikkleire, altså kvikkleire på bunn, sender dem her på en skråning overfor, tenker hvis det sklir ut da. Så det er du jo veldig redde for. Så det er jo hovedsakelig det. Det er vanskelig å komme ut til bunns, hvorfor ting koster så mye. Vi er norske da, vi bruker mye penger på alt.
Det er vel kanskje vant til at det er ubegrensa nesten, og det med budsjettsprekker, ja, får det noen konsekvenser når det er sånne sprekker, men da må man jo bare grave fram de pengene fra en plass, altså ordner det seg? Ja, sånn som det i Moss har vel ikke fått noen konsekvenser. De stoppet jo den videre traséen, det skal jo egentlig gå helt videre fra Moss til Halden, det stoppet det jo fordi de syntes det ble for dyrt,
Og så gikk det noen år, og så ble den strekningen enda dyrere på noen sånne planer. Men da startet det planleggende igjen. Åja. Ja, så de skal fortsatt bygge ut det nå. Men det å få konsekvenser, det er også litt interessant her. Jeg følte jo en del med på busskaos i Oslo kommune. Forrige vinter, hvor bussene sto, og det var jo en blanding av politikernes skyld og
Bussselskapene kanskje? Ja, men så sto de også, selv om de faktisk kanskje kunne kjørt også. Fordi jeg får jo litt inntrykk av at noen krisemaksimerer litt da. Og så er det jo veldig behagelig å slippe å kjøre den bussen den dagen, fordi det er litt glatt. Det der også synes jeg var litt sånn logiske brister noen plasser. Men hvis de ikke klarer å starte dem, fordi det er noe galt med bussen, så sier det seg jo...
Ja, det var jo veldig mye som skjedde. Det var jo litt kaldere enn normalt, litt mer snø enn normalt. Men Meteorologisk institutt, de sa at det var ikke ekstrem her. Det var bare en ordentlig god norsk vinter. Så det var liksom innenfor det man må tåle, det man må klare å levere på. Jeg bare kom på den historien her, for du spørte om det får konsekvenser for noen. Fordi toppsjefen for Unibus, han måtte gå utenfor
Men det er ofte sånn i offentlig sektor at når noen mister jobben, du får jo ikke sparken sånn utenvidere. Du får enten en sluttbakke, en fallskjerm, eller så ender det at du får etterlønn en periode. Og han, han fikk begge deler. Ja. Ja, han fikk en annen stilling et annet sted, hvor han beholdt den ganske generøse lønnen på 2,5 millioner, tror jeg.
Og så fikk han også en sluttpakke. Ja. Så det var jo rett og slett lønnsomt, det, å miste den jobben. Apropos å få konsekvenser. Så det fikk Inge, nå var det ikke nødvendigvis mest, kanskje, det tenker du er mer
Det var jo hele politikerne som presset ekstremt hardt på at alle bussene skulle bli elbusser veldig fort. Så jeg skjønner at han var i en vanskelig situasjon. Det er ikke så lett å plutselig bytte ut tusen dieselbusser til elbusser.
Nei, og så klarer jo ikke de elbussene å starte hvis det blir for kaldt, eller de blir tom for batteri for fort hvis det er veldig kaldt. Ja, de hadde jo ikke klart å montere opp nok sånne ladere. Det var jo et av problemene. Nå har de sagt at nå skal det problemet løses neste vår. Ja, ok. Så i vinter så er det ikke løst? Nei. Det riktet nok litt flere sånne ladere enn det var forrige vinter, så det...
Ting tyder jo på at det kan gå litt bedre, i alle fall. Men det er jo fortsatt ganske sårbart hvis det kommer snø. Så man bør tåle snø i Norge. Jeg synes det er litt fascinerende, og da blir det litt utenfor igjen, men jeg synes generelt denne krisemaksimeringen har tatt litt av. For nå tror jeg folk har blitt vant til at du får bli oppfordret til hjemmekontor for alt mulig småtteri.
Altså sånn, når det var mange busser som ikke gikk, og tog som ikke gikk, og det var jo en periode hvor det var veldig kaldt og sånn. Og da fikk jo jeg beskjed om at, nei, det var ikke det, det var når det var for glatt. Kommunen mente det var for glatt, så de oppfordret alle sine ansatte til å ha hjemmekontor.
Og så var jeg litt sånn, ja, men hvorfor kan ikke jeg som tar tog, trenger ikke å ta hjemmekontor? Hvorfor skal du oppfordre til det? Kan du ikke oppfordre folk til å ta selvstendige, gode beslutninger og vurderinger utifra sin situasjon og utifra sin evne til å kunne kjøre når det er glatt? Jeg synes på en måte, jeg vet ikke om det har noe med covid å gjøre eller noe sånt, men jeg får litt inntrykk av at...
Vi oppfordres til å ikke tenke selv. Vi oppfordres til at det er noen autoriteter som skal ta beslutninger for oss, i stedet for å bare si at nå må dere være vennlige. Hvis dere ikke føler dere trygge nok til å komme dere på jobb trygt, så kan dere ta hjemmekontor. Det er greit, det kan dere få lov til. Men det var ikke det som sto.
Det er sånne ting jeg blir litt fascinert over. Det er sånn at vi nesten ikke klarer å ta selvstendige beslutninger, og trenger at noen forteller oss at der er det ikke trygt å kjøre nå, så da står alle busser. I stedet for at hver enkel bussjåfør kunne kanskje tatt en vurdering på tør jeg å kjøre denne strekningen utifra førerforhold akkurat her? For det var jo litt sånn, noen busser gikk jo, men det var ikke utifra, det var kun utifra geografisk.
Hvilke busselskap som kjørte akkurat der. Det er sånne ting som jeg bare blir sånn, hva? Kan vi få lov til å bruke huet selv? Hvem er det som bestemmer at jeg får glatt til å kjøre nå?
Jeg vet ikke om du har svar på det. Det er litt sånn utenfor, men jeg synes det er en interessant problemstilling. Ja, absolutt. Jeg kjenner ikke til akkurat den diskusjonen der. Men ja, igjen da. Vi gjør rarere og rarere ting jo lenger
Jo lenger unna avgjørelse blir tatt, det er jeg helt enig. Noen dur til å ta tog, noen andre kan gå til jobb fordi de bor i neiten. Så ja, det er undelig å sette en sånn overfra ned beskjed. Men jeg tror vi har blitt så vant til det, føler jeg. Nå er det sånn at, ok, hva skal jeg gjøre nå? Kan ikke noen bare ta en beslutning for meg?
Fordi vi ble vant til under covid også. Det er ikke lov til å ta egne risikovurderinger på hvor stor er sannsynligheten for at jeg kommer til å smitte noen, eller blir smittet, eller hvilke risikoer skal jeg ta for min egen del? Har vi fått nye regler og restriksjoner? Skal vi gå dit? Skal vi gå dit? Er det trygt? Hvor mange kan jeg ha som gjester nå, i stedet for å ta en egen vurdering på hvor mange man tenker at
er greit å ha? Nei, jeg vet ikke. Altså, Norge var kanskje ikke det mest ekstreme landet i noen rett... Jo, jeg har hørt at Norge var det mest ekstreme på en måte. Det var antall endringer i reglene. Ja. Det var... Det ble endret hele tiden. Ja. Ok, nå er det en meter. Nei, nå er det en og en halv meter. Du måtte oppdatere den der pinnen sin, ikke sant? Nå har du lov å ha besøk av søskenbarn, men ikke venner. Hahaha.
Hvis det er jul, da har du lov å ha fire besøkende. Hvis det er nyttår, ja, altså det var så komplisert, ikke sant? Ja, for folk klarte jo ikke å følge med. Ikke engang statsministeren klarte jo å følge seg regler og regler. Ja. Nei, det morsomste, jeg husker det var en gang det var lov å ha vonna i sted hvis du ikke kyssa. Var det ikke noe med det? Ja, hvis ikke håndhiltet, tror jeg. Men det var
Men det kan jo være at journalisten bare tok seg noen friheter der, jeg vet ikke. Men ja, det var jo helt gale, Mathias. Ja, nei, så da så man jo litt forskjell på folk. Det var jo en viss gruppe med mennesker som brydde seg om det her og tok til seg det her, som holdt de sine tre besøkene en og en halv meter unna, og så
Etter hvert så ble jo folk litt mettet på det grunnen der. Jeg tenker et annet eksempel som er ganske nytt her fra skolen. Det har vært veldig mye snakk om skjermbruk i skolen, og da er det veldig fort gjort å begynne å tenke sånn, ja, er vi for eller imot skjermbruk? Men det jeg reagerte på med denne debatten, jeg synes det er ganske fascinerende at
at denne debatten var fra utdanningsministeren. Må du helt på toppen av systemet for å velge om dine barn skal se på en skjerm eller ikke? Er ikke det noe enten hver kommune kunne bestemt, eller hver rektor, eller hver lærer? Hvorfor skal vi være avhengig av...
Og så skal du og jeg stemme ut på et parti for å prøve å påvirke om barna skal ha mindre skjerm. Kan man ikke ha litt tillit til at en rektor kan bestemme sånne ting da? Eller hver enkelt lærer. Politikerne har jo ikke noe... Man kan jo ha en mening om det, men rektorene som er der det skjer...
De er jo i alle fall bra stilt til å ta denne avgjørelsen. Så kunne man endte opp med at det var noen skoler som brukte skjerm hele tiden, noen som ikke gjorde det. Så kunne foreldrene valgt skole ut fra det. Det blir mye mer sånn dynamisk system. Tenk hvor tungrodd det er, og hvor sårbart det er hvis det er feil person som blir utdanningsminister, så skal alle barn være nødt til å stirpe seg. Ja.
Ja, og så tenker jeg liksom, når det kommer til skolene, så er det jo FAU bestemmer jo også litt, eller kan jo være med, foreldrene på skolen kan jo være med og diskutere med disse lærerne, hvordan ønsker vi å ha det her? Men jeg synes jo det er en veldig interessant...
Det med skjermbruk, de hadde vel et eget skjermbruksutvalg, men det var jo ingen neuropsykolog eller noen som hadde peiling på hjerneutvikling og sånne ting når det kommer til barn, ettersom jeg har forstått. For jeg tror jo at det påvirker hjerneutviklingen, eller det kan i hvert fall gjøre det, og det er jo i hvert fall greit å se på det. Vi er jo ikke vokst opp med skjerm, så
Så, eller, ja, jeg fikk vel mobiltelefoner når jeg gikk i syvende klasse, eller noe sånt, og så var det noen som fikk det. Men da var det jo ikke akkurat sånn at du brukte den så mye til antenne å ringe og kunne sende noen sms'er. Nei, du ble ikke låst, du satt ikke fem timer i døgnet og spilte Snake. Nei, jeg gjorde ikke det, altså. Jeg tror faktisk ikke Snake var der da heller. Jeg er født i 87, da. Hvor gammel er du? Født i 83. Ja. Mm.
Ja, nei, så vi er jo omtrent på samme stadie der, som det er vel i 30-året du da. Ja, mm.
Nei, det ene er jo på en måte det faglige, om det er bra for barna eller ikke. Jeg henger meg litt opp i sånn, trenger det her, må den avgjørelsen tas på aller høyeste nivå. Men noen skoler sier jo sånn, ja, men her har det vært skjermfri hele tiden. Vi har syntes at dette forslaget var dusst, liksom. Men så andre lærere andre steder er sånn, og tusen takk til utdanningsministeren som endelig tar tak i dette. Så tungråd trenger det ikke å være.
men ja men noen regler kunne man jo hatt på mer sånn når det kommer til aldersgrense for noen ting kanskje da men ja, man kan ha det men det blir jo
Det blir jo så passifisert, og det blir jo litt som å ha en regel for om alle skal gå til jobb, sånn som du snakker om, tenker jeg. Ja, det er jo et godt poeng at de som jobber med det, og de som har litt erfaring med det, og som får kjenne på kroppen hvordan det er,
for sjekka ut, de er kanskje komfortabele med at man bruker en del skjerm, andre er kanskje ikke like komfortabele med det, eller tenker at det er kanskje ikke så bra, eller det går ut over læringen, for eksempel, så burde jo de som er på gulvet få lov til å vurdere det. En annen skolehistorie er at når det er førvalg i Oslo sentrum, så er det masse valgbåder, alle partiene er
Jeg synes det er morsomt å snakke med de folkene der. Så jeg husker jeg sto der og snakket ganske lenge med flere lokale politikere. Men de som sto der, det er jo ofte kids på 22 som er 34. plass på lista for Venstre, for eksempel. Og så husker jeg at det kom to damer bort der jeg sto, og så forstod jeg at de var rektorer på hver sin skole. De gikk og snakket med alle politikerne, og de sa hvilke tanker har dere om skolen og sånn.
Det slo meg at det var litt sånn absurd at her er det jo en skoleleder som spør en 22-åring som er student i noe helt annet. Den som står på 34.plass på venstresiden har jo ingen kunnskap om skole i det helt tatt. Men her skal da en rektor be denne politikeren.
Det burde heller være motsatt, at rektoren var den som hadde makt til å ta avgjørelser. Ikke den som kommer inn i kommunestyret. Nei, det er litt sånn, det er jeg så enig med deg, for det blir jo sånn, det man kaller litt sånn, det, altså, sånn sentralisering av makt, da. At beslutninger tas jo bare lenger og lenger vekk fra de beslutningene gjelder.
Og det var jo litt sånn som, i helsespørsmål også, skal verdens helseorganisasjon bestemme hvordan vi skal håndtere et virus i Oslo? Eller, og skal det håndteres likt i Oslo som i Finnmark? Vi har jo litt forskjellige forutsetninger. Ikke sant? For vi hadde jo nasjonale retningslinjer, men det var jo ikke bare det, det var jo litt sånn overnasjonale organer som skulle begynne å
gi anbefalinger da, heldigvis bare. De skulle jo ikke gi ordre om hvordan vi skulle håndtere det. Men det var jo noen som nesten tolket det som det, ikke sant? Og hvis det samme skjer på skolen, ja, som du sier at det er en minister oppi der som skal bestemme hvordan man skal gjøre det på alle de ulike skolene i Norge, hvor det er helt forskjellige utfordringer på en del temaer. En ting er jo skjermbruk, men skal de holde på sånn på alt mulig annet også? Ja.
Ja, og så til deres forsvar da med pandemien, altså et virus smitter jo faktisk, og det beveger seg jo, så det har det jo litt å si hva naboen også gjør, men med en skole så tenker jeg at der har man ikke det samme problemet, der er det heller sunt med litt konkurranse. Det er egentlig litt sunt å se at forskjellige, at ikke alle tar det samme valget, så ser man jo hva som funker og ikke det. Så alle skal gjøre det samme.
Hvis alle skal gjøre det samme, så får man jo ikke prøvd å feile. Man får jo ikke sett hva som fungerer. Har man masse rare skoler? Jeg synes det er kult med Steiner-skolen for eksempel. Ja, det eksisterer. Så kan man jo faktisk se at det blir folk ut av noen som ikke følger det helt A4-standardpensummet også. Og da tror jeg ikke de bruker så mye skjerm. Nei, nei. Jeg har ikke satt meg akkurat inn i det, men det er jo litt sånn, det er vel litt tabu der.
Ja, jeg kan ikke noe om pedagogikken jeg heller, men jeg har liksom inntrykk av at det er i hvert fall generelt en holdning om at det blir mindre sånt da. Ja, altså jeg hørte i hvert fall i Bay Area utenfor San Francisco, at den mest populære skolen nå er noe som heter The Waldorf School, som er den samme Steiner-filosofien.
Og der var jo også der de Facebook og Google sendte kidsene sine. De som jobber med å få oss avhengig av skjermen, de sender barna sine dit for å leke med noen pinner og snekkere og tegne. Ja, det synes jeg var litt fascinerende. Det var ikke bare en vandrehistorie, altså det er...
Reelt. Jeg er jo litt skjermkritisk selv. Har du barn selv? Ja, har den. Jeg tror de lærer seg å bruke en iPad av seg selv. De trenger ikke å bruke skolen
til å prakke det på dem. Det klarer de selv, ja. Ja, det tror jeg. Jeg tror det er veldig mange barn som har ganske mye skjermtid hjemme. Man trenger kanskje ikke det på skolen også. Og hvis de ikke har det hjemme, så ja, da får de introdusert tidlig nok, tenker jeg. Ja, jeg tror det, ja.
Sånn at det... Skolen føler vel at vi må henge med i tiden. Vi må kaste oss på alle trender. Ja, det kommer an på hvordan man bruker den der iPaden, selvfølgelig. Altså, det...
Men det ble folk av oss som ikke hadde det, og vi har jo lært oss det vi også. Selv om vi ikke hadde det på barneskolen, men tiden forandrer seg. Men jeg tenker at de som er nærmest barne, de kan ta de beslutningene, ja. Det bør være opp til hver enkelt skole, også i hvilken grad mobiltelefoner skal bli brukt i skoletiden og sånne ting. Folk har forskjellige meninger om det, og det er
Det kan man jo ta lokalt. Men ja, er det noe mer? Det er veldig ordentlig å snakke med deg om alle mulige forskjellige ting, ikke bare om sløsing. Men jeg kom til å tenke på at på X var det en diskusjon her om du... Fordi Elon Musk har vel fått...
Har han egentlig fått det? Litt sånn mulighet til å bidra inn i administrasjonen til Trump når det kommer til
offentlig pengebruk, har jeg forstått det riktig. Ja. Og så ble du nevnt, det var noen som foreslo at kunne ikke sløseriombudsmannen være vår møsk, og man skulle rydde opp litt i norsk offentlig sektor. Og så var det noen som ikke var så positive til det. Ja, riktig. Nei, altså...
Jeg sliter litt med å forstå akkurat hva han har fått mandat til å gjøre, men Trump har i hvert fall sagt at nå skal Elon Musk og en annen kompis, de skal bygge en liten stab, og nå skal de få et slags mandat til å prøve å kutte opp til 20 prosent av den federale statens pengebruk. Så Musk blir jo en slags sløsrigombudsmann. Så jeg synes jo det er en helt herlig idé,
Så kan man jo spørre, ja, kommer de egentlig til å klare det, ikke sant? Og så kan man jo også spørre seg, det kan jo hende at Elon Musk velger å kutte akkurat de tingene som står litt i veien for Tesla og SpaceX. Det kan man jo mistenke. Men det er på en måte ikke det kritikken går på, for det hadde vært en litt sånn fornuftig kritikk, tenker jeg.
Men heller så er kritikken bare at dette er bare noen sånn harry greier det. Og det tenker jeg, det er en kjempe tabbe, og det skrev jeg om i nettavgjørelsen for ikke så lenge siden. Og jeg tror det er en del av en trend med at ofte folk på venstre sida, når de ser folk på høyre sida, sier et eller annet, så skal man da av prinsipp mene det motsatte.
Og i praksis så utdager Teresa ham at du stempler det som Harry.
et eller annet blir harrig, da må du mene det motsatte. Det er så fascinerende at man har sluttet å argumentere. Jeg føler at det skjer veldig ofte at du kommer ikke med motargumenter, du kommer bare med at dette er feil og dette er teit, og så gir du noen merkelapper på det, og hvorfor det er det, og så slipper du på en måte litt unna med det. Det er en hersketeknikk, egentlig. Så finner man på en vits en setting, en one-liner, og så er det avskrevet. Sånn at det...
Hvis du ser av de på venstre som er igjen på Twitter, så er det liksom standard. Man vitser litt og fjaser litt. Man fjaser litt om det,
Men det de kunne gjort, det som hadde vært så mye bedre, var hvis de på venstre sida sa at Elan Møsk, han kommer ikke til å få til det her. Vi kunne gjort det mye bedre, og her er vårt forslag til hvordan vi kunne rydde opp i sløsingen. For vi vil jo heller ikke ha sløsingen, vi vil ha en sterk velferdsstat, det kunne de ha sagt. Det tror jeg hadde trefft velgerne så mye bedre.
I stedet så blir det litt sånn fjasa bort, og nå blir plutselig det å rydde opp, det blir noe litt sånn høyere, litt sånn tvilsomt høyere ekstremt. Det er litt rart det der, altså. Jeg tenker at man har jo gode ideer på begge sider av politikken, og det at man skal være så kategorisk, da. Det er sånn, ja, alt som kommer fra den kanten, det er feil og teit. De kan aldri gjøre noe bra, eller ha noen fornuftige tanker, og det...
Det er så unødvendig, synes jeg. Ja, og så er det litt synd for dem, for de gir fra seg en seier. Jeg er helt sikker på at folk elsker å se at folk klarer å rydde opp. Velgerne elsker det. De kaster seg jo etter FRP nå, for det er de som eier det temaet. Det er de som snakker om det nå.
Så igjen da, så er det ikke sikkert FRP kommer til å lykkes med det, at de kommer til å være så flinke med det, men det er i hvert fall de som snakker om det, det er de som framstår som flinkest nå, og jeg tror det er en stor del av grunnen til at nå er det 25 prosent som sier de skal stemme FRP.
Men her er bare venstre siden bare gitt fra seg det. Det er litt sånn høyre greier, det skal ikke vi drømme. Det er litt rart, hvorfor skal ikke venstre siden være opptatt av det? Det burde det jo være. Jeg trodde jo på en måte de var litt det. De sier jo det at nå er det vanlig folkstur, i hvert fall Arbeiderpartiet da. Så jeg tenker at jo, det er en veldig fin visjon, og så tror jeg jo ikke at folk flest opplever
at det er deres tur utifra hvordan politikken har vært de siste årene. Og det å få bort en del sløsning, da vil jo komme flere folk til gode, kanskje, i Norge. Ja, absolutt. Mimir, for eksempel, en av veldig få, han
Han tar litt utfordringen på det der. Han skriver en kjempegod artikkel om det han mente var sløsing i Stavanger kommune. For der er det sånn at de er så fortvilet for at de må kutte i helsesektoren og sånn. Men de holder jo på med masse surr der også, ikke sant? De leier inn en elektrisk båt for å seile fra Stavanger til Arndal for å være på Arndalsuka og ha masse kule fester der. Det har de råd til.
Og Mimir skrev det her, og så skrev han at ja, når kommunen sturer bort penger på A, B, C, D, så går det utover reelle satsninger. Kjempebra, ikke sant? Han er en av få som tar den utfordringen, og han er jo kjempepopulær. Det er så åpenbart for meg å se at det er en vinneroppskrift. Og så...
Hvis det blir sånn, så kan man jo nærmest vinne valg med å være en komplett idiot og likevel bare si helt banale ting. La oss si at Trump sier at 1 pluss 1 er 2. Det var et eksempel jeg brukte. Trump sier at 1 pluss 1 er 2. Da må man mene det motsatte. Da må jeg som er en god person, da må jeg si at 1 pluss 1 er 3, for jeg kan ikke identifisere meg med Trumps budskap. Det som skjer da er jo at folk flest...
De vet jo at en pluss en er to. Da ser jo det at ok, nå ser vi at Trump snakker sant, og han andre fyren ser ut som en tulling. Da har man gitt fra seg den seieren. Og det virker det som det blir...
Mer og mer. Det var kanskje også litt det som skjedde med covid. Trump var ute veldig tidlig og skjøt fra hofta og kalte det China virus. Han visste jo ikke helt sikkert at det kom fra den der labben borte i Wuhan. Han visste jo ikke det helt sikkert, men han hadde vel en følelse på det da, skjøt litt fra hofta, gjettet delvis.
Og da måtte man mene det motsatte, ikke sant? Det gikk jo så langt at demokraterne var ute i... Altså på den tiden hvor det omtrent ikke var lov å ferdes ute, så startet det med at demokraterne gikk jo i Chinatown og...
og koste med kineser bare for å vise opposisjon mot Trump. Nei, dette her, du kan ikke si. Men jeg tror det også var litt det at det var litt sånn rasistisk å si, for det var jo ikke som om alle kineserne i USA var skyldige at det kom et virus fra det landet. Så det er jo... Nei, absolutt ikke. Det kommer på toppen da, at han ble anklaget for å være rasist også, ved å ikke kalle det covid, men the China virus, liksom. Ja, det var kanskje ikke det beste eksempelet, men kanskje det var bedre å si
Det var jo et annet dilemma om viruset kom fra labben, eller om det kom fra det der markedet. Ja, det våtmarkedet. Og der ble det jo veldig bestemt at man måtte mene at det kom fra det markedet. Og det var nok antagelig fordi Trump sa det motsatte. Så bare for eldre skal man si at man måtte mene det motsatte. Og til og med, man ble jo sensurert på Facebook hvis man sa at det kom fra en labb. Men...
Etter noen år da, det var jo ikke idiotisk å mene at det kom fra, altså du har en lab i denne byen som har forsket på nøyaktig det viruset. Det var jo ikke så dumt å si at det kunne komme derfra. Og nå er jo det kanskje den mest populære hypotesen. Og det tenker jeg var igjen et eksempel her.
Selv om Trump kanskje bare gjettet litt, så nå framstår han som den mest voksne, mens de andre framstår som barnslig tøysbokke. Han ga fra seg den seieren til Trump. Det hadde man ikke trengt å gjøre. Nei, for det er det som blir så dumt, at man ikke kan diskutere saken, og også kunne være enig med folk om ting som...
Selv om de mener noe annet om andre ting. Og det er en logisk brist der. For jeg kan jo være enig med noen i en ting, og uenig i en annen ting. Det betyr jo ikke at jeg...
mener alt det den andre sier, fordi jeg er enig i noe av det den personen sier. Og det er det jeg synes er litt sånn fascinerende også, når jeg har en gjester her, så er det jo ikke sånn om jeg er enig med alle gjestene mine i alt, for det er om det er noen ting jeg er enig med de i, da.
Nei, absolutt ikke. Bare for å dra det helt på så banale ting. Du, Trump, puster oksygen. Ja, da skal ikke jeg gjøre det. Det glir over en sånn barneslighet, mens
Mens velgerne ser det da. Så ja, nå har vi fått inn det poenget her, tror jeg. Nei, absolutt. Nei, men nå har vi snakket ganske lenge da. Ja, tiden flyr. Er det noe mer vi burde være inne om? Er det noen mer ting du har lyst til å snakke om når vi er her? Er det noe
Vi har vært innom ganske mye forskjellig, og ikke bare det med sløsing. Det som er litt fint, altså på en måte irriterer meg at staten skal jo blande seg inn i alt, men når staten blander seg inn i alt og bruker penger på alt, så kan de også bruke den sløse vinklingen til å snakke om nærmest alt, da.
Ja, det er sant. Men du må prøve å beherske meg litt og ikke ha veldig sterke meninger om absolutt alt. Hvis du sier en gang iblant at nei, dette har jeg ikke peiling på, da kan man være ekspert på de tingene man vet litt mer om. Ja, fordi du kan jo mye om slåsing, og det kan ikke jeg, men jeg synes det er veldig...
interessant å snakke med deg om det, og jeg tenker jo at vi skulle ha hatt noen som rydda litt opp i Norge også, litt sånn som Møsk kanskje da gjør i USA, i den grad han får til det. Ja, nei, men altså man kan jo starte en gruppe, jeg kan jo kalle meg direktoratet for sløsebekjempelse, så du må jo få en tilknytning til noen politikere som faktisk kan handle basert på de rådene.
Så det er jo det det handler om egentlig. Er det noen politikere som er interessert og vil gidde å høre på meg? Så jeg skjønner at jeg kan jo ikke få noen rød knapp rett inn i statsbudsjettet at jeg bare kan sløyfe ting på egen hånd. Men man burde ha en eller annen mekanisme hvor noen i alle fall føler på et ansvar for å gå og rydde opp. Sånn har man jo... Vi skjønner det i vårt personlige liv. Hvis
Hvis jeg har lyst på en ny sofa hjemme, så skjønner jeg at jeg ikke bare kan kjøpe en ny sofa uten å ta ut den gamle. Det blir for dumt. Jeg kan ikke bare sette en ny sofa opp av den gamle. Det bare skaper rot. Så da må man ta en ting ut før man putter inn en ny ting. Men det skjønner man likevel ikke helt i politikken. Den der helt grunnleggende logikken som absolutt alle skjønner, skjønner man plutselig ikke når man blir politiker. For der lemper man bare på mer og mer ting.
innføre nye lover hele tiden. Fjerner nesten aldri noen lover. Jeg så til og med på Venstre nå. Venstre er jo en parti de framstår som en liberalt parti. De lager jo sitt alternative statsbudsjett. Regjeringen har det ordentlige statsbudsjettet, og så sier Venstre hvordan de mener at det burde vært. Jeg synes det er en morsom øvelse bare å se på.
Hvor mange forslag har de til å bruke enda mer penger? Hvor mange forslag har de til ting de kunne spare på? Og her var faktisk Venstre et av de aller beste partiene, for de hadde, jeg husker ikke akkurat, jeg tror de hadde ca. 250 forslag til ting de ville bruke mer penger på, så hadde de ca. 70 forslag til ting de ville spare på.
Da skjønner du litt hvordan de jobber. Jeg sa at folk har en tendens til å tilføre ting, og selv Venstre, som skal være det liberale partiet, de tenker jo veldig mye større grad hva de kan gjøre mer av. De hadde 250 ideer til ting du skulle gjøre mer av, 70 på ting du skulle spare på.
Alt i alt så gikk det cirka, de ville jo bruke cirka like mye penger som regjeringen, men til og med der er det det de tenker på. Hva kan vi gjøre mer av? Det handler kanskje litt også om at alle mennesker liker å være viktig. Hvis man har et verktøy, så føler man jo for å bruke det verktøyet. Det er jo litt vanskelig å...
Kanskje det er vanskelig å ha selvinsikt med å si at jeg burde kanskje bare gi fra meg dette. Jeg har kanskje ikke noe så mye å bidra med her. Kanskje det er bedre hvis dere får bestemme selv. Man liker å være viktig, man liker å ha en finger med i spillet, så det er kanskje en sånn menneskelig svake som gjør at det
Det blir mer politikk alltid. Ja, så tror jeg også det er litt sånn, du blir jo litt upopulær når du skal ta vekk noe. Fordi det går utover noen hvis man tar vekk noen penger.
så hvis man skal spare et sted, så tenker man jo kanskje at man blir litt upopulær ved å ta bort noe, selv om man kanskje ikke trenger det så veldig i utgangspunktet da. Det er sant, men samtidig egentlig, egentlig så begynner man å skjønne at hvis du tar bort noe, så får jo også velgerne skattepengene tilbake på en måte. Da trenger vi ikke å betale for det her. Nei. Sånn at egentlig, så det går jo opp i opp.
Men, og dette er litt vanskelig å forklare, men dette er også en mekanisme som jeg synes er litt spennende å leke seg litt med. Og det jeg tror at det lønner seg veldig ofte å ta litt penger fra masse folk, og så gi de til noen få. La oss si at jeg finner på en ny ordning som heter 1 til Silje, som handler om at vi tar 1 kroner for hver nordmann, og gir til deg.
Det er kjempebra for deg, ikke sant? Da får du fem millioner kroner i året. Så deilig. Du vil jo så klart være kjempepositiv til den nye ordningen, så det er veldig lukrativt for deg. Kan du skrive masse kronikker i avisen om hvor bra det er. Du kan dra på Arnhavsjuka og sette opp en stand der, hvor du sier at dette er kjempebra. Du banker på dører til politikere og sånt. For politikerne så kan det jo da se ut som
at dette er kjempepopulært tiltak. For det eneste de ser er jo alle som sier at det er kjempebra. Men det er ingen som gidder å skrive en kronikk i Aftenposten om at dette er et dårlig tiltak, for det koster bare én krone. Altså, du gidder ikke å mobilisere for at du mister én krone.
Du gidder ikke engang ta bussen inn til rådhuset for å banke på døra, fordi det koster mer enn en kroner. Sånn at det kan se ut som at det lønner seg å ta masse penger fra noen og gi til noen få. Hvis du har fått 5 millioner kroner, så kan du ansette noen bare for å markedsføre det der konseptet. Selv om det har jo ingen verdi. Det er jo bare en overføring av midler til deg.
Som gjør at det kan se populært ut å gi bort penger, men alt i alt, jeg tror velgerne nå begynner å se litt gjennom det. Jeg har i alle fall ikke inntrykk av at det lønner seg så veldig å gi slike gavelinger. Man får kanskje masse ros fra lobbyister og fra de som mottar pengene, så klart.
Men folk i Nødvendigvis mer stemmer. Vedum var kjempepopulær på den tiden hvor han snakket om at vi skulle slutte å betale EUS-midler. Det er en annen sak vi kunne snakke om. Vi betaler cirka 5 milliarder i året i en slags nødhjelp til Østeuropa. Vedum latteliggjorde så mye før han kom i regjering.
Han fant så mange gode eksempler på latterlig pengebruk i de EØS-midlene, og det skulle vi slutte med. Han var kjempepopulær da han sa det. Så ble han finansminister da. Bruker jo mer penger på det enn før. Snakker aldri om det lenger. Og nå, oppslutningen er jo en tredel av den var...
Ja, men det er jo bra at du gjør oss oppmerksom på en del av disse sløseriene, fordi folk flest har jo ikke den innsikten sånn at man egentlig kan stille politikerne litt mer til ansvar. For det tenker jeg jo at er bra. Når du ser på luksusfell, så ser du jo veldig tydelig at disse og disse tingene kunne man jo gjort annerledes. Ser du hvor mye du sløser på det
Det er som om du skulle kommet inn og sett på budsjettene og vært litt den der halvgeir. Halvgeir i Kvassheim. Ja, komme inn der og gjøre den samme jobben. Men her kan dere jo kutte, og her kan dere jo kutte, sånn at vi klarer å komme i mål med budsjettet, sånn at...
de bruker ting på mer fornuftig, de bruker pengene litt mer fornuftig da. Jeg ser for deg den tavla da, med tusenlapper, og det hadde vært deilig. Og gjett hvor mange ganger jeg har blitt, det er så mange ganger folk har sagt det her, at dette burde være TV-program, det burde være Norges Holger Kvalseheim. Ja. Og det har jeg trua på. Det er et konsept som noen burde hoppe på snart altså. Ja.
Nå ser jeg på dere her. Kanskje det er noen av seerne mine som har lyst til å hjelpe deg med det. Man kunne jo lagde et TV-program da. Kunne lagde det selv da, men ja. Det hadde vært en kjempesuksess. Jeg er helt sikker på det. Og igjen da, så er det litt...
Jeg tenker på det her når jeg ser og hører om fløsing, og hvis dette hadde vært på luksusfellen, så hadde Halger Kvasheim blitt forferdelig oppgitt, tenker jeg noen ganger. Sånn som jeg var i Tromsø, jeg tror jeg sa akkurat det i Tromsø, jeg hadde litt foredrag der. Ok, dere sier dere er kjempefrustrerte over økonomien.
Men dere har tre forskjellige satsninger på jazz i kommunen. Det tyder ikke på at dere har gjort et veldig grunnig jobb med å rydde opp, kanskje? Nei. Og det tror jeg Halge Kvalseheim hadde...
slått ned på. Så er det jo noen forskjeller da med vårt liv og politikken. Det er at hvis du låner penger for å kjøpe noe til deg selv, så er jo den gjelden festet ved deg, inni evigheten, egentlig. Med mindre du klarer å få en gjeldsordning i fem år, ikke sant? Mens med politikere, hvis du låner penger for å bygge en idrettssal eller et badeland, kan være kjekt å ha, ikke sant? Men
Og får du æren for å dra i gang det prosjektet, du får klippe snorer, men gjelden, den har ikke du noe ansvar for. Og du pensjonerer deg, eller du velger kanskje å gjøre noe annet etter noen år. Økonomien går nedover, så velger du å ikke ta gjenvalg, sånn at da får du gleden ved å bruke penger, og slipper smerten med å behandle...
betjene gjelden. Så det også er jo en forskjell mellom vårt liv og politikken som gjør at det kanskje gir politikerne en grunn til å bruke enda mer penger enn det vi ville gjort hvis det var på regnet. Ja, hvis du gir bort til veldedighet
som du i utgangspunktet, som i utgangspunktet ikke er dine egne, for det er jo det, de bruker jo befolkningens penger, ikke sine egne, og det er kanskje derfor det er lettere å sette den ene sofaen oppå den andre, sånn som du beskrev det i sted, ikke sant? Fordi det er ikke min stue, på en måte, og jeg kan gå der jeg vil, eller det er litt sånn, det handler kanskje litt om de tingene der, at det er
De kjenner det ikke på kroppen selv, det går jo ut over noen andre også, en del av de prioriteringene som blir gjort. Altså, fra i dag faktisk, så leser jeg en veldig fascinerende sak. SV, ja, de skulle bruke 20 milliarder i til Nysnø, som er en klimainvesteringsfond. Og det var en journalist som ringte til det, hvilke tanker har dere om å gi 20 milliarder til det her?
De har jo tapt masse penger før, tror dere at de skal gjøre det bedre nå? Og så ble de til og med konfrontert med at ja, men de klarer jo ikke engang å investere de få milliardene de har fått. De pengene bør jo stå på sparekonto. Hvordan skal de investere de 20 milliardene? Nei, de hadde jo ingen tanker om det. De hadde jo ikke satt seg inn i sakene helt tatt. Men det er så lett da, når det er andres penger, fører ikke noe ansvar for det. Altså i teorien så kunne man, det er jo to forskjellige måter å tenke på det egentlig, men
Jeg tenker jo at hvis jeg skulle hatt ditt visakort og begynte å bruke det, jeg ville jo følt at det var helt forferdelig. Jeg ville jo fått mer ansvar da, enn om det var mitt eget. For der setter jeg jo dine ressurser på spill, på en måte. Mens andre tenker at, nei, da er jeg helt blaffen. Bruker penger på hva som helst da. Det er noen andre som betaler. Som også er, ja...
Her kan man også studere psykologien bak det her. Men etter hvert blir det så mye penger, så blir man så godt vant til at det blir helt abstrakt, det blir helt frikoblet fra menneskets liv for noen av de politikere. Ja, jeg tror kanskje det at det er så store summer også, at man blir litt sånn blind for hvor mye penger det er, og så er man mer opptatt av hvor stor økning det er, eller hvor stor...
nei, hvor stor prosentøkning det er av den summen de brukte i utgangspunktet, så ser du på en måte ikke hvor mye penger det er snakk om. Det er et eller annet der som kanskje påvirker. Nei, nå er det mindre økning, men hvis det i utgangspunktet er ganske mye penger det er snakk om, så vil jo en liten økning være veldig mye penger.
Ja, absolutt. Man kan jo ikke bare si at vi skal ha mer penger, da må du mene hva som er riktig nivå. Det klarer man ikke å ha noen mening om. Jeg liker å snakke om litt tankefeil, det er spennende. For noen år siden var det Ola Borten Moe, han var minister for universitetene,
Da var det en gang han ble dissa, ble gjort litt nær av, av en annen minister som sa at han var budsjetttaperen. For han var en av de som fikk minst nye penger til sitt departement. Alle fikk mer penger å leke seg med, men han fikk litt mindre penger enn de andre fikk. Da ble han litt sånn «Ja, du din taper som får så lite penger».
Jeg synes det var interessant, fordi i vårt liv tenker vi ofte helt motsatt. Når du skulle lære deg å sykle, så var det heller når du kunne ta av støttehjulene. Det var jo heller stas det. Det å kunne klare seg med mindre, det er jo et bevis på at du har suksess, at du får til ting. Det å være selvstendig er jo sunt, det er jo bra.
Men i politikken er det nesten motsatt. Det at du trenger enda mer hjelp fra skattebetalerne, det er et slags hedersmerke, det er et slags honnur rundt det, som er også en slags syk logikk. Det går ære i å bruke mest penger. Det er litt merkelig, for hvis man har en fornuftig bruk av penger, så trenger man jo også ofte mindre penger.
Ekstra penger. Hvis man har en husholdning, og man går i pluss på at man får satt mer penger til sparing, for eksempel, så er jo det en positiv ting. Nå vet jeg ikke om naboer snakker slik om økonomi sammenlignet med hverandre. La oss si at du og naboene møttes, og dere snakket om deres økonomi.
så kommer det en av nabene og sier at «haha, jeg...»
Jeg trengte masse penger. Jeg måtte gå til NAV og få hjelp, fordi jeg brukte så mye penger. Det er jo ikke noen som skryter av det i sitt eget liv. Er det ikke minus her på budsjettet ditt? Jeg måtte låne penger fra mamma, ja. Det er ingen som skryter av det i sitt liv. Vi skjønner jo det i vårt liv, at det er jo best å klare seg selv. Jeg sier ikke at det trenger mer skam og måtte ha hjelp,
Men man strever jo alltid etter å klare seg selv. Alle tenker jo at det er det gode i vårt liv. Mens i politikken er det helt snudd på hodet. Det er en slags ære å bruke mest penger. En helt konkret sak fra bistandsverdenen som jeg synes var veldig morsom med det,
Det var at, jeg husker ikke akkurat hva det var, men det var noen som hadde laget en rapport hvor de hadde et veldig konkret og presist beskrivelse av hvordan bistanden kunne vært organisert annerledes, hvor de mente at de sparte flere milliarder, og det kom ikke til å ramme noe som helst. Og så ble det servert til det norske byråkratiet, og da sa de at dette kan de ikke innføre, for hvis de innfører det,
Da ville man jo bruke mindre penger, og når de da skal møte sine kollegaer i utlandet, da framstår Norge som at de har brukt mindre penger på bistand. Og det er det en skam knyttet til. For da har man jo ikke vært like snill og flink om man har brukt mindre på bistand. Selv om det er helt åpenbart at det handler bare om å redusere kostnadene i byråkratiet. Men nei, det kunne man ikke gjøre.
Noen ganger begynner jeg å lue litt på hva motivasjonen er for å bruke så mye penger. At det er nesten litt sånn at politikerne har prestise i å skulle gi fra seg mest mulig av nordmenns skattepenger.
Det kan man absolutt mistenke, og man skal jo på en måte ikke si hva andre folk egentlig mener hvis man ikke har noen beviser for det. Men det er jo klart at man får en magefølelse for det, at det er veldig stas for norske byråkrater å gi bort masse penger. Det er jo ikke så veldig mye å slå i bordet med akkurat noe det, men det var en forsker ved Universitetet i Stavanger, nå husker jeg ikke navnet hans akkurat nå,
mente han hadde forsket på hvor norske byråkraters lojalitet lå, og det var jo knyttet til de sakene hvor det er konflikt mellom norske lover og EU-lover. Og da mente han at det var helt tydelig mye mer lojalitet mot EU enn mot norske lover. Det synes jeg var kjempeinteressant. Og så...
Du skulle jo tro at norske byråkrater jobber for staten Norge. De er jo ansatt av staten Norge. Men han mente det helt tydelig. Byråkratene, når i den grad de har et valg, så låter alt det beskjed fra EU, låter alt det overstyret det norske. Men det også ble bare en sånn liten motiv, siden jeg viser. Jeg tenkte at det er jo en kjempenyhetssak. Men nei, det...
Det var ikke noe stor snakk i sluttet av det. Det var ikke så interessant. Det er kanskje det jeg også begynner å lure på, at det
Men de etablerte mediene virker ikke å være nødvendigvis opptatt av det samme som kanskje det norske folk er lenger. Det er jo en del av de nye mediene, eller de som ikke er så etablerte, som tar tak i de sakene folk er mest opptatt av, sånne ting som det der for eksempel.
Men det vet jeg jo ikke. Men jeg får litt sånn inntrykk av at det er bra at vi har litt andre enn de etablerte hovedstrømsmediene. Ja da. Akkurat den saken her tror jeg jeg leste om i Aftenposten, som jeg ikke tror noen har liksom... Har tak i. Tror ikke Reset Dokument skrev om en gang. Nei, ikke sant? Kanskje de kunne gjort det. Men ja, det er jo inne på noe. Det er jo en grunn til at noen nye medier får
Mange nye lesere. Jeg kaster meg ikke helt på denne anti-mainstream-media. I hvert fall med tanke på det jeg skriver om, med sløsing, så er det kjempe mye bra...
Journalistikk om det, jeg kan vassere, jeg kan kunne lagt ut ti saker hver dag, så det kommer ikke igjennom inboxen engang. Så akkurat på mitt område har jeg ikke noe hat mot media, jeg synes det skrives veldig mye bra. Fordi det jeg gjør på Facebook er stort sett å poste andres artikler.
Jeg har jo ikke nødvendigvis sånn veldig stor ære for å ha gravd frem saker. Det er veldig mye arbeid som journalistene gjør som jeg bare lemper ut, ikke sant? Det er jo bra da, å høre at det blir tatt tak i av norske journalister som er i de mer etablerte mediene også. Ja, nei, så jeg er nesten mer sur på leserne. Det handler nesten mer om at leserne skal bry seg. Ja.
Bry seg og ta opp det her videre. Du, den her siger litt ned. Ja, for den må stemmes. Så ikke jeg bare siger for dårligere holdning. Prøver å huske på å være rak i ryggen og ha god holdning. Hvis man er av de høyre, så hender det at man liksom
Ja, jeg har ikke det problemet. Men det ser jo ikke bra ut å gå sånn luttrygge. Men hvor var du? Jo, med media. Vi snakket om... Nei, jeg synes det er kjempe mye bra journalistikk, ja. Og det er jo ikke jeg som egentlig har æren...
for der, jeg lemper jo bare ut ting andre folk skriver, men samtidig så er det en liten verdi i det også, fordi når noen bruker tid, når noen bruker tid på å skrive om offentlig pengebruk, så er det jo litt kjekt at det kommer mye klikk inn på slike saker. Folk i avisene legger jo merke til det. Hvis de får masse nye abonnenter av å skrive om offentlig pengebruk, så kan det jo hende at det styrer, ikke at man alltid skal gå etter klikk, men
Det kan hende det blir mer journalistikk rundt det av at det får mye trafikk. Ja, for det er jo det jeg også tenker at hvis folk er opptatt av det så burde jo mediene være interessert i å skrive mer om det.
og få frem perspektiver som folk er interessert i å lese om. Men det du sa var jo at det var noen sånne ting som du tenker at det burde folk være opptatt av, så blir det bare en sånn liten notis. Men det er kanskje egentlig mer at folket burde bry seg mer da.
Ja, ja. Men kanskje folk begynner å bry seg litt mer akkurat nå, fordi man merker mer at det går utover lommeboka. Og når den lokale
skolen legges ned fordi kommunen ikke har nok penger til å drifte den, så er det jo klart at da blir kanskje folk litt mer opptatt av hva bruker vi penger på her i landet egentlig? Ja, det er jeg helt sikker på. Og nå, jeg får så mye tips jeg nå, at det er dårlig samvittighet. Jeg klarer ikke å svare alle det omtrent. Det virkelig tatt seg opp det siste år eller to. Det er jo litt som gjør at man får flere og flere følgere.
kanskje litt å gjøre med at journalistene er flinkere også, så de skriver mer om det, men så tror jeg folk rett og slett er mer opptatt av det. Nå dukker det opp masse folk i sosiale medier som begynner å ta for seg det. Hele tiden så ser jeg nye kids på TikTok, det er nesten noe sånn sykelig med at kids på TikTok drar fra mobilen og begynner å snakke om statsprosjektet. Det her skal ikke tenåringer trenge å bry seg om en gang, tenker jeg.
Jeg sammenligner det med alkohol en gang. For det er viktig at ungdommen vet hva, for eksempel, du vet hva skatt er, man vet hva alkohol er, men hvis du vet navnet på 40 forskjellige typer vodka, da er det noe ustynt, da har man litt for dypt inn i det. Jeg tenker nesten det samme med økonomi. Altså hvis en
Hvis en 40-årig klarer å gjennomgjøre hvor stort det finske statsbudsjettet er, da er det et eller annet rart. Det er bra at ungdommer engasjerer seg, men det var kanskje litt voldsomt. Da er det noe sykelig som gjør at det gir et sånt enormt fokus. Nå er det en situasjon hvor milliardærer stikker til Sveits,
Det har jo skjedd en stund, men nå er det jo til og med slik at milliardærer drar til Schweiz selv om de må betale milliardieksitskatt, ikke sant? De snakker om det hele tiden. Fjortiser snakker om det på TikTok. Ja, alle i media snakker om det. Til og med LO skrev at nå må politikerne prøve å ta seg sammen litt og ikke bruke for mye penger. Altså, det er så stort nå, da.
Det er kjempe med vinn for å snakke om det her. Så det er nesten de eneste som ikke kaster seg på er politikerne. Det er litt merkerig, egentlig. De burde jo være opptatt av det samme folk flest er opptatt av. Ja, det burde de. Og selv om de bare hadde vært kyniske, selv om de bare er opptatt av å bli gjenvalgt, så burde de likevel bry seg om det. For nå kaster velgerne seg på hvis noen prøver å rydde opp.
Ja. Bra. Ja, men det er viktig, jeg tenker det. Det er jo kjempefint at du kan hjelpe meg å få litt mer bevissthet rundt disse tingene. Folk er mer frustrerte nå. Folk har dårligere råd nå. Og det er kjipt. Det er mange tilbud som blir lagt ned, som jeg også tenker at folk merker da.
Et annet spørsmål til psykologen her, som også handler om tanker rundt pengebruk. Det hender man sier det at, for eksempel med kunst, man kan si at kunst er viktig, så det her må staten bruke mer på. Men i vårt liv er det ikke alltid heller sånn. Tenk på kjærligheten.
Man vil aldri si det at kjærlighet er viktig, så derfor skal staten bestemme hvem vi skal være sammen med. Det er jo helt det motsatte. Da mener man jo det motsatte. Kjærligheten er viktig, derfor må det komme fra hjertet, og vi må ta våre egne valg. Vi må møte... Her må man ha frihet, skruntet til det. Man vil jo ikke si...
Vi vil ikke si vi skal innføre tvangsekteskap basert på hva et direktorat for ekteskap har forsket frem. Her har vi helt det motsatte tankegangen om at her er det en verdi som er viktig for oss, og derfor må vi mennesker bestemme selv. Og jeg tenker kanskje den tankegangen burde gå igjen på litt andre områder også. Kultur for eksempel da.
Er det riktig å si at fordi noe er viktig, så skal staten bestemme? Bare sånn på overordnet nivå? Nei, jeg tenker ikke det. Det burde jo ikke være sånn at staten skal bestemme, eller kommunen også, det kommer litt an på. Men staten burde jo ikke bestemme hva slags type kultur som folk burde få.
Hvis det er det du tenker på. I Tromsø hadde vi flere ulike prosjekter når det kom til jazz. Og da var det jo på en måte politisk bestemt at her er vi opptatt av jazz. Er det litt det du tenker? At politikerne kanskje ikke burde få den muligheten til å bestemme hva slags kunst skal vi bruke penger på? Jeg vet ikke om jeg forstod spørsmålet. Har du noen eksempel på hva staten bestemmer
At det brukes penger på som vi burde bestemt selv. Ja, altså kunst er jo en ting. Kunst handler også om våre verdier. Våre verdier blir puttet inn i kunst. Og så på samme måte som vi med kjærlighet, så vennskap. Vi vil jo finne våre egne venner. Hvordan de skal forholde seg til folk. Vi vil jo ikke at det skal komme fra et direktorat. Nei.
Det er en verdi for oss å kunne velge, og da må vi få gjøre det. Mens da med kunsten, så er det sånn at da snus den logikken helt på hodet. Så sier han at kunst er viktig for meg, derfor skal jeg ikke få bestemme
hvilken kunst jeg skal nyte. Men hvordan skulle hver enkelt bestemt hva slags kunst som skulle være? Jo, da tenker du for eksempel, som du sa i sted da, på det sykehuset for eksempel, at det er den sykehusdirektøren som burde bestemt hva slags kunst det var, eller hvor mye penger man skulle bruke på det. Jeg vet ikke om jeg skjønte det. Ja, i det eksempelet er det jo. Men så er det jo sånn at...
kunst finansieres jo delvis fra Kulturrådet, sånn at de samler inn pengene dine, og så gir de deg noe kunst tilbake for de pengene som de har tatt fra deg. Ja, da skjønner jeg hva du mener. Da er det jo den komiteen der, som implicit har bestemt hva dine penger skulle brukes på. Og det er jo ikke sikkert at de har dine verdier i tankene i det hele tatt. Så på samme måte som at de tar...
pengene dine, hvis de gir deg noe tilbake, det kan jo hende de gir deg noe verdifullt tilbake, men kanskje ikke, og det er jo ikke noe selvfølgelig at det er dine verdier som blir representert
Nei, for de bestemmer hva slags kunst som skal statsstøttes, og da er det ikke snakk om bare et maleri, det er det snakk om teaterskykker som skal settes opp, ulike oppsetninger av ulike ting, som du tenker på at de får støtte til å drive med kunst.
Ja, det er jo gjennomgående. Alle mulige kunstformer får jo en form for støtte fra staten. Men det er jo ikke bare at de får penger, det er jo at de tar fra deg penger. Det er penger som du kunne brukt. Du kunne brukt de pengene på et eller annet maleri. Nå får du ikke brukt de pengene på det maleriet, fordi de har tatt pengene. Så får du noe helt annet tilbake, som er noe som
Ikke treffer dine verdier på samme måte. Nei, jeg har vel sett noe, det er vel du som har lagt ut noe, litt sånn særkunst da, som kanskje veldig få får nytte av eller nyter. Ja, det var en av de første tingene som blåste litt opp i media. Jeg hadde flere år hvor jeg lagde julekalendere med forskjellig innhold.
Og så lagde jeg en julekalender med 24 morsomste eksempler på statsstøttet scenekunst. Da blåste det virkelig opp. Jeg tror ganske mange følte at det her ikke var akkurat det de trodde det ble betalt for. Men det skapte også mye interessante diskusjoner. Det hender jo at folk svarer.
Med kritikk fra alle mulige områder. Hvis jeg sammenligner med bistand, som jeg snakket anell om. To litt forskjellige måter. For her opplevde jeg at det var mange som ble litt besinte av ting jeg sa om bistand. Da jeg sa at bistanden ikke fungerte. Folk ble jo litt sinte for det også. Men de prøvde jo i hvert fall å møte argumentene. Altså jeg la frem et argument. Så kom det noen som prøvde å møte det argumentet. Svarte på det. Prøvde å bekjempe det argumentet.
Så ble jeg invitert til å snakke mer om dette og diskutere. Så det var et sånn sunn prosess. Jeg er fortsatt veldig uenig med påstandene de kom med, men det var i hvert fall en debatt og en fin måte å håndtere det på. Men kunstmiljøet var helt annerledes. Det var i blank fordømmelse. Her skulle man ikke møtes og snakke om noen ting.
Og til og med en gang jeg ble invitert på Dagsnytt 18. Problemet var at de hadde ringt til meg først for å snakke om kanselering. Så ringte de til motparten. Men da hun fikk høre at det var meg som var mot debattanten, da ville hun ikke være med. Som var litt sånn ironisk. Her skulle vi snakke om scenenekt. Og da ble jeg scenenektet i debatten om scenenekt.
Så her er det på en måte personer som jeg har vært i en sånn klinsj med, som jeg fortsatt aldri har møtt eller hatt noe å samtale med. Så det var en helt annen måte å løse det på.
Og det fungerte jo heller ikke for kunstverdene, for de prøvde jo bare å legge i lokk på den debatten, ved bare scenenekt og kanserleggingsforsøk. Det blåser jo bare tilbake, man framstår som barnslig, man klarer ikke å stenge den debatten, så det var nesten da jeg kunne vinne den debatten på walkover da, omtrent.
Mens bistandsbransjen gjorde det i hvert fall en bedre jobb å være ærlig og redelig i hvert fall. Det er sånn det skal være, ja. Jeg tenker det er så viktig at vi bare snakker sammen om ting, og at vi argumenterer i stedet for å bare avfeie, avvise, og bruke hersketeknikker og kanselere. Det er så lite fruktbart, da. Ja, og
Tilbake til, jeg tror i Norge noen ting vi er litt gode på i forhold til andre land, det er jo å ha en debatt i media. Det er jo sikkert noen personer som er litt utestengt fra media, som kanskje hadde fortjent å slippe til, men sånn alt i alt så føler jeg at vi i Norge klarer å snakke om litt vanskelige temaer noen ganger. I sammenligning med Sverige da, her har jeg en sånn sak for...
Altså innvandring, snakk om innvandring i Norge og Sverige, det har alltid vært sånn at i Norge har man hatt litt friskere diskusjoner om det. Men i Sverige var det sånn, nei, nei, kunne ikke ha en debatt om noen ting. Man måtte bare åpne opp helt fritt, aldri snakke om noen konsekvenser. Og så ble det litt vanskelig etter hvert da.
Altså man lå til å gå så veldig langt. Helt plutselig så snudde det, så snudde det voldsomt. Og da skulle jo alle partiene være knallharde på innvandring. Sånn at man var verdens snilleste i mange år, og så plutselig så ble man verdens strengeste. For de også, det er en sånn der binær greie, klarte ikke å ta diskusjon før det ble alt for vanskelig da. Mens vi i Norge har klart å finne en slags mellomvei der.
Og tilbake på denne batterifabrikken. Jeg føler noe av det samme, fordi i Sverige også, det ble jo masse bråk i media av at vi ga noen hundre millioner til den gjengen som bare betalte ut det i bonuser. Det ble masse bråk av det. Svenskene har brukt hundre ganger så mye. Det var nesten ikke noe snakk om det der. For hvis noen kritiserte det, da var man imot klima og bla bla bla, ikke sant? Selv om det var veldig
Selv om den fabrikken åpenbart ikke har gjort bekrykkelige med noen ting. Sånn at der fikk det bare rulle gå. Milliardene bare rant ut. De klarte ikke å snakke om det. De klarte ikke å ha en kritikk av det konseptet før det gikk helt gærent. Nå står det på randen av konkurs. Og så skjer det samme igjen. Nå er det til og med statsministeren rykker ut og sier at nei, nå er det slutt. Vi skal ikke gi noe mer penger til det her.
Folk snakker om at nå våkna vi fra massepsyko, så vi. Nå er det slutt. Men det var en vittig mye penger som har tapt i mellomtida, for hadde ikke de klart å ta den diskusjonen litt tidligere. Så sånn sett føler jeg vi er litt flinkere i Norge. Det er bra. Vi opplever jo at det er en vilje der, heldigvis. Og så...
Så skulle jeg jo ønske at vi snakket mer om en del temaer, jeg da. Men akkurat når det kommer til sløsing, så er vi i hvert fall flinkere enn våre naboer, og det er jo veldig bra. Ja, selv om alltid bruker vi jo mer penger fortsatt. Men ja, det kan være vi bruker litt mer. Vi har jo en mer generøs velferdsstat, så det kan være fordeler å ulempe med, men da kommer i hvert fall pengene til folk da. Ja, det er bra. Men ja...
skal vi runde av der eller er det noe mer vi burde snakke om jeg vet ikke nå har jeg ikke så mye mer på hjertet men skal vi gi oss der kanskje det er et greit tidspunkt hvis du har noe mer på hjertet så er det velkommen tilbake og snakke mer om det takk for det takk for at jeg ble invitert takk for at jeg kom til å snakke med Silje