SmS #67 Agnor Pettersen om skattepolitikk, gründervilkår og et bedre Norge
Silje Snjevik samtaler med Agnor Pettersen, finanspolitisk talsperson i Generasjonspartiet og gründer av skatteveilederen.no, om skattepolitikk, formueskattens skadevirkninger for gründere, gründervilkår, landbruk, NAV-reform, demokratiapp og et bedre samfunn.
00:46
Podcasten diskuterer utfordringer i Norges skattepolitikk, manglende forståelse av mekanismer og hvordan unge kan sikre seg økonomisk.
10:29
Formueskatten kan ha stor innvirkning på bedriftens økonomi, da den gjelder alle eiendeler og kan tvinge eiere til å selge for å betale.
14:05
Formuesskatt er skadelig for næringslivet, da den tar knekken på bedrifter før de har blitt lønnsomme.
19:23
Generasjonspartiets skattepolitikk vil lette hverdagen for uføre ved å fjerne inntektsskatt for de som tjener under 500 000.
25:42
Diskusjonen om norsk skattepolitikk og behovet for mer lokalprodusert mat fremhever utfordringer for bøndene og landbruket.
Transkript
Nevnt i episoden
Generasjonspartiet
Nytt politisk parti begge deltakere er medlemmer av; partiet deres skatte- og demokratipolitikk throughgås i detalj.
Agnor Pettersen
Gjest, finanspolitisk talsperson i Generasjonspartiet, økonom og gründer.
Skatteveilederen.no
Pettersens eget selskap, startet 2024, tilbyr skattehjelp og rådgivning.
Formueskatten
Gjestens hovedkritikk; omtalt som ødeleggende for bedrifter og gründere.
Stortinget
Kritiseres for manglende faglig økonomikompetanse blant politikerne.
TikTok
Plattform der Pettersen ble kjent som økonom og fikk kunder.
NTNU
Hvor Pettersen studerte økonomi.
Innovasjon Norge
Pettersen jobbet der som rådgiver i 2013.
Sveits
Trekkes frem som land velstandsrike flytter til på grunn av skattepolitikken.
Finland
Fremheves for varm mat i skolen, høy matselforsyning og godt skolesystem.
NAV
Pettersen mener NAV bør reformeres og deles opp.
Oljefondet
Nevnt som verdt over 20 000 milliarder kroner, ca. 3,3 millioner per innbygger.
Kambodsja
Pettersens kone er derfra; fremheves for varmt og fellesskapsorientert samfunn.
Gyda Odekalv
Leder i Nasjonalpartiet; inspirerte Pettersen via LinkedIn-innlegg.
Thomas Hylland Eriksen
Sosialantropolog Pettersen tidligere hadde interessant samtale med.
Demokratiappen
App under utvikling for folkeavstemninger og tilbakemeldinger, utviklet av Okasi i Bergen.
Metanhemmere i kufôr
Kritiseres som tvangstiltak mot bønder som kan tvinge dem til å legge ned.
Arkitekturoprøret
Instagram-beiding som kritiserer dårlig moderne norsk arkitektur; begge støtter den.
Vips
Donasjonskanal for podcasten, nummer 806513.
Sandvika Storsenter
Nevnt i eksempel om merverdiavgift på forbruk.
Costa del Sol
Fremheves som eksempel på god byplanlegging og arkitektur i Spania.
LinkedIn
Plattform der Pettersen fant Gyda Odekalv og diskuterer med rådgivere.
Nasjonalpartiet
Gyda Odekalvs parti, nevnt kort.
Tine
Rapport om melketransportkostnader nevnes som eksempel på høye avgifter.
Deltakere
host
Silje Skjevik
guest
Agnor Pettersen
Poeng
Formuesskatten er ikke 1 % av det du har til overs – det er 1 % av alt du eier og har, hvert år.
Gjentatt hovedpoeng i episoden for å motargumentere at formuesskatten bare er en «dråpe i havet».
Det er som å drive og plukke av en kake som står i ovnen før den er ferdig.
Metafor for hvordan formuesskatten beskatter bedrifter før de har vokst ferdig.
Veldig få av de som diskuterer skatt på Stortinget forstår noe av hva skatt og økonomi er for noe.
Kontroversielt utsagn om politikeres fagkompetanse.
Vi kveler vår egen industri med avgifter.
Oppsummerer diskusjonen om bompenger, drivstoffavgifter og transportkostnader.
Det er lønnsomt å drive stat i Norge. Å drive staten er fryktelig lønnsomt.
Ironisk kommentar om statens størrelse og inntekter.
Det viktigste er å føle seg nyttig i samfunnet – det er et grunnleggende behov i hele mennesket.
Om meningsfullhet som går foran inntekt.
Sunt folkevett overgår politikere mange ganger.
Om hvorfor folkeavstemninger om f.eks. metanhemmere ville gitt et annet resultat.
Vi har ikke oljefondet, så vi har ikke råd til å være dumme. Vi må være smarte.
Sitat fra en finsk venn om Norges oljehvilepute.
Påstander
Agnor Pettersen er finanspolitisk talsperson for Generasjonspartiet og driver skatteveilederen.no.
Presentasjon av gjesten i episodens innledning.
Gjesten er økonom utdannet fra NTNU og startet skatteveilederen i 2024.
Bakgrunnsinformasjon om gjesten.
Gjesten begynte TikTok-kanalen sin i 2023.
Tidslinje for gjestens sosiale medie-virksomhet.
Gjesten forutså at styringsrenten ville legge seg på 4,5–5 %, og den la seg på 4,5 %.
Om gjestens renteprognoser under dyrtiden.
Formuesskatten er 1 % av formuen (vesentlig formue), ikke av inntekt eller overskudd.
Beskrivelse av formuesskattens virkemåte.
En person med garasjeanlegg for 40 millioner og lastebiler for 40 millioner (80 millioner totalt) ville betale ca. 800 000 kroner i formuesskatt per år.
Regneeksempel fra gjesten.
For å betale 750 000–800 000 kroner i formuesskatt må man ta ut ca. 1,3–1,4 millioner ekstra i lønn, pluss arbeidsgiveravgift.
Regneeksempel på lønnsuttak for å dekke formuesskatt.
Norge har en selvbergingsgrad på 42 % for mat, mens Finland har 80 %.
Tall om matproduksjon i Norge og Finland.
Bønder som ikke tilsetter metanhemmere i fôret kan miste statsstøtte til landbruk.
Om norsk landbrukspolitikk.
En rapport fra 2013 viste transportkostnad på 3 kroner per liter melk i Sverige mot 13 kroner per liter i Norge.
Lest av gjesten da han jobbet i Innovasjon Norge.
Gjesten jobbet i Innovasjon Norge i 2013 som førstelinjerådgiver.
Bakgrunnsinformasjon.
Det norske oljefondet er verdt over 20 000 milliarder kroner, tilsvarende ca. 3,3 millioner per person i Norge.
Tall om Statens pensjonsfond utland.
Norge har snart en million ansatte i staten.
Om statens størrelse.
Generasjonspartiet foreslår ingen skatt på inntekt under 500 000 kroner, med en kostnad på 333 milliarder kroner.
Partiets skatteforslag med kostnadstall.
Ca. 70 % av det man bruker i butikken går tilbake til staten i skatter og avgifter.
Gjestens påstand om effektiv avgiftsbyrde på forbruk.
Merverdiavgiften utgjør cirka en tredjedel av statens totale inntekt.
Påstand om momsens betydning for statsinntektene.
1,4 millioner lønnsmottakere i Norge tjener under 500 000 kroner.
Tall brukt i argumentasjonen for skattefritak.
Medianlønnen i Norge var ca. 540 000 kroner i 2023.
Tall om lønnsfordeling.
I dag er det 12 % merverdiavgift på mat i Norge.
Om moms på matvarer.
Merverdiavgiften på det meste man kjøper er 25 %.
Om ordinær merverdiavgiftssats.
Selskapsskatten i Norge er 22 %.
Om overskuddsskatt for bedrifter.
En IT-konsulent koster fra 1200 kroner oppover i timen, og en konsulent kan koste 250 000–300 000 kroner per måned.
Om kostnader ved IT-konsulenter.
Generasjonspartiet lå på 1,2 % og 1,1 % i de to siste meningsmålingene ved opptakstidspunktet.
Om partiets oppslutning.
Etter ny valglov fra 2024 kan partier ha inntil seks kandidater på fylkesoverskridende liste.
Om endringer i valgloven.
Agnor Pettersen står på femteplass på Generasjonspartiets liste for alle fylker.
Om gjestens kandidatplassering.
Silje Skjevik, programlederen, er utdannet psykologspesialist.
Presentasjon av programlederen.
Det er mulig å støtte podcasten via Vips til nummer 806513.
Kontaktinformasjon delt i episoden.
En ny norsk dokumentar av Sindre Viggen-Hørby om statlig sløseri har kommet ut nylig.
Om dokumentar omtalt i episoden.
Sverige har et statsbudsjett omtrent likt Norges, men dobbelt så mange innbyggere.
Sammenligning av statsbudsjetter.
Gyda Odekalv er leder i Nasjonalpartiet.
Om person omtalt i episoden.
Studerende som jobber ved siden av studiene skal ikke få avkortet lån og stipend etter Generasjonspartiets forslag.
Partiets studiepolitikk.
Finland serverer varm mat i skolen, noe som blant annet utjevner sosiale forskjeller.
Om finsk skoleordning.
Generasjonspartiet har planlagt kompetansesirkler/tankesmier for blant annet samfunn, lokalsamfunn, medisin og økonomi.
Om partiets interne organisering.
Generasjonspartiet testet en demokratiapp på årsmøtet, utviklet av et IT-selskap i Bergen (Okasi), som skal revideres eksternt før lansering.
Status for appen omtalt i episoden.
Laster
Når politikerne skal innrette skattesystemet, så savner jeg egentlig litt mer fag i diskusjonen. Det er jo noen som har faglig base på stortinget, men langt på nær alle, veldig få av de som diskuterer skatt, forstår noe av hva skatt og økonomi er for noe. De tenker at det er bare å sette opp skatten fordi vi ser noen store tall og det er bedre i spakene. Men det er veldig sånn koboy virksomhet, skyter fra hofta uten å analyse bak det. Det savner jeg litt mer av.
Det får de med i generasjonspartiet. Ja, når du kommer inn på Stortinget, så får vi en ordentlig, kanskje en bra finansminister, som skjønner hva han snakker om, som har faglig bakgrunn. Fordi det er jo mangelvare på Stortinget. Det er mange som mener mye om så mangt. Du har en bonde som skal forklare...
hvordan vi skal legge opp skattepolitikken i Norge? Det går jo ikke, det er jo helt klart. Og uansett hvor mange rådgiver det har, så er det til slutt de som skal prøve å komme med forklaringene og trekke i spakene. Og vi ser jo at det ikke har fungert særlig bra. Det har jo vært veldig suboptimal skattepolitikk i siste året,
Åtte årene kan du se, det har vært mangel på forståelse. Man tenker at de rike må bare betale mer og bidra mer, men det er skuddeblinde, for de vet ikke mekanismene bak det. De kaller, hvem er rik da? Hvor går grensen for å være rik da? Det er sånne ting de ikke definerer egentlig. Du lytter til Snakk med Silje. Jeg heter Silje Skjevik og er utdannet psykologspesialist.
Podcasten min Snakk med Silje omhandler mange forskjellige temaer hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podcasten min er å utvide ytringsrommet slik at vi skal forstå hverandre bedre, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen faktisk sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling.
Jeg setter stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten min ved å følge kanalene mine, dele innholdet mitt eller donere valgfritt beløp ved å søke opp Snakk med Silje i Vips eller bruke Vips nummer 806513. Tusen takk for all støtte. Velkommen. Takk. Agnor Pettersen, som er finanspolitisk talsperson for Generasjonspartiet. Takk.
Du driver jo også skatteveilederen.no, og jeg har invitert deg inn her i dag fordi du kan mye om skatt og finans i Norge. Men før vi begynner å snakke om det, så vil jeg gjerne vite litt mer om deg. Hvem er du, og hva var det som gjorde at du etter hvert startet skatteveilederen?
Jeg er en økonom fra Nord-Norge, flyttet ned for nesten 20 år siden til Østlandet, og da tenkte jeg at nå skal jeg begynne å studere økonomi, og jeg gikk på NTNU da, og gikk ferdig økonomi, og så begynte jeg å jobbe ute i den store verden, og interesserte meg mer for økonomi og forretningsliv enda mer etter jeg var ferdig med utdanningen da, og
Og fikk etter hvert en interesse for skatt og nasjonal økonomistyring. Det som kalles makroøkonomi og samfunnsøkonomi. En liten blanding mellom de to grenene der. Så gikk jo tiden videre etter det. Og til slutt startet jeg skattevedlederen. Startet faktisk i 2024. Med at jeg fikk mange spørsmål fra folk.
Fra TikTok, faktisk. Ja, det var jo der jeg først ble kjent med deg. Ja, det tok jo en del år etter jeg var ferdig med utdanningen. Det var 12-14 år senere, så begynte jeg å hjelpe folk med økonomien. Gjennom TikTok, da ansatt som konsulent og var ute i IT-prosjekter. Styrte prosjekter med skjæringspunkt og forretning IT-projekt.
økonomi i det på en måte, men mer tall og analyser, og så litt sånn IT-teknis med å lagre disse databasene og sånt, så det er litt sånn tverrfaglig kan du si da. Og så tenkte jeg, jeg må ha noe å gjøre på fritiden, for jeg må bare jeg må bare ha noe mer da, og så begynte jeg med TikTok da, og folk likte det veldig godt, fikk masse følgere ganske snart, og
Og da fikk jeg mye spørsmål om, kan du være så snill og hjelpe meg og bedriften min med det og det og det? Ja, du skal få betaling. Jeg hadde ikke noen firma da. Men da så jeg jo at, wow, det var en stor etterspørsel etter det. Ja, men hvis jeg skal snakke litt om, hva er årsaken til at du har fått en dyr tid nå, med inflasjon og høye priser og høye renter? Er det det som er årsaken, tror du, til at
folk er så opptatt av skatt og de tingene her? Ja, jeg tror absolutt det kan være en viktig årsak, i alle fall om ikke den eneste årsaken, så er det en viktig årsak. Jeg begynte TikTok-kanalen i 2023, og da var vi midt i den her, på vei opp mot den dyrtida. Korona er jo utslagsgivende også, med at vi fikk en dyr tid. Du fikk en slags...
Ja, motstand i økonomien der. Du fikk mange bedrifter som måtte legge ned på grunn av lavere omsetning, og du fikk en del omstruktureringer i markedet. Staten måtte gå inn og hjelpe folk med koronastøtte, og restaurant- og serveringsbransjen hadde jo store problemer. Det var begynnelsen, og så hadde du energiprisen som steg. Det er jo like årsaker til det. Vi kan komme inn på det litt etter hvert, for det er jo også noe å forklare. Men...
Men i 2023 begynte jeg å prate litt på TikTok og forklare hvorfor ting hadde blitt som det hadde blitt. Og det var nok en av de første økonomene i Norge til å gjøre, å forklare hvorfor dette skjedde og hva som kommer til å skje videre. Jeg sa jo at renta kom til å legge seg på 4,5 til 5%. Den la seg på 4,5, styringsrenta snakker om ny da. Og folk bare sa «Wow, tror du virkelig den går så høyt?» For da var jo renta lavere. Ja.
og jeg anbefalte jo folk å binde strømprisen og binde renta og alt det her, fordi at vi kom til å få en dyrtid, og vi kom til å få en enda tydeligere dyrtid da, og jeg fikk jo rett i det her, og det var jo mange som kastet seg på da, og syntes ok, wow, det var noe i det der. Det var faktisk noen som kunne komme med en liten sånn forklaring på hvorfor det var det folk ville ha, de ville ha en forklaring på hvorfor ser vi de mekanismer som vi ser nå, ikke bare at vi skal vi skal følge nøye med, bare
Ja, sånn som politikerne sa. Ja, ikke sant. Så folk fikk jo ganske tillit til deg da, når det du sier viser seg å stemme. Men hva anbefaler du unge mennesker å gjøre i dag for å sikre seg økonomisk?
Unge mennesker i dag, å sikre seg økonomisk, det tror jeg handler om å ta vare på integriteten sin, ta vare på tilliten sin, å være en tydelig stemme, å være av hel ved. Det tror jeg er verdt mer enn noen gang. Fordi vi har mye desinformasjon, vi har AI som skal prøve å lage summary av ulike ting, og det er ikke godt nok enda bare lite på det. Man må ha folk som virkelig...
har en edge da, og fokuserer på et område, blir god på noe. Det trenger ikke å være noe som den klassiske, ekstremt godt betalt, som å være advokat eller lege eller noe sånt. Det kan være at man bare...
kunne på å satse på sin drøm. Det tror jeg er superviktig. Jeg tror det er viktigere nå enn det var tidligere. Tidligere så fikk man beskjed om å ta en lang utdanning, og så går du ut i en trygg jobb. Verden er ikke slik den var på 90-tallet. Nå ser verden helt annerledes ut, og det blir stadig vanligere å ha en sidejobb i tillegg til sin relativt moderat betalte hovedjobb.
Ja, så du tenker at, men hvordan skal man sikre seg økonomisk da? Er det å sikre seg økonomisk og gå for drømmen sin? Det høres jo litt så bakvendt ut av hva man har hørt ellers. Ja, det kan godt være at det er løsningen. Men du kan ta vare på den jobben du har inntil videre, altså være i den jobben du har. Men i stedet for at du sitter og kanskje spiller TV-spill på ettermiddagen eller...
Altså, jeg anbefaler jo fysisk aktivitet og spiller fotball og alt sånt, det er toppnått, gjør det. Men i stedet for å kanskje ligge på sofaen og se seriemaraton tre ganger i uka, så kan det være at det er lurt å tillegge seg informasjon. For det er kanskje det som blir verdt ganske mye i fremtiden. Men hvordan er det med tanke på gründere i dag? Altså...
Er det noen gode utsikter for gründervirksomhet i Norge? Ja og nei. Hvis vi får enda mer innstramming på disse vilkårene og ramvilkårene for gründere, sånn at man setter opp skatten for de som driver bedrift, og da tenker jeg spesielt på formudskatten. Hvis man setter den opp for eksempel, eller bevarer den, så er det negativt for gründere.
Hvis man innser det at gründere, hvis man skal satse på nye bedrifter og nye næringer som kanskje ikke finnes enda, så må man ha litt slekt og rett og slett behandle de penta. Det tror jeg veldig mange forstår. Når du var på scenen sammen med generasjonspartiet, så sa du noe om at flere og flere kommer til deg og er bekymret av gründere.
Vil du si litt om det? Ja, det er faktisk så ille som at
Folk kommer og så spør de, ja, men hvis denne bedriften faktisk begynner å gå bra, som jeg håper på da, hvilket land anbefaler du å flytte til? Det er jo fryktelig at folk spør om det. Jeg trodde det var en spøk først når jeg hørte noen andre økonomer og rådgivere på LinkedIn prate om det. Tenkte jeg, det er jo litt rart. Det hørte jeg i vinter allerede. Men nå har jeg på våren fått de samme spørsmålene før. Flere ganger da, selv da. Hvor gjør jeg av meg hvis dette begynner å rulle og gå? Hvilket land flytter jeg til?
Ja, hvis det går bra, så er det ikke gode vekstvilkår i Norge. Nei, da må du ut av Norge.
Og grunnen til det, jeg kan forklare det veldig enkelt, altså grunnen til det mange tenker jo, formudskatten, ja, men det er bare 1%, det er jo bare en dråpe i havet. Men det er ikke 1% av det du tjener, det er ikke 1% av overskuddet ditt, det er ikke 1% av det du kan ta ut og hyggere med på byen, det er ikke 1% av fritidsbudsjettet eller feriebudsjettet, det er 1% av alt du øyer og har skal skaves bort hvert år.
Og det, uansett om det er aksjer, eller om det er fond, eller om det er aksjer i ditt eget selskap, eller om det er lastebin du bruker for å frakte grus og sand frem og tilbake, eller om det er garasjeanlegget ditt som du må ha for å ta vare på maskinene dine. De kommer til å ruste i stykket hvis du står ute i all slags vær. Sånn at det er 1% av alt det.
Ja, så man må kanskje selge ut ting i bedriften for å ha råd til å betale formueskatten da, hvis man har en bygningsmasse.
så er det jo ikke mulig å selge den for å betale formueskatt, hvis det er ditt eget. Det er et godt eksempel. Helt riktig. Nå kan vi dra et eksempel. Du står og eier en garasjeanlegg til 40 millioner, og så eier du lastebiler for 40 millioner. Da tar vi et veldig enkelt eksempel. Gudan vet sikkert litt mer lastebiler enn garasje, men 40-40, da er det 80 millioner der, og du eier alt sammen. Så da er du formueskatt på 800 000 hvert år.
Men det er ikke sikkert at du har råd til å ta ut så mye lønn, at du kan betale 800 000 ekstra hvert år. I tillegg skal du betale personsskatten og vanlig firmaskatt og alt det her, og om skal du betale alt det her. Det skal du arbeidsgiveravgift skal du betale. Men du skal betale skatt på lønnen du tar ut. Så la oss si at du har en million i lønn. Det går skikkelig bra, du kan ta ut en million i lønn. Betaler du først 350 000 skatt på det, så har du 650 000 netto. Men husk på at du skal betale 800 000 skatt.
hvert år bare i form av skatt. Bare ved å ha dem og garasjen og disse lastebillene. Bare for å ta et enkelt eksempel. Så nå selger noen lastebiller for å kunne betale... Nå faktisk selger en lastebil da.
Og hvis du har fire lastebiler, så må du kanskje vurdere å selge en av lastebilene for å betale. Dette er et eksempel, kanskje ofte er det flere eier og sånt, men det er et realistisk eksempel. Du får litt i gang i bundfradrag, 20% på enkelt type aksjer og så videre. Det er litt i gang i fradrag, men det er ikke mye. Men la oss si 800 000, 750 000 da, nærmere.
skal du betale. Og for å ta ut lønn, for å betale 750 000 ekstra, så må du ta ut 1,3 millioner ekstra i lønn, 1,4 millioner ekstra i lønn. Du skal jo betale skatt av den lønnen i tillegg, for så sitter du igjen med 750 000 som du skal betale formelskatten fra. I tillegg, så må du betale arbeidsgiveravgift for å ta ut den ekstra lønnen. Og da har du ikke bare en lønnskostnad på 1,3 eller 1,4 millioner, da må du legge på 14 prosent i tillegg.
Ja, så det er ikke lønnsomt å drive bedrift i Norge da, når du har den formueskatten ofte? Det kan jo fortsatt være lønnsomt, men det er mye mindre lønnsomt enn om du ikke hadde hatt den. For den formueskatten, det er mange som tenker at det er folk som har disse pengene som det som kalles likvide midler, og da må vi ta et grunnkurs i økonomi her da. Likvide midler, det er penger som du har på konto, som du har på brukskontoen din, som du bare kan bruke uten problem etter regningene dine er betalt da.
det er likvidemidler. Sånn at formiddelsskatten på 800 000 for denne lastebilleieren, det er penger som de svært sjelden har på konto. Selv en bedrift som har balancesum, det kalles balancesum, når vi begynner å snakke om hva de eier og har da,
Det er ikke ofte at de har såpass mye penger som 800 000 i kontanter, og i hvert fall ikke til å bare skave ut, men ekstra avgift til staten. Det er penger som hvis de hadde så mye penger, så er det penger som de må bruke for å betale leverandører, for drivstoff, for vedlikehold, for oljer, for utstyr. Og nå drar vi et eksempel med en lastebileier da. Dekk.
utstyr for å reparere de lastebilerne, belysning, ventilasjon kanskje til og med. Det er masse energistrøm. Du har høye strømpriser. Så du har enorme kostnader for å drive. De går så vidt i null, disse lastebileierne. De tar kanskje 1200 kroner for en maskin og en mann i den maskinen å stå og kjøre lastebil og styre på. Det dekker knappt nok avgifter. Det er så mye avgifter. Ja, ikke sant? Så...
Og det er jo ikke bra for Norge det da. Det er vel bra for Norge at vi har bedrifter som går veldig bra, og at de faktisk er i Norge. Ja, man skulle tro det. Men det som er at man er veldig hungrig på å skatte, og man ønsker å skatte høyt, for meg så virker det av og til sånn at man først finner opp skatten, og så finner man ut hva man skal bruke de pengene på. Det er liksom blitt så ille da.
Men disse skattene er svært ødeleggende for næringslivet. Og det kan ikke sies ofte nok at den formue skatten, det er ikke 1% av dine midler til over som du kan bruke på sjampanjeriene rundt i Oslo eller reise til Spania.
Det er 1% av alt det du eier og har, og det bruker du for å skape verdier. Sånn at du kanskje bare har under den prosenten i ledige midler. Så da må du selge deg ned i din egen bedrift. Og det fungerer jo ikke. Nei, jeg skjønner jo godt at folk reiser til Schweiz, liksom. Ja, og det er ikke for gøy de gjør det. En del av de Schweiz-flytterne har jo ut...
Talt til avisen at de skulle gjerne vært i Norge fordi de synes Norge er fint og flott. Men med den skattepolitikken så er det ikke livlag å være i Norge. Det er det som er problemet. Det er ikke bare for gøy at man forlater venner og familie i Norge og flytter til et land. Noen har jo sagt at de kjeder seg. Det er ikke så greit som å være hjemme. Så det er en stor endring i livene til de som er. Men disse mellomstore grunnerne de flytter jo i stor skala da.
Ja, så det er ikke bare fordi de er gjerrige, liksom. Fordi det er jo det inntrykket man får blant en del politikere i dag, at disse gjerrige gründerne som har så store formuer, at de ikke har lyst til å dele det med resten av befolkningen, ikke sant?
Nei, det har ingenting med gjerighet å gjøre. Og jeg er jo ikke i formueskattposisjonen i alle fall. Jeg er nesten vanlig lønnsmottaker da, men i det sånn grunder spiret som har startet et lite konsultingsselskap da, så er jeg ikke i noen formueskattposisjon enda selv. Men jeg forstår jo veldig godt, fordi jeg ser jo, jeg kan regnskap, jeg skjønner å lese et regnskap, og jeg vet at formueskatten tar knekken på veldig mange bedrifter da. Veldig ofte så er det slik at bedrifter går akkurat i null. Og hvis du da kommer i posisjon til å begynne å betale formueskatt,
da går det i minus da. Du greier ikke det. Formelskatten, la oss gjenta det. Formelskatten er en skatt basert på det du eier og har. Det er ikke basert på det du tjener, eller det du har til overs. Men det er på hele eiendelsiden. Så det vil si på utstyr, materiell, verktøy, inventar,
balansesummen din, det skal du da kutte 1%, så jeg har sagt tidligere at du har den lignelse, det er som å drive og plukke av en kake som står i ovnen før den er ferdig. Så du må jo finne en annen skatteinretning enn formelskatt, en
særsyk, unstig måte, og alle de jeg har snakket med som er i form i skattposisjon, de har sagt, ja, men kjære, det er bare å legge på 1% i andre, enn du kan godt betale mer overskuddsskatt når du har et overskudd. Det er ikke det de er imot. De er imot å få ødelagt bedriftene sine før de har fått fotveste, før de har fått reksjon, rett og slett. Før de har vokst ordentlig solid, så driver de å kutte 1% av hele en del siden. Og
Jeg gjennom å gjenta, det er ikke 1% av det du har til overs på brukskontoen på bedriften. Det er 1% av alt det du eier og har. Det er mye mer enn det som står på kontoen. Men hva ville du endre på dersom du kunne styre finanspolitikken i Norge?
Ja, det er jo ganske mye jeg ville endre på da. Men en ting er jo den skatteinretningen der som vi har pratet om, den kan vi godt ta bort med en gang. Eksisk skatt og formudskatt har ikke noe med å gjøre et moderne kapitalistisk samfunn som Norge er da. Vi ønsker jo å tro at vi er et kompetent
kapitalistisk og fri markedsøkonomi og et moderne samfunn, kan du ikke drive og slakte ned bedrifter før de vokste opp og vokste ferdig? Det er det første, og det andre jeg vil endre på, det er å klare å lage insentivordninger litt annerledes, så det lønner seg mer å stå i arbeid. Det må lønne seg mer å stå i arbeid enn å stå utenfor arbeidslivet.
Det er kjempeviktig. Og man må gi oppfølging til de som ønsker å... Man må kartlegge hvem er det som virkelig ønsker å komme ut i arbeid, og så må man tilpasse. Kanskje det er noen som trenger en 70%-stilling, i stedet for en 100%-stilling. Men menneskekroppen er bare sånn at den er forskjellig. Det er ikke alle som klarer en 100%-stilling. Det er faktisk individuelle forskjeller. Ja, men hvordan tror du at...
For eksempel generasjonspartiets skattepolitikk, for nå forteller du egentlig litt om det, fordi du er jo med i generasjonspartiet. Hvordan vil det for eksempel påvirke økonomien til de som er uføre da?
Ja, med generasjonspartiet skattepolitikk så vil jo de som er i en situasjon som er uføre få en mye lettere liv. Fordi at det skattefradaget vi har i bunden da, med ingen skatt på inntekt under 500 000, det vil også gjelde de. Det vil ikke bare gjelde inntektsmottakere, lønnsmottakere, men det vil også gjelde de som får andre typer stønner som betaler skatt av det. Da vil ikke de ha noe skatt, og gitt at du har 250 000 i året, så får du da i stedet for 40 000 skatt, så får du null skatt. Da sparer du altså 4 000 kroner om ålen nesten, 3 700 kroner om ålen.
Så generasjonspartiet vil både fjerne formueskatten, men også sørge for at de som har minst, altså de som tjener mindre enn 500 000 i året, slipper å betale skatt i det hele tatt? Ja, de slipper å betale inntektsskatt og selvfølgelig formueskatt.
Men det som er fint å vite er at 70% av det du bruker i butikken går tilbake til staten i skatteavgiftet, så staten blir ikke fattig av den grunnen. Hvis du bruker 10 000 kroner på Sandvika Storsenter, så har staten ca 7 000 kroner av det, 6500 i hvert fall.
Ja, fordi vi har så mye merverdiavgift. Ja, tenk på det. Du har 25% på det aller meste du kjøper. Merverdiavgift. Kjøper du litt tobakk og alkohol og sånne ting, så har du enda mer avgift på de. Du har veldig, veldig mye avgift. Og du har en ballasjavgift. Du har avgift på det meste, egentlig. Og så i tillegg, når de står på butikken og tjener 180 kroner i timen, så må arbeidsgiveren i tillegg betale arbeidsgiveravgift på det, på rundt 23-24 kroner i timen. I tillegg. Det ser ikke arbeidstakene av.
Nei, så staten tjener jo egentlig mer på at folk flest har bedre råd og bruker mer penger. Ja, isolert sett så tjener de mer på det, selv om du har en kostnad på skattesiden. Kostnaden er 333 milliarder, enkelt tallet husker da, for å kutte skatten på inntekter opp til 500 000. Men de kommer tilbake. I makroøkonomien heter det privat, og så heter det offentlig. Og det private er liksom alt unntatt staten da.
Og de får da 333 milliarder mer på sin hånd. Mye av det kommer til å bli brukt til forbruk, noe til investering. Men la oss si 80% blir brukt til forbruk da, og så vil du da få igjen 70% av det får du også til.
til avgifter da. Som arbeidsgiveravgift, det kommer nye bedrifter, de betaler overskuddsskatt, altså selskapsskatt heter det, det er 22 prosent. Og så har du jo moms, ikke sant? Den er veldig stor. Momsen er faktisk en tredel av hele inntekten til staten. Det er så viktig. En tredel. Sånn at det er jo enorme penger det her snakker om også. Du får jo ca. 250 milliarder, 240 milliarder kanskje tilbake til staten, bare i at du får avgiften inn på en annen måte da. Ja,
Ja, for man kan jo begynne å tenke at hvis man både skal gi skattefritak opp til 500 000, og man skal fjerne formudskatten, at hvor skal vi hente penger fra da? For vi trenger den inntekten. Men det du sier nå er at du får faktisk tilbake ganske mye ved at folk har mer å rytte med. Du får økt avgift den veien at folk har mer å rytte med. Så hvis du sier at 80 prosent er forbrukt, det er bare en sånn...
finger i været, men litt basert på erfaring. Så 80 prosent, og så har du 70 prosent av de, det forbruket igjen. Så da har du 0,8 ganger 0,7, og da blir det 56 prosent, cirka. Det får du da i, det får du da rett og slett tilbake. Men hvordan er det da hvis du tjener 600 000 da? Skal du skatte da av alle de 600 000 da?
Nei, du har alltid skattefridag på inntekt opp til 500 000. Uansett om du tjener 3 millioner, så har du første 500 000 er fri for skatt. Så du begynner å skatte av det hvis du tjener litt mer? Nei, for det vil jo ha vært kaos. Tjener du 501 000 kroner,
så hadde du fått full skatt, og da hadde du tapt enorme summer på tjent akkurat over det. Det hadde ikke gått. Så selvfølgelig blir det innrettet slik at tjener du 510 000 kroner i året, så skatter du på de 10 000 kronene med 25 prosent cirka, og det er da 2,5 000 kroner. Men tjener du en million, så skatter du kanskje gjennomsnitt 33 prosent av de 500 000 der. Og da begynner du å snakke om en...
som ligner litt mer på dagens system. Tjener du 1,5 millioner, så vil du betale akkurat samme som i dag, kanskje litt mer til og med. Sånn at du tar egentlig den omfordelingen også, for veldig mange tjener relativt begrenset. Det er ikke sånn at alle tjener kjempe mye i Norge, det skal man ikke glemme. Du har masse lønnsmottakere, 1,4 millioner lønnsmottakere tjener under 500 000 kroner.
Det er ganske mange, hvis jeg ikke er med i forbehold om jeg husker riktig. Ja, ja, studenter og pensjonister og uføre og andre som har... Ja, de også, de er ikke med lenger. Jeg tror det er ordinære lønnsmottakere, altså det er masse ut av de som tjener under. Medianlønna, det er jo 50% tjener mindre enn det, og 50% tjener mer enn det, og den var jo 600 000 i fjor, tror jeg, eller noe sånt. Ja, ikke sant? 540 000 var den i 2023, tror jeg. Og da vil jeg si at halvparten av gjengen tjener under medianlønna, den midterslønna.
Så gjennomsnittlønnen, det er noe annet. Den er høyere, fordi de som tjener veldig mye drar den opp. Ikke sant? Så når politikere skal innrette skattesystemet, så savner jeg egentlig litt mer fag i diskusjonen. Det er jo noen som har fag...
base på Stortinget, men langt på nær alle, veldig få av de som diskuterer skatt forstår noe av hva skatt og økonomi er for noe. De tenker at det er bare å sette opp skatten fordi vi ser noen store tall og det bedrar i spakene. Men det er veldig sånn koboy virksomhet skyter fra hofta uten å analyse bak det. Det salner litt mer da. Det får de med i generasjonspartiet. Ja.
Ja, når du kommer inn på Stortinget så får vi en ordentlig, kanskje en bra finansminister som skjønner hva han snakker om, som har faglig bakgrunn. Fordi det er jo mangelvare på Stortinget. Det er mange som mener mye om så mangt. Du har en bonde som skal forklare hvordan vi skal legge opp skattepolitikken
i Norge? Det går jo ikke, det er jo helt klart. Og uansett hvor mange rådgiver det har, så er det til slutt de som skal prøve å komme med forklaringene og trekke i spakene. Og vi ser jo at det ikke har fungert særlig bra. Det har jo vært veldig suboptimal skattepolitikk i siste året.
åtte årene kan du se, det har vært mangel på forståelse, man tenker at de rike de må bare betale mer og bidra mer, men det er skuddeblinde, for de vet ikke mekanismene bak det. De kaller jo altså, hvem er rik da? Hvor går grensen for å være rik da? Det er sånne ting de ikke definerer en gang da. Så de sier bare at rikingen kan ryke og reise, det var Esse som sa det da. Kjøpte faktisk en bok her en dag som hadde den titelen, så den skal jeg lese, jeg gleder meg til. Hvorfor alle flytter til Sveitsa, enda flere forklaringer på det. Så den gleder jeg meg veldig til å
å lese. Jeg husker ikke forfatteren, men dere får sjekke den opp da. Jeg får sette den i GP-biblioteket vårt. Ja, Generasjonspartiet burde lese den. Ja, vi får ha et bibliotek. Vi får vel kontorer i Oslo ganske snart, så da satser vi på å få bibliotek der.
Ja, fordi som dere kanskje vet, så er jo vi begge med i generasjonspartiet, og jeg ble jo kjent med deg før jeg også, før begge egentlig, begynte å engasjere oss i generasjonspartiet. Ja, det var et år siden da. Men hva var grunnen til at du valgte generasjonspartiet da?
Jeg tror jeg så en LinkedIn-post fra Gyda Odekalv som leder i Nasjonalpartiet. Hun er en veldig dyktig og smart dame. Og det er artig å høre på når hun prater. Hun er grei å diskutere med. Hun har mange meninger basert på realiteter. Så man skal høre litt på det hun sier. Hun har...
Hun drev å prate om mat og landbruk, og det engasjerer meg også, for jeg er interessert i mat og landbruk også. Så det er ikke bare finanspolitikk jeg tenker på, men jeg tenker også på mat, økologisk mat og et sunt landbruk, for det trenger vi mer av i Norge. Ja, det er det. For du har jo kapital på ulike måter, og det å importere veldig mye ting og
Sånn er jo kanskje ikke så bærekraftig i lengden. Vi burde ha mer lokalprodusert mat og kvalitetsmat, ikke minst. Og du er jo en farnsmekker. Du kommer jo her med vanvittig god kaffe. Ja, det er artig med kaffe og mat, og jeg er interessert i mat å drikke. Jeg trenger ikke så mange andre hobbyer, fordi det tar opp...
Det kan ta opp hele dagen. Jeg kan se for det at det er even helst at man kjører Østland rundt til gode leverandører for å få tak i mat. Og egentlig så har det jo tatt meg selv å holde på litt av samme måten. Kjønne til Fredriks da på smakslykke for å smake på noen nye skinker og sjekke ut om det er noen nye gode leverandører som er kommet. Men det er liksom en hobby også. Så mat er ikke bare et nødvendig onde der jeg går på Rema 1000 og fyller plastposen med frossen mat. Det er litt mer sånn at det er en lidenskap og sånn. Og da gjør det ikke noe at matbudsjettet er litt høyere enn kanskje Sifo sitt matbudsjett.
Fordi mat er viktig for meg. Det er store deler av livet. God mat, kvalitetsmat. Ja, og vi burde ha mer kvalitetsmat i Norge. Vi har mye, men vi bør støtte det enda mer da.
Vi bør da. Vi har selvbergningsrate på 42 prosent i Norge. Vi har 42 prosent av maten selv som vi importerer resten av. Og Finland har 80 prosent, så la oss prøve å ha litt høyere ambisjoner for egenmata i Norge. Ja, for det burde bli mer lønnsomt også å drive landbruk i Norge. Men nå tvinger de jo bøndene til å...
tilsette metanhemmere i fore til skyrene, og hvis de ikke går med på å bruke dette midlet, så mister de jo støtte fra staten for å drive landbruk, og det er det jo mange som er nødt til å legge ned hvis de ikke har lyst til å gi det stoffet til skyrene sine.
Og det er jo flere og flere som legger ned fordi det ikke er lønnsomt. Men jeg forstår ikke hvordan den politikken fungerer. Fordi hvorfor skal det være billigere for meg å
og i butikken kjøpe kjøtt fra Namibia enn fra en norsk gård? Ja, det kan man spørre seg om. Det med metanhemmer virker jo veldig søkt for min del. Jeg tror det blir om ti år så kommer man bare til å le av det. Da er det historie. Det blir som lobotomi. Vi har også holdt på med det i Norge. Akkurat samme opplegget.
Ja, for det er ikke godt å vite hvor skadelig det kan være på sikt. Nei, det er jo ikke godt. Og tenk på hva de satt og gjorde med syke mennesker før i tida i Norge. Folk som var syke og syk, de tvangsbehandlet dem med forferdelige virkemidler. Grusomheter.
helt grusomt man pinter de å holde på og det er ikke langt bort i gata for her vi sitter i Sandvika, så det er helt forferdelig hva man har holdt på med og da tenker jeg bare, kan vi være så sikre på at metanhemmer er eureka, er det det beste vi kan komme opp med da, jeg synes det virker veldig rart da, men jeg kan ikke nok om akkurat metanhemmer for å si om det er bra eller dårlig, men jeg er litt skeptisk til at det er en lur vei jeg må, jeg føler meg ikke betrygget på noen vis
Nei, det kunne i hvert fall vært frivillig da, om man tenker at det at kua fiser og promper er årsaken til at
klima er som det er, så kan man jo velge det selv. Jeg tror jo kanskje vi burde ha mer fokus på lokalprodusert mat, og ikke fly inn kjøtt fra Afrika, og at vi er mer selvberget og selvforsynt, for det vil jo åpenbart være bra både for helsa vår, og for at vi vet at dyrene har hatt det bra for
lokalt, så vi vet at vi har bedre dyrevelferd her i Norge enn mange andre land. Da har vi ikke helt oversikten i hvert fall. Det kan jo være at de har det bra i Namibia også, men det er jo noe med det at hvorfor legger vi fokuset der? Det er det jeg lurer på. Bonden i Namibia er garantert ikke berørt av skattepolitikken som Norge har, og den avgiftsstrykket vi har. De har garantert mer enn 70% av skattepolitikken
av ting som du beholder selv. Vi beholder jo hver 30% med denne selv, 70% avgifter, det du går og kjøper i butikken, og kjøtt og sånt. Nå er det i dag 12% moms på mat, så...
Det er sant. Men i Namibia så er det... Det kunne vært mindre avgifter på norsk mat da, så at det også var billigere for oss å bruke. Det er også et virkemiddel som går an å vurdere. Så absolutt fine virkemidler å vurdere. Man kan jo prøve å bruke avgiftspolitikken til å styre det. Men fremfor alt så bør vi kanskje se om vi kveler norske bondene i avgifter. Jeg så en rapport på Tine Merie, hvilken transportkostnader de hadde på melk.
Og dette er ganske lenge siden. Det var når jeg jobbet i Innovasjon Norge for lenge siden. Jeg satt i 2013 og jobbet i Innovasjon Norge. Førstelinje rådgiver på søknadsavdelingen og sånt. Og da leste jeg en rapport som sa det at i Sverige så var det ALA hadde vel en transportkostnad på 3 kroner per liter melk. 3 kroner per liter melk. Det var kostnaden for en transportkostnad.
Og i Norge så var den 13. Det er litt forskjell da. Så det betyr at bare avgiftene og transportkostene i Norge gjør at du må ta 10 kroner mer og lite for melken i Sverige. Og da er det noe som er galt, for Sverige og Norge det er ikke så forskjellige økonomier. Det er ganske forskjellige land, men Sverige er jo ikke et uland i forhold til Norge. Ja.
Nå er det snart Norge som blir et uland. Men Sverige har bedre geografi å bygge veier på. Det er lettere å bygge veier i Sverige. Det er lavere kostnad. Men likevel er det ikke forholdsvis forskjell. 13 kroner per liter melk i Norge. Så når den da kostet 16-18 kroner i 2013, så var det allermeste transportkostnad i melk.
For det er så dyrt. Se for deg disse store lastebyene. Og du vet at de betaler også bompenger. De betaler ikke bare 90 kroner. De kan betale 300 kroner for å kjøre over en bro eller liknende. De betaler ikke 30 kroner i bomringen i byen. De betaler 90 og 100 kroner, og kanskje mer enn det. Rørstidsavgifter. De betaler for det. De betaler hundrevis av kroner i timen og kjører på veiene bare på bompenger. Ikke sant?
Og så kommer alle de andre avgifter på drivstoff også. De er jo ikke fritatt for avgifter på drivstoff. De betaler jo nesten 20 kroner lite i avgifter på drivstoff på disse lastebilene. Nå er dog drivstoffprisen litt lav akkurat når vi snakker nå, men si 14-15 kroner i avgifter i drivstoff da. Dette summes opp til at det blir ufattelig dyrt å drive noe i Norge. Så bottomline er jo det at vi kveler jo vår egen industri med avgifter.
Ja, for det er jo ikke bonden som sitter igjen med alle disse pengene heller når jeg kjøper mat i butikken. Ja, bonden sitter igjen med smuler. Bonden sitter igjen med smuler av det du betaler for melk av deg. Jeg tror bonden sitter igjen med under en kroneliter for melk.
Ja, og da er det jo ikke bærekraftig i det hele tatt. Og det er kanskje før kostnadene til bondene er betalt. Ja, så det er liksom ikke lønnsomt å drive med landbruk i Norge for mange. Nei, det er lønnsomt å drive stat i Norge. Det er lønnsomt. Ja. Å drive staten er fryktelig lønnsomt. Og den er så lønnsom at folkens, hvis dere ikke har sjekket oljefondene de siste var det verdt, så kan jeg si at det er verdt over 20 000 milliarder.
Ikke 20 000 millioner, 20 000 milliarder. Det er sånne summer som få klarer å fatte. Og hvis dere lurer på hvor mye det er per person, det er kanskje man lurer på. Det er 3,3 millioner per menneske i Norge, i det fondet. Så hvis du, sånne gladartikler i VG og Dagbladet til, så står det at du er mange millionær. Fondet gjør at du har verdt flere millioner. Hver menneske i Norge er millionær, men...
Det er jo en måte å se det på. Vi er jo slett ikke millionære, for vi disponerer jo ikke disse pengene selv. Det er jo oljefondene som har det. De bruker penger på helt annet beting enn det du vil. Ja, for hvor blir det av penger da? Ja, hvor blir det av penger? Hvor blir det av penger? Det er jo en fin dokumentar som har kommet ut
Nye nylig. Sindre skal ha alle honnør for å skape en sånn dokumentar. Sindre Viggenorby. Jeg ser nesten hele ferdig. Jeg hadde ikke faktisk den timen til rådighet etter den kom. Jeg skal prøve å få det ferdig nå i helga. Men det så så langt i den. Det var veldig bra dokumentert og godt fortalt. Det er et sløseri som bare verden ikke har sett før. Sverige har jo et statsbudsjett som er
som Norge, men de er dobbelt så mange mennesker. Så det er helt utrolig altså. Og Finland klarer seg med et langt lavere statsbudsjett enn oss da. Så vi per person så har vi et enormt forbruk i Norge når du tenker på staten, hvor mye avgifter vi tar inn, og kostnadene vi har til å drive staten. Den er helt innsiddessa. Vi har snart en million ansatte i staten i Norge. Altså du har så mange ansatte
ansatte i staten i Norge at det er mange flere enn andre land da. Så vi gjør et eller annet feil i Norge da. Vi jobber veldig ineffektivt, får gjort veldig lite per menneske. Og det er også en forklaring på denne dyrtiden. Det er flere årsaker til at vi ser den, det er sammenlagt, men du kan si det sånn at arbeidsdeltagelsen i Norge, hvis du ekskluderer staten da,
så er den veldig lav da. Når det er lav arbeidsdeltagelse, så blir jo ting veldig dyrt da. Hvis det hadde vært to personer i Norge som jobbet, så hadde alle varer blitt fryktelig kostbare, fordi det hadde vært veldig etterspørselig etter den psykologteamen, eller den hårfrisørteamen. Hvis det hadde vært bare en frisør og en psykolog, så kunne den frisøren tjent veldig mye penger. Og sånn er det litt i Norge også da. Det er lite arbeidskraft. Vi har mangel på arbeidskraft i Norge. Og det er også et stort problem.
Så her er det masse faktorer som spiller inn, og det er sikkert ikke greit å forstå alt på en gang for en politiker som ikke er satt inn i økonomi. Så det er ikke rart at de står som en spørsmålstegn og kommer med låten av det som ikke går an å holde. Hvilken retning bør vi få Norge i med hensyn på både private økonomi for folket, men også landet?
Ja, det er jo et veldig stort spørsmål da. Gigantisk spørsmål. Kanskje vi trenger å reformere hele NAV og sleise det opp i små biter som er interessert i gründepolitikk på en side og så har du noen som bryr seg om bedrifter som ikke er i gründefase på en annen side. Har du privat
personer som vil ut i jobb på en tredje side, så har du privatpersoner som ikke vil ut i jobb i en fjerde side så jeg tror vi egentlig trenger å tenke helt nytt om hva vi kaller NAV da. Det var en gigantisk reform å prøve å slå alt sammen i en etat, men det viser seg at de sliter veldig med å forstå sitt eget lovverk og regelverk, for det er veldig stort da
Så jeg tror vi trenger en total forandring og en reformering av NAV til å begynne med. Og så tror jeg også vi trenger å se hele mennesket. Ikke det at en etat skal se hele mennesket, men at staten som helhet med spesialiserte
områder, kan bry seg om hele mennesket. La oss si at vi får en kontaktperson for hvert menneske, som kunne vært noe som ligner på en fastlegeordning, men en kontaktperson som var kompetent til å svare på hvor er det man får svar på det og det, så man kunne bokke seg en time, en gang i måneden, med noe som hadde litt peiling på noe. Det kunne vært noe helt annet verden
Det finnes så mange muligheter, og du kan også få de en million som ikke er ute i jobb, som vil ute i jobb, man ansetter noen av de, i stedet for å ha de inaktive. Vi har så mange muligheter, vi bare aner ikke det.
Nei, fordi hva mener generasjonspartiet? Hvis generasjonspartiet nå skulle få litt mer styring og ha litt mer å si, hvordan vil generasjonspartiets politikk gå ut over for eksempel de som er uføre da? Eller...
Vi har jo vært inne på skatt og avgift tidligere, og de vil jo få lavere skatt, så de vil få mer penger i lommeboka, og det vil jo merkes veldig godt. De vil få ca. 3500 kroner mer i mån, netto etter alt det betalt i skatter. De vil ha 3500 kroner mer på konten hver måned, og det vil jo være life-changing for veldig mange. Det er det første, og som er veldig enkelt og relativt lavtengende frukt,
For det er egentlig bare å trykke på en knapp, så har du den skatten, selv om det koster i andre enden, og det har vi jo forklart tidligere at vi skal dekke de kostene også. Men når det er sagt, så tror jeg også man trenger å se hele mennesket, rett og slett. Man trenger å bli flinkere på å akseptere at mennesker er forskjellige, og alle passer ikke i en boks. Så generasjonspartiet er veldig for helhetlig tankegang, holistisk tankegang.
også alternativ medisin, men litt fjernt fra skolemedisin da, man også får støtteordninger for det at folk som ønsker å tilby en sånn type behandling også kommer med på banen og kan tilby sine tjenester. Ja, for å kanskje få flere til å få et bedre liv. Fordi det er jo mange som strever i dag og jeg tenker jo også som deg at det å se hele mennesket og det å
klare å også se at de som ikke kan bidra i arbeidslivet, kan bidra på veldig mange andre måter også. At man får et godt liv selv om man ikke er i jobb, for det er jo veldig mye av folks identitet å være del av et arbeidsmiljø og føle at man bidrar da. Gjennom
Generasjonspartiet har jo en skattepolitikk som gjør at de som er i delvis arbeid betaler mindre skatt. Alle som tjener opp til 500 000 har ingen skatt på inntekten sin. I tillegg vil de syke som ikke er i jobb også få insentiver for å komme seg ut i jobb. Vi legger til rette til deltidsjobb i mye større grad enn det vi gjør i dag. I tillegg kommer vi også til å fasilitere slik at man kan jobbe hvis man har kapasitet til det i staten,
med ulike ting, i stedet for å bare passivt få en stønad, så kan man hvis man er syk, men ønsker å jobbe som mange gjør, så kan man da få jobbe for eksempel med å være rådgiver for medmennesker, eller være medmenneske være et menneske som som møter andre mennesker og du har noen plikter, og du føler mye mer verdifull enn om du er helt passiv
Du har jo Fontenehuset for eksempel, som kanskje du skulle hatt mer av det da, at folk bare kan komme når de har overskudd og ønsker å bidra, at man er medlemmer av noe, at man ikke er en bruker, og at man kjenner at man har et fellesskap. For det er jo viktig som du sier, at det er så mange som havner litt utenfor, og at man ikke opplever noen mening i hverdagen da.
Absolutt. Og jeg tror også mennesker føler seg mye mer verdifulle og sett hvis de får fornuftig å gjøre. Det er det viktigste. Det kommer jo før inntekten egentlig nesten. Det viktigste å føle seg nyttig i samfunnet, det er jo et sånn grunnleggende behov i hele mennesket. Å føle seg verdifull og føle seg sett og føle at man er til for noe.
Og da tror jeg det er, om man klarer å jobbe lite eller mye, at det viktigste er at man klarer å bruke de ressursene man har. Noen har veldig generelle ressurser, andre har mer spesifikke ressurser. Så jeg tror det hadde vært supersmart å få ut disse som egentlig har problemer med å komme seg ut. Lag de til en ressurs, gjør de til en ressurs. Allokere noe tid og si at, ok, de kan sitte på biblioteket, for eksempel...
Hvis de er interessert i det selv, da. Det er jo veldig mange andre som ikke er interessert i å bare snakke med folk, men som ønsker å bruke å være fysisk, for eksempel. Ja, det er også å få dem til å lage mat til folk. Da har du laget team som kan tilby hjemmelaget sunn mat for folk som har behov for det. Få opp kvaliteten i eldreomsorgen på mat.
Det er jo jeg veldig pådriver for at jeg synes de eldre skal få... Det er jo litt sånn beslekt om at de liker mat og vet hvor viktig det er. Men det er veldig mange eldre som faktisk er veldig glad i mat, men det er ikke alltid de orker å ta en diskusjon på eldresenteret. At de rett og slett får dårlig mat. Ikke alle som...
orker å si fra, at de har ikke energi til å si fra. Men hvis du spør dem, så er de ikke fornøyde med matten. For det er en slapp fiskebolle i en saus som er laget på en fabrikk for tre dager siden, med vakumpakker og bare varme opp. Det er kanskje ikke godt å finne fiskeboller i sausen en gang. Fordi at det kanskje smuldrer opp helt. Kvaliteten vi tilbyr de eldre, det er lett til å bli dårlig. Det er en skam. Der burde vi virkelig ta trengninger.
å brette opp armene og gitt de eldre noe skikkelig, for det er skikkelig skamfullt å si. Jeg har vært innom noen eldresenter og sett, og det er ikke rare opplevelsen de får. Selv om de er gamle, selv om de ikke kan stå på talerstolen og snakke for seg selv til og på lite grann, så er det noen som taler dem sakta faktisk, og får kvaliteten opp på mat og servering. Noen har bra mat, men jeg har fått inntrykk av at veldig mange har litt for lav kvalitet på middagsmatten.
Hva vil skattepolitikken til generasjonspartiet, hvordan vil de vareta de eldre, altså pensjonistene? Generasjonspartiet vil jo kutte skatten for inntekter opp til 500 000, og det gjør også at de eldre som stor del har inntekt under det, vil få et fullstendig skattefri tak på sin pensjon. Og det vil gjøre at de får en langt bedre økonomisk trygghet.
Ja, så da slipper de da kanskje å betale noe som helst i skatt, slik at de ikke må levere inn skattemelding hvert år? Ja, skattemelding må de jo levere inn som en deklarasjon, men de får rett og slett ikke noe skatt. La oss si de tjener 500 000, så vil de ha en person på 500 000, et tenkt scenario, så vil de da få null i skatt på det, og da sparer de 104 000 kroner. Det er det som skatten hadde vært ca. på.
Tusen takk for at dere følger med på podcasten min. Dere er helt fantastiske og gjør det mulig for meg å fortsette å lage innhold jeg brenner for. Hvis dere liker det dere hører og vil hjelpe meg å holde julen i gang, hadde det vært utrolig om dere kunne støtte meg med et bidrag på VIPS. Bare søk opp VIPS nummer 806513 eller snakk med Silje og send en liten slant min deg.
Hver krone teller og betyr så mye. Tusen takk for at dere er med på reisen, og la oss fortsette å skape gode samtaler sammen.
Det hadde vært så fint om man faktisk kunne få varmatt på skolen til lunsj hver dag, men at det er lokalprodusert, og ikke bare ultraprosessert drit som du bare varmer opp. Finland, vårt gode naboland, som vi aldri ser til, vi tror vi er mye bedre enn Finland, men Finland har jo faktisk varmatt i skolen. Og det utjevner jo også forskjellene.
Det betyr at de som har dårlig råd, de får også et solid, ordentlig måltid. De trenger ikke å være uten mat, eller spise noen godteri bare. De får ordentlig middag.
Ja, og de gjør det veldig mye bedre på skolen i Finland? Ja, sikkert en sammenheng der. Kan det være det? Det er jo kanskje noe med hele skolesystemet i Finland som er bedre enn i Norge, så vi burde jo se til de som får det til. Ja, ja, ja, det er helt åpenbart. Og det er mange lærere jeg snakker om som sier at vi burde se til Finland på skolesystemet. De gjør det mye bedre i de PISA-testene og alt det. Så de har kommet lengre på noen måter der. Det er en finsk kamerater som sier at vi har ikke oljefondet, så vi har ikke råd til å være dum. Vi må være smarte.
Ja, ikke sant? At det blir en sånn hvilepute, at vi har alt for mye å rytte med, så derfor sløser vi også mer, i stedet for å bruke... Ja, det er klart vi gjør det, og vi var jo inne på disse, 80% av disse som sitter på Stortinget har jo ikke noe fagutdanning eller kompetanse, de har ikke noe arbeidserfaring, så de sitter egentlig og tar fingeren i været, og det blir litt sånn, de trekker i spaker, og har det sikkert veldig koselig der da.
Men det blir ikke den politikken av det som vi egentlig skulle ønske. Så jeg tror nok andre land er mer nøye på at du har riktige folk til riktig styr. Du har en økonom som styrer økonomien, du har en militær
utdannet, som styrer forsvaret og sånt. Du har noen som liksom har gått i gradene som gjør det mye viktigere da. Jeg tror vi burde være flinkere til å stille krav i Norge. Det er vel vår store viljepute. Vi stiller ikke krav til noen eller noe. Vi er veldig sånn... Det eneste man stiller krav til, det at arbeidsmarkedet er lukket for alle uten mastergrader. Der stiller vi krav. Men vi stiller ikke reelle krav til folk da. Sånn som skoleverket, sant?
Det er skummelt å stille krav til elevene. Da får du høre det. Det skal du ikke gjøre. De skal få lov til å føle om de har lyst til å lære eller ikke. Hvis man går den veien at alt er så fritt, så tror jeg ikke det blir så mye bra outcome i andre enda. Da tror jeg det blir en veldig lettvinte løsning at man føler ikke for å ha gym. Det blir en lettvinte løsning. Jeg leser jo det jeg viser. Folk føler ikke for å ha gym, og du slipper å ha gym. For det var liksom ikke...
Jeg synes ikke det er overleit å dusje sammen med andre elever. Det er litt skummelt da. Så da er det, nei, da slipper man det. Slipper ubehagelighetene, ta en lettvin til å leve igjen. Men det tror jeg, det burde de fleste skjønne, at da blir det lite utvikling hvis man hele tiden skal sove. Hvordan vil studenter få det bedre med generasjonspartiet?
Ja, studenter vil også merke generasjonspartiets politikk ved at vi har skattefri tak opp til 500 000, så hvis du jobber ved siden av studiene dine, får du behalve alle pengene selv i det minste. Og i tillegg så skal du ikke få avkortning i studiet, lån og stipend hvis du jobber, fordi mange studenter må jobbe,
Oslo er verdens dyreste by omtrent å bo i, ikke helt bokstavlig talt, men det er veldig dyrt å bo i byen i Norge, og dermed skjønner organisasjonspartiet at studentene trenger mer å leve av, for de har et liv å leve i også mens de er studenter.
Nå har vi snakket mye om finanspolitikk og grunderpolitikk, og vi har fått høre dine meninger om en del ting som fagperson. Men hva mener GP om grunderpolitikken som blir ført i Norge for eksempel?
Ja, generasjonspartiet mener at grunnpolitikken i Norge må forbedres. Vi har mye bra allerede, men vi trenger å forsterke grunnpolitikken med at man gir skattefordeler til nyoppstartet bedrifter, mindre skatt og mindre eller null arbeidsgiveravgift de to første årene du driver, og så selvfølgelig lavere skattefordeler.
skatt generelt da. Det er en økonomisk lettelse for bedriftene som gjør det lettere å drive bedrift uten å gå konkurs. Det andre vi mener i Generasjonspartiet er jo det at grunnleggere skal få mer
slike inkubatorordninger, slik at de får mer oppfølging fra andre kompetente personer. Staten kan legge til rette, og staten skal også ha et matchingfond som de har i Finland i større grad. Det vil si at hvis du går inn med en kapital i bedriften din, så skal staten også legge penger på bordet for å hjelpe bedriften med kapital. For det er ofte mangel på kapital som er
problemet for teknologibedrifter som ønsker å vokse. Hvis du har lyst til å lage et IT-selskap som skal gjøre noe genialt, så trenger du workforce, og den er veldig dyr. IT-konsulent i dag koster fra 1200 kroner oppover i timen, og da koster det veldig mye å få folk i sving. Da må du ha millioner på bordet hvis du skal lage noe. Bare en proof of concept kan det fort koste en million, bare en liten sak. Å ha en konsulent i dag koster 250-300 000 kroner om måneden.
og da koster det fort halvåret 1,8 millioner. Fort at det blir den summen, i hvert fall 1,5. Og det er ikke alle som har råd til det, og dermed burde staten komme på bordet med litt midler til det også. Så det er mye kostnader her, men også du får vanvittig mye i andre ender. Og de bedriftene kommer til å betale skatteavgifter, så man må satse litt, men tør å satse for å få noe.
Ja, og så må vi ikke glemme at vi har jo ikke bare økonomisk, altså pengekapital, men du har jo også en skjerm
skapekraft som trengs å slippes fri du har jo en mental kapital kreativ kapital det er så mye mer man også får igjen hvis man får mulighet til å skape for det kommer så mange gode ting tilbake til samfunnet ikke bare økonomisk
Helt åpenbart, og kanskje det også skaper mer fornøydelighet i samfunnet. Mindre utenfor skap, kanskje noen av de som havner utenfor heller blir gründere, får vokse med sin egen bedrift og bli på innsida, bli på skapersida, bli på produsentsida, i stedet for å være utenfor. Så det er jo superviktig for hele samfunnet som helhet, og at folk føler...
føle mening, det er jo veldig viktig. Der har vi også et sånn samfunnsborger som har et ansvar der også. Å la folk føle mening. Her er jo veldig store spørsmål, men jeg er veldig interessert i det her, hvordan vi utvikler samfunnet vårt. Vi kan jo sammenligne med andre land, og Asia, så vil vi se enorme forskjeller på hvordan vi har det i Norge og hvordan de gjør det der. Ja, du tenker du har det bedre i Asia, eller?
På noen måter så virker det som de har det bedre i Asia. Jeg har jo familie i Asia. Det er jo veldig stort da. Det er jo veldig store forskjell på asiatiske land. Ja, sør-øst Asia har jo familie i Kambodsja. Og min kone derfra har jo en stor familie der da. Og jeg ser jo det at det er ikke så mye penger i spill der da. Det er lite penger jeg snakker om. Men de holder jo sammen så godt i disse bygdene og byene der. Småbyene og sånt. Og folk kjenner dem i gata og folk.
holder veldig godt sammen. Så det er også et ansvar vi har. Ønsker vi virkelig å ha det så kaldt som vi har i det vestlige samfunnet, vi har snakket mye om penger, men det virker som pengene er mekka i Norge. Men du blir jo ikke veldig lykkelig med tilstrekkelig med penger. Det er bare det at penger til rette ligger for at du kan gjøre det du ønsker å utrette. Driv en podcast, eller driv en hårdskisørsalong, eller driv et IT-firma. Du trenger alltid penger for å få ting til å gå rundt.
Men blir vi lykker av det? Lykken er jo egentlig et større spørsmål, og da føler jeg liksom de har kommet langt på vei enkelt til sånne land som har vært i Asia, sånn som Thailand og Kambodsja, der de lever veldig primitivt.
Det er jo veldig primitivt vi får til Norge. Men det virker jo veldig lykkelig. Folk prater med deg ut på gata, sitter og spiser på café, så kommer folk til å småprate litt og sånn. Nå er jeg veldig open-minded for å slå en prate, men jeg synes det er hyggelig. I Norge, hvis folk kommer og prater med deg, så er det jo kanskje antageligvis en...
Jeg vet ikke hva jeg skal si, men det er kanskje ikke noen du vil prate med. Det er kanskje noen veldig spesielle folk. Mens du får mer mainstream folk som prater med deg i Asia. Det er ikke folk som vil ha pengene dine. Det er ikke folk som vil selge deg noe. Det er ikke folk som vil selge deg noen dop. Det er faktisk folk som bare vil...
spørre deg, hvordan har dagene vært? Det tror jeg er mange sannheder i Norge. Vi er kanskje litt skeptiske i Norge til fremmede, og har kanskje ikke den åpenheten på samme måte, for hvis noen kommer bare bort til meg, en random fyr, så blir jeg litt usikker på hvem er du? Det er
Kanskje, ja. Så har det mye med konteksten å gjøre også da. Hvis folk kommer bort til meg og begynner å prate om noe, så aner jeg også ungligere mosen. Men hvis det er konteksten er riktig, at jeg sitter på en kafé, drikker kaffe, det gjør jeg ofte da, og kanskje leser aviser, eller bare har en time for meg selv mellom noen greier da. Og da hvis det sitter noen folk i nærheten og sier «Morgen, morgen»,
fint å være i dag da, og sånt, så blir ikke jeg redd av det da. Da er det liksom, det er helt greit da. Jeg ser en annen situasjon da. Jeg har ikke blitt lurt av noen enda, mener jeg, i noen sånne greier da. Så jeg har ikke opplevd noe ubehageligheter sånn sett, men jeg synes det er trivelig. Hvis folk tar kontakt, og i Asia så skjer det ofte. Ja.
Ja, nei, men det er jo noe med hele samfunnet vårt, ja, som kanskje burde endres på et eller annet vis. Jeg vet ikke om foreldre lærer opp barna sine til å ikke snakke med folk. Jeg mistenker at de gjør det. Jeg har ikke barn selv.
Vi har ikke barn, jeg og min kone, men jeg mistenker jo at folk i Vesten lærer opp barna sine til at du skal ikke snakke med folk som du ikke kjenner. Jeg vet ikke om det er det som er en greie da, eller hvor går den grensa der da? Jeg tipper det kanskje kan være en greie da. Fordi jeg ser de fleste barn i Norge, hvis de står ved siden av foreldrene sine også, og man går forbi i en eller annen situasjon, så ser det jo veldig reservert ut da.
Ofte. Jeg oppfatter det som at de sier ikke heitere. Det gjør de ikke. Det gjør de ikke. Men i Asia, der sier barna heitere. Der veier de og sier hei. Det er en annen verden. Det blir jo litt flere smil og litt mer glede av det. At folk er positive til hverandre. Litt sånn...
Det merker jo jeg da. Men det kan være kanskje man ikke foretrekker det hvis man ikke er vant til det. I Nord-Norge også er det stor forskjell. Der prater jo folk med hverandre mye mer enn jeg ser på. Jeg ser på så er det ikke sånn store forskjell, enorme forskjell. Ja, så det er liksom kulturforskjeller innen de landene våre også. Ja, det er litt rart. Vi ønsker et varmere samfunn, og det er jo veldig fint.
fint, og så er det spørsmålet hvordan skal man få til det? Men det kan jo være at noe av den helhetlige tankegangen vi har i generasjonspartiet kan bidra til at vi
At vi er mer på hilseren. Ja, absolutt. Og vi håper jo at mange begynner å bruke appen som snart kommer ut. Det er en fantastisk app, og vi har jo prøvd den allerede, brukt den på årsmøte, og fungerer veldig fint. Den demokratieappen. Ja, demokratieappen. Den må vi jo faktisk fortelle om. Den kommer ut snart.
Den er i testfase, så det er ikke det at noe feiler den, men vi bare vil teste å ha en revisjon på den, en ekstern revisjon av noe helt annet som kan si at det her er helt ved. Ja, for det er jo ikke vår app. Den appen er jo utviklet utenfor partiet, men den er jo da sånn sett alle sin app. Hvem som helst kan jo bruke den, og det vil jo gjøre at generasjonspartiet kan få mulighet til å lodde
stemningen i befolkningen i større grad, og etter hvert også får vi håpe at vi kan ha folkeavstemninger seriøst. Vi håper jo det, og så er det at generasjonspartiet har kanskje tatt innsj til den appen og fått den i gang. Men det er jo et eget selskap, dog, som eier seg av en generasjonsparti, så man kan si at ok, det er kjempeproblematisk,
Men man kan legge appen ut for revisjon, sånn at folk ser at denne appen har ikke noen hensikter og sånt. I IT så går det helt fint å ha en revisjon på ting, og da kan eksterne parter komme og si at denne appen har ikke noen hensikter, det kan man på en måte se. Få noen IT-utviklere til å gå igjennom den, og det er det vi ønsker å gjøre nå. Så det er liksom statusen på den appen da, eller vi og vi, men det er jo Okasi som driver laget, det er et IT-selskap i Bergen, sant?
Sånn at den appen der, den formålet med den appen, det er å få demokratiet nærmere inn til styret og stel, Stortinget rett og slett. Jeg har også en ekstra forslag til den appen, og det er at vi har et sånt friteksfelt. Kom, bare send et random forslag. Ikke noe sånn stilisert forslag på en sak som skal opp i Stortinget, men send et ønskeforslag for samfunnet. Det er sånn at da kan du en lørdagskveld
bare etter å ha suttet og lest en god bok, og så bare tenker du, åh, jeg skulle ønske det var sånn. Så går du inn i appen, og så trykker du på send forslag, og så bruker vi selvfølgelig AI, for vi har masse kompetente folk i generasjonspartiet, masse teknologer, masse folk som kan ting. Der kan man bruke AI til å gå gjennom de her tingene,
fritekstforslagene og se hva er det folk egentlig ønsker mer av? Hva er det folk savner? Hvilke behov er det folk har? Hva er det folk sitter og føler på som ikke er helt greit da? Og det får du også tatt gjennom en sånn app da. For det
For da kan du skrive inn, noen skriver en setning, andre skriver mye, men det er ingen problem å bruke semantisk analyse på bare å se, hva er gjengangen? Hva er det folk mener? Null problem, sånn som det er i dag. Det er hyllevare. Bare koble på chat.gpt, og så kan du lokke den inn i et spesielt kontekst og sånt, betale litt for det da. Men da får du den til å gå igjennom alle 10 000 svar. Ingen problem.
Og så kan det også selvfølgelig gå igjennom manuelt, men da kan man se hva det egentlig er som ønskes av samfunnet. Ønsker folk mer kontakt med hverandre? Ønsker folk mindre kontakt? Synes folk det er ugreit at folk står på bussen? Altså alle de her lokale spørsmålene som man har, noen er nasjonal, noen er lokal, men da får man ta tempen, og det har jo også Nasjonspartiet lyst til å gjøre. Ja, fordi vi er jo her, politikere skal jo jobbe for folket.
Ikke for seg selv, eller for partiet, egentlig. Det er akkurat det. Men sånn som det er nå, så opplever jeg at lojaliteten ligger til partiet og ikke til folk. Ja, og det er også interessant. Hva skjer hvis generasjonspartiet får 100% av stemmen, altså alle mandater om Stortinget? Da kan det være at man tar en diskusjon på at man må sette en egen faggruppe som...
litt på da, for hvis det alle sier at hvis folket sier at nei, det er ikke behov for noen sånn legetjeneste fordi vi føler at det ikke er noe nødvendig så kan det jo være at vi vil ha noen sånn faggruppe som sier at nei, men vi må ha en legetjeneste eller politi eller forfaren sånn så du kan jo oppleve alt
med å ha det så fritt, men jeg tror vi håndterer det lenge før vi er der, at det blir noe problem. Ja, altså, veien blir jo litt til mens man går, man trenger ikke å ha alle svarene nå, generasjonspartiet sitter ikke på alle svarene, men vi vil jo sammen komme frem til hvordan type samfunn vi ønsker, og det er jo basert på hva folk i det landet vi bor i er opptatt av og ønsker. Så, ja, jeg har veldig troen på det, og
Helt enig. Ja, men er det noe mer vi burde snakke om da? Det er så mange ting som er så interessant, og noen jeg har der med den kompetansen din. Du kan jo nevne for serien Circles hva som skjer da. Vi kommer til å ha disse kompetanse-sirklene i Generasjonspartiet og facilitere for de diskusjonene. Det er jo litt kult da. Ja, få høre om det. Ja.
vi har jo planlagt at generasjonspartiet kommer til å facilitere både interne, men også eksterne som diskusjonsfora, hvor vi kommer til å kikke det i gang da, internt med, og der har du jo selvfølgelig... Som tankesmier? Ja, som tankesmier. Der har du en for samfunn og en for lokalsamfunn, og du har en for medisin, sant? Du har en for økonomi. Vi har jo planlagt flere av det, da. Og
Og du er jo selvskreven i enkelte av de da, med dine gode mellommenneskelige og menneskelige kompetanse og sånt, og på helse. Så der kan du jo fasilitere
Ting og diskusjoner og sånt, som kan være enorm hjelp for samfunnet. Så generasjonspartiet er jo ikke bare et parti som ønsker å sitte på Stortinget for sin egen del. Det er jo langt ifra det. Generasjonspartiet er jo en bevegelse av folk som ønsker samfunnet maksimalt godt, på alle mulige tenkelige måter. Det er jo ikke for å gjøre noe vondt. Vi ønsker at alle skal ha det veldig, veldig bra.
Derfor har vi tenkt å ha egne faggrupper, kompetanse-sirkler eller tankesmier, der noen kanskje har en faglig forankring, men andre kan være bare med mange gode ideer. Fasilitatorene er kanskje typisk de som har litt ekstra faglig kompetanse på psykologi, for eksempel. Vi har flere psykologer i generasjonspartiet.
Det er snakk om to av de alle. Ja, ikke sant? Og det er jo det at vi ønsker å ende litt på systemene, for det er ikke nødvendigvis sånn at det er menneskene vi ikke har tillit til som styrer og steller i dette landet, men at det er noe med at systemet kanskje ikke legger så godt til rette for hverken god politikk eller god helse eller god infrastruktur når det kommer til mat og
Ja, ulike typer temaer da. Jeg sitter ikke med alle svarene, men jeg ønsker jo at vi skal finne ut av det. Jeg ønsker at vi skal få et samfunn som folk har det godt i og bra i, og at hver enkel person opplever også å bli hørt, og at man har en innflytelse. For det jeg legger merke til er jo at en del kjenner på en sånn avmakt
en sånn maktesløshet-følelse hvor man kjenner at det er ingen ting det er ikke noe å si hvilke partier jeg stemmer på for jeg får jo det samme uansett eller det er ikke noe å si hva jeg sier eller gjør for det er ingen som bryr seg og at man har et samfunn hvor alle blir hørt alle blir sett
og alle har det bra og har tilgang til gode helsetjenester, at man får god og sunn mat på butikken som man har råd til. Ja, ikke minst. Ikke sant? Det er de tingene jeg ønsker for samfunnet og for folk. Jeg gjør meg mange tanker når du snakker. Det var veldig fint å høre det du sier der. Jeg tenker i en parallelle til det jeg har sett andre plasser i verden gjøre,
Norge er nok veldig overadministrert og overregulert, og vi har laget systemer for alt. Du har et system hvis du har vondt i magen, så har du et annet system hvis du har vondt i hodet, og et tredje system hvis du føler deg ensom, og et fjerde system hvis du har andre problemer og utfordringer, et femte system hvis du har mistet noen i familien. Du har systemer for alt.
og ventetider og køer og sånne ting. Mens i Asia så har du denne villagen som tar vare på deg. Det er tilbake til Asia igjen, gang på gang. I Kambodsja og Thailand der jeg har vært i mange små byer og store byer. Begge hovedstedene har jeg vært i og har vært i de mindre byene. Og til og med hovedstedene så er det rom for at hvis du trenger hjelp med noe så finnes det alltid et medmenneske like rundt hjørnet som er der for deg. Som har kapasitet og overskudd mentalt og emosjonelt og personlig for å faktisk ville det godt.
Det er helt utrolig å se på. Å bare oppleve noe sånt er jo helt fantastisk. Hvis det er noen som bare føler at de ikke passer helt inn i en village i Kambodsja, så er det garantert at det er en gammel bestemor som bare setter seg ned og prater med den personen, og kanskje får de en skål med suppe, og så er kanskje mange av de verste problemene glemt og brodden tatt. Det kan være at folk ser deg tidlig. Kanskje du er litt sånn utskudd, litt sånn bygd...
Du får hjelp da, fordi at folk ser deg for den du er da. Kanskje får du oppgave å passe noen kyllinger. Det er ikke verdens største ansvar, men kanskje det er det som er greia da. Men det er lett å få hjelp, det er lett å bli sett, og det er lett å leve livet der. Fordi at det er så direkte på alt da. Men i Norge så sitter du kanskje i en etterhoms, isolert,
uten å runte med en kølapp i handen, eller en digital kølapp fra NAV. Det tar kanskje 14 dager før du får snakke med noen. Kanskje det er tre, jeg vet ikke hvordan tid man venter på psykolog i dag, men det er sikkert ikke to dager. Og da må du vente lenge, kanskje haste deg ikke så mye, for du er ikke helt suicidal.
enda, og dermed så tar det et år før du får snakke med psykolog. Og da sitter du alene, og det bare koker opp innen. For du er isolert, og mennesker er ikke laget for å være isolert. Og det tror jeg er epidemien av psykologisk sykdom som vi ser i Vesten, ikke bare i Norge, men hele Europa og Nordeuropa og sånn. Det er fordi, altså jeg tror, nå snakker jeg bare som menneske, jeg tror det er fordi at vi har lost oss inn i et lite rom. Vi har ikke et utrom som vi går i og...
og ser da. Jeg hadde en fryktelig interessant diskusjon med Thomas Hyllan Eriksen for en stund siden. Jeg pratet med han på telefon. Jeg ringte han. Hvem var det? Det er en forsker, UIO-
Det er ti år siden jeg ringte han og spurt litt om, for jeg hadde lest en bok som var interessant da. Og det er jo sånn, etter jeg har tatt to øl i mynsjen, så er jeg liksom, i stedet for at jeg hopper rundt i gata og danser og tar av meg t-skjorta og blir helt gæren, så kan jeg finne på å liksom...
kikke i gang samtale, eller ta telefonen og bare ringe til noen jeg har vært veldig nysgjerrig på liksom, altså der kan jeg få utløp på mine crazy ting, det er ikke så farlig med dem i crazy ringte han da og sa du har lyst til å gi tilbakemelding på den boka ja, men så hyggelig det var jo om han er sosial antropolog og hvorfor samfunnet er som det er der hadde vi en prat, en fryktelig interessant prat var det bare en 20 minutter, men jeg lærte masse av det han sa seg ganske enig med det at
Norden har jo et stort problem med mørke tider, kaldt, uterommet kan ikke brukes, vi har ikke de her store pjatsene som du har lenge sør i Europa, vi har ikke samlingsstedene. Vi prøver å bruke bibliotekene nå til debattforum, at det begynner å ligne på noe etterhvert. Jeg husker sånn leirbål som hadde i gamle dager, da samlet man seg rundt og så snakket man sammen. Ja, ja.
Det er det de har litt sånn med det i Sør-Europa. De bruker utrommet mye mer da. I Norge så har det vært mer sånn at utrommet bruker du fordi du må arbeide, fordi du må, og så går du inn og varmer deg etterpå liksom. Fordi vi har jo kaldt store deler av året i Norge. Det kan nok være derfor man ikke har lært seg opp til å være med andre folk da. Så blir man veldig isolert da. Og da spør jeg litt, men hvorfor er det sånn? For det var jo varmt og fint. Det var en sommer jeg satt i München og drakk en øl på torget på en land, eller i en liten landsby litt nord for München da. Familie som bodde der før. Og
da var jeg bare sånn, ja, men alle hilser på meg, alle så vennlige, alle sånne her, jeg fikk jo helt sjokk igjen da, for det er jo ikke sånn i, jeg sitter i Oslo da, men der var folk veldig sånn, gruskott, gruskott, gruskott, det var en fin hilsen da, og
Jeg bare tenkte, hva er alle dager? Det er så enorm kontrast til Norge, hvor vi er innesluttet. Men jeg tror jo at vi kan bidra til å skape flere møteplasser ute, fordi det trenger vi mennesker. Når vi bygger nye bydeler, holdt jeg på å si, når vi bygger nye bygg, så burde det jo være sosiale plasser
hvor det er lett å komme i kontakt med andre. Og det får man ikke hvis man bare har takterrasser. Fordi det skal være tilfellige møter, ikke sant? Fordi det er ingen som går opp på den takterrassen, men hvis du har en bakgård, hvor du må gå forbi folk som sitter der og spiser mat, eller tar... Nei, det er det du er inne på nå som blir vår ende. Ja.
Jeg er litt pessimistisk nå da, men hvis du føler en arkitekturopprører... Ja, ja, vi støtter jo arkitekturopprører, ikke sant? Vi må jo faktisk sørge for at vi har... Jeg følte de på Instagram siden de kom dit, fordi jeg synes jo arkitektur også er litt sånn interessant da. Og det ser jo fryktinngjutende ut hvis du går på de nye boligfeltene, spesielt i Oslo Øst da.
så ser det jo ikke bra ut. Det er jo sånn gamle sovvete. Ja, det er grått, og det er flater med rette kanter, og det er ikke brukt mye på at det skal være hyggelig da. Det er ikke brukt mye ressurser på det, og så sier man at nei da, men vi har et lovverk i Norge som sier at du må utforme det på en viss måte. Det er sant, og så skal det være energieffektiv bygg, og så skal det være solskjerm på yttersiden, så blir det en sånn bikube da. Alt ser ut som en bikube, og så er det bare, det er jo ikke rart at...
Det er ikke rart folk blir deprimert, sier jeg. Ja, det er akkurat det jeg skulle si. Det er ikke rart folk blir deprimert, og det som er det. De blir deprimerte av å se noe så trassig. Prøv å gå på Costa del Sol i Sørspanien. Der har jeg vært heldig å få oppholde meg noen måneder i det siste. Og fra Ede, kanskje to uker hver vinter, da. Tre uker hver vinter, eller mer, da. Sånn at Sumaria, så har det blitt litt tid der nede.
Og det ser jo ikke ut som en bikube. Det ser faktisk vakkert ut. Det ser ut som en arkitektur du har lyst til å omgås da. Og de har fine uteplasser som er på bakkenivå, der du sitter både inne og ute, og du sitter alle veier da. Og nå er jeg stort nede ved kysten da, sant, og der er det ekstra fint da.
Men det er veldig fint å se hvordan de organiserer det. Vi har så utrolig mye å lære i Norge. Vi ligger langt, langt, langt tilbake på arkitektur og på veldig mye. Før så hadde vi jo fin arkitektur i Norge da. 1900-tallet. I gamle Oslo så er det jo masse koselige, gamle bygårder. Frongene er jo helt nydelige da. Men det går på lørensko i dag da. Der er det ikke hyggelig å være. Eller på løren. Nesten samme navn. Løren også. Er det litt sånn trassig?
Det er svarte, blanke bokser med flate kanter overalt, og vinduer og solskjæving over hele. Sånn at sola begynner å skinne, så går alle de av solskjævene ned, og så ser det ut som en sånn bikube. Det ser ikke ut som hus, det skal være mennesker i da. Så det er jo helt fryktelig da. Og så er det jo den måten at du ikke inviterer alle, du skal ha det bilfritt. Men det er egentlig ekskluderende for veldig mange da, i Oslo. For jeg ser jo det er en del eldre folk som ikke kan gå, men de kan kjøre. De finnes også da.
Og da er det å drive og ekskludere biltrafikken. Det er faktisk ikke nødvendig. Man kan si det at det var så mye utslipp og sånt, men det viser seg at når elbilene kom, da var det ikke utslipp lenger. Da var det plassen. Så her er det for å fortenge enkelte grupper, tror jeg, egentlig. I Spanien har det løst på en fin måte. Da har du en beach road som går langs sjøen. Du har 15 kilometer med restauranter bortover, storskala.
Men da har du bilene, de parkerer bare på skrått langs hele veien. De er bare lagene så brede. Bilene bare kjører inn akkurat der de vil, og så parkerer de. Akkurat når du er fremme ved den sjappa du vil, som er liksom en hovedvei, og så har du masse by oppover der. Det er litt andre typer gater, litt sånn vanlige byer som vi kjenner det. Men liksom ved Beach Roaden, der har du kilometervis med parkering. Kanskje ti kilometer med parkering. Du bare stopper bilen akkurat der du vil, så kjører du den ut til siden, og så parkerer du den, og så låser du døra, og så går du ut. Går du inn i restauranten og nyter livet.
Vi har ikke det livet i Norge. Det må vi bare glemme.
Vi er ikke der. Men det er mye ting vi ikke har. Men vi kunne jo latt til rette for at hvertfall folk som vil kjøre bil kan gjøre det. Klima er kanskje en unnskyldning. Var det? Men nå er jo ikke det lenger siden vi har begynt å kjøre elbiler. Da er det en annen type unnskyldninger. Da er det at bilen er i veien for mennesker. Så det her er jo litt sånn fanatikkere. Jeg synes det blir litt voldsomt, rett og slett. Mhm.
For du har mange som er avhengig av bil, som foretrekker bil. Hvorfor ikke inkludere de da? Ja, jeg hørte jo det at pensjonistpartiet var jo i en debatt hvor de var med, og de lagde jo det som et poeng da, ikke sant? At det var med oss, vi som ikke klarer å ta den der trikken. Jeg tenker mye på de som ikke klarer å sitte på den trikken. Noen har
er langt ifra komfortabel med å sitte i en buss og trikke, og det er jo klart du er jo relativt mye tryggere i din egen bil enn å sitte på en buss med masse fulle ungdommer en lørdagskveld, altså nå setter det litt på spissen, men det er litt roligere, det går litt roligere for seg når du sitter der nede i bilen og kjører hjem.
Og det er ikke sikkert at bilen må fortrengge folk i Spania, hvis man ikke har vært nede på solkjøsken der, eller for så vidt alle andre vetugebyer i verden. Også Bangkok,
overalt i verden, så lager de det rett opp. Gataene er så brede at du kan parkere bilen ved siden av. Det er helt vanlig. Så hvorfor får ikke vi det til? Men vi bruker det til sykkelfelt da, og det er jo viktig det også, å kunne ha muligheten til å sykle. Ja, men når du bygger en ny by, legger opp en ny løsning på en by i dag, så bør du ha et sykkelfelt helt avskilt fra bilveien. Det er jo ingen med vettig behold som har en sykkelfelt inne i bilveien. Det er jo farlig. Det går ikke bra. Men i Spania så har du også sykkelfelt
ved siden av bilveien. Da har du en bilvei, og så har du parkeringsplass på begge sider. Da har du en brei vei da. Og så ved siden av der igjen så har du en sykkelfelt. Og så gjerne har du gåfelt ved siden av der igjen da. Da har du egentlig en firefelts gåvei og sykkelvei og bilvei da. Det er ikke det at det er en motorvei, det er 50-zone, 60-zone bortover Beach Roaden. Gjerne 50-zone da. Og det er liksom hovedveien i de strandbyene da. Det er liksom sånn...
Sånn det fungerer. Så byplanlegging, vi må jobbe med det, både for den psykiske helsen og for det praktiske og alt sånt, og ikke bare...
Ja, hvis du går på Lørenskog i dag, du har ikke akkurat lyst til å sette deg ned ut for de her tomme byggene og tomme alle plassene. Det er ikke sikkert det er overalt på Lørenskog. Eller snakker du om Løren nå? Nei, Lørenskog har jo vært ille kritisert i arkitekturoprøret. Hvis man går og ser på Instagram-kontoen der, så er det liksom...
så er det litt trasig, de nye feltene. Det er noen felter som er bedre, men det er fryktelig mye dårlig arkitektur, som er billig, enkel, og det skal være innenfor de regelverket. Så man er veldig gæren på regelverk i Norge, og så er det egentlig ikke til det beste for helheten. Det er bra for noen,
men ikke bra for alle. Intensjonen er vel god at man ønsker at det skal være friluftsområder og sånne ting, men hvis de friluftsområdene består av asfalt, så er det kanskje ikke noe vits. Nei, da blir man deprimert igjen. Og det koster, hvor mye koster depresjon i året? Du som er psykolog, det koster enormt.
Ja, og ikke minst ikke bare økonomisk, men bare emosjonelt. Livskvaliteten. Og ikke bare det, men hvis du er foreldre som er deprimert, så går det utover barna som igjen
vil gå utover neste generasjon. Vi skal ikke undervurdere hvor viktig det er å ta vare på folk i dag og for kommende generasjoner også. Ja, ikke sant. Vi har veldig mye systemessige endringer vi kan ta tak i. Men jeg synes det holistiske perspektivet er det jeg liker best med generasjonspartiet, at man ønsker å se hele mennesket og ta inn tilbakemelding fra mennesker. Hvis hele Norge hadde visst
Om de mulighetene vi legger til rette for, så hadde det blitt veldig stor endring. Da hadde folk blitt veldig fornøyde med det. Ikke alle vet enda at vi faktisk ønsker å tilby og tilrettelegge for at folket kan gi tilbakemelding på hva de ønsker fra politikerne. Det er akkurat det vi jobber for. At folk kan bruke den appen som kommer ut etter hvert, demokratieappen, med at man...
Må logge med bank-ID og sånt da, for at det skal være anonymt? Ja, det kan både være anonymt og det kan være ikke anonymt hvis man vil det, man kan sikkert velge, men bank-ID det er en helt standard hyllevareløsning, så det er ikke vanskelig i det hele tatt å lage det sikkert.
og data kan gå kryptert og alt det her. Det er mye industristandard på det her. Jeg har jobbet med IT lenge, så det her er ikke noe som er urovekkende for meg. Det er helt klart at jeg ikke er bekymret. Tenk på det at du fyller inn skattemeldingen din på den måten. Du går i nettbanken på den måten. Alt det her er hyllevare. De har ikke funnet opp hjulet på nytt igjen. Så det finnes egne løsninger for det. Hvis det er trygt nok til å levere inn... Kjøpe en bolig. Ja, ikke sant? Det er trygt nok til å la...
pengene dine være avhengig av den banken din. Ja, og selge et fond for 100 millioner for å logge deg inn på banken din, det er sant. Ikke sant? Og at, ja, mine helseopplysninger ligger også på min ski, sånne helsegreier. Ikke sant?
Som jeg logger inn på bank i det for å komme inn på. Ja, ja, ja. Sånn at hvorfor skal ikke det gå an å gi en stemme i en sak på det da? Og vi sier ikke at du nødvendigvis skal stemme på partiene gjennom den appen. Det er ikke det som er formålet. Formålet er å ta tilbakemelding fra befolkningen på
Hva mener du i den saken? Skal vi, skal Oslo bygge ny motorvei gjennom byen? Eller skal vi bruke de pengene på å bygge en sykkelvei gjennom den byen, sant? For eksempel, skal vi bygge ny Fornebu-bane, eller er det bare dumt å bygge ny Fornebu? Hva mener folket? Og så må vi finne ut, ok, hvis det bare er Fornebu-folket som bryr seg om den banen, det synes jeg selv at da blir det, altså du må ha litt
du må tenke litt også, for hvis la oss si 10% vil være på Fornebu og har noe der å gjøre, så 90% kanskje ikke bryr seg så mye. Du må tenke litt også, hvordan er det man vekter det her? Men det her, det klarer vi veldig fint å finne ut av. Det finner vi jo ut av mer konkret, og de får det jo til i Schweiz. Og det er jo faktisk også land som har digitale
Ja, det er det. Og Schweiz har vel både digitale valg og avstemminger på ulike ting. Og de får det til, og hvorfor skal ikke vi få det til da? Norge er jo ikke langt bak liksom. Så jeg tror vi skal stole på at verden går videre, at vi trenger noen endringer nå. For nå har vi valgt inn et visst antall politikere som kjører hele løpet. Vi velger en gang hvert fjerde år.
Men det er jo ikke nok da. Du velger en gang hvert fjerde år, og så har du noen politikere som velger for deg resten av tiden. Så du har en verge i fire år. Og nå, hvis det blir sånn som vi ønsker i generasjonspartiet, så får du faktisk en stemme hver dag, hele året. Det som er fint, da har du ikke verge lenger. Da har du myndighet selv til å ta, i hvert fall å si din mening.
Jeg vil i hvert fall garantere at du får sagt din mening og den blir hørt. Også får man se hvor langt den blir at det folket stemmer for, det blir effektuert også. Der er det jo en sånn bindeledd som vi må finne ut hvor stor er den vektingen. Men ja, jeg tror i utgangspunktet så er jeg helt enig at la folk bestemme hva de vil selv. Skal vi ha bover i fore til kua, er det viktig å ha det eller er det ikke viktig å ha det?
Er det viktig nok til at vi skal tvinge bøndene til å bruke det, eller kan det være valgfritt? Ja, det hadde vært veldig interessant å se på hva folk egentlig mener. Jeg tror ikke du hadde fått så stor aksept i befolkningen til å bruke Boverda hvis folket kunne velgt selv. Fordi jeg tror sunt folkevett overgår politikere mange ganger. Ja, for man kan jo begynne å lure på hva slags insentiver de har for å
tvinge bøndene til å ha betanhemmere som bor ved i dyreforet. It's beyond me, liksom. Ja, det er jo også bedriftene, også klimaregnskapet, de må fylle ut da, hvor mye bedriften har sluppet. Hvis det er så stor, jeg har ikke sett det personlig enda, men større bedrifter, de må fylle ut i årsregnskapet sitt hvordan de håndterer klima. Altså,
Helt utrolig. Det er mye vi kunne endret på i politikken i Norge, og jeg tenker at det er jo folket som må være med og kanskje bidra til at vi får endret litt på det politiske systemet, så folk flest har en stemme i større grad enn i dag. Hvis vi tenker...
hvordan det vil bli når Gida kommer inn på Stortinget, så er det jo sånn at hun vil jo hvertfall stemme i tråd med hva flertallet ønsker via den appen. Så når det er ting på Stortinget som Gida skal stemme over, så vil hun høre på hva folk ønsker via demokrati-appen.
Så sånn sett så gir jo det deg selv en stemme hvis du stemmer på generasjonspartiet. For da har du en stemme inn via der, og det er det Gydda kommer til å følge da. Ja, det er det generasjonspartiet kommer til å følge, at det er rett og slett det folket vil. Og det er jo det folket savner nå. Så det tror jeg kommer til å bli en stor endring, en positiv endring. Mhm.
Nå har vi snakket lenge, Agnor. Mye interessant og bra du har å komme med. Veldig bra å ha en person som vet hva han snakker om når det kommer til skattepolitikk og finanspolitikk. Det har jo, tenker jeg, vi er veldig heldige som har deg med i partiet. Du står vel som nummer ... Hvor er du på listen? På femteplass på listen for alle fylker.
Så de har jo det samme seks på toppen, sånn at de sikrer at det er god kompetanse som kommer inn. Ja, det er det som er den nye valglov fra i fjor, 2024, så kom det en ny lov som sa at partiene kan ha, jeg tror det er inntil seks kandidater, og derfor valgte vi seks da, på fylkes overskridende liste, som betyr at de går igjen i de samme fylkene, for da kan vi liksom fylle på med både kompetanse på de, og la de være i
representert i media og fortelle litt om partiet og sånn. Man konsentrerer det bare rundt noen færre personer, siden partiet er så nytt. Det er som å ha tanken bak det. Ja, så folk vet hva de stemmer på. Ja, i større grad da. Så det blir veldig interessant å se. Vi har fått bra tilbakemelding på siste meningsmålingene. 1,2 prosent.
og 1,1 på den aller siste. Så nå er vi liksom over 1% på de to siste. Det synes vi er veldig stas. Ja, vi var jo i hvert fall størst av de små partiene. Det beveger seg jo litt, men vi er jo i toppen da. Så da...
Da kan det være lurt hvis man skal stemme på noe annet enn de som allerede er på Stortinget og stemmer på oss. Ja, det er størst sjanse for at vi faktisk bryter gjennom det. Og i går så var generasjonspartiet på en debatt i Salzburg, veldig fint. Der var vi med alle andre partier, også de store partiene. Det var veldig gøy da, å diskutere hvorfor unge menn ikke stemmer så mye. Ja, det er viktig.
Du har vært synlig i det siste, og folk begynner å legge merke til oss, og det setter vi stor pris på. Tusen takk for at du ville komme hit til Snakk med Silje. Veldig hyggelig å få lov til å være her nå.
Jan Petter Sissener | Formueskatten, Politikerforakt, Inflasjon, Det Grønne Skiftet, Strømprisene
Wolfgang Wee Uncut #245: Jan Petter Wilhelm Courvoisier Sissener er investor, fondsforvalter og tidligere aksjemegler.
0:00 Start
1:00 Kjernekraft
3:00 Verdien av erfaring
4:30 Sissener om...