Russland fra innsiden: Da invasjonen smalt. Gjest: Helge Arnli

Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Ikke det? Nei, men da holder vi det enkelt og gir oss her fordi vi liker enkelt. Fiken superenkelt regnskap. Halvpris på Domino's pizza? Ja, i dag er det Crazy Tuesday og halvpris på alle medium pizza hos Domino's. Det stemmer, halvpris på pizza hver tirsdag. Bestill på domino's.no eller i appen. Crazy Tuesday hver tirsdag hos Domino's. Du lytter til Ukraina-podden, en podcast fra Nettavisen. Jeg heter Anders Lone Fosse, og jeg er journalist i Nettavisen. Jeg sitter her med deg i dag, Jørn Sund Henriksen, spaltist i Ukraina, spaltist i Nettavisen, og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening. Hei. Det er 957 dager siden Russland gikk til en fullskalig invasjon av Ukraina, og dermed eskalerte krigen som har vært siden 2014. I dag så har vi besøk av tidligere forsvarsattasje, det visste jeg ikke om du kom til å klare å si, ved Norges ambassade i Moskva. I dag er du sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen, Helge Arnli. Velkommen til podcasten. Takk skal du ha, og takk for invitasjonen. Jeg har brukt formiddagen på å lese et par konikker og debattinnlegg som du har skrevet, og jeg tør å melde såpass som at dette her kan bli en veldig bra episode. Først og fremst, her er det jo et par begreper vi må utdype litt. Europabevegelsen, den kan jeg ta, det er en tverrpolitisk organisasjon som mener at Norge skal være medlem av EU og ønsker å styrke Norges stemme i Europa. Det er vi enige om. Vi er enige, men jeg må bare få presisere at vi kom til før EU, sånn at Europabevegelsen har en historie som strekker seg lengre tilbake enn EU, men vi er for europeisk integrasjon, ja. Men den anden som jeg i hvert fall har lyst til å begynne i er jo din forrige stilling, nemlig forsvarsattasje i Moskva. Hva slags jobb er det for noe? For jeg tenker det er kanskje mange som ikke har et forhold til det ordet engang. Nei, det er en fagstilling ved ambassaden som ivaretar offisiell myndighetskontakt mellom Norge og vertslandet, i mitt tilfelle da med Russland. Så min oppgave var å holde og føre den militære kontakten, forsvarspolitisk, med russiske militære myndigheter, og i varet av Norges interesser på det militære området i Russland. Vi hadde jo et ganske omfattende samarbeidsprogram med Russland frem til 2014, med samøvelser, besøk og så videre. Men klart etter anneksjonen av Krim og kampen i Donbass fra 2014 så forsvant mye av det militære samarbeidet. Så det ble jo en litt enklere oppsett og oppgaven ble jo betydelig mindre omfattende etter 2014. Ja, for du begynte i 2019? Jeg begynte i 2019, ja. Så 24. februar 2022, da Russland går til fullskalig invasjon i Ukraina, hvor befinner du deg, og hvordan får du vite at Russland har gått i angrep? Akkurat da befant jeg meg i leiligheten hjemme i Moskva. Jeg bodde midt i byen. Men ti dager tidligere så var vi, hele kontoret var ute på en tur sør i Russland, hvor vi kjørte ned til grensområdene mot Ukraina. Det var en lenge planlagt tur for å bli bedre kjent i området, men da så vi jo at det var ting på gang, så det kom ikke som noen overraskelse at det skjedde omtrent på den tiden. Mange tropper går ut fra nord-russia? Ja, det var en del bevegelser og en del garnisonsbyene så var det umulig å få alkoholhold i drikket og det var nesten ikke soldater i gatene og det er uvanlig i russiske byer. Der er det veldig synlig normalt at det er en garnisonsby. Så det var mange tegn som tyder på at det ikke var lenge til det ville skje noe. Så vi var ikke veldig overrasket, nei. Hvordan er de neste dagene der da, når dere er tilbake inn i Moskva og går på jobb som vanlig å holde på å si? Hvordan var det? Det var en surrealistisk tid. Helt til starten var jo også de russiske myndighetene helt klart usikre på hvordan Dette ville utvikle seg, og mye protester som ville oppstå på hjemmebane og så videre, så de hadde forberedt seg relativt godt. Det var mye stort sikkerhetsoppbud, mye politi i gatene, og det var også en del spontane protester på de vanlige protestpunktene rundt i Moskva. Så vi gikk jo rundt, og jeg gikk rundt og... fulgte med for å se hva som skjedde. Det var noen litt rare dager på jobben, men livet går nå videre. Det var også veldig klart at Moskva skulle skjermes for krigen. Så Nesten ikke på noe tidspunkt var det tydelig bybilde. Det var ingen reklame. Det var disse settene og dobbelt en av disse krigssymbolene som vi så i alle våre aviser i Vesten. De glimret med sitt fravær i Moskva, så det var veldig lite som minnet om at det var en krig, annet enn de protestene og det sikkerhetsoppbudet som var helt i begynnelsen. Men hvordan følte du nå på egen sikkerhet i denne situasjonen? Nå er det kanskje en trend som har vokst, sier jeg da, med vestlige folk som blir arrestert uten grunn. Men det at du er forsvarsattasje og jobber med den norske ambassaden, gir det deg en trygghet? Eller følte du på en slags form for utrygghet personlig da? Nei, hverken før eller senere i Moskva så følte jeg at jeg var spesielt utsatt, eller jeg følte meg ikke utrygg. Jeg gjorde ikke det. Det eneste var at vi Vi var jo klare over at når vi var i nærheten av demonstrasjoner, særlig i starten, så var det noe vi holdt oss i utkampen av, for å si det sånn. Vi beveget oss ikke inn i demonstrasjoner eller prøvde å forsere områder hvor det pågikk demonstrasjoner. For da kunne man selvfølgelig bli fanget inn og få litt problemer, men bortsett fra det så følte vi oss ikke utrygge, og det var heller ikke noe i starten, så det var ikke noe rundt ambassaden som noen hendelser eller noe som helst som ga oss noen indikasjoner på at ting ikke var ved det normale, for å si det sånn. Du skrev en kronikk i Mars der du blant annet skrev om dette overfallet på Ukraina som du beskriver det som, som antagelig kom som et større kjopp på den jævne russeren enn på mange av oss andre. Og kanskje spesielt for dere som var der nede og så hva som foregikk i dagene før. Men du skriver også om at innbyggerne i Moskva reflekterer lite over all propagandaen de utsettes for. Hva legger du i det? Moskva, dette er en storby hvor folk ønsker å leve som i en hvilken som helst annen storby. En europeisk storby? Ja. De ønsket ikke, og i hvert fall i den perioden vi var der, så var det en streben etter normalitet etter de første ukene hvor det var litt tilløp og sånn, så var det tydelig at hele byen ønsket normalitet. Det går jo veldig mye propaganda på nasjonalt TV, men spesielt ungdommen følger ikke så mye med på dette lenger, og de har i storbyene tilgang, og hadde da bedre tilgang enn de har nå, til nettbaserte tjenester og informasjon. fra utlandet, som de følte nøye med på. Så der kan det nok være litt forskjell på storbyer og ut på landet, hvor det kanskje ikke er utbygd internett i det hele tatt, og så videre, og hvor man, håper å si, utsettes mer for kun statlig propaganda, hvis det gir mening. Ja, altså dette, jeg følger med på de meningsmålene som eksisterer for Russland, og der ser man jo ofte at det er det yngste som er... motstandere av krigen og de som gjenbruker andre informasjonskanaler enn bare statlig TV. De er inn på YouTube og det er ikke alt på YouTube heller som man skal se på, eller som er fornuftig, men det er i hvert fall litt større mangfold av meninger enn det man finner på russisk statlig TV. Hvor lenge var dere i Russland? Og hvordan var den exiten der? Jeg kom dit i sommeren 2019 og var i tre år. Så jeg fikk jo et halvår, eller knapt halvår, med krig før min tjenestetid der var over. Så det var jo en periode, en beordring preget av pandemi og krig. Det ble jo ikke helt sånn som jeg hadde sett for meg når jeg dro dit. Men jeg trivdes i Moskva. Jeg synes jeg hadde en meningsfull jobb, og jeg trivdes i Moskva. Jeg ville ikke nølt å gjøre det igjen, for å si det sånn. Men hva er en normal arbeidshverdag for en forsvarsstrategi? Hvilke oppgaver har man, og hvordan endrer det seg når det blir en fullskalig krig, som det etter hvert ble mens du var der? Som jeg nevnte innledningsvis, så var jo... så var det mer samarbeid med Russland før 2014. Så allerede fra 2014 og, skal vi kalle det krigsutbruddet, så var det mindre dialog og færre møtepunkter Men vi var jo fortsatt, fram til krigsutbruddet, så var vi jo invitert med på alt det som var av programmer for attachéer. Det er jo et, lages jo, alle land lager et program for sine innmeldte forsvarsattachéer. Vi reiste rundt, så på øvelser, var på besøk ved militærleire, invitert til orienteringer i forsvarsministeriet. Noe kontakt hadde vi, og det var jo Norge har jo hele tiden hatt kontakt og har fremdeles kontakt på visse områder med russiske militære myndigheter eller grensevaktmyndigheter, hvor det er naturlig at forsvarsattasjen både og kontoret hans både er med og fasiliterer disse møtepunktene og møtene og er med på dem. Så det innebærer en del reising rundt i Russland. Men det ble selvfølgelig også spesielt fra krigsutbruddet, hvor det ble større og større begrensninger på hva NATO attacherer, og de som ble da fra land som ble klassifisert som uvennlige, hvilke ting de fikk være med på, og vi fikk færre og færre invitasjoner, og det ble mer og mer avvislesing og diskusjoner, spesielt internt i NATO-gruppen, men også blant de nordiske forsvarsattasjene som vi hadde veldig tett kontakt med hele tiden, hvor vi, jeg håper å si, diskuterte oss frem til å utvekle synspunkter og erfaringer. Veldig interessant det der at du har vært og sett på russiske militære øvelser, og lest, altså, Kollektivt, alle former for eksperter og quasi-synsører, sånn som meg, tok jo feil om hva som kom til å skje når fullskalig innovasjon skjedde. russene var jo svakere enn vi trodde, og Ukraina kanskje enda sterkere enn vi trodde, selv om mange av oss trodde jo at de var sterke også. Men jeg har lest i ettertid en del analyser blant denne general Mark Hertling har beskrevet at når han har vært og sett på russiske militærøvelser, så var de preg av å være mer en slags teater enn enn en typisk NATO-øvelse. Du har jo en lang karriere bak deg i forsvaret, flaggkommandør og militærattaché. Hvordan tanker gjorde du deg når du... Hvordan bedømte du det russiske forsvaret før en fullskalig invasjon? Jeg må jo innrømme at jeg var overrasket over hvor dårlig det gikk. Og hvor relativt lite de oppnådde. Men... Jeg er helt enig med det du refererte, og de synspunktene etter å ha observert militærøvelser i Russland. De startet jo i 2008 med å modernisere militærmakten sin etter et forholdsvis misslykket eventyr i Georgia. Og da trakte de jo mye på det de hadde sett og forstått av vestlig bruk av militærmakt, Gulfkrigen og så videre. Hvor man skulle gå bort fra klare frontlinjer og satse mer på, skal vi kalle det litt distribuert, krigføring og bruke tid og rom på en helt annen måte enn tidligere. gjøre ting mer avansert og vekk fra de store, tunge panserstyrkene. Og disse øvelsene, de kjører jo en årlig strategisk øvelse hvor de også inviterer attachekorpset til å observere Det ble preget av et teater. Ettertid tenker jeg nok at de har latt seg lure selv til å tro at de er bedre på en del krigsføringskonsepter enn det de faktisk var under angrepet på Ukraina. Så veldig mye var imot dem. De hadde dårlige etterretninger. De var... veldig mye dårligere på de krigføringskonseptene de trodde de behersket enn de skulle vise seg å være. Det gikk ikke så bra, og de hadde dappet over for mye når det kommer til geografien de prøvde å svelge, for å si det sånn. De trodde jo rett og slett at de ville bli tatt imot som helter nærmest, med paradeuniformer klare til bruk og Et kommandoapparat som kanskje var mer innrettet mot å overta styringen i en hel rekke landsbyer og byer rundt omkring enn til å drive krigføring. De ble på en måte rammet av sin egen propaganda, både når det gjaldt egen styrke, men også hvordan ukrainerne ville reagere på operasjonen deres. Ja, ryktene i Moskva på vinteren der før angrepet gikk jo på at FSB hadde misbrukt en hel del midler som var satt av til å mykne befolkningen i Ukraina, for å si det sånn. Og at mye av de midlene nå finnes i dyre eneboliger i Marbella-området i Spania. Men det var de ryktene som gikk i gata da, så... Hvor mye som er i det, det tør jeg ikke si noe om, men det var det. FSB er ikke her til å forsvare seg. Samtidig i møtekommelse. Det har jo vært som blokatten på vår side. Men det er jo ikke alle gjestene vi har her som har faktisk erfaringer med de russiske militærene. Vi hadde jo sverre Deesten, tidligere forsvarssjef, inne her for noen måneder siden. Og han beskrev jo det russiske folket som ganske spesielle, i den forstand at det er historikk som går langt tilbake i tid. Men hva for når han møtte forsvarssjefen til Russland, og hvis han møtte da, hvis russeren møtte motstand, så var de... kan du si fornøyd mens de møtte ettergivenhet at hvis Sverre Disen beklaget seg så merket russeren at her var det svakhet og da kunne russeren pushe enda mer på og det, hva skal man si man har jo kanskje sett det i mer sånn makroskala med nabolandet til russlandet er dette noe du har lagt merke til? Den russiske mentaliteten, hvis jeg skal kalle det for det. Nå har jeg jo, jeg har jo ikke all verdens erfaring, men vært med på en god del møter mellom norske militære sjefer og deres russiske motparter. Og det er klart, og det ser du og det forstår du, at russerne de respekterer fasthet. Og hvis du på en måte viker, så er det noe som kan utnyttes. Det ligger nok i mentaliteten deres, og jeg er helt enig med Disen i dette. Du trenger ikke møte mange russere før, og i hvert fall ikke ledende i militæret før du ser akkurat de tingene der. De er opplært til å følge ordre og til å Holder fast, for å si det sånn. Og respekterer også en motpart som har de samme verdiene. Og de misforstår. Man skal være forsiktig med både å spøke med dem. Sånn er det jo alltid med de kulturelle forskjellene og så videre. Men i møte med russiske militære så... Så må man ikke vise tegn på svakhet eller usikkerhet. Da mister du respekt. Og litt i forlengelsen av det så hadde du et annet debattinnlegg tidligere i år hvor du skrev at Norge må avskrekke Russland. Hvor du skrev at det er fullt mulig for lille Norge å avskrekke Russland. Hvordan kan Norge gjøre det i praksis? Russland, det gikk en historie Helt i begynnelsen av krigen var det en russisk bataljon som skulle krysse en elv i Ukraina. Og den ble utradert av ukrainsk artilleri. Og igjen ryktebasert i Moskva var Putin rasende. Fordi han mistet så mye moderne og flott materiell. Han var ikke så opptatt av soldatene sine, men han var rasende på alt det moderne materiellet som gikk tapt. Vi er nabo til den russiske nordflåten, som er veldig viktig for dem. Jeg mener jo at vi, spesielt kanskje med ubåtene våre og litt andre moderne våpen, ha muligheten til å vise Russland at vi, ved måten vi opptrer på, står fast og har de kapasitetene, at vi kan true noe av det som virkelig betyr noe for dem. Og det respekterer de, og det vil skremme dem. Men Nordsflåten er vel kanskje den største flåten de har nå med den redaksjonen som har vært i Svartavsflåten. Den største. Stillehavsflåten er vel ikke så stor. Nei. Hva tenkte du om den situasjonen som var nylig med en linefisker som var selvskudd i nærheten av båten fordi at russerne hadde en øvelse. Det foregikk i norsk økonomisk zone og de hadde Som jeg har forstått rapporteringen rundt denne situasjonen, så var ikke den norske linefisken forpliktet til å flytte seg, men fikk beskjed av den norske kystvakten at de måtte bare bli enige med russerne. Er det en normal øvelsestilfelle som skjer, eller er det en type provokasjon som russerne gjør som vi burde svare på på en adekvat måte? Det er klart at russerne tester oss. De har jo sin fulle rett til å gjennomføre en øvelse, så lenge de ikke går innenfor andre lands territorialgrense. De har også rett til å gi farområder og til å anbefale... De som måtte være utsatt for fare i dette fareområdet og flytte seg. Så vidt jeg vet, og nå kjenner jeg ikke denne historien inngående, men så ble det ikke gjort noen feil, og så kan man si det å skyte et varselsskudd på hvilken måte, hvor nært og så videre. Da beveger vi oss vel over i dette å teste litt grenser og sånn. Det er ikke oppførsel vi venter av en nabo i normale tider. Vi har jo sett at de bruker øvingsvirksomhet for, så vi kaller det å provosere litt og teste grenser. De Flere år tilbake, lenge før Ukraina-konflikten, så fløy de jo kampflyene sine ubehagelig nært våre plattformer i Nordsjøen. De har erklært farområder og øvelsesområder på havet som ikke har vært i bruk. Det har ikke vært tatt i bruk, men det har liksom vært en måte å Og teste oss ut og se hva reaksjonene vil bli når de da endrer litt på mønstret sitt og gjør ting som ikke de har gjort før. Og det har vi opplevd en del av de siste årene, at de gjør nye ting. Kan vi bare lese litt detaljer for denne handelsen når vi først er inne på den? Det russiske krigskipet som løsnet fasleskudd. Dette var en øvelse i norsk økonomisk zone, men som også regnes som internasjonalt fagvann. Styremann Øystein Orten sier til frifagbevegelse. «Jeg ser over skuldra på Styrbro side, og da kommer krigsskipet mot oss i full stim». skipet legger seg 200 meter fra oss med bred siden til det er lett truende, kan du si de skrur på tyfontåkeluren i rundt 15 sekunder for foroppmerksomheten vår så skyter han med en kanon en eller annen plass i sjøen det smalt voldsomt i skråget vårt og ristet og så legger han til at han trodde det var en kald granat som ble benyttet av russene og at den traff et sted i sjøene rundt fiskebåten men dette er, kan du si, innenfor spillet Jeg vil jo si at dette er ingen... Nå forstår jeg veldig godt ombord på dette norske fartøyet at dette var en svært ubehagelig opplevelse. Og dette er ikke ting du skal vente, eller kan vente i en normal situasjon. Derfor sier jeg at her er vi på en måte over grensen for, skal vi kalle det sømmelig oppførsel, i hvilken grad det er... og det brytes noen lover, det er hvis de utsetter et annet fartøy for fare, så finnes det jo reguleringer, det finnes jo bestemmelser på hvordan man skal oppføre seg. Men for meg nå er det vanskelig å si om dette her bryter noen konvensjoner eller avtaler eller lover, men det er husømmelig opptreden. Ja, så det hadde ikke vært... Det hadde vært adekvat om det kort tid etterpå var et par F-35 i området og visst til stedeværelse og bare for å vise frem at hei, vi er her. Ja, altså... Alle har rett til å bruke internasjonalt farevann så lenge du opptrer i samsvar med lover og regler og konvensjoner og avtaler. Og det inkluderer... å vise seg fram. Det er ikke ulovlig. Og så har vi faktisk avtale, heter INKSI-avtalen, med Russland, som jeg selv har vært med å forhandle eller jobbe fram, i tillegg til, så sent som i 2021 var det vel. Ikke veldig mange måneder før fullskalekonflikten brøt ut. Hvor vi har, når det er statsfartøy og fly som opptrer i nærheten av hverandre, så er det visse spilleregler. Men de dekker ikke sånn sett sivile fartøy, norske sivile fartøy opp mot russiske militære. Det dekkes ikke av disse avtalene. I det avskrekkingsinnlegget som jeg nevnte i sted, så skriver du også at vi må berolige Russland der vi har fellesinteresser. Ja. Hvis man liksom kler av alt dette politiske i dag, så står vi jo igjen med to naboland som har nokså forskjellig størrelse og utgangspunkt, men hvor vi er i samme område. Vi har behov for å regulere fiske. Vi har nødvendigvis behov for å samordne søk- og redningstjeneste Vi har felles grenser, så det må være et eller annet som regulerer grensevakt og grenseforholdene og slike ting mellom oss. Så vi har behov for et visst samkvem med Russland uansett. Og vi har noen selvpålagte restriksjoner som... selvfølgelig bør diskuteres, har vært diskutert, og som kanskje kan justeres med fordel, men at vi har, at vi beholder og opptrer som gode, ikke gode, men altså, skjønner hva jeg mener, som at vi har et naboforhold som på visse områder som er av Interesse for begge parter at vi beholder et så normalisert som mulig samkvem på et minimumsnivå, men det er vel der vi er i dag også. Noe beroligelse. Det er jo pragmatisk samarbeid mellom to nasjoner på områder som vi ikke kan la være å samarbeide på eller ha kontakt med hverandre på. Jeg har lyst til å spørre et spørsmål som er relevant i forhold til din nåværende arbeidsplass. For det er veldig mye fokus på Ukraina og folk som debatterer i mer eller mindre god tro om bakoverliggene som årsaker til inversjon og potensielt ukrainsk NATO-medlemskap. Men hvilken rolle har EU og Tror du, ja det blir veldig spekulativt, men tror du hvis Ukraina hadde blitt EU-medlem raskt for 15 år siden, tror du Russland hadde tort å invadere et EU-land? Ja, det er et vanskelig spørsmål, men Ukraina selv ønsker seg jo et EU-medlemskap. Kanskje nest etter et NATO-medlemskap så er det et EU-medlemskap som står høyest. Og EU har vel... gjort mer for Ukraina enn noen annen på en del områder. Ja, de er jo imponert. De folk som hadde mistet truen på EU som en handelskraftinstitusjon har jo blitt veldig imponert over deres respons på denne krigen. Ja, Europa har stått sammen. Det frie Europa har stått sammen og EU har tatt ledelsen på restriktive tiltak, på våpenhjelp på en del områder. Men om Ukraina hadde... Det er jo selvfølgelig et hypotetisk spørsmål, men det er klart at Ukraina som hadde vært medlem av EU hadde vel vært noe bedre beskyttet, ja. Men det er litt vanskelig å se for seg hvordan en sånn situasjon ville ha vært. EU er jo ikke først og fremst en forsvarsallianse, men det er klart, det er jo også reguleringer. EU har jo bestemmelser om gjensidig støtte, som Russland hadde vært nødt til å forholde seg til og planlegge med dersom Disse forpliktelsene hadde dekket Ukraina også. Og så er det vel noe med at de politiske institusjonene som er i EU, at når man er med der og møtes jævnlig og er med i et europeisk parlament, og de bondene som knyttes, så kan det jo være at en rekke EU-land har vært enda mer aggressiv på å tidlig gi mer militær hjelp. Det er jo ikke sånn spekulasjon, men hvordan ser du da på Norges sikkerhetssituasjon? Vi har et valg i USA nå om akkurat en måned som ikke er Ikke nødvendigvis er positivt for NATO-avskrekkinga og deres troverdighet hvis Trump blir valgt. Det er jo selvfølgelig litt så passende til Europabevegelsen, men er det på tide å se på Norges tilknytning til Europa? Jeg synes jo det. Det er klart NATO-medlemskapet vårt er det viktigste, og vi får bare håpe og tro at det overlever, altså at NATO overlever i samme form som det er nå over veldig mange amerikanske valg i fremtiden. Men amerikansk oppmerksomhet er i ferd med å dreie og har gjort det lenge i andre retninger. Det er mye de skal bekymre seg om for tiden. Og vi er et lite land som ligger litt utsatt til. Det er en del spesielle forhold som gjør at vi, etter min mening, burde hatt en plan B. Jeg meldte meg inn i Europabevegelsen i 1994. Da var det jo forholdsvis, i februar 1994, da var det forholdsvis stille og rolig, og det var stort sett det indre markedet som da opptok interesse. Det var lite sikkerhetspolitisk, eller få sikkerhetspolitiske argumenter for å bli med i EU, men jeg har hele tiden ment at vi av EU Sikkerhetspolitiske årsaker bør være medlem. Det gir, og EU har i sin, skal vi kalle det grunnlov, bestemmelser som legger til rette for å utvikle et enda mye tettere forsvarssamarbeid og er i ferden å gå den veien i dag. Og vi er ikke med. Dette er ikke EØS-relevant. Forsvaret og sikkerhet er ikke EØS-relevant. Vi er ikke dekket av disse bestemmelsene hos EU. Jeg synes vi burde være det. Det hadde vært riktig for sikkerheten til de kommende generasjonene. skrev nylig om forsvarsbudsjettet til Russland, og så fikk jeg en mail fra en observant leser som sa at, ja, men hvor mye bruker NATO på forsvarsbudsjettet? Og da fikk jo meg en aha-opplevelse, dette burde jeg helt sikkert få med meg tidligere, men for du vet jo at USA er viktig i NATO og så videre, men at de faktisk står for to tredjedeler av NATO. av hele det, jeg håper å si, defensive forsvarsbudgetet til NATO, er jo ganske spinnvitt. Og det er det eneste som du får forståelse for Trump, som er sånn at andre land også må bidra. Ja, han har jo helt konkret sett rett i det. Hadde han jo det Det er veldig mange som tolker han i retning at det er en del av handelsstrategi til å skremle han til å betale mer og sånne ting. Og jeg skulle ønske at jeg kunne tro på det. Dessverre så er han så inkoherent og uforutsigbar at dessverre så tror jeg bare det er en positiv konsekvens av han har så mange uttalelser at en del lande begynner å bruke mer penger på forsvar. Men Som en som ikke har vært tidligere veldig opptatt av EU, så har jeg også sett lyset, for jeg har ikke totalt endret hånden, men jeg er mye mer klar på at EU er en del av det Norge burde gjøre for å trygge sin egen situasjon. Men du, jeg har et litt mer sånn der populærkulturelt spørsmål til deg når det gjelder musikk og sånn. For jeg har hørt et rykte om at du liker å spille høy musikk med åpne vinduer i Moskva. Stemmer det? Ja, det var vel egentlig litt i frustrasjon Den dagen 24. februar 2022. Selv om vi da hadde ventet, det var ikke en stor overraskelse når det kom på nyhetene at det var observert slukkede lys på militære kjøretøyer og bevegelse over grensen inn i Donbass. Den delen av Donbass som det allerede var, kontrollert av opprørsstyrkene riktig nok, men da skjønte vi at det var i gang, og da klarte jeg ikke å dyme. Da åpnet jeg vinduene, og så satt jeg på «Winds of Change» av Scorpions. En sånn stille norsk protest i Moskva. Veldig bra. Og i den forbindelse vil jeg komme med et podcasttips. For det er en podcast som heter Wind of Change, som startet av den tidligere New York Times reporter som i mange år har hørt gjentangens ganger en konspirasjonsteori om at den låta egentlig var skrevet av CIA som en slags... påvirkningsoperasjon mot Sovjetunionen. Så han hadde hørt det ryktet så mange ganger at han og en kompis tenkte at her skal vi komme til bunnsi. Og det har resultert i en 10-personers podcast som egentlig er ganske underholdende. Og selv om du ikke nødvendigvis tror på premisse, så får du høre litt om hvordan etterretningstjenester opererer, men også mye om musikk og rockestjerne på 80-tallet og 90-tallet. Så tips til podcast for de som har hørt alle episoderne av Ukraina på den to gangen. Takk skal du ha. En god reklame. Og Window of Change, så er det en sang av Scorpions som feirer de politiske endringene som fann sted i Østeuropa på rundt 90-tallet. Rundt Gorky Park. Et annet podcasttips. Hør dagens episode av Ukraine the Latest, for der har jeg vært så heldig at jeg har blitt invitert med, så vi må straks avslutte, for jeg skal gjøre meg klar til den podcasten. Og et annet tips, hvis du bor i Arndalsområdet på torsdagen, så er jeg i Arndal så 19.30 på torsdag på Street Food i Arndal, så det er Ukraina foredrag om situasjonen i Ukraina med krigen og hvordan det påvirker oss. Det er et Facebook-event på nett som du kan finne. Alle, alle siste spørsmålene jeg har på blokket med navn og helge. Savner du Moskva? Ja, til tider gjør jeg faktisk det. Øh... Det er en flott by. Det er en virkelig flott by. Det er jo en enormt stor by med et voldsomt flott sentrum og masse aktivitet fra Ballshoy-teatret til å gå tur langs den berømte Moskva-elven og til Gorky Park. Jeg brukte byen mens jeg bodde der, spesielt under pandemien. så var det etter de første ukene hvor det var ulovlig å bevege seg ut av sin egen oppgang, så var det å gå rundt i byen noe av det vi kunne gjøre. Og det gjorde vi. Så gode kollegaer i den norske ambassaden, gode kollegaer blant de lokalt ansatte. En flott by, absolutt. Vi får se når det er mulig å dra tilbake igjen der. Helge Arnli, tusen takk for at du var med i Ukraina-podden her i dag. Takk for at jeg fikk være med. Nå er EA Sports FC25 ute. FC25 er fotballspillet som gir deg den beste og mest autentiske fotballopplevelsen. Spillet har fått enda flere måter hvor du kan sette ditt taktiske preg på ditt favorittlag. Nå kan du lede klubben din til seier. Ellers kan du spille sammen med venner dine i den nye 5 mot 5-rush. EA Sports FC25 har de beste spillerne fra de aller største klubbene i verden, i tillegg til noen av de største ikonene fra hele fotballhistorien. EA Sports FC25 er ute nå, så nå kan du spille for å vinne.