FIKEN Superenkelt regnskap
Se nå på TV2 Play
Med Svea på laget er det enklere og raskere å lykkes. Få bedre likviditet, friskmelde økonomien eller samle dine lån. Svea. Vi heier på mennesker og bedrifter i endring og skaper finansielt handlingsrom.
Velkommen til Ukrinapodden, en podcast fra Nettavisen. Jeg heter Tormod Malvinseter og er journalist og programleder. Med meg i studiedag har jeg som vanlig min faste makker. Jørnsson Henriksen, ukrainaspaltist i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening. Velkommen til deg, Ane Breivik, leder i Unge Venstre. Tusen takk. En ny undersøkelse fra NUPI som blir sluppet i slutt.
av juni, viser at den støtten til Ukraina blant nordmenn er stor, men den er vesentlig lavere blant ungdom mellom 18 og 29. Nå fylte jeg 30 tidligere i mars, så jeg er ikke en del av den gruppen der lenger. Du er det et par år til. Hvorfor
Hvorfor tror du støtten til Ukraina er lavere blant denne aldersgruppen? Nå har jeg nettopp nådd kategorien slutten av 20-årene, så jeg husker på hvilken grad jeg kan være ungdomsalibi. Men det er særlig interessant å se at støtten til militære bidrag til Ukraina er relativt lav blant yngre generasjoner.
Og så kan man jo kanskje si at midt i dette så ser man jo at særlig blant de yngre så er det veldig stor støtte til Palestina for eksempel. Mange unge som fremstår svært engasjerte i Midtøsten-spørsmålet. Kanskje det kan være at den har blitt mer dominerende og oppfordrende.
opptar mye mer av sosiale medier, av den informasjonen som unge tar inn. Nå har jo krigen i Ukraina vedvart i to og et halvt år, og dessverre så ser vi jo at det får mindre oppmerksomhet både i de etablerte redaktørstyrte mediene og på sosiale medier. Kan
Kanskje det kan tenkes at det fremstår som en mindre polarisert konflikt. Vi vet at algoritmene i stor grad premierer ytterpunkter, det premierer krangel, det premierer konflikt, og da er kanskje Midtøsten større.
Da er det kanskje slik at Midtøstens spørsmål jo dominerer mye større og mer av flatene, rett og slett. Så kan det også være det narrativet som den yngre generasjonen kanskje har vokst opp med, at vi lever i en tid med fred og stabilitet i Europa, at man ikke har tatt alvorlig innover seg, rett og slett.
Jeg tror også at hovedproblemet er at ungdommen er for mye på TikTok og for lite på nettavisen. Det er Jørns synskap. Analyse av det. Hvis vi skal lese den nypersøkelsen, så viser den at 77% av befolkningen er positiv til at Norge skal støtte Ukraina i krigen mot Russland, mens aldersgruppen oppstår.
så er det kun 64% som mener det samme. Så er det 69% i aldersgruppen 29-39 år må det da være. Det er interessant at du trekker noen paralleller til Gaza her, som er en annen forferdelig krig som vi har
det som skjer der nede er virkelig fælt. Men du ser også på demonstrasjonene, de bildene, hvis jeg bilder fra demonstrasjoner mot gassakrigen her i Norge, så ser jeg at alle sammensetningen blant de som demonstrerer der er jo vestlavere enn de som møter opp på demonstrasjoner som du arrangerer, Bjørn, for støtte av til Ukraina.
Har du noen tanker om hvorfor det er sånn? Jeg tror jeg har veldig mange gode, altså vi vet jo ikke, men det høres ut som relevante teorier som jeg også ville ha dratt opp av så
Jeg tror det har litt å si. Du husker vel ikke den kalle krigen Tormod, men jeg som er litt eldre husker jo så vidt Sovjetunionen og at dette var en trussel og at det handlet mer om vår sikkerhet. Og som Anne sier, den oppvoksende generasjonen har bare opplevd dyp fred tidligere.
TikTok og andre sosiale medier fremhever andre konflikter mer, og de er kanskje
Det som motiverer dem først og fremst til å være engasjert er mer etikk og moral, og de inntrykkene de får gjennom sosiale medier er for eksempel egensikkerhet, som gjør ukrainakonflikten mer relevant for oss hovedsakelig. Det er den største forskjellen på krigen i Ukraina, og krigen i Midtøsten er at krigen i Ukraina har mye større påvirkning på vår sikkerhetssituasjon.
Og det er kanskje noe som
Og det krever, du må ha litt høg informasjon om krigen for å forstå det, for det er på en måte kontraintuitivt. Det er veldig en enkel slutning å tenke at ja, våpenstøtte før til mer krig, og fraværet våpenstøtte før til fred. Og i mange tilfeller så vil det være sant, men akkurat med krigen i Ukraina så stemmer ikke det. Men da må man ha følt med mye for å kunne forstå de her nyansene.
Og den geopolitiske trusselen som Russland utgjør, den er vanskelig å ta innover seg. Det er noe som er abstrakt, det er noe som ligger lengre frem i tid, for å trekke en parallell til klimaendringen også, så er jo det nettopp noe som er vanskelig å formidle overfor folk, nettopp fordi den faren man kanskje opplever, at man ikke kan regne med hvordan det vil inntreffe. Ja.
Og så kan det jo også tenkes at, særlig hvis spørsmålstillingen i denne undersøkelsen er formulert slik at spørsmålet er hvorvidt Norge skal gi støtte til Ukraina gjennom økonomiske bidrag og så videre,
For den yngre generasjonen så inntreffer jo det spørsmålet i en tid der man er bekymret for veldig mange ting på toppen av dette. Man er bekymret for å komme inn på golemarkedet, man er bekymret for fremtidige arbeidsutsikter, man er bekymret for egen økonomisk trygghet og stabilitet, og dessverre så kan jo det medføre også at man blir noe mer skeptisk til nettopp
til den viktige motstandskampen som ukrainerne gjør i Ukraina på vegne av oss alle. Det du sier der faller også godt litt inn med det du snakker om, Jørn, fordi den duppige undersøkelsen viser at støtten til å gi militær støtte til Ukraina er aller størst på
på de over 60. Så de som husker Sovjetunionen godt, vant til at vi har en trussel fra Øst, og som har etablert det. De har på en måte nærmet seg slutten på arbeidslivet, har ikke de bekymringene der lenger, så det gir absolutt mening. Men hvordan har diskusjonen rundt Ukraina-krigen vært internt i unge
hvordan har dere snakket om det innenfor dere? For dere har jo en veldig klar posisjon, liket med Moderpartiet, om at Norge skal støtte Ukraina mye. Kan du legge til at i tillegg til at unge er vokst opp i et Europa i fred, ikke kjente til
den kalle krigen på samme måte som eldre generasjoner, så er man jo også oppvokst med politikere som til dels har forsøkt å normalisere forholdet til Russland.
I Unge Venstre var vi tidlig ut og mente at Norge burde bidra militært til å støtte Ukraina. For oss var det en selvfølge at man nettopp skulle sende våpen til ukrainerne slik at de kunne kjempe for sin frihet og sin suverenitet og sitt demokrati mot Ukraina.
en aggressiv militærmakt som Russland jo er. Det samme kan ikke sies for alle ungdomspartier. Lengre ute til venstre har ungdomspartiene til både SV og Rødt nettopp kjempet mot at man skal gi militære donasjoner til Ukraina. Så ungdomspartiene i norsk politikk har hatt en mye tydeligere splittelse i akkurat det spørsmålet.
Og så med tanke på NATO, så vil jeg nok sagt at ungdomspartiene på venstre siden er mye tydeligere og sterkere motstandere av det, og til og med når man beveger seg over til AUF, så...
Så vil jeg hevde at de i hvert fall benytter seg av en retorikk som er mye mer skeptisk til vårt transatlantiske forsvarssamarbeid. Noe som vi vil like litt si, så er jeg ikke ferdig til å svare på akkurat det. Men det er jo interessant, hvis vi ser over til USA, så er det da høyresiden av republikanerne som har blitt veldig, de isolerer seg selv, de vil trekke
kanskje, USA litt lengre bort fra NATO i hvert fall, mens vi her i Europa kanskje ser at det er mer venstresiden som er mer opptatt av denne isolationistiske. Som vanlig er det Jørn som er fyllet når Kongami krøller seg. Og det er jo litt merkelig at det er den forskjellen der på høyre-venstresiden, eller høyre-venstresiden har den
likheten er, hvis du krysser et eller annet ramme. Jeg tror dere begge er inne på noe her, for at i tillegg til å ha vokst opp de som er litt yngre enn deg, Torbjørn, og vesentlig yngre enn meg, har jo vokst opp ikke bare i fred, men i en periode med mye skepsis mot USA. Det
Riktig eller galt så er det i alle fall tilfelle, altså etterdønningen etter invasjonen av Irak og mye trøbbel i Midtøsten som riktig eller galt tilskrives USA sine mange inngrep der.
har ført til en generell skepsis til USA, og en skepsis til det narrativet som de vil kalle at USA er snill og Russland er slem. Og hvis man ikke går dypt inn i det her, men leser mer overskrift og engress på ulike saker, og ikke bruker tid for å sette seg inn i konflikten, så forstår jeg at det bildet danner seg. Og da er det...
Da er det lett å havne litt mer midt i båten. Ja, vi må støtte Ukraina, kanskje mest økonomisk, ikke så mye militært og sånn. Så jeg kan på en måte forstå de mekanismerne. Der trenger vi å nå ut med mer informasjon, og det er jo en utfordring til journalister som deg og podcaster som deg her, å få dem til å lytte mer og bruke mer tid på å sette seg inn i saken.
Ja, Afghanistan, Irak, Libya, det har nok definitivt vært veldig
formene kanskje, for de nyheterne og det man har inntatt og det synet man har på NATO og på USA. Det er jeg helt enig i. Personlig er noen av de første minnene jeg har av nyheter er av Saddam Hussein og jeg husker også godt bombingen av Gaza i Afghanistan.
2008-2009. Så det gjør jo kanskje også at en del unge føler en større nærhet til Israel-Palestina-konflikten, at det også har blusset opp gjentatte ganger, og særlig i løpet av veldig formative år for en del. Du, jeg skal jo nå gi deg noe som leder for Ung Venstre, og ta sikte på en stortingsplass for akademikere.
Akershus, men når du skal inn i valgkampene, hvor viktig eller uviktig tror du Ukraina-krigen blir der? Tror du det vil bli et tema i valgkampen, eller tror du det vil være sånn at alle er enige om at Norge bør gjøre noe, og så snakker man ikke så mye om det? Dessverre er det jo sjeldent at utenrikspolitiske saker former valgkampen. Det er noen unntak til dette, og det er at i skolevalgundersøkelsen i
1995 eller 1993 så oppgav svært mange ungdommer at det aller viktigste for dem var Israel og Palestina. Men utover det så ser man i veldig liten grad også med unntak av
periodene rundt Norges EU-avstemning, EF-avstemningen. Med unntak av dette ser man at utrikespolitiske saker i lite grad engasjerer i valgkampen. Men det spørs jo hva de politiske partiene gjør i nettopp dette, fordi dette er jo en politisk sak av naturen. Det bør politiseres, etter min mening. Og å komme tydeligere frem hva forskjellene mellom de ulike partiene er,
Og det er jo en rekke ulike saker som kan være av relevans i valgkampen, både nivået på Norges bidrag til Ukraina, men også hvordan vi knytter oss til den europeiske union og en eventuell styrking av EUs felles utenriks- og forsvarspolitikk.
Det kan etter omstendighetene være temaer i valgkampen, men det spørs også hvor mye kapital de ulike politiske partiene legger inn i nettopp å politisere det.
Og akkurat nå så ser det ut som potetprisene er det kanskje det som vil prege det aller mest, for det er jo noe som ligger, i hvert fall det påvirker oss mer i hverdagen nå, hvor mye en kilo poteter koster, enn om Russland vinner i Ukraina eller ikke. Eller mener du at jeg tar feil i den påstanden der igjen?
Jeg vil si at det er veldig mye i den økonomiske situasjonen i Europa som påvirkes av krigen i Ukraina og dyrtid og sånne ting blir påvirket av det. I Norge så er vi kanskje litt mer skjermet av det siden vi har en økonomi som påvirkes mye av energiprisene. Men ja, altså til synet altså, men vi har jo et problem. Hvis en
stor industriell krig pågår i Europa og folk er mer opptatt av potetpriserne. For at det er en økende reell fare, og det er ikke noe som bare jeg finner på, det er ledernes eksperter og forsvarssjefer og analytikere som sier det, at det er en økende fare for at Norge kan havne i krig. Krigen i Ukraina er veldig nært knyttet til det, og dessverre så er det de
de yngre delene av velgerne som står i fare for å slåss i en sånn krig. Så det er jo et spørsmål som med rette bør oppta flere.
Og så håper jeg, selvfølgelig, jeg er leder av en organisasjon som jobber for økt støtte til Ukraina, og vi er svært misfornøyd med nivået på den norske støtten. Vi har bidt en sinke i forhold til andre land som vi bør sammenligne oss med. Så jeg håper selvfølgelig at det blir et tema i valgkampen. Så får vi se om det blir potet eller krig som dominerer. Men jeg håper virkelig at det blir en diskusjon for at...
Som du sier, det er bred enighet blant moderpartiene. Det har vært større splittelse blant ungdomspartiene. Men det at det er enighet om at vi bør støtte Ukraina har jo ikke ført til at Norge har økt støtten sin. Vi er ganske beskjeden i vår støtte til Ukraina i forhold til vår økonomi, i forhold til andre land på størrelse med oss, men med en vesentlig dårligere økonomi enn oss. Så det er jo en
En sak å ta tak i. Det er jo en kontrast. Venstre har vært veldig tydelig. Det har et par andre partier også vært, men det er en kontrast. Venstre og MDG er de to partiene som virkelig har tatt ord for økt støtte. Ikke sant. Så det er noe å ta tak i i valgkampen hvis folk vil litt løtt til utenrikspolitikk.
Det er jo også interessant å se at danskene i mye større grad som følge av beredskapsrådet har hamstrett hermetikk, mens norske forbrukere har ikke i samme grad gått og tømt butikkelene på akkurat det punktet. Til tross for at vi jo deler en ganske lang grense med Russland, så det kan jo være noe at man ikke helt innser alvoret at
Selv om Norge også er svært integrert i det europeiske kontinentet, så blir forbrukerne våre skjermet på visse punkter. Mens hele Europa opplevde en voldsom vekst i matvareprisene rett etter invasjonen i Ukraina, så var norske forbrukere relativt skjermet for akkurat det som folket av importvernet og den veldig spesielle landbrukspolitikken som Norge fører.
kanskje ikke krigen når lommebøkene til folk flest. Ikke på samme måte, kanskje ikke riktig direkte. De økte energiprisene er jo en direkte konsekvens av krigen her, hvordan Russland skrudde av gasskranene
et halvt års tid før de gikk til innovasjon, som førte til rekordhøye strømpriser her og en strømpriskrise høsten 2021. Det var det regjeringens døre fikk i fange sammen med ny smittebølge, som vi ikke skal skylle på Russland for. Bare så det jeg har sagt. Det er ikke skylden for alt som er vondt her i verden. Nei, men det skal ikke stå på at de prøver det. De har veldig sofistikerte informasjonskampanjer for å spre miste informasjon om
pandemien, og det tenker jeg sånn det er litt sånn på siden, men det er en viktig ting å tenke på, for at folk har et litt sånn der naivt bilde om vår nabo i Øst, så det er viktig å tenke over at de hadde folk som gikk på jobb hver dag med mål om å få flest mulig nordmenn til å dø av covid. Det var målet til informasjonskampanjen der mest. Det burde si noe om hvor kynisk det er at de ikke er vår venn,
og at vi ikke burde ha tillit til noen form for informasjon som kommer fra Russland. Det var også ganske fascinerende for de som fulgte nøyere med på det enn det jeg gjorde under pandemien, hvordan for eksempel RT, den russiske propagandakanalen, på den engelskspråklige versjonen deres, så spretter det veldig mye skepsis mot vaksine og om korona egentlig var så farlig, mens den russiskspråklige var veldig på at «Bli hjemme, bruk minvinn, hold avstand og ta vaksin».
Så der har du da på en måte samme selskap som kommer med to helt ulike signaler til hver sin målgruppe. Så det sier noe om da, jeg skal ikke bruke som journalist, skal ikke bruke like sterke ord som deg, Jørn, men det er interessant å se hvertfall da, blant forskjellen på det hvert.
Og der vi bare kan spekulere når det kommer til støtte til Ukraina, særlig den yngre generasjonen, og at den er noe lavere enn blant befolkningen ellers, er jo nettopp at dette er en generasjon som bruker mye tid på sosiale medier. Vi var litt innom det i stad, algoritmer.
Det er sosiale medier som gjerne er primært nyhetsskilde for ungdom. Nå vet vi at det er mange russiske bots som er tilbake på X eller tidligere Twitter.
Vi vet at Russland legger mye midler, mye ressurser i nettopp påvirkning av ordskiftet i vestlige land. Og så vet vi svært lite om hvordan det treffer og hvilken grad det faktisk også kan bidra til å manipulere synet på den krigen som nå pågår på vårt eget kontinent.
Absolutt, og jeg tror vi skal avslutte med å høre hva du tenker hvis Venstre nå ender i regjering og dere får lov til å ha et ord med i laget på hvordan Norges Ukraina-støtte skal være de neste årene. Hva kan du si om hvordan dere vil at det skal bli hvis dere blir valgt til å komme i en posisjon hvor dere kan være med å påvirke den norske støtten til Ukraina? Ja,
Vi må jo både se situasjonen slik den utvikler seg, men vi er både opptatt av at den må betydelige opp, og samtidig at vi må sikre forutsigbarhet og langsiktighet i støtten vår til Ukraina.
Ja, og det er jo det som Nansen-programmet har fått mye skrudd for å gjøre, tross alt, det er at det er langsiktig, går over fem år, og har et samlet stort ting bak seg til slutt, etter at Rødt snudde og sa ja til våpenhjelp. Ja, og Nansen-hjelpen var adekvat og bra på det tidspunktet det kom, i februar 2023, det begynner å bli ganske lenge siden, og når vi er kommet i en situasjon der andre land
som er på størrelse med Norge, men med vesentlig dårligere økonomi, har gitt like mye som vi lover å gi over fem år.
så er ikke nansen hjelpen adekvat lenger. Altså, den var bra på det tidspunktet. Situasjonen har endret seg. USA sin både tidligere støtte og fremtidige støtte har endret seg. Vi vet ikke hva som skjer etter november. Jeg vet at ukrainerne er veldig bekymret for den generelle støtten de skal få etter november 2024, og er opptatt av blant annet hva Norge har tenkt å gjøre. Tidspunktet for å øke støtten var for lenge siden.
altså det er
Det er fortvilende at Norge går foran med et så dårlig eksempel. Sverige, Danmark, Nederland, Tjekkia, Estland, Latvia, Litauen. Land med vesentlig dårligere økonomi enn oss gir mye mer. De er villige til å ta opp lån, de er villige til å redusere velferden sin. Danmark kutter fridager direkte knyttet til at de ser en sammenheng mellom sin egen sikkerhet
og krigen i Ukraina. Mens i Norge, altså vi hadde en debatt, når statsministeren møtte de parlamentariske lederne, møtte Guri, hadde pressekonferanse, og nå skal vi øke støtten, fremskyndte at 7 milliarder, du kan si så ofte du vil at 7 milliarder er mye penger, men i Ukraina sammenhenger, når du driver en industriell krig, så er det ikke mye penger.
Da ble spørsmålet fra NRK, ja men kunne vi ikke gjort mer? Vi har jo et oljefond på 17 000 milliarder. Nå er oljefondet på 18 000 milliarder. Siden vi hadde den debatten så har oljefondet økt like mye som man Gunnar Berge foreslo at vi skulle gi til Ukraina. Selv sagt har vi råd til det, vi vil ikke ha merket det økonomisk.
Men likevel så har vi denne diskusjonen, og det begynner å bli ganske slitsomt. Med de ordene der så lurer jeg på om vi skal avslutte, hvis ikke noen av dere brenner inn med noe.
Det ser ikke sånn ut, så da takker jeg deg, Anne, for at du kom og delte dine tanker med oss. Tusen takk til dere som enten har sett på eller hørt på, og så kommer Ukrinepodden plutselig tilbake med en ny episode. Ok, her we go! Nå stjerner skall det skille. Det er sånne kampassene her man drømmer om som fotballspiller. Enorme målskåler er på plass igjen. Vi bare må glede seg. Vi må glede oss!
Se Chappers lik på TV2 Play fra 17. september.
Sånn, da skal alt være klart for å rulle ut det nye tiketsystemet deres. Og alle de ansatte har tilgang? Har du ansatte? Det blir 50 000 ekstra. Altså, det er jo de som må logge inn når de har problemer med PC-en sin. Har de hver sin PC? 10 000 ekstra. 10 000 per PC? Men hvis du legger til en pluss diamant superbruker, så får du de første til halvpris, de neste til kvartpris og 7% rabatt dersom du har færre enn 13 saker i måneden. Er ikke det veldig... Hvis du har plantet på kontoret?
100 000 ekstra. Nei, prøv Pure Service i stedet du. Ticketsystemet uten skjultekostnader og egen rådgiver inkludert i prisen. Pure Service. Saken er løst. Du, jeg trenger en strømavtale. Bare noe enkelt. Fortum. Så har jeg jo lyst til å følge med på forbruket mitt. Fortum. Noe som er trygt og enkelt liksom. Fortum. Ok, hvem er strømleverandøren dina? Fortum. Enkelt, trygt og oversiktlig. Det er ikke rart at Fortum er den mest valgte i Norden.