Bak Putins fasade: Russlands krigsøkonomi, finansiering og sanksjoner. Med: Cecilie Sendstad og Julie Helseth Udal
Ukrainapodden diskuterer Russlands krigsøkonomi med FFI-forskerne Julie Helseth Udal og Cecilie Sendstad. De forklarer hvordan Russland finansierer krigen til tross for vestlige sanksjoner, inkludert bruk av velferdsfond, økte skatter og statsgjeld. De diskuterer også effekten av oljeprisfall, sanksjonsomgåelse, og skjulte militære utgifter.
00:00
Podcasten diskuterer Russlands økonomi, budsjettunderskudd og påvirkningen av krigen, samt hvordan myndighetene håndterer økonomiske utfordringer.
12:14
Russlands økonomi påvirkes av høy inflasjon, økte matpriser og statsbudsjettunderskudd, til tross for positiv lønnsvekst.
24:28
En uspennende relasjon mellom Russland og Kina preges av gjensidig avhengighet, usikkerhet rundt rørledninger og sanksjonsomgåelse.
31:31
Russland skjuler militærutgifter i budsjettet, noe som kan redusere synligheten av reelle utgifter for befolkningen.
36:44
Russland kutter i fremtidige pensjonsfond og påfører befolkningen kostnader fra krigen, noe som skaper langvarige økonomiske utfordringer.
Transkript
Nämnd i episoden
Russland
Landet som står bak krigen i Ukraina, og hvis økonomi diskuteres i podcasten.
Kreml
Russlands regjering, og deres finansiering av krigen.
Vladimir Putin
Russlands president, nevnt i konteksten av hans regjerings økonomiske handlinger.
Krigen i Ukraina
Den pågående konflikten som er hovedtemaet for diskusjonen.
Vestlige sanksjoner
Sanksjonene som er innført mot Russland som et resultat av krigen i Ukraina.
TripleTex
Sponsor for Ukrainapodden, et regnskapsprogram.
FFI
Forsvarsforskningsinstitutt, der Julie og Cecilie tidligere jobbet.
Julie Helseth Udal
FFI-forsker, ekspert på russisk økonomi, gjest i podcasten.
Cecilie Sendstad
Tidligere FFI-forsker, ekspert på russisk økonomi, gjest i podcasten.
Nettavisen
Nettavisen, som produserer Ukrainapodden.
Tormod Malvin Seter
Journalist og programleder for Ukrainapodden.
Jørgen Næriksen
Ukrainakommentator i Nettavisen, leder av Norsk-Ukrainiske Venneforening.
RIA Novosti
Russisk nyhetsbyrå nevnt i forbindelse med budsjettlekkasje.
Kina
Kina som et viktig handelspartner for Russland.
India
India som et viktig handelspartner for Russland.
Bofit
Finsk institutt tilknyttet den finske sentralbanken, nevnt i forbindelse med en studie av russisk inflasjon.
Russisk økonomi
Hovedtema for diskusjonen, omfattende analyse av Russlands økonomiske situasjon.
BRICS
En gruppe land som Russland er en del av, diskutert som et alternativ til vestlige økonomiske systemer.
Swift
Et internasjonalt betalingssystem som Russland er utestengt fra.
Power of Siberia 2
En planlagt gassrørledning mellom Russland og Kina.
Levada
Russisk meningsmålingsinstitutt
Free Nations Post-Russia Forum
Et forum for eksilbevegelser fra russiske nasjoner.
Deltagare
Host
Tormod Malvin Seter
Host
Jørgen Næriksen
Guest
Julie Helseth Udal
Guest
Cecilie Sendstad
Sponsorer
TripleTex
Poäng
De likvide midlene i Russlands oljefond er godt over halvert siden 2022.
Viser at Russland tapper sine reserver for å finansiere krigen.
Russlands inflasjon har vært kjempehøy over lengre tid.
Skyldes blant annet at det har vært for mye penger i omløp.
Olje- og gassinntekter utgjør en betydelig andel av Russlands statsbudsjett.
Viser Russlands store avhengighet av petroleumssektoren.
Det er uenighet om hvorvidt Russlands inflasjonstall er manipulert.
Vanskelig å få et klart bilde av den reelle inflasjonssituasjonen.
"Russland er definitivt lillebroren i det forholdet mellom Russland og Kina."
Illustrerer den ujevne maktbalansen i forholdet mellom Russland og Kina.
Krigen har gitt en midlertidig boost til russisk økonomi, men de langsiktige vekstsiktene er svake.
Vekstproblemer i Russland var tilstede før krigen.
Påståenden
Russland skjuler deler av sine militære utgifter i statsbudsjettet.
Forsvarsutgiftene er høyere enn offisielt oppgitt.
Sanksjoner mot Russland har blitt omgått i stor grad.
Russland får tak i vestlige varer via tredje land.
BRICS er ikke en umiddelbar trussel mot vestlig økonomisk dominans.
BRICS-landene er ikke nødvendigvis enige om mål og metoder.
Korrupsjon er et integrert element i russisk økonomi og maktstrukturer.
Hemmer økonomisk vekst og gjør det vanskelig å få et klart bilde av den økonomiske situasjonen.
Lignende
Laddar
TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for håndverkere. Og IT-selskaper. Og feskebåter. Og rideskoler. Og rørleggere. Og så passer TripleTex for regnskapsbyråer. Og make-up-artister. Og stylister. Og legekontorer. Da kommer det et lite stikk. Og så selvfølgelig for eiendomsmeglere. Ja, du har sikkert skjønt det nå. At alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no
Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvin Seter, og jeg er journalist og programleder. Med meg i studio har jeg min faste podcast-makker. Jørgen Næriksen er Ukrinas politist i Nettavisen og leder av Norsk Ukriniske Venneforening. Vi har to gjester i studio i dag. Vi starter med deg, FFI-forsker Julie Helseth Udal. Velkommen til oss. Tusen takk.
Det er også en stor glede å ønske velkommen til deg, Cecilie Sandstad, tidligere FFI-forsker. Så velkommen til oss. Tusen takk. Dere er jo da forsker på russisk økonomi lenge i FFI, og er blant de ekspertene som brukes mye i norsk presse når vi skal prøve å forstå oss på russisk økonomi.
Hvordan står det egentlig til med finansene til Kreml? Vasser de fortsatt i penger, eller begynner det å bli trangerekord her også? De har jo brukt veldig mye penger på krigen hittil, og kjørt budsjettene med ganske store underskudd hvert eneste år siden 2022.
Så det begynner definitivt å bli trangere for russiske myndigheter når det kommer til å finansiere det underskuddet. Vi ser at de har gjort det på forskjellige måter. De har brukt velferdsfondene, som er det russlandske oljefond som skal gå til å finansiere pensjoner i fremtiden. Der har de tappet ganske mye midler.
De likvide midlene i fondet er godt over halvert siden 2022, men de har fortsatt en del igjen og planlegger å bruke også av det for å dekke underskudd videre. Også har de satt opp statshjel. Russland har fortsatt relativt lav statshjel på ca. 20% av BNP. De har tatt opp mye etter starten på fullskala-invasjonen. De planlegger også å ta opp mer for å finansiere underskudd videre.
Også har de brukt skatteøkninger. De har både innført en generell skatteøkning, hvor skattene økte for børger og bedrifter, men også nå er det jo snakk om å øke momsen, det er snakk om å øke avgifter og bøter for å hente inn ekstra inntekter, og de har også ved flere tilfeller hentet inn dividendutbetalinger, altså utbytte fra statsheide selskaper.
hvor de da har lyst til å dele sitt overskudd med den russiske staten. Så det er jo på en måte mer ad hoc finansiering, men det er fortsatt en innsprøytning i budsjettet som kan bidra til å bedre budsjettbalansen. For da jeg var inne på RIA Novosti-dag tidlig, så så jeg at et av lekkasje fra budsjettforslaget for 2026-2028 var jo å øke momsen fra 20 til 22 prosent.
Jeg vil tro at det gir noen ekstra milliarder rubler i statskassa. Ja, det vil nok gi noe ekstra, og det er ikke veldig overraskende, synes jeg, at det kommer nå. Det har vært i økende grad dripp de siste månedene, for det går litt sånn...
enda litt dårligere med russisk økonomi om dagen, på grunn av fallende oljepris, særlig. Så egentlig forventer de et mye lavere budsjettunderskudd i år, men i vår ble det justert opp til å bli tre ganger så høyt som opprinnelig planlagt, på grunn av lavere oljepris. Så de må finne ekstra finansieringskilder. Enten det, eller så må de kutte i budsjettet, eller helst begge deler.
Da er det kommet dryp om at de planlegger å øke diverse gebyrer, skatter, bøter. Det har vært litt uklart hvordan det kommer til å se ut, men det er en måte jeg tenker å forberede befolkningen på, at denne typen tiltak som momsøkning for eksempel kunne komme nå i budsjettet som blir lagt frem neste uke.
Når de tar opp statsselen, hvem som er kreditoren da? Er det Kina og India, eller er det banker? Det er i hovedsak banker. Etter fullskala-invasjonen har de tatt opp en allermestersatsselen internt. Det er sannsynligvis russiske banker som kjøper. Det er i stor grad russiske banker. Det kan være private investorer også, men det er bankene.
Og det hadde nok vært en litt utfordring for Russland også. Altså en ting er at det er begrenset med hvor mange som har lyst til å låne penger til Russland. Det er kjemperisiko. Men det andre er rett og slett at det har vært så mye penger som har pumpet inn i Russlands økonomi. Så hvis de hadde hentet penger fra andre land, så hadde det bare blitt enda mer penger i omløp. Inflasjonen har vært kjempehøy over lengden tid nå, og det skyldes at det har vært for mye penger som har pumpet inn i økonomien.
Så det har egentlig vært økonomisk fornuft å ikke ta opp ekstern statssel i sånne situasjoner. Så det er jo egentlig noen vennetjenester Ukraina gjør med å bombe raffinerier og sånn, at man måtte ta penger ut av økonomien og dempe inflasjonen deres. Nei, vi har ikke kalt det en menneske, kanskje det. Hvor alvorlig er det for Russland denne raffineribombingen som foregår? Nå har vi litt
Vi har ikke kjempenøyaktig tall på hvor... Svinger vel mellom 10 og 20 prosent ofte redusert kapasitet? Ja, la oss si at det ligger mellom 10 og 20 prosent redusert kapasitet, kanskje opp enda høyere enn det også. Det er vanskelig å gi noen nøyaktige estimater, hvertfall for min del. Men hva har det å si for Russlands økdomi? Nei, generelt så er det jo faktisk rålien som Russland har pleid å tjene mest penger på.
Men de raffinerte produktene har jo også vært veldig viktige. Og den prisen har vel også gått opp over tid, så det er klart at det er en skudd for bauen. Petroleumsteknikker i seg selv er kjempeviktige for Russlands økonomi. Så det er en skudd for bauen fra Russland at kapasiteten kuttes.
Ja, men når de tar gassrørledning og gaseksport og sånn, så er det mer politisk enn jeg kjenner like stor innvirkning på økonomien som råolje. Det er helt riktig. Og frem til fullskalig innovasjonen, så var ikke gassinntektene så store egentlig inne i statsbudsjettet. Og så skjøt jo de gassprisene været i 2022. Da ble det jo plutselig viktig. Men faktisk frem til det, så var ikke olje en stor greie av dem.
Olje var vel ca. 80% av inntektene og gass 20% sikkert husker jeg i alle fall. Det er jo riktig det. Og vi har også sett Ukraina angrepet noen oljerørledninger også når det drushta rørledningen som vel betyr vennskap på russisk hvis jeg ikke tar helt feil. Ja.
Og det har også angrepet Østlugahavnen, som jeg skjønner er ganske viktig for eksport av russisk olje. Men hvor dere har skrevet en artikkel hvor dere forklarer litt om tre faktorer som gjør at russisk økonomi tross alt har større
holdt seg såpass flytende som den har. Fordi det er ikke helt lett å bli klok på. Noen mener at Russland vil gå konkurs neste uke, mens andre mener at Russland aldri har gått så bra som det gjør noen gang, og at de vestlige sanktsjonene ikke har noe å si. Men hva er det som gjør at Russland faktisk holder seg flytende og klar og betaler de fleste regningene sine? For det første har de hatt veldig høye petroleumsindekter.
Det er kjempeviktig for russisk økonomi, som vi har vært inne på. Det har en veldig direkte innvirkning både på budsjettet, balansen i budsjettet, men også på hvordan det går i russisk økonomi. Føye til en ting der, det er litt interessant. I 2022 gikk altså petroleumsinntekten i Russland så mye opp at det oversteg økningen på forsvarsbudsjettet.
Men de tærer jo på lager og sånne ting, så kostnadene ved å drive krigen var jo selvfølgelig høyere, men det er litt interessant å bare se de forholdene der oppi mot hverandre. Ja, det er liksom oljeprisen, eller ja, oljeinntektene er mest en større faktor enn alt annet det sammen omtrent.
Jeg tror det utgjør seg om det er 10% av BNP eller noe sånt. Bare som et eksempel, i 2022 utgjør olje- og gassinntekter over 42% av inntektene i det føderale budsjettet. Siste par årene har det vært sånn 30%. Det skulle det vært i år også, men på grunn av oljeprisen havner det på sånn 20% i stedet for. Så det har en veldig direkte innvirkning på hvor mye penger de får inn, rett og slett.
og hvor mye de har å bruke på andre ting, og hvor store underskudd de må ta. Så økte jo alle priserne så veldig i 2022, det var jo som Cecilie var inne på. Og gass. Og gass. Siden har det ikke vært like relevant, men de tjente jo mye på gass også i 2022. Det synes jeg er interessant da, fordi jeg ser en
Det var en sjokk når jeg oppdaget hva som skjedde i Norge samtidig. Det var ikke noe sånn stor ståheg om hvor mye norsk økonomi hadde vokst, fordi at hvis man justerte for prisendringer, så var det ikke så mye. Men vi så på nasjonalregnskap i nominelle priser, altså når man ikke gjør justeringer for priser og sånn, så hadde Norges
økonomi, den har aldri vokst så mye i nasjonaldreinskapets historie. Fra et år til et annet, så det økte med en tredjedel. Norge er jo også en ganske holdig avhengig økonomi. Ja, salgenspensjonsfonden utlandet fikk vel 1-2 tusen milliarder ekstra på de gaspriserne. Men likevel så sanker russisk økonomi det året. Så
Det sier jo litt om hvor skadekuttene egentlig ble. Men når du ser på papiret, så ser det jo ikke så ille ut. Og det er jo den historien Putin prøver å fortelle. For det er jo noe som er litt vanskelig å forstå, eller hente ut tal på hvordan det faktisk går. Du har offisielle inflasjonstall, men så er det noen som mener at de reelle inflasjonstallene er mye høyere enn det du leser ut fra forholdene.
offisiell russisk statistikk. Hvordan fungerer det der? Det er jo akkurat der det er rett og slett litt uenighet blant folk som ser på russisk økonomi, om inflasjonstallene er manipulert, og i så fall hvor mye. Det finnes noen rapporter som finner at inflasjonen egentlig er veldig mye høyere enn det myndighetene oppgir.
Og så er det andre som ser på russisk økonomi som har gjort det i veldig mange år, som ikke er enige i det. Det var en studie fra et finske institutt som er tilknistet av den finske sentralbanken. Bofit heter de. De gjorde en ganske grunnig gjennomgang av datasett, for de ikke fant bevis for utbrett manipulasjon av data. Så...
Du kan jo selvfølgelig si at inflasjon er jo summen av en stor varekurv. Hva består den store varekurven av? Men hva betyr det for folk flest? Handler alle den varekurven der i snitt? I snitt skal du i prinsipp gjøre det, men det var jo enkelte ting som økte veldig mye i pris. For eksempel mat og varer og sånn. Og det var jo spesielt det som gjorde at noen mente at inflasjonen egentlig...
var mye høyere. Så hvor den opplevde inflasjonen, det kan jo ha vært noe annet. Også gikk jo prisen, altså rentene ble jo satt opp for å få vukt på denne inflasjonen her. Det kunne i prinsippet vært veldig ødeleggende for private økonomien, men så valgte de å gå inn og
på en måte å overstyre sentralbanken sin styringsrente. Hvis dere får sponsa rentene dere, sånn at det reelt sett, mens styringsrenta var på 19 prosent, eller husker ikke, opp under der, så tror jeg boliglånsrenta lå på 7-8 prosent i snitt. Og det er helt vanlig rentenivå i Russland. Sånn som det er ganske skjermet, men du har også hatt eksempel på hvor...
Også fra russiske medier, det er ikke bare russofobe nyheter, men det har vært eksempel på russiske medier hvor man har måttet låse inn smør på supermarkedene, at man har tatt det i skap, og at til og med folk som har stjert smør, og da har blitt sendt til krigen i Ukraina for å slippe straffe. Etterfølgelse, og det tyder på at det er...
Det merkes også at de høyere matvareprisene har skutt i været. Blant annet poteter har vel også hatt en voldsom prisvekst siden 2022. Det er mange matvarer som har økt mye i pris. Matvare er noe av det som, hvis du ser det som en hel varergruppe, er noe av det som har økt aller mest i pris. Det er også noe av det russiske innbyggere oppgir i spørreundersøkelser, at de er veldig bekymret for.
Så det er helt klart noe som påvirker folk.
Samtidig viser de spareundersøkelsene, vi må selvfølgelig ta det med en klippsalt fra Dagens Russland, men de kan jo gi en indikasjon på trender. De viser også at folk oppgir at de generelt sett har fått det bedre økonomisk etter fullskala-invasjonen, og at mange har mer positive forventninger til økonomien. Det går litt opp og ned, nå så jeg at det hadde gått litt ned igjen i det siste årsaket,
Det samsvarer også med det vi ser på tal på lønnsutvikling, for eksempel. Reallønnen har vært høy. Den falt i 2022, i starten av de første månedene etter fullskala-invasjonen, og så har den vært høy siden det. Over 8 prosent i 2023, og nesten 10 prosent i 2024.
Russland mangler vel folk, de hadde vel et underskudd på, manglet arbeidskraft allerede før krigen startet, og før mobilisering, og før mange folk forlot landet. Ja, og begge de to tingene som du peker på der, men også at forsvarsindustrien har skrudd opp produksjonen sin enormt, og de har på en måte bare støvsuddmarkedet for folk, mer eller mindre, så det har vært...
arbeidsledigheten har falt og lønningene har økt. Så det henger nok sammen med den reallønnsveksten vi har sett. Også så vet vi at soldater som har latt seg verve til krigen i Ukraina har tjent veldig godt. Men nå faller lønnsveksten da. Den har vært mye lavere så langt i 2025 enn den har vært i siste par årene. Det ligger an til å bli sånn 3-4%.
i år. Flere oppgir nå i spørresøkelser at de har litt mer negativt syn på økonomien fremover. Så er det jo ikke sånn at alle hadde 10% lønnsvekst i fjor. Det er for eksempel pensjonister fikk sine pensjoner reelt redusert.
Så ikke alle har tjent på krigen, men mange har på en måte fått noen økonomiske muligheter. Særlig hvis du ser på offisielle statistikk, så er det i lavintektsregioner med mye forsvarsindustri at lønningene i hovedsak har økt mest.
Det skaper jo ringvirkninger i samfunnet at forsvarsindustrien betaler så godt fordi da slutter man å kjøre søppelbil eller være lukkfører fordi man tjener bedre på å skru sammen våpen, vil jeg tro. Er det et tegn til Hollandsykehøy i Russland?
Ja, den der Holandsviken er jo en gammel ålforbruke fra olje, og så tømmer man oljeressursen og sitter den etterpå, som er helt oljeavhengigheten, og den er jo der i Russland. Det har vært veldig mye kostnadsøkninger for bedrifter i de regionene.
Det er ikke sånn at det er sånn lett, kjempe lett å hente ut alt data og si akkurat sånn er det der eller der, men vi kan se at spørreundersøkelser fra bedrifter i de regionene rapporterer om at, og så videre. Det er blant annet det med tilgang på arbeidskraft vanskelig da.
Det vi snakker om uten å si det helt, er jo statlig overforbruk, som er en av de tre faktorene dere trekker frem som noe av suksessfaktoren til russisk økonomi, hvis jeg kan kalle det det. Det høres jo litt ut som en episode på luksusvelden, hvor man bruker mer penger enn det man har, og utsetter problemer til...
til neste forfall. Er det sånn de holder på, eller er det ikke så ille at Talgarkatsen må komme inn og rydde opp? Tror det, ja. Nytt av litt hjelp i det her. Men jeg tror jeg er villig til å ta den kostnaden nå, da. Se hvor mange tusen oppe dere har på den krigen. Trenger dere den krigen?
Det er en del av de tingene som Jule snakket om også. Det har også vært underskudd på statsbudsjettet hvert eneste år. Det er finansiert med statshjelm, det er finansiert med å tappe sparepengene. Det er velferdsfondene som skulle gå til pensjon. Og så bestod det tidligere av en del gull og valuta og også investeringer. For nå er det ikke tomt for fremmed valuta det hadde de brukt opp.
Jeg vet ikke akkurat hvordan den sammensetningen er. Det vil jo ikke handle i dollar og euro lenger. Det går jo kinesiske yuan og sånn. Indiske ruper blant annet. Det var et problem på tidspunktet, jeg vet ikke hvor utbredt det var, men at Russland satt med veldig mye ruper som de ikke fikk brukt. Det var i hvert fall en nordoppart for det om et år eller to siden, som viser hvor...
Det har ekte konsekvenser at de kastes ut av vestlige betalingssystemer, vil jeg tro. Ja, det var et kjempeproblem for dem. Den utestengelsen fra Swift, som er det transaksjonssystemet, det har gjort at de måtte gå ad om hva i bruk i mellom, så russisk sentralbanksjefen, som er overraskende åpen,
om tingens tilstand. Jeg har jo sagt det flere ganger at det er veldig dyrt for oss at vi nå er nødt til å bruke mellommen og handle. Og en ting er jo sviftet oss er det også at de må handle av omveier, bruke tredje land for å unngå sanksjoner og sånn.
Men Zwift har vært veldig plagsomt. Så er det jo snakk om å prøve å etablere et eget digitalt system for hvordan de kan få gjort det her, det er sånn som med Kina, men det ser jo ikke ut til å gå kjempebra. Det er jo også noen av de lettelsene som Russland selv har bedt om på saksjoner, så det kan jo tyde på at det smerter en del når de ønsker lettelser innenfor muligheter til å gjennomføre transaksjoner. Lettelser på finans og bank-
sektoren. Det er sagt sånn at sanksjoner fungerer ikke, men du vil gjerne slippe disse. Hvor viktig er India og Kina oppi det her? Fordi Trump har jo gitt mye oppmerksomhet til, i hvert fall, Indias kjøp av russisk olje. Det har også vært snakket om av Trump at Kina også spiller en rolle. Altså hvor...
Hvor viktig er disse to landene for Russlands evne til å holde økonomien sin sånn flytende som den går nå hvertfall? Det er spesielt de to landene som har merket seg ut. En ting er at Kina har blitt erstatteren for der hvor Russland pleide å importere teknologi fra, som for eksempel machine tools på engelsk er det.
Maskineringsverktøy? Maskinverktøy, ja. Eller verktøymaskiner. Industriverktøy på en måte. Ja, sånn senselmaskiner og sånn. Hvis du skal lage en motorsag, eller en bil, eller kjøkkenskap. Neste oppsett er sånne dreiprodukter, og der pleide vi å importere veldig mye fra Vesten tidligere. Spesielt Tyskland har vært en stor leverandør, og nå er det kinesisk som kinesisk har importert til stede. Og
Og kinesiske mikrochips, og vi har jo tidligere hørt om de droner som de importerte fra Kina og sånne ting, så det har vært en veldig viktig leverandør der, og det har også blitt en veldig stor kjøper av russisk olje. Det pleide de ikke å gjøre. Og samme med India pleide heller ikke å handle olje fra Russland, det gjør de nå. Så det er en ting her, spesielt Kina, både økonomisk, fordi det handler så mye med Russland,
Men Kina har også en teknologileverandør, mens India ikke har tatt den teknologileverandør-posisjonen, men har bidratt med å kjøpe olje. Som sikkert er en god mulighet for India til å forhandle bittelitt billigere olje. Og noe av den raffinerte oljen fra India går vel tilbake til land som har sanksjonert Russland. For det er jo også sånn at India kjøper den billig, og så kan de selge raffinerte oljeprodukter til USA.
tjene litt ekstra på det, eller strekker jeg for langt? Det her har ikke jeg sett på, så jeg vil ikke uttale meg. Nei, du skal slippe å uttale om det, men jeg har sett noen skriver i røm, det er også god business for India, nettopp på grunn av det. Russland har jo også satt seg og vært kanskje en av de pådriverne for BRICS, som noen mener vil på sikt ta liv av både dollene og det vestlige, såkalt det
verdensordenen. Har du noen tanker om hvor slagkraftig BRICS er? Er det mest en fine bilder og store ord, men ikke så mye innhold, eller er det noe som kan bli kompetent på sikt? Ikke sett så altfor mye på BRICS. Det er en stor andel av verdens befolkning, men det er jo ikke nødvendigvis enighet innad i BRICS heller om hvor man vil her i verden. Blant annet i Indien og Kina er jo ikke nødvendigvis på lag.
Så jeg tenker at det er jo en del hindringer for å lykkes med det her også. Og så er det jo noen ting med hvis man har en oppgjørsvaluta i verden, nå er det dollar som vi bruker, og det er jo litt med tilliten til hva USA er for en slags type land også. Så kan vi jo stille spørsmål ved det i disse dager, men det er noe i hvert fall det vi er litt enige om. Men har man tillit til
til for eksempel Kina at de, hvis du bruker det som valuta, at den faktisk vil ha den verdien man har avtalt eller de landene her er det noen som bygger opp under tillit rundt den valuta, det er jeg litt usikker på og så er det jo det er jo innlåsingskostnader ved å ha et system, et digitalt system vi allerede har
Den vestlige delen av verden er fortsatt en stor andel av verdens økonomi, og det spiller på lag versus resten av delen, som er ganske fragmentert likevel. Så økonomisk sett tror jeg det skal mye til for at Brix kan overta den økonomiske stadkraften den vestlige fellesskapet har. Ja, altså Brix er jo...
Ja, det er land med stor vekst, men de har jo ofte stor vekst på grunn av høy oljepris, og så når det ikke er høy oljepris så har de ikke så stor vekst, bortsett fra India og Kina da, men Kina har vel, det er en annen debatt, men de er vel så kjent som Russland på å triks med tallene, og kanskje har noen gjeldsproblemer som ikke vises i de offisielle tallene og lignende og sånt.
Brix blir veldig hype av Russland, men 12 ganger 0 er fortsatt 0. Så jeg tror vi har mange ting å ligge våken om natta, men Brix er ikke en av dem. Hvis man snakker om Russlands-Kina-forholdet, så er det et veldig ujevnt forhold. Det er ikke sånn at de trenger hverandre like mye.
Russland er jo selvfølgelig interessert i å bygge samarbeid og finne handelspartnere som ikke er antirusiske, som man kanskje ville sagt til Russland. Mens Kina for eksempel har mange flere muligheter til folk eller andre land å handle med. Russland er veldig avhengig av Kina nå. De får masse varer fra Kina. Det er det som gjør at forsvarsindustrien går rundt, mer eller mindre. De er avhengig av å selge oljen sin utenfor.
Russland er definitivt lillebroren i det forholdet mellom Russland og Kina. Det er veldig ubalanse der i hvor mye de trenger hverandre.
De har også prøvd å jobbe ganske intenst med å bygge ny rørledning til Kina, blant annet. Og kineserne har ikke vært kjempevelvillige i de forhandlingene, sånn som jeg har skjønt det. Nei, altså, dette er ikke noe jeg har inngående kunnskap om, men sånn jeg har forstått, så har de hatt lyst til å bygge denne Power of Siberia 2, rørledningen som går fra Vestsibir,
altså områder i Russland som tidligere er forsynt av europeiske markedet med gas, og bygge en rødledning der som går til Kina.
Og det har Kina lenge vært sånn, nei, det er vi ikke interessert i å være med på. Og så hadde de et møte nå for et par uker siden, eller muligvis har det blitt en måned siden, men ikke så lenge siden i hvert fall, hvor det ble en type avtale om, i hvert fall Russland hevdet at de hadde inngått en avtale, om at den skulle bygges. Men det er veldig mye usikkerhet som gjenstår her. Hvem skal finansiere? Hvem skal bygge? Når skal det starte? Det er usikkert om det hele tatt kommer til å bli noe av det.
Og så er det også viktig å merke at det vil ikke kunne erstatte den gassen som Russland eksporterte til Europa i inntekter. Det vil fortsatt være mye mindre som går gjennom der, og Kina betaler jo også dårligere enn det europeisk land gjorde. Så det er masse usikkerhet, men det kan i hvert fall tolkes som et signal på...
At Kina ikke er så veldig bekymret for amerikanske saksjoner. Det er ikke det de er aller mest redde for, på en måte. Også at de tar de mulighetene som blir gitt dem, kanskje. De har mulighet til å kjøpe rabattert olje og rabattert gass, ok.
det gangner de, men det betyr ikke at de er liksom Russlands trofast allierte for alltid av den grunn. Det er ikke likeverdig partnerskap, høres ut som. Nei. Ikke sånn jeg ser det, i hvert fall. Nei.
Vi har vært innom petrolevsintekter og offentlig overforbruk som to viktige faktorer for at den russiske økonomien holder seg gående. Det tredje området dere tar opp er sanksjonsomgåelser. Det er vel eksporten fra flere europeiske land til en del sentralasiatiske land har vel skutt i været etter 2022. Blant annet også Gjorge har plutselig begynt å importere masse varer de tidligere ikke importerte.
så er spørsmålet hvor de varene der ender opp. Hva betyr det for russisk økonomi deres? Hvordan omgår de disse sanksjonene? Jeg tenker det er to hovedmåter. Enten ved å omgå via tredje land, som du var inne på, at de får tak i sanksjonerte varer som er laget i Vesten. Bare at de går via tredje land, også inn i Russland. Hvert mellomledd skal jo ha betalt, så det er ikke uproblematisk for Russland, og det øker kostnadene.
Men vi ser jo at de får tak i vestlige varer. Det finnes jo folk som går på bakken i Ukraina og tar fra hverandre våpen for eksempel, og finner komponenter som er laget i Vesten med hvilket kvartal det er produsert. Ok, denne ble produsert i kvartal 4 i USA. Så skjønner du jo at det har de ikke fått tak i før 2022. Og den andre metoden er jo rett og slett å finne nye produsenter for de varene de trenger.
Der er jo Kina blitt den klart viktigste. Men det er også, som Cecilie vende på, det er ikke helt uproblematisk det heller. Russiske bedrifter har rapporteret om at varene er både dyrere og dårligere. Men det hindrer jo at produksjonsfallet blir så stort som det kunne vært. Det bidrar til at de faktisk får laget materiell, for eksempel, til bruk i krigen. Det er jo kjempeviktig for Russland å få omgått de sanksjonene på et vis.
Og denne skyggeflotten, er den en del av sanksjonsomgåelsene? Eller hvilken rolle spiller den oppi der? Definitivt, for det er jo satt et pristak på hvor mye man kan lovlig transportere russisk olje for.
Og fartøy som Det har lenge vært 60 dollar fatet Som har vært satt som grenser Og hvis du selger med olje Som er verdsatt for over 60 dollar fatet Så får du ikke lov å legge til Masse vestlige kajer Du får ikke forsikring blant annet Du får ikke forsikring Da er det ikke bare du ikke får lov å legge til kaj Du kan faktisk bli hindret fra å seile gjennom Nasjonalfarvannet også Ja
Og det er definitivt en del, for russisk kolde har blitt solgt til mye høyere priser enn det pristaket da.
Og så nå har det begynt å sanksjonere den skyggeflåten, og så er det enkelt fartøyer i stedet, for det har vist at det har blitt brukt i sanksjonsomgåelser. Det har vært effektivt. Ja, det har jeg forstått. Det har fungert ganske bra. Sånn er det vel 600 fartøyler og sånt som er sanksjonert. Jeg lurer på om flåten...
Jeg husker ikke, er det 800 eller 1000 fartøyere eller noe sånt nå? Er det et stor andel som er sanksjonert nå? Det var i hvert fall i den umiddelbare tiden etter at de begynte å sanksjonere enkeltfartøy, så hadde de vel et inntaktsfall på rundt 70% fra sykeflåten.
Det er mulig at det har endret seg etter det, men helt umiddelbart var det i hvert fall veldig effektivt. Prisene for russisk olje begynte å synke også. Og så burde det jo sies at 60 dollar fate er jo ikke en sånn aller verst oljepris i seg selv. Det var jo lenge den prisen var helt vanlig.
Og så vet vi ikke akkurat hvor mye det koster å produsere russisk olje. Jeg har sett estimater på 15-20 dollar for atet, og opp til 45 dollar for atet, men det er i hvert fall et godt stykke under 60 dollar for atet. Så selv med det pristaket der, så vil du jo tjene penger. Og
Og sånn har det jo satt ned til 47,5 eller noe sånt. Hvis det er det øvre estimat som er sånn, så begynner det å nærme seg breakeven. Så var jo ikke det et mål å ta russisk olje vekk fra markedet generelt. For den er jo fortsatt avhengig av den energikilden. Ja, vi trenger det jo fortsatt, men så er det vel ønske om at det skal være minst mulig lukrativt for Russland og selger. Dere skriver også litt om skjulte militærbefolkninger.
militære utgifter. Hvorfor skjuler Russland det, og hva har det å si? Ja, akkurat hvorfor de gjør det, det vet vel kanskje bare de. Men det er i hvert fall interessant å merke seg at de gjør det. Vi gjør ganske detaljerte analyser av budsjettet. Men så er det sånn at mer og mer av budsjettet har blitt gradert, så det har blitt vanskeligere og vanskeligere å finne informasjon.
Så da i fjor, da det forrige budsjettet kom, så gikk jeg rett og slett veldig drastisk tilverkt, så gikk jeg gjennom hele budsjettet, var enslig lune på, så prøvde å se, gjemmer de forsvarsutgifter noen sted? Og da fant jeg jo masse.
Særlig på den posten som heter sosiale formål, så går veldig mye av utgiftene, rundt en tredjedel av utgiftene ditt, går til det jeg vil kategorisere som krigs- eller militærelsert utgifter. Det er stønader til soldaters familie, krigsskadeersetninger, lønninger til militært personell, den type ting. Så det gjør at de kan si at for eksempel i fjor var forsvarsbudsjettet offisielt på 6,1 prosent av BNP-utgiftene.
Så det er jo kanskje det befolkningen nå ser ut av. Men i realiteten så er det jo mye høyere da, hvis vi inkluderer de andre utgiftene. Vårt anslag er på cirka 8,6 prosent av BNP. Så det er ganske mye høyere enn 6,1. Og så er det også, vi ser jo, vi sammenligner det også med 2021, for å se på en måte, har det alltid vært sånn, eller er det noe de har begynt med nå i det siste? Og da så vi at det er jo mye høyere enn det det var. Så...
Men når det er sagt, så er det ikke sånn at de før har hatt alt det vi ville tenkt på som forsvarsutgifter inni forsvarsbudsjettet. Det er en tradisjon for å budsjettere for eksempel utgifter i finansministeriets utdanningsinstitusjoner. Det går ikke på forsvarsbudsjettet. Det går over utdanning. Stønadet til militært personell går over sosiale formål. Så det er
For så vidt følger de en trend, men de har jo økt, de på en måte skjulte summene veldig da. Så det kan jo være en måte å skjule det for egen befolkning, selvfølgelig. Men jeg er altså usikker på i hvilken grad det på en måte er bevisst, eller om det bare er sånn bare systemet blir. De må bare finansiere disse ersatningene, hvor skal vi ta det fra? Så har de også outsourcet en del til de regionale budsjettene da.
Så de betaler for eksempel for bonuser for verveassolater. Så det er noe som minsker belastningen på det federale budsjettet, fordi bonusene er veldig høye. Men igjen, regionene har tradisjonelt ansvar for å finansiere sosialt rettet utgifter, som helse, utdanning og sosiale formål. Så kan det tenke seg at for å få plass til alle bonusene, så må de jo kutte i noe av det de vanligvis har ansvar for. Så...
Det er ikke alt vi får med i en sånn utregning, og jeg tror nok det er enda mer utgifter enn det 8,6 prosent estimatet i 2025. Hvordan finansieres de her regionene? Er det statlige overføringer, eller er det lokalskatt, eller?
Her er jeg faktisk litt usikker på akkurat detaljene, men det er jo både i hvert fall overføringer fra statsbudsjettet. Ja, men det er bare en del mengde av det. Totalt konsoliderte utgiftene er mye større enn de statlige overføringene.
Og så tenker jeg at det kan jo være som todelt, den biten av en ting er at den type utgifter som finansieres på andre budsjettposter faktisk har økt. Utdanningsutgiftene for eksempel, det har økt som følge at flere skal ut i krigen. Men den andre biten er at
Vi må bare kjøre alle kluter til og finansiere, hente penger der vi kan hente penger. Budsjettet er på en måte skjert til beinet, mer eller mindre, på ting som ikke har med militæret å gjøre. Og det er en del ting som også er bunnet opp. Du kan ikke slutte å betale ut pensjon. Så det er noen sosiale utgifter som ligger der som ikke de kan kutte like lett i, da.
Men vi så i fjor så begynte de å kutte for første gang i utgifter. Til da, i løpet av fullskalet krigen, så hadde de egentlig mer eller mindre bare holdt andre utgifter stabile, altså bare økt forsvarsbudsjettet og lagt det på toppen der. Men det er liksom en økende erkjennelse av at det ikke fungerer sånn veldig godt. Det er veldig dyrt, bidrar veldig til det overforbruket som vi snakket om, som gir en sånn midlertidig boost i økonomien, men som gir masse andre utfordringer, som høy inflasjon og store budsjettene for skudd.
Da har de rett og slett begynt å kutte ting, og vi så at det de kutta i dag var overføringer til pensjonsfondet. Så i stedet for å kutte i pensjoner som utbetales her og nå, så tar de av fremtiden. Det er sånn som det du var inne på, at de skiver kostnader foran seg i tid, og lemper utfordringene litt over på fremtidige generasjoner. Den statsselen for eksempel, Cecilia, var jo nå...
gjorde et arbeid på å finne når den forfalt, den de har tatt opp etter 2022. Og det var vel fra midten av 2030-tallet, så begynner den å løpe. Ja, det er som om at de tar opp en hel statssel under koronapandemien. Den forfalt cirka syv år etterpå. Så har de tatt opp statsselen nå, og da forfaller den om tolv år. Så ser jeg at det er dyttet...
dytter det lenger frem da. Så du vil få en ganske stor koronaregning for å kalle det i 2027-2028? Vi ser allerede at statsgjeldkostnadene er økende, det er budsjettpostene. En ting er at det øker litt, men også perioden hvor man må betale statsgjeld er forlenget.
Og den størrelsen på regningen vil nok ikke bli mindre. De planlegger, og de skal bruke for eksempel budsjettet når skuddet blir mye høyere enn planlagt i år. De skal bruke litt ekstra midler av velferdsfondet og redusere sparingen der. Men de skal også ta mer statshelg.
Det er planlagt for de neste årene fremover. Så det kommer til å være noe de kommer til å slite med i lengre tid. Det er ikke sånn at krigen er over og så er alt greit på en måte. Også velferdsfondene, det blir mindre igjen. Demografiske prognoser viser at antallet av pensjonister øker.
Og også i samme periode, 20-30-tallet, hvor de nedbetalingene begynner å løpe, og det er da sannsynligvis en av de fondene som skal betale ut pensjoner. Så gjenstår det å si at jeg gleder meg til å lese budsjettet som kommer neste uke, men i fjor kutta de jo i overføringen til pensjonsfondet også, så...
Det er mulig å se for seg at noe sånn skjer i året. Men jeg vil si at totalsummen av det vi ser er jo at kostnadene for krigen i økende grad måtte veltes over på befolkning og næringsliv. Alle må være med på å betale regningen for krigen. Og det går i økende grad utover både folk og bedrifter. Det blir mer oppe og bakke i valgkampen for Putin på slutten av 30-tallet når han søker igjen valg. Ja, jeg vet ikke om jeg vil kalle det valgkamp, men ja.
Men ut fra det dere sier nå, så jeg er glad ikke jeg er russisk finansminister, men det høres jo ikke ut som det er helt håpet. De får det til å fungere på et vis. Ser det ut som de vil klare det her? Altså,
Kan man holde på sånn her i mange år? Du var inne på at statshjelmen var noe som 20 prosent av BNP. Det er vel mange europeiske land som har mange ganger det i statshjelmen. Er det ikke noen som har rundt 100 prosent? Jeg tror USA har rundt 100 prosent. Så er det sånn at du bare må... Kan Russland fortsette...
med det her i mange år til? Det er vanskelig å spå en snarlig kollaps, det er ikke det jeg er ute etter, men hvor lenge kan de holde på sånn her? For det virker som det gjør det brukbart, kanskje? Noen spår jo faktisk en snarlig kollaps, og det har det jo blitt gjort gjennom hele fullskalakringen. At nå holder det et år til, eller en måned til, men så har jo ikke det skjedd.
Vi tror dessverre at de kan holde på noen år til. Det betyr ikke at vi må forveksle det med at det går bra i russisk økonomi, eller at krigen er en positiv faktor i russisk økonomi. Det har gitt en midlertidig boost, men de langsiktige vekstsiktene er jo svake.
Og de blir ikke styrka av krigen. Russland har masse økonomiske problemer. Det er masse utfordringer. Ikke bare relatert til penger de har brukt på krigen, men også det var svake vekstutvikter før 2022 også. Med lav produktivitet, demografiske utfordringer, lav investeringer. Krigen har ikke kunnet løse de strukturelle problemene for Russland.
Så de må nok gjennomføre noen større reformer også for å klare å få til på en måte en vekst av betydning i fremtiden.
Når vi ser på russisk økonomi så ser vi på hvordan det pleier å gå i russisk økonomi og sammenlignet med hvordan det går nå så ser vi alle de problemene som det står i nå overforbruk og sånne ting Men i juli jeg gjorde en studie av Ukrainas økonomi på den tiden vi hadde et par måneder nå selvfølgelig det er ikke det samme som alle de årene vi har forsket på russisk økonomi men vi likevel fikk en overordnet bilde der
Da plutselig ble bildet på Russlands økonomi, hvor lenge er det mulig å stå i krig versus Ukraina, da ble det russiske utfordringene mye mer dempet.
Fordi Ukraina har så kjempestore utfordringer. Helt avhengig av den støttene vi får fra Vesten. De i sitt statsbudsjett bruker nesten 30% av VP på forsvar. Mot Russland. Og i tillegg så får de
Og så tilsvarende summer fra Vesten da, hvordan det støtter seg. Og på den utgiftsnivået der, så havner Russland og Ukraina cirka likt på hvor mye de bruker på forsvar. Mens Russland da bruker rundt 8,6 prosent av BNP, mens Ukraina da veldig mye mer. Så hvis vi ser de forholdsholdene der, så tenker jeg, ja, hva hvis Russland virkelig satt alle kluter til?
Men ville de klart det, ville de hatt folk og materialer og sånn, hvis de hadde pengene, hadde de kunnet likevel vokste forsvarsindustrien sin veldig mye? Ja, altså, Russland har jo rundt 140 millioner innbyggere da,
Jeg tenker at de, enn så lenge så er jo mediebildet, og det er liksom, mange folk er veldig upåvirket av det som skjer i Ukraina og sånn i Russland da. Vi kan ha et forhold til at det er en krig der de ikke snakker om det. Mens Ukraina er jo definitivt
Det er ingen som er i tvil om at Ukraina har i krig der. Men jeg tenker at det er nok muligheter for Russland for å liksom bare, vi tar den støyten nå, og dermed kan vi være villige til å strekke den strikken ekstremt mye lenger enn det har gjort hittil. Det er ikke vekst og sin egen sivilbefolkning som kanskje står høyest på agendaen for Kreml.
Jeg lurer på om vi må begynne å gå inn for landing. Jeg vet ikke om dere har noe som vi ikke har snakket om enda, som dere mener folk der ute burde få med seg om russisk økonomi. Om det er noen faktorer som vi har hoppet over. Jeg tenker forfølgelig at vi dekket ganske bra hvordan vi havnet her vi er i dag, og så kunne snakket litt om hva skjer hvis krigen tar slutt. Ja.
Men den korrupsjonssituasjonen, for dere har beskrevet hvor stor utfordringen for den ukrainske økonomien er.
korrupsjon er. Men den russiske også har jo store korrupsjonsutfordringer. Er det målbart? Jeg har hørt snakk om at det er kleptokrati. Tendensene i det russiske samfunnet har bare vokst videre etter at krigen brøt ut. Er det en hemming av den russiske økonomien som dere ser?
Ja, eller vil du svare? Jeg vil bare si at korrupsjon er åpenbart ikke positivt for økonomien, men det er også samtidig et nesten helt sånn måte å et type syringssett nesten, kan man kalle det i Russland. Det er helt integrert liksom i
hva skal man si, samfunn og maktstrukturer, og det at du skal ha noe på alle, i hvert fall de som er i en viktig maktposisjon, for da kan du på en måte veldig lett tas ut. Det har vi jo sett også at det har vært mange, det siste halvandet året, så har det vært mange forsvarstopper. Mhm.
som har blitt anklaget for grov korrupsjon og som har blitt sparket av fra sine stillinger. Ikke sant, i et land der alle er korrupt så bare velger du å forklare det. Men da har du muligheten til å på en måte velge hvem du vil ta ut av. Jeg tror kanskje ikke vi skal ta det som et tegn på at regimen nå har på en måte bestemt seg for å ta et endelig oppgjør med korrupsjonen og på en måte sørge for at det skal bli mer bedre med de økonomiske vekstforholdene ved å
slå ned på det. Ved å kutte ned på korrupsjon så er det også, det kan likevel gjerne handle om maktkamp, ja, den måten å bruke liksom systemet på. Og så er det også et, hva var det jeg skulle si? Ja, mistet jeg tråden litt, rett og slett.
Jeg legger til at Julie har snakket om at det er mye som er hemmeligholdt i budsjettene og sånne ting, og at det stadig er hemmeligholdt rundt økonomien. Det er til å si at her ligger gode vekstkår for mye korrupsjon og grå og sort økonomi og tilranelser og sånn. Det er jo optimalt. Det er definitivt ikke optimalt for en økonomi å holde på sånn.
Og det var faktisk akkurat det jeg skulle si. Det var jo om hemmelighetsgraden i budsjettet, for den har jo økt veldig etter fullskalig inversjon. Før lå det på 66-67%, og så hoppet det opp til 80%.
Og forsvarssektoren er jo kjent for å være mye korrupsjon, og det er lettere å... For det er ikke bare sånn at ikke innbyggerne har innsikt. Det kan være andre departementer og ministerier som ikke heller har innsikt i hva de pengene går til. Så når vi har sett på det tidligere, jeg har ikke sett veldig mye på det, men...
Det med på en måte hemmelighold, grad av hemmelighold, kan også gjøre det lettere. Jo høyere grad av hemmelighold, jo lettere å bedrive korrupsjon på en måte. Men sentralisering av økonomien har ikke gjort korrupsjonen lettere. Ukraina har gjennomført en desentraliseringsreform i stund før krigen for å få mer makt fordelt.
lavere og det samme med økonomien. Men Russland har gjort motsatt. Regionale oljeselskaper blir defusjonert inn i de statlige oljeselskapene. De som sentralt driver med korrupsjon i de to store byene, de liker vel en mer sentralisert økonomi? Jeg har ikke gått for dypt inn på det her til at
Jeg har ikke forsket på sammenheng mellom sentralisering og korrupsjon. Vi får ta det i neste episode eventuelt. Mitt siste spørsmål, hvis dere kan svare på det, er disse ukrainske angrepene på oljerefenerier i Russland har jo også ført til bensin, og også nå de siste dagene har vi lest noe om dieselmangel noen steder i Russland, så du får ikke tak i bensin på en del russiske bensinstasjoner, og det er da gjerne begrepet
begrenset til enkelte områder av Russland. Som Moskva får du fortsatt bensin, men så er det noen regioner eller byer hvor det er helt tomt. Det er jo kjipt å stå i bensinkø, men hva har det å si for økonomien lokalt også? Det må jo være dumt at du ikke får kommet deg rundt.
Ja, det er nok det er sikkert ikke positivt men jeg tenker det har jo også en kanskje kan jo ha en effekt på innbyggernes oppfatning av situasjonen jeg tror jo mange russiske innbyggere ikke merker på en måte like mye til krigen som vi kanskje skulle ønske at de gjorde
og at de tingene som rammer de, sånn som at de oppgir at høyere matvarerpriser, det er en bekymring, mens de i mindre grad er bekymret for sanksjoner. De opplever at det i liten grad rammer de personlig. Det er noen måneder siden det ble gjennomført, men det var ganske interessant å undersøke litt fra Levada, hvor de spurte russiske innbyggere hvorfor de trodde sanksjonene var innført. Da svarte jeg veldig overveiende at de trodde det var for å ydmykke Russland,
Og det var under 10 prosent som trodde at det hadde noe med Ukraina-krigen å gjøre. Så mye her handler også om hvordan myndighetene klarer å portrette ting, legge skylden på andre. Så akkurat, jeg vet ikke, jeg tror ikke jeg har så mye å komme med på det, hvordan det påvirker lokaløkonomi sånn rent...
akkurat rent økonomisk, men jeg tenker jo flere sånne ting russiske innbyggere kjenner på kroppen, jo mer groben kan det jo være for en type misnøye da. Med de ordene der, så tenker jeg vi runder av, Bjørn. Du har nå helt slutt. Ja, jeg har to tanker. En er at du sier at du er glad du ikke jobber i det russiske finansministeriet,
Departementet, jeg tenker på når det er dere forteller at de fleste kreditorer er interne i Russland. Jeg er veldig glad jeg ikke er en kreditor for Putin. Nå skal jeg begynne å tjene og kreve inn penger etter hvert. Da ville jeg vært i et hus uten vindu, for eksempel. Og så er det et arrangement på litteraturhuset på fredagen, som jeg vil nevne.
1830 tror jeg. I oktober 23 ble jeg invitert til London til Free Nations Post-Russia Forum, som er et slags forum for eksilbevegelser fra russiske nasjoner som egentlig skulle ønske uavhengighet fra den russiske federasjonen. Det var utrolig interessant. Nå er de på besøk i Norge i forbindelse med en
og kan møtes. Det lager jeg et Facebook-arrangement for det, så jeg vil anbefale litteraturelse 18.30 for de som vil lære litt mer om litteratur.
ulike regioner og republikker og sånn som i hvert fall har en eksilbevegelse som ønsker å være avhengig av. Så kan man vel diskutere hvor stor grad det er realiteten på bakken inni Russland. Ja, hvor realistisk det er, men da vil jeg fortelle dere om mange flere nye land dere kan forske på hvis de får viljen sin. Tusen, tusen takk til Julie Helseth Udalf, FFI-forsker og tidligere FFI-forsker Cecilie Sandstad. Tusen takk! Tusen takk!