10/24/2025
Storfangst av russiske krigsfanger, Gripen til Ukraina og Åsmund Aukrust om Norges ukrainastøtte

02:39
Norge støtter Ukraina for å sikre vår egen sikkerhet og forsvare folkerett og frihet i Europa.
05:51
Russland er aggressoren i Ukraina-konflikten, og støtten til Ukraina er avgjørende for både deres og vår sikkerhet.
13:11
Norge må støtte Ukraina for å sikre både europeisk sikkerhet og motvirke dobbelte standarder i internasjonal politikk.
19:10
Hjelpearbeidere møter økende fare, og det er behov for reformer i FN for å møte dagens politiske og økonomiske kriser.
25:07
Norge må tilpasse sin utviklingspolitikk i lys av nedskjæringer fra andre land, for å opprettholde globalt engasjement.
Transcript

Velkommen til hotellet. Men dette er ikke et helt vanlig hotell. Jeg gleder meg til å begynne å lyg. Jeg er så ekstremt trevet på å holde den jævla maska. Her må de spille et utspekulert spill. Det låter som at jeg skjønner ting, skjønner ikke en dritt. Vi er hele tiden på baktoen. Alle skjønner jo at det er et spill. Fuck det greiene her da. Det er et spill. Hotellet. Se nå på TV2 Play.

Du lytter til Ukraina-podden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvin Seter, og jeg er journalist og programleder. Med meg i studiedag så har jeg min faste podcastmakker. Velkommen tilbake til deg, Jørn Sund Henriksen. Takk, takk. Og for dere som ikke husker det fra forrige episode, så er Jørn fortsatt leder av Norsk Ukrainsk Vennforening. Ikke vært noe kup der, nei. Ikke enda. Og alle kupforsøk vil vel du slå harten her på? Nei.

Ingen kommentar. Vi går videre til neste gjest. Hjertelig velkommen til deg, Asmund Aukryst, utviklingsminister.

Tusen takk, veldig flott å være her tilbake. Veldig, veldig, ja for da, da var du stortingsrepresentant. Da var jeg på Stortinget, og jeg var mye med Ukraina på Stortinget, og det gjør jeg også i dag, som ellermarier. Det burde jeg jo tenkt på, da var du med Anders som krelemleder. Det var det, det var det. Jeg hørte på episoden, men jeg husker ikke det i farten. Altså velkommen tilbake. Tusen takk. Syv års bryllupsreise i Andesfjellene. Seks og tolv. Seks og tolv års bryllupsreise, ja.

Jeg tenker vi går rett på basics. Du er jo utviklingsminister, du ansvarer for 15 milliarder av de 85 milliardene vi skal gi til

Ukraina neste år, også som vi gir til Ukraina i år. 85 milliarder er jo en grassalt stor sum, i hvert fall for enkeltpersoner. For land nå er det mye. Det er mye penger. Hvorfor mener du og regjeringen at vi må bruke 85 milliarder kroner på Ukraina?

Fordi det foregår en humanitær krise midt i Europa. Jeg har vært veldig opptatt av at nå som vi har lagt frem et økt bistandsforsøk til Ukraina. Ukraina er jo den absolutt største mottakeren av norsk bistand med støttet til sivil og humanitær hjelp for 15 milliarder.

Så er jeg oppsatt for å minne oss på at det er en humanitær katastrofe. Mennesket mister livet sitt hver eneste dag, og nå går vi en kald vinter i møte. Og at det er ingen motsetning mot kjempefattigdom, og så trykker vi hver tvert imot, så er det

to sider av samme sak. Så det er den ene grunnen. Den andre grunnen er at det handler også om vår egen sikkerhet. Og det er en veldig viktig grunn til at et tverrepolitisk storting har gjort en enorme bevilgning av på 85 milliarder til Ukraina i fjor, og kommer til å gjøre det i år, og kommer til å gjøre det samme for 2026-tallet.

Det handler om vår sikkerhet, fordi at den krigen som foregår i Ukraina er ingen hvilken som helst krig. Det er den tydeligste og klareste bruddet på folkeretten og FN-pakten på mange, mange år. Det er en ekstensiell krig, hvor det er et land som angriper et eller annet. De fleste kriger og konflikter er jo fulle av nyanser og

og mange dilemmaer akkurat i krigen i Ukraina er det ikke det. Det er et svart-hvitt bilde. Det er så enkelt som at det er en aggressor som angriper et annet land som kjemper en innbytt kamp for overlevelse. Det er jo bare å tenke tanken fullt ut. Tenk hvis Russland vinner frem. Tenk så mye farligere verden blir for oss alle, og ikke minst land som Norge. Derfor er det jo igjen en ekstra grunn til at Norge engasjerer seg så stert er jo at dette er jo også vårt nabo.

Det er den samme naboen vi har i nord som hver eneste dag tar liv på slagmarken i Ukraina. Når Ukraina forsvarer seg mot en aggressor, er med å skyte ned russiske fly, så er det fly som også kunne vært brukt på å angripe oss.

Så derfor så er dette virkelig, det høres jo ut som en klisjé, og det er så mye klisjer, men de fleste klisjer er helt sammen om Ukraina. De forsvarer også oss. Når de forsvarer sitt land, så forsvarer de Norges frihet, og Europas frihet, og folkeretten, og derfor så er det så gjort det helt ekstra når vi har gjort små med denne støtten til Ukraina. Og så er jeg jo veldig stolt av at vi i Norge er tverrpolitisk

så vidt jeg vet, er Norge det eneste land i verden hvor alle partier i parlamentet, absolutt samtidig, alle 169, står bak vår støtte til ukline. Nå Sillinske var på besøk til Norge denne uka, så kunne statsministeren igjen si at dette gjør jeg på vegne av hele det norske folk. Og det tenker jeg er en veldig stor verdi. Og det tenker jeg både regjering og opposisjon skal ha mye ære for, at her har man funnet sammen når det gjelder som mest. Det er jo en liten del av befolkningen fortsatt som...

mener at det er noen flere nyanser her. Hva vil du si til de da som prøver å problematisere dette mer enn det du gjør nå? Nei, heldigvis er det jo veldig, veldig få. Og da krigen startet så trodde jeg at det kom til ganske raskt mer splittelse. Og noe av president Putins mål var jo å splitte folk, få økt splittelse mellom land og internt i land.

Det har han heldigvis ikke lyst med i Norge. I Norge er det en minimal gruppe som kjøper Russlands narrativ. Og jeg tror jo det at hele befolkningen står opp mot dette, at alle politiske ledere, alle sivilsamfunnsorganisasjoner, næringsliv, kirke, altså alle har en veldig tydelig stemme om at dette her er

Her er det bare noe som er 100% rett og 100% kaldt. Og hvis Ukraina legger ned våpene, så er det slutt på Ukraina. Hvis Russland legger ned våpene, så er det slutt på krigen. Så enkelt er det. Og så komplisert selvfølgelig for ukrainere på slagmarken, som hver eneste dag mister livene sine og

Det minste vi kan gjøre, det er å fortsette den store økonomiske og ikke minst politisk og moralske støtten til ukrainerne. En av de tingene jeg er aller mest fornøyd med med stortingsvalget som var nå, det er jo at det var en del prorussiske parti, og ingen av de fikk 1 prosent en gang. Alle var på 0,1 eller noe annet, så det er jo veldig få

individer og når du går på sosiale medier så får du et annet inntrykk. Da får du et inntrykk at det er flere av dem. Og da vil jeg minne om at en rekke land i Europa den uka her så hadde de baltiske landene noen politiaksjoner der de fikk stengt ned flere hundre tusen falske sosiale mediekonto. Og det ser vi jo i Romania og Moldova og også i Ukraina. Så det

Det er viktig å huske at når ekte mennesker faktisk ikke har stemt, så var det veldig, veldig få individer i Norge som støttet et prorussisk narrativ. Nettukrinepodden har jo endelig kommet seg på TikTok til å gjøre en store forargelse.

Det ser jeg jo veldig godt i kommentarfeltet der. Der er det ekstremt mange russlandsvennlige kommentarer, og det kan være at det er helt ekte mennesker som sitter og kommenterer det. Og det er også rimelig stor sannsynlighet for at det

er noen som bytter seg for å være noen andre enn det de egentlig er. Det interessante er at for eksempel på TikTok er de veldig, veldig synlige. De er veldig aktive på grunnen på denne kommentarfelt, mens du skal lete lenge på sitt tilfelle utvalg på hva vi har for å finne de menneskene med samme meninger.

Jeg tenker bare at det er så viktig at Ukraina-podden finnes, og at det finnes et lignende initiativ for å hele tiden minne oss på hva det er som står på spill, og at vi ikke vender oss til det, og at vi jo selvfølgelig forsvarer at vi bruker så mye penger. 85 milliarder er jo en enorm sum som jo kunne vært brukt på noe annet, selvfølgelig. En krone er en krone. Og at det er et helt legitimt spørsmål å spørre hvorfor skal vi det? Derfor tenker jeg det er så viktig at vi hele tiden minner oss på det.

og til befolkningen om hvor ekstensielt dette er også for Norge. Og at det er grunnen til at vi velger å gjøre dette helt ekstra nærmere med søndag i Ukraina. Absolutt. Og du startet jo med et spørsmål som i og for seg er helt riktig, men du spurte hvorfor bruker vi 85 milliarder til Ukraina. Og det aller meste er jo til Ukraina, men samtidig ...

Så det er ikke vel at vi gir de her pengene til Ukraina, vi investerer de i som du sier, vår egen sikkerhet, og noen av de pengene bruker vi også i Norge til å øke produksjonen i vår forsvarsindustri, som jo helt klart er også et veldig direkte styrke av våres sikkerhet, men

Som å spørre om å si at Ukraina kjemper for oss, jeg vil gå så langt til å si at i større og større grad så er det Ukraina som er vår sikkerhetsgarantist. Når vi ser det som skjer i USA akkurat nå, jeg ønsker ikke vi går inn på det i denne episoden, men det er i hvert fall mange grunner til bekymring der borte. Men det som gjør at Russland i dag og i morgen ikke har kapasitet til å starte flere kriger i Europa, det er jo at Ukraina har...

en million soldater som tar på seg uniformen hver dag og garanterer vår sikkerhet med at de orsker å fortsette å slåss. Så det er jo den kampen vi bruker penger på.

Vi skal også må innom FN i dag, og vi hadde jo Maria Vartresian tidligere statssekretær i UD, hun gikk akkurat av her for et par uker siden, da det var FNs høynivåuke, hvor hun blant annet snakket om behovet for reformer i FN. Og i dag så er det jo selve FN-dagen, så jeg tenker det er jo en fin anledning til å komme litt inn på FN igjen, og hvordan

deres rolle i Ukraina. Jeg skal stille et litt åpent spørsmål, Osman. Hvordan synes du det går?

Hva slags rolle spiller FN i Ukraina? Nei, da er det som sagt FN-dagen. Jeg startet denne morgenen med å være på Rådhus og møtte masse barn, 34-klassinger, som var å feire. Du kan ikke få noe bedre start på morgenen enn å møte hundrevis av unger som sitter med hvert sitt FN-flagg og jubler og heier på FN. Og det mest rørende var jo at det satt en del ukrainske barn på første rad som er flyktninger i Norge. Vi har jo blitt...

som norske barn. Jeg kan ikke snakke perfekt norsk, men var født og oppvokst i, ja, de jeg snakker om var født i Lviv eller i Kyiv. Går nå på norske skoler. Det er jo som jeg sa til deg denne dagen handler jo allermest om dere. Fordi det klareste bruddet på FN-pakten vi har nå, det foregår i Ukraina. Og FN ble jo etablert for åtte år siden, hvor verdensledere sa aldri igjen. Da kom man rett ut av krigen, eller?

FN ble faktisk begynt med etableringen mens det fortsatt var krig, men helt på tampen i april-mai i 1945. Og vi sa aldri igjen. Og det er jo FN-pakten som gir Ukraina sin selvsakte rett til å forsvare sitt eget land, eller som gir Norge retten til å være Norge. Så kan verden bli et veldig mye farligere sted dersom de internasjonale organisasjonene bryter sammen.

Derfor som statssekretær sa, noe av det viktigste Norge gjør også for egen sikkerhet, det handler også om sikkerhet, er å forsvare de internasjonale organisasjonene som sikrer en regelstyrt verden.

Og så spiller jo FN en veldig viktig rolle hver eneste dag i Ukraina. Mange av de store FN-organisasjonene er på bakken i Ukraina. UNDP er en av de, FNs utviklingsprogram er en av de store mottakerne av norsk nansen penger, som da driver nødhjelp og energiforsyning.

på bakken i Ukraina, så er jo også FN, FN har jo ikke klart selvfølgelig å handle eller komme med resolusjoner i FNs sikkerhetsråd. Der sitter jo, som alle vet, alle lytterne her vet, Russland med veto-

Men det er allikevel det stedet hvor Russland må sitte og lytte til ukrainske ledere, ukrainske FN-ambassadøren, sitte og lytte til alle verdens land. Og jeg tenker at det har også en verdi, selv om man ikke klarer å fatte vedtak i Sikkerhetsrådet, så har det en stor verdi at alle verdens land

kommer og fordømmer, eller ikke alle, men så mange som mulig, kommer og kommer siden fordømmelsen av krigen i Ukraina. Er det en plattform hvor man kan fordømme det? Det er det. Sikkerhetsrådet er det, og de har som sagt ikke klart å handle. FNs kriminalforsamling har jo det, og har fatt opp mange resolusjoner om dette.

Og jeg, i min jobb som utviklingsminister, har jo mest med land i det globale sørøya å gjøre. Og noe av det som jeg alltid har som en hovedprioritet å snakke med de om, det handler om Ukraina.

og fortelle hvor viktig det er for Norge at de må støtte Ukraina, men også hvor viktig det er for dem selv, fordi det er den samme FN-pakten som beskytter dem. Jeg er veldig opptatt av at dette er en kamp som foregår midt i Europa. Det er en europeisk kamp, men det handler om noe som er enda større, og at vi bør bruke de plattformene vi har

på å tale ukrainas sak med partnere som er langt unna, og som kanskje ikke kjenner på den samme frykten som de gjør for Ukraina. Og mange av de tar jo opp da, men jeg vil si med god grunn, spørsmål om dobbelte standarder. Og at de mener at mange land i Europa har dobbelte standarder hvor vi står opp på folkerettene i Ukraina, men ikke engasjerer oss for land i sør, ikke har den samme holdningen til krigen i Gaza,

eller andre kriger. Og da er det jo spesielt fint for Norske å komme med det veldig klare budskapet som vi har hatt, og for Arbeiderpartiet har dette vært en hovedprioritet, at vi skal være principielle. Vår støtte til palestinernes sak, fordømmelsen av krigen, er jo først og fremst handlet om støtte til palestinerne, og vår solidaritet med det, men det er også handlet om Ukraina. At nå hvis det er opp for palestinerne, så gir vi gode argumenter, det er også stått opp for Ukraina.

Så det har vært viktig for oss. Derfor ser vi ikke noen motsetning mellom å stå opp for folkerettene. Tvert imot, det henger veldig nøye sammen. Alt henger sammen med alt. Så jeg tenker at det er en så viktig inngang, og jeg snakker jo også med det

tar det alltid opp i møter, også med land som ikke har hatt den samme, som har godtatt mer av Russlands narrativ, om det har vært Brasil eller Sør-Afrika, så tenker jeg bare så viktig at vi får formidlet våre budskap, men også for å si hvor viktig det er for oss. Dette her handler om norsk sikkerhet, det er jo å komme et norsk kart og vise frem hvor avhengig dette er, og dette er en del av vår utenrikspolitikk.

virkelig, og ukrainerne er jo også veldig opptatt av det. At vi skal bruke den kanalen vi har som en stor bistandsdonor, som et land som engasjerer oss i det globale sør. Og ukrainerne gjør det jo selv. Ukrainerne har jo dobbelt antall ambassader i Afrika.

etter at krigen startet, det er jo ikke fordi det plutselig har blitt en stor interesse, mer interesse for det afrikanske kontinentet, det er fordi de skjønner at dette handler om sin sikkerhet å bruke de diplomatiske kanalene mot afrikanske land. Absolutt. Jeg og Tormod i februar i fjor så møtte vi også noen

som har vært aktiv på det afrikanske kontinentet. Det gjorde vi i Ukraina, så traff vi noen spesialsoldater som hadde vært i Afrika og jakta, men de hadde i hvert fall kjempet mot russiske styrker i Afrika. Så det var...

fascinerende historie som du kan lese mer om på nettavisen. Du kan sikkert få lenka til det i kommentarfeltet. For det var en evergreen story. Absolutt. Og når du snakker om viktigheten å ha med seg det man kaller det globale søl, eller som også kalles utviklingsland, eller har man sluttet å si det? Nei, det tror jeg man har sluttet å si. Ja.

Det beklager jeg deg. Du har vel også fått beskjed om å ikke si det globale. Ja, det var noen som mente at det var feil. Jeg har hørt at noen sier det er feil, og jeg pleier å si det, for jeg har hørt de si det selv også. Det er altså noen som mener det. Jeg er ikke så opptatt av hva man kaller det. Alle skjønner hva man mener, og

Det kommer fra et godt sted. De landene du vet det sikter til nå? Nei. Men Jens Stoltenberg hadde et leserinnlegg faktisk i Sør-Afrikas største søndagsvis i helgen, hvor han gikk gjennom akkurat det her. Jeg vet ikke om du har fått med deg det, om det har blitt tatt opp siste regjeringskonferanse? Akkurat det leserinnlegget har jeg ikke sett, men jeg vet jo at Jens Stoltenberg er veldig opptatt av dette, og Jens Stoltenberg var jo på...

G20 i Sør-Afrika, den viktigste økonomien i verden, hvor Norge er gjesteland av Sør-Afrikas presidentskap i år, og i hvert fall av Brasilien i fjor.

Og vi har jo brukt den plattformen veldig aktivt på å snakke om Ukraina. Og Jens Stoltenberg var jo der i juli og talte der veldig Ukraina-sak. Men da kunne han jo også snakke om palestinere-sak. Og han sa at det gjorde jo at vi ble jo lyttet til på en helt annen måte. Jeg gjorde det samme da jeg kom på utviklingsmøte i G20 i, ja, bare

etter at jeg og Soltenberg hadde vært her. For den kronikken så trakk han av paralleller fra frigjøringskampen til Sør-Afrika, og Nelse Mandela på fokusbesøk hjemme hos Torvald Soltenberg til på en måte dagens frigjøringskamp i Ukraina, og også inn i Palestina, så det var interessant å høre at det var samme

argumentasjonsrekken. Selinske er jo på mange måter vårtids Mandela. Det er jo forskjellig på alle mulige måter. Men vårtids frihetsidol og en som offrer sitt eget liv, som også Nelson Mandela gjorde, for friheten for sitt folk. Jeg er helt sikker på at han kommer til å bli stående igjen i historien som en som har inspirert og motivert generasjoner av

nordmenn, men over hele verden. Det er det jeg vil kjempe for det jeg tror på.

For tirsdag, var det for en uke eller to uker siden, så angrep russiske styrker en FN-konvoi i Kherson i Ukraina. Vi snakket om det tidligere på podcasten. Dere i, eller dere som er i utenriksdepartementet i hvert fall, har fordømt at du er en del av utenriksdepartementet. Men hvordan skal vi forholde oss til det at et styrker som tilhører et land som sitter i FN-sikkerhetsråd kjører FPV-droner

med vilje inn i lastebiler hvor det står FN klart å... Nei, det er jo selvfølgelig et sprudd på alt. Og det er jo ikke sånn at i krig, når du først har krig, så er alt lov. Tvert imot så finnes det veldig klare regler på hva som er lov i en krig. Og krigen er jo lovlig i seg selv. Men det finnes også veldig klare kjøreregler i en ulovlig krig. Og et av de er uavhengighet, neutraliteten til humanitære aktører.

som vi jo ser, det har blitt mye farligere å være hjelpearbeider. Det har vi sett i Gaza og Sudan, og vi ser det også i Ukraina. Og det angrepet på FN for noen kort tid siden er jo det nyeste og ferskeste eksempelet på det. Men dessverre har vi sett veldig mange angrep på hjelpearbeidere og internasjonale organisasjoner som er på stedet med ett formål om å hjelpe folk i desperat nød, og for det så blir de angrepet og dessverre også drept. Så det er

hjelpearbeidere står i frontlinja på en helt annen måte enn det de bare gjorde for noen år siden. Russland sendte jo også med viten og vilje kryssermissile inn i Kiev da FNs generalsekretær var på besøk der. Det er nok et eksempel på hvor lite respekt de har for internasjonale institusjoner.

Hvordan ser du fremtiden til FN da? Vi snakker om at det er en pågående diskusjon om at man må reformere FN. FN har fått en del kritikk for å være handlingslamma, både når det gjelder krigen i Ukraina, men også Palestina og helt sikkert andre konflikter. Hvordan tror du vi har om ti år?

Det er kanskje et stort spørsmål, men nå feirer vi i dag at FN fyller 80 år. Det er jo hvert 80 år som har vært de fredeligste årene etter denne verdenskrig, eller de har vært de fredeligste årene på klotens historie. Så det viser jo at FN har lykkes

Men jeg er jo veldig bekymret for der vi er nå, og at FN mister veldig mye av pengene sine. Store kutt fra USA, men også fra de fleste europeiske, og det er veldig mange andre som ikke bidrar i det helt tatt.

Men likevel, det som bekymrer meg minst, er den økonomiske krisen. Det kan vi klare å justere med å ha lavere budsjetter. Det må vi bare tilpasse oss det som er budsjettene. Det som vi er mye mer bekymret for, er jo den politiske krisen med veldig klare angrep på internasjonalt samarbeid, som brukes nærmest som et skjeldsord i mange land. Og FN er summen av hva vi gjør til det selv. Derfor er vi fra Norsk Skridder veldig aktive på å gjøre det vi kan for å forsvare de organisasjoner vi har.

Og for å da reformere de, slik at de kan overleve. FN, det er jo noe som sier at du skal aldri la en krise gå til spille, og nå er det virkelig krise. La oss da bruke den krisa til å gjøre igjen reformer som har vært veldig

svårt skjenkt i mange år, og jeg er helt sikker på at alle lytterne har hørt snakk om FN for masse tidligere, for da har det vært der FN har en million problemer. Det er 42 ulike organisasjoner, det har mange, mange, mange tusen ulike FN-mandater. Det er for treg og tromtråd organisasjon. Nå må vi gjøre noe med det, og jeg tenker at vi bruker den krisen på å reformere de

få en av de reformene som fra norsk side har vært etterlyst lenge. Og så har FN, som sagt, en million problemer, men det er det beste vi har. Derfor er det så viktig at vi kan få ta vare på det. Så er det jo også et veldig godt poeng det du sier med at FN er

summen av det vi gjør det til selv. Og der er det jo noen bekymringer som jeg har med noen global demokratikollaps. At nesten uansett hvilken reformer du gjør med FN og organiseringen av FN og interne ting i FN, så er det likevel et massivt problem at en stadig større andel av medlemslandene er ikke demokrati. Og de demokratiene som er der, så svekkes demokratiet også. Så det er jo også en

en samfunnstrend som vekker bekymring? Veldig, og det er så mange ting som er til bekymring for tiden. Men jeg er veldig oppsatt av å tenke at min jobb som norsk politiker er jo forstås ikke å være bekymret, selv om man er det jo. Eller å drømme og tenke at verden burde vært helt annerledes. Det er jo faktisk å møte den verden vi lever i, og møte den med politikk. Derfor har Norge vært veldig aktive i et reformarbeid for FN. Det kan ikke være de som vil minst, eller de som...

har de dårligste ambisjonene eller dårligste tankene om hva FN skal være, skal det være de som bestemmer. Så vi har laget en gruppe med land fra alle verdens deler. Jordan i Midtøsten, Kenya i Afrika,

Men Meksiko, New Zealand og en rekke land får virkelig å være de som nå går i front for å komme etter reformforslag som vi tror kan bære. Norge har jo vært FNs beste venn egentlig gjennom 80 år, og jeg tror det er få land som feirer FN-dagen så mye som vi gjør i Norge. Og jeg kan ta alt fra at FNs første generalsekretær var Norges utenriksminister Trygve Li,

til der vi er i dag. Men det gjør jo også at vi er ekstra godt stilt til å lede an. Og igjen det at vi har oppført høyt bistandsprosent, det eneste landet sammen med Luxemburg som når 1 prosent, at vi har et prinsipielt syn på brudd på folkeretten, tror jeg at gjør at vi også er i en veldig god posisjon til å være med å få gjennom reformer. Vi er en stemme som blir lyttet til.

Så jeg er jo opptatt av å si at det er en veldig tett kobling mellom det jeg driver med hver dag, utviklingspolitikk og sikkerhetspolitikk, og Ukrainas fremtid. Den første reisen jeg gjorde til å fikse den jobben, da Senterpartiet gikk ut av regjering i starten av februar, det var å reise på sikkerhetskonferansen i München. Da var det mange som sa, hvorfor skal en utviklingsminister være der? Jeg mener at det er så viktig at man er der, for utviklingspolitikk handler virkelig også om sikkerhetspolitikk.

Både det at kriger og konflikter finnes der ute, truer egen sikkerhet, også når de er langt unna oss, men det at vi står opp for regelstyrt verdensorden, og lager allianser med det globale sør, det er veldig viktig. Det er, utenriksministeren sier veldig godt, det er en milliard mennesker som bor i Vesten, i resten bor i resten av verden. Så hvis vi en milliard bare snakker med hverandre om oss selv, så taper vi.

Taper vi FNs generalforsamling? Taper vi hvordan verden skal styres? Vi er nødt til å snakke med de sju andre miljardene som bor utenfor Vesten. Så lenge som jeg kan huske at jeg har vært engasjert i politikk, så er det et av de mest...

vedvarende spørsmålene har jo vært kritikk mot bruk av penger på bistand og kritikk av typen ja, det er jo ikke verden er jo ikke blitt bra selv om vi har brukt alle de pengene på bistand og sånne type ting og det kontinuerlige motargumentet har jo vært ja, men vi vet ikke hvordan det hadde vært hadde vi ikke gjort det

Og nå får vi på en måte den brutale fasiten på det etter hvert. Som du sier, Norge opprettholder jo sin støtte, men USAID er lagt ned, og en rekke andre land kutter jo i bistand i Vesteuropa. Det bekymrer meg også veldig hvordan det her vil påvirke demokrati i masse land med frie media og særlig sivilsamfunn og sånt. Hvordan

Har dere tatt grep? Gjør dere andre prioriteringer? Jeg forventer at Norge kommer til å øke brutalt mye ytterligere sin bistand, men

Hva gjør Norge når globale støtten til sånne aktører faller så voldsomt? Kjempegodt spørsmål, og det viktigste vi gjør er jo å fortsette å være en stor og aktiv giver selv. Men jeg mener jo at når jeg var faktisk klar over hvor store amerikanerne var før de trakk seg. En tredjedel av all verdenspisten har kommet fra USA de siste årene. På en måte har de fått litt for lite kredd for hvor store de er internasjonalt.

Men jeg mener definitivt at da må vi gjøre ting på en annen måte når golvet forsvinner under oss. Det er jo ikke bare USA. Storbritannia har kuttet dramatisk Sverige, Tyskland, Nederland,

nesten alle andre, bortsett fra Norge. Og da må vi gjøre ting på en smartere og bedre måte. Og vi må legge om utviklingspolitikken vår. Det er jo det jeg ønsker å bruke litt tid på å diskutere med partnere her hjemme i Norge, men ikke minst partnere der ute i verden. Hvordan kan vi best svare på den

økonomiske og politiske kriser som vi er i i utviklingspolitikken. Er det nye allianser vi kan lage? Er det andre land vi kan engasjere for å... Nye typer donorer når de vestlige landene trekker seg tilbake. Jeg er jo veldig bekymret for at dette gir grobund for at russerne kan engasjere seg mer. Kineserne er andre land som Iran, land som står veldig langt fra oss. Og

Sannheten er jo at russerne har ingenting å tilby heller. Det er på en måte bare å gi dem en rød løper uten at de har noe å tilby, når vi trekker oss tilbake. Derfor er det så viktig at vi er til stede. Og det går noen løp nå. Hvis vi gjør som alle andre...

så kan vi ta på den verdislaget. Derfor tenker jeg det er så viktig at vi akkurat nå er så aktive som det vi er. Derfor har det vært så bra at Norge har vært invitert blant annet av Sør-Afrika i sitt presidentskap i G20 i år. I fjor var vi da av president Lula i Brasil for hele 2024. Og at det er både et bevis på at vi er en stemme som vi lytter til, men det er også en veldig god plattform for oss å engasjere oss på.

Hvordan funker det når du sier at vi blir invitert? Vi ble invitert av Lula i Melassil i fjor, vi ble invitert av Sør-Afrika i år, men er det fordi de liker oss godt og vil ha oss med? Ja, det er jo i og for seg det. Hvert presidentskap i G20 kan invitere et par gjester, som det er gjester gjennom hele året. Det har vel vært 20 toppmøter gjennom 2025. Da er Norge...

invitert på alle de, så kan de til enkelt møte også invitere andre land, men de har da en eller fem-seks gjesteland som blir da valgt til prioritet i Norge. Jeg tror at det handler både i Sør-Afrika og Brasil, har vi jo veldig gode bånd, vi har jo støttet de lenge. Sør-Afrika kan stå fremst i kampen mot apartheid. I Europa har vi hatt veldig flere relasjoner, Nelson Mandela, ANC, det har vært et sterkere bånd mellom arbeidebevegelsen i Norge og Sør-Afrika. Det samme med Brasil, hvor vi har engasjert oss

Med Lulas, fagforeningslederen som ble president, jobbet mot avskoging av gjort sammen. Så det er jo land som vi kjenner godt, som vi har engasjert oss veldig mye i. Og igjen, det gir oss veldig god plattform. Også for å ta opp ting som er veldig viktige for Norge. Når finansministeren vår var i Sør-Afrika i juli, så var det midt under all usikkerhet om tolv og handel. Og da ga han selvfølgelig en anledning også til å diskutere...

Viktige spørsmål for oss i handelspolitikken. En slags betaling for mange års i herde i bistandsarbeid? Jeg vil jo egentlig si mer av det at vi ser på det som partnere, og jeg er jo opptatt av at bistandspolitikken, eller utviklingspolitikken, den tiden hvor noen er mottagere og noen er giver, den tror jeg er forbi. Nå er det mer partnerskap.

som vi er ute etter og ja, vi har engasjert oss lenge, og det er veldig dumt nå å kaste det bort fordi sånn som mange andre land gjør og det skal Norge fortsette å gjøre

Vi kan gå litt videre til de 15 milliardene du skal dele ut til Ukraina neste år. Det er det som er forslaget i statsprosjektet til regjeringen, som skal gå til rene bistandsmidler, altså sivil støtte. Sivil og humanitær støtte. Og hva betyr det? Den humanitære støtten er for å avgjøre den humanitære krisen det er, og det er en

humanitære situasjon. Mange mennesker står uten tilgang til

Hjem, mat, mat. Det er mange som lider i Ukraina, og det er en stor flyktingkrise. Det er det jo i hele Europa nå, men først og fremst er det jo internt i Ukraina. De fleste ukrainske flyktinger er flyktinger i eget land. Så det er det ene. Det andre er støtte til en sivil støtte, støtte til at Ukraina kan ha en viss form for normalitet i en krig. At du skal kunne ha lønninger til lærerne, sånn at du kan holde skolen oppe,

Norge har jo spesielt engasjert seg for energi, og at du skal ha varme da, når det går en kald vinter i møtet, da trenger de strøm. Og så er det jo også en veldig nær kobling da, mellom den sivile og militære søtten. Fordi at, som du, Bjørn, sier, mye av det vi søtter er jo produksjon av våpen, også i Ukraina. Og skal de produsere våpen, trenger de strøm. Derfor så er det veldig viktig at vi er en stor giver også på det sivile søtten.

Det har kanskje vært ikke så godt kommunisert, hvor viktig den sivile støtten er. Vi ser at det er den støtten som er lettest tilgjengelig for kutt i andre land. Derfor er det viktig at Norge trapper opp for sivile støtter. Jeg møtte jo Ukrainas finansminister for to uker siden, inn i Washington DC og på årsmøte i Verdensbanken. Han understøkte hvor ekstremt viktig den

sivile støttene var, og sa jo at Norge er blant topp fem partnere som Ukraina ser til. Både sivilt og militært, og veldig viktig. Og for at Ukraina skal klare å produsere våpen, så trenger de jo også et samfunn som fungerer, etter grunn av å leve der. Det er akkurat det de gjør. Også for at du skal holde motivasjonen oppe til å fortsette å forsvare sitt land, så må det være en viss form for normalitet der det er mulig.

Jeg har jo vært i Kyiv to ganger. Det er jo absurd hvordan det er en slags normalitet i en krigssituasjon, mens du ser disse sandsekkene som ligger foran kontorbygningene som skal beskytte dem, og flyalarmen går. Men så går også folk på kafé, og barn går på skole, selv om også skolene blir angrepet. Så det er bare så viktig at den

Den normaliteten man kan klare å få fram, må vi støtte opp om, og derfor er det så viktig at vi også gir en sivil støtte.

Norsk-ukrainsk venneforening har jo vært tydelig helt siden 2024 at Norge må prioritere den militære støtten til Ukraina for det er med militær kraft at krigen kan vinnes. Men nå etter USA har stoppet hele sin sivile støtte og som du sier, det er jo det letteste for de fleste og Kurt, så det har vært veldig mye Kurt i den støtten, så har vi vært veldig tydelige på at

Den norske svinestøtten må også opp. Ikke bare den militære. Og som du sier, det aller viktigste, viktigere enn ammunitionen, er jo kampviljen i det ukrainske folket. Og da mener vi at vi hadde et helt ekssepsjonelt viktig...

potensielt veiskilde for en stund siden da denne loven rundt uavhengige korrupsjonsetater ble endret og folk gikk ut i gaten og demonstrerte. Og da så man hvordan et velfungerende sivilsamfunn og uavhengige media er enormt viktig i et land i krig. Og det at de fikk snudd den og at demokratiet virker og at folkets vilje ble presset gjennom, det tror jeg er helt avgjørende for at det er en videre kampvilje. Og det

Derfor er det viktig å fortsette å opprettholde de her sivilsamfunnsorganisasjonene og medier. Veldig. De er også organisasjoner som har støttet gjennom Nansen-programmet, den sivile delen der. Den går både til sivilsamfunnet og til staten. De bruker nærmest alle pengene sine på forsvar. Så skal de også kunne drive et land, så er det helt avhengig av å ha hjelp. Behovene er jo fortsatt enorme. Dette er

selv om vi er store giver, så er det fortsatt en veldig underfinansiert krise. Vi er egentlig veldig opptatt av å prøve å formidle litt hvor mye elendighet det tross alt er i Ukraina. Det er noen som mener at vi kanskje kan

Hvorfor bruker vi så mye bisannsforskjettet på Ukraina? Det er mange andre kriser, og det er mange andre kriser. Men vi mener at dette er både, fordi det er fattigdom, elendighet, humanitær nød, men igjen, Ukraina er ikke noen som helst krig og konflikt. Ikke i verden, og i alle fall ikke for Norge. Derfor mener jeg at det er ekstra viktig at vi søtter opp med Ukraina, og at det er helt riktig at Ukraina skal være, det er ikke bare den største, det er den

uten sammenligning, den absolutt største mottakeren av norsk bistand noensinne. Vi har et bistand forløpende på litt overkant av 55 milliarder, og da er det 15 milliarder som går til Ukraina for 2026.

Vi hadde Guri Melby her på mandag, var det vel? Og noe av det vi snakket om der var at hun gjerne vil at også ukrainske organisasjoner som Come Back Alive og så trakk hun også frem en annen konkret ukrainsk nødhjelpsorganisasjon som på en måte gir, de rykker ut til der det er verst og gir om det er varmetepper

og litt mat, eller det som trengs, at de skal kunne få støtte rett fra annonsprogrammet. Det er ikke mulig i mange. Det er mange organisasjoner som får støtte fra Norge, det er det, og mange sivilsamfunnsorganisasjoner får det. Men så er vi jo også veldig opptatt av at dette skal være en så enkel og ubyråkratisk

ordning som overhodet mulig for at pengene skal komme raskest mulig frem og spesielt når det er så store penger jeg snakker om så det viktigste er å bruke de etablerte store kanalene Verdensbanken FN-organisasjonene Ukrainske stat det er jo det absolutt viktigste kanaler og at det ikke skal være et juletre med masse forskjellig stort og smått

Det kunne de jo, man kunne sett for seg gjøre det på den måten heller, men vi har valgt å bruke de store kanalene. Men igjen, det er mange sivilsamfunnsorganisasjoner som får støtte, og Ukraina er jo som dere sier, heldigvis i den veldig fine situasjonen, at de har et veldig aktivt

aktivt og sterkt sivilsamfunn. Det hadde de før krigen, og det har de klart å vare på. Ja, det er derfor Ukraina er fortsatt et demokrati, men Spelaruss ikke er det. De hadde ikke så sterke sivilsamfunn. Og at Come Back Alive, som vel mange anbefaler, kommer vel fra NUPI,

om å gjøre det direkte, og det vet jeg at det snakkes om både på Stortinget og i regjeringen at det er aktuelt, men det er jo en organisasjon som har så sterk tillit i Ukraina også at de får kjøp direkte fra ukrainsk våpenindustri og gi direkte til avdelingen. Så det er jo en veldig ubyråkratisk og direkte og effektivt bindelighet.

Du sier at det er viktig at det er så effektivt som mulig, og så ubyråkratisk som mulig, og det er noe man er veldig glad for å høre, at det er minst mulig til byråkratiet, minst mulig i fete lønninger til bistandsdirektører. Men hvordan jobber dere da med oss, og kontrollerer at de pengene går til lede faktisk?

skal. Ukraina er ikke Europas mest korrupte land. Det er Russland med en solid margin, men det er korrupsjon i Ukraina, det er flere korrupsjonsskandaler etter fullskalige invasjon også. Hva slags sikkerhetsmarked kan vi ha på plass? Vi har veldig gode ordninger for det, og jeg tenker det er

ekstremt viktig. Dette er norske folks penger. Det er ikke noe som kommer utenom alt annet. Dette er det folk har betalt i skatt. Avgifter fra fellesskapet og fra alle fondene våre som nå går til Ukraina. Så vi må gjøre det vi kan. Og jeg synes det er bra at Zelinski slår hardt ned på korrupsjon. Jeg mener jo at det er ikke et svakhetstegn at det kommer avsløring av korrupsjonsskandaler. Det er et riktig. Det viser at de gjør noe som er veldig bra.

Så tror jeg bare å være ærlig med at det er risiko til alle bistand, og spesielt bistand til land i krig, vil alltid være en risiko ved. Det er en risiko jeg synes vi skal dele åpent om, og snakke om åpent om. Men det er en risiko vi er villige til å ta, samtidig som det skal være en ultralaranse. Så det er den litt dobbeltheten, hvor det skal være en ultralaranse, og hvis det opptages korrupsjon, så skal man utvekke av de prosjektene, og det skal sies veldig tydelig fra det.

Men det vil selvfølgelig være risiko til det. Jeg er opptatt av at vi må dele åpnet. Det er noe vi har gode samtaler med partiene på Stortinget om. Samtidig må vi ikke...

Vær med å bygge opp om det russiske narrativet, at Ukraina ikke er en stat som fungerer, at alt er korrupt, og svenske er illegitimt. Så det er viktig at vi har en ærlig diskusjon, så man ikke skal heller overdreve problemer. For det kan jo være med å... Når det spres, også mye på disse falske kontene, er det for å be om å underbygge støtten til Ukraina. Og det er bare viktig at vi står hardt tilbake på.

Absolutt, og det er et veldig godt poeng du har her med at korrupsjonsskandaler viser at de faktisk aktivt går ut etter korrupsjon. Og Bjørn Halle Gram sa det veldig bra når han var forsvarsminister og var gjest i podcasten her, at ja det er en risiko, men hva er du mest redd for? Er du mest redd for Putin, eller at noen penger potensielt kan uheldigvis gå til Putin?

til korrupsjon. Og det er jo ingen tvil om at... Det er ganske lett spørsmål. Ikke sant? Og russer... Men så enkelt er det ikke, vel? Ikke sant? Dette er en krigen for de enkle og banale spørsmålene. Og svaret er så enkelt som det høres ut som. Og så tror jeg en litt sånn underkommunisert greie er jo at

At Norge er aktiv som giver og partner med Ukraina er jo også med på å redusere korrupsjonen i Ukraina. Absolutt. Fordi at vi stiller veldig harde krav, og de er helt avhengige av vår støtte. Og dermed så er det en motivasjon på begge sider for å slå ned på denne korrupsjonen. Så det er nok en ekstra positiv bieffekt av norsk støtte til Ukraina.

Jeg snakket om kommentarfeltet vårt på TikTok allerede, som du aldri har sett, Bjørn, fordi du er ikke på appen. Der har jeg jo lest at det er masse ukrainske våpen som ender opp i maksikanske narkokorteller. Du er ikke forsvarsminister, så jeg skal ikke gå inn på det, men har vi oppdaget noen korrupsjonsskandaler i norsk bistand til Ukraina enda? Nei, det har vi ikke. Det finnes helt sikkert...

alt er ikke perfekt det er viktig at vi skal lage et glansbilde men det har ikke vært korrupsjonsskandaler knyttet til vår bistand men vi bruker jo enorme summer på dette 85 milliarder i år og i fjor bare for disse to årene ville det være nærmere 200 milliarder kroner

at alt det har vært brukt helt perfekt, kommer jo historien til å vise at det har det sannsynlig ikke gjort. Det sier seg selv. Da er det noe galt med de etter evalueringen av det. Da har det ikke vært flekt nok å oppdage korrupsjon. Det er litt sånn som når den enkelte lederen får 98% i valget. Jeg elsker de som får 99%.

slags, vi er demokrati, ser jeg. Er det bedre med de som har 101%? Det er mer ærlig på en måte. Nei, mer ærlig, ja. Så det er vel helt sikkert, når denne krigen skal ta slutt, og det skal bli fred, og vi skal fortsette å støtte ukringen, den kommer til å hjelpe i mange år, også etter freden har kommet til landet sitt.

Så det vil helt sikkert historien skal evalueres på en skikkelig måte, og det vil helt sikkert finne eksempel på ting som er gjort galt, og noen penger som er brukt galt, men jeg tipper at historien vil være at dette var ekstremt veldig anbrukte penger, og at dette vil forstå seg veldig godt i historien nå.

Også til kommentarfeltet på den appen jeg aldri kommer til å være på, så er det ingen troverdige rapporter om våpendonasjoner til Ukraina, eller ukrainsk produserte våpen som har havnet rundt omkring i verden på ting. Det er mye større utbredelse av vestlige våpen til Afghanistan for eksempel, som havner...

der ute rundt omkring. Og jeg tror at akkurat den typen korrupsjon er lite sannsynlig fra Ukraina, for at selv om det er korrupsjon i ukrainske forsvaret, absolutt, så var det før fullskalige invasjoner og de evalueringene som ble gjort om Ukraina, så var det tydelig at ting som hadde med forsvaret å gjøre var blant de minst korrupte institusjonene i Ukraina, nettopp på grunn av at de har på mange måter vært i en ekstensiell krig hele tiden, 2014-2014.

Det som er mer sannsynlig er en type innkjøpsunderslag og svindel der med kontrakter og overbetalt ting internt i Ukraina. Det tror jeg er mye mer utbredt. Jeg er ikke veldig bekymret for at norske våpendonasjoner eller ting skal havne i Meksiko eller andre steder. Jeg hadde blitt overrasket hvis jeg så at norsk donerte F-16 i meksikansk luftrom.

Aldri hørt om, men det som faktisk vi har sett er

Det er jo et lite sidespor, men det er hvert rapport i internasjonale medier om kolombianske, hvertfall jeg tror også meksikanske narkotikakarteller som sender sine fotsoldater til Ukraina for å trene på dronekrigføring for å kunne bruke det hjemme i landet sitt. Så det er en viss eksport av krigserfaringer fra Ukraina til Sør-Amerika, men jeg lurer på en konkret eksempel her. Han ble vel arrestert og tatt

for det, hvis jeg skjønner det riktig. Men det er langt vei derfor å overføre den kunnskapsoverføringen der, som heller ikke er bevisst fra Ukrains side, til å sende artillerikanoner til Mexico. Det har jeg ikke...

hørt om. Hvis vi kan snakke også litt om støl, vi har snakket litt om at 85 milliarder kroner er veldig mye penger, men kan du prøve å forklare hvorfor det er 85 milliarder dere har landet på? Altså hvorfor ikke 65 eller 95 eller 105? Nei, altså det finnes jo ikke noe perfekt svar på det. Og

Vi startet jo opp med at ansendeprogrammet ble lansert. Det var jo rett i forkant av 24. februar i 2023, altså to og et halvt år siden. Så var det jo lansert som et femårig program med 15 milliarder per år. Og det ble jo sett på som en kjempesum da. Og president Zelensky var jo med på lanseringen. Digitalt da, det var jo før han kunne reise digitalt.

Så da ble det kjempesomt, og så har det heldigvis vært økt og økt og økt, fordi behovene har blitt større, og vi skjønner hvor ekstensielt dette er. I år ble det da 85. Det kom på en ekstrabevegning på 50 milliarder. Det var vel i mars-april. Så gjennom en solgplakke var det ny finansminister.

Jeg tror ikke det finnes et perfekt svar på hvorfor nøyaktig de summene. Men da lar man på 50 milliarder, som jo er en ekstremt stor sum. Så kunne det vært 8, det kunne vært 90, men nå er det 85 som er det nivået man har lagt seg på for i år. Og det er det samme som regjeringen foreslår for 2026. Og så er jo dette...

Når vi heter statsbudsjett så gjøres jo det mellom, nå blir det jo en ny allianse her da, med nye partier som skal forhandle, med nå fem partier til sentrum venstre, men akkurat for landsløpprogrammet er jo alle partier enige om at der har man noen egne løp mellom regjering og alle partiene, hvor man både oppdaterer hverandre, kommer med informasjon og diskuterer størrelsen og diskusjoner,

Det var jo bakgrunnen for den store økningen som man gjorde i år. Det var jo samtalen mellom alle partiene, og det er en enhet som alle partier eier. Men det er et veldig godt poeng det du sier, hvor mye 15 milliarder var i 2023, og hvor lite det er nå, for dette er jo en krig som blir veldig, veldig mye dyrere for hver dag som går. Både fordi at

en stor del av verden ruster opp samtidig, og da blir jo våpen veldig mye dyrere enn det var før. Det er en høy konjunktur, rett og slett, men også med alle de ødeleggelsene og den nøden som du snakker om, som bare blir verre og verre med et land som er i en fullskalig krig år ut og år inn. Virkelig, og vi betaler i kroner og øre. Ukrainerne betaler i blod og menneskeliv. Ja.

Så det minste vi kan gjøre er å fortsette å støtte dem økonomisk og politisk og moralsk.

Så det er tross alt en liten pris for det forsvaret de gjør av demokrati og civilisasjon som vi kjenner. Derfor er det også rom før i Ukrainas behov, men det er også i vår pengesekk å ytterligere øke den summen. Norsk-Ukrainisk Venneforening, vi skal på høring neste uke. Vi har foreslått 130 milliarder kroner.

Guri foreslår 170, og det er jo andre forslag også. Vi har valgt 130, for det er det vi tenker er realistisk å kunne få med, potensielt få med Stortinget på, men om vi hadde satt av 200 milliarder, så hadde det vært bruk for de pengene også. Men hvis dere skal gi dere på noe i forhandlingen om budsjettet, så vil jeg bare gi etter overfor MDG og bare pøse på med noen tittals milliarder til.

Nei, som sagt, nå skal det jo begynne å være handelssatsprøtt av de fem partier til senter og venstre. Det tror jeg kommer til å handle om alt annet enn Ukraina. Fordi i Ukraina går det da et løp mellom alle partier. Og jeg tenker at det er jo bra at regjeringen sier at vi bestemmer

vi er regjering, vi bestemmer utenrikspolitikken. For oss er det veldig viktig å ha med opposisjonen. Og opposisjonen kunne jo som sagt, vi har ikke noe interesse av å være ansvarlig her. Vi kan enten gi mye mindre å si dette på det å gjøre noe med, eller

alltid bare sagt, alt er for lite uansett. Men opposisjonen har også valgt å være veldig ansvarlig. Jeg tenker at dette er norsk politikk på sitt virkelig beste, hvor man klarer å samle alt fra Fremskrittspartiet til Rødt i samme rom og være helt enig. Og det synes jeg er veldig bra, og så håper jeg at det tror jeg ikke vil komme til å skje, men hvis vi havner i en situasjon at vi får noen partier på Stortinget som på en måte snur og går etter for

ytterliggående populisme på internett og lignende, så

Går vi ikke i den fella at vi lar hvem som helst ha vetoret for en eventuell økning? Absolutt ikke. Og heldigvis er det det motsatte som har skjedd. Det har hele tiden vært en kamp. Det har vært veldig gode samtaler om å øke bevilgningene. Og så har de fått større støtte. En annen program vi lansert var ikke Rødt med. De hadde et annet standpunkt da. Men har valgt å bli med etter hvert. Og jeg...

Da det ikke var med, så gjorde vi mye poenger ut av det. Nå tenker jeg at la det være. Det er veldig bra at jeg er med. Vi bør heie på alt som kan gå av støtte til Ukraina. At hun nå har tverrpolitisk stærk. Jeg snakket med ukrainske ambassadene her, og som jeg sa, de som

De spurte om Ukraina kom til å bli tema i valgkampen. Nei, det kommer det nok ikke til å bli veldig mye. Og det skal dere være glad for. For her står vi helt på linje. Og vi er egentlig opptatt av å ikke politisere det internt i Norge. For det er så viktig også for de norske folk å si at her står vi sammen. Det gjelder både støtten til Ukraina, men også støtten til alle ukrainerne som er i Norge. Vi har jo tatt imot...

Nå har vi hundre tusen ukrainske flyktinger de siste tre-fire årene. Og jeg tror hvis noen hadde sagt det på forhånd, kommer det til å komme nesten hundre tusen flyktinger til Norge. Jeg tror allerede at dette kommer til å kollapse. Dette kommer til å være ekstreme konflikter internt i samfunnet, rundt omkring norske kommuner. Og så har ikke det skjedd. Det har vært en fantastisk arbeid av kommuner, frivillighet, naboer, som har gjort at dette har gått så bra som det tross alt har, med de så veldig store utfordringene det er å ta imot så mange mennesker på kort tid.

Så vil siste poeng, altså det var det veldig skryte av den økningen som ble gjort sist på 50 milliarder, som er bra av mange årsaker, det var en stor økning, og det skjedde utenfor de vanlige budsjettprosessene, nå skal vi på høring for statsbudsjettet neste år, og det er veldig bra, men da skjedde det noe, det skjedde jo i en tid, det har jo ikke dere sagt offentlig at det hadde noe med det å gjøre, men man kan jo lese litt, møte i det hvite huset og ting som skjedde,

Og det håper jeg jo at det er noe som fortsatt, hvis det skjer et eller annet, hvis det er et eller annet med USA eller andre ting som gjør at det blir nødvendig å ta grep for å øke støtten til Ukraina raskt, at vi fortsatt med det å gjøre det når det trengs, og ikke bare vente til neste revidert nasjonalbudsjett eller liknande, så at man tar de avhørende når de må tas.

Ja, og det er vel faktisk sånn at alle økninger i annonsenprogrammet har kommet utenom normal budsjettforhandlinger. De har kommet ut... Altså, budsjettet blir hettet på en helt vanlig måte, og alle penger er bevilget av Stortinget i plenum. Det er ikke noen som bevilger seg sånn sett. Det er ordinært, men måten de har kommet frem på har vært ekstra ordinær hver gang. Og...

Vi skal fortsatt ha gode samtaler mellom partiene. Dessverre, får vi jo si, kommer uklarerenten trenger vår slutt å hjelpe veldig lenge. Også når det blir fred, da skal de både ha et forsvar. Hvordan skal de garantere seg mot nye angrep senere? Men ikke minst, det er jo en enorm jobb med å bygge opp landet sitt igjen. Veldig ofte ser man jo at det er når freden kommer at mange av problemene for menneskene oppstår. Man er litt på adrenalin egentlig, åretsvis.

Det kan jo få de som levde, nå blir det jo færre og færre av de da, men de som levde i Norge under krigen, kunne fortelle om alle de problemene som oppstod når man skulle bygge opp et land, og man oppdaget hvor mange store personlige tap det var, og hvor mye lidelse det var, og ut av det skal du bygge et samfunn. Det er en kjempest jobb som ukrainerne har foran seg, og det skal vi gjøre det vi kan for å støtte opp om.

Og de ødeleggelsene vi opplevde under 2. verdenskrig er jo ganske små sammenlignet med det Ukraina har nå opplevd siden 2014. Bortsett fra Finnmark som ble brent til grunne, men i det store hele, så er de mer prøvebefolkningen. Det er et godt bilde på at noen sier, men kan man ikke bare gå med på at Ukraina mister mye land, og det viktigste er å få stoppet krigen? Ja.

Og der er det et veldig godt bilde å tenke på for egen historie. Hvis du spør folk i Norge, når var krigen i Norge? Så tror jeg alle vil svare at den var mellom 9. april 1940 til 8. mai 1945. Det var jo ikke krig på den måten vi kjenner det med ødeleggelser gjennom fem år. Det var det noen måneder, det. Men det var okkupasjon. Okkupasjon er ikke fred. Okkupasjon er krig. Derfor er det ikke sant å bare legge ned våpen og si at dette er status quo, da har vi fått fred.

Nei, det vil være en evigvarende krig, for okkupasjon er det samme som krig, og der er jo norsk historien egentlig det beste eksempelet på det, at det var en krig som var til fem år. Derfor vi feiret 8. mai og ikke 10. juni, for 10. juni så la vi ned våpnene, men 8. mai så ble vi fri. Og Butsja, der var det på en måte ikke krigshandlinger der, mens alle de sivile ble drepte, det var jo under russisk kontroll, den landsbyen. Ja, jeg var i Butsja, og det var...

Det er jo utrolig å se de massegravene og høre historiene til en prestin som sa hvordan mange de begrava samme dag, møtte familier som hadde mistet sine og kunne fortelle historiene om likene som lå i gatene. Det er jo rett utenfor Kiev. Nei.

nærmest et steinkast utenfor. Vi tok taxi i 20 minutter. Kjørte en gammel sports, gul sports Mercedes Uber. Og mens jeg stod der så gikk flyalarmen. Her er det ikke mer å ødelegge, sa de. Her er dere trygge. Og det var den galgenhumoren i det helt forferdelige mørket. Vi må begynne å runde av. Jeg har et par ting jeg bare har lyst til å kjøpe nye saker mot.

slutten. Det er at Ukraina skal kjøpe 100-150 Gripen kampfly fra Sverige i løpet av en inntil 10-årsperiode. Det er litt uklart akkurat når alle flyene skal bli levert, men det er blant disse flyene så er også den mest moderne utgaven av Gripen som er mer moderne enn de F-16 de har i dag. Men i mellomtiden så trenger Ukraina flere utdannede F-16-piloter og der må Norge stille opp. Stiller du det?

Det er veldig lite å stille opp med. Det tror jeg hadde vært svært dårlig krigsofflæring. Men ja, vi har jo helt en møter med ukrainere nå, og må se på hvordan vi kan støtte opp om de. Og senest når Svendelinski var i Oslo, eller var vel spart på Gardermoen, på et lynvisitt, så gjorde jeg ikke noe for det hele. Det var korteste besøket jeg tror vi hadde hatt av en statsleder. Men det var allikevel veldig viktige bøter som han og statsministeren hadde. Statsministeren vår har jo

veldig ofte samtaler med Zelensky. Vi var sammen, jeg og statsminister Jonas var sammen i helga i Amsterdam, hvor det var årsmøte for alle de sosialdemokratiske familiene i Europa. Da sa han for middagen, du må ha på telefonen, fordi Zelensky skal ringe meg. Jeg var jo på vei ut av det hvite hus, og da ringte han og ble oppdatert, og så har jeg vist noe, så samtalen var vel fredag kveld i forrige uke.

Shit. Det har du på telefonen. Du vet at du kan kanskje få en telefon. Neste gang jeg treffer Støre skal jeg spørre om han har lyst til å dele denne signalkontakten

med meg. Vi skal også ha med oss at Ukraina skal ha fått grønt lys for å bruke langtrekkende stormshadow-missiler på russisk territorium. Der er det angrepet en russisk kjemikalefabrikk i Bryansk, som ligger en 10-15 mil fra fronten. Donald Trump har innført sine første nye sanksjoner mot Russland, som går mot Lukol og Rosneft, to av de aller, aller største russiske oljeselskapene. Jeg lurer på om det er en av de to som har sponset en del russiske skiskyttere. Så det er et lovende kjent for mange nordmenn.

Og hvis vi skal kjapt inn på fronten på under et halvt minutt, så er det... Du får ta fronten. Jeg er nødt til å løpe. Jeg har allerede forsinket til å skal på avdykning av monumentet for dronning Elisiv på Harald Hårådes plass. Og der må vi være til stede for...

Kronprinsen setter seg, for da får ingen sette seg etterpå. God tur, Jørn, så skal jeg være ferdig på 30 sekunder. Takk for i dag. Det ser dårlig ut rundt på Krovsk. Der har situasjonen blitt verre, men det er ikke noe stor endring. Den russiske tarmen mot Obropilien og Røstborg på Krovsk er snart bort. Da har Skalkurina tatt ca. 50 russiske krigsfanger i landsbyen Kutscheriv i år.

Og det fortsetter bevegelsesakte vestord mot Pokrovske fra velika Novosilka, og det er også litt russisk suksess i Soplicza. Men i det store og det hele så er det ikke store territorielle endringer på kartet. Og det er jo sånn denne krigen har vært siden høsten 2022 etter at Ukraina gjorde denne motoffensiven og befridde Herson og Arkiv.

Er det omtrent riktig oppsummert for den siste delen? Det høres omtrent riktig ut, ja. Har du noe mer du vil få sagt da, eller føler du at du har vært gjennom det neste? Nei, jeg ser bare at mens vi er sittet her, så har det kommet nyhetsvarsler om angrep på ukrainske talkstationer. Så det er jo bare en påminnelse om at nå har det vært over tusen dager med fullskalig krig på toppen av en krig som har vært helt siden 2014. Vi må bare aldri tillate oss å

vende oss til at det er krig midt i Europa, og de får fortsatt å stå på for Ukraina i sak. Det tror jeg vi alle kan gjøre i forskjellige typer jobber, og jeg er heldig å ha jobbet masse med det. Det prøver jeg å utnytte så godt jeg kan. Med de orden der så runder jeg av. Tusen takk for at du kom til Ukraina-podden nok en gang, Osmond Erkryst. Tusen takk.
Similar

11/13/2023
Ukrainapodden
Putins verste frykt og den nye fronten. Gjest: Åsmund Aukrust

I Kherson-regionen fraktes norske våpensystem over Dnipro-elven, noe som kan være med på å åpne en ny front i Ukraina. Stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet og nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen, Åsmund Aukrust snakker om sikkerhetspolitikk som blodig alvor, om det Putin kan ha fryktet skulle skje med Ukraina, og om sitt besøk til det krigsherjede landet.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.
1/30/2024
Ukrainapodden
Russisk kampfly skutt ned, ukrainsk korrupsjonsskandale og EU planlegger å sette Ungarn på plass

I dagens episode tar vi for oss siste nytt fra fronten og svarer på lytterspørsmål.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.
1/26/2025
Ukrainapodden
To ukrainske byer har falt, russiske droner dreper russere og Arild Hermstad (MDG) vil øke ukrainastøtten

I dagens episode tar Tormod og Jørn en gjennomgang av frontlinjen. Der fortsetter Russland å rykke fram, og nå har den strategisk viktige byen Velyka Novosilka falt. Det er fortsatt kamper både der og i Toretsk, men det er kun spørsmål om tid før Russland har full kontroll. Russiske krigsbloggere advarer hverandre mot en farlig russisk drone som tar livet av russiske soldater, og mener dette skyldes korrupsjon. Helt mot slutten av sendingen kan du høre Tormods samtale med partileder i MDG, Arild Hermstad, i Lviv.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Storfangst av russiske krigsfanger, Gripen til Ukraina og Åsmund Aukrust om Norges ukrainastøtte

Transcript

Similar

Putins verste frykt og den nye fronten. Gjest: Åsmund Aukrust

Russisk kampfly skutt ned, ukrainsk korrupsjonsskandale og EU planlegger å sette Ungarn på plass

To ukrainske byer har falt, russiske droner dreper russere og Arild Hermstad (MDG) vil øke ukrainastøtten

Putins verste frykt og den nye fronten. Gjest: Åsmund Aukrust

Russisk kampfly skutt ned, ukrainsk korrupsjonsskandale og EU planlegger å sette Ungarn på plass

To ukrainske byer har falt, russiske droner dreper russere og Arild Hermstad (MDG) vil øke ukrainastøtten

Stort russisk angrep i Kharkiv, fare for ny flyktningbølge og oppdatering på Georgia

– Det er et stemningsskifte på gang. Gjest: Ine Eriksen Søreide

– Putin sitter med atomknappen. Gjest: Jørn Wichne Pedersen

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram om F16, ukrainsk seier og kritikken av Ukraina-støtten

Ukrainsk fremgang, store innhogg i russisk flyflåte og russisk påvirkning i Norge
