10/20/2025

Kaos i Pokrovsk, kinabiler havarerer i Russland og Guri Melby vil doble Nansen-programmet

01:49

USA's støtte til Ukraina er usikker, og europeiske land må ta større ansvar i krigen, selv om Trump gir bekymring.

10:07

Norge bør øke støtten til Ukraina til 170 milliarder kroner for å sikre nasjonal sikkerhet og ta en lederrolle i Europa.

16:23

Danmark kan vurdere å øke sin støtte til Ukraina, og Norge bør også bidra for å opprettholde balansen i sikkerhetssituasjonen.

21:02

Podcast-segmentet diskuterer manglende fokus på sikkerhetspolitikk i valgkampen, til tross for aktuelle trusler og nødvendige prioriteringer.

29:43

Diskusjonen tar for seg utfordringer med støtte til Ukraina, effektiv bruk av midler, og behovet for raskere respons i krisetider.

Transkript

TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for håndverkere. Og IT-selskaper. Og feskebåter. Og rideskoler. Og rørleggere. Og så passer TripleTex for regnskapsbyråer. Og make-up-artister. Og stylister. Og legekontorer. Da kommer det et lite stikk. Og så selvfølgelig for eiendomsmeglere. Ja, du har sikkert skjønt det nå. At alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no

Takk for det.

For dere som ikke har full kontroll på kalenderen, så er det 1335 dager siden Russland eskalerte krigen som startet i 2014 og gikk til et fullskalet angrep på Ukraina. I forrige uke så møttes Trump og Zelenski i det hvite hus noen gang. Vi kan si at det gikk bedre enn det famøse møtet i februar, men jeg tror ikke noen av dere har sprettet champagne til tross for det.

Hvis det gikk bedre, så gikk det ikke veldig mye bedre. De rapporter som har kommet fra det møtet er jo ganske bekmørke, og vi ser at det vi har snakket om en del ganger før, at det er tross for en periode nå der Trump har sagt mange av de riktige tingene, så har vi vært bekymret for at det at han ideologisk ser større likheter mellom seg selv og Putin enn seg selv og Zelensky, og at han

Basically, også fra sin forrige periode, tydeligvis har stor beundring for Putin og måten han styrer lærneset på. Så da hadde vi jo vært redde for at tyngdekraften skulle dra han i retning Putin igjen. Og det er veldig skrevet at det har skjedd, som er bekymringsverdig på veldig mange nivåer, særlig for Ukraina, men også for vår egen sikkerhet.

Jeg tror det eneste positive er jo at hvis du sier at manglende litt sånn utskjelling i offentlighet er positivt, så kan man jo si det. Det virker på en måte som man snakker sammen på en bedre måte, kanskje. Litt mer sånn

litt mindre konfliktfylt, men det er jo ikke noen resultater her som gjør det grunn til å sprette champagnekorkene, heller tvertimot. Og jeg opplever at vi får jo egentlig bekreftet for hver eneste uke som går at fremover så kan ikke vi regne med USAs støtte i denne krigen. Det er litt sånn at vi skal nesten være heldige nok som får lov å kjøpe våpen fra dem. Noe som jo egentlig er en veldig bizarr greie,

Dette er jo noe USA åpenbart tjener veldig mye på, både i form av direkte inntekter til en viktig våpenindustri, men også på teknologiutvikling. Så det at vi alle nå skal få lov å kjøpe våpen og bør være fornøyd med det, det tror jeg sier litt om hele forholdet mellom USA og Europa, og at

Det er ingen tvil om at Europa bare må ta et større ansvar. For det var jo mye snakk om før møtet at Ukraina skulle få Tomahawk-missiler fra USA, disse langtrekkende krysser-raketene. At vi skulle få kjøpt Tomahawk-missiler til Ukraina. Riktig, for det var noe som drukna litt kanskje i informasjonsflytten her, at det var ikke snakk om at USA skulle donere det, men det var snakk om at europeiske land kunne betale USA for å kjøpe Tomahawk-raketer som kunne leveres til Ukraina.

Og dagen før Trump og Zelenske møtte, så ringte Putin til Trump. De hadde en to timer lang samtale. Og det kan man si at Putin fikk valuta for de tellerskrittene. For det virker som om Trump etterpå snudde på herren nok en gang. Hvis han noen gang var på gli for å gi tomokmissiler til Ukraina, så virker det som om etter denne samtalen var det helt uaktuelt. Og som Bjørn var inne på, så...

gikk det møte mellom Trump og Zelenski ikke. Det gikk ikke veldig bra. Trump skal ha gjentatt flere russiske talepunkter, og også ifølge kilder som ikke er kilder til nettavisen, men det er vel noen internasjonale aviser, så skal Trump blant annet ha brukt ordet en spesiell militær oppgave.

i stedet for krig, og også oppmuntret Zelenske til å gi både donetsk og luhansk fylke, to fylker som Russland har forsøkt å ta siden 2014, men ikke

til. Det skal han riktig nok ha gått tilbake på underveis i det to timer lange møtet med Zelensky og blitt enige om at de heller burde fryse frontlinjen der de står i dag. Men han har også rapporter om at Trump har kastet kart når Zelensky har argumentert for hvor frontlinjen ligger. Så det

Det er jo ikke et veldig godt tegn. Nei, og jeg synes jo, litt som du sa, man har jo kanskje innimellom etter at Trump ble president, fått følelsen av at han har vært på et bedre spor, at det har hjulpet at Vestløy lederen snakket med han, og at han har både snakket om krigen på en annen måte, snakket om Putin på en annen måte, snakket om mulige løsninger på en annen måte. Men med dette så synes jeg jo vi er tilbake til kommunikasjonen fra før han ble valgt som president egentlig, og der han jo snakket om at dette skulle bli avgjort på, hva var det, 24 eller 48 timer eller noe sånt,

Og når han bruker det nettopp som en betegnelse som spesialoperasjon, som jo er Russlands måte å snakke om dette på, så sier det ganske mye om Trumps innholdning. Og jeg tenker at det er

et varseltegn som ikke vi kan bare la passere. Hvordan skal norske politikere og europeiske politikere generelt håndtere det? For vi står vel i et slags dilemma med at vi er helt avhengig av USA, men det er jo mange styringspartier rundt omkring Europa med regjeringsmakt som også ser det, men som ikke tør å si det rett.

ut, for det er en slags sikkerhets dilemma her at hvis du skyver USA for langt bort så er du helt sikker på at du ikke får hjelp, men hvis du later som alt er som før så kan du få en veldig kjip overraskelse den dagen du trenger den hjelpen du er avhengig av. Jeg tror ikke det finnes noen enkelt svar på det heller. Jeg forsover ikke noen grunn til at man skal aldri slutte å prøve å få Trump på riktig side. Jeg tror ikke det finnes noen

så lenge man ikke gjør det og legger alle eggene sine i den kurven. Det er det som jeg tenker er det skumle. Så jeg tenker at man må alltid prøve å ha den dialogen med amerikanske myndigheter som det er mulig å ha. Bygge opp det presset som er mulig å gjøre. Selv om Trump

Si det han sier om krigen, så finnes det jo fortsatt veldig mange i USA som mener at USA skal støtte Ukraina, både med donasjoner og salg. Så det er jo noe med å sørge for at Trump får en tøffest mulig jobb da, med å ikke gjøre noen ting. Og det kan man jo gjøre. Så jeg tror man skal aldri gi opp det sporet.

Men det man må gjøre samtidig er jo rett og slett se på hvordan vi kan bygge opp en uavhengighet til amerikansk støtte. Hvordan er det mulig for oss å vinne denne krigen uten at vi hverken får de og de våpentyperne, eller de og de våpensystemene, den etterretningen eller andre ting fra amerikanerne som vi har vært avhengig av frem til nå. For det er klart at det er mulig å ta større ansvar. Det som jo er...

Jeg vet ikke om jeg skal si positivt eller ikke, men denne krigen ser jo veldig annerledes ut nå enn den gjorde i 2022, 2023, 2024. Det er jo en krig som utvikler seg helt enormt. Og det tar jo på en måte til våres fordeler, for det betyr at hvis vi greier å innrette støtte på en måte som gjør at både Ukraina og resten av Europa greier å...

og finne noen løsninger selv, så er det kanskje også mulig da, på en måte som vi kanskje ikke tenkt for to og et halvt, tre år siden at det faktisk var. Jeg tenker at det er egentlig et veldig beskrivende måte du startet første spørsmål på. For det er nettopp der både media og norske politikere og vi alle sammen har suttet på nåle siden januar, når Trump...

tok over, og særlig siden det her famøse møtet i det hvite hus. Etter det så har liksom alle interaksjoner vært dømt ut imot at denne her utskjellingen av Zelenski er liksom baseline. Og alt som er bedre enn det er på en måte litt god immunitet, og så er vi happy med at det ikke er helt fullstendig katastrofe hver gang.

Men det jeg tror vi er nødt til å gjøre, det er å zoome ut og huske på at nå er USA et land der maskerte, uidentifiserebare folk går til angrep på egen befolkning. Kriksminister, bare det i seg selv, hegset holdt en tale for alle USAs flaggkommandører.

der media fokuserte på at han var imot tjukke generaler, men den viktigste tingen han sa i den talen, det er at USA skal ikke lenger følge krigens regler, og er ikke opptatt av Genev-konvensjon og sånne type ting. Etterpå holdt Trump en tale etter de samme kommandørene, der media fokuserte på at han elsket sin egen signatur, men det viktige han sa i den talen,

er at USA sine fiender er nå innenfor landets grense, så militæret skal brukes mot egen befolkning. Altså USA er et helt fullstendig annet land enn det var for et år siden, og jeg er helt enig, vi skal aldri slutte å prøve om så bare for å til synelatende være på linje med dem så lenge som mulig, men

Nå er vi måtte trykke på den store røde knappen og bare gjøre alt vi kan for å være strategisk uavhengig, som franskmenn snakker om, men ikke gjør så mye med selv. For at USA er et type land, jeg er veldig pessimistisk for at det amerikanske demokratiet skal overleve, og det type land som de utvikler seg til å bli, og som Trump-regime utvikler seg til å bli,

så er det mer sannsynlig at de går til angrep på enkelte NATO-land enn at de hjelper oss i krig. Du sier å trykke på den store røde knappen. Det er på mange måter det du nå tar til ord for Guri. Start med deg, Bjørn. Dere i Norsk-Ukrainsk Vennforening

Da vi hadde podcast på Shamrock tidligere i høst, eller i sen sommeren, så kom dere med nytt krav til Nansen Pakka. Husker du hva det var på? Det var på 130 milliarder, men som vi var veldig tydelige på da, at det tallet er ikke utgangspunktet i hva Ukraina trenger, det er hva vi realistisk tenker at det er mulig å dra regjeringen med på. Hvis vi skulle ha satt et tall ut fra hva som er rasjonelt for Norge å gjøre,

så vil det være mye høyere enn 130 milliarder. Fordi du, Guri, du vil øke dansenprogrammet til 170 milliarder kroner, altså en dobling fra den militære del som i dag er på halvparten av 170. Hvorfor mener du det er rett tidspunkt å gjøre det på nå?

Jeg tror sjelden at et politisk parti drar på mer enn en, om jeg skal kalle det interessegruppe, det høres litt sånn nedvurderende ut. Men ja, begrunnelsen for den summen er jo, det er forståelig flere argumenter for hvorfor vi kommer med 170 milliarder kroner.

Jeg mener jo vi har trykt på den store røde knappen flere ganger. Vi har jo flere ganger foreslått kraftige økninger av støtten til Ukraina. Vi har fått delvis gjennomslag for det, særlig den siste økningen som kom i fjor, som gjør at Norge i år bruker 85 milliarder. Som jeg mener er en sum som i mye større grad enn tidligere står i forhold til både Norges mulighet og Ukrainas behov.

Og regjeringen la jo nå opp til å videreføre det samme nivået i 2026. Så det vil jo si at de også har endret holdning fra tidligere, der de egentlig ofte har lagt inn kutt i sine statsbudsjett, og så har vi på Stortinget måttet forhandle opp summen. Men grunnen til at vi nå foreslår en dobling er egentlig...

Først og fremst på grunn av behovet. Når en såpass stor aktør som USA ikke lenger bidrar økonomisk slik de har gjort helt til og med i år, altså fortsatt, så er det vel noen penger i omløp som kommer fra amerikanerne i Ukraina. Den kommer ikke til å være der i 2026. Det tror jeg vi kan bare sette to streker under. Det er ingenting som tyder på at det kommer noen initiativ derifra.

Og eneste måten å erstatte det tapet på er jo at hvis veldig mange andre europeiske land stepper opp, ikke bare Norge, men mange andre. Og da mener vi at Norge bør ta en lederrolle, først og fremst på grunn av den økonomiske situasjonen vi sitter i. Vi har et oljefond, et oljefond som har blitt betydelig større gjennom denne krisen, så vi har en annen mulighet enn alle andre europeiske land til å faktisk ta et sånt ordentlig løft. Og så er jo håpet at hvis vi tar et ordentlig løft, så kan kanskje også enda flere være med.

Og så er det kanskje noen som synes at 170 milliarder høres sånn enormt mye ut. Men med å doble, så vil vi nok kanskje ta en lederrolle, men det betyr at vi gir cirka akkurat like mye som et land som Danmark, hvis vi ser på BNP-en vår da.

Så i dag ligger vi ganske langt ned sammenlignet med alle våre andre nordiske naboer, sammenlignet med Baltikum. Men med en sånn summe som dette, så vil vi være i den gruppa av land som gir mest. Og jeg mener vi bør gjøre det fordi vi tjener såpass mye på denne krigen, men også fordi vi er et naboland til Russland. Dette er helt grunnleggende for vår egen sikkerhet og trygghet. Og i alle dokumentene som regjeringen har produsert om sikkerhet og forsvar de siste årene,

så er det på en måte nesten første bud at utfallet av krigen i Ukraina er det som avgjør mest Norges sikkerhet og trygge for fremtiden. Og hvis vi da ikke skal gjøre alt det vi kan for å sikre at det utfallet går i riktig retning, så synes jeg det er vanskelig å argumentere for så mye annen type satsinger.

Så det er liksom vår begrunnelse for hvorfor vi mener at vi bør doble summen. Det er jo noen, det er jo ikke så mange som sier det høyt, men jeg tror det viskes litt rundt omkring, at det er også litt skummelt å gi for mye, for det er Norge som er et lite land, bør sitte litt rolig i båten. Vi bør kanskje ikke være de som ror hardest, men kanskje heller ikke de som ror minst. Sånn cirka på midten er et trygg sted å være for å slippe

og påkalle seg Russlands vrede. Norge slapper jo mye billigere unna enn Danmark når det gjelder disse uidentifiserte dronene, som vi for så vidt ikke helt vet hvem som står bak. Hva skal vi si til folk som... Vi har ikke fått det helt bekreftet, hvem som står bak de dronene, selv om det er en hovedmisdenkt som starter på R. Men hva vil du si til de som...

Har den bekymringen da, at det er skummelt å stikke hodet for langt frem? Jeg mener det er en helt reell bekymring, og jeg gjetter at det er et viktig argument for regjeringen å ikke øke støtten også, for det er ikke sånn at vi ikke har mulighet til det. Da synes jeg vi må bare tenke gjennom hva er verst russlands vrede samtidig som de er i en krig i Ukraina, og for så vidt har begrenset kapasitet til å faktisk gjøre noe som rammer oss ordentlig.

eller et Russland som vinner krigen i Ukraina med alle de konsekvensene det har. Det er det dilemmaet vi står i. Og så synes jeg også det er veldig navlebuskund å tenke at «Åh, glad vi slepte det der emaset som danskene har hatt nå. De har virkelig stukket hodet fram og tatt en lederrolle. Ja, vi ser at de forsvir for det. Hva bør være Europas svar da? Bør det være at vi trekker oss litt tilbake, eller bør vi da reise oss opp, gå frem og stille oss på linje med Danmark slik at de slipper å stå foran alene der i tetten?»

Så blir ikke jeg så veldig overrasket om danskene også vurderer å oppjustere sin støtte. Så vi kan jo godt vurdere å legge inn noen forutsetninger at hvis Norge skal øke så kraftig så må vi også forvente at andre land gjør det. Det kan være en måte å beholde en slags balanse i dette på. Akkurat den diskusjonen du drar opp ble diskutert veldig hardt mellom to Arbeiderpartiet-politikere på 30-tallet, Trygge Brattli og Halvdan Kot.

Og jeg vil anbefale alle å gå på kino og se fasiten i den diskusjonen. Den er filmatisert under navnet Blyker. Jeg tror vi har lært på en veldig brutal måte som sørger for 80 millioner dødsfall at det å gi etter for aggressive...

krigsherrer som Putin, det gjør ingenting. Og hvis han lykkes i Ukraina, så kommer det neste han har tenkt å gjøre, det er å knuse NATO. Det kan han gjøre med å provosere NATO. Og hvis da USA ikke gjør noe som de sannsynligvis ikke kommer til å gjøre, så er den avskrekkingen borte. Og det kommer han enten til å gjøre på grenser mot Estland, eller så kommer han til å gjøre det på Svalbard. Og

Den vurderingen kommer han til å gjøre utifra hva som er mest nyttig for han og russleren, og overhodet ikke på hvor mange siffer som er i den norske ukraine og støtt. Det er veldig mange større faktorer som påvirker det spørsmålet enn akkurat det. Så nå er vi...

ekssepsjonelt sårbar på grunn av den sikkerhetssituasjonen vi er i, som du sier, er i alle regjeringens dokument, og også langtidsplan for forsvaret, så står det at på kort sikt er det viktigste vi kan gjøre for egen sikkerhet å støtte Ukraina. Forsvarssjefen er knalltydelig på det hele tiden, ofte også på sosiale medier, kontinuerlig i hverdagen, og det er en lærdom vi rett og slett burde ta til oss, for at

er det mange, ja, nå er vi i ledende, så det er veldig bra. Og det tenker jeg at det er riktig vi er, og så burde Storbritannia og andre skjemmes litt over at en såpass mye mindre økonomi enn dem er på demmes nivå i Ukraina støtte. Men vi har ikke råd til å ta sånne bekvemmelighetsspørsmål. Nå er vi nødt til å øke rett og slett for å bedre vår egen sikkerhetssituasjon. Og jeg tror jo, altså Bjørn har et veldig godt poeng når det gjelder NATOs sårbarhet akkurat nå.

Som vi jo kan krysse fingrene og håpe på at blir bedre på et tidspunkt med en annen amerikansk administrasjon. Men akkurat nå så er det den situasjonen vi står i. Og dersom denne krigen skulle avgjøres på den mest uheldige måten, nemlig at Putin da får det som kan defineres som en form for seier, og dette går videre,

så tror jeg vi kan angre oss veldig kraftig for at vi ikke gjorde mer. Og spørsmålet er liksom, kan du helt til å stille deg det spørsmålet? Burde vi gjort mer? Og ja, det finnes argumenter mot, men jeg mener argumentene for er betydelig sterkere da.

Hvis vi skal se enda nærmere på hva amerikanerne egentlig mener, så er det viktig å få med seg at både Trump, J.D. Vance og Elon Musk aktivt, personlig, gjennom sine nettverk og også personlig støtter politiske bevegelser i de fleste land i Europa som er mot EU og mot NATO.

De støtta regimen i Ungarn og Slovakia som aktivte mot NATO.

De var veldig aktive for å støtte den nye statsministeren i Tjekkia, som også er NATO-skeptisk. De støttet AFD og en del andre. Hvis de reelt sett hadde vært til å stole på en NATO-spørsmål, hvorfor støtta de da ytterliggående bevegelser i Europa som er imot NATO? Så det er ikke bare USA som er problemet vårt. Nå har vi flere NATO-medlemmer som er

ikke egentlig støtta NATO. Sier du at du har en enemy within? Ja, vi har i hvert fall ikke en samlet flokk lenger. Og det går litt under radaren. Jeg er fortsatt sjokkskad over at vi hadde en hel valgkamp der sikkerhetspolitikk ikke var et tema i det hele tatt. Og jeg tror jo disse motkreftene har jo alltid vært der. Både internt i EU og i NATO.

Men det er klart at ting blir satt veldig på spissen, både når vi har en krig som krever noe av oss, ikke sant?

Det har kanskje ikke krevet store offer fra andre europeiske land, men det er fortsatt høye priser for energi, det er fortsatt høyere inflasjon enn vanlig, det er ganske mange sånne konsekvenser som andre land enn Norge har hatt større problemer med. Og det er klart at det gir næring til disse motkreftene som da mener at vi bør slutte å bruke penger på dette, mener

Så det sier jo noe om den kritiske tida vi lever i. Vil vi at disse motkreftene skal få økt legitimitet og flere argumenter, eller vil vi slå dem ned hardt og tydelig og være veldig tydelige på vår posisjon? Det er jo en positiv ting i Norge at vi fortsatt har greid å bevare en ganske bred konsensus om Ukrainas støtte.

Det er jo da en bra ting sånn reelt sett. Det er mulig at det faktisk bidrar til at det blir mindre sikkerhetspolitisk debatt i valgkampen, noe som egentlig er synd. Fordi dette er veldig viktig for de neste fire årene og hva som skjer på Stortinget. Og du kan jo bare tenke, altså det var sikkert mange som fikk med seg statsprosjektfremleggelsen, og noen rasende politikere i denne tuttifrutte alliansen,

jeg har hørt ingen annen snakke om sikkerhetspolitikk eller om forsvar eller noen ting. Bare andre ting. Og det er klart, forsvarsbudsjettet er jo den store vinneren i dette statsbudsjettet. I tillegg til

et par andre større satsinger. Men det vil jo også et ekstra stort ansvar på at vi greier å bruke de pengene på en god og fornuftig måte. Hvis ikke så vil nok også kritikken fra dem som mener det er feil satsing i Norge også bli forsterket.

For dere var jo et av partiene som virkelig prøvde å snakke om sikkerhetspolitikk og krigen i Ukraina, og dere snakket også en del om Gaza, bare for å ha sagt det. Men hvordan opplevde du interessen fra meg og mine kollegaer i pressen under valgkampen når det gjaldt sikkerhetspolitikk?

Nei, jeg var nok egentlig overrasket over hvor vanskelig det skulle være å få til noen ordentlig gode debatter om det, fordi det var faktisk en del tendenser før sommeren til at både velgerne sa at dette kom til å være viktig for dem i partivalg, og at det var veldig dominerende på medias dagsorden. Så selv om jeg nok var forberedt på at det kom til å bli veldig mye diskusjon om helsekø eller barnehage eller de nære ting, så hadde jeg nok trodd at sikkerhetspolitikken skulle bevare sin del av det offentlige ordskiftet.

Og det som jeg mener er litt synd med det, nå ble det liksom redusert oljefondene ut av Israel, det var det som var på en måte det utenrikspolitiske spørsmålet på agendaen. Og det som jeg mener er synd med det, er at jeg er helt overvist om at vi kommer til å være nødt til å ta en del valg de neste fire årene som har stor betydning for vår sikkerhet og vår trygghet, og det er et tema som ikke ble diskutert i valgkampen. Vi kommer til å være nødt til å snakke om vårt forhold til EU.

Det kan være trigget av ting utenfor oss. Det kan være Island sin folkeavstemning. Det kan være at vi ser at stadig flere områder der vi trenger samarbeid av EU ikke blir dekket av EØS-avtalen. Men dette fikk ikke vi snakke om i valgkampen. Og det betyr også at det er en stor fare for at det kommer som en overraskelse på folk når vi tar det opp.

og at det er ingen avklarte standpunkt som gjør at partiene er i stand til å handle, men at vi blir gående i en evig diskusjon. Det samme gjelder jo sånn som det er en enormt store forsvarsløfte vi skal gjennom. Når det ikke blir snakket om, så snakker vi heller ikke om konsekvensene, nemlig at en så stor satsing vil være nødt til å kreve offer. Da er det kanskje ikke mulig å bruke penger på satsing,

alle infrastrukturprosjektene, eller gratis ferge, eller nedskriving av studielån, de tingene som Arbeiderpartiet tok bort i sitt prosjekt, men som de ikke brukte en kalori å advare mot i valgkampen. Jeg tror også at den smellen hadde vært lettere hvis ikke de aktivt faktisk hadde solgt ut disse sakene, og faktisk alltid snakket om at «Du, de neste fire årene så kommer vi til å være nødt til å gjøre tøffe prioriteringer».

Så jeg mener vi har vært litt uærlige mot velgerne. Og det kan gi en del alvorlige konsekvenser. Blant annet økt mistillit. Og det er det siste vi trenger i den tiden vi lever i. Helt enig, alt dette kommer bare til å bli sterkere, og sikkerhet kommer til å ta større plass i løpet av stortingsperioden. Og denne...

knivingen mellom sivile og militære prioriteringer kommer til å tilspise seg. Men så kan det også være at vi i løpet av stortingsperioden rett og slett kommer til å havne i krigshandlinger og at norske soldater må i krig. Og det er kanskje at det er en reell fare, kanskje også noe vi burde ha snakket om i valgkampen, til tross for at det ikke er et konfliktpunkt. Det er ikke sånn at Venstre og Rødt kommer til å ha veldig sterk uenighet om valgkampen.

hvordan Norge skal respondere på et angrep på oss selv eller et naboland. Men det er likevel noe som er så mye viktigere enn

omtrent alt annet som en stat gjør, at vi burde ha snakket om det. Og det er jo en historisk situasjon da, at vi har en Arbeiderpartiregjering som er avhengig av både partier som er rett og slett mot NATO, mot NATO-medlemskap, partier som er ikke bare mot EU, men også EUS-avtale. Og det er klart...

Det å se for seg at tema som ikke nødvendigvis direkte går på sikkerhet, men som berører det, kommer til å bli satt på spissen, for eksempel i budsjettforhandlinger, det er jo absolutt mulig. Ta en ting som energikabler til utlandet. Strømkablene til Danmark, for å være veldig konkret. Vi kan gå til en lang diskusjon om det er lurt å ha kraftkabler til utlandet eller ikke, og det kan være...

prismessige årsaker til at man bør diskutere det, men man bør også snakke om at det har åpenbart sikkerhetspolitiske konsekvenser å kutte de forbindelsene. Hva vil andre land tenke om Norge hvis vi gjør det? Og når du vet at det er partier som har det som en veldig prioritert politikk,

så er det veldig synd at vi ikke har snakket om det frem til nå i valgkampen. Så det er klart vi skal gjøre det vi kan for å løfte opp denne debatten. Vi hadde jo også ansporinger til debatter om norske soldater til Ukraina, men hver gang det ble løftet så var regjeringen svar at dette er det ikke tida for å snakke om noe. Og jeg kan være enig i at det er ikke tida å ta beslutninger, men jeg mener definitivt vi bør ha en samtale om det.

Under konteksten, hva er det Norge skal bidra med? Hva er det vi kan forvente av andre land? Og hva bør vi stille opp med i en tilspisset situasjon?

Når det gjelder disse strømkablene, så er det noe å inne på. Det går jo på sikkerhetspolitikk det også. Hvis Norge skulle miste av en eller annen grunn, miste strømforsyningen sin, for eksempel ved at en russisk hackegruppe hacker en demning og slipper ut tusen liter vann i sekundene, og de gjør det i en stor skala, så vi mister strømproduksjonen, så er det vel gode grunner til å ha kabler. Da

Danmark gjerne ville kunne få strøm for oss hvis de skulle oppleve det samme. Det er vel på en måte det du sikter til der. Ja, for det er jo nettopp det vi ser nå er jo at den måten Russland utfordrer NATO på, det er jo ikke konvensjonell krig, men det er hybridkrig. Og da er det jo nettopp det å gå løs på den grunnleggende infrastrukturen, om det da er droner som gjør at du ikke får tatt av fly på flyplasser, eller om det er

noe som saboterer strømsystemet vårt, vann, avløp, andre ting som vi er helt avhengige av. Det å ha forbindelse til andre land gir oss en sterkere redundans og mye mer sikkerhet.

Og ikke minst det at vi også vet at vi kan være med å bidra dersom da for eksempel Danmark skulle oppleve, som kanskje er mer sannsynlig gitt det vi har sett de siste månedene, så tror jeg det er ganske viktig for relasjonen mellom disse landene at vi vet at vi har ryggen til hverandre når det blir satt på spissen.

Og da skal vi ikke ta noen standpunkt i Ukraina på den for- eller motstrømkabler, men vi tenker det er viktig å snakke om det. Men du har vel klart standpunkt for Gøri? Ja, og vi fremmer også forslag om det i Trondtalsdebatten, at vi ikke skal gå inn for å kutte den forbindelsen. Men som jeg sa, det er helt legitimt å ha en debatt der vi diskuterer overføring av kraft til kontinentet, men da må vi ta med det sikkerhetspolitiske som en del av den debatten, og at litt av prisen vi betaler...

er at vi også mister den der redundansen, og kanskje ikke minst den der opplevde fellesskapet i en veldig kritisk tid. Og så har vi jo nå, det er det jeg ikke helt forstår, at nå har man jo faktisk da innført Norgespris, som man også kan diskutere, som jo skal gi den dekningen for å unngå store svingninger. Så hvorfor man da samtidig er nødt til å kutte kabla, synes jeg er litt vanskelig å forstå.

Ja, på folkemunnen har vi begynt å kalle litt for 1997-syndromet, at alt for mange saker i politikken diskuteres ut fra den sikkerhetspolitiske situasjonen vi hadde i 1997. Og den eksisterer ikke lenger, og det er dessverre litt for mange deler av norsk samfunnsliv som ikke har fått det med seg. Altså, mange saker får et litt annet lys hvis man også tar med det sikkerhetspolitiske aspektet som Guri snakket om.

Disse 170 milliardene dere nå vil gi til Ukraina, blant, jeg holder på å si, dere har jo en plan for hvordan dere vil bruke store deler av de også, og noe av det er å gi til ukrainske frivillige organisasjoner, blant annet Comeback Alive, som er en ukrainsk versjon av fritt Ukraina, bare veldig mye, så kallet fritt Ukraina på steroider. Ja, og

nesten ti år eldre også. Ja, veldig, veldig mye større, og de leverer både store våpensystemer, også biler, og gjør veldig mye bra for Ukrina, og har også foreslått Dignitas, som er en slags...

nødhjelpsorganisasjon som gir bistand til der det trengs når det trengs i Ukraina. Hvorfor har du trukket de, altså det er ganske konkrete forslag dere kommer med for hvordan pengene skal brukes. Jeg tror det er viktig at vi nå ikke bare snakker om hvor stor summen vi gir til Ukraina skal være, men også hvordan vi bruker pengene. Nå har Nansen-programmet

i et par års tid. Det betyr at vi har hentet en del erfaringer med hvordan det har fungert, hva som ikke har fungert, og hva vi kan gjøre bedre. Og dette blir jo kontinuerlig evaluert, så de forslagene vi har kommet med nå er jo i stor grad egentlig basert på anbefalinger fra NUPI, altså Norsk Utenrikspolitisk Institutt, som jo skjer en del mangler i det samfunnet,

støtten vi i dag gir, som jo er veldig stat-til-stat basert. Enten er det direkte til den ukrainske staten, slik at de kan bruke penger på en del ting, eller så er det gjennom andre programmer, for eksempel et dansk program, eller et Storbritannia sitt program, altså vi koordinerer veldig mellom stater. Og ulempen med det kan være at

For det første så ser vi at en del frivillige organisasjoner greier å bruke penger mer effektivt. Fordi det jo er en viss andel av frivillig innsats her, så det betyr at ofte så går veldig lite penger med til type byråkrati, administrering, den går liksom rett ut. Det er liksom samme som at

Du vet at hvis du gir penger til Fritt Ukraina, så går veldig mye av, ok, hvis du gir 1000 kroner, så er det en veldig stor andel av den 1000-lappen som går helt sånn direkte til ting som sendes til frontlinja. For her er det ingen som hever lønn eller gjør den type ting. Det andre er også noe som jo har blitt alltid kritisert når det gjelder støtte til Ukraina, og det handler jo om korrupsjon.

og at man ikke alltid kan være helt sikker på at alle pengene går til det vi vil. Sånn vil det alltid være når vi støtter landene i krig. Men det å faktisk spre ut støtten på flere aktører kan også være et effektivt middel for å redusere risikoen for korrupsjon. Og så ser vi at frivillige organisasjoner får til andre ting enn det staten får til. Det ser vi både i Norge, men også i Krøyna. Så det er en av grunnene til at vi foreslår å åpne litt opp her.

Jeg har jo snakket med mange som... Dette handler egentlig både om den militære delen, men også den sivile delen, som skjer at... Jeg tror det alltid vil være sånn at det er en del ting som store aktører gjør kjempebra, men så er det en del...

det blomstrer også mange litt mindre initiativ i en sånn situasjon. Og det å da greie å finne måter som gjør at du kan støtte det raskt på, i stedet for at du må vente veldig lenge, kan gjøre at Ukraina står bedre til justa. Og det vi ser er at det skjer endringer veldig raskt her,

teknologisk innovasjon, som gjør at i løpet av noen måneder så er det du har behov for noe ganske annet enn det var før, og dette kan egentlig bidra til å øke den der evnen til å snu seg rundt litt raskt. Det er altså det de gangene jeg snakket med Comeback Alive, så er det de trekker frem deres evnen til å snu seg raskt rundt og levere kjapt. De har ikke de samme ressursene som en stat, men de har en helt annen evne til å være fleksible og levere

forespørseler raskt at det kan gå sånne dager fremfor måneder når de får en forespørsel fra fronten. Og det er viktig å understreke at Comeback Alive og sånne frivillige organisasjoner kan ikke erstatte det statlige. De spiller forskjellige roller.

og hele måten Ukraina anskaffer våpen på, og det byråkratiet og de statlige våpenproduserende selskapene og sånn, alt er jo bygd for fredstid, sånn som i alle andre land. Og så har det skjedd endringer etter at det ble en fullskala krig, men likevel det store statlige byråkratiske tilstandsforholdet

der ting tar tid, og det er ikke nygt for Ukraina. Altså vi er i en situasjon her i Norge der vi skal doble forsvarsbudsjettet og trenger å øke størrelsen på herren våres raskt, men forsvarssjefen får ikke bygd eller utvidet militærbaser fordi at reglene for offentlige anskaffelser er veldig byråkratisk. Det bør de være når vi skal bygge rundkjøring, men kanskje ikke når vi er i en sikkerhetspolitisk situasjon som gjør at vi trenger en base raskt. Så det er det.

Sånn har vi det i Norge også, så det er ikke noe som er unikt for Ukraina. Men som du sier, det Comeback Alive kan gjøre, hvis de får penger på konto, så kan de være satt i bruk 24 timer senere, for at de har direkte forbindelse til, og de har fått lov av den ukrainske staten til å kjøpe direkte fra leverandører. De er direkte i kontakt med enheter ved fronten, så de vet hva de vil ha, så får de det relativt raskt.

veldig, veldig effektivt system. Så det NUPI har foreslått med å gi 500 millioner direkte til Comeback Alive, jeg klarer ikke å komme på noe som på mer umiddelbart kort tid, kanskje i løpet av 24-48 timer har raskere effekt på slagfeltet. Og jeg tror, altså, man skal virkelig ikke undervurdere de mange positive ringvirkningene av den type frivillighet, da.

Og en ting er den frivilligheten vi ser i Ukraina, men så er det en frivillighet vi også ser i Norge da, med Fritt Ukraina og de mange andre aktørene som bidrar. Hvis vi snakker om å bygge opp bolverk mot desinformasjon, bolverk mot handlingslammelse, og det at folk faktisk føler at du er med og bidrar på noen ting. Dette er mennesker som reiser på egen hånd og ser hva som foregår i Ukraina, som etablerer kontakt på tvers, som snakker med folk og som ser det.

Det har også en ganske sterk verdi. Så det at du faktisk bidrar til å gjøre den jobben både større og lettere, tenker jeg har ganske mange positive sideeffekter. Noe annet dere foreslår er å slå hardere enn etterforskning.

Sanksjonsbrudd, tydeligere. Vi har flere ganger hatt besøk av Erlend Bollmann Bjørtvett på podkasten. Han sitter også i Styre-Norske Krinskvinneforening, og jeg kan vel kalle han en sanksjonsbruddjeger. Ja, han er vel en av de fremste på planeten, vil jeg påstå. Det er ikke bare du som påstår det. Han er vel anerkjent som en av de absolutte fremste på det, og var blant annet med å avsløre at en...

Norske bildelprodusent solgte bildeler som var sanksjonert, som via tredje og fjerde leddselskaper endte opp i Russland. Men det her gjøres det ikke nok med tanke på sanksjonsbrudd i dag? Ser du noen problemer der? Det er jo mange...

Det som jeg tror er helt åpenbart, er at det har kommet mange nye oppdateringer av saksjoner fra både EU og fra Norge. Og for hver oppdatering finner jo ulike aktører nye måter å omgå reglene på, og gjør det vanskelig å avdekke det. Og det betyr at dette er et arbeid som krever ressurser. Man kan ikke bare tenke at nå har vi innført et regelverk, og så forventer vi at alle respekterer det. Sånn er det ikke, særlig ikke for

fra Russland, tror jeg vi må bare legge til grunn. Jeg tror det tydeligste beviset på at det fortsatt kommer ganske mye penger inn i russiske økonomier, er jo den måten de greier å fortsette denne krigen på. Og det er klart, mye av de pengene kommer fra stater vi ikke har noe kontroll over, dem selv til asiatiske land og andre ting, men det kommer også ganske store pengestrømmer fra Europa fortsatt, og det betyr at det er hull. Fordi ifølge det sanksjonsregelverket vi har i dag, så burde det nesten ikke vært.

pengestrømmene mellom Europa og Russland, men det er det. Og da er vi nødt til å sørge for at de sanksjonene faktisk blir reelle. Og dette handler egentlig om både å ta ned russisk økonomi, men også på en måte ikke sitte oss i en situasjon der vi faktisk driver å profitere på denne krigen som pågår.

Ukraina har vi snakket om før, hvordan de på en måte gjennomfører sine egne saksjoner mot russisk olje ved å angrepe det med droner og sprenge det i lufta. Det har ført til en ganske stor bensinkrise i Russland. Forrige uke så var det en ganske stor sak. Jeg vet ikke, altså jeg har lest en del kommentarer på Facebook fra folk som er aktive i partiet for, og de hevder at du ikke har peiling på hva du snakker om når du sier at det er bensinkrise i Russland. Så jeg...

Nei, jeg skal dobbeltsjekke kildene mine etter sending, så hvis du hører det her nå, så betyr det at jeg fortsatt står inne for det. Hvis du ikke hører det, så har jeg da tydeligvis tatt feil hele veien. Men det som var en ganske stor tema på russiske telegramkanaler forrige uke, var at splitte nye kinesiske biler kollapsa etter bare noen hundre kilometer. Det var et konkret eksempel som ble trukket frem.

en splitterny kinesisk bil som kollapset til 300 kilometer, altså 30 mil. Det er jo ingenting. Hvor produsenten skyldte på dårlig kvalitet på den russiske bensinen. Og da man lenker det til at

Russland har en såpass stor bensinmangel nå at de blir tvunget til å selge bensin av så dårlig kvalitet at nye, moderne bensinmotorer rett og slett ikke klarer å forbrenne det, og hele motoren, jeg vet ikke om det er det som heter at motoren skjærer seg, eller hva det er som ryker, men bilene fungerer ikke. Det er ikke snakk om tusentals eksempler, men i midten av forrige uke så var det flere titals eksempler som ble dratt frem på Telegram, og det viser vel at

Det går ikke spesielt bra for Russland på mange fremtid, selv om de fortsatt rykker frem flere steder på slagmarken. Nei, da er det jo ekstra frustrerende når det faktisk går såpass dårlig for Russland at vi har en amerikansk president som kanskje kommer seg landet sin og redder de siste liten. For noe av det Trump sa til Zelenski var at hvis Putin ønsker det, så kan han ødelegge dere. Ja.

For meg som har fulgt dette tett siden 2022, så er det litt rart at Putin plutselig nå skulle bestemme seg for å ødelegge Ukraina. At frem til nå har han bare kjempet med en hånd på ryggen. Det er jo ikke noe tvil om at denne krigen har betydelige kostnader for Russlands side. Så hvis det hadde vært måter for dem å avgjøre dette tidligere på, så tror jeg nok de hadde gjort det. Og det er jo den sterke motstandskraften pluss teknologisk utvikling som har gjort at Ukraina har greid å stå imot det.

Men en ting er jo også å etterforske sanksjonsbrudd, men en annen ting er jo at Norge fortsatt har unntak fra sanksjoner. Og jeg synes jo også det er verdt å diskutere legitimiteten til de unntakene. Det gjør at det fortsatt landes fisk i Norge fra russiske fiskebåter. Og det er jo da penger som går rett inn i den russiske økonomien. Det vi har sett er jo at etter krigen så har disse summene økt år for år. Jeg har ikke det mest oppdaterte tallet med meg hit akkurat nå.

Men jeg mener også at uansett om summen også hadde vært ganske lav, så mener jeg det er feil. For det er noe med at når kanskje Europas rikeste land greier å sikre seg et unntak på et område som vil være krevende for oss, for det vil det, så er det også lettere for de landene som stadig prøver å motarbeide nye sanksjoner og be om sine egne unntak. Så det er noe med en sånn presidens som du har sett som jeg synes er veldig uheldig.

og som Norge ikke burde gjøre i den situasjonen vi står i. Det er skamfullt at vi fortsatt har åpnet havnet. De pengene går direkte inn i krigsøkonomien og finansierer russiske stridsvogne og jagerfly og glidebombe. Det er det de pengene brukes til, og det er til at vi at det finansieres. Og så har du det tilleggselementet at det ikke bare er at det fører til at de får solgt fisk,

før også til at de får satt inn russiske etterretningsoperatører på norsk jord, som det er vel over to år siden NRK har avslørt at de gjorde det.

og at vi fortsatt har tillatt at det skjer, det klarer jeg ikke å forstå. Bare for å bla gjennom det veldig kjapt, bakgrunnen til at det er vanskelig for Norge, for dere arresterer meg hvis jeg har misforstått helt, men vi har en fiskerisamarbeidsavtale med Russland som skal sikre en stabil torskebestand i nordområdene, og for at

denne avtalen ikke skal brytes sammen. Hvis den bryter sammen, så er vi redde for at torskebestanden skal kollapse. Så tilater vi fortsatt at russiske fiskebåter kan selge og anløpe tre havner i Norge og selge lasten sin der. Det er det dere vil slutte på. Det er en selvpåført risikovurdering som vi har gjort. Vi er redde for at Russland skal oppføre seg som en 14-3-åring. Det kan det jo hende at de gjør. Men at hvis det

vi stenger havnen for dem, så vil de skade seg selv med å ødelegge sin egen torskebestand. Sjansen for det er jo ikke null, men det vil ikke være rasjonelt. I en situasjon der det også er fare for krig, så tenker jeg at torskebestanden er ganske robust. Hvis de skal ødelegge den torskebestanden fullstendig, så må de virkelig mobilisere for å gjøre det, og det vil ramme dem like mye som det rammer oss, så

Jeg klarer ikke å finne veldig mye rasjonalitet i denne. Det som er litt bristen i den logikken, det er at det ikke er et punkt i den fiskeriavtalen som sier at vi er pliktet til å holde havna åpen for dem. Men vi har gjort det, og det har vært gode grunner til å gjøre det, og en måte å opprettholde et godt forhold på.

Nå har ikke russiske havner vært åpne for norske fiskebåter siden vel 2014 og de sanksjonene som ble innført da, så det er jo en ikke sånn to-ways-greie. Og jeg tenker nok også at hvis det var sånn at russerne hadde en interesse av å spolere dette fiskerisamarbeidet, så kunne de ha brukt helt andre argumenter enn stenging av havner for det. De kunne jo ha sanksjonert all den støtten vi gjorde til Ukraina eller helt andre ting. Så det at akkurat knytt

til det her med fiskerisamarbeid, fordi det havner. Det er jo vi som har lagd den koblingen. Fiskeriavtalen med Russland har ikke den koblingen i dag. Kan du fremstå litt kontraproduktiv nesten? Vi er veldig redde for at Russland skal

brytefisker i avtalen hvis vi stenger havnene, så derfor stenger vi ikke havnene. Du serverer jo nesten et argument der på et selvfatt. Ja, og det dummeste var at vi ikke bare gjorde det med en gang, for da kunne vi egentlig gjemt oss litt bak at dette gjør EU, og Norge vil gjøre det samme som EU. Dette synes vi ikke er noe bra, men ok, vi er nødt. Så jo lenger vi venter, jo vanskeligere er det jo, men jeg synes heller ikke det argumenten nok da.

Russerne selger fryst fisk i Norge på norske havner, men dere har lyst til å overføre frossne russiske midler til Ukraina. Det var kanskje litt langt. Nå jobber jeg. Et annet punkt på punktlista deres er det samme som blant annet Bill Blouder har sagt her tidligere, er at vi må få overført

de frosne russiske midlene som er i Europa til Ukraina. Norge har vel ikke all verden med, det er ikke snakk om store summer, jeg husker ikke om det er snakk om noen tittalsmiljoner, eller om det er over 100, men det er ikke snakk om en gynåndsenpakke i hvert fall. Men det har vi ikke gjort der, og vi sitter ganske stille i båten når det har vært diskutert internasjonalt. Dette er det jo veldig mye diskusjoner om i Europa, og særlig i EU har jo dette vært...

En måte å skaffe penger, og prinsippet bak er jo at de som påfører skade, som også var med og betalte for det, det er Russland som påfører både Ukraina og resten av Europa enorme kostnader med denne krigen, og det kan da være et argument for å beslaglegge disse midlene. Jeg har ikke registrert at Norge har utsatt seg om det i det hele tatt. Det kan være noe jeg har gått glipp av.

Og det kan jo kanskje også ha noe med at Norge er et land som har midler plassert rundt omkring i verden og ikke har lyst til å være med og liksom stille tvil om at du disponerer de pengene dine selv. Men nettopp derfor så kan det også være symbolsk ganske viktig at Norge har en mening om det, selv om pengeverdiene av det ikke er veldig høy. Ja.

Det er jo det som sier at det kan være med starten på for eksempel presse-Belgium, hvor mesteparten av de pengene ligger. Der er det en 200 milliarder dollar sånn sirkus som er i Europa totalt, og mesteparten av det er i Belgien, og belgerne er veldig tydelige på at det er de ikke interessert i, og så har jo EU gjort

noen 20 triks for å blant annet kunne bruke rentene av disse lånene til å utbetale til Ukrina, men nå er vel de pengene der brukt opp i øverskolen. Ja, for det var jo ikke veldig store summer, så de pengene har nok gått med. Så de ser jo også på muligheten nå på å gå løs på selve aktivene, og ikke bare avkastningene. Nei.

Jeg lurer på, skal vi ta en snartur innom fronten på et par minutter? Det har ikke skjedd veldig mye der siden sist vi hadde en oppdatering forrige uke. I Vofjansk, i Harki fylke, så har Russland rykket bitterlitt fremover. Ikke veldig mye, men det er snakk om noen hundre meter på et punkt på kartet. Nede i, hvis vi går til Kupiansk, så er det fortsatt harde gatekamper der. Situasjonen ser dårlig ut, men det er hvertfall ikke noe nytt sånn sett.

Men det som jeg har lagt merke til som bekymrer meg litt, er at nede ved Lyman så har Russland plutselig gjort et relativt stort byggs og nærmet seg byen, og står der og banker på byportene der. Det har de ikke gjort siden 2022, da Russland ble presset ut av Lyman. Så vi får se hvordan den situasjonen der fortsetter. Det ser ikke bra ut per nå, tenker jeg. Nei, og så ser det også ut som det er til nedsatt til

Gatekampen i Sør-Lie på Krovsk også. Så det er tre byer nå, særlig på Krovsk, og egentlig alle tre er ganske viktige. Der er Ukraina under press, og hvis vi vil gjøre noe med det raskt, så tenker jeg de...

500 millioner til Comeback Alive. Og det er ikke tull. Det kan i løpet av 24-48 timer ha effekt på slagmarka på de tre stedene. Så det er noe vi burde gjøre raskt. Jeg tror vi skal også understreke hvor alvorlig det er at det er gatekamper i på Kroskva. Det er en by som jeg har klart å holde

russerne på en armlengdes avstand, ikke så mye mer enn armlengde bokstavelig talt, men nå er de inne i byen, og det er kaotiske scener der også ser ikke bra ut, og de fortsetter også marsjeringen sin vestover fra Velikanovo-Silka mot Pokrovske, som vi hadde en lang prat om da Natalia Golis var her.

Det forslaget deres om å bruke mer penger på Ukraina nå, nettopp fordi det er knyttet til vår egen sikkerhet, det fører meg til en liten digresjon.

tilgiver meg det, men de siste dagene har jeg hørt på en helt enormt bra podcast. Ikke like bra som Ukrainerpodden, men veldig, veldig bra. Den er anbefalt av alle. Den heter Strid. Det er nasjonalbiblioteket og avslagssider av Myre som har laget om de norske borgerkrigene.

som er både veldig interessant for å lære om norsk historie, der er det veldig mange tilknytninger mellom Kivrusrike og Norge. Norske konger og folk nær kongene har jo vært og gifta seg med prinsesse fra Kivrike. Ikke bare dronning Elisif, men mange.

Så det er veldig interessant. Men det er en... Dette er spoiler, så kanskje jeg vil hoppe over dette. Skal vi bare ta med hensyn til det? Ja. Det er en kong Inge som er en liten krøpling. Han driver og slåss mot andre konger, for vi har flere konger samtidig. Og han slåss mot en konge som er veldig grisk.

og har ikke vært villig til å være med å finansiere soldatene til stormenn som støtter han, og skaffe de våpen og sånne type ting. Så når kong Inge er på vei for å møte han, så stikker hirdemenn og storbønnen rundt den andre kongen, og han siste som forlater, han sier, «Nu kan du få den der gullkista til å slåss for deg».

Og det går jo ikke så bra. Inge vinner det, for penger er bra på lang sikt, men akkurat når det brenner, så hjelper ikke de pengene deg så veldig mye. Og det er noe vi burde tenke over med oljefondene våre, for den rikdommen er viktig for kommende generasjoner, men hvis Finn står og banker på byportene, så hjelper ikke de kontantene.

da burde vi ha gjort investeringer tidligere. Så vi burde høre på forsvarssjefen, vi burde lese langtidsplanen for forsvaret, så burde vi finne oss i her at Ukraina kan

forsvarlønnesett og Europa. Kanskje før vi avslutter, kan jeg ta to romm hva som skjer med et sånt forslag som vi har levert på Stortinget? For det er det ikke sikkert at alle... Veldig, veldig gjerne. Skal vi rekke innom X-FIN? Vil du ta X-FIN først? Ja, det kan vi også ta. Fordi da jeg leste denne punktlista jeg fikk av dere i Venstre, så så jeg at dere ville øke bevilgningen til X-FIN. Og jeg aner ikke hva det er, for det har jeg aldri hørt om. Men det er eksportfinansiering

eksportfinansiering Norge. Og hvorfor trenger eksportfinansiering Norge denne litt vage titelen? Det er jo regnet med at det er en statlig institusjon. Ja, det er en statlig institusjon. Men hvorfor trenger de mer penger? Fordi at vi ønsker at norsk næringsliv skal etablere seg i Ukraina. Enten de gjør det ved å selv direkte bygge opp arbeidsplasser der, eller at de gjør det ved å samarbeide med ukrainske aktører som allerede er der.

Det er jo mange norske bedrifter i dag som har ansatte som jobber fra Ukraina, og det fungerer egentlig veldig godt. Og det er også mange norske bedrifter som har sett på mulighetene for å etablere seg i Ukraina. Men det er klart at det å etablere deg i et land der det er krig, har en helt annen risikoprofil enn om du skulle, ok, nå skal vi etablere en kontor i Danmark eller Finland, liksom. Det er noe helt annet. Og det betyr at hvis vi vil at de bedriftene skal gjøre det, så...

så mener vi at det norske stat bør bidra med risikoavlastning. Det er egentlig det det handler om. Det er andre land som har gjort det. For eksempel Danmark har vært ganske aktiv i å få dansk næringsliv til å investere i Ukraina. Og det gjør de jo av to årsaker. De gjør det fordi det er viktig for at sivilsamfunnet der skal fungere best mulig. Det er også fordi at mange av disse bedriftene kanskje leverer teknologi man trenger inn i forsvarskampen.

Men så er det jo også helt sånn kynisk sett en sånn åpenbar forretningsmulighet for bedrifter fra Danmark i det tilfellet, og fra Norge. For det er klart, vi har også mye forsvarsrelatert industri som kunne ha sterk interesse av at de ikke bare donerer teknologi og gir fra seg våpen, men faktisk er med på utviklingen selv, og dermed både styrke egen konkurransekraft og norsk forsvarsevne. Så dette kan ha veldig mange positive effekter. Det vi vet er at vi er

Sånn som systemet har vært nå, Xfinn fikk disse pengene i januar, og så vidt man er bekjent, så er det fortsatt ikke en eneste norsk bedrift som har benyttet seg av denne muligheten. Og det vi får høre da, er at det er fordi den rammen er for lav, så det gir ikke nok risikoavlastning. Og da tenker jeg at når vi først faktisk har satt av de pengene, så må vi nå sørge for at de blir brukt. Jeg vet ikke om nettavisen kan søke om penger for å etablere et Q-kontor, ja.

Kjenner du noen som kunne være interessert i det? Det er jo litt sånne ting som er interessant. Vi har snakket mye om droneteknologi, og åpenbart sånt, men også helt andre ting som ikke trenger å være relatert til krigen. En viktig del av et samfunns motstandskraft er jo at det bor folk der. Og hvis det skal bo folk der, så må de ha jobb.

De må jo være i stand til å brøfe familien sin. Og dette er et viktig tiltak i så måte. Vi ser at mange av de ukrainerne som for eksempel kommer til Norge nå,

Ikke nødvendigvis gjør det fordi det står soldater på døra deres, men fordi at de har ikke noen måte å kjenne penger på. De kan ikke brøfe familien sin. Så dette er viktig for å bygge et samfunn fra grunnen av. Ja, det handler jo litt om å gi folk en fiskestang fremfor å bare gi dem en fisk. Men nå, vei inn videre. Du har foreslått alt dette. Ja.

Hva skjer nå? Ja, for litt sånn demokratiopplæring. Stortinget behandler jo ofte forslag som regjeringen har kommet med. For eksempel så kom de jo med statsbudsjettet. Da behandler vi det. Men som stortingsrepresentant så kan du også fremme det vi kaller representantforslag, eller ofte dokottet forslag, når vi bruker sånn begrep. Og da leverer vi et forslag, så hvis du går inn på Stortingets nettida, så vil du finne alle de forslagene som har blitt levert så langt i høst.

Og det var jo i forrige uke at vi kunne begynne å levere forslag igjen når Stortinget var i gang. Så da ble det levert en del forslag, og et av de forslagene vi levert var da dette dokument 8-forslaget. Og det som skjer med det forslaget da, er at først så blir det fordelt til kommitté, og så behandler den kommittéen det forslaget. Nå har jeg faktisk litt, nå har jeg ikke et dobbeltsjekk av hvilken kommitté som har fått det her, det ville vært å være naturlig, mest naturlig med utenriks- og forsvarskommittéen.

og da, mens den behandles der, så vil det jo være mulig å komme innspilt til den behandlingen. Departementet kommer gjerne med en uttalelse, og så vil man da se at partiene posisjonerer seg litt. Og litt av grunnen til at vi vil ha frem det forslaget her nå, er jo at

Da vil det mest sannsynlig bli, jeg håper egentlig at det blir ferdigbehandlet i løpet av høsten, for dette er jo et forslag som har budsjettkonsekvenser, så da vil det også være mulig å ta hensyn til det når man lager statsbudsjettet. Tidligere har vi jo på en måte hatt egne forhandlinger om ukraina-støtte, så vi vil for åpne oss for det også.

Men dette er jo en måte for oss å løfte dette initiativet på Stortinget, når regjeringen ikke gjør det selv. For mye av dette kunne jo regjeringen bare ha foreslått i en egen sak, enten i budsjettet eller i en

eller hva som helst, men når det ikke kommer, så tenker vi at det er viktig at vi får løftet det. Og du sa det sendes ut på høring blant annet. Ja, eller i hvert fall så ligger det ute, da er det jo mulig for folk å uttale seg, og så vil departementet komme med innspill. Er det da mulig for Bjørn å komme med en høring personlig, eller er det en norsk grinsk venneforening som må komme med en høring sin spill? Alle kan for så vidt uttale seg til saker fra Stortinget også. Ja.

ofte når det er litt sånn saker som kommer fra regjering så har vi sånn type muntlige høringer der det man kan komme, det vil jeg nok ikke være på et sånt representantforslag

Men jeg gjetter at venneforeningen sikkert har bedt å komme på høringsliste til statsprosjektet, og da ville det jo være mulig å få adressert det her. Det har vi, og det er jo litt opp fra kommitté til kommitté. Jeg har vært med på muntlig høring på dokument 8-forslag i transportkommittéen tidligere, så det er jo litt hva kommittéleder og sånn avgjør. Det har jo vært fint å få den tilgjengeligheten

muntlig høring på et sånn pass viktig forslag som dette, selv om det nesten aldri at et dokument 8-forslag blir vedtatt, men det drar jo opp en viktig debatt som vi alle kan ha nytte av. Og ja, enkeltpersoner kan jo be om å komme på høring, men det er klart at de som avgjør hvem som...

Du får tre minutter hver, og det er veldig mange som ber om høring og får nei, så at en enkelt person skal få komme gjennom det nåløy er vel lite sannsynlig, men sånn konstitusjonelt og regelmessig er det vel ingen hindre mot det? Nei, det er det ikke. Men det vil alltid være en fordel å samle seg i organisasjoner og sånn for å bli hørt. Da har det en litt annen tyngde.

Men jeg tenker at, jeg håper jo hvertfall at, altså jeg vet at det er en større interesse for norsk-ukraina-støtte enn det som både reflekteres i media, og kanskje også i det som diskuteres på Stortinget akkurat nå. Så litt av formålet vårt med å løfte et sånt forslag er jo også å bidra til den debatten, så det håper jeg jo egentlig at mange også er med og bidrar til. Veldig bra.

Med de ordene der så tror jeg vi runder av hvis ikke dere brenner inne med noe. Bjørn skjærer grimasser, så jeg tar det som en tegn på at han vil si noe. Jeg vil bare helt til slutt komme med en liten hullest av Roy Jakobsen, som er litt overraskende, han er veldig viktig forfatter som har beskrevet en veldig utenliggjørende

En del av norsk historie der det skjedde veldig store samfunnsendringer, som er bøker som er vel verdt å lese. Jeg var så heldig å bli litt kjent med han fordi han hadde veldig sterkt ukrainaengasjement, og var særlig aktiv i fritt Ukraina og kjørte biler ned til Ukraina. Eller han satt på, jeg tror ikke han hadde et sertifikat, men han var i hvert fall med på de...

kolonnen ned til Ukraina. Og er en person som vi har hatt i bakgrunnen å ha som gjest her i Ukraina-podden flere ganger. Og er jo en relativt ung, bare 70, så noe tips om at ikke utsette ting. Dessverre ble han aldri gjest her. En stort tap for norske forfatter- nasjonen. Vi har jo mistet en del i det siste. Men hylles av han helt begynt.

Han sa noe sånt som jeg synes er veldig fint, at det er bedre å gjøre litt enn å mene mye. Hvis alle hadde tenkt sånn, så tror jeg verden hadde blitt et litt bedre sted. Det var et veldig godt sitat. Han var jo flink mor. Han var kjent for det. Men med de ordene der, så tror jeg vi runder av. Tusen takk for at du tok turen til Ukrinepodden noen gang, Guri Melby. Takk for at jeg fikk komme, og takk for at dere holdt denne podden gående. Tusen takk.

Lignende

12/18/2025

Ukrainapodden

210 frosne russiske milliarder – Europas lakmustest & Putins mål | Karsten Friis (NUPI)

I denne episoden av Ukrainapodden dykker programleder Tormod Malvin Sæther ned i krigens økonomiske og diplomatiske landskap sammen med NUPI-forsker Karsten Friis.De belyser Europas pågående dilemma rundt de 210 milliarder euroene i frosne russiske statsmidler, hovedsakelig plassert i Belgia.Friis argumenterer sterkt for overføring av disse midlene til Ukraina som forskudd på krigserstatning, og understreker at dette er en «lakmustest» for Europas handlekraft og kredibilitet. Episoden utforsker de juridiske og etiske aspektene ved beslagleggelsen, inkludert Belgias frykt for russiske søksmål og bekymringen for å skape en farlig presedens. Videre diskuteres USAs rolle, spesielt Trumps svigersønn Kushner og forretningspartner Witkoffs involvering i fredssamtaler, som Friis møter med skepsis. Han argumenterer at Russlands maksimale mål om å «russifisere» hele Ukraina gjør reelle kompromisser usannsynlige, og at ukrainske soldater har kjempet for lenge til å gi fra seg territorium. Friis presenterer også funn fra sin rapport, som konkluderer med at en russisk seier vil koste Europa dobbelt så mye som en investering i en ukrainsk seier. Han kaller det en «investering», ikke bistand, og fremhever Tysklands voksende lederrolle i europeisk sikkerhetspolitikk. Episoden avsluttes med en gjennomgang av nylige militære hendelser og en diskusjon om strategisk kommunikasjon og Putins virkelighetsoppfatning.En viktig episode for alle som ønsker å forstå de dypere lagene i Ukraina-krigen.Du kan lese rapporten her: https://www.nupi.no/publikasjoner/cristin-pub/to-scenarier-for-krigen-i-ukraina-hva-betyr-de-for-europa-og-hva-vil-det-koste Tidsstempler (på grunn av dynamisk reklameinnsetting kan tidsstemplene avvike noe fra de faktiske tidspunktene i episoden): 00:00:45 – Frosne russiske midler: 210 milliarder euro i Europa00:01:21 – Juridiske dilemmaer og Belgias frykt for søksmål00:03:01 – Ukrainas økonomiske krise og Europas ansvar00:05:00 – USAs involvering og press mot overføring av midler00:08:18 – Tysklands voksende lederrolle og forsvarsinvesteringer00:14:50 – Fredssamtaler i Berlin: Kushner, Witkoff og Zelenskyj00:18:47 – Russlands maksimale mål: Russifisering av Ukraina00:31:15 – Putins virkelighetsoppfatning og strategisk kommunikasjon00:36:21 – Rapporten: Kostnaden ved russisk seier vs. ukrainsk seier00:42:29 – Framtidsutsikter og Europas «lakmustest»See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

9/14/2023

Ukrainapodden

Russlands største tap siden 2. verdenskrig og Kadyrovs 10-minutterskrig. Gjest: Peter Frølich

Åtte ganger har stortingsrepresentant Peter Frølich (H) besøkt Ukraina etter at Russland gikk til fullskala-invasjon av landet. I dagens episode får vi høre om artilleriangrepene han opplevde, om hvorfor leveransene er så viktige og om kjøreturen i 100 kilometer i timen på en gjørmete traktorvei – for å «ikke bli et lett mål». Peter, Jørn og Anders snakker også om de omfattende angrepene mot Krim-halvøyen de siste dagene og om Kadyrovs Polen-planer. Send oss gjerne innspill eller spørsmål på ukrainapodden@nettavisen.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

2/28/2025

Ukrainapodden

Kursk-lommen delt i to, AUF vil gi norsk statsbudsjett til Ukraina og kan vi stole på USA? Gjest: Gaute Skjervø

I denne episoden har Jørn og Tormod besøk av AUF-leder Gaute Skjervø, sammen diskuterer vi den alvorlige situasjonen i verden. Dagens frontoppdatering kommer i slutten av episoden. USA under Trump er på vei inn i et mørke, NATO er truet, og folkeretten er i praksis forkastet. Hvilken retning er USA på vei inn i, og hvordan bør Norge forholde seg til disse endringene? Hva må vi gjøre for å sikre et trygt og fritt Norge i fremtiden? Vi diskuterer behovet for en ny sikkerhetspolitikk, oppbygging av forsvaret, og økt støtte til Ukraina. Er det for sent å snu utviklingen, eller finnes det fortsatt håp?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/7/2024

Ukrainapodden

Ukraina får franske kampfly, Russlands offensiv har stagnert og deler av AP vil gi mer penger til Ukraina. Gjest: Dag Mossige

I dagens episode går vi gjennom situasjonen langs fronten, og hva nyheten om at franske kampfly snart kan sees i himmelen over Ukraina betyr. Dagens gjest er gruppeleder i Stavanger Arbeiderparti, Dag Mossige. Han mener regjeringen må øke støtten til Ukraina, og har dratt til Oslo for å ha Ukraina-møte med statsminister Jonas Gahr Støre.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/13/2024

Ukrainapodden

Nytt russisk supervåpen, norsk milliarddonasjon til Ukraina og Krym ikke lenger trygt for russerne

I denne episoden tar Tormod og Jørn for seg siste nytt fra frontlinjen i Ukraina. Kate Leschyshyn fra Come Back Alive var gjest på podkasten forrige uke, og ba oss hilse. Hun sier hun fikk svært mye ut av besøket til Norge, og takker til alle som har donert til organisasjonen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

9/4/2024

Ukrainapodden

Mange ukrainske ministre trekker seg, tøff situasjon i Donetsk og mange drept i russiske angrep

I dagens episode forsøker vi å forstå hva som skjer i ukrainsk politikk, vi oppsummerer de mange russiske angrepene mot Ukraina den siste uka og tar selvfølgelig en oppdatering på fronten. Vil du lese hele avskjedsmeldingen til Kamysjin fører denne lenken til Telegram-kanalen hans. Du kan følge oss på sosiale medier her: Ukrianapodden på Facebook. Ukrainapodden på Twitter. Jørn på Twitter. Tormod på Twitter. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/5/2024

Ukrainapodden

Russisk krigsskip senket og Macron på krigsstien. Gjest: Peter Frølich

Vi snakker om nattens angrep mot det russiske krigsskipet «Sergej Kotov», spekulerer i hvordan Ukraina har klart å skyte ned så mange russiske kampfly, diskuterer Macrons plutselige endring i retorikk og om turen vi hadde sammen til Ukraina i februar.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/2/2023

Ukrainapodden

Putins «galskap-avgjørelse» og Norge som mulig krigsprofitør. Gjest: Guri Melby

Denne uken har vi besøk av Venstre-leder og nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen, Guri Melby. Vi er innom den fastlåste situasjonen ved fronten, Norge som mulig krigsprofitør, Putin-avgjørelsen Melby mener kan ha vært galskap, Støre-grepet hun venter på, ukrainske barn som får ødelagt skolegangen sin, folkeavstemninger og mye mer.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Laddar