‹ Tilbake til podkaster ‹ Ukrainapodden

10/31/2023

Dyster vinter-konklusjon og russernes reaksjon på Avdijivka-fadesen

I denne episoden av Ukrainapodden diskuteres vinterens innflytelse på krigen i Ukraina, den mislykkede russiske offensiven mot Avdijivka, og den potensielle effekten av en økning i prorussisk stemning i Russland. Programlederne diskuterer også den vanskelige situasjonen rundt våpenproduksjonen i Norge, med fokus på NAMOs behov for mer statlig støtte. De diskuterer også situasjonen i Dagestan og den siste protesten mot et fly fra Israel, samt den potensielle innflytelsen av Mike Johnsons valg som speaker i Representantenes hus i USA på amerikansk støtte til Ukraina.

00:00

Podcasten diskuterer den pågående krigen i Ukraina og utfordringene både Ukraina og Russland står overfor i vintermånedene.

10:05

Russland omorganiserer styrker i Ukraina, mens Norge sliter med å øke produksjonen av artilleriammunisjon til støtte for Ukraina.

14:26

Norges investering i ammunisjonproduksjon vil skape arbeidsplasser og sikre økonomisk gevinst i fremtiden, til tross for kritikk.

20:27

Meningsmålinger viser økt støtte til Putin til tross for høye tapstall, noe som skaper en langvarig tragedie for Russland.

30:49

Russland har tapt mange stridsvogner, og deres evne til å gjenskape militærkapasitet er sterkt redusert.

Transkript

Nevnt i episoden

Ukraina

Krigen i Ukraina er temaet for podcasten, og det diskuteres om vinteren kan stoppe offensiven.

Russland

Russlands krigføring i Ukraina er hovedtemaet. Det diskuteres også den prorussiske stemningen i Russland.

Avdijivka

Det diskuteres den mislykkede russiske offensiven mot Avdijivka og russernes tap.

NAMO

NAMO, våpen- og ammunisjonsprodusenten, trenger mer statlig støtte for å øke produksjonen.

Dagestan

Det diskuteres en protest på en flyplass i Dagestan som Russland skylder på Ukraina.

Israel

Et fly fra Israel landet i Dagestan, noe som utløste protestene.

Mike Johnson

Mike Johnson er nylig valgt til speaker i Representantenes hus i USA, noe som kan påvirke amerikansk støtte til Ukraina.

The Hill

The Hill er en kilde som har rapportert om Mike Johnsons holdning til Ukraina.

NTB

NTB er en nyhetsbyrå som gir informasjon om Dagestan-protestene og situasjonen rundt NAMO.

Vladimir Putin

Putin omtales som lederen av Russland, og det diskuteres støtten til ham i Russland.

USA

USA er en viktig støtte til Ukraina, og det diskuteres om støtten vil fortsette under Mike Johnson.

Boris Johnson

Det diskuteres en påstand om at Boris Johnson stoppet fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina.

Trump

Trump omtales som en motstander av Ukraina, og det diskuteres om hans innflytelse på den amerikanske politikken.

Zelensky

Zelensky blir nevnt som president i Ukraina, og hans forhold til Trump diskuteres.

Facebook

Det blir brukt Facebook som eksempel for å vise hvor mange russere som kan være involvert i krigen.

Moskva

Moskva omtales som et eksempel på et område i Russland som ikke er påvirket av krigen.

Oryx

Oryx er en kilde som brukes for å bekrefte russiske tap i krigen.

T-55

T-55 er en gammel stridsvogn som Russland har begynt å bruke i krigen.

T-90

T-90 er en mer moderne stridsvogn som Russland bruker i krigen.

T-80

T-80 er en mer moderne stridsvogn som Russland bruker i krigen.

T-72

T-72 er en mer moderne stridsvogn som Russland bruker i krigen.

Aramata

Aramata er en ny stridsvogn som Russland har, men de har ikke brukt den i krigen.

T-14

T-14 er en ny stridsvogn som Russland har, men de har ikke brukt den i krigen.

T-90M

T-90M er en mer moderne stridsvogn som Russland bruker i krigen.

Vesterby-Frey

Vesterby-Frey nevnes som en som tror Russland vil være klar for en ny storkrig om noen år.

Ukrainsk Venneforening

En forening som jobber for Ukraina, og som har vært involvert i høringer om NAMO.

Hess-Sko-teorien

En teori som forklarer hvordan ytre venstre og ytre høyre kan møtes i en slags forskjellighet for det totalitære.

Alliansen

En politisk gruppe som er nevnt som å være nært et nazistisk parti.

Iran

Iran nevnes som et eksempel på et land som er positivt i en anti-amerikansk ideologi.

Nordkorea

Nordkorea nevnes som et eksempel på et land som er positivt i en anti-amerikansk ideologi.

Kyiv

Kyiv omtales som hovedstaden i Ukraina, og det diskuteres en påstand om at det er et naziregime der.

Halvar

Halvar er en lytter som stiller et spørsmål om Mike Johnsons innflytelse på amerikansk støtte til Ukraina.

Senatet

Senatet i USA nevnes som en institusjon som har stor støtte til Ukraina.

Representantenes hus

Representantenes hus i USA nevnes som en institusjon som kan ha en mer kritisk holdning til Ukraina.

Deltakere

host

Anders Lone Fosse

guest

Jørgen Sjøl Henriksen

Sponsorer

Nettavisen

Lignende

Laster

Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift, da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er å levere skattemeldingen med fiken som vi gir oss her. Fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap. Du lytter til Ukraina-podden fra Nettavisen. Jeg heter Anders Lone Fosse og jeg er journalist i Nettavisen.

Jeg heter Jørgen Sjøl Henriksen, jeg er ukrainaskribent i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening. Det er 614 dager siden Russland gikk til en fullskalig invasjon av Ukraina og dermed eskalerte krigen som har vært siden 2014. Og det virker ikke som at den kommer til å ta slutt med det aller første heller. Nå har jo det kommet snø her i hovedstaden, Jørgen. Men vinteren nærmer jo seg for alvor nede i Ukraina også.

På delen av fronten har Jørgen allerede meldt seg. Det er ikke nødvendigvis gitt at det stopper alle offensive operasjoner, men det er klart at det blir vanskeligere. Vi har jo diskutert en del ganger fra starten av denne podcasten hvordan det går med den ukrainske offensiven. Jeg vil understreke at det er fortsatt før tidlig å konkludere, men

Vi ser at hovedfremstøtet deres har ikke mye tempo, og det kan være ting som skjer under overflata som vi ikke får med oss, så de kan plutselig få et gjennombrudd. Men sånn som det ser ut nå, så er det lite som tyder på at Ukraina vil få et gjennombrudd før vinteren tar til. Da blir offensivoperasjoner ikke umulig, men de blir vanskeligere.

Så det som er av nytt på fronten siden sist er jo at russerne fortsatt å tape enorme mengder både personell og utstyr ved Avdivka fronten. De fortsatt å angripe både i nord og i sør.

De har hatt litt fremgang, russerne særlig på nordsiden der. Og så er det kommet noen rykter, og da understreker jeg at det er rykter. Jeg prøver å være precis på ting som er bekreftet og ting som er ubekreftet. Om at Ukraina har satt inn friske styrker i området der og gjennomført et større motangrep og tatt tilbake området.

Hvis det stemmer, så kan det være en indikasjon på flere ting. Det kan være en indikasjon på at Ukraina også skjønner at de ikke kommer til å ha et stort gjennombrud i sør, og slutter å ha store styrker i reserve og sette de inn på forskjellige frontavsnitt. Hvis det er det som skjer nå, så vil vi kanskje se at Ukraina har litt fremgang på flere fronter, men at de på en måte...

innenfor den mest umiddelbare fremtiden gir opp det å skal slå seg gjennom til Asov Havet. Da vil de trenge en taktisk pause for å bygge opp styrka igjen og særlig det her med ammunition og forskyninger og kanskje vente også på F-16. Men som sagt, det er mer i en spekulasjonsretning enn en stadfesting av hva som skjer.

11. november så frigjorde Ukraina her sånn i fjor. Og det markerte jo da slutten på den offensiven fra ukrainsk side den gangen. Det ble etterfylt av en vinter hvor det eneste som skjedde omtrent var en lang og blodig russisk offensiv mot Bakmot som de til slutt tok. Så om det blir...

Om vi får en lignende bilde nå i vinter, det får vi se. Men Vest-Eriksberget har jo sagt at bare fordi at vinteren kommer, så er jo ikke det nødvendigvis slutten på den ukrainske offensiven. Og her er en del X-faktorer som gjør det vanskelig å forutse hva som kommer til å skje. Den største X-faktoren er at Ukraina fortsatt har utvidd brohodene sine på sørsida av Nippel-elva i Helsing.

så mest de klarer å etablere

en bro eller flere overnyper der de kan få en tungt materiell, så er det plutselig i gang. Da kan de angripe Sørover for at russerne har ikke Sørofkenlinje eller like godt etablert forsvar i det området der mellom Herson og Krim som de har langs resten av fronten. Så det kan bli interessant. Hittil er det bare lett infanteri som er på Sørsida, så

Ukraina har ikke flyttet tungt materiell inn der, men det er en x-faktor. En annen x-faktor er at russerne sliter med artilleri. De er veldig avhengige av artilleri og har nå mye mindre av det enn de hadde i begynnelsen av krigen, både for at de går tomt for både artillerisystemet, men sliter med logistikken med artillerigranater og det å få det frem til fronten.

Det har de erstattet med å bruke luftstøtte mer enn de gjorde i begynnelsen av krigen. Veldig mye helikopter. Så fikk Ukraina Atacams og har blåst to helikopterflyplasser med det. Så russerne har nå mangel på helikopter også.

De har dermed begynt å bruke jagerfly Su-25 i større grad. Ukraina har skydd ned en Su-25-tel i går, som betyr at russerne har mistet 6 Su-25 de siste uken. Sånn at her er en del ting som... Den russiske situasjonen blir stadig svekket. De har stadig færre verktøy å bruke i denne krigen. Men...

Vi har ikke sett at Ukraina har klart å omsette de her fordelene med at de stadig svekker russisk kampeevne til å kunne klare å få et

stort gjennombrudt langs fronten. Sniker inn et litt av spørsmål fra Magnus, for han lurer på litt det som du omtrent valgte til noe nå. Fordi at han skriver, dersom vi får en skikkelig vinter med dypt hele i bakken, vil det da være mulig for Ukraina å krysse over de tørrlagte areale oppstrøms for Krakowka-demningen, altså den som ble...

Det virker som om russene ikke har bygd gode forsvarsverk langs dette arealet, skriver Magnus. Det må da ligge gamle oversvømte broer hvor elva en gang gikk, eller blir dette for lange transportetaper i åpent lende, spør han.

Det er et veldig interessant spørsmål. Jeg er litt ute på tynn is, men har ikke stor opphelling på dette. Jeg er ikke så bekymret for at det er langt i åpen lende. Men det er nok av meg hvordan jordsmålene er der som det har vært en kunstig innsjø lenge.

Hvis dette fryser, så er det godt mulig at de kan kjøre biler, eller kanskje til og med pansere personell kjøre tøy og sånn på det. Men en stridsvogn er så ekstremt tung at kanskje det går bra med de to første, men du vil male opp det her leirebunnen på en måte etter hvert. Så når du kjører flere etter hverandre, så vil de etter hvert sannsynligvis sette seg fast. Men hvis...

Hvis Ukraina skal krysse de her Nipel-elvene med store styrker, så vil de trenge flere punkter å krysse på. Så da kan det jo hende at du får etablert en bro en andre plass, og du kan ta stridsvogn over og likevel ha nytte av denne tidligere sjøbunnen.

Så det er et veldig relevant og interessant spørsmål. Men det vil jo også avhenge av å få en skikkelig, skikkelig kald vinter. Og får vi det, hvis det blir ordentlig tele i bakken, så er det ikke lenger så utfordrende å drive med offensive operasjoner med stridsvogne langs fronten heller. Det virker i hvert fall ut fra...

Kartoversikten fra ISW så virker det jo som at russene i hvert fall overhovedet ikke forventer at her skal det skje noe. Dette er vanskelig å få overført i podcastformat, men jeg skal forsøke så godt jeg kan for det er at der, altså de forsvarslinjene som russene har bygget opp på Saporitsja fronten altså i sør sørøst, så ser det ut som at det ser ut som en femåring som bare har rablet av gårde og

det er omfattende, omfattende linjer som strekker seg langt, mange, mange, mange kilometer. Og i lengre vest i her sånn fylke ned mot Svartehavet, så er det altså, det er mer som prikker på en måte. Så det å gå opp, altså

Hvor avgjørende dette blir, det får bare tiden vise. Men det er en mulighet da. Det er veldig interessant. Det som er krevende med dette området, det er veldig krevende terreng å angripe i. For det er veldig mye elve og myllandskap og sånt. Det er liksom ikke fast steppe rett frem der de kan bare mos på når de har kommet på andre siden av elva.

Sånn at de spesialiserte marineinfanteriet som de har, skryt av at de er trent både av SPS og den norske kystjerekommandoen, de blir veldig nyttige for Ukraina. Og så er det jo begrenset hvor langt du kan nå med bare infanterier, så de vil jo trenge tyngre skyts etter hvert. Men hvis ikke Russland prioriterer å sette inn enheter for å møte de her, hvis de ikke bygger opp forsvarsverk,

Henger sør så kan dette skape ubalanse, og da innser russene at her har de et problem og begynner å flytte styrka. De har flyttet mye styrka rundt langs fronten. Plutselig kan det komme i åpning en annen plass. Så de ukrainske operasjonene sør for Dnieper elva er det mest interessante som skjer i Ukraina akkurat nå.

Da hopper vi til Norge, tenker jeg. Fordi at NAMO, våpen- og ammunisjonsprodusenten, de tror med å flytte produksjon til utlandet. Har det noe å si?

Ja, altså vi snakket kort om det her sist, for da hadde jeg vært på høring på Stortinget for Norsk Ukrainsk Vennforening, og det jeg ikke visste da jeg kom i studio var at Namo leverte en skriftlig høring på den samme høringen der de veldig tydelig beskriver utfordringene her.

Namo er jo del-eier i finsk artilleriproduksjon også, så når de sier at de ser på muligheter for å finne mer invest i den mest ordvennlige land, så tror jeg at de vurderer å heller investere i den finske fabrikken der de er del-eier sammen med den finske stat.

Jeg har skrevet en sparte i nettavisen som vel fortsatt er på forsida om at dette nærmer seg en skandale. Det har gått 600 dager siden fullskålet invasjon, og Norge er fortsatt ikke klart å få til en avgjørelse om å opprette en produksjonslinje til for artilleriammunisjon. Og det er spesielt. Vi har

massivt underskudd av denne typen munisjon i hele Vesten, for alle har tømt de allerede for små lagrene som vi hadde på begynnelsen av krigen med å støtte Ukraina. Nå må vi si i høringsbrevet at det vil ta med dagens produksjonstak så vil det ta 40 år å erstatte og bygge opp lagrene igjen i Europa, som viser noe om hvor enormt stort behov vi har for å øke

produksjonskapasiteten. Og jeg mener at dette går utover vår troverdighet som en del av alliansen, at våre politiske system ikke har klart å løse dette problemet på over et og et halvt år. Namo var tydelig i september i fjor hva de trengte i investeringsstøtte fra staten for å kunne gjøre dette her.

Vi spurte og grevde hva regjeringen kom til å gjøre med dette i flere måneder. Så i januar kom det beskjed at regjeringen inngår en massiv kontrakt med Namo som skal gjøre at de får dekning for å kunne ta opp lån og investere. Så viser det seg i juni at den kontrakten er fortsatt ikke underskrevet og de driver forhandlet.

Og så viser det seg nå på høringen at de fortsatt ikke er i mål, og det her er ikke nærheten nok for at Namo skal kunne gjøre denne investeringen. Og da viser det seg bare at ikke bare er det ikke nok fremdrift, men den strategien regjeringen har valgt for å løse dette problemet har vært helt feil. Kontraktsporet har tatt alt for lang tid. De kunne ha tatt en avgjørelse og bare bestemt seg for å finansiere investeringsbehovet for Namo. Det kunne de ha gjort før.

over et år siden. Så det her er ekstremt skuffende, samtidig vet vi at ukrainerne har slitt på Avdivka-fronten fordi at de må rasjonere 155 millimeter artilleri og munisjon, som er det som vi produserer på NAMO.

Også i en NTB-melding fra torsdag er det vel så står det at det er avtalt at Namo skal få investeringsmidler fra Norge på rundt 75 millioner kroner. Og VG skrev torsdag at Namo har fått 70 millioner, men de har bedt om 850 millioner kroner. Dette med at de får penger, det høres jo veldig dyrt ut for norske skattebetalere dette.

Det kan du si, men det er en veldig liten kostnad i forhold til for eksempel hvor mye penger Norge og andre land i Vesten brukte i Afghanistan i 20 år.

Og så er det jo ikke en ren kostnad, det er jo en investering i produksjon og arbeidsplasser i Norge. Og når vi ser den situasjonen som vi har i Europa, så vet vi at de arbeidsplassene kommer til å holde, i hvert fall i 20 år fremover. Og for det første så skal vi erstatte de lagrene vi hadde fra før. Og det første vi lærte i denne krigen er at forhåndslagrene vi hadde fra før var alt for små. Så vi har en hel... Hele den frie verden skal...

resuppleres med artilleriammunisjon når krigen i Ukraina er ferdig som har per nu et utømmelig behov for denne ammunitionen. Så det er en investering og ikke en kostnad. Norge kommer til å tjene penger på dette på sikt. Så hvorfor dette ikke skjer med en gang uten opphold, det klarer jeg ikke å forstå.

Så du har delt artikkel på vår side. Der blir jo du stemplet som krigshisser. Krigshisser-nyeren. Ja. Hvordan føles det? Det blir det ofte. Jeg har jo skrevet litt om Israel og Palestina også, og der blir jeg både stemplet som Mossad og som Hamas-medlem. Begge deler? Ja. Så, ja. Nei, men de som...

Tenk igjen, på venstre siden, særlig som Karl-Heinz Krigshyser, de må gjerne fortsette med det. Jeg mener at å forsvare den frie verden er noe av det viktigste vi som et liberalt demokrati kan gjøre. Og sånn som situasjonen er nå, så må det tydeligvis være våpen og ammunition til. Absolutt. Så enkelt er det. Skal vi hoppe videre til Dagestan?

Det kan vi gjøre. Ja, det er en propalestinsk folkemengde som brøt seg gjennom dører og sperringer på flyplassene i regionshovedstaden Makach.

på søndag og der var det i følge NTB mange av de som ropte Allahu Akbar og protesten skal skje i forbindelse med at det landet et fly fra Israel på flyplassen og omlag 60 personer ble pågrepet og i ettertid så har Russland sagt at Ukraina spilte nøkkelrolle i denne stormingen av flyplassen Jørn, hva er det som har skjedd da?

Godt spørsmål. Og veldig behagelig at det var deg denne gangen som fikk et vanskelig stedsnavn å uttale. Men dette er en veldig interessant situasjon. Og det var jo helt fullstendig ut av kontroll. De her bildene er jo saker både på nettavisen og du finner det også på X eller tidligere Twitter. Jeg ser at de er helt ut av kontroll. Det var et fly som kom fra Tel Aviv.

Og de var spinnvilde og skulle inn der og sjekke om det var noen jøder på flyet. Det viste seg at det var det ikke. Det var bare russiske statsborgere som har vært på medisinsk behandling i Tel Aviv og som ble evakuert tilbake til Russland for å unngå krigen i Midtøsten. Men ja, det er vanskelig å helt klart få...

en oversikt over hva som har skjedd her. Det første vi kan slå fast er at Ukraina ikke har vært involvert. Det er en latterlig misinformasjon som Russland alltid kommer med. Dagestan er jo en av de her regionene som er ganske kremlkritisk, og det har vært mye protester tidligere. Og en av de regionene som kanskje potensielt, hvis Russland begynner å vakle i grunnvålene, vil ha uavhengighet.

Sånn at det kan på en måte ses på som et problem for Putin at de har tilsynelatende så lite kontroll på en protest som tar av. En annen måte å tolke dette på kan være at det er en region der sentralmakten har lite støtte, så da passer det bra å bygge opp under støtte.

Russland sin støtte til den arabiske verden og Palestina. Hamas var nylig på besøk i Moskva. Og piske opp stemninger mot jøder og Israel. Som en måte å på en måte kulturelt komme på linje innad i Russland. Det er jo en av de metodene han eller Kreml bruker for eksempel med

sosialkonservatisme og homofili overfor stater i Afrika. Så det er jo en velbrukt metode. Men det blir interessant å se etter hvert som vi får mer info om hva som har foregått her. Det kan ha vært en Kreml-initiert protest som bare rett og slett kom fullstendig ut av kontroll. Eller så kan det også være tenkt på at de ikke har så god kontroll som de burde i regionen.

Og bare for å skutte inn det også, så sier Mikhailo Podoljak ved det ukrainske presidentkontoret at selvfølgelig har Ukraina ingenting å gjøre med den siste bølgen av fremmedfientlige følelser på russisk territorium. Så de har avkreftet at de hadde noe med dette å gjøre.

Ja, og Peskov, Kreml-talspersonen, var jo en av de som sa at storming skjedde som følge av påvirkning utenfra. Putin kalte jo inn til møte for å diskutere vestlige forsøk på å splitte det russiske samfunnet, og det er jo ikke første gangen de legger skyld på Vesten heller. Jeg tror USA også har fått skyld for det her, så det er typisk.

Før vi hopper til lytterspørsmål, så må jo jeg plukke opp en tråd fra forrige gang, for det at jeg sa at vi skulle jo ta opp disse her levada-tale. Slutten av hver måned så kommer det en oppdatering fra...

meningmålingsbyrået, eller hva da, som forresten ikke, jeg har lest om metodologien deres nå. De ringer ikke rundt til folk, men de har personlige intervjuer hjemme hos folk. Så det kan jo få så vidt, hva skal du si,

styrke... Altså, vi har jo vært redde for at, ok, hvis de ringer til folk, så lurer du på hvem er det som ringer. Så er det kanskje litt tryggere hvis du er hjemme i stuen til noen, men samtidig også, kanskje ikke. Jeg vet ikke. Men, sant, konteksten var jo av Divka, den lange russiske offensiven som har gått over til å bli et aktivt forsvar, der de ikke har rykket fram nesten noen ting som helst. De har hatt enorme tap, og likevel så er

Støtten til Putin, støtten til...

til Russlands regime og spørsmålet går ting i riktig retning der hadde nå kommet en oppsving faktisk det var nede i do you approve of the activities of Vladimir Putin as the president of Russia den var på 80% 84-5 så sier at tommel opp Putin gjør en kjempebra jobb og den har nå rykket opp til 82%

Så det har gått opp to prosentpoeng. Men det er kanskje ikke så rart heller, for som nevnt i tidligere podcaster, så går jo støtten til Putin opp de gangene han gjør noe i Ukraina. Både i 2014 og i februar 2022 gikk støtten til Putin i været når han...

når han gjorde noe. Og det er kanskje det russene liker. De liker handling. De liker at det skjer noe. Liker en offensiv i Avdivka. Absolutt. Det kan godt være. Det kan også være at krigen i Midtøsten også styrka han tanken om at det er mer og mer kaos i verden der ute, og vi skal være glad vi har en sterk leder som holder orden i ting. Det er jo noe som spiller godt i den russiske kulturen.

Det kan jo også bare være at folk, Russland blir stadig mer totalitært, folk har rett og slett ikke lyst til å svare ærlig på det spørsmålet. Eller det er færre og færre kritiske røster igjen som ikke har stukket det utlønne. Det er mange ting som spiller inn, men det er jo interessant at det faktisk går, i hvert fall med mine øyne, feil vei.

Ja, men ikke følge russene, for på det spørsmålet går ting i riktig retning. Altså, Russland har gått opp fra 62 forrige måned til 64 prosent denne måneden. Så har vi det. Men riktig retning er jo interessant, for vi hadde en merkedag i går med 300, ifølge den ukrainske oversakten over russiske tapstal, så krysset vi 300 000

russiske soldater drept. Metodologien her er jo ikke, altså, jeg har ingen grunn til å tro at de på en måte øker tallene, men det er jo store usikkerhetsmomenter, spesielt når tallene blir så stor som det her. De bruker blant annet hvis det er noen personell kjøretøy der det er plass til ti personer. Hvis de sprenger den, så regner de fem drepte, for at de regner cirka halvparten er tom, halvparten er full. Så

Det større og større tall blir, det større og større blir usikkerheter. Men uavhengig om det er 250 000 drepte eller 350 000 drepte, så er jo dette en slags merketal. De tenker at ting går i riktig retning i Russland, men se på den demografiske utviklingen, hvor få unge folk det er i Russland, hvor få barn de får, og i tillegg så har de mistet

300 000 unge, hovedsakelig menn, som er drept. I tillegg må det være kanskje dobbelt så mange som er skadd. Mange av dem har skadd. Dette er en tragedie som kommer til å prege Russland i mange ti år fremover. Veldig mye av intelligensene i Russland har også røntglerne.

Ja, meningsmålingen viser at ting går i riktig retning, men denne krigen har jo vært og vil være for generasjoner en massiv tragedie for Russland.

Det er hver... Hvis mine mattekunnskaper er riktige, altså det er 300... Hvis vi går ut fra at tallet stemmer, 300 000, befolkningen, folketallet i Russland er 143 millioner, så er det altså hver 476. russer som har... står ikke med i denne krigen. Og da, hvis du bare tenker på...

som nordmann da, hvis du har en Facebook-profil med, si du har 800 venner på Facebook, så er det sannsynlig at to av de har støkket med i krigen. Det er jo noe fenklere i veldig herre. Jo, jo, men det er bra tanker og eksperiment. Ja, for det kommer jo, altså det er jo noen enkelte miljøer og

sosiale klasser som kjermes. Altså, middelklassen i Moskva, for eksempel, har jo ikke merket noe til denne krigen. Anten sanksjoner og det. Men, sant, altså...

Det begynner å bli ganske drøye tall for Russlands en del. Og så kan du selvfølgelig kjøre det samme tankriksmomentet om Ukraina. Men de driver jo en forsvarskrig, en kamp for sin eksistens. Ja.

Så kampviljen er jo, vil jeg tro da, bedre der enn den er på russisk side. Ja, og så er det den aller største forskjellen på de to er jo at Ukraina gjør det de kan for å holde folk i livet og har veldig omfattende system med sanitet og liknende sånn. Mens vi hører, og det kan vi jo aldri verifisere, men det er veldig mange russiske vittnesbyrd av folk med

relativt enkle skader som til slutt dør bak fronten i Russland eller i russisk kontrollert Ukraina fordi at de har ikke feltsykehusene oversvømt de har ingen gode systemer for behandling folk med fronten har ikke førstehjelpstrening og så videre, sånn at

Mørketallene er potensielt stor her også. At folk får mye mer omfattende skade og varie med enn de ellers ville fått hvis de hadde et velfungerende sanitetssystem i forsvaret deres. Hvis du har 800 Facebookvenner i Russland, to av Facebookvennene dine er drept og kanskje fire eller seks er skadd,

så begynner du å merke at krigen er der. Bare skytte inn en ting, og det er at du nevnte 300 000 drepte, men det er vel casualties som... Nei, det er drepte. ...nevnes, det er drepte? Drepte på den ukrainske oversikten. Ja, ok. For nå er jeg bare inn på...

Wikipedia her, og de bruker jo amerikanske estimater da, og der er det dette fra til og med slutten av august, da det er 120.000 russiske soldater drept

og 180 000 skadde. Så det til sammen blir jo 300 000 folk som i mer eller mindre grad ikke kan delta i krigen lenger. USA estimerer også i samme tidsperiode, og dette er jo etter fullskalige invasjoner, 24. februar 2022, så estimerer de på ukrainsk side 70 000 drept og 120 000 skadet. Så til sammen 190 000. Ja,

Ja, det amerikanske tallet for russiske casualties, drepte pluss skadde, er mer konservativt enn Ukraina sin egen telling. Og så er jeg ikke sikker på hvordan de gjør det med tallet med ukrainere, men...

Noen tal som er kommet ut fra Ukraina sin egen telling når det gjelder deres egne drepte og skadde, så er det jo sånn at hvis en og samme soldat har blitt skadd flere ganger, så telles den som flere skadde. Så du kan potensielt ha en soldat som har slåss i februar 2022, har blitt skadd fire ganger, og så blir drept, så vil jo den personen bli talt fem ganger i det tallet.

Og bare for at nå tok jeg skadde pluss drepte, så er det hver 230. ukrainer. Så har vi et tall på det også. Ja, en massiv, massiv tragedie før.

Ukraina selvsagt, og i tillegg så har de jo stor skade på infrastruktur, men de har jo veldig mange sivile drepte. Og de tallene aner vi jo ikke enda. Det er jo først når en gang hele Ukraina blir fritt, og de blir åpne for eksempel masse gravene utenfor Mariupol, at vi får endelige tall på hvor mange sivile ukrainere som blir drepte i denne krigen.

Ole har sendt et lite spørsmål. Han lurer på hvor mange tanks, panserkjøretøy og fly Russland har mistet totalt. Og vet vi noe om hvor mye de har igjen? Du kan kanskje prøve å svare litt i prosent. Vet vi noe om det? Det er veldig vanskelig å si. For det vi vet er at de offisielle talene på hva Russland hadde når krigen startet, er ikke stemme. Og så er jo den...

Den beste kilden i forhold til hva Russland helt sikkert har tapt er Oryx. Så hvis du går inn på Oryx og ser på listen deres, så er hver enkelt russiske tap der bekreftet med foto eller video. Og der er vel rundt 2000 russiske stridsvogne tapt. Og så er vel tallet på den ukrainske oversikten

Rundt 5000, hvis jeg ikke husker helt feil. Det som er med åriks-tallene er at det er det absolutt minimum. Det vet vi bekreftet er tapt. De har sannsynligvis tapt mye mer. Om det er så mye som det er den ukrainske oversikten vis, det vet vi ikke. Sannheten er kanskje en plass mellom der, men sannsynligvis mer i retning av det ukrainske tallet enn åriks. Åriks er et absolutt minimum som vi vet de har tapt.

I prosentvis i forhold til hva de hadde fra før er det veldig vanskelig å si, for det vi vet er at nå er de på stridsvogne, så hentet de frem T-55. Det betyr en stridsvogn som startet serierproduksjonen i 1955. Satellittbilder av de store lagrene og parkeringsplassene over stridsvognene og pansler og kjøretøy viser at ca. 40% av det som sto der er hentet ut.

Men når de har kommet ned til T-55, det finnes fortsatt T-90 og T-80 og T-72 på slagfeltet, men når de henter frem T-55'en, så viser det jo at russerne har brent 70 år med produksjon omtrent. I hvert fall en veldig stor prosentavdel av 70 år med stidsvangsproduksjon.

Bare for å skyte inn de andre du har listet opp, det er mer moderne stridsvogner? Ja, en T-80 startet serieproduksjonen i 1980, T-72 i 1972, der tallene kommer fra. Så den nyeste stridsvognen deres, Aramata, som er en T-14, den startet offisielt serieproduksjonen i 2014, men de har vel 12 av de eller noe sånt, og de har ikke tort å bruke de på slagfeltet.

Så T-90M er den mest moderne stridsvognen russene har brukt på slagsfeltet i Ukraina, og den har de neppe mange igjen av. Sånn at ideen om at russleren

Om fire-fem år er jeg klar til en ny storkrig igjen. Vesterby-Frey og Ukraina stemmer ikke, for de har ikke nærhet av produksjonskapasitet til å kunne erstatte det de har mistet i denne krigen, som er mange ti år med industriell våpenproduksjon.

Så har Ole et spørsmål nummer to. Han lurer på hva gjør at prorussiske mennesker holder med Russland i denne krigen? Da Russland har et totalitært styre, de har ikke pressefrihet, tallefrihet og så videre, skriver Ole. Jeg kan begynne å skyte inn en ting, og det går jo litt på denne støtten som Putin har, 82 prosent. Der har jo

flere russlandeksperter som jeg har pratet med, som har vært mye i Russland, pratet med russere, de har jo fått et inntrykk av at de kan ikke gjøre noe med politikken. At de, russene er, det går sin gang, og så har de sitt eget personlige liv, de er veldig opptatt av det, og så tenker de ikke så mye på det politiske. Det er jo bare Putin som styrer. Sånn er det. Får ikke gjort noe med det. Sitter hjemme, ser på russisk TV som er statlig styrt.

For å ikke gjort noe med det. Så russere, spesielt eldre russere, som bare bruker TV som sin kommunikasjonskanal, det har jeg full forståelse for at de blir litt sånn apatiske, litt sånn, kan ikke gjøre noe. Støtter Putin, når noen kommer og spør. Men hvis vi kan...

For det står, han lurer ikke, han spesifiserer ikke spørsmålet om han mener nordmenn eller russere. Men hvis vi tar utgangspunktet i nordmenn, du har jo kontakt med noen av de i kommentarfeltet og alt mulig. Jeg har omfattende sosiale mediekontakt med noen av de også. Og det er vanskelig å si, Putin og russleren har en slags cult following i Vesten, både i Norge og i andre land. Og det er jo et interessant studie i seg selv hvordan

hvordan det blir sånn. Vi snakket en del om det i Hess-Sko-teorien, om at ytre venstre og ytre høyre møtes i en slags forskjellighet for det totalitære. Vi har jo sett de her fredsmarkeringene, der

En del folk som har brytt ut av ytre venstresiden i Norge og dannet nye fredspartier og lignende, de har demonstrert sammen med Alliansen, som jo er nærmest et nazistisk parti. Så ytre høyre og ytre venstre møtes jo.

Jeg opplever at veldig mye, og det er mine betraktninger, de vil jo selvsagt være uenige med meg, men at det er en del av de her folkene som ikke er veldig mange, men de er likevel en høylytt gjeng med individer, finner de på stegene blant annet. På ytre venstre, de ser verden ut ifra at USA er det ondeste som finnes i verden, og er kilden til absolutt alt ondt i verden.

Og alle kan måles i en skala fra dårlig til bra etter hvor mye de er imot USA. Så dermed blir Russland bra, Iran bra, Nordkorea bra. Alle som er anti-USA er positivt. Så det er litt av en...

ideologiske bakteppe eller ryggradsrefleksen som gjør at de på en måte tror på alt Putin sier og mener at det er det naziregime i Ukraina og at det var USA og Boris Johnson som stoppet fredsforhandlingen med Russland og så videre. Men så har vi på ytre høyre, nynazister flest støtter Russland, sånn at det er også en del av den ironien når det snakker om naziregime i Kyiv.

Nye nazister flest statter i Russland for at Putin er jo en fascist, driver et fascistisk styre i Russland. Så de som liker fascisme og sterke, voldsforherligende ledere, de vil jo naturlig finne sitt hjem i Kreml.

Vi hopper til det siste lyttespørsmålet i dagens episode. Vi har fått inn en god del. Vi tar noen av de i neste episode også. Men Halvar, han skriver i en e-post. Hei, og takk for en fin podcast. Jeg har et spørsmål. Hvordan tror dere valget av Mike Johnson som speaker i representantenes hus vil påvirke videre amerikansk støtte til Ukraina?

kan du begynne med å si at Johnston har vært

litt interessert i å støtte Ukrainas forsvarskrig mot trusleren. Han har flere ganger stått imot støtte til Ukraina. Det meldte The Hill i forrige uke. Og på presskonferansen onsdag, altså for en knapp uke siden, så fremstod Johnson som mer åpen for å fortsette å hjelpe Ukraina, men han sa det må knyttes betingelser til støtten. Ja.

Ja, og denne valget av spikeren er en liten katastrofe for Ukraina, frykter jeg. Torsjani er i stand til å stoppe det amerikanske støttet til Ukraina, men han gjør det vanskeligere å dra ned tempoet. Han sa da han ble valgt at han støtta militærstøttet til Ukraina, men akkurat denne lille klikken i det amerikanske republikanske partiet har jo ikke nødvendigvis en veldig sånn...

tett nærhet til ting som har med sannhet å gjøre og ikke lyg. Han sa at han støtter det, så det neste han har gjort det er å si at nei, vi støtter ikke Bidens tilnærming om en fellespakke for Israel og Ukraina, vi må splitte de to. Så har de fått gjennom noen krav det å opprette en egen sånn

egen etat som skal liksom følge med Ukraina-hjelpen og at den brukes riktig. Likevel så virker det som at han begynner å dra føtterne etter seg på å på en måte ta opp i representantenes hus lovforslag som har med støtte til Ukraina å gjøre. Jeg har følt mye med amerikansk politikk for noen år siden, så jeg er litt rusten på institusjonene, men sånn som jeg har forstått det, så kan så må

han frem lovforslag og vedtak som er vedtatt i senatet til representantenes hus. Så selv om han kan hindre

lovforslag fra representantenes hus og ikke ta opp ukrainehjelp hvis han ikke har løst, så har jeg forstått at hvis det er vedtatt av senatet, så må de stemme over det i representantenes hus. I senatet så har det stor støtte til ukraine i representantenes hus også. Så hvis senatet vedtar en pakke, og den havner hos representantenes hus og de stemmer over det, så vil det få flertall, selv om han som speaker of the house er imot det.

Jeg tror ikke dette vil stoppe støtten til Ukraina, men det er et dårlig tegn og deprimerende at det blir stadig flere byråkratiske hinder for å få en effektiv flyt av støtte til Ukraina, for det er helt klart at det trenger de.

Da hadde halva rett i antakelsen sin om at Johnson ikke har vært en stor forkjemper for amerikansk støtte til Ukraina. Helt klart, han er en Trump-tilhenger, og Trump hater fortsatt Ukraina, for at Zelensky ikke var med på å lage falsk anti-Biden-materiale til valgkampen til Trump. Så det er vakkert, får vi se om.

om de mange rettssakerne mot Trump i USA kanskje har ført til at denne feberen brister og at det blir bedring på ytre høyre også i USA. Trump er oddsfavoritt til å vinne valget om et år. Så vi får se. Vi gir oss der vi. Fortsett å sende inn spørsmål, lytte spørsmål til ukrainapodden kølelfanettavisen.no og så prates vi på torsdag igjen.