Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er å sende faktura med fiken. Så vi gir oss her, fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap. Prøv gratis på fiken.no
Velkommen til høstens store eventyr, Vokteren. Følg 14 kjente deltakere på deres dramatiske ferd opp til Stetin. Det blir bål, svette og tårer. Og Vokteren, ja, han ser alt.
Hvor langt er du villig til å gå for å vinne? Utålige mye penger. Vokteren. Se nå på TV2 Play. Vi skal til Portugal. Nordlige deler av Portugal. Der heter det vin og verden. Glede deg. Dette blir gøy. God vin fortjener riktig oppbevaring. I et sommelier vinskap fra Temtec oppbevarer du vinen trygt. Sommelier vinskapene finner du kun hos Elskjøp. Musikk
Hei og hjertelig velkommen til dagens episode av Kjells vinkjeller, og også selvfølgelig dagens episode av Drinkfeed. Og også denne gangen så har vi besøk i studio Tom Amrati Løvås. Det har vi, og vi er så heldige at Roger Kolbe har villet bli med oss på noen episode. Roger som...
Jeg har drøpt med vin så lenge jeg kan huske. Men som også er en av de beste i Norge på Portugal. Såpass mye jeg er lov å skryte av deg, Roger. Velkommen til oss. Takk skal du ha. Man får aldri nok av Portugal. Nei, man gjør ikke det. Portugal er moro. Og i dag skal vi til, for de som har vært på, det er jo flere og flere nordmessende oppåferdigheter i Portugal. Kanskje ikke nå siste året, men generelt.
Det er et land vi liker å reise til, og der kan man ofte gå på restaurant, og så får man en litt sånn, hæ? Grønnvin? Hva er det for noe? Og det er dit vi skal i dag. Vi skal til Grønnvinens rike. Der står det rødvin, hvitvin, grønnvin.
Og det er vel, jeg tror, man får ikke grønn vin, de kaller ikke det i Spania, eller er det bare i Portugal? Nå må jeg spørre, jeg ser på vinkjenneren der borte. Det er bare i Portugal. Åh, da hadde jeg rett. Men er jo vinen ikke grønn da? Det er jo bare distrikte. Ja, men jeg husker jeg stuset affært på denne grønne vinen, hva kunne det være? Da jeg var der for en del år siden, tenkte jeg, jøss, dette her var veldig rart.
Men vi er da i Vino Verde, vi er så langt nord i Portugal. Vi kan komme, hvis du holder Atlantra-kysten på din venstre hånd og kjører nordover, så kommer du til slutt til Spania. Men før du går til Spania, så er du da inne i Vino Verde. Faktisk er du vel der.
deler av rett og slett Spania som også kanskje kaller det litt sånn vind og verde. Det er ganske flytende over. Det er en liten elv som er grenset over til Galicia, hvor de har sine helt like vindmarker, og de snakker likt, og de er helt enkelt litt sånn flytende på grensområdene der. De kaller det jo ikke vind og verde der, men vinden er jo det samme. Det går jo over til Galicia der oppe, og
en sånn liten morsom sak for den som har vært der. Du kan få litt sjokk i ny og ned når du er der og skal følge litt med på klokka. Fordi plutselig tenker du at «Oi, shit, nå er vi for sent ute til ting». Problemet er at vi ikke har fått med at telefonen har svirt seg over til spansk sender.
Og det er en time forskjell mellom Portugal og Spania. Oi, det har jeg aldri tenkt over. Nei, så et lite triks der, det er å feste telefonen din til en portugisisk nettstasjon, en av de portugisiske tilbyderne.
så sikrer du at du slipper å bli kastet over i spansk tid i hytt og pine. Man fikk noen sjokk inn i og ned, liksom, å shit, det er klokka så mye. Du skulle jo, du forekker ikke oss. Og så plutselig dro du tilbake til meg, har vi så god tid? Jeg tror du hadde gjort så mye. Så så nærmere Spania er vi i det området der. Ja, jeg må fortsette til at de av dere som kanskje drømmer om å gå denne pilgrimsleden til Santiago de Compostea, hvis du vil vokse litt, så flyr du til Porto og så står du i bussen opp. Ja.
Det er mye kjappere enn å gå. For de som ikke vil gå, men bare vil være der. Nå hopper du av to stopp før, og så tusler du barbein siste hundre meter. Nå kan du ta med en elektrisk sparksykkel, så er jo den turen en piecey-piecey. Ja, det er jo også en løsning. Jeg tror for en eller annen år siden var det et Olavsdager oppe i Trondheim. Da gikk jeg de siste 300 meterne av en tur som egentlig begynte i Oslo.
Jeg synes det var veldig lett. Det var ingen motsann i hele tatt. Men vi skal ikke snakke om hverken Olavsdager eller vandringer andre steder. Vi er da i dette distriktet som heter Vino Verde, nord i Portugal, og vi skal innom tre viner denne gangen.
Fire vinene den ene gangen. Fire, men tre fra den verden. Og du begynner friskt, Kjølgabren, med egentlig vår gamle kjenning, Kasal Garcia. Ja, dette er jo 100-gangersvinen. Det som er litt gøy, jeg har en veninde som kjøper denne her hele tiden. Og så sier hun til meg at hun er...
Hun er veldig glad i vin, men hun drikker de vinene hun liker, og de drikker hun hele tiden. Hun er ikke så veldig flink eller glad i å utvide sin horisont.
Og hun drikker denne her, og innen at så sier hun til meg, ja, nå er du som vinkjenner, du liker jo sikkert ikke dette her. Men, kan si at det er en hundrings, synes jeg egentlig er ganske kult, for det funker til en hundrings. Det er ikke verdens største vin, for all del. Men de har også da, synes jeg, Pascal Garcia-familien har også laget kule greier. De har for eksempel det som heter...
Og nå står det helt stille oppi hodet. Det er når du kaster frukt oppi og så... Sangeria? Ja, hvitsangeria. Hvitsangeria har du. Og hvitsangeria er mye kulere enn rødsangeria, bare så det er sagt.
Det som er med denne vinen er jo, for å si det litt forsiktig, entry level til dette huset. Den har vi hatt på et program tidligere, og vi ga den hyfsat god omtale da, fordi den koster bare 100 kroner, og det er ikke noen vond vin. Nei.
Den er, som du sa... Den lukter fersken, hvit steinfrukt, citrus, frisk og grei. Og den her er faktisk... Disse her er kule, for de har lagd vin som du kan leke litt og tøys litt med. Det gjør ikke noe stor risiko. Eller kanskje noen lime- og sitrombiter og båter og hei og hå, og gjør litt sånn morro ut av vinen. For det gjorde jeg med denne veninnen min. Og hun sa, «Å, just dette her er jo kjempegodt!»
For det er litt av problemet til vin, at folk mener at vin er en alvorlig greie. Men her har du en vin du virkelig kan leke med, en vin du virkelig kan ha det gøy med, som er rett og slett et leketøy. Og når det bare koster 100 ringer, så er det helt topp. Roger, det er jo vin, dette her. Dette er vin. I aller høyeste grad er det vin. Jeg har jo smakt Casagazia igjennom en stund,
Det som jeg merker meg på denne er at dette er mye renere, mye klarere og mye syrligere i positiv forstand enn det jeg føler at denne viden har vært tidligere. Den er ikke flabby, for å si det sånn. Den har, som du sier, Kjell Gavel, steinfrukt, hvit steinfrukt, og den har en flott syre.
Det er ikke verdens mest komplekse og tunge vin, men det skal ikke være det. På farge er den nesten vanlig. Den er lett, lett, lett strågul. Men dette er en... Kjøler den fint ned, så er dette en flott samme vint.
og til en hundrelapp, så ja. Så absolutt. Skal du ha en sommerfest eller en fest i det hele tatt, så er dette en grei starter. Ja, og det er en lett fin pæreduft også på den. Og jeg tenker med stillelse, dette er jo, produksjonen her er jo også sånn at
det jeg kjenner igjen disse vinene på er jo at når du heller ned i glasset så får du mye mer skum enn det du normalt sett får og det slår meg altså at denne vinen her hadde egentlig ikke hatt noe vondt av å ha hatt litt bobler for den har en kropp som vil ha blitt forsterket med bobler
Og lagde en lett frisante av den her. Ja, en veldig lett muserende vin av den her hadde egentlig vært konge. Så det er noe for produsenten å tenke på. Skal vi ringe ned og ta den ideen? Neida, de følger oss til at vi hører på etter. Ja, da får de med seg.
Ja, jeg har møtt han kameraten der to ganger. Han Høydingen, ja. Dette er jo litt Norges vennvin, for det er på mye pol, og jeg tror den er ganske populær. Ja, den er overalt, og det er grunnen til at vi tar den med her i programmet om vinverde, for det er jo en sertifisert vinverdevin. Det er ikke noe man bare blir. Du skal følge en del regler, nemlig, i vinverde for å få denne
Dette merket bak på flaskene. Det er visse druer du kan bruke og druer du ikke kan bruke, og det er helt tatt et regelverk der som gjør at denne DOC-en er en av de adskilte portugisiske distriktene. Jeg vil gjerne si at da jeg var på besøk på Vingården der, så slo det meg at det er et fantastisk vakkert sted.
som mange steder i Portugal, mange vingård i Portugal, så kan du jo overnatte der. Det som er med denne vingården er at de har en helt ekssepsjonelt vakker engelsk hage.
Du blir satt tilbake til Victoria-tiden når du tusler rundt der, og du får nesten en sånn ... Du får ikke lyst til å dra på en sted, for du har lyst til å bare bli der. Nei, for når du søker på hva Salgai sier på Google, så er det ikke vinen som kommer opp først. Det er en drøss med usedd, vanlig slående, flotte hagebilder.
Så det i seg selv er jo en fin kombo, å drikke et glass av denne vinen og kikke litt på de flotte bildene av
av huset på eiendommen. Plutselig ble dette her et sånt der hageprogram, tid for hjem og så videre. Kommer snart til å toppe en dekk inn fra øynene. Det hadde vært heller å gjøre lager. Jeg har jo bråket litt i denne episoden, kanskje dere merkte det. Jeg er jo da vinåpneransvarlig, det er jo en viktig jobb jeg har tatt med. Ja.
med en egen vin-og-verde-vin-åtrekker, og den bråk litt. Men det er fordi at vi skal hoppe videre til vin nummer to. Vi har jo mange vinner i dag, så dette blir jo en ganske lang episode. Og jeg håper jo at folk har...
har tatt og kjøpt inn vinner nå, for det er hyggelig om dere kan smake litt sammen med oss. Vi skal til Lima, og det er hovedstaden i Peru, men vi skal ikke til den Limaen, vi skal til en av de. Dette er da nest høyeste, og til å si ikke høyeste, nordligste blir det vel da, regionen i Vinnoverde. Vi er nesten helt opp på grensa,
til Spania. Det er vi jo strengt tatt hele tiden med. Jo, men nå er vi virkelig nære. Nå blir det folk som snakker om steinkast og kisjebærspytting og så videre. Her er det mye kisjebærspytting. Greia her er at vi har skatt litt kooperativ. Det betyr at det er en haug med vindbønder som har gått sammen om å lage et vinhus, en vingård.
Så disse her er avhengig av at haug med småbønder, det er ganske mange som leverer alt fra en liten tilhengelass til store mengder druer hvert år, og det blir da foredlet til bestevne til vin. Sist jeg var der så fikk vi smake på en rekke viner som varierte sterkt i forhold til hva vi liker her hjemme.
Akkurat denne her har ikke jeg smakt enda. Så den er jeg veldig spent på. Hva tenker du, Roger, når du ser denne kooperativen? Jeg tenker når jeg ser etiketten, så tenker jeg at
Sånn så det sikkert også ut i 1978. For der har det ikke til synligheten skjedd mye i verken design eller grafisk produksjonsmetode. Det har sikkert skjedd noe i grafisk produksjonsmetode, men de har ikke brukt penger på utviklingen av etiketten. Den er tradisjonell. Den er tradisjonell.
Men det er jo ikke det med sagt at innholdet er like tradisjonelt som det var på den tiden. Og det er litt charmerende noen ganger å bli servert en flaske vin som på en måte bærer litt tradisjon i uttrykket. Det er veldig mye eksperimentering når det gjelder etikettutforming. Noe kjempebra, andre står du bare i kløret i huet og tenker, hva har de tenkt på? Er det da datteren til produsenten som har fått lov til å
vise sine kunster. Det er umulig å si her. Det vi vet er at den broen som er avbildet på etiketten er jo skildegrensa til Vinverde. Det ligger litt ved en liten by som er veldig
Den er faktisk veldig kjent for keramikken sin, eller disse flisene som portugiserne elsker. Den er besuddlet, den er overstrødd med sånne type keramiske løsninger. Veldig morsom sted. Det som jeg synes er litt morsomt her, er at denne her er inne på veldig mange kategorier 5, så den er inne på ganske mange forskjellige pol. Men jeg har ikke husket å sette den. Nei, nei.
Det var vel akkurat det vi kom frem til nå. Det er så tradisjonelt, så den er ikke noe blikkfag. Nei, jeg kan rett og slett ikke huske å ha sett den. Nei, jeg ville husket den hvis jeg hadde sett den. Så jeg har ikke smakt denne før, annet enn hos produsenten. Og til og med der var det ikke alltid at man så etikettene på det man smakte. Nei, du får gjerne bare en karaffel med kranen. Men litt teknisk her nå, druen, det er 100% enke, eller reiro. Ja.
som er en av de druene det er lov å bruke i vindverdet. Det er ikke uvanlig at det er 100% lorero, men den er ganske distinkt.
Ganske distinkt, og den er mer vanlig å se som en blanding. Det er langt mer vanlig å se en 100% Alvarinho. Det er nærmest opplest å vete at du normalt sett ikke blander Alvarinho med noe. Men Loreiro er ofte en bestanddel samme tragedura og for så vidt Arinto-møte.
Traffidoria er vel kanskje også en av de større druene i området, men som du egentlig ikke... Det får du også sjelden 100 prosent av. Jeg har smakt det et par ganger, og jeg skjønner at de blander. Fordi jeg blir sånn, fylder du hva som jeg tilfører litt her og litt der? Den har en hensikt i en blanding, men ikke alene. Den her er jo ganske grønn. Altså, her kommer... Når jeg starter dagen... Dette er 2020. Ja, men jeg starter dagen med å snakke om grønnen min.
Altså de kaller det grønn vin. Og her kjenner man nesten at den er grønn. Hadde du lukket øynene, den ser jo ikke grønn ut i fargen, men hadde du lukket øynene og bare... Hvilken farge har den vinen jeg smaker nå? Så hadde du tenkt, ja, den er litt grønn. For den har lime.
som er grønn citrus, og den har noe sånn der gressurtete ting, en eller annen sånn hage, i og med at vi har vært innom hageparseller tidligere, så kan vi fortsette tid for rem og tid for hage, og få med toppenbæk og så videre. Så her har vi denne grønne
Det er ikke sånn gress-gress, men det er sånn... Men det er også et tegn som en karakter som detter av etter hvert som vinen for alder. Hvis du har vært der oppe og smakt på tankprøver og fatprøver og så videre, så er dette en høyst gjenkjennelig karakter som preger unge, ferske viner. Så dette er et tilsnitt som detter fort ned, så når vinen har blitt et år eldre,
så er ikke det så synlig lenger. Smaker man nå 2019 eller 2018 for eksempel, i stedet for 2020 som vi har nå, så vil grønnheten...
bli mer gul. Den vil tusle bort. Jeg synes det er litt gøy at den smaker litt grønt, i og med at dette her er at det kalles grønnvin. Jeg synes den er et fint uttrykk for den drua. Selv så kan du si at generelt så er jeg normalt
mer happy med Alvarinho, selv om den også kan ha mange forskjellige uttrykk, både kvalitetsmessig og konsentrasjonsmessig. Men L'Oreiro er en drusort som jeg finner ekstremt gode produkter av fra flere produsenter, men det er ikke så mange av den tilgjengelige i Norge som det er av Alvarinho.
Jeg synes jo dette er en langt oppå skala. Lang ettersmak? Ja, og jeg skulle til å si at jeg liker den citrus-ekteskapet sin, ettersmaken. Den passer så godt sammen med alt det andre, og
Det er laim, det er akkurat det du sier. Det er laim som er i den ettersmaken. Og det er steinfrukt igjen, men den er ikke så opulent som den steinfrukten. Ikke opulent på den måten, men den blir litt undertrykt av både syr og frukt, men du kjenner at steinfrukten er der. Det er ikke så tydelig pære som det var i den forrige vi hadde fra Kanaan. Det er det ikke. Så dette er en mer kompakt og egentlig godt integrert og
og komponert vind, for å si det sånn. Og det er jo det de gjør når de har flere druer å velge mellom. Her har vi en ren Loreiro, så her har de bare på en måte den druens karakter fra de vindmarkene og det området å leke med.
Mens for eksempel Casal Garcia som består av fire druer, så kan de finne sin stil, og veldig ofte så bruker de den miksen til å lage en lik stil gjennom årgangene. Slik at på Casal Garcia var det 2019, var det ikke? Var det noen årgang i det hele tatt? Nei, det står ikke. På den Casal Garcia er det 25 prosent av fire druer, så her er de ganske jamne på det.
Men igjen, Vinduverd er også et ganske stabilt område klimamessig. Så det er ikke så fryktelig mange årganger fra området som skuffer. Og det var bra du sa.
Fordi at neste vin er jo da skal vi så langt nord. Nå skal vi helt opp til grensa. De kan sitte og titte over til spanjolen og si Jassa, er det det dere driver på med? Her kan du klaske myk fra Spania. Og her, vi er på Solero, Alvarinho denne gangen. Og her har jeg vært så heldig at jeg har smakt ti forskjellige årganger av samme vin. Og det var en fantastisk reise.
For da viser det seg plutselig at denne vinoverde Alvarinjon kan lagres. Da var det en litt sånn ... Når den er fersk, så er den kjempegod. Frisk syrlig. Og når den begynner å bli tre år, så taper den seg litt. Og fire år, så er den litt kjedelig. Fem år, så plutselig begynner den å gå opp igjen. Og når den plutselig blir åtte, ni og ti år, så er den kjempekult, men da er den helt annerledes. Så får den en liten sånn der dupp-
mellom 3-8, og så er den kjempekul 10 år etterpå. Det går an å lagre det, men du kommer til å bli skuffet etter 5, og så blir du glad igjen etter 10. Dette er jo ikke veldig dyrevinner, så det er en helt kul greie å prøve litt årgangsforskjellet på. Følg med når det nærmer seg ny årgang. Kjøper du den gamle,
Har du i hvert fall to kanskje du har lagt greier og la en ligge i
et år eller to, men det er jo ikke alltid så lett å la disse ligge, for at de er veldig greie å ta frem. Hva snakker vi om sånn pengemessig på den Loreiron som vi akkurat har snakket? Godt spørsmål, godt spørsmål. Den kom litt fort for meg, men den koster 150. Så Loreiron ligger vel på noe mer enn den, tenker jeg? Ja, det er ikke 189-90. Jeg kan jo si litt om Loreiron.
Den finnes jo flere utgaver. Dette er jo den tradisjonelle Alvarinion, som har litt sånn gulgrønn, bronsjegull-aktig etikett. Den finnes også Magnum. Jeg tenkte jeg bare skulle se om den fortsatt kaster så mye som man pleier å gjøre, 4,19. Nei, den er ikke så dyr som den har vært tidligere. Selv så pleier jeg å handle inn en kasse, gjerne med Magnumer. Og
Nå synes jeg at 2012 begynner å ligne litt. Så la det gjerne ligge. Og når det gjelder oss og Svalero, så har de en storebror med hvit etikett, som heter Primera Svinjers, som da er en enda høyere kvalitet og enda mer lagingsdyktig. Men
Begge deler er smashing-minner. Jeg mener å huske, da jeg tok den, det var det fra 10-19 jeg kjørte da, at 12 og 13 var kanskje de to kuleste årene. Men jeg husker sånn, dette ligger på YouTube, gå på Norwegian Wine Guide, kan dere se det der. Det er en stund siden, det er jo...
Over et år siden, og da glemmer man det fort. Det er en legend history. Var det før eller etter pandemien startet? Det var, jeg tror, akkurat i starten av pandemien, faktisk. En ny tidstrening? Ja. Etter det har vi ikke gjort noe, så da har det tatt lang tid. Men det er veldig morsomt å kjenne utviklingen av
av en vin man egentlig ikke skulle tro skal være lagringsdyktig, for den er så frisk og fin nå. Jeg synes jo når jeg hadde den smakeren, altså det er jo, her kommer litt mer repære-feelingen inn igjen. Hvit steinfrukt, frisk syvlighet,
Og var det noen av dere som snakket om at dette er den nye Rieslinger? Jeg sier jo det hele tiden. Jeg er en stor, stor tilgjengelig av Alvarinho. Politisk, spansk, eller whatever. Og jeg er noen som fortsatt venter på det store gjennombruddet til Alvarinho-druen.
at det skal bli den nye Rieslingen. At Riesling nå har eid verden i litt for mange år, og de trenger noen til å utfordre seg. Og hvis du liker Riesling, tradisjonelle Riesling, sånn som han på en måte var,
så har du et sikkerere kort på å få den smaken du vil ha ved å kjøpe en alvarinjon. Fordi at rislingen har fått et stadig større karakterbredde avhengig av hvor den dyrkes og konsentrasjonen på den. Nå får du risling fra Midtøsten og det heter
I alle typer nye verdener som finnes, så er det jo rislinger. Ikke sant? Og albarino i Spania, albarino i Portugal, det er en veldig lett måte å se om vin kommer fra Nordspania eller Nordportugal. Det er om det er en V eller B i vin. Smaken og karakteren er forbausende lik, men ikke så forbausende når du ser på kartet og ser at du har egentlig bare en
En grens du ikke kan se imellom. Ja, den er mer en slags usynlig løsning det der. Ja, men det er også det. Vi tre har jo vært på flere smakinger der vi har blant annet testet litt av varinene. Hvis du kommer ut på kysten her, så kjenner du nesten salt. Saltpreget i vinen også. Og det er jo
Jeg føler i denne siste her så føler jeg litt sånn hint av salt, men ikke sånn... Vi har vært borte mye mer salt preget, men det er litt sånn hint av salt. Du har disse friske siterus tonene, noe grønt som ligger der, og
litt pære og litt lime og litt av det meste, så er det ganske... Aprikosponning, det er mye rart inni her. Jeg sitter og smatter enda, men i forhold til saltkjølgabel, så er det ikke helt teit, fordi geografisk sett så er det for oss et kort vei til havet. I luftinni så kommer jo sjølufta inn, og det er litt som du ser, du kan nesten merke at det ligger saltlake og lurer i bakgrunnen her.
Jo, men jeg husker at vi smakte en Albarino fra Madeira sammen. Og da var det sånn
Hvor mye salt har de greid? Har de stå busken i vann? Hva skjer det her? Men hele den øya er jo full av, det er jo en holm i havet. Jo, jo, jo. Men det er morsomt når man, jeg tenker at for de som sitter hjemme og lytter, eller hvor enn du sitter og lytter, du jogger kanskje, så prøv deg frem på litt albarinjord,
Og plutselig å gå inn i bestillingsutvalget, for det finner vi masse morsomme, og så plutselig så kommer man kjenne litt etter saltpreget, for det er ganske kult. Har du lyst på enda litt mer morsomme hvite viner fra Portugal, så skal du prøve vinen fra Soriene.
Asoren, ja. Men der kan du, dette er jo vulkansk, så der er jo, kan du si, vinene ganske forskjellige, fra druesort til hvor det er plantet og så videre, så du kan få både en høydare og du kan få en skuffende vin i forhold til hvilke preferanser du har. Det er litt acquired taste. Da snakker vi også om mineraliteter og andre innslag som er spesielt morsomme.
Vi skal forlate Vindverden nå. Ja, vi skal i hvert fall over på noe helt annet. Virkelig noe helt annet også. For vi bytter farge. Vi bytter farge, vi bytter form, og jeg tror vi bytter seriøsitet her. For nå skal vi over på noe som noen har prøvd å være morsomme, tror jeg.
Det er i hvert fall en veldig morsom etikett på neste som kommer. Det er en rødvin. Det er en rødvin som heter Smart Dog, og vi er nå midt inne i sørlige deler av inlandet i Portugal, som heter Aliento. Ja.
Alentejo. Alentejo. Det var godt at vi har med en som har grunnfag i portugisisk språk her, for den tok ikke jeg. Det vi ser her er jo huet på en daks. En korthåret brun daks med flosssatt. Og den vil jeg tro heter Pingo, for den heter nemlig Smart Dog Pingos Edition. Og den er tydeligvis laget på ren syra.
Hva skulle du tro om det før vi i det hele tatt har prøvd Roger? Er det bare en gimmick, eller er det et forsøk på å selge til nye målgrupper, eller er dette egentlig en kommende stjernevinn? Hva tror du? Godt spørsmål. Jeg tror nok at vi kan forvente oss en ikke så altfor komplisert vin. Vi er tross alt i Alentejo, og der kan klima være...
veldig... Veldig variabelt? Ja, veldig variabelt. Det kan være grisevarmt, eller bare rein. Ja, slik at det er et område du skal tro varsomt inn i, sånn vinmessig. Og selv i dag, så skal man på en måte være litt nøye med hvordan man plukker vinen derfra. Da kan man tenke seg hvordan det var på 80-tallet. Da var det fort gjort å...
Å få en virkelig elendig flaske vin i dag, tror jeg nok ikke du får noe elendig vin. Men, og prisen vil nok reflektere også, så er resultaten i vin. 140 kroner, 85% Syra, 15% Tricadero. En lokalt sak. Og denne her finnes på Beggeboks.
om jeg ikke tar helt feil, for denne her har jeg sett før. Den er smart også. Her går de for å være litt folkelige, og her er litt av det som jeg nevnte i den forrige episoden, da vi snakket om portugisiske viner, og her må folk følge med, altså her er det røde tråder både over den ene og den andre, at dette her er litt sånn startingvin for de som har lyst til å like rødvin.
Jeg får veldig bærpregg med en gang. Noe
Litt sånn surskjøtt baki der. Syra, absolutt. Karamell. Karamell er det. Lakriss. Lakrissen er der. Kjenner ikke så mye av pepperpreget. Hadde kanskje fått forventet når jeg så det stod syra på flaskene. Men nå har det smakt. Du kjenner at det ikke er verdens mest komplekse vin. Og det er ikke noe inn å lagre. Det kjenner man også. Det er...
Det er ikke mye tannin i drukk. Dette her er litt fruktig, saftig, lett, litt varmt, lakritsjokolademukka, noen hint av noen lette krydder, men veldig lett og ledig. Jeg tenker det er lett å drikke, lett å like, tenker jeg. Ja, godt mulig at det er en god base for en sangria også.
Hvis man først skal leke med den prismessige innhold. Fordi den er jo ikke tannindreven, så det er ikke tannin her. Jeg tror det satt litt på korken. Men her er det akkurat, dette er nybegynnernes, altså de som skal begynne med rødvin. Inngangsporten. Ja, dette er inngangsporten til rødvinsdrikking. Og alle har en eller annen
ven, som bare nei, jeg synes revin er så bittert. Det er det ikke. Men den er ikke oversøt heller? Nei, nei, den er ikke søt søt. Når du sier sangria, så kan det fort hende du må faktisk ha noe å gjuse opp i, fordi den er faktisk ganske tørr. Den er ganske tørr, og den har fint syre. Og det er redderen. Den lett, kan du si, søtlig anlagt fruktonen, som også er ganske lett, den varer
bare litt lengre med en god syre. Jeg var veldig redd for at den skulle falle helt igjennom, og så er det en syre som løfter den opp. Jo, vet du hva? Den er vokst litt med den her nå. Og den er en pen syre, for å si det sånn. Det er ikke de tunge syrene som du kjenner fra eksempelvis Australia og
Hvorfor så vi ikke en enkelt del av... Alle vi rundt her har fått mye semrere syrare enn det her. Det vil jeg bare undersøke med en gang. Jeg tror at... Nå har den kostet igjen. 140. 140, ja. Nå drikker jeg bare god vinner, da. Helt innenfor. Begynn med flaske, og så test eventuelt med en bag senere. Det tenker jeg. Men helt klart, åpnings- inngangsport til en rødvindsimmel.
Det er også morsomt da. Jeg digger jo den redaksen på etiketten. Det er fordi du har en hund som ligner. Jeg har en hund som ligner veldig, nesten. Du har ikke med deg greia til dette? Nei, virkelig ikke. Det er hundforeningen. Det står en liten historie bakpå etiketten her også, om at
og vinmakerens hund rømte en dag, og så fant jeg det igjen. Det var en kjempespennende historie. Det har gått bra, tenker jeg. Hva skal vi si? Skal vi si at dette var et hund? Pingo. Ok, så det er ikke noe forsøk på å lage en pingus? Nei, det er litt unna. Det er litt unna.
Kjempebra. Vi har vært gjennom en tur helt nord i Portugal, smakt noen helt hyfsatte eksempler på hva de klarer å få til der, og så avsluttet vi jo da helt sør, ganske langt sør, med en veldig smart hund.
Jeg synes det var en veldig fin tur med dere gutter. Tusen takk for at ikke minst unge her, Roger Kolbø, har tatt turen innom. Ja, det setter vi stor pris på. Gjester som vet hva de snakker om, det er ikke å forakte. Særlig når du er så dypt inn i Portugal som det du er, Roger. Kjempebra at du ville stille opp. Bare hyggelig. Og nok en gang så ser vi at Portugal leverer og er et spennende vinland.
som er veldig forskjellig. Det er vinen til alle, fra den enkleste vinen interesserte, eller kanskje den som ikke er interessert i gang, som bare synes det er greit å ta seg noe i glasset, til den som virkelig har lyst til å bruke nesa og luktene i de rareste
rarest glass. Det er det som i Portugal som et til det fine vinlandet det er, tenker jeg da. Tusen takk for oss her fra Drinkfeed. Tusen takk for oss her fra Kjells vinkjeller, og tusen takk til deg, Roger. Takk for at jeg fikk være med. Og følg oss for all del på alle mulige sosiale medier du kan klare å finne. Vi kommer til å være overalt. Vi er der vi ønsker å være.
Oppbevarer du vinen din riktig hjemme? Med et vinskap oppbevarer du vinen din trygt i rett temperatur. Se etter somliervinskapene fra Temtek. Du finner de kun hos Elfjøp.