Glem takofredag. Vi snakker rekefredag. Følg med. Takofredag
Hei og hjertelig velkommen til en ny episode av Kjels vindkjeller. Akkurat nå er jeg ute og går i et fantastisk flott utsikt. Jeg er i Brønnøysund og titter utover havet og står faktisk rett ved siden av Brønnøysund registerhuset eller noe sånn digitaliseringsgreier står det oppe på toppen her.
Og jeg er da i Brønnøysund en, to, tre ganger i året kanskje, og holder da vinkurs på en restaurant som heter Svang, som er helt fantastisk. Og her får jeg lov å virkelig boltre meg til noen av de lekkeste...
rettene som finnes. Disse her burde nesten hatt en liten stjerne i Michelin Garden, for dette her er veldig, veldig bra. Men det er nok mer slik at Michelin Garden aldri kommer til å ta turen til Brønnøysund, så da kommer de ikke til å få oppleve hvor fantastisk det er. Og de har nå fått nytt flott lokal, og det er ganske stort. Så lørdag
Norsk sider til østers
Det er litt morsomt, så vi får se hvordan dette kommer til å ende. Men jeg skal egentlig snakke om gårsdagen, for gårsdagen var helt vild. Fordi her i Brønnøysund har de litt sånne rare mattradisjoner, der vi i resten av verden, og da mener jeg Norge, har taco på fredager. I hvert fall har veldig mange det, vi snakker om taco fredag.
Så har de da rekefredag her oppe, da kommer rekebåten inn om morgen klokken 8-9. Og da ligner de opp en lang kø som er kanskje 200 meter lang for å kjøpe reker. Og i går så satt jeg sammen med et hyggelig par som sa det at hver eneste fredag bortsett fra julaften, hvis den handler på en fredag, så har vi reker.
Så de gledet seg ekstra nøye til denne kvelden, fordi de spurte da de som driver svang, Atle og Mari og Mirek. De sa ja, ok, lørdag er jo set, det skal vi gjøre, men hva skal vi gjøre på fredag? Hva har du lyst til å gjøre da, spør de meg. Og så sier jeg, men i alle dager, dere har jo denne rekebåten, dere har jo rekefredag. Kan vi ikke finne ut hvilken vindrue som passer best til reker?
Og det synes de var en fantastisk god idé, så de lagde reker. Og så hadde vi da fem forskjellige vindruer som vi skulle teste dette med. Og det er veldig morsomt, for jeg var innom Pole her i går, og så sa jeg at ja, i dag skal jeg ha fem forskjellige vindruer til reker. Og så sa jeg, kan dere tippe hvilken?
Hvilke videreur vi skal ha Og de greide jo selvfølgelig Riesling kom veldig fort Og så kjenner de jo meg Så da vet de at Sylvaner kom også veldig kjapt på plass Og så tenkte de at ja, en Chardonnay Kanskje en Chablis, og det var de helt rett i Og så var det to til igjen Og da begynte de Lenge Å være inne om Pinot Gris Og det var inne om Garganega Suaveviner og litt sånn forskjellig Og så begynte de å si Ja, ok, så kom Alvarinho, den kom
Også kom Muscadet eller Melonde Bourgogne fra Lørdalen. Så det tok litt tid, men de fikk det til slutt. Og dette her er fem relativt forskjellige hvite vinner. Men hvis du hadde gått på Pole og sagt «passer denne til Reker?», så hadde 99% av Pole-ansatte sagt «ja, det tror jeg kan passe bra».
Så vi er innenfor hele veien. Og dette er jo det som er gøy. For det ble skikkelig morsomt. Og her oppe er de. De er profesjonelle rekespisere. Altså dette her kan de. Og dette hyggelige paret har jo det at vi pleier å ha risling. Det er liksom det vi pleier å kjøpe. Det er jo det som er mest tilgjengelig på Pole også. Det er jo over tusen forskjellige rislinger på Pole. Ikke så mye av de andre sortene.
Så de gledet seg veldig, og de hadde jo selvfølgelig en knapp på Rieslingen. Det var Stefan Winters Riesling, som er veldig, veldig god, som vi hadde med i racet. Og så smakte vi gjennom alle vinene først, bare for å finne ut hvilken liker du best. Og da var det noen likte Albarino, noen likte Silvaner, noen likte Muscadet, noen likte Rieslingene, og noen likte Chardonnayen. Faktisk færrest på Chardonnayen, altså Chablis'en.
Og så kom maten, og da ble det moro. Du så folk storkose seg. Oi, nå har det forandret seg helt, og spesielt det man ikke tenker på når man spiser reker, er at reker er ganske søtt. Selv om man tenker, reker smaker jo ikke så mye, men det forandrer vinen helt i munnen. Og det som skjer, den ene muska den, som jeg synes var helt fantastisk syrefrisk, den var så sitrusfrisk at nesten hårene reiste seg på armen din.
Når da rekene kom unn så ble den rund og fyldig og rett og slett helt fantastisk. Og på Sylvaner så hadde vi med julhospital som jeg synes også er en fantastisk god vin og den tror jeg kom best ut av det i min bok.
Og så hadde vi med Gotas de Mer fra Albarino Verdens styggeste flaske Det er en blå flaske med noen hvite striper rundt Altså det ser ut som en sånn pyntevase fra IKEA Men, altså jeg synes denne flasken er så krise Og det synes jo folk når de så den også Men vinen var jo helt fantastisk god inni Så
Så jeg ombefaler godt å stemme her Alvarinho, selv om flasken er så skremmende som den er. Men i alt i alt, poenget mitt med dette her er jo at alle disse rekespiserne som var der i går, de fikk en...
en aften som de mente var helt fantastisk, fordi for det første så var det veldig mange som var forutnettatt og sa at risling er det vi skal drikke, og veldig mange gikk bort fra det som the final answer. Noen var på rislingen hele veien, og mange tenkte at det blir så blir det risling, for det er de tradisjonelle greiene.
Men det var Alvar Hynion, Sylvanern og Muscadet som kanskje falt mest inn i ganene til den fornøyme Brønnøyværing, heter den kanskje her oppe. Jeg husker Brønnøysunding, Brønnøyværing, jeg tar Brønnøyværing, Brønnøyværing vi.
Så hvis du skal ha reker, utfordre deg selv litt. Kjøp litt forskjellige vindruer, men husk at ytterst i Loardalen ligger Muscadet eller Melandeborgån. Gå på Polo og spør om du har den skikkelig frisk Melandeborgån, så tror jeg du kan få deg en super rekekveld. Eller gå for Ærste Lager Juliusspetal.
Uansett, jeg driver nå og tusler nå på Kaja og ser på Sigrid Sugurdsdotter som er en skatt i Sandhøysjøen, Ylvingen og Rørøy klokka om en time her sier, det er en ferie og titter ut over vakre Brønnøysund. Akkurat nå så ser jeg over på huset til Steinar Bastøsen han møtte jeg siste gang jeg var der altså jeg så han da, jeg snakket ikke med han jeg men jeg må si han har blitt gammel da
Jeg kjente den på skinnvesten, men han var ikke så sprekk som han var i sine gode dager da han startet opp kystpartiet og lagde liv og røre i norsk politikk. Han var en morsom type, han Bastensen. Han sa akkurat det han mente. Vi trenger noen sånne av og til. Vi trenger ikke høre på alt de sier, men de skal få lov å si akkurat hva de mener. Men jeg fortsetter min ferd. I kveld er det da asiatisk meny, 12 vinner.
med ny verden mot gammel verden, og det kommer til å bli en nytelse. Så er du i Brønnhøysund noen gang, eller er i nærheten av å være i Brønnhøysund,
Ta en stopp på Svang og spis hos Mario og Atle og Mirek. For det er helt magisk. Det er litt trist at ikke verden vet om det skattekammeret som denne restauranten er. For herregud, det er noe av det bedre. Jeg klinker til det. Det er den beste restauranten i Nord-Norge. Den aller beste restauranten i Nord-Norge.
Så for å finne ut av det, så må du komme deg hit og prøve det. Sånn, da tusler jeg litt videre på min vei. Og ser på litt båter og fin utsikt. Det er flott ute i Havgap her. Jeg som bor i hovedstaden, det er jo deilig å komme seg litt ut i naturen. Selv om jeg ikke er noe sånn fjellet, det skal jeg ikke si at jeg er. Men det er nydelig å få lov å bare se ut.
Øptende landskap. Sånn, kan du begynne å synke på den. Takk for i dag. Ha det bra.